:"*..' f - Kampenposten

:"*..' f4' "rl

Kjære leser!Kampenposten lever! - For mange et naturlig budskap,- for oss iredaksjonen er det med stor glede og ingen selvfølge at vi dennehøsten kan legge ut et nytt Kampenposten. Da midlene fraMiljøbyen Gamle Oslo tok slutt i 1999, så vi ingen framtidfor bydelsavisa vår. Kampenposten er avhengig av potten vi fårfra Mrljøbyen for å kunne sette og trykke avisa. Derfor troddevi at vi måtte legge ned. På vårparten i år kom imidlertid gladmeldingenom at et beløp likevel skulle tilålle Kampenposten.Dermed håper vi at dette er begynnelsen på fortsettelsen forbydelavisa.I dette nummeret har vi som vanlig variert Kampen-stoff. Dukan bli bedre kjent med privatpersonen og historikeren ErikOluf Melvold, og på barnesida boltrer barna seg i middelalderstoff.Du kan også lese om Gunnar Ruud som har lagt ned slakterbutikkensin, og fortsetter med catering. Ruud er ikke den enestesom har lagt ned bedriften de siste årene, og dette setter vi lyspå i høstens Kampenposten. Ellers skulle det være små og storenyheter for enhver Kampenbeboers smak.I{AIVIPEN- TRTDEISHUSLEDIG STILLINGGod lesning!RedaksjonenKampen Bydelshus A/L søker rengjøringshjelp10 timer pr. uke fra 1. desember 2000.Stillingen er et engasjement med varighet fram til 31.12 2001og avlønnes i lønnstrinn 10 til 20 etter alder.Søknad sendes til:Kampen Bydelshus, Bøgt. 21, 0654 Oslo innen 30.09.2000.Spørsmål om stillingen kan rettes til:Kampen Bydelshus A/L,tlf.22 68 45 02 eller til Gunnar Juliussen,tlf . 22 68 42 56 etrer kl. 17.00.NYTTIGE NAVNOG NUMMERKAMPENPOSTENBøgara2l, 0655 OsloTlfz22 68 45 O2I REDAKSJONENMette LarsenRobert LorangeSusanne DommersnesCamilla S. SkriungGro AschimKampenposten takker allebidragsytere og alle annonsørerKAMPEN BYDELSHUSBøgata2l, 0655 Oslo-tlf:22 68 45 02STYRETGunnar JuliussenAnn-Inger ØyanØyind RisbergMona KalheimEllen LiihrElisabeth SørlieMona GabrielsenBjørn RønningJanne BrynBiviana PieneKAMPEL VEHS STYRESolfrid Dimmen HansenUno HolmKari KorbølLiv SandvikTorhild StrandKjetil IngebergJan KreftingKAMPEN HISTORIELAGLone KlemSissa LindquistKari KorbølSverre SyvertsenJan Erik NielsenGreta GulbrandsenStig BergSiri BrynKAMPEN BONDEGÅRDENSkedsmogt.23, 0655 OstoLars (bonden)^fl|:22 19 70 7lKAMPEN KIRKENormannsgt 55, 0655 OsloKirsti Aasen (sogneprest)10.00 - 12.00 i hverdageneTlf:22 19 88 89Forsidefoto:Susanne Dommersnes2

