13.07.2015 Views

Utdanning nummer 01 2012 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 01 2012 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 01 2012 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Mitt tips | 20 Fortellinger får følger Intervju | 22 Lærer opp digitale aktivisterReportasje | 26 Mobiliserer mot nye nedleggingstrusler Portrettet | 28 Overført til staten113. JANUAR 2<strong>01</strong>2utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hovedsaken ValgfagFrem fraglemselen


RedaksjonenKnut HovlandAnsvarlig redaktørkh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>113. janUar 2<strong>01</strong>2utdanningsnytt.<strong>no</strong>InnholdHarald F. WollebækSjef for nett, desk og layouthw@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Paal M. SvendsenNettredaktørps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Ylva TörngrenDeskjournalistyt@utdanningsnytt.<strong>no</strong>William GunnesdalJournalistwg@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Sonja HoltermanJournalistsh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Jørgen JelstadJournalistjj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Lena OpsethJournalistlo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Kirsten RopeidJournalistkr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Marianne RuudJournalistmr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Inger StenvollGrafisk formgiveris@utdanningsnytt.<strong>no</strong>12Hovedsaken: valgfaggjeninnføring av valgfag skal gjøre ungdomstrinnet mer praktiskrettet. Ved Søndre Land ungdomsskole i Oppland undrer de påhvordan ressursene skal strekke til.Tore Magne GundersenGrafisk formgivertmg@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Gylne augeblikkHjortebrølet som spreier songglede.Synnøve MaaøMarkedssjefsm@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Helga Kristin JohnsenMarkedskonsulenthkj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Randi SkaugrudSalgskonsulentrs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Berit KristiansenSalgskonsulentbk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hilde AalborgMarkedskonsulentha@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Ståle JohnsenMarkedskonsulent/korrekturlesersj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>InnholdAktuelt 4Aktuelt navn 10Reportasje 11Temasaken 12Kort og godt 18Ut i verden 19Mitt tips 20Intervju 22Portrett 24Reportasje 28Friminutt 30Gylne augeblikk 31Bøker 32Innspill 36Dilemma 41Debatt 42Kronikk 48Stilling ledig/kunngjøringer 52Minneord 61Lov og rett 63Fra forbundet 6420Mitt tipsØkt bevissthet om likestilling hos barna er målet for et prosjekt i Utsiktenbarnehage i Stange.2 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


<strong>Utdanning</strong> på nettetPå <strong>Utdanning</strong>s nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver avbladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>LederKnut Hovland | Ansvarlig redaktør<strong>Utdanning</strong>Utgitt av <strong>Utdanning</strong>sforbundetOahppolihttuBesøksadresse<strong>Utdanning</strong>sforbundet,Hausmanns gate 17, OsloTelefon: 24 14 20 00PostadressePostboks 9191 Grønland, <strong>01</strong>34 Osloe-postadresseredaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Godkjent opplagstallPer 1. halvår 2<strong>01</strong>1: 145.512issn: 1502-9778DesignItera GazetteGodt nytt år –med bedre lærertetthetVi er akkurat gått inn i et nytt år, og som alltid er det myesnakk forventninger til det nye året. Det er lov til bådeå håpe og drømme om forbedringer på ulike områder,men ofte blir vi litt for raskt innhentet av realitetene. Altuværet rundt årsskiftet og ødeleggelsene det har ført medseg, minner oss brutalt om konsekvensene av klimaendringene.Og meldinger om permitteringer og oppsigelserminner oss om den øko<strong>no</strong>miske krisen som en stor delav verden er hardt rammet av.28PortrettetElisabet Dahle har gått frå sentralstyret i<strong>Utdanning</strong>sforbundet til statssekretærpost iKunnskapsdepartementet. Ho har lang fartstidsom tillitsvald, men er fersk som partipolitikar.Dette produktet er trykket etter sværtstrenge miljøkrav og er svanemerket,CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.Trykk:Aktietrykkeriet ASwww.aktietrykkeriet.<strong>no</strong>AbonnementsserviceMedlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundetmelder adresseforandringer tilmedlemsregisteret. E-postadresse:medlem@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>Medlem avDen Norske Fagpresses Forening<strong>Utdanning</strong> redigeres etter Redaktørplakate<strong>no</strong>g Vær Varsom-plakatensregler for god presseskikk. Den somlikevel føler seg urettmessig rammet,oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,behandler klager mot pressen. PFUsadresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,<strong>01</strong><strong>01</strong> Oslo Telefon 22 40 50 40.Her i landet merkes også konsekvensene av den øko<strong>no</strong>miskekrisen, men vi har likevel en handlefrihet de allerfleste land bare kan drømme om. Vi har råd til å satse pådet vi mener er viktig å prioritere, som bedre kollektivtrafikk,et bedre helsetilbud, styrket eldreomsorg og bedreskoler og barnehager. Det sistnevnte er helt avgjørende forat Norge også om 50 og 100 år skal være et godt land å levei. Får ikke barn og unge et utdanningstilbud som ivaretarderes ulike behov på en god måte, vil utviklingen etterhvert stagnere eller i verste fall gå i mer negativ retning.En v iktig, a ktuell sak er regjeringens forslag om øktlærertetthet. Dette har vært ute til høring <strong>no</strong>en måneder,og i <strong>Utdanning</strong>sforbundets uttalelse heter det at dette«handler om at alle skoler må ha rett til en sikkerhet foren minste lærertetthet dersom de skal kunne gi eleveneet tilbud om likeverdig opplæring. En nasjonal bestemmelseom lærertetthet vil bidra til å sikre likhet og likeverdog være med på å rette opp de store forskjellene deter mellom ulike kommuner og ulike skoler når det gjelderlærertetthet». Dette er kjernen i saken, enten KS liker deteller ikke. Lokal handlefrihet er bra, men ikke når det gårpå bekostning av kjernetilbudet til barn og unge.24ForsidebildetNå skal 12 valgfag inn iungdomsskolen igjen. Øktlærerdekning følger med, menikke lærerkurs eller utstyr.Her ser vi elev Haldor HagenJøsendal i 9 A ved Søndre Landungdomsskole meisle i trespent fast i en veteran av enhøvelbenk.Foto: Tom-Egil JensenI år er det 10 år siden <strong>Utdanning</strong>sforbundet ble stiftet,men det er hele 120 år siden forløperne Norsk Lærerlagog Lærerforbundet så dagens lys. Mye er skjedd i løpet avde årene den fusjonerte organisasjonen har eksistert, dethar vært både oppturer og nedturer. Medlemstallet harøkt med over 20.000, fra rundt 130.000 i 2002 til godtover 150.000 i dag. I neste <strong>nummer</strong> av <strong>Utdanning</strong> ser vinærmere på det som er skjedd, med et klart grasrotperspektiv.Hva er medlemmene fornøyde med, hva er demisfornøyde med? Svarene kommer om 14 dager.På'n igjenNår skolen er i fare, mobiliserer nærosingene.Leder Mimi Bjerkestrand1. nestleder Haldis Holst2. nestleder Ragnhild LiedSekretariatssjef Cathrin Sætre3 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


AktueltBlir universitetsskoler13 videregående skoler i Oslo og Akershus får status som universitetsskoler. Skolene skal værepraksisskoler med en tett tilknytning til lærerutdanningen ved universitetet i Oslo.BarnehageMeldte hver fjerdeVed en avdeling i en barnehagei kautokei<strong>no</strong> i Finnmark ble enfjerdedel av foreldrene meldt tilbarnevernet i høst.Innholdet i bekymringsmeldingene til barneverneter ikke kjent, men de fire foreldreparene i enavdeling på 16 barn sier at de ikke lenger har tillittil barnehagen, ifølge NRK.Foreldrene setter spørsmålstegn ved barnehagensarbeidsmetoder. De frykter at barna skal blihentet av barnevernet mens de er i barnehagen.Nylig hadde foreldre, rådmann, barnevernet ogen av barnehagene i kommunen et møte.– V i f orklarte hvordan b arnevernet ar beider,hvilke lover og regler det må følge, og hva slagsforpliktelser det har, sier Anne-Marie Gai<strong>no</strong>, assisterenderådmann i Kautokei<strong>no</strong> kommune.- Vi forklarte også hvordan barnehagen arbeidermed tips og hvilke rutiner de har.Møtet fant sted etter at foreldrene skrev et brevtil k ommunen h vor de k ommer me d kriti skespørsmål til ar beidsmetoder b åde i b arnehage<strong>no</strong>g barnevernet. Men selv etter oppklaringsmøtet,uttrykker en forelder sin misnøye til NRK.– Det som gjør at jeg fremdeles er bekymret, er atbarnehagen mener at den har en veldig høy terskelfor å varsle barnevernet, og at barnehagen menerat den har gjort en veldig god jobb denne høsten,sier forelderen.Innholdet i bekymringsmeldingene fra barnehagen iKautokei<strong>no</strong>, til barnevernet, er ikke kjent.iLLUstrasJonsFoto: INGeR STeNvOll– Dårlig forarbeidNå vil foreldrene vite hvordan barnehagen snakkermed barna, om det er én ansatt som gjør dette,eller er det mange som snakker med samme barn.– Når barnevernet behandler saken, blir sakenhenlagt. D et k an bet y a t f orarbeidet ikk e h arvært godt <strong>no</strong>k. Vi vil at barnehagen og barnevernetfokuserer på dette. De bør undersøke sakenegrundigere og kommunisere med foreldrene, sierforelderen.Vil senke terskelenBarnevernsleder Berit Annette Hætta vil ikkekommentere denne saken, men sier generelt at defår inn få bekymringsmeldinger fra kommunensbarnehager, melder NRK.– De siste fem årene har vi fått inn seks bekymringsmeldingerfra barnehagene. Det er veldig lite iforhold til alle meldinger vi har fått totalt.– Vi har jobbet mye opp mot barnehagene slik atterskelen for å melde fra til oss skal bli lavere. Nåfår vi svært få meldinger. Men vi har saker hvor vimener at barnehagen burde meldt fra til oss, <strong>no</strong>esom ikke har blitt gjort, sier Hætta.Budsjettkutt kan føre til heimsendingnår vikarbudsjettet er tomt, kan elevar blisende heim. slik er stoda ved Lærdalsøyri skule.Innsparingar gjer at Lærdalsøyri skule i Sogn kanverte nøydd til å sende elevar heim, stadfestar rektorEva Hage Solstad overfor Sogn Avis.– Det den øko<strong>no</strong>miske stoda har ført til for oss,er at vi ikkje kan dekke opp korte fråvær, som tildømes kurs. Klassar på dei høgaste aldersstega kanbli utan tilsyn, og reint unntaksvis kan klassar blipermitterte. Det siste håpar eg at vi skal unngå ågjere, seier Solstad til avisa.FAU-leiar Hadle Blikra var alt i budsjettprosessenute og peika på at Lærdalsøyri skule i høve elevtaletfår ein altfor liten del av driftsbudsjettet for skulanei Lærdal kommune, og at dette òg vart kommentertav både rådmannen og folkevalde.– Men det ser ut til at vegen frå å peike på dettei debatten til å gjere <strong>no</strong>ko for å auke overføringanetil skulen er veldig lang. Dette er eg sjølvsagt veldigskuffa over, seier han.Lærdalsøyri skule fekk ved budsjettbehandlingafør jul ei driftsramme på 17.584.000 kroner, <strong>no</strong>kosom betyr at det må sparast inn om lag 550.000kroner på drifta i høve det som var naudsynt for åoppretthalda tilbodet på 2<strong>01</strong>1-nivået.4 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


ny kopieringsavtaleKS og Kopi<strong>no</strong>r er enige om en ny avtale om kopiering av opphavsrettsligbeskyttet materiale i kommunen og fylkeskommunen. Partene er dermedenige om ny avtale for perioden 2<strong>01</strong>2–2<strong>01</strong>4. Avtalen koster 129 millionerkroner i år.Barnehage uten sykefraværI Rundhaug barnehage i Målselv er sykefraværet redusert til null, blant annetfordi de ansatte går på jobb selv om de ikke er helt i form. – Hvis <strong>no</strong>en er forkjølet,trenger de ikke gå ut med ungene, men kan være inne med ei gruppe. Mendet er fortsatt lov å være syk, sier styrer Grethe Stenersen til avisa Nye Troms.Ungdomstrinnsmeldingen– Varige endringerde politiske partiene er enigeom at ungdomstrinnet skal blirmer praktisk. endringene somgjøres på trinnet fra høsten,kommer derfor til å overleveeventuelle regjeringsskifter,mener anne tingelstad Wøien.tekst Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>– Det er egentlig overraskende at alle er så enige. Nåvet vi at sånn blir det, og at det vil ligge fast selv omnye partier skulle få regjeringsmakten, sier Anne TingelstadWøien fra Senterpartiet. Hun var saksordførerfor innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteenpå meldinga om ungdomstrinnet.Stortingsmeldinga Motivasjon- Mestring- Mulighetervar den første på området siden ungdomsskolenble innført for 40 år siden. Kirke-, utdanningsogforskningskomiteen har gått gjen<strong>no</strong>m meldingaog gitt sin innstilling. Innstillingen viser en rørendeenighet mellom partiene.– Det er godt nytt for skolene at det er tverrpolitiskenighet om å gjøre ungdomstrinnet merpraktisk. Etter behandlinga i komiteen ser vi at allepartiene er stort sett enige om de store tingene og isavner flere tiltak– Vi er enige om at det er myeugjort på ungdomstrinnet,men ungdomsmeldinga inneholderikke <strong>no</strong>k virkemidlerfor å sikre en total fornyelseav ungdomsskolen, sier elisabethaspaker (H).Hun mener at de fleste forslageneregjeringa nå kommer med,kunne ha vært gjen<strong>no</strong>mført formange år siden.– Mer praksis og smak av videregåendealler ede i un gdomsskolenhar vi foreslått for lengesiden, s ier A spaker. H øyre h arkommet med 20 av de 23 mindretallsforslagenesom komiteenhar med i innstillinga, og hun trori alle fall ett av dem vil bli tatt tilfølge: karakterer i valgfagene. Deter viktig for å sikre valgfaget denstatusen v i mener f aget bør h anår det n å s kal innf øres. D etteforslaget har jeg forstått at regjeringaer positiv til.hvilken retning ungdomstrinnet skal gå, sier AnneTingelstad Wøien.ValgfagDet innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten2 <strong>01</strong>2. I tille gg s kal underv isningen b li mervariert og praktisk, blant annet gjen<strong>no</strong>m bedreElisabeth Aspaker.arkiVFoto: MARIANNe RuudEndringene på ungdomstrinnet vil bli stående lenge,mener Anne Tingelstad Wøien (Sp).Foto SP/INGvIll STøRKSeNarbeidsmåter i fag som matematikk og lesing. Detvil også bli utviklet et femårig program for godklasseledelse.– Vi er enige om at vi skal ha en praksisnær skoleog at valgfagene skal inn i ungdomsskolen igjen,sier Wøien. Innstillingen inneholder 23 forslag framindretallet i komiteen, der Høyre blant annet berregjeringa innføre overgangsprøver i 7. klasse forå lette oppstarten på ungdomstrinnet og sikre godtilpasset opplæring for elevene.Ramme for ungdomsskolenMen konklusjonen er at komiteen er fornøyd medmeldinga som regjeringa har lagt fram, og at denstøtter meldingas hovedmål om en fornyelse avtrinnet.- En av frustrasjonene til lærerne er jo de mangereformene og skiftene. Denne ungdomsmeldingafester en ramme for ungdomsskolen, og dette er enmal som alle partiene er enige om.5 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


AktueltFacebook-veiledningI Danmark kan ungdommer stille spørsmål om utdanning og få yrkesveiledning på Facebook. Det erDanmarks IT-center for uddannelse og forskning som står bak prosjektet, som allerede har eksistert iett år. I fjor benyttet 70.000 ungdommer seg av tilbudet.Nasjonale prøver- IkkeobjektiveDe nasjonale prøvene i dendanske grunnskolen kan ikkebrukes til å sammenlikneskoler med hverandre, fastslårny dansk forskning.TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Mens <strong>no</strong>en lærere gjør mye for å få elevene til åta prøvene alvorlig, tar andre lærere lett på viktighetenav prøvene. Det er bare en av årsakene til atman ikke kan sammenlikne prøveresultatene fraulike skoler og klasser, skriver det danske nettstedetVidenskab.- Elever er forskjelligeDanske Kristine Kousholt er i gang med å skriveen doktorgradsavhandling om temaet. Hun jobberved Institut for Uddannelse og Pædagogik vedAarhus Universitet. Hun slår fast at man ikke kansammenlikne pr øveresultatene f ordi de er t attunder ulike forhold, og at resultatene trolig blirpåvirket av det.- M an s kal ikke t olke pr øveresultatene s om«sannheten om eleven». Det er læreren i klassenklar over. De vet at elevene er svært forskjellige,sier hun.Den forrige regjeringen i Danmark mente detvar riktig å o˜ entliggjøre prøveresultatene slikat foreldre kunne sammenlikne resultatene ogse hvilke skoler som var best til å gjøre eleveneskoleflinke.Den nye regjeringen h ar derimot be stemt a tprøveresultatene ikk e s kal o˜ entliggjøres, o gKousholt mener det kanskje er best fordi det ikkeer riktig å sammenlikne skoler på denne måten.De ulike faktoreneDet er fl ere årsaker til at hun mener at prøveresultateneikke gir et riktig bilde av virkeligheten:Prøver som evalueringsmetode er best egnet forå måle elevenes evne til å huske fakta. De er ikkeså gode når deres evne til å tenke i sammenhengskal måles. En stor del av det skolen lærer elevene,blir dermed ikke testet i de nasjonale prøvene.Elevenes oppmerksomhet kan være påvirketav andre ting enn at de er i ferd med ta en prøve.Noen elever var mer opptatt av å bli ferdige, slikat de kunne gå ut å leke.Prøvene måler kun en del av det faglige innholdet.I Danmark blir det for eksempel ikke spurtDansk forsker mener nasjonale prøver ikke er objektive.ILLUSTRASJONSFOTO SXCom grammatikk, selv om det er en viktig del avundervisningen.I <strong>no</strong>en klasser og blant <strong>no</strong>en barn blir det betraktetsom et tegn på kunnskap dersom man blir først ferdigmed prøven, og et tegn på at man ikke er flink dersomman blir sittende tiden ut. Dermed velger mange barnå gjøre seg fort ferdig for å vise hva de kan.Det er forskjellig hva vi kan i forskjellige sammenhenger.Mens <strong>no</strong>en elever er flinke i en pressetsituasjon, som i en prøve, opplever andre at de ikkefår til å tenke klart.Noen elever kan bruke kunnskapen best når dejobber i grupper og samarbeider om å løse en oppgave.Disse elevene kan få et dårligere resultat på enindividuell prøve enn hva de burde ha hatt.Forskningsprosjektet løper fram til begynnelsenav 2<strong>01</strong>4 og er finansiert av Det Frie Forskningsråd,Kultur og Kommunikation.Forbundet vurderer rapporteringsnekt<strong>Utdanning</strong>sforbundet vurderer å be lærerne iOslo om å ikke rapportere videre testresultater.- Testregimet i Oslo-skolen framstår som uansvarlig.D et k an v i s om lær erorganisasjon ikk elenger sitte rolig og se på. Det vil være uansvarligpå vegne av vår profesjon, sa Ste˜ en Handal i sentralstyrettil Dagsavisen før jul.- I Oslo-skolen er det nå blitt sånn at prøver ogtester undergraver den profesjonelle yrkesutøvelsensom lærer. Sånn kan vi ikke ha det. Dette ersvært alvorlig. Rapporteringsnekt vil være et tydeligsvar på det, sier Handal.Om <strong>Utdanning</strong>sforbundet går inn for dette, vil elevenegjen<strong>no</strong>mføre de pålagte prøvene - men resultatenevil ikke bli rapportert videre til <strong>Utdanning</strong>setaten.- Dersom disse prøvene hadde gitt elevene etbedre opplæringstilbud, ville det vært uproblematiskf or os s. D a k unne v i di skutert tid sbrukog lærernes arbeidstid på vanlig måte. Men dettehandler om å snevre inn barnas utdanning til bareå handle om det som kan testes og kartlegges, og eralvorlig på en helt annen måte, sier Ste˜ en Handal.6 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens ukeIntervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp18. <strong>no</strong>vember 2<strong>01</strong>1utdanningsnytt.<strong>no</strong>Betongfag – over hele linjaNHO Agder retter en stor takk til Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agderfylkeskommune for at de nå oppretter opplæringstilbud i betongfag i heleAgder. Fra høsten 2<strong>01</strong>3 starter det opp tilbud i betongfag i Arendal og Lister,i tillegg til allerede eksisterende tilbud i Kristiansand.Sjefen overser de eldreTre av fire tillitsvalgte i <strong>no</strong>rske bedrifter sier at ledelsen ikke prioritererde eldre i virksomheten, ifølge Norsk Ledelsesbarometer 2<strong>01</strong>1. 4 av 10opplever at kravene som stilles i jobben, gjør det vanskelig å stå i stillingenut hele yrkeskarrieren.UnicefKort om rettigheterMed de nye rettighetskorteneønsker Unicef å få igang en dialog med de minsteom barns rettigheter.Rettighetskortene er laget til bruk i barnehage<strong>no</strong>g setter søkelyset på retten til mat, til å g å påskole, ha et sted å bo, si sin mening og bli beskyttetmot overgrep.Kortene har et bilde på den ene siden og entekst for pedagogen på den andre. De tar for segrettigheter som gjelder alle barn uansett hvor debor, men også <strong>no</strong>en av de spesielle utfordringenebarn i fattige land har. Kortene ble lansert av Unicefog forfatter og eventyrforteller Eli Rygg før jul,for barna i Betha ˜ orsens barnehage i Oslo.Hvert av kortene setter søkelyset på en rettighet.Noen av disse rettighetene er en selvfølge for <strong>no</strong>rskebarn, mens andre ikke er så opplagte.Fortsatt utfordringer i NorgeGeneralsekretær i Unicef Norge, Bernt Apeland,sier at det fortsatt er utfordringer her i landet forå sikre barns rettigheter.– Også i Norge blir barn utsatt for overgrep, deblir mobbet eller får ikke utfolde seg gjen<strong>no</strong>m fritidsaktiviteter.Barnas rettighetskort er ment somet verktøy som kan gjøre det lettere å snakke medbarn om rettighetsbrudd både i Norge og internasjonalt,sier Apeland.Han ønsker at kortene skal bidra til forståelseog toleranse blant barn og på den måten forebyggeerting og mobbing.Fysisk trening bra for læringEli Rygg viser Unicefs rettighetskort til barn i Betha Thorsens barnehage i Oslo.FOTO TRULS BREKKE, UNICEF NORGEVerktøy for førskolelærerneBakgrunnen for kortene var et møte Unicef haddemed flere førskolelærere, hvor Unicef spurte hvade kan bidra med for å hjelpe til med å få barnsrettigheter høyere på agendaen blant de eldste ibarnehagen. Kortene er tenkt brukt som utgangspunktfor dialog. Fotografier understreker at dethandler om virkeligheten og gir barna identifikasjonsmuligheter.Gjen<strong>no</strong>m informasjon og forslag til åpne spørsmålfor førskolelæreren på baksiden, inviteres barnatil felles refleksjon og samtale rundt egne og andrebarns livsbetingelser. Barnas innspill skal i stor gradprege samtalen. De får på denne måten trening i åsette ord på egne opplevelser og meninger og å lyttetil andres innspill. Sammen med kortene følger ethefte for førskolelæreren med bakgrunnsinformasjo<strong>no</strong>g forslag til litteratur og aktiviteter knyttet tilde ulike rettighetene.Fysisk aktivitet kan gjere elevar betre på skulen,meiner nederlandske forskarar.Forskarar i medisin ved Vrije Universiteit Amsterdamhar gått gjen<strong>no</strong>m 14 studiar med meir enn12.000 b arn i U SA, C anada o g S ør-Afrika. D eimeiner det er sterke indikasjonar på at det er einsamanheng mellom trening og skuleprestasjonar.Forskarane peiker mellom anna på at trening aukaroksygentilførsla til hjernen og betrar konsentrasjonsevna.Forskingsleiar Annika Singh peikar ògpå ein tredje faktor: – Barn som deltek i sport, læreròg å følgje reglar. Det gjer dei meir disiplinerte ogbetre i stand til å konsentrere seg i klasserommet,seier ho til BBC.19Hovedsaken Lærere og IKTDigitale utfordringer<strong>Utdanning</strong>på nettbrett!Last ned <strong>Utdanning</strong> som app iApp Store, Android Marketeller m.utdanningsnytt.<strong>no</strong>7 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