Variert høstprogram på Kafe KampenGruppen Bugg & Anlegghadde 24. august gledenav å sparke i gang høstenskulturprogram på Kaf6Kampen. Det er satt oppseks forestillinge av deresnye show "De ertet ossfordi vi var stygge og feite... men se på oss nå!" iperioden frem til 3. sept.Tehst: Gro AschimFoto: Susanne DommersnesGrupper.rs medlemmer var veldigfon.røyde med lokalene og samarbeidetmed KaFe Kamoen. - Vi var ure errer erlitt intimt lokale, og scenen var kjemoefir.rtil vårt formåI. sier Kristin ØhrnØvregaard, instruktør For Bugg ogAnlegg.Scenen i Kafd Kamper.r er faktisknesten ny, og ble bygget på dugnad iløpet av tre junidager. Den er også etgodt eksernpel på gjenbruk, ettersomden er bygd av materialene fra barensom tidligere sto i dette rornmet. - Deteneste nye er gulvet på scenen, fortellerPaul Hoff Baltzersen, bookingar.rsvarligpå kafeen. Salen er lydi.solert fra rester.rog e'ner seg derfor godt tilil,ir.lttl.Har-r kar-r også berette om et spenr.rendehøstprogram på Kafe Kampen. -Fredager er fast konsertdag. Den førstefredaeen hver mår-red er detPer Rønningen, Trond Lenuik ogMaia Dietrichson i Bug (r Anleggmoret publikum med sitt show "De ertetossfordi ui uar srygge ogfeite... men sepå oss nå!" på Kafe Kampen.Kampenjazz. Ellers blir det variertmusikk fra flamenco til rock og jødiskmusikk.Kaft Kampen GalleriKafd Kampen Galleri er et nyrt konseptder unge bildende kunstnere får sjar.rsentil å vise seg frem. Offisiell åpr.rir.rg avKafe Kampen Galleri blir L septembermed en utstilling av Bente Ar-rderser-r(maleri), Kari Anne Helleberg (skulptur)og Lir.rr.r Jer.rser.r (maleri).Utstillir.rger.r vil vare til 1. november. Dakomrner en ny utstilling med tre nyekunsnrere. - Hver utstilling vil vare i tomåneder, og slik vil Kafd Kamper.rFRA KAFE KAMPENS HØSTPROGRAM:08. sept.: Bjørneboe-alten m/HermanFinberg, Odd Risnes og(åre Garnes.15. sept.: Flamenco m/Candela22. sept.: Tom Waits-aften29. sept.: Eiolf06. okt.: Kampenjazz m/NymarkCollective13. okt.: Tri0 Tunell (iødisk musikk)20. okl.: Tom Vespestad Experience(rock' n roll)27. oH.: Eioll03. nov.: KampeniazzGalleri stadig presentere nye kunstnere,forteller Baltzersen.- Dette blir bare kjempemessig, fortsetterhan er-rtusiastisk. - Etter minmenir.rg har Kafe Kampen det bestelokalet i byen! Det er ikke mange somkan skilte med restaurant, bar, galleri,konsertsal, cabaret-/teaterscene, selskapslokalerog kafe med terasse - alt isamme lokale! Hvis du oeså får med atvi har fått ny kokk. burde folk paKamper.r k.jer.rne sin besøkelsestid!Oppsetning av (Vår Frans av Assissi>Over 30 skuespillere var det som sperretveien og laget en scene midt på Kampenfor å framføre stykket uVår Frans avAssisi, helga 26.-27. august. Oppsetningenvar en del av 1000-års markeringentil Oslo by, og var et samarbeidmellom Det Apne Teater og Gamle OsloKirkeforum. Støtte hadde oppsetningenfra institusjor.ren Fritt Ord, Oslo 1000 årog Norsk Kulturråd, opplyser prosjektlederfor 1000-års komiteen RaenhildMærli ril Kamperrposten. SkuespiTlerne,som var her.rtet fra Nordic Black Theatreog NISS (Norsk Institutt for scene ogstudio) ble ir.rstruert av Barthold Halle.Middelaldermusikken var ved VegardLund, som hadde hentet musikere fraflere hold, alle spesialister på middelaldermusikk.Da Kamper-rposten varir.rnom torsdag, var det solgt 250 av 300utlagte billetter, og Mærli var optimistiktil billettsalget også resten av helgen.(Tebst og foto: Susanne Dommersnes)3

Slutt for slakter'n. satser for fullt på cateringDagfinn Ruud forteller omgråtende kunder etter ry/hetenom nedleggeken au butikken.(Foto: Camilla Shriung).Etter 59 år stenger GunnarRuud AS dørene til butikken iNorderhousgata.(Foto: Susanne Dommersnes).Etter nesten 60 års driftstengte Gunnar Ruud AS isommer sitt butikkutsalgpå Kampen. Alle de sjuansatte i butikken mistetdermed jobben, ogKampen ble enda enlokalbuti kk fattigere.Tbbst: Gro AscbhnDen tradisjonsrike kjøtt- og delikatessebutikkenhar holdt til i lokalene iNorderhovsgata siden Gunnar Ruudstartet forretningen i 1941. Butikken blepå folkemunne kjent som "slakter'n påKampen", en navn som strengt tatt varnoe misvisende ettersom det aldri harvært noen slakter der. - Mange brukerbegrepet slakter on en k.jøttbutikk,forteller Dagfinn Ruud, daglig leder forvirksomheten i dag. - Men dette tror jeger en betegelse som egentlig stammer fraDanmark.Selv om butikkutsalget nå er r.redlagtdriver Gunnar Ruud AS virksomhetenvidere med eget pølsemakeri og kjøkkenfor ferdigmat - såkalt catering. Bedriftenhar fbrtsatt 30 ansatte, fordelt på pølsemakeriet,kjøkkenet og kontoret.- Hua uar bahgrunnen for nedlegelsenau burihken?- Omsetningen sto ikke i forhold tilkostnadene. Det kostet en del å drive påden måten vi gjorde, med mange ansatteog personlig service. Det ble rett og slettfor dyrt å drive butikken, uttalerDagfinn Ruud. - Vi opplevde vel ogsåetter hvert at det ble for vanskelig åkonkurrere med kjedebutikkene ogkjøpesentrene. Samtidig har caterir.rgdelenøkt i de senere årene, og vi valgtealtså å satse videre på dette.- Er det først og femst bedrifiskunderdere satser på nå?- Nei, sier Dagfinn Ruud, vi har faktiskveldig mange privatkunder. I tillegghar vi en del åste bedriftskunder. Viopplever at vi har et godt navn, og cateringvirksomhetengår stadig bedre.- Hua med butikkens mange hunder påKampen og ellers?- De kar.r fortsatt kjøpe varer fraGunnar Ruud. Forskjellen er at de måbestille på forhånd, Forteller DagfinnRuud. - Så rnå de komme og hentevarene i butikker-r. Mange av våre trofastekunder handler r.rå på denr.re måten.- Har derefitt mange reakrjoner?- Ja, det har vi! Vi har hatt tilfellermed gråtende kunder i butikken.Spesielt en del eldre kur.rder syr.res det erleit at butikken forsvinner. De flesteskjønner likevel at vi ikke kunne drivevidere uten å t jene penger, men jegforsrår at lolk synes det er trisr, sierDagfinn Ruud.- Da vi startet opp for en del årtilbake, var det fortsatt flere rene kjøttbutikkerpå Kampen, forteller han. Nå erdet kur.r en ren kjøttbutikk igjen i heleOslo. Gunnar Ruud var faktisk en av desiste kjøttbutikkene som forsvant. Men,sier han, samfunnet forandres hele tiden,og vi kan ikke stoppe den uwiklingen.4