AktueltFlere svenske mennDen svenske regjeringen innser at andelen på <strong>no</strong>en få prosent menn i barnehagen ikke er <strong>no</strong>k.Regjeringen gir nå det svenske Skolverket i oppdrag å se til utlandet for å finne ideer om hvordan detskal bli flere menn blant barnehageansatte, skriver lärarnas tidning.KulturskolekuttKun sju prosent avbarn og unge i oslohar plass i kulturskolen.Det er lavesti hele landet. I år fårKulturskolen i oslo4 millioner mindreenn i fjor.illUstrasJonsFoto: SXCnye nettsiderforbarnehageFra nyttår tar <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetoveransvaret for viktigeoppgaver på barnehageområdet.– At oppgaver overførestil <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet,betyr ikkeat barnehagene skal blilik skolen. Barnehagenesegenart skal ivaretasog videreutvikles,sier kunnskapsministerKristin Halvorsen ifølgeudir.<strong>no</strong>. Se nye sider påwww.udir.<strong>no</strong>/Barnehage500 mister plassenkulturskolen i oslo får 4 millioner kroner mindre i år enn i fjor. i tillegg til tapet av500 plasser fører det til at 25 lærere får redusert sine stillinger. likevel fastholderpolitikerne at oslo-skolen skal være best.tekst Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Bakgrunnen for kuttene er at flere gangerde siste åra har budsjettforlik i bystyret førttil ekstrabevilgninger til skolen. Formåletmed ekstrabevilgningene har vært å kuttede lange ventelistene. Men i år gikk ikkebudsjettdebatten skolens vei.Ustabilt– Å kutte ventelister med ekstrabevilgningerer en umulig oppgave, sier assisterenderektor Inger Marie Larsen til <strong>Utdanning</strong>.– Når vi kutter ventelister, får vi færreelever. S å n år ek strabevilgningene b lirborte, m å v i kutte i elevtallet, f orklarerhun.Kortsiktige ekstrabevilgninger gjør detvanskelig å opprettholde et stabilt tilbud.De brukes til aktivitet som må kuttes nårekstrabevilgningene ut eblir. E kstrabevilgningenei 2 <strong>01</strong>1 g a om la g 1 000 fl ereelevplasser høsten 2<strong>01</strong>1 enn i 2<strong>01</strong>0. Ventelistenesank samtidig fra 3000 til rundt2600 i samme periode. Så sjøl om elevtalletøker vesentlig, reduseres ikke ventelisteneautomatisk like mye.– Når vi tar inn flere elever, går ryktetom at det er mulig å få plass. Dermed melderflere seg på, forteller Larsen.Lavest i landetSju prosent av barn og unge i Oslo har plassi kulturskolen. Det er lavest i hele landet.– Der har vi ligget i mange år. Det nasjonalemålet er at tretti prosent av barne- ogungdomsgruppa skal være med, fortellerLarsen.– Det politiske målet for Oslo-skolen er åvære best i landet. Regnes ikke dere med i Osloskolen?– Vi er jo en del av Oslo-skolen. MenOslo har et stort privat tilbud av musikkogkulturopplæring til barn og unge. Detblir bruk t s om argument a t v i ikke m åkonkurrere ut det. Men i det private tilbudeter jo prisene mye høyere enn det vi tar,sier Inger Marie Larsen.Vil ikke skjermeLeder i k ultur- o g opp vekstkomiteen iOslo bystyre, Øystein R. Sundelin (H), retter<strong>Utdanning</strong>s påstand om at Høyre vil atOslo-skolen skal være best i landet.– Den skal være best i Europa, sier han.– Hvordan kan dere da være fornøyde medat kulturskolen i Oslo er dårligst, sett ut fra deltaking?– Vi er ikke fornøyde. En god kulturskolehører med i et godt skoletilbud. MenOslo har et privat tilbud som både i allsidighet,kvalitet og volum ikke kan måleseg med <strong>no</strong>e annet sted i landet. Det budsjettetvi har vedtatt, er et budsjett medkutt på alle kanter. Da kan ikke musikkskolenholdes utafor, sier Sundelin.rettelseI innspillet «Distriktsfiendtliggrunnskolelærerutdanning?»i<strong>Utdanning</strong> nr. 20/2<strong>01</strong>1står det at Høgskoleni Nesna i inneværendeår har måttet innskrenkestudietilbudetpå lærerutdanningenved å tilby bare ett avstudiene. Det er ikkekorrekt. Høgskolen iNesna har inneværendestudieår både en klassefor grunnskolelærerutdanningenGlU 1–7og en klasse for GlU5–10.Vil du leseflere nyheter?utdanningsnytt.<strong>no</strong>8 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


dialektpris til therese JohaugSkiløperen Therese Johaug får Norsk Målungdoms dialektpris for 2<strong>01</strong>1 for åha gjort dialekten frå Dalsbygda i Hedmark til ein del av varemerket sitt.– Ho er eit fantastisk førebilete for ungdom over heile Noreg, seier JanneNygård, leiar i Norsk Målungdom.Fairtrade folkehøgskoleRingerike folkehøgskole har jobbet med etikk og rettferdighet og ble på denmåten landets første Fairtrade-sertifiserte folkehøgskole. For å bli sertifisertmå man bruke et visst antall Fairtrade-produkter på skolen.Språkkartlegging– ingen verktøy gode <strong>no</strong>kingen av verktøya for språkkartlegging avsmåbarn er gode <strong>no</strong>k til å tilfredsstille destore forventningene som er stilt til slikeverktøy, er konklusjonen fra et utvalg som harsett på verktøyene.tekst Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Utvalget h ar v urdert åtte v erktøysom brukes til å kartlegge språkettil barn under skolealder, og harnylig avgitt en rapport på 316 sider tilKunnskapsdepartementet.Omfattende innvendingerDet k ommer til del s omf attendeinnvendinger mot alle kartleggingsverktøyene.Om Tras, som er myebrukt i barnehager, sier utvalget atdet b are er e gna til bruk der somen tar hensyn til de mange innvendingeneutvalget har. Blant innvendingeneer at de ikke må brukes påtospråklige b arn s om ho lder p å ålære seg <strong>no</strong>rsk. Det heter også blantanna at området for språkforståelsemå forbedres og at håndboka er liteoppdatert. Materiellets manglendediskusjon av andre mulige forståelsesrammerkan, sammen med manglendeoppdatering, være en risikofor faglig stagnasjon i barnehagen,ifølge utvalget.Om « Lær me g <strong>no</strong>r sk f ør s kolestart»bruker ut valget p å en delområder or d s om « utydelig» o g«forvirrende». Utvalget konkludererlikevel med at det kan være egnatil å synliggjøre brister i <strong>no</strong>rskkunnskapenetil tospråklige barn, men atdet ikke kan tilfredsstille Stortingetsønske om språkkartlegging av alleførskolebarn.Utvalget har bestått av Peter ØstergaardA ndersen ( leder), B enteHagtvet, Dorthe Bleses, Helene Valvatne,Elisabeth Björklund og MaritGjervan.Skal utarbeide veilederNå h ar K unnskapsdepartementetgitt <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet i opp -gave å utarbeide en «veileder for godspråkkartlegging i b arnehagene».Kunnskapsminister Kristin Halvorsensier at hun frykter for at kartlegginghar skjedd uten en bevisstvurdering av virkemidler og mål.– Det er på høy tid at vi nå har fåtten grundi g g jen<strong>no</strong>mgang a v det teområdet, s ier H alvorsen o g understrekerbetydningen av solid kompetansenår barnas språk skal vurderesog følges opp i barnehagene.Språkkartleggingsverktøy som brukes ibarnehagene, er ikke gode <strong>no</strong>k, mener etutvalg som nylig har avlagt sin rapport tilKunnskapsdepartementet.illUstrasJonsFoto/arkiV: AllAN KloVil utsette testingstortingsrepresentant arild stokkan-grande (ap) vilutsette pålegget til alle barnehager om å tilby språktesting.Stokkan-Grande var i 2009 saksordfører for stortingsmeldingaom kvalitet i barnehagene. Det er i denne meldingaStortinget pålegger alle barnehager å tilby språkkartlegging.– Holder du fast på dette påbudet etter utvalgets konklusjon?– Det virker umiddelbart som om påbudet om å tilbyspråkstimulering må utsettes. Vi kan ikke gjen<strong>no</strong>mføre detfør vi har gode verktøy å tilby. Men jeg tar det forbeholdat jeg ikke har satt meg grundig inn i rapporten, sier ArildStokkan-Grande, og utdyper:– Vi vedtok påbudet om å tilby kartlegging med to forbehold:Det ene var at det skulle benyttes verktøy av høykvalitet. Det andre var at foreldra skulle informeres og hamulighet til å si nei. Vi hadde mistanke om at det blei utførtspråktesting som var for tilfeldig og av for dårlig kvalitet.Når utvalget har innvendinger mot alle de åtte verktøyasom departementet har bedt dem undersøke, da framstårdet for meg som naturlig at vi utsetter pålegget om å tilbytesting.9 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Aktuelt navnForeldreengasjistenDen nye lederen for FUG er ikke i slekt med fotballspilleren DavidBeckham. Men han har sans for lagspill.tekSt Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Foto Foreldreutvalget for grun<strong>no</strong>pplæringenChristopherRay Beckham(37)HvemEngasjert forelder fraLaksevåg i BergenAktuellNy leder for FUG,Foreldreutvalget forgrun<strong>no</strong>pplæringen.Hvorfor bør lærere være opptatt av FUg?Elevene er avhengige av at foreldre og lærere samarbeidergodt.Samarbeidet er vel allerede godt, eller?Ja, det er godt. Vi har mange flinke lærere og godeforeldre i <strong>no</strong>rsk skole, men det kan bli enda bedre.Jeg vil jobbe for at mangfoldet i enhetsskolen blirbevart, og da tror jeg vi må se på hva vi kan gjøre forat skolen skal klare å ta vare på både de skolesvakeog de skoleflinke. Den siste gruppen trenger meroppmerksomhet, og det må vi foreldre og lærernesamarbeide om.Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?Gro Harlem Brundtland. Hun var leder av Arbeiderpartietog statsminister den gangen jeg var med iAUF. Hun var inspirerende.Hvem ville du gitt straffelekse?Om ikke akkurat straffelekse, så ville jeg gjernetatt en prat med Erna Solberg. Jeg oppfatter at hunønsker en elitepreget skole.Hva er dine beste egenskaper?Hm. Ja, jo jeg er romslig, lyttende og jeg tror jeg erinkluderende. Det skal jeg prøve å være også somleder av FUG.Hvilke lag og foreninger er du medlem av?Ja, det var et utrolig godt spørsmål …(tenkepause)Jeg er jo politisk engasjert. Ja, jeg er jo medlem avFyllingsdalen arbeidersamfunn, Handel og Kontor.Og det er vel mer, ja, og Norsk Folkehjelp.Hvem er din favorittpolitiker?Godt spørsmål igjen. Det er jo mange, men hvis detskal være en nålevende, så tror jeg at jeg vil trekkefram ordføreren i Voss, Hans Erik Ringkjøb. Han harvist at han vil ha en desentralisert og god skole påVoss.Hva har du lagt ut på Facebook denne uka?Jeg har hatt en statusoppdatering hvor jeg skrev atjeg var blitt leder for FUG, og at jeg er spent. Også enhvor jeg ønsket folk god jul og godt nytt år.Hvilke tvangshandlinger har du?Har jeg tvangshandlinger jeg da? Jo, alle har vel det.Jo visst, jeg sjekker alltid utgangsdøra to ganger.Hva er ditt bidrag for å redde verden?Jeg er engasjert i politikk og i fagforening, og så erjeg engasjert i skolen barna våre går på. Der kan jegutgjøre en forskjell!«Jeg vil jobbe for at mangfoldet ienhetsskolen blir bevart.»10 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


ReportasjeComeniusprisenPrisen skal framheve gode resultater i europeisk skole- eller barnehagesamarbeid.Den kan også gis en skole eller barnehage med engasjement iinternasjonalt prosjektsamarbeid. Prisen ble delt ut første gang i 2005 i forbindelsemed at Comenius-programmet var 10 år. Prisen består av et diplomog 10.000 kroner.Marianne Løkholm Lewin delte ut prisen til styrer Tone Omdal.Comeniusprisen«Språkgjen<strong>no</strong>m lek»vant prisBarna har lært å synge på engelsk, flamsk og <strong>no</strong>rsk.Oksval barnehage på Nesoddeni Akershus ble tildelt Comeniusprisenfor prosjektet «Språkgjen<strong>no</strong>m lek», et samarbeid medførskoler i England og Belgia.TEKST OG FOTO Marianne RuudBarna s ang t re sanger p å en gelsk, fl amsk o g<strong>no</strong>rsk. Slik fikk de vist at de er godt i gang medspråklæringen.– For første gang går prisen til en barnehage,sa Kari Ystebø fra Senter for internasjonaliseringav ut danning ( SIU), s om s tår b ak pri sen. H unbesøkte barnehagen i desember 2<strong>01</strong>1 med diplomog 10.000 kroner. De ansatte i Oksval barnehagebestemte seg tidlig for at prosjektet skulle inkluderebåde barn og ansatte.Om bakgrunnen for prosjektet forteller ToneOmdal, styrer i Oksval Barnehage:– Mange av oss har jobbet her lenge, og alleønsket faglig utvikling. Fem fra personalet deltokpå 12 reiser til samarbeidslandene.I barnehagen går 45 barn fordelt på tre avdelinger.De ansatte utgjør 10 årsverk. Gjen<strong>no</strong>m prosjektethar de blitt kjent med andre arbeidsmåter.– I England og i Belgia er det mer fokus på skolefag,tester og resultater. Det førte til at vi bleutfordret angående arbeidsmåten vår. Men detbetyr ikke at vi ukritisk forkaster våre metoder.Vi er også blitt mer bevisste på hva som er bra medvåre opplegg, ikke minst gjen<strong>no</strong>m tilbakemeldingenefra de engelske og belgiske pedagogene, fortellerOmdal.De oppdaget også andre forskjeller.– I England spiser ikke pedagogene sammenmed barna. De har eget personale til det. De vardessuten sjokkerte over at <strong>no</strong>rske barn leker utenår det regner, forteller Kristin Iversen, pedagogiskleder i Oksval barnehage og legger til: – Deklaget over at de var så slitne fordi det hadde regneten hel uke og alle barna måtte være inne.– Skulle <strong>no</strong>en sette opp en gardintrapp, måtteet skjema fylles ut som fortalte at du klatret påeget ansvar. Det førte til hoderysting da vi tok meden stige ut i skogen, satte opp fuglekasser og lotbarna klatre opp og se, forteller pedagogisk lederMarianne Skar.– Engelske og belgiske pedagoger var dessutensjokkerte over at vi tok barn på fanget og trøstetdem. Slik fysisk kontakt er strengt forbudt der,sier Iversen.Barna tok del i de voksnes reiser gjen<strong>no</strong>m hvertland. Tre bamser ble fotografert i ulike situasjoneri førskolene i England og Belgia.– Vi kom raskt fram til at vi pedagoger i d eulike landene tenker ganske likt, men kravet frastorsamfunnet, politikere og myndigheter førteMed kart, flagg og bamser får barna kunnskap omsamarbeidslandene.til langt mer testing og vurdering i samarbeidslandenevåre, sier de ansatte i Oksval barnehage.De s ynes o gså det var s pennende å opp leveandre kulturer på nært hold og friske opp språkkunnskapene.P rosjektet « Language throughplay» har vart fra 2009 til 2<strong>01</strong>1 og budsjettet varpå 106.000 kroner. Seniorkonsulent i <strong>Utdanning</strong>sforbundetMarianne Løkholm Lewin, som er lederfor Comenius-utvalget, overrakte prisen til ToneOmdal.11 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Hovedsaken«Kunnskapsministerenser ut til å ha glemt reformpausenhun lovte oss.»Arne Olav Walbye, lærerValgfagBørster støvav benkene12 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2<strong>01</strong>1


– Jeg nærmest smuglet høvelbenkenetilbake etter at de ble stuet vekk daL 97 og satsingen på kunst og designkom, sier kunst- og håndverkslærerarne Olav Walbye ved Søndre Landungdomsskole. til tross for høvelbenkertror han ikke det blir lett å innførenye valgfag med rammene som gis.Søndre Land ungdomsskole i Oppland har tatt vare påhøvelbenkene. Reformen L 97 feide dem ut med satsingpå kunst og design. Reformen Kunnskapsløftet 2006kuttet valgfagene helt ut. I år skal de inn igjen. Utstyrer et ikke-tema, tid skaffes ved å høvle fra andre fag. Jovisst trengs høvelbenkene!BT:13 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2<strong>01</strong>1


HovedsakenvalgfagÅ innføre 12 nye valgfag i skolen allerede fra høsten2<strong>01</strong>2 er et halvhjertet forsøk på å gjøre undervisningenmer praktisk rettet. Det mener lærere og rektor påSøndre Land ungdomsskole i Oppland.tEKSt Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.<strong>no</strong>FOtO Tom-Egil JensenUngdomstrinnsmeldingenSavnerutstyrogkompetanseMens rektor Knut Solhaug kaller innføringen «etskritt i riktig retning», er lærerne Arne Olav Walbyeog Svein Jøsendal mer reserverte.– Vi lærere er vant til å kaste oss rundt, men detteblir ikke lett å gjen<strong>no</strong>mføre med skolens rammeri dag. Opp mot 10.000 lærere blir allerede i høstinvolvert i denne reformen, hevder Walbye.Han omtaler bevisst konsekvensene av Stortingsmelding22 som en reform:– Noe annet er å sminke sannheten. Det er enstor omle gging å innf øre 1 2 nye valgfag og g jøreundervisningen mer praktisk rettet, slik meldingenforeslår. Kunnskapsministeren ser ut til å ha glemtreformpausen hun lovte oss, sier Walbye.Jøsendal har merket seg at kompetanseheving avlærerne ikke nevnes med ett ord i stortingsmeldinge<strong>no</strong>m ungdomstrinnet.– Det er flott å få tillit til å gjen<strong>no</strong>mføre planene,men det spørs om det er <strong>no</strong>k, ironiserer han, og tilføyer:– Hvorfor er det så viktig å innføre 12 nyevalgfag uten at lærerne får mulighet til å løse oppgaven?Det går ikke lærere rundt i skolen som kandet som trengs i de nye valgfagene.Dersom myndighetene synes valgfag er viktig,bør sentrale, detaljerte planer ligge i bunnen, oglærerne må få nødvendig fag- og metodekompetansefor å gjen<strong>no</strong>mføre planene, sier han.Han vet av egen erfaring at lærere mangler kompetansensom trengs, forteller han. Han underviser idet nye praktisk rettede arbeidslivsfaget som Kunnskapsdepartementetprøver ut i 130 ungdomsskoler.Faget prøves ut som alternativ til 2. fremmedspråkog <strong>no</strong>rsk og engelsk fordypning for å gi teoritrøtteelever mestringsopplevelser. Så populært er tiltaketat halvparten av landets ungdomsskoler i vårsøkte om å delta i forsøket. Søndre Land deltar påandre året.– 40 prosent av elevene har valgt arbeidslivsfaget,sier Jøsendal. Han tilføyer at det ikke fins lærebøkeri faget, og at det er mye opp til lærerne å fylle fagplanenmed innhold.– Det er tilfeldig hva vi lærere kan, og ingen viljetil å lage kurs der vi kan dyktiggjøre oss. Kompetansehevings kjer under net tverkssamlinger o gerfaringskonferanser, sier Jøsendal, og bemerkerat tanken bak innføring av valgfag ser ut til å væreden samme som ved innføringen av arbeidslivsfaget.– Nok en gang skal ressursene melkes ut av osslærere. I stortingsmeldingen nevnes ikke penger tilutstyr og kompetanseheving, sier han, og tilføyerat han også synes det er rart at valgfag innføres førforsøket med arbeidslivsfag er avsluttet og evaluert.– Tilfeldig innføring– Måten Skole-Norge kommer til å innføre valgfagpå, blir tilfeldig, sier rektor Solhaug.– Ved Søndre Land har vi et forsprang fordi videltar i forsøket med arbeidslivsfag og i tillegg forlengst har innført en halv times daglig fysisk aktivitetfor alle, inkludert lærerne.Jeg har gode lærerkrefter å spille på når valgfagenekommer og ser valgfag som et skritt i riktigretning i en teoritung skole.– Jeg er imidlertid spent på hvilke ressurser somfølger med. Skolene har ikke gode <strong>no</strong>k rammer tilå drive praktisk undervisning og dele elever i mindregrupper. Vil situasjonen bli bedre med valgfag?Mange skoler mangler i tillegg både utstyr og plass.Storhaug tilføyer at Søndre Land har godt medbåde utstyr og plass: En idrettshall vegg i vegg, sceneutstyr,et velutstyrt naturfagrom, friluftsarealerlike utenfor skoleporten, og altså høvelbenkene ibehold.– I tillegg har jeg entusiastiske lærere å spille påmed bred kompetanse både innen kunst og håndverk,matlaging og musikk. Praktiske ferdigheterstår sterkt i en kommune som vår der håndverksindustriog jordbruk har vært levevei. Nå håper jegpå stor lokal frihet til å tilpasse valgfagene til lokaleforhold, sier han.Elevrådstimen som foreslås brukt til valgfag, vilSolhaug beholde.Karakterer/ikke karaktererLærer Arne Olav Walbye peker på at det er uavklartom det skal gis karakterer i de nye valgfagene.14 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Om det skal giskarakterer i de nyevalgfagene, er fortsattuavklart. Karakterfrievalgfag vil gjøre fagene,og dermed praktiskeferdigheter, mindreviktige, ifølge kunst- oghåndverkslærer Arne OlavWalbye, her med elever iklasse 9 A.Stortingsmelding 22Stortingsmelding 22 om ungdomstrinnet, «Motivasjon– Mestring – Muligheter», handler om sviktendeelevmotivasjon og tiltak for å motarbeide oghindre frafall. Meldingen behandles i Stortinget 12.januar, men det er allerede bestemt at 12 nye valgfagskal innføres med oppstart på 8. trinn i høst.Arbeidsgrupper har jobbet på høytrykk med å utarbeidelæreplaner for åtte valgfag. De fire resterendeønsker man forslag til under høringsrunden.Endelige fagplaner foreligger før sommeren.De totale kostnadene ved å innføre valgfag anslåstil 470 millioner. Det er hva høyere lærertetthet vilkoste.Timene til valgfag skal tas fra andre fag. I tilleggforeslås timen til elevrådsarbeid fjernet.Åtte valgfagUtkast til læreplaner iåtte nye valgfag er lagtut på <strong>Utdanning</strong>sdirektoratesnettsider medhøringsfrist 1. mars.De åtte valgfagene er:produksjon for sal ogsceneproduksjon avinformasjonproduksjon av varer ogtjenesterfysisk aktivitet oghelsedesign og redesignforskning i praksisinternasjonalekontaktertek<strong>no</strong>logi i praksis– Karakterer vil øke valgfagenes verdi og dessutenforutsette faglig dyktige lærere som legger godeplaner. Uten karakterer blir lærernes kompetansemindre viktig, de praktiske ferdighetene får ingenstatusheving. Dermed spørs det om valgfag vil økemotivasjonen for skolen. Fagene teller jo ikke, sierWalbye.Lærer S vein J øsendal s er et annet p aradoks:Politikerne har fastsatt karakterkrav for inntak tillærerutdanningen og ser kompetanse som viktig.Når de innfører valgfag, ser de helt bort fra lærerneskompetanse.– Og det fins ingen vilje til å lage utdanningstilbudsom kan dyktiggjøre lærerne i praktiske fag. Allvidereutdanning er konsentrert om basisfagene, sierJøsendal.– Innføringen av valgfag går for fort i svingene,mener Walbye.– Til høsten pålegges lærerne på 8. trinn å setteseg inn i læreplanene i en rekke nye valgfag p årekordfart og tilpasse dem til lokale forhold – fordernest å bygge opp en årsplan og møte elevenemed en helhetlig undervisning. Alt uten å ha deltattpå kurs og uten å ha utstyret som kreves. Forlærerne er oppstarten med 8. trinns elever travel<strong>no</strong>k fra før, sier han.– Pengermå følge med– Vi som har laget forslag tillæreplaner i de nye valgfagene,er minst like opptatt av at detmå følge ressurser med som detlærerne er, sier Anders Isnes.Isnes, som er nestleder for Naturfagsenteret, harledet læreplanarbeidet for to av valgfagene.– S kolene m å f å pen ger til ut styr o g mindr egruppestørrelser. Hvis ikke vil valgfagene falle somkorthus, sier han. Han tilføyer at en oversikt overutstyrssituasjonen ikke finnes.– Vi vet at den varierer veldig, og at den er elendigmange steder. Mange skoler har både svært dårlig,gammelt og lite brukbart utstyr, sier han.Isnes understreker at en vellykket innføring avvalgfag avhenger av lærernes kompetanse.– Lærerne er nøkkelen. Det er stort behov forkurs o g kompetanseheving b lant lær erne. D ettemå på plass.Isnes hevder også at framfor å satse på valgfag,kunne et minst like godt grep vært å vektlegge enmer praktisk tilnærming i fagene.– Nå kan valgfagene bli et alibi for å la være ågjøre <strong>no</strong>e med den vanlige undervisningen, sier han.«Valgfagene kan bli et alibi forå la være å gjøre <strong>no</strong>e med denvanlige undervisningen.»Anders Isnes, nestleder for Naturfagsenteret15 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


HovedsakenvalgfagElevene Anders Hagen,Elie Fares og Joakim MidtengSkau og lærer AnetteHage Viermyr ved SøndreLands ungdomsskole diskutereren matoppskrift.Timene til valgfag skaltas fra andre fag. I tilleggforeslås timen til elevrådsarbeidfjernet.– Ikke bruk energi på valgfag– Å innføre valgfag er feil svar påskolens utfordringer, hevder skoleforskerKirsti Klette. PsykologiprofessorHanne Haavind er enig.I stedet for valgfag ønsker de to seg tvert imotfærre fag i skolen, med en litt bredere definisjonav innholdet i hvert av fagene.– Å gjøre skolefagene mer engasjerende vil gjøreskolen mer motiverende, sier Klette.– Med færre fag får læreren flere timer sammenmed klassen, blir bedre kjent med elevene og kantilrettelegge for en mer relevant og systematiskundervisning me d v arierte ar beidsformer. D efleste elevene tar imot det de får; de er opptatt avå bekjempe kjedsomheten, sier Haavind.– Hva er hovedutfordringen i skolen?– Å kjempe mot den kjedelige undervisninge<strong>no</strong>g gjøre undervisningen bedre. Ungdomsskolener et sted hvor det er viktig for ungdom å være oghvor de engasjerer seg og trives godt, men lærdommende kan få del i der, hefter de seg ikkeså mye ved.– Stortingsmeldingen viser gode intensjoner omå få til en mer motiverende skole, men meldingenender med å foreslå mer av det samme. Jeg haringen tro på at gøyale valgfag vil ha spredningseffekttil annen undervisning. I verste fall førervalgfagene til at de øvrige fagene framstår som<strong>no</strong>e påtvunget og pliktmessig, tror Haavind, somhar forsket i barn og unges utvikling en årrekke.Klette, som er klasseromsforsker og har studerthvordan de dårlige PISA-resultatene kan forklares,er enig med Haavind i at en av utfordringenei <strong>no</strong>rsk skole er å forbedre undervisningen.– M er s ystematikk i s kolen, mer v ariertearbeidsformer og faglig kompetente lærere somgjør undervisningen mer relevant, sier Klette, ogtilføyer at dette er OECDs råd til <strong>no</strong>rske skolemyndigheter.– OECD peker også på den syltynne styringsmekanismeni <strong>no</strong>r sk s kole s om en ut fordring.Sentrale myndigheter vedtar tiltak og reformersom de overlater til lokale myndigheter å sette iverk – gjerne uten at det følger tilstrekkelige ressursermed.– Fra sentralt hold ser man ut til å tro at detglade budskap sprer seg av seg selv, også når detgjelder innføringen av valgfag. Det som skjer, er atde gode intensjoner smuldrer opp, mener Klette.– Hva er fordelene med færre fag?– Færre fag, der faglærer og elever tilbringerflere timer sammen, vil føre til større trygghet,konsentrasjon og ro i undervisningen og også gjørevarierte arbeidsmetoder lettere å ta i bruk, hevderHaavind.Klette skyter inn at barneskolen, som er organisertslik, nettopp er god i varierte arbeidsformer.– Hvilke fag skal da ut?– Hva med å rendyrke <strong>no</strong>en basale ferdigheterog konsentrere seg om å gjøre <strong>no</strong>e godt? Alt skalliksom ordnes opp i ungdomsskolen: Elevene skallære litt om alt. Faren er at de ender opp med atingen kan <strong>no</strong>e, sier Klette.Kirsti Klette og Hanne Haavind foreslår maksimum seksfag som en bedre motvekt mot frafall.FOtO: LEnA OpSETHHaavind har – fra sidelinja, understreker hun –satt opp en ønskeliste for ungdomsskolen:En ukeplan med fire kjernefag, det vil si femtimer til hvert av f agene en gelsk, <strong>no</strong>r sk, s amfunnsfag,matematikk/naturfag. Dernest to timertil kunst og håndverk og til kropp og helse.– Disse seks fagene kan gjørs både praktiske ogteoretiske. Skillet mellom praktiske og teoretiskefag er ut datert. U ngdom h ar net topp n aturligeforutsetninger for å angripe oppgaver med bådeteoretisk og praktisk forståelse.– Dette høres radikalt ut?– Forslaget om maksimum seks fag er alvorligment som et svar på dagens tilstand: En skole hvorelevene gjerne vil være, men ikke nødvendigvislære. Viktigere enn å lære alt er å lære <strong>no</strong>e som girhver enkelt læringsutbytte, sier Haavind.16 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


– Sværtbekymret– Vi støttet valgfag i høringsuttalelsen.Nå er vi svært bekymret overressurssituasjonen, sier SteffenHandal, sentralstyremedlem i<strong>Utdanning</strong>sforbundet.RessurseneHver tredje kommuneplanlegger å kutte ilærerårsverk i år, viseren undersøkelse <strong>Utdanning</strong>sforbundetgjordelike før jul. Blant kommunenemed detaljertenedskjæringsplanerplanlegger 84 prosevntå redusere antall årsverkfor lærere.Abdirahman Yusuf Hersived Søndre Land ungdomsskolefår seg en uventetluftetur i ballsporten.Fysisk aktivitet og helse erblant de nye valgfagene.– Forbundet støttet valgfag som et høykvalitetstilbud.Et flertall av våre medlemmer ønsker dem.Begeistringen vil gi seg dersom dette blir et hastverkstilbuduten ressurser. KunnskapsministerKristin Halvorsen har et problem.– Nå får vi enkelte tilbakemeldinger om at detikke kommer penger til innføring, men at kostnadenemå bæres innenfor rammene. Da vil innføringensmuldre opp. Forbundet er også bekymretfor lærernes muligheter til å forberede seg og overkompetansen. Det er uheldig hvis innføringen avvalgfag snubler på grunn av tidspress.– Hvordan skape endringer i skolen med et styringssystemder ansvar pulveriseres?– Det er det nesten umulig å svare på. Å skriveen stortingsmelding og tro at situasjonen vil endreseg, holder imidlertid ikke. Det som må til er tidtil skolenivå for å drive skoleutvikling. Forholdenemå legges til rette slik at lærerne får tid tilrefleksjon og utviklingsarbeid. Lærerne må selvvære med og påvirke.Halvorsens hjertesakMidlene som skal brukes til valgfag,er ikke øremerket. Men kunnskapsministerensetter sin lit tilkommunene.– Valgfagstimene finansieres med 25 prosent øktlærerdekning og anslås å koste 470 millioner. I åretsbudsjett er 68 millioner kroner bevilget til innføringenav valgfag på 8. trinn, forteller Halvorsen videre.Hun håper alle kommuner vil se mulighetene somligger i å prioritere valgfag.– Valgfag blir <strong>no</strong>e av. Jeg gleder meg til å settei gang. Lærere jeg har møtt, er entusiastiske nårdet gjelder dette, sier hun. Forslaget om at en merpraktisk, relevant og motiverende undervisning erunderveis, har gitt mange positive tilbakemeldinger.– Ansatte klager over at det går for fort i svingene?– Skuffelsen blir større dersom vi ikke kommeri gang i høst. En undervisning der elevene får følgesine interesser litt mer, vil øke motivasjonen.– Hva gjøres angående manglende utstyr og manglendekompetanse?– Kommunene er skoleeiere og må ta ansvar fordette. Alle skoler har <strong>no</strong>e utstyr på plass. I valgfagenehentes elementer fra gjeldende fag. De færresteskoler v il kunne s ette i gang me d alle å ttevalgfagene, men bør gå i gang med fag der de harlærerkompetanse og utstyr.Angående k ompetanseheving er det bek ymringsfullta t k ommunene ikk e et terspør k ortereetterutdanningskurs f or lær ere. D epartementethar økt kapasiteten på videreutdanningsplasser fra1500 til 1700.– Vil valgfag motvirke frafall?– Valgfag er bare ett element i ungdomstrinnsmeldingen,som inneholder en omfattende strategiom en omlegging av all undervisning til å bli merpraksisnær, r elevant o g v irkelighetsnær. M edlemmenei Gnist-partnerskapet utarbeider nå enstrategi som vil støtte opp om en slik utvikling iklasserommene i et femårsperspektiv.– Hva er din kommentar til at forskere etterlyser færrefag og bedre kontakt mellom lærer og elev for å øke motivasjonen?– Dette har ikke vært diskutert. Det er klart atgode lærere uansett får et godt samarbeid med elevene.Dette diskuteres i ungdomstrinnsmeldingen,men når valgfag innføres, får det all oppmerksomheti diskusjonene.17 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Kort og godt«Måtte alle dine problemer vare like lenge som dine nyttårsforsetter.»Joey Adams (1911-1999), amerikansk komikerGeografiHer i Observatoriet, en av bygningene til Universitetet i Oslo, vil jordglobusen (til høyre) og himmelglobusenvære å finne. FOTO MAHLUM, WIKIPEDIA COMMONS OG WILLIAM GUNNESDALUniversitetet får jordglobusen tilbakeUniversitetet i Oslo (UiO) får tilbake en globus som ikke har vært i universitetets eiesiden 1934. Observatoriet eide ved inngangen til 1900-tallet et globuspar: en jordglobusog en himmelglobus. De ble skilt, antakelig i 1934. Jordglobusen ble flyttet til Universitetsbiblioteketpå Solli plass og himmelglobusen til Astrofysisk institutt ved UiO.Nå gjenforenes de to globusene. I anledning universitetets 200-årsjubileum gis jordglobuseni gave til UiO fra Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket. Jordglobusen,som er restaurert i Nasjonalbiblioteket, skal forenes med himmelglobusen og plasseresi Observatoriet. Globusen er laget av pappmasjé som blant annet inneholder brev ogaviser, og under restaureringen fant konservatoren en avis datert 1767. Bare 7–8 slikeglobuspar finnes i verden. Globusene ble frem til 1800-tallet oftest laget i par. De blebrukt i bibliotek og på båter. I Nederland gjorde Ostindiske Kompaniet det obligatoriskå ha globuser om bord i alle sine skip ved et dekret datert 1602.DiktEn ulv kryssergrensenStjerneklar vinternatt,glitrende krystalleri måneskinn.Lange skygger i furuskog,trolske silhuetterav stivfrossen gran.En ulv krysser grensen,ei elgku blir tatt.Steinar BråtenLitteraturLeselystaksjon i videregående skoleForeningen !les sender ut 60.000antologier til bruk i leselystaksjonen2<strong>01</strong>1/12. Det er sjuende gangen slik aksjon gjen<strong>no</strong>mføres ivideregående skole. Tekstsamlingenhar fått tittelen «rein tekst».For dem som har aksjoner pågåendemed det formål at ungdomskal få et bedre forhold til svenskog dansk, må det være oppmuntrendeå se at 6 prosent av teksteneer på svensk og 6 prosentpå dansk.Tekstsamlingen har med bidragfra 16 ulike forfattere. I materielletsom ellers er laget i tilknytningtil årets aksjon, finner vi en DVDsom inneholder en kortfilm regissertav Benjamin Ree (22 år). Denhandler om sjekkeguruen FredrikWorren, og filmen har fått tittelen«Forføreren». Det er utarbeideten kortversjon av en veiledningfor bruk av materiellet i klassen.Den fullstendige veiledningen finspå nettet.Nettstedet foreningenles.<strong>no</strong>har flere opplysninger om åretsaksjon.Av William GunnesdalPrøveordningKulturskule på skulenRegjeringa vil frå hausten 2<strong>01</strong>3 setje i gang eiprøveordning med kulturskuletilbod på skulensbarnetrinn i utvalde kommunar. Ein del av stimuleringsmidlapå 40 millionar kroner frå KulturløftetII skal setjast av til prøveordninga, ifølge ei pressemeldingfrå Kunnskapsdepartementet.Det vil vere opp til kvar kommune som deltekom tilbodet skal organiserast i samband med Skolefritidsordningen(SFO) eller ikkje. Føremålet er åsjå om det å bruke skulen som arena for eit gratiskulturtilbod skaper eit meir inkluderande tilbodenn dagens kulturskule.– Eg er nøgd med at samarbeidet mellom kulturskuleog barneskule/SFO blir styrkt på ein slikmåte. Dette kan samstundes leggje betre til rettefor kombinerte stillingar i kulturskulen i samarbeidmed skuleverket, seier kunnskapsministerKristin Halvorsen.InneklimaHelsefarlig inneklima på grunn av dårlig vedlikeholder i fokus for Arbeidstilsynets tilsyn med skoler i2<strong>01</strong>2. Bildet er fra Landås skole i Bergen.ARKIVFOTO FRED HARALD NILSSENSjekker skoleneI år skal Arbeidstilsynet undersøke forholdeneved 500 skoler. Målet for Arbeidstilsynetstilsyn er helsefarlig inneklima grunnet manglendevedlikehold. Tilsynene starter nesteår, skriver Kommunal Rapport. I 2009 og ifjor ble 150 skoler kartlagt, og to tredeler avskolene fikk pålegg om utbedringer. Dette erbakgrunnen for neste års tilsyn. Ifølge en pressemeldingsom gikk ut i mai, skal det fortsattvære problemer med inneklima som skaperhelseproblemer både for elever og ansatte. DaArbeidstilsynet i oktober gjen<strong>no</strong>mførte tilsynved 70 skoler og 35 kommuner, kom det framat halvparten manglet overordnede systemerfor å sikre godt inneklima.18 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Ut i verdenKort fra klodenIrlandHomofile lærere sliterILLUSTRASJONSFOTO: SXCIfølge nettavisa IrishCentral.com frykter homofile,lesbiske og bifile lærere i irsk skole å stå frammed sin legning. Det er særlig på skolene som erkontrollert av den katolske kirke, det fortelles omdiskriminering og mobbing.– Så lenge du er i skolesystemet, er du fanget avskolens livssyn og tvunget til å leve i skjul, siertidligere lærer Leo Kilroy (34) til avisa.Mer enn ni av ti grunnskoler og nærmere halvpartenav de videregående skolene i Irland er drevetav kirken. Kilroy jobber nå med lærerstudenter oger kontaktperson for en gruppe homofile, lesbiskeog bifile grunnskolelærere.CanadaFastlåst konfliktI snart eit halvt år harlærarane i delstatenBritish Columbianekta å gje skriftlegetilbakemeldingar, hainspeksjon eller deltai aktivitetar uta<strong>no</strong>mundervisningstida.I forhandlingane mellomBC Teachers Federatio<strong>no</strong>g skuleeigaranei sommar vart det ifølgjeTheCanadianPress.com ikkje semje om einny tariffavtale, og <strong>no</strong>arbeider lærarane utanarbeidsavtale. I sluttenav desember prøvdearbeidsgjevarane forandre gang å kuttelærarane si løn med 15prosent fordi dei ikkjeutøver alle oppgåvene.USA– Friskular skapersegregeringOppblomstring avsåkalla «charterschools» i USA førertil eit meir etnisk deltskulesystem, åtvararsomme fagfolk. Skulaneer private og skalstå for eit alternativttilbod, samstundes somdei får offentleg støtte.Ifølgje nyhetsbyråetBloomberg vert detsynt til Minnesota, derdet i praksis er eigneskular for mellom annatyskspråklege, vietnamesarar,austafrikanararog indianarar. – Detminner om sørstataneunder segregeringamellom svarte og kvite,meiner jurist og demografMyron Orfield.Konferanse om vurdering for læring!Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring.På denne konferansen kan du lære mer om vurdering for læring og høre andres erfaringermed å videreutvikle vurderingspraksis.Er du skoleleder og vil lære mer om hvordan drive utviklingsprosesseri underveisvurdering? Meld deg på!Trondheim: Rica Nidelven hotell 27. – 28. februar.Tromsø: Rica Ishavshotel 15. – 16. marsBergen: Radisson Blu Hotel Norge 12. – 13. mars.Oslo: Radisson Blu Hotel Scandinavia 28. – 29. marsFor mer informasjon og påmeldingwww.udir.<strong>no</strong>/vfl19 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


MitttipsHar du et tips som du vil dele med andre?Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>. Merk e-posten «Mitt tips»LikestillingMereteNilssenHvemStyrer ved Utsiktenbarnehage i StangekommuneAktuellHar fokus på hvordande voksne videreformidlersine kjønnsrolleforventningertil barna.Fortellingerfår følgerPersonalet ved Utsikten barnehage i Stange vil bli mer bevisste angåendelikestilling og hvordan voksne behandler barna i et likestillingsperspektiv.De ansatte skriver ned praksisfortellinger, og styrer MereteNilssen mener enkle metoder gir best resultater.TEKST OG FOTO Merethe RuudLikestillingsprosjektFylkesmannen iHedmark støtter fembarnehager i Engerdal,Hamar og Stange medmidler til likestillingsprosjekteri barnehageri kommunene.Likestillingssenteretleder utviklingsnettverket.Utsiktenbarnehage i Stange hardeltatt i to prosjekter,«Kjønnstypiske leker»i 2<strong>01</strong>0 og «Forsterkerpersonalet kjønnsroller?»i 2<strong>01</strong>1.Jørgen (6) og Elise (5 ½) passer de minste barnainne på småbarnsavdelingen.– Jeg er her fordi lillesøster går her, sier Elise,på vei for å stupe kråke sammen med Jørgen påmadrassen. Han sier at han alltid vil passe ungernår det er barnas valg, men han har ikke tid til åsvare på hvorfor.En uke i måneden velger barna blant flere aktiviteter,som kan være å lage kort, male, leke meddukker, passe barn eller leke med togbane. Ingenvet på forhånd hva de kan velge mellom, hva deandre velger eller hvilke voksne som er med. Toog to som ikke pleier å leke med hverandre, gårinn i et rom og velger en aktivitet. Valgene gir deansatte innblikk i hvordan gutter og jenter velgernår de ikke påvirkes av andre.De eldste blant personalet fryktet at prosjektetville bli for mye «rødstrømper fra 1970-tallet»,men Likestillingssenteret har gitt god veiledning.– Vi registrerer hva vi sier og gjør. Tilbyr vi jenterdukker, men ikke gutter? Vi har ikke bevisstgjortungene når det gjelder kjønnsroller. Vi prøver ågi dem reelle, frie valg, sier førskolelærer HeidiEllevseth.– Hva fant dere ut?– Både jenter og gutter nevnte at barnehagentrengte flere gutteleker, så personalet kjøpte innmilitærhelikopter og ridderborg. Forrige prosjektviste kjønnsforskjeller ved valg av leketøy og atforskjellene ble forsterket når barna kunne velgekjønnstypiske leker. Å rets prosjekt belyser ompersonalet er med på å forsterke kjønnsroller, sierstyrer Merete Nilssen.– Vi forstår bedre hvordan vi kan bidra til å gibarna handlingsrom til frie valg, sier hun.Personalet r egistrerer pr aksisfortellinger ien bok. En prosjektgruppe skal analysere bådehvordan barnehagen takler ulike situasjoner medbarna og hvordan de ansatte kommuniserer medbarnas foresatte. Gruppen består av Lene Myhre,Kari Lund og Merete Nilssen.– Lett og engasjerende– Å engasjere hele personalet er alfa og omega.Da må ikke prosjektet være for tidkrevende ellerkomplisert. I prosjektgruppen sitter ansatte frabåde småbarns- og storbarnsavdeling for å involverehele huset. Enkle kartleggingsskjemaer gjørdet lett å få alle med, sier Nilssen, som følger dennasjonale lederutdanningen for styrere. I videreutdanningenskal hun skrive et utviklingsarbeid,som blir likestillingsprosjektet.Fylkesmannen i Hedmark har bevilget rundt43.000 kroner i 2<strong>01</strong>1.«Vi har fåttmer kontaktmed fedrene.»Merete Nilssen, styrer20 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