Trist med nedl.ggitg i lokalmilj øetVi spurte en håndfull "kampianere))hva de syntes om at en rekke bedrifter og butikkerhar forsvunnet fra Kampen de siste årene. Sist ute er altså Gunnar Ruud som nå harlagt ned butikkdelen. Vi spurte også hva folk trodde var årsaken til denne tendensen.Tblest ogfoto:Camilla Suendsen SkriungSverre Fjellberg, Brinken-Jeg synes det er veldig trist nårbedrifter som uGunttar Ruud, ser segnødt til :i legge ned. Særlig for osssom bor her på Kamper.r. Ruud varbåde en r-rærbutikk og en spesialfbrretr.ring- og de er det ikke rnange avi dag. Jeg har alltid handlet der. Deter vel de store selskapene og kjøpesentrenesom (skviser ut, de smir,tenker jeg. I tillegg kommer vel det athr-rsleia har blitt høyere og traf-ikkenn.rir.rdre på Kampen i dag.Jorunn Bekkby og Helene Klatran-Det er klart det er leit når vi mistervåre nærbutikker. For hver butikksom legges ned mii folk ut av bydelen.uGunnar Ruud, var et fint sted,sier Bekkby.- Arsaker.r har r-rok mye med stengningenav alle trafikkårene inn tilbydelen å gjøre. Det blir kryssendebehov; lokalbefolkningen ønskermindre rrafikk, samtidig sorn mye avgrunnlaget for næringen da forsvllt ner.-Det er kanskje særlig synd for deeldre son-r gjerne handler nær der debor, sier Klatran.Det er i grunnen rart at de leggerned, og ikke bygger opp r-rærmiljøet, -Jeg synes det er dr.rmt at forslik de giør på Grtnerløkka. Kampen eksempel uRuud, legger ned. Dehar fo blitt et meget popr.rlært sted å hadde gode kjøttkaker der. Slike stebo.Man skulle tro det var grunnlag der er viktige.for mer virksomhet, ikke mindre. For Ellers merker jeg ikke så mye tileksempel flere kafeer.nedleggelsene.-Ja, Kampen blir kalt uØstkantensBeverly Hills, skyter Bekkby inn. Da Espen Gulbrandsen ogbør marr også ha et levende miljø. Monica Grov, NorderhovgateMen de store kjedene tar over alt. Desrr.rå og mellomstore bedriftene forsvinner.Det er veldig trist.Mortensen, Sonsgatet;;l, \$lfl-Det er synd når vi mister slike stedersom uGunnar Rr-rud., Det var et ckstrafint tilbud til [olk. Et møtestedson-r burde vært opprettholdt. Marrmir l-ra kor-rtakt med andre der mat-tbor. Mer.r det vel ikke lett med der-rsterke konkr-rrransen. Uarrsett burdedet vært orioritert fra ser-rtralt hold åholde liv i den lokale r.ræringen ibydelene.Johannes Haugen, NorderhovgateUnge Haugen ville helst ikke bli tattbilde av. Mcn har.r har absolutt sinenreuiuger om utviklingen.-Det er leit når nærbutikker blirborte, sier Gulbrandsen. -Jeg harhandla hos uRur.rdo i alle år. Detsamme har moren min. Jeg savnerbutikken allerede. Det var i det heletatt mange flere butikker her før,men de fleste har blitt lagt ned. Jegtror det er hard konkurranse. Destore kjedene tar over. Men det blirikke det samme med Rimi, som medden lille lokale bLrtikker-r. Der får duen helt annerl service, de har tid til åsnakke mcd deg - de husker til ogmed hva du heter, vet du.Grov cr helt er-rig. -Butikken blirogsir et sosialt sted. Det er faktisk viktig.Men i dag skal alt gå så raskt ogeffcktivt og da glemmer m:ln behovetfor disse stedene.6odf 6valg i ålorrrter og gave( lor høslen!s Buketter s 6aver t P(anter * Konståtorhtter s* Dekorasjoner s Brudebuketter o Sorgåinderi s5