IdébankenNå samler vialle gode tipsI <strong>Utdanning</strong>s nye netttjenesteIdébanken kanfolk i hele utdanningssektorenfinne tips tilundervisning eller drift.Her kan du også delekunnskapen din medandre ved å legge inntips selv.Det ligger allerede myespennende i Idébanken.Se selv:3–6-åringene er på tur ned mot Mjøsas bredd. Utsikten barnehage grenser til skog, park og Åkersvika naturreservat.– Slik kan vi blant annet sette inn vikarer nårprosjektgruppen samles, sier Nilssen.Involverer foreldrenePersonalet er også blitt klar over hvordan de forskjellsbehandletforeldrene.– Før ringte vi oftest mor når ungen var syk. Nåer hvem vi ringer, mer likt fordelt, og vi får merkontakt med fedrene, sier Nilssen.De ansatte registrerer leverings- og hentesituasjonerhvor foreldrene er involvert. I tillegg arrangererbarnehagen foreldremøter om likestilling.– Resultatene kan jo åpne øynene til foreldreneogså, sier Nilssen. Som et eksempel forteller hu<strong>no</strong>m moren som tok fra sønnen på halvannet årdukken som han lekte med.Måltider og frilekPå kjøkkenet dekker ukens barn, Stella Amalie (5),på til en lunsj ute<strong>no</strong>m det vanlige: kyllingspyd, soltørkedetomater, ovnsbakt laks og aioli – og melk.Restene etter personalets julebord vil gi ungenenye smaksopplevelser. Praksisfortellingene registreresogså fra måltidssituasjoner og frilek.– B arna har f aste bordplasser be stemt av deansatte. Når vi observerer hvordan man henvenderseg til barna ved matbordet, ser vi at rolige bar<strong>no</strong>fte settes som «bu˜ er» mellom de urolige barna.Det er en ofte uttalt sannhet at jenter er roligereenn gutter. Vi skal nå drøfte om barna skal få velgeselv fremover, sier Nilssen.Engasjerende temaForutsetningen for å være med i prosjektet er ådele erfaringene med andre kommuner og barnehagemiljøeri Hedmark. I tillegg deltar barnehageni fagmøte for barnehageansatte våren 2<strong>01</strong>2.– Jeg h ar ho ldt fl ere f oredrag o g opp lever a ttemaet engasjerer folk. Mange spør etter rapporten,sier Nilssen.Rapporten fra 2<strong>01</strong>0 ligger på likestillingssenteret.<strong>no</strong>under publikasjoner.● Skaper ro medenkle grepVed Hersleb skole i Oslohar man innført åtte konkreteklasseromsreglerfor oppførsel. Regelbruddfår de samme konsekvenseri alle klasser.● Morsom kokebokfor unge kokkerVed å prøve ut mat fra 16kulturer har ei elevgruppeendt opp med en kokebokmed oppskrifter til bruk imat- og helsefaget.● Medelever somtrivselsledereLærerne stiller bare ettkrav: De som skal væretrivselsledere, må væreelever som klarer å væresnille med alle.utdanningsnytt.<strong>no</strong>/idebanken21 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2<strong>01</strong>1


IntervjuSosiale medierLærer opp digitale ak– Ingen kan vinne et presidentvalg i USA uten å ta ibruk sosiale medier, sier Mary Joyce til <strong>Utdanning</strong>.I 2008 ledet hun president Barack Obamas valgkamppå sosiale medier. Nylig gjestet hun Norge forå snakke om hvordan digital aktivisme kan føre tilsamfunnsendringer.tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Mary Joyce ledet BarackObamas valgkamp påsosiale medier. Nå lærerhun opp digitale aktivisterover hele verden. Ioktober var hun i Norge,blant annet for å holdeworkshop for <strong>no</strong>rskestudenter.FOtO: MARIANNE RUUDI 2 007 g runnla Mary J oyce D igiActive.org, enfrivillig organisasjon for grasrotaktivister. I 2008ble h un s om un g s tudent p lukket ut til å le deBarack Obamas presidentvalgkampanje på sosialemedier. Mary Joyce er i dag administrerendedirektør i M eta-aktivismeprosjektet, s om h unselv har grunnlagt: – Vi er <strong>no</strong>en forskere som hargått sammen om å skaffe øko<strong>no</strong>miske midler til åforske på effekten av å bruke sosiale medier til åoppnå politisk og sosial endring, sier hun.– Hva betydde det at Barack Obama tok i bruk sosialemedier i valgkampen?– Barack Obama var den første amerikanskepresidentkandidaten som benyttet seg av sosialemedier. Pionérarbeidet var både enkelt og vanskelig.På den ene siden vakte det stor oppmerksomheti media at en amerikansk presidentkandidatvar ak tiv p å F acebook. P å den andr e s iden s åmange på det som et artig påfunn uten betydningfor utfallet av valget. Vi som jobbet med dennedelen av presidentvalgkampanjen, arbeidet sværtseriøst og målrettet. Vi gjorde omfattende analyser,drev strategisk planlegging og evaluerte dagligresultatene, forteller hun.Vanskelig å måle effekten– Litt etter litt ble folk klar over hvordan sosialemedier kunne brukes til å kommunisere direktemed v elgerne. F or B arack O bama h adde detåpenbart en effekt at han fikk mobilisert velgerepå denne måten, sier hun. Samtidig understrekerhun at effekten er vanskelig å måle.– Noen måler suksess på sosiale medier ut frahvor mange tilhengere de får eller hvor mangepersoner de klarer å mobilisere. Men jeg menervi må gå et skritt lenger. Vi må se på om politiskeaktivister eller demonstranter når sine politiskemål, som for eksempel å velte et sittende regimeeller utlyse et nyvalg, sier hun engasjert.Med «den arabiske våren» i 2<strong>01</strong>1 som bakteppeer ak tivistenes po litiske mål o g der es bruk a vsosiale medier til å mobilisere et stadig tilbakevendendetema.– Folk vil gjerne høre suksesshistorier. Ser vi påmobilisering som har til hensikt å få til dramatiskeendringer på nasjonalt eller internasjonalt nivå, viljeg si at vi har tilfeller av vellykket mobiliseringsom i Iran, Moldova og Egypt.Behov for opplæringJoyce reiser verden rundt for å lære folk å ta i bruksosiale medier på en planlagt og strategisk måte.Effekten av planlagte kampanjer er også det for-Å lære seg å bruke sosialemedier på en planlagt ogstrategisk måte er <strong>no</strong>e avdet Mary Joyce lærer borttil studenter.iLLUStRaSJOnSFOtO:PAUL SIGVE AMUNDSEN, SAMFOTO/SCANPIX22 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Lærte opp <strong>no</strong>rske studentertivisterDet var i oktober 2<strong>01</strong>1 at Mary Joyce gjestetNorge for å snakke om digital aktivisme.Hun var invitert av kontaktutvalget mellominnvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM).På konferansen i Folkets Hus i Oslo holdt MaryJoyce foredraget «Digital Activism and SocialMovement in the 21st Century».Dagen etter ble det arrangert en workshop der<strong>no</strong>rske studenter med mi<strong>no</strong>ritetsbakgrunn fikkmulighet til å lære mer om hvordan digitalaktivisme kan brukes til å fremme sosial endring.skerne i M eta-aktivismeprosjektet øns ker å s enærmere på.En hendelse som igjen har brakt mobiliseringved hjelp av sosiale medier opp som tema, er protestenemot valgresultatet i Russland. Også her harsosiale medier spilt en viktig rolle.– Vil sosiale medier også spille en rolle i den kommendevalgkampen i USA?– Uten tvil. Ingen kan vinne et presidentvalg iUSA uten å ta i bruk sosiale medier. Men det blirvanskeligere denne gangen, fordi dette nå har mistetnyhetens interesse. Dermed blir det viktig forpresidentkandidatene å tenke kreativt. Foreløpighar jeg ikke sett <strong>no</strong>en nye spennende grep, så jeger veldig spent, sier Mary Joyce.– Hva er viktig å tenke på?– Å v ære æ rlig. Forsøk p å f usk v il r askt b liavslørt. Da får sosiale medier lett en negativ effekt,sier hun, og som eksempel trekker hun frem bråketrundt republikaneren Newt Gingrich. Han ble iaugust beskyldt for å ha betalt firmaer for å skaffeseg tilhengere på twitter, ifølge den engelske avisenThe Guardian.– Å være aktiv på sosiale medier betyr ikke atdu vinner valgkampen. Men en populær kandidatkan bli enda mer populær og en upopulær kan blienda mer upopulær, sier Joyce.Hatefulle ytringer– I Norge har terroraksjonen 22. juli brakt politisk mobiliseringpå nett opp som et debattema. Hva tenker du om det?– I den grad politiske ekstremister opptrer i lukketeforum, er det lite vanlige folk får gjort meddet. Da er det en sak for politiet. Men mot hatefulleytringer som ligger åpent på nettet oppfordrer vitil å ta til motmæle. Og det er viktig å gjøre detfaktabasert og nøkternt, ikke ved å skrike tilbake,sier Mary Joyce.23 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


PortrettetElisabet DahleOverført tilstatenKristin Halvorsens nyutnemnde statssekretær hadde følgjandeframtidsdraum på russekortet: «Kyrkje- og undervisningsminister».Elisabet Dahle har kome nær målet.tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>FOtO Erik M. SundtDen 9. desember var tida som tillitsvald i <strong>Utdanning</strong>sforbundetbrått over for Elisabet Dahle (43).Men ho har ikkje sagt farvel til utdanningspolitikken.No har ho tvert imot fått ei hand på rattet.Det nye kontoret hennar ligg i eit staseleg bankpalassi Kirkegata i Oslo. Ein passande stad for eidame med ein far som har vore lærar og ei morsom har vore tilsett i bank. Men flyttinga til bankpalassethar eit trist bakteppe. Bombeangrepet påregjeringskvartalet 22. juli har pressa dei tilsette iKunnskapsdepartementet ut av øydelagde kontorlokaleog mellombels inn tårnbygningen frå 1921,som fram til i sommar husa DnB.– Vi blir <strong>no</strong>k her <strong>no</strong>kre år, seier informasjonssjefEgil Knudsen, som er in<strong>no</strong>m for å sjekke kor langtid intervjuet skal ta og informere Dahle om nesteprogrampost.– Korleis var det å kome til ein arbeidsplass der arbeidstidadi blir styrt av andre, og kalenderen din raskt blir fyltopp?– Det er sjølvsagt ein overgang. Når <strong>no</strong>kon kjemmed kaffi til meg, tenkjer eg at det kan eg då gjerasjølv. Men så ser eg kor tett programmet er, og at egneppe rekk det, seier ho og legg til:– Eg er imponert over kor dyktige og profesjonellemedarbeidarar eg har kring meg her.– 2<strong>01</strong>1 var eit spesielt år. Då eg kom hit, blei egminna om det. Nokre av mine nye kollegaer var påjobb 22. juli. Andre kunne ha vore det. Sjølvsagt vilhendinga prege dei som arbeider her i lang tid. Sjølvvar eg i Nissedal i Telemark hjå kjærasten min ogsønene hans då bomba gjekk av. Vi hadde benkaoss framfor fjernsynet og skulle sjå Tour de Francedå dei sjokkerande nyheitssendingane dukka opppå skjermen.– Kva ser du som skulens rolle <strong>no</strong> i etterkant?– Eg tenkjer på kor viktig det er å opne for dialogmed barn og unge om korleis vi tek vare på kvarandreog korleis vi kan gje kvarandre tryggleik. Vi måhalda fast ved verdiane våre, ha respekt for andreog tenke inkludering og likeverd. Skulen skal leggjevekt på fag, men eg ser ingen motsetnad her.For skulen har eit breitt samfunnsmandat, og skalvi lukkast med å oppfylle det, må vi jobbe medvetnemed det heile tida, seier ho.Elisabet Dahle er fødd i Stavanger, men vaks opppå Lønning på Stord i Sunnhordland. Huset familienbudde i, var heimen til farfaren hennar. Ho er glad iheimbygda si, men har også eit forhold til Telemarkav fleire grunnar.– Eg såg nyleg eit bilete av deg i telemarksbunad.– D å dot tera mi arv a s unnhordlandsbunadenmin, blei det austtelemarksbunad på meg. Men egvalde han ikkje fordi eg likar stilen, slik mange gjer.Mor mi er frå Skotfoss – ein bydel i Skien i Telemark– og bunaden har eg arva etter ho.Elisabet Dahle kjem frå ein lærarfamilie. Farmoravar lærarinne på Stord. Far hennar, som <strong>no</strong> er pensjonist,har òg vore lærar. Sjølv er adjunkten tredjegenerasjon i læraryrket.– Farmor heitte Elisabet Rydland Dahle. Det er>ElisabetDahleYrkeStatssekretær i Kunnskapsdepartementet.BakgrunnAdjunkt og tilsett vedLilleaker skole i Oslo.Sentralstyremedlem i<strong>Utdanning</strong>sforbundetfrå 2006 til 2<strong>01</strong>1.Hit til dette staselegebankpalasset flyttaElisabet Dahle då hovart utnemnd til statssekretæri Kunnskapsdepartementet.24 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


25 | <strong>Utdanning</strong> nr. x/x. xxx 2<strong>01</strong>1


Portrettet«Eg varikkjei tvil.»– Eg fekk ein telefonpå vegner av KristinHalvorsen, fortel den nyestatssekretæren.Spørsmåleteg gjerneville blitt stiltKva film meiner dualle bør sjå?Svar: «Guten medsykkelen.» Filmener tankevekkjandefordi den viser korviktig det er at kvareinskild av oss serkvarandre og bryross. Alle lærarar ogførskolelærarar harein jobb der dei harmoglegheit til å sjåog ta vare på barn ogunge som treng hjelpog støtte.henne eg er kalla opp etter. Ho er årsaka til at eglikar namnet mitt. Farmor var ei myndig lærarinnemed eit stort hjarte, har eg høyrd. Eg hugsar ho såvidt, sjølv om eg berre var fire år då ho døydde, fortelElisabet Dahle og legg til:– Far min, Jens, var lærar i ungdomsskulen påStord. Eg hadde han aldri som lærar sjølv, men eghar alltid vore stolt av han. For meg har det aldrivore flaut å ha ein far som er lærar.Og som om ikkje det var <strong>no</strong>k: Også storebror BårdArne, som er tre år eldre, er lærar. Han er tilsett vedLillesund skole i Haugesund. På spørsmål om kvahan tenkjer om at søster hans har vorte statssekretær,er svaret: – Kjempegøyalt. Ein flott jobb for hosom er så oppteken av utdanningspolitikk. Så legghan til: – Vi er ganske like på det meste og har eitgodt søskenforhold. Begge likar å jobbe med menneske.– Bror min har alltid vore min helt og eit førebiletefør meg. Han er ideallæraren som eg veit erelska både av elevar og kollegaer, seier Dahle oglegg til:– Og mor mi var tillitsvald i banken. Så <strong>no</strong>ko avengasjementet mitt har eg <strong>no</strong>k frå ho.På spørsmål om kva for minner ho har frå barndommen,er eit av dei leiking ute i all slags vær:– Om vintrane akte vi og leika i snøen. Om somranespela vi fotball og leika «boksen går». Vi trilladokkevogn og lagde gard med kyr forma av konglerog pinnar, fortel ho og får eit draumeaktig uttrykk iauga. Så legg ho smilande til:– Den gongen var det masse snø om vintrane, ogsola skein frå klår himmel heile sommaren.– Du syng i kor?– Ikkje <strong>no</strong> lenger, men eg song i kor i fleire år.Eg var med i eit Ten Sing-kor på Stord. Vi kalla oss«Sing Sing» fordi vi hadde øvingar i det gamle fengselet.«Sing Sing» er eit kjend fengsel i utkanten avNew York i USA.– Ten Sing-koret song i kyrkja. Kva forhold har du tilreligion?– Eg vaks opp i eit kristent miljø og eg har eitkristent livssyn. Men eg er ikkje aktiv i <strong>no</strong>kon meinigheit<strong>no</strong>, sjølv om eg går i kyrkja nå og då.– Kva tid fann du ut at du ville bli lærar?– Eg var ung då eg gifta meg, og vi planla ei bryllaupsreisetil USA. Så då måtte eg ut og tene pengar.Som ung ville eg bli misjonær eller sosio<strong>no</strong>m. Menså vart eg tilsett som lærarvikar i Nissedal i Telemarkog fekk smaken på læraryrket. Her budde eghos eit triveleg ektepar, Siri Øye og Leif Arild Sande<strong>no</strong>g deira to barn. Dei kom til å bety svært mykje formeg.– Du har med andre ord forsøkt deg som lærar utangodkjend utdanning?Ho nikkar. Men då ho blei sikker på yrkesvalet,gjekk turen til Oslo og lærarskulen.– Eg var i siste kull som tok treårig lærarutdanning,men tok eit fjerde år på universitetet. Då eghadde fullført, skulle eg bli lærar på ungdomstrinnet.Men så fekk eg jobb på Lilleaker skole i Oslo,med elevar frå 1. til 7. trinn. Her har eg trivst så godtat eg valde å bli, seier ho.På Lilleaker blei ho tillitsvald i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,så vald inn i fylkeslaget i Oslo, og frå 2006har ho vore medlem i sentralstyret.På spørsmål om korleis det politiske vervet bleihennar, svarar ho:– Kven som ringde, er ikkje viktig, men eg fekkein telefon på vegner av Kristin Halvorsen.– Og du var interessert i statssekretærjobben?– Eg var ikkje i tvil. Er du interessert og engasjerti utdanningspolitikk, slik eg er, og får ein slik sjansetil å arbeide tett på statsråden, då er det ein sjanseein ikkje kan seie nei til, seier ho, medveten om atho har late att døra til tillitsvervet som sentralstyremedlemi <strong>Utdanning</strong>sforbundet i framtida, eit vervho seier ho har trivst godt med.– Du har ikkje engasjert deg politisk tidlegare.– Eg har aldri vore partipolitisk engasjert. Somtillitsvald i <strong>Utdanning</strong>sforbundet har det vore viktigå vere partipolitisk uavhengig, slik at eg kan representerealle medlemmer uansett politisk ståstad.26 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Elisabet Dahle heime påLønning på Stord, ein pentpynta femåring.(Foto: privat)Leiking ute er eit godtbarndomsminne for ElisabetDahle. På ein tur medfamilien til Sirdal vinteren1969 susa ho ned bakkanepå akebrett. (Over tilhøgre) (Foto: privat)Men eg har vore ein vanleg betalande medlem i SV.Eg meiner SV står for den utdanningspolitikken somstemmer best med mine eigne synspunkt.– Alle spør seg <strong>no</strong> korleis du vil takle å hamne på denandre sida av bordet. Blir det ein stor overgang frå å veretillitsvald i <strong>Utdanning</strong>sforbundet?– E g f øler det ikk je s lik. M in t anke er a t e g ihovudsak skal fortsette å jobbe for dei same utdanningspolitiskemåla som eg jobba for som tillitsvald i<strong>Utdanning</strong>sforbundet. Men det å jobbe partipolitiskblir ei utfordring, sia eg aldri har gjort det før, seierDahle, som skryt av korleis ho er blitt motteken ipartiet og av Kristin Halvorsen.– Eg er imponert over kor stor omsorg kunnskapsministerenviser meg i ein travel kvardag.– Korleis finn du tid til deg sjølv?– Er eg ikkje på jobb, trivst eg best med familien.Eg er skilt og har ei dotter i vidaregåande og ein sonpå tiande trinn. Vi går tur, lager mat saman eller serfilm. Eg driv ikkje aktivt med trening, men som forPer Fugelli handlar livskvalitet og god helse for megom å vere i harmoni med seg sjølv. Og så har eg einkjærast i Nissedal som eg ser så ofte eg kan.Historia om korleis han møtte henne, er spesiell:– I 2009 var eg på ei tariffkonferanse i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.D er møt te e g i gjen L eif A rildSanden, som eg budde hos som ung lærarvikar iNissedal. No var han blitt enkjemann, og eg var skilt.Sidan då har vi vore kjærastar, fortel ho.I tillegg til å vere lærarutdanna og tillitsvald erSanden ein kjent frilans skodespelar i Telemark.Han ar beider mellom ann a f or G renland frit eater,og Dahle var med i den nystarta teatergruppai Nissedal då ho budde der. No driv også ElisabetDahles son, Jens, aktivt med teater. Dottera, Frida,som går på vidaregåande, er for tida utvekslingselevi Nebraska i USA. Ho kan tenke seg å studere jus,fortel mor hennar.– Eg tenkte at ho var for ung til å reise så langtvekk, men sjølv om ho drog åleine, klarar ho seggodt. Ho bur i eit religiøst konservativt miljø, <strong>no</strong>kosom har ført til at ho har lært seg å sette pris på den<strong>no</strong>rske velferdsstaten og vårt syn på inkludering oghomofile sine rettar, seier Dahle og legg til:– Også sonen min har engasjert seg politisk. Haner med i Unge Venstre. Vi har ofte politiske diskusjonarkring bordet.– Kva sa ungane då mor blei statssekretær?– Eg trur dei er litt stolte av meg. Dei spurte omeg kom til å uttala meg på fjernsynet og i media. Dåsa eg at det er ein del av jobben, men at mor deiraikkje er kjendis, seier ho og ler.Kjærasten har to søner og ei dotter:– Dotter hans, som syng og nyleg gav ut CD, flyttarsnart til meg. Det gler eg meg til.– Din forgjengar, Lisbet Rugtvedt, har vore statssekretæri seks år og har ord på seg for å vere dyktig og godt orientert.Har ho gjeve deg <strong>no</strong>kre råd?– Det blir store sko å fylle. Men eg skal ikkje bliei ny Lisbet Rugtvedt. «Ver deg sjølv, finn din eigenstil og søk hjelp og støtte i embetsverket», var rådetho gav meg.Mimi Bjerkestrand, leiar i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,fortel at ho blei stolt då Dahle blei utnemnd til statssekretær.– Det er flott at departementet kjem til osspå leit etter dyktige folk, og det var smart av Halvorsenå finne ei som kan skole. Det kan Elisabet. Hohar vore ein dyktig tillitsvald som òg taklar mediagodt. Eg ser fram til eit godt samarbeid, seier ho.Kollegaene i sentralstyret seier dei er spente påkorleis ho vil takle den nye rolla.– Er forventningane til deg frå <strong>Utdanning</strong>sforbundetekstra høge?– Det vil dei vere, og eg veit eg har eit press påmeg. Men eg er oppteken av å få til eit godt samarbeidmed dei andre fagforeiningane også, seierDahle.No går døra til kontoret opp, og inn kjem UnioleiarAnders Folkestad for å gratulere Dahle med nyjobb. Han har <strong>no</strong>k også <strong>no</strong>kre ynskjer. Men like bakfølgjer informasjonssjef Knudsen som peiker lettdiskret på klokka. Tida er ute.27 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