ButikkdødenDa jeg flyttet til Kampen i 1973 fanrcsfortsatt lokale forretninger på mangt etgatehjørne: Halvorsens kolonial, fiskebutikkenpå hjørnet Norderhovsgate -Kampensgate, bakeriutsalget i Nannestadgatanedenfor kirken, pølsekioskentil uMor i bakkeno og mange flere. Detvar r€tt og slett mulig å få tak i det mesteav dagligvarene et steinkast Fra der dubodde. Og de som stod bak disken varkjente og kjære ansikter som alltidhadde tid til en prat.Selvsagt har dette bildet forandret segparallelt med næringslivsutviklingenellers i bysamfunnet. Mann- og konebutikkenehar for lenge siden blitt nedlagt.En periode senere dukket det opp r.ryesmåbutikker drevet blant annet av førstegenerasjon innvandrere.Situasjonen nå er at mawarenæringeni økende grad tas over av de store kjedene:RIMI, REMA, PRIX, MEGA, ol.Og denne uwiklingen har siste åreneogså satt sine tydelige spor på Kamper.r.\'.\.r)Midt oppe i denne uwiklingen har enav mine favorittbutikker - Gur.rnarRuud's kjøtt- og delikatesseforretning - ialle år holdt star.rd. Med sin særskilt hyggeligebetjening og alle de prima kjøttogdelikatessevarene representerte dengrur.rnlaget for mange velsmakende helgemenyer,og midt i uka stod alltid farsfarsekaker på menyen.Og så er det hele slutt. 1. juli var 50års butikkeventyr over. Men heldigvislever ferdigmatavdelinger.r videre, slik atdet forsatt går an å forhåndsbestillevarer. Men butikken drives altså ikkelenger. Tirsen takk for strålende innsatsog gode minner.RobertflFøler du deg gråog kjedelig ettersommeren?Vi utfører altinnen hårpleie!Dame- og HerrefrisørBøgt. 10, 0566 Oslo (Vis å vis Kampen kirkeDin frisør i nærmiljøet. Klipp ' Farge. Permanent. Hodebunnsmassasje. Napping og fargingav vipper og brynTlf. 22 57 13 73Åpningstider: man - fre 10.00 - 17.00 Lør 10.00 - 14.00Vi ønsker nye oggamle kunderhjertelig velkommenfor råd og veiledning6

Miljøbarnehage åpter på KampenFra 25. oktober kan 44 barn tilbringe dagene i miljøbarnehagen Kardemomme.Barnehagen, som ligger mellom Kampen barnehage og Kampen Hageby, drives somet andelslag der foreldrene står som eiere. Initiativtaker Lise Jørstad er stolt over åkunne tilby et slikt pilotprosjekt.Tbhst ogfoto:Susanne Dommersnesf?Per slutten av august har 32 barn ogforeldre meldt sin interesse for barnehagensom har reist seg i løpet avsommeren. Flere søknader strømmerstadig inn, og Lise Jørstad tror ikkedet vil by på problerner å fylle oppkvoten. Foreløpig har hun flest toåringer,med ett-, tre- og fireåringenetett på i antall. Femåringer er detingen av foreløpig, og disse oppfordrestil å søke plass i Kardemomme.De fem førskolelærerne og seks assistentenesom er tilsatt. utgiør etmeget kompetent team, sier LiseJørstad.AndelslagBarnehagen er spesiell på flere vis,blant annet i måten den er finansiertpå. I Kardemomme er det foreldrenesom står som eiere og for driften avbarnehagen. De betaler 5000 kronerhver som fungerer som et slags depositum,og som foreldrene får tilbakenår barnet slutter. Dette er en noksåvanlig måte å drive barnehage på,ifølge Jørstad. Noen av foreldrene vilsitte i styret, og samlet sett vil foreldreneha større innflytelse enn veden kommunal eller privat barnehage.Kardemomme barnehage er miljøvennligpå alle tenkelige vis, og følgeret ENØK-program. Fra en varmepumpemed rør som er gravdhundre meter ned i bakken, blir barnehagenoppvarmet. Dette kallesbergvarme, og sparer 60-80 prosentav vanlig strømforbruk. I tillegg gjørsolfangere i taket sitt til at varmenblir ånget opp og inn i barnehagen.Pilotprosjektet er stØttet av OsloEnergi ENØK, Miljøbyen GamleWd hjelp au berguarme og solJangere på tøket skøl Kørdemomme barnehage uarmesopp. Andelsbarnehagen ltuser 44 barn som ølle fir topp miljøuennligeforhold.Oslo og Norges Vassdrags- ogElektrisitetsvesen (NVE).- Jeg er miljøinteressert selv, og vilgjerne at barna skal lære miljøansvar,sier Jørstad til Kampenposten. OgsåMiljøvennligpå et møte for foreldre som harKardemomme barnehage er mlljø- meldt inn barna sine, var interessenvennlig fra A til Å. Ved rengjøring for miljøprofilen stor, forteller Lisebrukes ingen kjemikalieq men vann Jørstad, som selv har et barn somog mikrofiberkluter.skal begynne i den nye barnehagen.- Det er vitenskapelig bevist at Det er mest barn fra Kampen ogdette er mer effektivt. Rengjørings- Vålerenga som til nå er tatt inn isystemet f erner 99 prosent av bakte- Kardemomme, men også noen barnriene, mot 30 prosent reduksjon fra andre bydeler har fått plass.med tradisjonell vask med såpe og Barnehagen kom som et initiativ fravann. Dette er gunstig for asmati- en foreldregruppe for seks år siden,kere, fordi kjemikalier ikke blir lig- og har vært en omdiskutert sak igende på gulvet, sier Lise Jørstad. bydelen. Nå står imidlertid barneha-Hun sier videre at alt matavåll blir gen snart klar til bruk, til glede forkompostert, gjennom en lukket miljøbevisste og engasjerte barn ogbinee.foreldre.

Frodig forteller- Meluold erfast gjest på Kafe Kampen. (Foto: Camilla Skriung).Da jeg ringte Melvold for åavtale sted for en prat, komdet ganske kontant og medstor overbevisning:- Vi møtes på kafeen. Dajeg senere spør hvorfor detvar så opplagt og greit,svarer han:-Det er jo ganske så praktisk,da. Jeg tilbringer myetid her. Kaf6 Kampen er etsted man som ugift ogenslig (altså ikke ensom,presiseres det) trefferkjentfolk.Tehst: Camilla Suendsen ShriungFoto: Susanne Dommersnes SiaertsenOg for Folk på Kampen er Melvold enkjent og kjær' skikkelse. Han er et samlendepunkt. Man kan se han for seg somfortelleren som sitter ved leirbålet ogforteller sagaer mens han innimellom sermegetsiger-rde ut over forsamlingen,mens natten sakte blir til dae.BygdemiljøKampen har i det hele tatt et godt miljø.Og når jeg tenker miljø, så tenker jeg atdet er på samme måte som med etbåthus. bet krever noen generasjoner førdet får den rette stemningen. Slik er detogså med Kamper.r, sier Melvold.- HvorFor tror du det er så spesielt herpå Kampen da?- Det var en lnye mindre dramatiskbyFornyelse her. Befolkningen ble ikkeskiftet ut på samme måten som den blepå Tøyen og Grønland. Folk ble boende,og da spesielt i blokkene fra 3O-tallet,uJousegårder-re" som vi kalte dem, fraarkitektbrødrene ved samme navn.Dermed hadde Kamoen et netwerk somikke forsvant og som nye beboere ble endel av. Mar.r kunne bygge videre på detgode miljøet. Kampen er nesten som enlandsens bygd. Du er ikke ordentliguKampenianer, før du har bestemorendin herfra. Selv har jeg bodd her i 3l år- halve livet - men regnes fortsatt som eninr.rfl ytter, ler Melvold.PrissattMelvold ler i det hele tatt mye. Hansnakker engasjert og med innlevelse. Jegblir revet med når han forteller små historierfra et Oslo av en annen tid. Menogså r-rår han med stor iver viser ekteengasjemer.rt for byen slik den er i dag.Om Melvold kan man trygt si at han eren kunnskapsrik, aktiv og allsidig mannuten å bli tatt for å bruke klisjeer. Er detI8

FTnoen sorrr foltjer-rer disse betegnelsene, såmå det være han. Mange er det også somhar ør.rsket å hedre Melvold for sinir-rnsats for Oslo.-J., i.g har fått tre storslagne priser.Og det er klart jeg føler meg beæret, detville være hyklersk å påstå noe anner. Derer gøy å, bli satt pris på, bokstavelig talt,ler han.Men Melvold blir ikke blærete oghøypå pæra av den grur.rn. Han er liksornikke typen til det. Han har en umiddelbarpositiv utstrålir.rg son.r sikkert r.r.rangehar lagt merke til opp gjenr.rom årenesløp. Noen mennesker er sånn; de gir rnyeav seg selv og sin kunnskap uten å giinntrykk av å ville belære deg. ForMelvold r.r.rå det ha vært en god egenskap,skolernann som han er.Bærer av fortellerkraftI dag jobber Melvold på det syver.rde åretsorn pedagogisk veileder forOsloskolene. Mer-r karrieren srarrer hanallerede son.r 29-åring da har.r overtokrektorstillingen errer Mosse Jørgenser-rved Forsøksgyr.nnaser. Der jobbet han i tifu, før han gikk videre til skole iGroruddalen og pir Fagerborg. Nii er hanaltsir veileder, og rar bam o€! unge med utpå en reise i historien så ofte har.r kar.r.Hele 4700 lærere og elever har ril nådratt nytte av Me lvolds rike historiekr-rr-rnskap.Og hvor rnange avOslobefolkningen som ellers har værtmed på var.rdrir.rger, har ikke Melvold tallpå en gerng.-Hvordan klarel du å holde så mangeulike n-rennesker i ånde gjenr-rorn blwandringpå byvandring?-Du mii fortelle en spennende historie.Og så n.rå du ra urgangspulrkt i r.roekonkret. Men det er stor forskjell på hvajeg forteller en andreklasse og er.r klassepå vidclegirende skole for eksempel. Derer en balanseg:rng det kan være vanskeligå gå. Det må ikke bli for er.rkelt, mer.rheller ikke for teoretisk. Men jeg tror jegErik Oluf Melvold, tødt den17. april 1940 på Vangsåsen vedHamar.Vokst opp på Skillebekk og Frogner.Rektor ved Forsøksgymnaset dahan var 29 år, som nummer to etterMosse Jørgensen.Bystyrerepresentant for SV fra 1 976tit 1988.Bygningsrådet i16 år.Fortsatt aktiv i Oslo Byes VelPriser:1 991 St.Hallvardsmedaljen.2000 Kampenprisen.2000