ReportasjeSkolenedleggingPå'nigjenTre år etter at Fagernes skole iRingsaker kommune i Hedmarkble reddet, mobiliserernærosingene imot nyenedleggingstrusler.tEKSt Og FOtO Merethe RuudI og rundt skolegården ved Fagernes skole myldrerdet. I det støyende mørket i utkanten av lampelysetskimtes konturene av barn som løper ellerhusker.– Lys på bua! Lys på treet! roper unger i b arnehage-o g b arneskolealder, mer eller mindr esamstemt. Buen i julegaten og julegranen tennes,men ellers er det bekmørkt nå i slutten av <strong>no</strong>vember.Bilene suser tett forbi på riksvei 216, og togetav nærosinger må over fotgjengerfeltet. Ole TomOphus står midt i veien i refleksvest og loser.Rundt pei sen i 4 H-paviljongen s amler b ygdefolketseg til gløgg og snakk. Ungene får nissemarsjmedaljerundt halsen. Deretter er det tidfor bygdefolkets årsmøte, Nærostinget 2<strong>01</strong>1, påkulturhuset.Alt står og faller med bygdeskolenI 1999 sluttet bygdefolket i Næroset å skrive sinteleserbrev og skjelle ut politikere. De tok opp kampenmot skolenedlegging og utflytting på en annenmåte. De erklærte seg som fristaten Lucky Næroset(LN). Initiativtaker var Hans Christian Medlien.16. april 2008 vedtok kommunestyret at skolenskulle bestå. LN fikk massiv medieoppmerksomheti inn- og utland. For utenforstående kunnedet være vanskelig ikke å blande Medliens firmaU8 sammen med bygdeprosjektet. I bygda ble detmurret om høy profilering. Opposisjonen ble valgtinn som styreledelse for LN på Nærostinget 2009,og ny leder Ole Tom Ophus uttalte til Nationen atki<strong>no</strong>tilbud er viktigere enn at styremedlemmeneer morsomme.Nå varsler kommunen skolenedlegging i 2<strong>01</strong>3.Slikt får konsekvenser for utbygging i Næroset:Byggefelt, ny Kiwi-butikk og ny skole står på vent.– Håpet om ny skole lever jo, men det svinger itrua, sier byggmester Jon Kåshagen.Mulige bo ligkjøpere avventer. L egges s kolenned, er hovedargumentet for å bosette seg i Nærosetrevet bort.«Mulige boligkjøpereavventer. Legges skolen ned,er hovedargumentet for åbosette seg i Nærosetrevet bort.»28 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Mye energi:Elevene leker ute idagens siste friminutt.Fra v.: Niklas Johnsen,Martine Johnsen, (bak:Henrik Olsen Myhren),Ole Bjørner Ophus, NicoHeinz, Tiril Spilde, MikaKristoffer Foxell, TobiasHeinz, Tord Spilde. I svevbakenfor: Astrid L. Torp.«Fristaten» Lucky NærosetStartet med skolekamp og ble et sprelsk bygdeutviklingsprosjekt.Etablert 28. <strong>no</strong>vember 1999.Identisk med Fagernes skolekrets.72 elever i 1999. Målet om 100 elever er nådd.1170 innbyggere ved siste folketelling i 2000.Har bygget skole i Sierra Leone.For mer informasjon, se lucky-naeroset.<strong>no</strong>Ny strategiNærostingets f aste pos ter er unn agjort, o g denåpne skoledebatten engasjerer. Rundt førti voksneer samlet på tredje timen mens barna løper til ogfra juleverkstedet.Medliens nye strategi for å redde skolen klappesinn: Samarbeid med de andre bygdene for åbeholde skolene langs strekningen Moelv, Næroset,Åsmarka, Lismarka, Mesnali og Sjusjøen blirgodt mottatt og døpt til «Gullåra».– Det er fortsatt kraft i navnet Lucky Næroset,sier nestleder Helge Vestheim.– Jeg har større tro på samarbeid med andrebygder og skoler, sier Kåshagen.– Ikke dumt med en felles strategi for flere skoler,sier Vestheim.– Når fem støtter én virker det mye sterkereKatrine Evensen (11)sogner til en annen skolelenger borte, men vil blipå Fagernes. – Jeg har fåttmange, mange venner her,sier hun til <strong>Utdanning</strong>.utad, sier Medlien.– Slikt må enten være godt betalt eller moro.Jeg er med hvis det er moro, sier Tom Åge Myhren.Gullåra-tanken er å presentere alt «bygdegullet»,slik at politikerne foredler og utvikler istedenforå legge ned bygder én for én.Vil bliDagen etter står vaffelrøren klar på skolekjøkkenetpå Fagernes skole.– Alle har nyvaskede hender?De seks førsteklassingene bråstopper og viftermed hendene mot lærer Bente Bjørnseth. Vaflerskal stekes og peppernøtter bakes. 21 sjetteklassingerventer på fadderbarna. Guttene har tre ellerfire faddere hver, mens den eneste jenta har fire.Katrine Evensen (11) sogner egentlig til Åsen skole,men vil bli på Fagernes, i likhet med andre utflyttedeelever på lavere trinn.– Jeg har fått mange, mange venner her. På Åsenskole er det bare syv i klassen, sier Katrine.– Må stå sammen– Usikkerhet og belastning gjelder for alle somjobber ved nedleggingstruede skoler. Ansatte vedFagernes og Åsen skoler ønsker ikke nedlegging.Bygder og skoler som er nedleggingstruet, må ståsammen, sier Lisbeth Sveadalen, <strong>Utdanning</strong>sforbundetstillitsvalgte for Fagernes og Åsen skolerfra høsten 2<strong>01</strong>1. Skolene administreres sammen,og hun ble kontaktlærer for 6. trinn på Fagernesskole i fjor.14. desember vedtok kommunestyret å se påinvesteringer i b arnehager o g s koler i N ordreRingsaker. Rådmannens forarbeid legges frem førstehalvår 2<strong>01</strong>2 før budsjett 2<strong>01</strong>3. Ordfører AnitaIhle Steen (Ap) vil ikke svare konkret om Fagernesskole før vedtak fattes. Alle parter skal høres, ogsåelevene, foreldrene og lærerne.20. desember besluttet folk fra de seks bygdeneat de vil gå fullt og helt videre med gullåreideen.29 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


FriminuttTilbakeblikkPetitSlafset på to bokstavarOlav NorheimskribentFOTO: PRIVAT– Nei takk, je spiste før je åt, sa guten. Eller helst vardet vel jenta. I alle fall: Kvifor eta når ein kan spise?Då slepp ein å slafse.Norge er eit nyansert og mangfaldig land. Vi heldoss med to oÿ sielle skriftspråk – eitt når vi skal etaog eitt når vi skal spise. Sosiale finessar og maktstrukturargjer at det er det siste du skal bruke nårdu skal løyse kryssord i Aftenposten.Kryssord-<strong>no</strong>rsk er eit interessant språk. Men detkan gå litt i kryss, og ikkje alt er like vassrett. Somnår «slafset» på to bokstavar blir til «åt».- Å eta, er det det same som å slafse? tenkte eg formeg sjølv, der eg sat og løyste kryssord med munnenfull av mat. Men eg sa ingenting om det, for egskal jo ikkje snakke med mat i munn. Dessutan eteg med munnen att. Det har eg lært. No har eg visstdessutan lært at å eta er å slafse. Lærdom kan gjeravondt og smake ille.Ein annan gong i same avisa råka eg borti kryssordordet«gomle». Det var tre ruter til disposisjon, såsvaret vart «ete». Det <strong>no</strong>rmale er sikkert å spise,som <strong>no</strong>k er nesten like fint som å bespise.Meir bespisning og dannet tale: På 1800-talet vardet «ein ungkar som ikkje var gift», som han sa,ein einstøing av ein bonde i Øvre Valdres som heitteEmburt Belsheim, som drog på seg ein del prosessarog rettssaker av ein eller annan grunn. Matstellethans var relativt enkelt og smaklaust. Under bordethadde han ein sku˛ med gamal gamalost. Osten varmakkbefengt. Og der dytta han Emburt lefsa nedinår han skulle eta. «Makken er ein del tå maten»,herma dei etter han. Ein gong bad han Emburt tilseg sorenskrivaren av strategiske grunnar for å traktereog blidgjera han. Sommerfeldt heitte skrivaren.Han Emburt «gjorde seg fin» og bad sorenskrivarensette seg innåt bordet: «Et <strong>no</strong> Summarfeld! No fårdu spise din spisebespisning på bordet og gjera degklining og dytte nedi!»Så fint kan det seiast når <strong>no</strong>kon skal bespisast.Så fint og så feil.«Det er som regel andre som veit bestom korrekt skrift og danna tale, som ådefinere ete som slafse og gomle.»Det er som regel andre som veit best om korrektskrift og danna tale, som å definere ete som slafse oggomle. Det er då eg forstår at Aftenposten framleishar ei viktig oppgåve med å styre den frie språkutviklinga.Og at bokmålet er eit språk av sosialenyansar v i heldi gvis eller de ssverre ikk je h ar iny<strong>no</strong>rsk. Bokmålet er eit spiselig riksspråk, ny<strong>no</strong>rskeneit landsmål for dei altetande. Takk for maten.For 25 år sidenElever permittert vedlærermangelBemanningsproblemerførte tirsdag til at ettyvetalls elever vedRussenes skole blepermittert. Vanskermed å skaffe vikar foren sykmeldt lærer varårsaken til at elevenefikk uventet fridag.– Uholdbare forhold, oget problem kommunenmå ta alvorlig, sierforeldrerådsformannTorleif Sætrum.Skoleforumnr. 1/1987.For 50 år sidenØst-BerlinEtter sperringen avsonegrensen den 13.august og fram til 21.september «utvekslet»det tyske Røde Kors iVest-Berlin bortimot1000 barn mellom østog vest. Barna feriertehos slektninger ogkunne etter sperringenikke vende tilbake tilforeldrene på vanligmåte.Norsk skulebladnr. 1/1962PERSONALROMMETav Jorunn Hanto-Haugse30 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Gylne augeblikkI denne spalta fortel lærarar og førskolelærarar om <strong>no</strong>kodei har lukkast særleg godt med.Samstemt gledeNår ho høyrer Hjortebrølet, da har Eldrid Skudal sinegylne augeblikk.TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Eldrid Skudal(49)KvenAssisterande styrar iSande barnehage i Gaulari Sogn og FjordaneGodt å tenkje på:Songen frå barnehagekoretsom stadfestarat barnehagen arbeiderpå rett vis.Sande barnehage er bygd midt i eit hjortetråkk.Men det er ikkje brølet når dei firbeinte dreg forbi,som gir gullkant til arbeidsgleda for den assisterandestyraren.– Som leiar er det mi oppgåve å sikre at forholdaligg til rette for den meiningsfulle kvardagen og deigode situasjonane. Meiningsfull kvardag og godesituasjonar oppstår når dyktige folk får arbeidelenge med det dei kan og vil, seier ho.Difor vel dei tilsette i barnehagen område somdei vil arbeide med over tid.– S omme k an trenge lit t oppm untring f or åinnsjå at dei maktar det, medgir Eldrid Skudal.To pedagogar med solid musikkbakgrunn valdekor. Koret fekk naturlegvis namnet Hjortebrøletbarnekor.Etter kvart la dei to lista for Hjortebrølet sværthøgt, skulle det vise seg.<strong>Utdanning</strong> ringde Eldrid Skudal midt i ei traveladventstid. Da var eg uheldig og forstyrra medanden kommunale skole- og kulturkomiteen var påvitjing og Hjortebrølet barnekor akkurat skullestemme i. Så den samtalen vart kort. Men dagenetter ringer eg på ny og får høyre at koret syng«Det lyser i stille grende». Ikkje så overraskandei førjulstida, og særleg ikkje når barnehagen harnamnet sitt frå den same plassen som han somdikta songen, Jakob Sande. Men når Eldrid Skudalfortel at tre-, fire- og femåringane song tostemt,da vart eg overraska.– Korleis går det an?– Heilt konkret går det an når vi kan bruke torom og la kvar stemme øve for seg. Meir langsiktiggår det an når flinke folk får arbeide lenge med<strong>no</strong>e dei har kunnskap om og glede av. Da blir deiflinke enda flinkare, seier ho.Rundt tjue av ungane i barnehagen er med iHjortebrølet barnekor. Dei har vald det sjøl. Så deimå oppføre seg slik det krevst av kormedlemmerog møte i koret for å synge, ikkje for å tøyse. Deisom ikkje har vald kor, har vald blant friluftsliv,forming eller «barnas kontor», ein aktivitet derdei driv med skriftstimulering og data. Barnehagenhar plassar til 75 barn over tre år.– Har de ikkje motførestellingar mot å la ungane spesialisereseg alt i barnehagen?– Nei, det skal vere lov å utvikle særinteresser.Men berre ein liten del av barnehagetida går medtil slikt. Vi har til dømes eit stort kor for heile barnehage<strong>no</strong>gså, i tillegg til det vesle koret. Vi ser tilat alle barn får vere med på alt, samstundes medat vi lar dei dyrke det dei er spesielt interesserte i.Det gylne augeblikket Eldrid Skudal særleg tenkjerpå, er koret sin opptreden under foreldrefesteni vår. Først var det eit flott felles<strong>nummer</strong>. Såkjem tre jenter, 3, 4 og 5 år gamle, fram og er solistarmed «Vennskapsongen» frå Kaptein Sabeltann.– Det var så vakkert! Jentene var så trygge også flinke. Samstundes vart det ei stadfesting av atmåten vi organiserer og tilrettelegg arbeidet på, deter ein god måte, seier Eldrid Skudal.31 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


På tavlaBøkerAktuell bok anmeldt av John Roald PettersenSmilende og ensomgjen<strong>no</strong>m skolenSteder anna sattAv Karen-MargretheErlandsrud169 siderForlaget Norske bøker2<strong>01</strong>1Anna var ikke <strong>no</strong>e problembarn.Hun var ressurssterk, flink på skolen,og smilte seg gjen<strong>no</strong>m barndommen.Men Anna skjulte enhemmelighet.Anna er h ovedpersonen i K aren-MargretheErlandsruds debutbok «Steder Anna satt». Erlandsrudhar 30 år bak seg i skoleverket og var i mange årtillitsvalgt, blant annet som leder i Hedmark lærerlag.Sykdom gjorde at hun måtte forlate arbeidslivet,men nå har hun brukt sine erfaringer til å skriveroman om utfordringene en snill, flink og smilendejente kan møte.I boka møter vi først Anna som voksen, men ganskeraskt får vi bruddstykker fra barndommen.Disse viser at Anna ikke hadde det <strong>no</strong>e godt somskolejente. Anna blir plaget, særlig av <strong>no</strong>en sterkejenter i klassen. Hun er på tå hev hele tiden. Hunmå ikke stikke seg ut, ikke skaffe seg oppmerksomhet.Hun må ikke være for pyntet, heller ikkefor hverdagslig. Hun gjør feil på matematikkprøvenemed vilje, for ikke å bli for flink. Anna er etmobbeoffer, men hun forteller det ikke til <strong>no</strong>en.Hoveddelen av boka handler om Anna som ungdomog voksen. Men barndommen har satt dypespor, og styrken ved boka ligger nettopp i dissebruddstykkene fra barndommen. Gjen<strong>no</strong>m dissefår vi en gryende forståelse av hvordan opplevelsenefra skoletida har kommet til å prege Anna,og fortellingen skaper ubehag hos meg som leser.Spørsmålene som stilles i «Steder Anna satt», er mer aktuelle enn vi liker, skriver anmelderen.FOtO: SXCFor selv om vi vet at slike ting skjer, og selv ommange av oss har vært vitne til lignende episoder,er det like hjerteskjærende hver gang vi blir vitnetil hvor ubarmhjertig barn kan behandle hverandre.Egentlig skulle jeg ønsket meg mer av dettestoffet i boka, gjerne på bekostning av <strong>no</strong>en av demer flate skildringene av Annas voksenliv.Forfatteren har strukturert boka gjen<strong>no</strong>m kortekapitler med tydelig stedsangivelse, som «Oslo.Stua hos farmor» og «Hjemme i Dalen. På murtrappa»,med mer. Dette gjør fortellingen sværtoversiktlig selv om hun hopper fram og tilbake itid, men kanskje blir det litt overtydelig? Det blirdet også i andre deler av teksten, og her mistenkerjeg forlaget for ikke å ha gjort <strong>no</strong>k for å hjelpedebutanten med å stramme inn fortellingen omAnna. Jeg synes også forlaget kunne ha lagt littmer arbeid i designen av boka, både når det gjelderomslag og tekstsider.Innvendinger t il t ross, «Steder A nna s att» erverdt å lese. Anna får ikke skikk på livet sitt førhun går til psykolog og for første gang får satt ordpå det hun har slitt med hele tiden: Ensomhet.Et ut fordrende be grep, o g en n ær s lektning avbegrepet mobbing. Dette er ord vi ikke liker, ordvi gjerne unngår å ta tak i, men som er til stede ifullt monn både i skole og hverdagsliv. Forfatterenskal ha ros for at hun utfordrer oss som lesere nårdet gjelder dette.Mot slutten av boka kommer det tidligere skolemennesketKaren-Margrethe Erlandsrud medet tydelig hint til sine yrkesfeller. For der sitter envoksen Anna med Aftenposten og leser et intervjumed mobbeforskeren Dan Olweus. «Det kan virkesom om <strong>no</strong>rske skoler og lærere nå er så fokusertpå kunnskap og læring, at mobbeproblematikkener skjøvet til side», sier Dan Olweus. Intervjuet fårAnna til å tenke tilbake: Hvorfor så ikke lærerne<strong>no</strong>e? Hvordan kunne de tro at hun likte å sitte alenepå strøsandkassa hvert eneste friminutt?Dette hintet er dessverre på sin plass. For spørsmåleneAnna stiller, er mer aktuelle enn vi liker.32 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Osloskolenshistorie desiste 100 årOslo-skolen historiepå 1900-talletAv Thorleif Storaas400 siderCappelen DammAkademiskDen svenske pedagogen EllenKey proklamerte 1900-talletsom barnets århundre. En avOslo-skolens store kjennere,Thorleif Storaas, har skrevethistorien om Oslo-skolengjen<strong>no</strong>m nettopp dette århundret.Det som har skjedd iskolesektoren i Oslo, har ofteogså fått betydning for restenav landet. Derfor er denneskolehistorien framfor mangeandre mer lokale skolehistoriskebøker en viktig del av<strong>no</strong>rsk skolehistorie.Vi leser om Normalplanensutvikling i mellomkrigstida, ogi det tidsrommet fant et viktigforsøksarbeid sted i hovedstadensskoler. Planen fikk sinendelige utforming i 1939.I Oslo ble man tidlig opptattav at god ernæring var viktigfor å legge grunnlaget forgod læring. Allerede i 1885begynte man med middagsserveringfor trengendeelever. Seks år senere ble detsatt i gang skolekjøkkenundervisningfor jenter. Skolehagevirksomhetenbegyntei 1909, og året etter ble detinnført fri tannbehandling foralle skolebarn i byen. I 1932ble det innført skolefrokostved alle skolene i byen. Detble konstatert at det bedretelevenes helse.Et fyldig kapittel er viet forholdenei Oslo-skolen underkrigen. Her leser vi blantannet om Einar Høigårdsstore innsats i motstandskampen– han tok sitt eget livetter å ha blitt fanget underflukt.En del pedagoger som harvirket i Oslo-skolen og somhar satt spor etter seg i skolehistorien,er omtalt i boka.Blant de mange navn her finnervi Bernhof Ribsskog, PerKviberg. Anna Sethne, KåreNorum, Anna Rogstad, HjalmarSeim, Olav Storstein –<strong>no</strong>en nevnt, men mange andreikke glemt. Men vi savner etymt om den store innsatsenMargrethe Munthe gjorde forsangen i skolen.Storaas, som arbeidet både iOslo-skolen på ulike nivåer ogsom direktør i Grunnskolerådet,døde før denne interessanteskolehistoriske bokavar helt sluttført.Omtalt avWilliam GunnesdalAktuell bokanmeldt avOdd Asbjørn MediåsEn biografi om en sentral skolemannOle Konrad Ribsskog(1865-1941).Skolemann ogskolepolitiker.Av John H. Stamnes213 siderFlatanger Historielag2<strong>01</strong>1Denne bio grafien er et v iktig bidr agtil <strong>no</strong>rsk skolehistorie, både i beskrivelseneav Ole Konrad R ibsskog s omlærer, skoleleder, organisasjonsperso<strong>no</strong>g politiker, men også i framstillingenav samfunnet for øvrig.John H. Stamnes i Namsos har nettoppfått gitt ut en meget god og fyldig biografiom Ole Konrad Ribsskog (1865-1941). Forfatterener fra samme kommune som OleKonrad Ribsskog, som vokste opp underfattigslige kår i Flatanger, som den eldsteav ni søsken. Hans <strong>no</strong>e yngre bror, BernhofRibsskog (1863-1963), er velkjent blantannet som skolesjef i Oslo og som leder avplankomiteen for Normalplanen av 1939.Adolf Ribsskog (1875-1945) var en tredjebror og skolestyrer i Steinkjer. En fjerdebror, Asmund Ribsskog (1887-1916) varogså lærerutdannet. Stamnes gir en fyldigbeskrivelse av familien og oppvekstforholdai Flatanger, om hvordan søsknenesom barn måtte arbeide heime på gården,om skolegangen de fikk i barndommen, ogom hvordan de i ungdommen fikk gjen<strong>no</strong>mførten videre utdannelse.Stamnes be skriver h vilke alt ernativeyrkesvalg s om v ar n ærliggende f or O leKonrad. Her nevnes skogskole, landbruksskoleog underoffisersskole. Resultatet bleat han gikk inn ved Klæbu seminar i Sør-Trøndelag i 1885. Her beskriver forfatterenforholda ved seminaret på en fyldig og interessantmåte – fra opptaksprøven, gjen<strong>no</strong>mtoårsoppholdet o g fr am til a vgangseksameni 1887. Dette er et interessant bidrag tilbeskrivelsen av lærerutdanninga ved et avde første seminara.Etter endt ut danning i K læbu b le O leKonrad f ørst omgangsskolelærer i heimbygda,der h an b lant annet fikk br orenBernhof s om ele v. S enere b le h an til satti Spydeberg og Drøbak før han kom somlærer til Trondheim. Her gir biografien etgodt bilde av lær ernes f orhold o g v ilkår,som lønnsforhold med mer, i <strong>no</strong>rsk skoleved slutten av 1800-tallet. Forfatteren giret helhetlig og positivt bilde av Ole Konradi Trondheim, der han snart ble valgt inn iskolestyret og i styret for lærerforeningen.Som skoleleder ble han i 1911 først tilsattsom overlærer, og i 1918 ble han enstemmigtilsatt som skoleinspektør i Trondheim. Aten seminarist fra Klæbu ble enstemmig tilsatti skoleinspektørstillingen i Trondheim,vitner om at det er en solid person Stamnesbeskriver.Sosialdemokraten Ole Konrad Ribsskogble allerede i 1 912 innvalgt p å S tortinget.I perioden 1 917–1919 v ar h an or dfører iTrondheim. Alt dette, med tillegg av andreverv, gir Stamnes en inngående beskrivelse,ikke minst av alle utfordringene Ole Konradfikk som skoleinspektør i Trondheim framtil han gikk av med pensjon i 1937. Han fikken trist bortgang da han i 1941 ble påkjørt ogdrept av trikken.I det hele er denne biografien meget solid.Stamnes har gjort et stort arkivarbeid, <strong>no</strong>e allehenvisningene viser. Av og til kan en få inntrykkav at biografien blir vel detaljert. Mendet gjør igjen at beskrivelsene blir fyldige.Stamnes’ bio grafi er et v iktig bidr agtil <strong>no</strong>r sk s kolehistorie, f ørst o g fr emst ibeskrivelsene av Ole Konrad Ribsskog somen betydningsfull person både som lærer,skoleleder, organisasjonsperson og politiker,men også i framstillingen av så mange ting isamfunnet for øvrig.Biografien er utgitt av Flatanger historielagmed støtte fra maleren Håkon Bleken,Flatanger kommune og Trondheim kommune.33 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