gjøre ting mer som overskuddsprosjekter.Det er veldig gøy.Inntil for ni år siden satt Melvold iBysryret for Sosialistisk Venstreparti derhan da hadde sittet i hele tolv år. I tillegghar har.r vært med i Bygningsrådet. IOslo Byes Vel er han fortsatt svært engasjert.-Jeg har lært mye om byen og menneskenei den på denne måten, sier han.Og jeg har lært at et menneske ikke nødvendigviser dårlig n.roralsk og markstukket,bare fordi det representerer etannet parti. Og så kan jeg nå mye ombyplanlegging og har vært n'red på åstemme mot de verste prosjektene. Jegvar aktiv under byfornyelsen og bivånethvordar.r enkelte prøvde å sko seg påspekulasjon i eiendommer og deles foråll.jeg har kjempet en nytteløs kampmot ødeleggelsen av hele Grør.rland/-Vaterland-området med det uringuleGalleri Oslo, krematoriet Oslo City,stemjernet Oslo Plaza og det grusommePostgirobygge t. Og nå kommerArbeiderpartiet med forslag om boligblokkerpå tredve etasjer! I det sammeområdet. Fordi det jo er så srygt fra før.Det er som å ville fordrive Satan medBelsebub, sier Melvold mektig forbanllet.Han er ikke redd for å ta i bruk etsaftig språk og komrner stadig med innleggi debatten om hvordan Oslo skalløse boligkrisa denr.re gar.rgen.Tiedje boligkrise-At det er et økt press på byen er nemligikke noe r.rytt, presiserer en nå heftigengasjert og gestikulerende Melvold. Ogher kommer historie kunr.rskape r.r tilnyrre.-I 1880/90-åra løste vi dette ved åbygge så tett at det var et mareritt. Vifikk noen trange sjakt av noen gårdsrom.Senere var vi nødt til å rive mange avdisse husene for å få luft og ron.r.På 1970-tallet var det en kraftig økningi befolkningen. Denne gangen løstebyens politikere det rned å bygge heltuforsvarlig. Eksempler er blokkene påAmmerud, Stovner og Enerhaugen. Skalvi nå for tredje gang gjøre noe dumt,nemlig å bygge i tretti-førti etasjershøyde?Denne type ting opptar Melvoldveldig. Han er opptatt av det estetiskeved boligpolitikken, men også detsosiale.-Sosial boligbygging er et dødtbegrep. Det brukes ikke lenger, men børinnføres igjen. Det vil si at vi byggerboliger med en minstestandard til en billigpenge. I indre øst har en tredjedel avbefolkningen problemer med å bo. Deter uhorvelis.Tendensen vil snusMelvold tror ikkepresset på boligmarkedetvil vare "herfratil evigheteno somhan sier.-Nei, tendensenvil snus til er-r størrevektlegging av distriktene.Med der.rnye teknologien kanman væte mer uavhengigav sted. Menjeg er bekymret forpanikkløsninger i Bystyretnå. De skal viscseg litt, tror jeg. .Tørdu, så tør jeg, ta kontroversiellestandpunkt,Litt sånn.For Melvold finnesdet løsnir-rger.-Mer penger tilHusbanken For eksempel.Og bygge utde tomtearealene somer mulig. Kanskje tilog med tvir-rge eieretil å bygge på ubrukteton-rter. Og selvsagtbruke havneområdetbedre. Og ikke mir.rst: historiebygge mer konsentrerti trafikknutepunkter.Melvold har ingen planer om å gi segn-red det første.-Nei, nå det jo bare morsomt. Jegklarer ikke la være å engasjere n.reg. Sånr.rcr det bare. Og når jeg ikke er med i denoffentlige debatten, sitter jeg hjemme ogIyller opp kur.rr.rskapsbanken mcd bøker.Jeg er bibliofil, skjønner du. Samler påførsteutgavcr av bøker om Oslo spesieltdet forrige irrhundre. Og førsteutgaver avHer.rrik \Wergelar.rd. Jeg reiser p:i langeleiser i bøker-re mine.Spennende oppvekstMelvold kan fortelle om sin egenoppvekst like spennende som hanforteller om uhan Lars, og uhu Andrineu.Faren var innflytter fra Hamar og morenerr ekte Oslojente. Moren var 39 år oghøygravid den skjellsctter.rde datoen 9.april 1940. Det var ikke trygt å være iOslo og onkel Albert kjørte henr.re til$'lkessykehuset på Hamar. Men frontentrakk seg stadig r.rærmere og den 17. aprilble Erik Oluf født i en kjeller påVangsåsen med kamper rett i nærheten.Han har fortsatt arr etter tanga som blebrukt.Oppveksten hadde Melvold påvestkanten i Oslo.-Jeg husker godt krigsårene. Jeg- Meluold har gitt mang en Osloborger et glimt inn i uårhusker den store eksplosjonen påFilipstad i -43, jeg husker at flyalarmengikk hele tiden og at vi måtte ut av serlgaog r.red i kjelleren midt på natta. Jeg harfortsatt problemer med å sove i heltmørke rom og har mareritt den dag i dagonl svartc hirrrler nred fly over, innrømmerhan.-Jeg kan godt forstå at barn Frakrigssoner sliter i dag.Da Melvold hadde avsluttet artiumved Frogner skole (dagens Nissen) i1958, var har.r medlem av Unge Høyre. -Det var min ærlige overbevisning.Mange partier på venstresiden, også av idag, har en stor grad av verdikonservatisme.For rneg virr Høyre rett dengangen. J.g begynte på OsloHandelsgymnas med tanke på å havnepå Handelshøyskolen i Bergen. Men jeghele denne tankeganger.r ifikkvrangstrupen. Det handlet bare om personligvinning i mine øyne. Løsnir-rgenble er.r forrn for flukt; over til norrØnarkeologi, r-roe helt anuet kan mrrn si.-Hadde jeg valgt økonomien som karrierehadde jeg nok ikke bodd påKamper.r i dag, men på Holmenkollenmed en redselsfull kone, hytte og hur.rd.Det var flaks. Nå bor jeg her, n'red utsiktover parken og hele verda.{\10