På tavlaBøkerAktuell bok anmEldt av William GunnesdalEi annerledeslærebok i fysikkFysikk for lærereAv Carl Angell,Eirik Grude Flekkøyog Jostein RiiserKristiansen204 siderGyldendal AkademiskHvis du fikk i hende ei fysikklærebokfor lærerstudenter somutdanner seg for å undervise fra5-.10. trinn i grunnskolen, ville dusikkert vente å finne blant annetproblemer der en skal regne ved åbruke Newtons lover.Forfatterne av «Fysikk for lærere» er alle sterke fagfolk, men kanskje bør det i et senere opplag rettes når det står atmånens diameter er omtrent en seksdel av jordas. En mer riktig brøk er omtrent en tredel. Foto: SXCDet gjør du imidlertid ikke i den boka Carl Angell,Eirik Grude Flekkøy og Jostein Riiser Kristiansenhar skrevet. Forutsetningen synes å være at studentenehar lært den mer elementære fysikken ivideregående skole.Forfatterne har stort sett fulgt en oppskrift der deførst presenterer et fysisk fe<strong>no</strong>men som i de flestetilfeller lærerstudentene ikke har tenkt over. Mender studentene ikke har <strong>no</strong>en forklaring, prøverforfatterne på en god pedagogisk måte å gi lesereninnsikt i den fysikken som er involvert.Noen eksempler: Vi har alle erfart at fluer kan gå itaket, men hvis en hund prøvde det samme, villeden ikke greie det, selv om den hadde sugeføttersom flua. Forklaringen er enkelt fortalt: Hvis fluable dobbelt så stor, ville sugeflatene firedobles (deer to dimensjoner), mens kroppsvekten ble åttedoblet(den har tre dimensjoner). Ei flue så storsom en hund ville imidlertid bli så tung i forholdtil føttenes sugeevne at den ikke kunne holde segfast i taket.Kanskje det er <strong>no</strong>en lærere o g/eller s tudenter iklassen som spiller golf. Da har de kanskje erfartat om en slår ballen riktig langt, vil den ikke landeder en trodde den skulle gjøre det. Om slaget varrettet i <strong>no</strong>rd-sør-retning, vil ballen havne 10–25 cmbort fra den rette linjen. Jordas rotasjon er årsak tildenne «kraften», som har navnet corioliskraften.Den må de som skyter med ka<strong>no</strong>ner, ta hensyn til.Kraften er spesielt synlig når det gjelder havstrømmer.Du graver ett rett hull gjen<strong>no</strong>m jorda fra Bergentil Paris, og ett fra Bergen til New Delhi. Du kunnebevege deg gjen<strong>no</strong>m disse tunnelene friksjonsfritt,bare p åvirket a v t yngdekraften. H vis d u s tartetsamtidig, i hvilken tunnel kom du først fram? Svareter overraskende: Like fort, og det ville være ettercirka 42 minutter.Her har jeg bare gitt eksempler fra hvordan forfatternelegger opp til en fe<strong>no</strong>mensentrert og nysgjerrighetsskapendefysikkundervisning, Det tror jegkan få flere studenter med, slik at de som lærerekan la egen entusiasme smitte over på deres framtidigeelever.Jeg har ikke her gått inn på sette et faglig søkelyspå forfatternes framstilling. De er alle sterke fagfolk.Men kanskje det i et senere opplag av boka børrettes når det står at månens diameter er omtrenten seksdel av jordas. En mer riktig brøk er omtrenten tredel.34 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Enigma 2nøtter og gåter ogannen hjernetrimAv Fabrice Mazza460 siderVigmostad BjørkeKjemi for lærereAv Merete Hannisdal ogVivi Ringnes324 siderGyldendal AkademiskKrydder tilundervisningenAv egen erfaring fra et langtliv bak kateteret vet jeg atdet å presentere for eleveneet eller annet problem som deikke umiddelbart ser løsningenpå, ofte resulterer i diskusjoni friminuttet, og kanskje iheimen etter skoletid.Boka «Enigma 2» er ei ressursboksom inneholder 225gåter/problemer som mangeer av det nevnte slaget. Ja,enigma er gresk for gåte.Bokas undertittel er «Nøtter,gåter og annen hjernetrim».Av samme forfatter, FabriceMazza, er det tidligere utkommetet tilsvarende bind 1 med«gåter». Boka som helhet ernærmest for et lite kunstverkå regne. Papiret gir preg åHverdagsnærkjemibok for lærereMin erfaring er at tidligeretiders opplæring som lærerstudenterfikk i kjemi ogfysikk, var dårlig. I den nyelærerutdanningen er kravenesatt høyere, <strong>no</strong>e som ikkeminst elevene vil kunne nytegodt av. I disse fagene er detkommet ei lærebok i kjemiberegnet på lærerstudenterpå ungdomsskoletrinnet innengrunnskolelærerutdanningen.«Kjemi for lærere» er skrevetav Merete Hannisdal og ViviRingnes, begge med lang erfaringfra kjemiundervisning ibåde skole og lærerutdanning.Mange som er voksne i dag,har sikkert opplevd en kjemiundervisningsom stort setthar gått ut på å blande stofferfor å lage smell eller for å sevære laget i en forgangen tid.Første bokstav i temaet forhver gåte er svært forseggjort.Noen gåter er tekstbasert,mens andre er ledsagetav instruktive figurer. Grundigeløsninger på de ulikeproblemene/gåtene er ogsåmed i boka.Hvis læreren ønsker å henledeelevene bort fra pensum for eilita stund, kan en projeksjonpå lerret eller tavle av ei gåteeller ei nøtt fra boka gi eleveneei intellektuell utfordringav en type de ellers ikke såofte får i skolehverdagen.omtalt avWilliam Gunnesdalplutselige fargeforandringer.Det kunne også være snakkom å sette opp det vi kankalle kjemiske likninger, medutgangsstoffer som reagererog danner produkter.I dag skal allmennlæreren heldigvisha en litt dypere kunnskapi faget. Det er viktig aten lærer får greie på at mangestoffer har et hverdagsnavn(trivialnavn) og et mer offisielt«kjeminavn». Dette sistebestemmes av en internasjonalorganisasjon (IUPAC) slikat ved å kunne de offisiellenavnene, kan en snakke omsamme sak med likesinnedehvor det måtte være i verden.Forfatterne knytter på eneksemplarisk måte de mergenerelle kjemikunnskapenetil de erfaringer studenterflest måtte ha fra deres egenhverdag.Fakta faenAv Helene Uri, JosteinNilsen og Andreas Østby80 siderCappelen DammEn liten kjepphest har undertegnede,som har undervisti kjemi i mange år. Elevenebør lære svenske og dansketrivialnavn på gassene oksygen,hydrogen og nitrogen. Påsvensk heter de henholdsvissyre, väte og kväve, og pådansk – ilt, brint og kvælstof.Da skjønner en umiddelbarthva en danske mener medordet brintbombe, eller når ensvenske snakker om syrebrist.For øvrig heter det vi kallersyre, syra på svensk.omtalt avWilliam GunnesdalLitt avmystifiseringav banningDe fleste lærer fra de er småat det er stygt å banne. I detvirkelige liv er det få menneskersom aldri har tatt etbanneord i sin munn. Banningkan være med å lette på innestengtergrelse. Boka «Faktafaen» er en «guide inn til styggedommen».Banneord brukes<strong>no</strong>kså ubevisst, uten tankepå hva ordene egentlig betyr.Det er det denne boka for detmeste handler om. I leksikalskrekkefølge utdypes betydningog opprinnelse til både <strong>no</strong>rskeog <strong>no</strong>en fremmedspråklige«styggord».Noen ord oppleves somuskyldige, men har sin rot i etmer alvorlig begrep. «Pytt»regner de fleste av oss som<strong>no</strong>kså harmløst. Men bokaforteller at ordet i virkelighetenhenspiller på helvetetssvoveldammer.Eufemisme kalles det nårban<strong>no</strong>rd også opptrer i enformildende omskrivning. Nårvi sier «Fader», er det <strong>no</strong>ksåsikkert at det er fanden vitilkaller! Og hvis utbruddeter «Jaggu», er det heller denmotsatte siden som tilkalles:«Ja, Gud».Boka tar også for seg skikk ogbruk i forbindelse med banning,for eksempel hva medoffentlig banning? Finn-ErikVinje uttaler at banning i radioer OK så lenge det skjer etterat barna har lagt seg.Lærere kan bruke denne boka iklasserommet for å gjøre elevenebedre kjent med hvordanbanning fungerer i språket, ogtil å gjøre de unge mer bevisstpå deres egne eventuellebanne(u)vaner.omtalt avWilliam Gunnesdal35 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Innspilltid for tillitGunn MaritHaugsbøfylkesleiar i <strong>Utdanning</strong>sforbundetSogn ogFjordaneFOtO KNUt HOvLaNDFå tema rundt avtaleverketengasjerer lærarane meir ennarbeidstid. Tid til å gjere jobben påein god måte er kjernen i tilbakemeldinganefrå lærarar i heileskuleverket. Desse lærarane ventar<strong>no</strong> i spenning på kva som kjem utav dei pågåande forhandlinganemed KS om nettopp arbeidstid.Lærarprofesjonen, lærarar og skuleleiarar, eropptekne av og har eit kollektivt ansvar for åskape god skule i tråd med samfunnsoppdraget.Ein god arbeidstidsavtale skal gi vilkår somstøttar opp om dette arbeidet.«Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst muligprofesjonalitet i lær erens y rkesutøvelse s lik a topplæringstilbudet til ele vene b lir be st m ulig.Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformerog til at arbeidstiden kan nyttes best muligi f orhold til or ganiseringa a v ar beidet p å denenkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærertilstrekkelig og rimelig tid til de oppgavene somfølger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene…»Dette er intensjonsteksten i gjeldande avtale.Etter vår meining er dette eit godt utgangspunktfor å drøfte korleis ein framtidig arbeidstidsavtaleskal sjå ut. Lærarar og leiarar har i aukande gradbehov for å avgrense og definere oppdraget sitt.Årsaka er at stadig fleire oppgåver og krav vert lagttil skulen. Eg vil løfte fram tre klåre forventningar:1. Arbeidstidsavtalen må i form og innhald viseat arbeidsgjevar har tillit til læraren sitt profesjonelleskjønn.Intensjonane i dagens avtale si formulering om«størst mogleg profesjonalitet i lærarens yrkesutøvelse»må brukast som viktigaste innfallsvinkeltil forhandlingane. Ein arbeidstidsavtale kanikkje berre innehalde intensjonar. Heile avtalenmå avspegle arbeidsgjevar si tiltru til den profesjonelleyrkesutøvaren. Det må bli lagt til rette for atundervisninga står i sentrum og at samhandlingamed alle partar først og fremst skal tene dette formålet.Eleven og samfunnsoppdraget skal ha fokusi vurderingane av korleis lærarane si arbeidstidvert nytta.2. I forhandlingane om arbeidstid for læraranemå «Tidsbrukutvalet» sine funn takast på alvor.Utvalet k jem me d ei r ekkje tilt ak s om s kaldreie undervisninga inn mot kjerneoppgåvene tillærarane. Mange av desse tiltaka krev betydelegetidsressursar. Eit fåtal av kommunane i mitt eigefylke, om <strong>no</strong>kon i det heile, har drøfta og sett i verktiltaka i innstillinga. Truleg er det slik over heilelandet. Det må difor vurderast nøye korleis kravom endringar i lærarane sin arbeidstidsavtale skalfange opp dei utfordringane som ligg i utvalsinnstillinga.Endringar i oppgåver/tiltak vil måtte føretil endringar i korleis lærarane si arbeidstid skaldisponerast. Det nyttar ikkje å løyse nye oppgåverutan at det vert rydda plass innafor dei tilgjengelegetidsressursane. Hittil har altfor mange slikeprioriteringar berre blitt overlatne til dei lokalepartane. S amstundes h ar ar beidsmengda a ukabetydeleg ved mange skular og i mange kommunar– utan at det er sett inn fleire folk til å gjerejobben.3. Forhandlingane om arbeidstid må byggje på eiomforeint forståing av kva som er lærarane sinekjerneoppgåver.Kjerneoppgåvene vert kort definerte i rapportenfrå Tidsbrukutvalet: Det handlar om førebuing tilundervisning, sjølve undervisninga og oppfølgingi etterkant. Det er nødvendig at dette arbeidet hargod kvalitet. Elevvurdering og undervisningsvurderinger ein sjølvsagd del av dette. Når det vertsagt at lærarane skal få meir tid til kjerneoppgåvene,må det bety at andre oppgåver skal fjernast,eller a t underv isningsplikta m å r eduserast. P åsame vis må det leggjast betre til rette for at leiaraneskal få tid til den pedagogiske leiinga.Arbeidsgjevarsida seier at dei først og fremstønskjer større fleksibilitet og mindre regulering.Slik s kapast eit mi svisande bilet e. For det te erikkje ein s trid mellom dei s om øns kjer lo kalthandlingsrom og dei som vil ha reindyrka regelstyring.Dette handlar om å ta tak i ein situasjon derlærarar og leiarar skal løyse stadig fleire oppgåverutan at det vert tilført ressursar. Fordi dette skaperfrustrasjon og manglande tillit til at arbeidsgjevarvil lærarane og skulen vel. KS og <strong>Utdanning</strong>sforbundethar felles mål om å skape ein god skule.For lærarar og leiarar er det avgjerande at sentralepartar <strong>no</strong> kjem fram til ein arbeidstidsavtale somstøttar opp om samfunnsoppdraget. Vår tillit til KSavheng av kva tillit KS har til oss.Vårt klare råd til KS er: Vis lærarprofesjonen ogskulen tillit!36 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Lærerutdanningfor distriktene –en må kunne tenke to godetanker samtidigElsa LøfsnæsførsteamanuensisHøgskolen i Nesnafoto privatFor å sikre en stabil lærerdekningi distriktene må flere målsettingersamordnes.Intensjonene f or d en nye grunns kolelærerutdanningener å få en målrettet utdanning for deyngste og de eldste grunnskoleelevene. Helhetligsett trengs en slik differensiering for å ivaretapraktisk og teoretisk integrert læring og utvikleen yrkesidentitet rettet mot en aktuell målgruppegrunnskoleelever.På den annen s ide h ar vi ut fordringen medrekruttering av lærere til distriktene. En stor delav studentene som rekrutteres til høyskolene i distriktet,er familiemennesker som ikke ser seg rådtil å reise langt av sted for å få seg en utdannelse.Dette er modne mennesker med bred erfaring, ogsom ofte har svært gode forutsetninger for å blidyktige lærere. Distriktene kan komme til å manglelærere hvis vi ikke satser på lærerutdanning fordenne kategorien lærerkandidater.Verken målet om praktisk og teoretisk integrertlæring eller m ålet om spesifikk y rkesidentitetburde forhindre at de to løpene i lærerutdanningenkunne få deler av undervisningen sammen.Mange av temaene, både i faget pedagogikk ogelevkunnskap og i øvrige fag, er av en slik art atdet skulle kunne være mulig både å ha undervisningsammen og arbeide hver for seg i deler avtiden. Eksemplifisering på tvers av utdanningsretningenekan bidra til å gi studentene en bedre forståelseav forskjellene i utfordringer og til å se deelevtrinnene de utdanner seg for i et videre perspektiv.Det kan bidra til en utvidet forståelse avbetydningen av en teoretisk og praktisk integrertlæring. Videre bearbeiding av lærestoffet relaterttil den elevgruppa de utdanner seg for, sikrer dennødvendige praksistilknytningen. Gjen<strong>no</strong>m en slikorganisering vil studentene både erfare en teoretiskog praktisk integrert læring og lære å forståden dikotomien som eksisterer mellom teori ogpraksis.Ved mulighet til <strong>no</strong>e samordnet undervisning forde to løpene i lærerutdanningen ville høyskolenei distriktene hatt bedre muligheter til å opprettholdelær erutdanning b åde f or 1 .–7. o g 5 .–10.trinn. Det ville samtidig ivaretatt et distriktspolitiskperspektiv.Slik som det nå fungerer, fikk ikke Høgskoleni Finnmark dette studieåret startet opp med enlærerutdanningsklasse for 1.–7. trinn. Høgskoleni Nesna sto også i fare for ikke å få startet opp medlærerutdanning for 1.-7. trinn. Dette skaper problemerfor lærerutdanningen i Distrikts-Norge. Dedistriktene som disse høyskolene tradisjonelt harutdannet de fleste lærerne for, blir da stående i farefor hovedsakelig å få lærere som er utdannet for5.–7. trinn.Vi trenger også en lærerutdanning som sikter innmot de distriktene som studentene skal tjene nårde er ferdig utdannet. Det oversiktlige miljøet ogden nærheten som eksisterer mellom menneskerpå et lite studiested, gir studentene rom for åbruke seg selv på en allsidig måte i virksomhetog samhandling. Ved siden av alle andre sentralekvalifikasjoner gir det spesifikke kvalifikasjonerfor lærerfunksjonen i distriktene.«Vi trenger også en lærerutdanningsom sikter innmot de distriktene somstudentene skal tjene når deer ferdig utdannet.»37 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


InnspillKast alle papireneKathrine MathildeFagerengførskolelærerFOTO PRIVAT«Det vi trenger, er flerepedagoger på hver avdeling,slik at vi får tid til å følge opphvert enkelt individ. Brukervi tiden til å fylle ut skjemaer,kaster vi bort dyrebartid sammen med barna.»I dette innspillet ser forfatterenkritisk på bruken av språkkartleggingav mi<strong>no</strong>ritetsspråklige barn.Kritisk multikulturalisme handler om å stilleseg spørrende til statiske og essensialiserendekulturbegreper ( Angell, 2 <strong>01</strong>1). J eg h ar v algtå f okusere p å m akten m ajoritetene b esitterog n ormaliseringsbegrepet. U t f ra d ette s eesdet k ritisk på br uken av Tras 1 n år det g jelderspråkkartlegging av mi<strong>no</strong>ritetsspråklige barn.Enten om vi vil eller ikke, har kartleggingsverktøyfått sin plass i barnehagen, og ulike verktøyblir brukt for å se hvor barn ligger an i læring ogutvikling. Språkkartlegging som Tras viser segå bli tatt i bruk i mange barnehager, som Novasrapport om kvalitet og kvantitet viser til. Hele 90prosent av barnehagene som Nova (Norsk instituttfor forskning om oppvekst, velferd og aldring)var i kontakt med, bruker Tras-verktøyet.60 prosent av alle barn kartlegges rutinemessig,også <strong>no</strong>rskspråklige, og 65 prosent gjen<strong>no</strong>mførerkartleggingen en gang i å ret eller oftere (Gulbrandse<strong>no</strong>g Winsvold, 2009). Vi venter fortsatti spenning på at ekspertutvalget skal gjøre segferdig med sin undersøkelse om kartleggingsverktøyog bruken av disse i <strong>no</strong>rske barnehager.Etter å h a snakket med prosjektlederen PeterØstergaard Andersen får jeg vite at vi kan forventerapporten i begynnelsen av desember i år.Spennende!Holten (2<strong>01</strong>1) viser til en praksisfortelling omMira, som kun snakker førstespråket selv omhun har gått i b arnehage <strong>no</strong>en måneder. Hunforteller at personalet er bekymret for utviklingenhennes, og ønsker å kartlegge henne medTras, da hun muligens har språkvansker, språkforvirring,konsentrasjonsvansker og er urolig.«De foreslår å kartlegge språket gjen<strong>no</strong>m Trasfor å finne ut hvor «hullene» i språket ligger»(Holten, 2<strong>01</strong>1:187). Mira vil nå bli kartlagt fordihun ikke har lært seg <strong>no</strong>rsk den tiden hun harvært i Norge. Barnehagen ønsker å benytte seg avet verktøy som ikke er laget for mi<strong>no</strong>ritetsspråkligebarn. Dette vil føre til at resultatet ikke vilvære reelt for Miras språkkompetanse. Holten(2<strong>01</strong>1) tar opp <strong>no</strong>rmalitetsbegrepet og stiller segkritisk til hvordan kartlegging fører til et visstsyn på barn. Det gjør også Angell (2<strong>01</strong>1) «Viderevar k artleggingsverktøyene s om b le br ukt,standardisert for enspråklige majoritetsspråkligebarn (...) enspråklig og flerspråklig utviklinger ikke det samme (...) dette kan bidra til åopprettholde dominansrelasjoner i barnehagen»(Angell, 2<strong>01</strong>1:208). «Jeg tenker at det kan stillesspørsmål ved om flere barn vil bli betegnetsom avvikere, eller som u<strong>no</strong>rmale, dersom denøkende u tbredelsen a v d enne t ypen k artleggingsverktøyf år f ortsette» ( Fagereng, 2 <strong>01</strong>0).Rhedding-Jones (2005) stiller seg kritisk i sinpraksisfortelling «Scenario One» til hvordanpedagogene stoler på svenske eksperter fremforsin egen viten, og når det gjelder Tras, stiller jegmeg kritisk til at førskolelærere velger å kartleggemi<strong>no</strong>ritetsspråklige barn med dette nårtesten ikke er laget for flerspråklige mi<strong>no</strong>ritetsspråkligebarn. I barnehagen har <strong>no</strong>rskspråketmakten, mens førstespråket ikke er verdt <strong>no</strong>e,sier Rhedding-Jones kritisk (2005). Jeg menerat hvis vi skal ta vare på barns førstespråk, måvi skape rom for det, og dette krever et bevisstarbeid og høyere kompetanse på feltet.De s enere å rene har f ull b arnehagedekningvært et høyt prioritert mål hos politikerne, <strong>no</strong>esom har resultert i utbyggingen av hundrevis avbarnehager. Nå er tiden inne for å gjøre <strong>no</strong>e medkvalitetsnivået. Mangelen på førskolelærere økerstadig, og Oslo a lene mangler godt over 2000førskolelærere. D et b etyr a t flere b arnehagerfylles opp av ansatte med dispensasjoner.Jeg er enig med Bjerkestrand (2<strong>01</strong>1:65) «Førskolelærermangels kaper u jevn k valitet». Iprosjektmandatet «Oslobarnehagene» le ggesdet frem en strategi for å bedre kvaliteten i barnehagenei Oslo. I mandatet påpekes det ujevnekvalitetsnivåer rundt om i barnehagene, og detuttrykkes ønsker om at kvaliteten skal utjevnes.I pr osjektets v ektlegging p åpekes d et a tlæring f or b edre s kolegang s ettes i h øysetet.«Frafallet i skolealder er utfordringen (...) kanskyldes språkferdigheter a llerede i førskolealder»(Oslo kommune, 2 <strong>01</strong>0:3). D ette er <strong>no</strong>edepartementet også vil gjøre <strong>no</strong>e med gjen<strong>no</strong>mStortingsmelding 18: 2 «Læring og Fellesskap».Her v il departementet «sikre at a lle b arn f årtilbud om språkkartlegging i barnehagen» (KD,2<strong>01</strong>0-2<strong>01</strong>1:66). Halvorsen mener at dette vil gi etbedre bilde enn dagens fireårskontroller, gjort avhelsestasjonen (Halvorsen, 2<strong>01</strong>1). Greve (2<strong>01</strong>1)mener at Kristin Halvorsen (SV) er upresis ogprovoserende i d ennes uttalelse om k valitet ibarnehagen, «Det handler om en generell hevingav kvaliteten i barnehagene». Førskolelærere vil<strong>no</strong>k være enige om at kvalitetsnivået i barneha-1. Tras (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn ibarnehagen, http//www.statped.<strong>no</strong>/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=37274&epslanguage=NO.2. http://www.regjeringen.<strong>no</strong>/pages/16246827/PDFS/STM2<strong>01</strong>02<strong>01</strong>10<strong>01</strong>8000DDDPDFS.pdf38 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