Høye tanker om Kjempedagene. . . hva er det?hvem er de for?hvem lager Kjempedagene?Kjempedagene er bydelsdager påKampen.Kjempedagene er for alle beboerepå Kampen, for alle uikke-beboere,på Kampen.Kjempedagene lages av de som village dem. Det er Kamper-r Bydelshussom står bak kulturproduksjonen.Hva vilvi med Kjempedagene da?Vi vil vel ha det gØy sammen, gjørenoe fint for hverandre og kanskje visebydelen fram som den perlen den er.Kjempedagene har værr rtrrlngert imer enn 20 år.Årets Kjempedager var en suksesspå tross av at overskuddet var labertØ9 kr.\Men komiteen, som besto av altfor få, og sryret i Kampen Bydelshusvar fornøyd med arwiklingen.K.jempedagene er ment å være foralle i alle aldre uansett kjønn og legning.Til neste års Kjempedager bør visette sammen en kornite allerede inovember.Denne bør være godt blandet hvaalder og interesser gjelder. Målet er åavvikle et arrangement der bådebestefar og barnehagebarna erfomøyde. Der de kan klø seg litt påmagen og smile tilfreds med en nyligopplevelse, det være seg en konsert,et dukketeater utendørs eller gjøgleresom roter rundt i gatene.Det hadde ,r-it fi,',t med flerearrangementer sorn er myntet påungdommen, dvs. aldersgruppen fra12 til 18 :ir. Kan noen trylle fram enutescene med hiphop og breakdar-rce?Eller en skaterampe? Uirnsett såtrenger vi innspill lra ur-rgdommen.Kanskje man kunne laget en r-rngdomskomitesom består av Llllsdomsskoleeleverfrrrr Jordal uu[-domsskole?!Kjempedagene er basert på frivillighetog idealisme.Frivillighet og idealisme har deFærreste tid til om dagen.Men hva med idealisme man kanta med barna på ? Hva med å setteopp f.eks. Barnas Amatørteater elleret sangkor i borettslaget etc.Er det ikke noen voksne påKampen som drømmer om å startenoe da.?Om å være primus motor ?Da kan Kampen Bydelshusdisponeres til øvinger og eeneralprØver,kanskje Kampen Frivillighetssentralkan hjelpe til med folk,og med søknader om midler.Mrllighetene er mange. Og kampenfor kulturer.r trenger deg og dineideer!Og det er for rnange av oss sombrenner inne med nde enklesteudrømmer.Det er lov å bry seg , både om ogmed, nærmiljøet, og om Bydelshusetog om Kjem;redagene.De som måtte ønske ir bidra ellerønsker å realisere uhva som helst,rirrg Kampen Bydelshus 22 68 4502, legg igjen beskjed på svareren ogdu vil bli ir-rformert og innkalt til etufomrelt kjempekomite mØte i høst.Mub TittianaKampen Bydekhustidligere daglig lcderGlimt fra KjempedageneOgsri unnnspeilet ble scene urtdcr KjempedaganaAngontkanincr på KØBB12

Kømpen Janitsjar åpnetKjempedagene.F?SqsFqs!rÅpen dag påKampen ØkologiskeBarncbondegård.1000-års trærTo eiketrær har barna i Kampen ban.rehagefått, og rrærne plantet de i mai.Sammen med Det norske Hageselskaphar Landbruksdepartementet underaksjonsnavnet "1000-års rreet 2000,delt ut 29 trær til beboere og ulikeorganisasjor.rer i Gamle Oslo. Aksjonenmelder om stort engasjement for detnære uterom etter treutdelinger-r.(Tbhst og foto: Susanne Dommersnes)13