gene trengs å jevnes ut, men jeg mener det mågjøres steg for steg. Slik jeg ser utviklingen, vilregjeringen gå baklengs i s ine føringer: Hundrevisav barnehager, tusenvis av barn, færrepedagoger, kartleggingsverktøy som utføres avuutdannede assistenter og studenter, og kommunenesitter som ansvarlig?Som o verskriften til sier, mener j eg a t v i i kketrenger kartleggingsverktøy for å følge opp barnsspråkutvikling. Det vi trenger, er flere pedagogerpå hver avdeling, slik at vi får tid til å følge opphvert enkelt individ. Bruker vi tiden til å fylleut skjemaer, kaster vi bort dyrebar tid sammenmed barna.Førskolelærere skal følge rammeplan for barnehagen(2006). I den støttes ikke vurdering avmåloppnåelse hos enkeltbarn. Dermed ser jegheller ingen poeng med å gjøre som politikernesier. Jeg er enig med Rhedding-Jones (2007:112).«Hvis du ikke liker en bestemt diskurs, må dustarte en ny diskurs.»Litteratur:Angell, M.-L.: Anerkjennelser av kultur i barnehager.I Ann Merete Otterstad, og Jeanette Rhedding-Jones ( red.) B arnehagepedagogiske d iskurser.Bergen: Universitetsforlaget. 200–214 (2<strong>01</strong>1).Bjerkestrand, M.: System for kvalitetsutviklingen.<strong>Utdanning</strong> 07(2<strong>01</strong>1, s. 65 (2<strong>01</strong>1).Fagereng, K. M.: Kartlegging av barn er i strid medrammeplanen. Første Steg 02/2<strong>01</strong>0, s. 33. (2<strong>01</strong>0)Greve, Anne: Snakk med barna, ikke kartlegg.Hentet 1 3.04.2<strong>01</strong>1 f ra w ww.aftenposten.<strong>no</strong>/meninger/debatt/article4091502.ece (2<strong>01</strong>1).Gulbrandsen, L . o g A . W insvold: K valitet o gkvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterkvekst. Nova-rapport 02/2009 (2009).Holten, I. S.: Språklig mangfold og <strong>no</strong>rmalitet.I Ann Merete Otterstad, og Jeanette Rhedding-Jones (red.) Barnehagepedagogiske diskurser.Bergen: Universitetsforlaget. 187–199 (2<strong>01</strong>1).Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.Oslo: Kunnskapsdepartementet (2006).Læring o g f ellesskap. St.meld. n r. 1 8. O slo:Kunnskapsdepartementet (2<strong>01</strong>0-2<strong>01</strong>1).Oslo kommune: Prosjektmandat «Oslo-barnehagene».Oslo: Byrådsavdelingen for kultur ogutdanning (2<strong>01</strong>0).Rhedding-Jones, J. : Q uestioning d iversity.In N icola Y elland ( red.) C ritical I ssues i nEarly c hildhood. New York: O pen UniversityPress.131-145 (2005).Rhedding- J ones, J.: K ritiske p erspektiver p åbarnehagens rammeplan (curriculum) og nasjonalestyringsdokumenter. I Thomas Moser ogMonika Röthle (red.) Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk?Oslo: Universitetsforlaget.102–116 (2007).39 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


InnspillDen egentlige hovedsakenKarl Øyvind Jordellprofessor ved Universiteteti OsloARKIVFOTO INGER JORDELLI en bredt anlagt «hovedsak» i<strong>Utdanning</strong> 20/2<strong>01</strong>1 fremmer flerelærde synspunkter på Høyres forslagom å kreve 4 fra videregåendeskole for å bli tatt opp til lærerutdanning.Det som imidlertid ikkefremkommer, er konsekvensen avHøyres samlede forslag.Høyres forslag vil langt på vei innebære at mani fremtiden knapt får førskolelærere med bedrekarakter enn 3,5.I sin landsmøtetale på forsommeren tok nemligHøyres formann Erna Solberg til orde for e<strong>no</strong>pptaksgrense på 3,5 til sykepleierutdanningen.Samlet sett gjenspeiler de to forslag manglendeoversikt over hvor få vi er her i landet.At en mulig fremtidig statsminister ikke har slikoversikt, er urovekkende.Men det er ikke så rart at man kan miste oversikten.S økningen t il h øyere u tdanning, c a.100.000 i året, o g a ntallet studieplasser s omlyses ut hvert år, ca. 50.000, kan gi inntrykk avat vi har nesten ubegrensede begavelsesressurser.Men søkertallene er høye fordi mange søkerflere ganger. Antallet studieplasser er høyt fordimange faller fra, og <strong>no</strong>en setter sammen flereutdanninger. Begge tallene er derivater, i betydningenavledet av det helt sentrale tall, nemligden a ndel a v å rskullet s om e r k valifisert f oropptak til høyere utdanning. Denne andelen erpå drøye 30.000 av årskullet, som er på drøye60.000. Grovt sett fordeler de drøye 30.000 segslik at ca. 8–9000 får 4 eller bedre, og et tilsvarendeantall får mellom 3,5 og 3,9. Blant de svakesteca. 8000, de som får 2,9 eller dårligere, erdet relativt få som søker høyere utdanning.Antall s tudieplasser til l ærerutdanning o gsykepleierutdanning er på ca. 4000 + ca. 4000.For lærerutdanning kommer i tillegg ca. 1000årlige plasser på praktisk-pedagogisk utdanning,som ikke har opptak gjen<strong>no</strong>m Samordnetopptak. Det er en del gutter som søker til lærerutdanningerfor høyere klassetrinn, og <strong>no</strong>en fågutter som søker sykepleie, men det fremgår avtallene at for å innfri Høyres krav, må nesten allejenter med 4 eller bedre (ca. 4-5000) søke lærerutdanningav en eller annen type, og nesten allejenter med karakter mellom 3,5 og 4 (ca. 4-5000)bli sykepleiere.Trøsten – hvis det er <strong>no</strong>en trøst – er at mangefaller fra, både i lærerutdanningene og i sykepleieutdanningen,og dermed går over på andreutdanninger. Av denne grunn ville <strong>no</strong>k førskolelærerutdanningenfange opp <strong>no</strong>en med karakterbedre enn 3,5. Men uansett: Høyre må avstå fraå basere sine vurderinger på derivater (det harsom kjent gått galt blant blåruss i bankveseneti USA) og tydeliggjøre hvordan man vil disponereden årlige tilflyt av nye studenter, som erbegrenset til ca. 25000, fordi den svakeste firedelenknapt er interessert i høyere utdanning.Ett annet poeng: Det er neppe slik at karakter fravideregående skole er avgjørende for elevenesprestasjoner. Her trenger man ikke å gå veien omHatties metastudier eller <strong>no</strong>rske detaljstudier.Som kjent er PISA-skårene nå tilbake på det nivåde var på ca. 1990. I løpet av denne tiårsperiodenhar ti årskull med svært skoleflinke læreresluttet, og er blitt erstattet med ti årskull relativtskolesvake – så skolesvake at man i 2005innførte opptakskrav. I dette perspektivet børman nå kunne senke opptakskravene til lærerutdanningmed <strong>no</strong>en tideler, for i det minste åfylle opp studieplassene, i en situasjon der detkan se ut som lærermangelen øker med 1500 iåret fram mot 2020.«Samlet sett gjenspeiler deto forslag manglende oversiktover hvor få vi er her ilandet. At en mulig fremtidigstatsminister ikke har slikoversikt, er urovekkende.»40 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


I denne spalten retter ulike bidragsytere innenutdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiskeproblemstillinger som de er opptatt av.DilemmaNår deler av oppgavene er uetiskeSpørSmål: Hvorfor er etisk refleksjon såviktig?Lærere og førskolelærere har drevet etisk refleksjonrundt yrkesutøvelsen til alle tider. Når dettearbeidet nå settes i system gjen<strong>no</strong>m <strong>Utdanning</strong>sforbundetsarbeid med en profesjonsetisk plattform,er det mange grunner til det.Ved flere anledninger de siste årene har det dukketopp eksempler på at profesjonens røst ikke blirtatt alvorlig. Selv om profesjonens røst ikke alltidvil være fasiten, er det viktig at profesjonsutøverneføler at deres vurderinger blir lyttet til. Viskal kunne være faglig uenig om veivalg for skolerog barnehager. Faglig debatt er bra, selv om ikkeprofesjonen alltid vinner frem. Noe annet er detlikevel når profesjonen etter kollektiv refleksjonreagerer på uetiske sider ved virksomheten. Daskal man lytte ekstra godt. Når en del av eksemplenepå at vi ikke blir lyttet til også dreier seg ogsåom profesjonsetiske tema, er det grunn til å væresærskilt bekymret. Rapportering om juks og forholdknyttet til ytringsfrihet kan være eksemplerpå dette.I <strong>no</strong>vember kunne man i Aftenposten lese at åtteav ti rektorer i Oslo kommune mener at skoleeieri liten grad utnytter råd fra rektorer. Til sammenligningsvarer fire av ti rektorer ellers i landet detsamme.Steffen Handalsentralstyremedlem i<strong>Utdanning</strong>sforbundetFoto marIanne ruudSom p rofesjonsutøvere a nerkjenner vi at detoppdraget samfunnet har gitt oss, innebærer ete<strong>no</strong>rmt ansvar. Vi står i relasjoner til barn, eleverog foreldre der det kreves at vi handler etisk forsvarlig,og at vi stiller høye krav til refleksjonensom ligger til grunn for våre valg.Samtidig s om v i trenger den pr ofesjonsetiskerefleksjonen som et solid grunnlag for å håndtereden makten vi innehar, er den profesjonsetiskerefleksjonen også viktig for å trygge profesjoneninternt, i møte med omverdenen. Arbeidsgivereog samfunnet for øvrig vil, som oss, kunne risikereå trå feil. Dersom myndigheter gir føringer iarbeidet som ikke samsvarer med våre faglige ogetiske krav, må vi være tydelige målbærere av vårtverdigrunnlag og vår profesjonalitet.God k ollektiv p rofesjonsetisk refleksjon v ilkunne tjene barn og elever fordi vi klart og tydeligforplikter oss til et etisk godt arbeid. Arbeidsgivervil oppleve at profesjonsetisk refleksjon vil bidrapositivt til utviklingsarbeid og gi økt bevissthet omuetisk adferd. Samfunnet for øvrig vil vite at detetiske perspektivet preger virksomheten vår, ogat profesjonen gjen<strong>no</strong>m kollektiv refleksjon bådeutøver en indre justis og bidrar med en kontrollav arbeidsgivers tolkning av samfunnsmandatet.I 2 009 v iste en under søkelse a t 6 7 prosent avOslos lærere var redde for å uttale seg fritt til journalisterom forhold ved sin skole, mens 40 prosentvar redde for å kritisere forhold ved skole<strong>no</strong>ffentlig.Det e r i kke lenge siden Magnus Marsdal ga utboka «Kunnskapsbløffen» der blant annet oslolærerega uttrykk for uheldige sider ved osloskolene.Da var arbeidsgivers respons: «Alt sammen er baretatt rett ut av løse luften» og «Det rene vrøvl».Noen vil si at det ikke er <strong>no</strong>en grunn til å lytte tilde rådene som blir gitt, og at det er bra at lærerepasser seg før de uttaler seg i pressen. Noen hevderat dette først og fremst gir innblikk i et systemsom tydelig ikke verdsetter råd, kommentarer ogkritikk fra profesjonen. Jeg mener uansett at detmå fortone seg som en stor utfordring for arbeidsgiverneat de ikke kan vite hvilke vurderinger somligger til grunn når åtte av ti rektorer opplever atde ikke blir lyttet til. Hadde jeg vært arbeidsgiver,ville jeg vært redd for at rektorer ikke vil gi rådsom dreier seg om uetisk adferd videre i systemet.Jeg kan skjønne at ikke alle råd nødvendigvis skalfølges. Samtidig mener jeg at råd som vil bidra tilmer etisk praksis, faktisk må verdsettes og dyrkes.Det er grunn til å tro at systemet i Oslo ikke leggeropp til en slik nyansert vurdering. Det er alvorlig.Medarbeidere som selv føler at deres etiske vurderingerikke blir verdsatt, vil la det prege avgjørelse<strong>no</strong>m de skal ta opp problematiske saker ellerla være. Det vil kunne ha alvorlige konsekvenser,først og fremst for barna eller elevene.I tillegg til at det trengs arenaer for etisk refleksjon,en etisk grunnkompetanse blant lærere ogtid til gode prosesser, må arbeidet med profesjonsetikkenverdsettes – både innen profesjonen ogi forholdet til arbeidsgiver – dersom vi sammenskal lykkes.«Råd som vil bidra til meretisk praksis, må faktiskverdsettes og dyrkes.»41 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


DebattHar du mykje på hjartet?Det er du ikkje åleine om. <strong>Utdanning</strong> tek imot store mengder kortare oglengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen.Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, <strong>no</strong>kre gonger så lang tidat dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt påunder 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å fåplass. redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan haei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Russefeiring● Meiningar på nettetredaksjonen i <strong>Utdanning</strong> tek imot langt fleire meiningsytringar enn det erplass til i bladet. Men <strong>no</strong>kre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.<strong>no</strong>. Her følgjer presentasjon av <strong>no</strong>kre meiningsytringar:<strong>no</strong>en tanker om ikt i matematikkI siste <strong>nummer</strong> av <strong>Utdanning</strong> etterlyser man bedre opplæring i informasjonsogkommunikasjonstek<strong>no</strong>logi av lærere. Det er <strong>no</strong>k en god idé, skriver IvarStaurseth [05.12.2<strong>01</strong>1].går det med skole på gård?Hvis bonden også er pedagog, eller driver sammen med en pedagog, er gårdergode arenaer for alternativ undervisning, skriver Dag Allard Knudsen[05.12.2<strong>01</strong>1].ikke stykkevis og delt …Ingen kan være uenig i at en sentral oppgave for skolen er å lære barn å leseog skrive. Faget må sees under ett, ikke stykkevis og delt. Derfor foreslårLandslaget for <strong>no</strong>rskundervisning at det opprettes et nasjonalt organ medansvar for hele <strong>no</strong>rskfaget i skolen, skriver Christian Bjerke og Kari-AnneSæther, LNU [25.11.2<strong>01</strong>1].Markedet bestemmerEtter en periode med vektlegging av full barnehagedekning ser vi nå en stadigsterkere dreining mot et fokus på kvalitetsaspekter ved barnehagenesvirksomhet, skriver Eve Staurnes [21.10.2<strong>01</strong>1].<strong>Utdanning</strong>Savner stoff om barnehageVi skolefolk har i alle år beklaget den meningsløse kombinasjonen av russetid og skoletid.Foto KErSTIN MErTENS, SAMFOTO/SCANPIXFlytt eksamenEndelig ser det ut til at eksamen forelever på videregående trinn 3 studiespesialiserendeskal flyttes. Nåforeslår Kunnskapsdepartementetå endre opplæringsloven. Og Arbeiderpartiet,som var skyld i misèrenfra 1979, er i tenkeboksen. Av skadeblir man klok. Vi skolefolk har i alleår beklaget den meningsløse kombinasjonenav russetid og skoletid.Så lenge elevene får tilstrekkeligantall undervisningstimer, måeksamen kunne legges før 17. mai.Dette er helt naturlig periodisering.Kommentar til «Flytt eksamen»30 år er ingenting iskolepolitikkenFor rektorer og lærere flest er detnødvendig kvalitetssikring (et orddepartementet ellers bruker flittig).Praktiske løsninger som ivaretarelevenes behov og skolens interesser,er det viktigste. Dagens rigideordning har svekket kvaliteten. Såfår heller de innbitte motstandere avrussetiden resignere. Den kampen såjeg i begynnelsen av min karrière på1970-tallet at det var nytteløst å ta.Terje Bjøro | rektor ogVenstre-politiker<strong>no</strong>k en gang har jeg fått et medlemsbladsom heter <strong>Utdanning</strong> ogsom skal være et blad for lærereog førskolelærere. For fjerde gangleser jeg igjen<strong>no</strong>m bladet på leitetter <strong>no</strong>e om barnehage, uten å finnesvært lite eller ingenting om mittfagfelt. Jeg føler meg skuffet og liteprioritert som førskolelærer medsnart 16 års erfaring og medlemskapi <strong>Utdanning</strong>sforbundet. Jeg må seriøstvurdere om dette forbundet er<strong>no</strong>e for meg.Astri AasenJeg lagde bloggoppslag om flyttingav eksamen for flere år siden – ogplanlegger ny reprise i år (nå i revidertversjon): http://knutmichelsen.blogspot.com/2<strong>01</strong>1/04/<strong>no</strong>rsksluttvurdering-i-bakrus-en.htmlogfikk en privat e-post fra en av <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetsdirektører om atdette ikke var morsomt. Min lærdomav dette er at latter kan bevegeselv den største koloss. Protesterog sinne nedenfra hjelper lite nårSannheten og Kunnskapen troner påtoppen.Knut Michelsen42 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


ArbeidslivSykepleierforbundet,Unio og ossSykepleierforbundet vil ikke at sykepleiereskal gå flere helgevakter enni dag. Det er forståelig. Målet for allfagforeningsvirksomhet er å jobbefor at medlemmene skal ha stillingermed levelig arbeidstid og lønn. Å organiserearbeidet slik at flere får fullstilling (eller fullere stilling) enn hvatilfellet er i dag, er samtidig et kjernepunktfor solidarisk fagforeningsarbeid.Noen ganger må man velge.Så langt jeg kan se, er det ingen sommener at arbeidsmengden i full stillingskal økes. Derfor er det ubehagelig åse at et forbund legger større vekt påegne arbeidstidspunkt enn på solidaritetmed arbeidstakere som er i uønskalave prosentstillinger, som følgeligikke har et levelig utkomme, men somkunne oppnådd bedre vilkår gjen<strong>no</strong>momorganisering av arbeidsmengden.Den interne solidariteten innad iUnio settes på prøve i denne saken.<strong>Utdanning</strong>sforbundet bør vurdere sinholdning til det interne samholdet iUnio, kanskje også sitt medlemskap.Eller mener også <strong>Utdanning</strong>sforbundetat uønska deltid er av mindre betydningenn arbeidstidspunktene for deheltidsansatte? Hvis det skulle væretilfelle, må jeg vurdere medlemskapetmitt!Arnfinn PausKommentar til «Sykepleierforbundet, Unio og oss»Økt arbeidsmengde er detsom er resultatet!det er faktisk slik at de helgene somskal komme i tillegg, også legges tilfor dem i fulle stillinger. Vi har alleredei dag sykepleiere som har økt sinstilling med flere helger. Det manglerikke på solidaritet hos oss. Men defleste steder er grunnbemanningenfor lav, og arbeidet organiseres ogbemannes ikke slik at det kan rommesykdom, permisjoner og ferier.Og det tar heller ikke høyde forhvor lang tid aktivitetene tar somskal gjen<strong>no</strong>mføres.Det er helt baklengs å si til medlemmenei Fagforbundet, Delta ogSykepleierforbundet: Hvis dere alle,både i hele stillinger og deltidsstillinger,jobber flere helger og tarstørre belastning, først da kan vi økestillingsprosentene.Sannheten er imidlertid at det alleredeligger for mange aktiviteter pådem som jobber nå og at det er altforfå 100-prosent-stillinger i Helse-Norge. Disse stillingene ligger skjult iarbeidsmengden til sykepleiere i dag.Et reelt samsvar mellom oppgaver ogstillingsprosent vil gi overskuddsoppgavertil mange hele stillinger.Vi mener disse bør opprettes først,og etterpå kan vi diskutere helg. Deter snakk om at det allerede drivesrovdrift på de sykepleierne de alleredehar. Å jobbe helg med redusertbemanning er tungt, vi ønsker bare åmakte å stå i 100 prosent stilling, erdet mye forlangt? Det blir som om enlærer skulle bli tvunget til å underviseto trinn i samme time og springemellom klasserommene for å få dettil, år etter år. I stedet for å ansetteen lærer til, sier arbeidsgiver: Springraskere..Elin M. Homgren | NorskSykepleierforbund<strong>Utdanning</strong>KryssordJeg vet ikke hvor mange pensjonistersom er medlemmer og fårtilsendt bladet <strong>Utdanning</strong>, men jeger sikker på at veldig mange av dem,og andre medlemmer også, savneret helsides kryssord i hver enesteutgave av bladet. Nå er det visstbare fire i løpet av et helt år. SløyfMedlemsfordelerReiseforsikring i Trygi det siste har det vært <strong>no</strong>en innleggi <strong>Utdanning</strong> om negative erfaringermed reiseforsikring i Tryg, blantannet om hvor viktig det er å tavare på underbuksekvitteringer (!).Jeg betviler ikke historiene som erpresentert, men jeg føler meg likevelkallet til å legge inn et godt ord omTryg og andre forsikringsselskapersom vår organisasjon har hatt avtalermed.I løpet av ca. 50 års medlemskapi organisasjonen har jeg hatt brukfor min reiseforsikring mer enn éngang. Hver gang har oppfølgingenvært ryddig og rask, uten krevendepremien på 500 kr og send heller etkrus til vinnerne hvis det er øko<strong>no</strong>miendet står på.Hvis dette ønsket blir oppfylt, trorjeg enda flere vil se fram til å hentemedlemsbladet i postkassen.Oddvar Bjellandprosedyrer. Nå vil jeg ikke benekte atdet kan være lettere å dokumentereavlyst reise grunnet sykdom enn tapav underbukser og andre eiendeleri tapt bagasje. Til tross for medlemmenesulike erfaringer mener jeglikevel at det er viktig at vår organisasjonhar reiseforsikringsavtaler.Alt i alt gir det bedre vilkår og oppfølgingenn individuelle forsikringer.Samtidig er det viktig at medlemmenerapporterer inn dårlige erfaringer,slik at organisasjonen kan holdeforsikringsselskapet i ørene.Johannes ØverengHver gang jeg har hatt bruk for min reiseforsikring via medlemskapet i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,har oppfølgingen vært ryddig og rask, skriver innsenderen. Foto SXC43 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