ÅrsmøteStyret i Kampen Bydelshus A/L inviterte alle andelseieretil årsmøte 13. juni 2000.På grr.rnn av sykdom ble årsmøtet avholdt noesenere enn vanlig, men oppmØtet og interessen for åvære med i styre var likevel stort.Det nye styret ble derfor valgt uwidet fra 5 styremedlemmerog 2 varamedlemmer til B styremedlemmerog 2 varamedlemmer. Vedtektene neste årvil derfor bli foreslått endret på dette pr,rnktet.Mette Larsen, Tirrid Larsen og Robert Lorangehadde ikke anledning til å stille til gjenvalg, og takketderfor for seg etter mange års innsats.Oppgavene for det nye styret blir blant annet åvidereuwikle kulturaktivitetene i bydelshuset, og åsikre husets drift, økonomi og vedlikehold bestmulig.Navn på medlemmene i det nye styrer er presentertpå side 2.Styret i Kampen Bydelshus ønsker mange innspillog ideer fra alle som bruker Bydelshuset og ifranoen av de rundt 450 andelseierne. KampenBydelshus eies av andelslagets eiere, og det er viktigog svært ønskelig at flere av dere som bor påKampen kjøper et andelsbrev.Th kontakt med kontoret i Kampen bydelshus iBøgata 2l og meld din interesse.,lI rIq:r=Naunenc på gutta iKampans park erf'attcnsffe: RogerGu/bmrtdsen, KttutFossuru, PaulTi'anden, WillyOlsen, Hans-PetterReppen, FolkaSundquisr, KjcllRoluang, RolfSlåstndog Bjonnr Antebrott.Rngnar Sorensut erdessuerre gått bort.For 50 itr siden gikk ct kull av l:rrerHodncs gutter ut fra Kampcn skole.Dette ble markert i høst med en hyggeligsantnrenkomst på Rica Helslyr Hotel.Det var myc å nrinnes, så praten gikkIivlig til l:rngt ut i de srn:i tinrcr.De f:ørstc flre årene av virr skolcgang virrnok litt sl.rcsielle, tyskerne haclde jo tattskolen vår. Yi v'ar 27 gutter i klasser.r, osBetanien på skril over byclclshr-rset blevårt fbrsre tilholdssted i 1942. Deretterlike nedcnfor, i et ganrrnelt hustilhørcndc Kristi menighet. Sir ftrlgtearbeidsstuen nesten ncderst iNormannsgaten, bibliotckct påGrønland os sakristiet i Kampen kirke.Til Kampen skole kom vi Først i 1946.[)aqen e tte r jubile umsfeste n var detrusletur på Kampcn i nydelig høstvær.Etter å ha lagt blor-nstcr p:i minnestøttcnover c{e fålne fia Kampen skole fra sisteklig, vandret vi runclt pir Kampen og riktiggjcnopplevet glnrle trakter. Det varnok et langt mer velfl'iscrt Kampen cnndet vi husket fra vår barndorn, men detvar fint ir se hvor velstelt det er overalt.Cilcdclig var det ogsir ir se hvor lite det ersonl er firrandrct på øvre Kampen, og defirrandringer som er gjort, er utført meclrrcnsonr hånd.I det som vi huskel som renseri, fånt vibydclshuset nrcd Klfi Kampen. I detfinc høswæret nøt vi der kalrfe og vrrmcplekake med krem pii clen fir-re terrassen.Jo, det var cn minnerik og hyggelig helgsamnlen med gamle skolekamerater. Erdet rart vi er begeistret over å ha vokstopp i en slik sjarnrerende og spcnnendebydel. Innehavcrskcu av et antikvariatsom en gang fantcs på Kampcn, sa engang til nreg: "Jeg har aldri tnrf'fet såmauge patrioter sor-n i denne bydelen,.Og ct utsirgn fra en av gutta under rusleturen:(Hvem irndre kan vel skiltc med åkomme fra en byclcl med to pissoarer".Begge eksistcrer fiemdeles, det enc testetog goclkjent utrdcr rusleturen. Sir er detbare å se fram til, og glede seg til r.resteklassetreff.Hans-Petter Reppen14

Her KaupENBEeoen!!NV ELLER TTGAMMELIIHar du lyst til å være med på å bestemme hva Kampen Uel skal arbeide med for ågjøre Kampen til et attraktivt sted for oss alle? Har du nettopp flyttet hit? Da ser dukanskje noe vi andre ikke har oppdaget som vi burde forandre på. Vi som har boddher en stund ser ikke alltid så klart; som kjent ser man ikke skogen for bare trær.y:Ii:i : : :1'T:l 11 _'l 11 :T : : : :1',i: 1': ::'t: :'l: tn" n e"op de g !fJa, jeg vil melde meg inn i Kampen Vel, Bøgata 21, 0655 0slot---tr Bafieriene er fulle, så ieg blir gjerne med aWivt når det trengs.Skriv tydelig!rrrrJ,{rof6;flampenBøgata 21 0655 Oslo Tlt. 22 68 29 10Velkommen til oss!Nå har vi alle rettigheter.Konsert hver fredag kl. 21.00ÅpxmcsrrDER:Søndag - torsdag: kl. 12.00 - 24.00Fredag - lørdag: kl. 12.00 - 01.0015

B arne sld aHei alle barn!Denne gangen er det elever fra lC og4C som har tegnet ogFortalt fra Middelalderdagene på Sørenga i mai. Dagene var en*::T'3.:! bvs 1000-års jubileum' og her presentåerlTli'roslo 1 000-ÅR! ! ! **yl/1uwVi har jobbet med utvandringen til Amerika.Vi har skrevetfuirerika brev og tegnet togne$erier.Utvandrerne kom fraGudbransdalen o{3 kom til l$istiania (Oslo het det dengangenfor å reise til Amerika.De tok båt over til llrnerika.Det tok ca.2-O mnd for de kom frem til Amerika.De Slkkffa alle de kiente.Etter mange mango år sendte de brevhiem ti! Norge og ponEer for at de andre kunne komme tiletter llmerika.Noen dro til Amerika.Det ble en skoledad for oss 13/5-OO fordi det var tog fraKarnpen til Sorenga.Vi san$ Kampensangen.Vi tlikk ikkemed vanlit klær i to{lot.Guttene $ikk med knebukser o$strømperJentene gikk med skjort,kjole eller forkle.Detyar mange skoler sorn var med.lllle skolene som skulleværo mcd skulle opptre noe.Det var Gamlebyen, Kampen,Tøyen, Vahl, fåkkogafa, Molle4latq Grunerløkka o$Vålerenga som opptredte.Kampen hadde opptredt omkrig.D€ kriget mot hverandre to o{ to.Vi fikk boller,brusoll epler.Noon 6*fi9 flaog.Det var mango forskjelligefa4ler på dem.z'irå:n"^ a,a4 J^r tczo'Å'oh"?-r,J,,, -*iluo^ //7:. y.r*'*'ål**b-^,':l:r,,z.uo f. 4","t a .o^n:*" ,"- ^"'a/,/,f ""u-:rry q -,:"4"i. '*, ii,,ou^ uu. d.U.4*^