DebattKommentarer til «– Læreryrket framstår som altfor stivt» på utdanningsnytt.<strong>no</strong> 28.11.SmartboardsJa da, ja da (gjesp)I intervjuet om læreryrket på utdanningsnytt.<strong>no</strong>28.11. nevner professorTorberg Falch at lærerne har fåttsmartboards og andre tekniske innretningeri klasserommet. Ja, har alle det?Ingen av skolene i min hjemkommunehar elektroniske tavler. På barneskolenehar kun ett klasserom fastmontertprojektor. I motsetning til mange andreyrkesgrupper må lærerne stadig finneseg i at det siste innen tekniske hjelpemidlernedprioriteres. Kommunenspolitikere vedtar gjerne at de skalsatse på skole og at det er et mål atresultatene til elevene skal bli bedre.Men det følger sjelden <strong>no</strong>k penger meddisse løftene. Jeg har en del venner somjobber i oljebransjen. Der er de mye flinkeretil å se at investering og avkastninghenger sammen. Selvsagt skal ikkede godt betalte ingeniørene vente påat den fem år gamle PC-en startes omigjen for fjerde gang, eller at programmerstadig henger seg opp. Det blir sørgetfor at utstyrsparken er tipp topp.Man sørger også for at lønna er attraktiv,slik at de holder på de ansatte. I tilleggfristes det med frynsegoder, bådei form av rene penger, men også firmahytter,-leiligheter, -turer, kurs med mer.I skoleverket er man heldig hvis manfår ett kurs i året, og da handler detgjerne om kurs hvor det snakkes i finevendinger om vurdering for læring, ellerkanskje adferdsvansker. Man venderhjem, omtrent like klok, og fortsetterder man slapp. Elevene med adferdsvanskerfortsetter å hindre effektivtarbeid i klassen, fordi det ikke finnesressurser eller systemer for å hindredem i det, annet enn læreren, som helstskulle gjort 10–12 andre ting på sammetid. Problemet er at dette aldri vil bliendret. Så lenge man i grunnskolen måundervise i fag man har liten interessefor, så lenge alle har lik lønn, så lengedet er svært få karrièreutviklingsmuligheter,så lenge tid til planlegging ogundervisning stadig blir en mindre delav hverdagen, kommer læreryrket til åvære like (u) attraktivt som det er.Erik LarsenAtter en synserHva er det som gjør at kjedeligeprofessorer som synser og tror, fårspalteplass? Jeg begynner å bli leiav at skolepolitikere, både nasjonaleog kommunale, drister seg til åkomme med forslag til endringer ogreformer som er basert på såkalteforskere og skrivebordspedagoger.Hvor er <strong>Utdanning</strong>sforbundet oppei det hele? Har vi en fagforening,Jo da, jeg må innrømme at jeg har hatt<strong>no</strong>en år innimellom og søkt permisjonfra skolen for å ta annet arbeid, eller tavidereutdanning, men jeg har kommettilbake fordi jeg trives som lærer tiltross for yrkets lave status i samfunnet.Det er imidlertid en ting jeg misunnerlegestanden: ikke lønna eller statusen,men ordninga med rett til permisjon frajobben med full lønn for å få faglig påfylleller er også vår ledelse fjernt fraklasserommene? Det eneste professorenhar rett i, er at det er fåkarrièremuligheter for oss som likerå undervise. Mange starter da oppsom forståsegpåere og konsulenter,gjerne i egne konsulentfirma. Det erjo også en karrière.Willy RiberFaglig oppdaterte lærereholder kanskje ut i skolen?hvert femte år. Utrolig at ikke Høyreeller de andre «skolepartiene» innførtedet da de satt med makta. Vi skal liksomformidle kunnskap, men når det er snakkom penger til å reise på kurs som koster<strong>no</strong>e, er svaret oftest nei. Kvalitet i skolenkoster penger. Det er her jeg syns skoentrykker mest.Arne Sklett LarsenDisse kommentarene burde først ogfremst nådd dem som har ansvaret forskolen. Bortsett fra det, er det riktig atlæreryrket etter hvert framstår som«stivt». Ikke av de årsaker Falch nevner,men fordi den kreative læreren er iferd med å dø ut; læreren som tok egnevalg basert på de behov han opplevdei møtet med ungene. De siste 20 årasskoleregime har tatt knekken på denlevende skolen, på den stadig søkendeog kreative læreren som hele tiden såhvor skoen trykket, og som gjorde <strong>no</strong>emed det. Enhver ledende skolepolitikerde siste 20 åra har vært mer opptatt avå lage bautaer av seg selv enn å utvikleskolen framover. Utviklinga har hellergått bakover. Selvfølgelig skyldes detbåde manglende vilje og evne fra statlige,senere også lokale skolepolitikere.Per i dag framstår store deler av skolensom en institusjon uten retning, manglendefaglige resultater, dårlig disiplin,desillusjonerte og underbetalte lærereog vingeklippete rektorer. Er det rartat læreryrket framstår som «stivt»?Selvfølgelig finns det mange hederligeunntak, men her mener jeg å peke påhovedtendensen. Jeg anbefaler ingenå utdanne seg til lærer, så lenge forutsetningeneer slik som nå. Uansett hvorvakkert yrket er beskrevet i læreplanerog stortingsmeldinger, er det ute ipraksisen du ser hvordan skolehverdagenvirkelig er. De fleste planskrivernehar jo kommet seg vekk for lengst, detegner stadig kart over arealer somikke finns!Tor Inge Sundet62 årHva skyldes det at så godt som allelærere på ungdomstrinnet går avved fylte 62 år? Jo, blant annet forstore klasser, med kun én lærer pr.klasse, stor rettebyrde og dermedminimalt med fritid. Læreryrket ervel et av få yrker der utøverne jobberpå fritiden uten overtidsbetaling?Vi har riktig<strong>no</strong>k lange ferier, menfaktisk går en god del av disse ferienemed til retting. Greit <strong>no</strong>k, vilman kanskje si, men det er et storttankekors at svært få lærere blir iyrket til fylte 67 år. Da snakker jegom dedikerte lærere, som liker åjobbe med ungdommene. De flestehar god utdannelse og kompetanseinnen sine fag. Nå rekrutteres en delnyutdannede lærere selvsagt, menen god del av disse gir seg etter fåår. Hvorfor? Jo, grunnet lav lønn i forholdtil utdanning. At eldrebølgen vilramme skolene kraftig i årene somkommer, er skremmende. Erfarne,velkvalifiserte lærere pensjonererseg når de er 62.Anne Marie Ferre44 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Fest å vere lærar!Eg har mesteparten av mitt yrkesaktiveliv vore lærar i lærarskuleog høgskule. Mitt favorittfag varkjemi. Det vart aldri kjedeleg. Derkunne det stadig skje overraskandeting (særleg for studentane!) Nåreg åtvara dei fordi det kunne verefarleg, lo dei først, men måtte tadet alvorleg, og stille seg langsbakveggen med vernebriller. Detvar lett å lage litt sirkus i laboratoriet,men eg passa alltid på at alleeksperiment vart sette inn i ein klårtfagleg samanheng. Kjedeleg? Alt varsjølvsagt ikkje like festleg, Men studentanetok det som det kom medgodt humør.Ivar LotsbergKjenner ikke igjen denvirkelighetendet mest sentraliserte og rigide iskolen, som Falch omtaler, er blantannet det test- og konkurranseregimetsom ensretter og gjør arbeidetmer byråkratisk enn pedagogisk. Vedå redusere kravene til dokumentasjo<strong>no</strong>g rapportering kan lærerenfå tilbake muligheten til å utviklesin kreativitet, sitt engasjement ogdidaktiske evner. Det vil gi en skolesom er mer spennende, variert ogmangfoldig, slik som Falch sier atungdom vil ha det. En undersøkelseviser at mestring av arbeidet ermotivasjonsfaktor <strong>nummer</strong> én ogsåfor lærene. Mange som velger yrket,er mest interessert i å undervise.Den oppgaven er variert, stivneraldri og gir daglige utfordringer ogutviklingsmuligheter. Hvor mangelærere har Falch snakket med?Marit HenriksenHvor mange lærere har Falch snakket med? Undervisningsoppgaven er variert, stivneraldri og gir daglige utfordringer og utviklingsmuligheter, skriver en innsender.arkivFoto ErIK M. SUNDTDer traff han spikeren på hodet!Professor torberg Falch trefferspikeren rimelig bra med sin analyse.Det er altfor lite utviklingsmuligheterinnen dagens læreryrke. Man kanselvfølgelig avansere til avdelingsledermed mer, men da beveger manseg jo egentlig bort fra det man harutdannet seg til; nemlig formidler avet fag. Utfordringen med Falchs analyseer at det ikke er veldig enkelt åse løsningene på problemet. Et stedå begynne kan likevel være kursingog videreutdanning. Dersom mansom lærer fikk mulighet til stadigå ta utviklende kurs, studere flerefag og dermed få variasjon gjen<strong>no</strong>mfagbytte, ville man kunne kommeet stykke på vei. En reduksjon avpapirmøllen og byråkratiseringenav lærerrollen ville også hjelpe. Jeger også enig i at ansettelsesverneter for sterkt, og at udugelige læreresom forblir i yrket (i tillegg til svakesøkere til utdannelsen) bidrar til åstigmatisere yrket. Håper <strong>no</strong>en politikereleser denne tråden og plukkeropp <strong>no</strong>en innspill, for her sies detmye bra.Andreas MagnusFolks oppfatning kontra virkelighetens verdenProfessor Falch er velkommen til åvære med meg en uke for å se hvavi egentlig foretar oss innenforskolens fire vegger, og utenfor også,for den slags skyld. Jeg kan love degat du ikke lenger vil være av de<strong>no</strong>ppfatning at ting er stivt, kjedelig,ensformig og uten utvikling. Duvil få bakoversveis av et ekstremthøyt tempo, mangfoldige oppgaver,mange varierte undervisningsformerog -situasjoner og ikke minst hvasom har skjedd av utvikling barede tre siste årene. Det eneste jeghåper på nå, for i det hele tatt åholde hodet over vannet, er at vi fårfortsette å forbedre alle de områdeneder vi er under utvikling og ikkemåtte gå i gang med nye utviklingsområder.Med det presset og tempoetvi opplever i hverdagen, er detjo selvsagt at folk vil se seg om etteren jobb de kan leve med over år. Somlærer betaler man en høy pris nårdet gjelder familie og fritid. Lite kanjeg gjøre med folks oppfatning avlæreryrket, men hvis dette avspeilerprofessorens egen holdning, bør hansnarest komme seg ut i virkelighetensverden.Heidi Ingdal45 | <strong>Utdanning</strong> nr. nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


DebattKommentar til «Gylne øyeblikk», side 33 i <strong>Utdanning</strong> 20/2<strong>01</strong>1Mot stortingsvalget 2<strong>01</strong>3Gylne øyeblikk?Jeg blar fort gjen<strong>no</strong>m <strong>Utdanning</strong> ogmin interesse vekkes når jeg ser enartikkel om «Møkkamann». Jeg harnemlig også gjort mine erfaringermed «Møkkamann» – eller gruppen«Plumbo», som jeg inntil nylig ikkehadde hørt om.Prinsippet om å gripe øyeblikketer jeg i utgangspunktet sværtpositiv til. Det kan det komme myekonstruktivt og positivt ut av. PåYouTube og internett generelt erdet mye interessant og lærerikt ogsamtidig utrolig mye dritt, for å sidet sånn. Blant annet «Plumbo». Hvisrølpete 40-åringer skal være idol forvåre barnehagebarn – med god hjelpfra ansatte i barnehagen – blir jeg ensmule skeptisk.ArbeidslivBarn er som kjent kjappe på PC-e<strong>no</strong>g får sikkert lyst til å høre mer avPlumbo. Hvis dere kjære pedagogertar dere tid til det, vil dere finneeksempel på vulgære, tåpeligetekster som knapt egner seg pånachspiel. Kvinnesynet, holdningerog verdier som kommer fram der, erhelt på trynet, slik jeg ser det. Gå tilYouTube og finn for eksempel sangen«Alle Damer». Jeg har ikke tenkt åsitere teksten her, for den egner segikke på trykk. Men hør gjerne og tenkselv. Eller ta en titt på hjemmesidatil den samme gruppa og se om derefinner gode holdninger der som dereønsker å videreformidle til barna.Jeg har selv hatt elever i videregåendeskole som skulle ha etOvklok vere han (ho!) ikkjeLukke og trivsel skal vere viktigare ennalt anna. Kva betyr det for læraren?Håvamål kan hjelpe oss med svar ogsåher.Å lokke med mykje fe: Dreg høgløn potensielt gode lærarar til yrket?Neppe. For dei som går etter mestmogeleg materielle verdiar, kan finnemeir fe i mange andre yrke. Dei sommeiner visdom er viktigare enn pengar/fe, vil derimot følgje sine verdival ogbli lærarar. Dermed hopar det seg opp iskulen med slike som tykkjer veksandevit er viktigast.Strofe 79: Hjå fåvis mann, /om fe hanseg vinn / og ynde og elsk hjå kvende, /byrgskapen veks, / men vitet hansikkje, / og ovmodet aukar drjugt.Av og til tenkjer også lærarar atdei får for knapt med fe, og kjennerseg vesale ved sida av pengesterkeomgjevnader. Hald då fast på kva somer viktigast!Strofe 10: Betre byrdi / du ber kje ibakken /enn mannevit mykje. /Det er betre enn gull / i framandgard; / vit er vesalmanns trøyst.Ovklok vere han (ho) ikkje: Det erusemje om kor viktig det er at lærarenhar solid fagkunnskap. Eit syn erat læringa ligg på eit så lågt nivå atlærarane kan rikeleg uansett. Andreforskarar finn dekning for at høge intellektuelleog verbale kvalitetar hjå lærarengjev betre læring. Dei som ønskjerhøg fagkompetanse i skulen, børkanskje lese Håvamål før dei ønskjerlæraren så vondt.Strofe 55: Måteleg klok / kvar mannvere; /ovklok vere han ikkje.For sjeldan er hugnad / i hjarta åfinne / hjå ho<strong>no</strong>m som ovklok er.Lukka for læraren: Når eg <strong>no</strong> serinnlegg i skuledebatten frå vituge folk,skjønar eg at eg kunne ha hatt størrehugnad i hjarta dersom eg hadde lagtmindre arbeid i det faglege. Å anstrengjeseg for å gje elevane solid faglegføde har gjeve meg mange, mange timarmed unødvendig lesing og studering.lite prosjekt der de kunne velge engruppe eller artist de skulle presenterepå engelsk. De kunne også spilleen liten smakebit av den aktuellegruppa. Slik ble jeg oppmerksom på«Plumbo». Presentasjonen var grei<strong>no</strong>k, inntil musikken kom i gang, men<strong>no</strong>e så vulgært og håpløst gjordei alle fall ikke dette til <strong>no</strong>e gyllentøyeblikk for meg eller de andre somvar til stede. Jeg vil ikke anbefale«Plumbo» for verken barnehagebarneller andre. røkeberg kultur- ognaturbarnehage har kanskje tenkt åutvide repertoaret av sanger fra densamme gruppa? Lykke til! Dere erherved advart.Maria SkjervheimKanskje det til og med kan ha skadd viktigaresider ved forholdet mitt til elevanemine. Men merkeleg <strong>no</strong>k opplevereg likevel at alt mitt strev for å bli betrefagleg har gjeve meg hugnad i hjarta. Ogeg trur at mange av mine elevar kan haopplevd å ha fått hugnad i hjarta ved åmåtte streve saman med meg.Asbjørn Geithus | pensjonert lektorPS.Ta forskinga på alvor: Viktigaste faktorenfor kva resultat eleven oppnårer kva utdanningsnivå mor har. Flyttdifor fokus frå kva fagleg nivå lærarstandenhar og syt for at alle mødrerfår ei lang og solid utdanning. Med5 – 7 år på universitetet for morgreier matematikklæraren seg fintmed karakteren to frå vidaregåande.Ikke kaos,men krigi bladet <strong>Utdanning</strong> 2. desemberåpner Asbjørn Wahl valgkampen2<strong>01</strong>3. Han er bekymret for denrødgrønne tilstanden etter elendigemålinger for Sp og SV, og håper på«fagbevegelsen og folkelige kreftersevne til å mobilisere» mot 2<strong>01</strong>3.Håpet for de rødgrønne må være«kaos i sentrum-Høyres samarbeidsambisjoner»,forteller Wahl. Hvilketkaos han har observert mellom deto sentrumspartiene KrF og V ogstorebror Høyre, går ikke frem avinnlegget.Akkurat da jeg leste Wahls innlegg2. desember, sto NrK-TV-nyhetenepå i stua. Der ble det fortalt om fullkrig i regjeringen om den viktigstekilden til fortsatt velferd i Norge.Mens olje-/energiministeren fra Splovet opptrapping i oljeuttak, sa utviklingsministerErik Solheim at hansregjeringskollega fra Sp driver enpolitikk totalt uforenlig med Norgesmål om kutt i klimautslipp. NrKjournalistenvar høflig <strong>no</strong>k til ikke åsammenligne denne interne krigen iden rødgrønne regjeringsleiren medde verbale skytsene som hagler mellomNord-Korea og Sør-Korea.Den idyllen som nå rår mellomHøyre og de to gjenværende sentrumspartieneV og KrF, er jo renesøndagsskolen i forhold til denkrigstilstand som pågår i regjeringen;om framtida til Norges viktigsteinntektskilde olje/gass.Vinner SV denne rødgrønnekrigen, blir det for eksempel endamer smalhans i skolen enn mangekommuner opplever dette skoleåret,enda mer bruk av ukvalifisertarbeidskraft til barna med mer. Deter nesten ironisk at Wahl har undertegnetmed leder for velferdsstaten.Hvordan det går med den velferdsstaten,kan man bare tenke seg omSV vinner den pågående krigen om<strong>no</strong>rsk oljeutvinning.Jan Stedje46 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Rettpå sakYrkeslivTrygghet iarbeidslivetvikarbransjen brer om seg. Fra åvære nesten ikke-eksisterende jobbernå 100.000 mennesker i bransjen.Svært få av dem har fast lønnmellom oppdragene. Utviklingenfører til mer utrygghet for arbeidstakerne,flere med usikker øko<strong>no</strong>miog mindre ansvar for arbeidsgiverne.Det er en utvikling vi må stoppe.Arbeiderpartiets stortingsrepresentantThor-Erik Forsberg gikk nylig uti avisene og uttrykte bekymring fordet som skjer. Dette er en bekymringvi i SV har gitt uttrykk for lenge.Den samme bekymringen finnes påarbeidsplasser landet rundt, blantmange i fagbevegelsen og mange iArbeiderpartiet.Norsk arbeidsliv er i rask endring.Fast ansatte byttes ut med vikarerog innleide arbeidstakere. Det gjørdet vanskelig å sikre gode arbeidsvilkårfor de ansatte og beholde viktigkompetanse i bedriftene.Gode lønns- og arbeidsvilkår erbærebjelken for rettferdig fordelingav makt, penger og levekår iNorge. Det forutsetter høy grad avorganisert arbeidsliv. Færre fasteansettelser gjør at færre er organisert.Står en alene, er det vanskeligå vinne fram med lønnskrav oginnflytelse.Mulighet til fast arbeid vil svekkeshvis EUs vikarbyrådirektiv blir til<strong>no</strong>rsk rett og tvinger oss til å åpneenda mer for vikarer og bemanningsbyråer.Da svekkes fundamentet forarbeidslinja og hele fagbevegelsenspolitikk og innflytelse. Vikarbyrådirektivetkan bety en massiv «vikariering»av arbeidslivet vårt. SV er gladfor at Thor Erik Forsberg så tydeligstøtter arbeidstakerne og fagbevegelseni denne saken. Vi håper flere iArbeiderpartiet vil være enige.Karin Andersen | stortingsrepresentantfor SVSpesialundervisningnivådifferensiering– en hellig ku?Elisabeth Aspakerutdanningspolitisk talskvinne i HøyreFoto TOMAS@ICU.NOSpesialundervisningsstatistikkengir stor grunn til bekymring. Tiltross for Kunnskapsløftets vektleggingav tidlig innsats øker fortsattandelen elever som trengerspesialundervisning.Høyre støtter paragrafen i opplæringsloven somgir r ett til s pesialundervisning. D enne r ettighetener avgjørende viktig for å kunne ivareta elevermed særlig store lærevansker og utviklingsavvik,men det kan synes som om disse elevene får følgeav en stadig større gruppe elever som heller kunnefått den hjelpen de trenger gjen<strong>no</strong>m bedre tilpassetopplæring, og uten å måtte gå veien om enkeltvedtak.Undersøkelser viser dessuten at altfor mangespesialundervisningselever møter lærere og assistenteruten nødvendige faglige kvalifikasjoner. Høykvalitet på spesialundervisningen er en forutsetningfor å kunne lykkes.Fra innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 hardet vært særlig fokus på betydningen av at eleveneopparbeider seg gode grunnleggende ferdigheter.Staten har lagt til rette for etter- og videreutdanningfor lærere med vekt på grunnleggende ferdigheter.Mange flere lærere kunne hatt stort utbytte av å tilegneseg spisskompetanse på dette feltet.Høyre e tterlyser e ffektive tiltak s om k an s nutrenden og forebygge fortsatt økning i spesialundervisning.Tidlig innsats må bety tidlig innsats, ogskoleledelsen må gis større handlingsrom i organiseringenav undervisningen. Norge må følge den finskeoppskriften og sette inn tiltak fra det øyeblikk elevenbegynner å slite, om så i første klasse. «Vente-ogse-tiden»i <strong>no</strong>rsk skole må være forbi. Tidlig intervensjo<strong>no</strong>g elever som raskt gjenvinner kontroll, erviktig for videre skolemotivasjon og for å minskeutredningsbyråkratiet i skolen og PP-tjenesten. Dakan de mest kompetente hjelperne i stedet brukentiden sin på elevene og veilede lærerne i hvordan debest kan motivere og løfte alle elever.Når Stortinget behandler ungdomsskolemeldingen,vil Høyre utfordre regjeringen. Høyre foreslår e<strong>no</strong>ppmyking av opplæringslovens § 8–2 som eksplisittåpner for tidsavgrenset nivådi˛ erensiert undervisning.Dagens forbud kan ikke lenger være en helligku. Vi har merket oss at regjeringen har innvilget segselv unntak fra loven i forbindelse med Ny GIV.Det er ingen logikk i at organisering av elevene igrupper etter nivå skal kunne tas i bruk siste halvåri 10. klasse, men ikke i starten av ungdomsskolen deret slikt tiltak trolig ville få langt større e˛ ekt for eleveneslæringsutbytte gjen<strong>no</strong>m hele ungdomsskolen.Ny GIV som krisetiltak og redningsaksjon i 10. klassemå være et forbigående fe<strong>no</strong>men. Derimot må elevenekunne fanges opp idet de starter i 8. klasse, forat flere skal oppleve å mestre mer og motiveres tilstørre innsats på det viktige ungdomstrinnet. Det erher grunnlaget legges for vellykket gjen<strong>no</strong>mføringav videregående opplæring.Å tillate moderat bruk av nivådi˛ erensiering åpnerfor at alle elever, men særlig de som sliter, kan hevesine faglige prestasjoner. Målet må være å reduserebehovet for en-til-en undervisning, som dessverre imange tilfeller har vist seg lite e˛ ektiv. Samtidig kandet frigjøres ressurser som kan komme en samletelevflokk til gode. Jeg mener det er grunn til å antaat elever med de vanligste formene for lærevanskergjen<strong>no</strong>m gruppedeling etter nivå, vil oppleve mertilpasset undervisning og større læringsutbytte. Omet stort antall elever på denne måten kan styres unnautredning og enkeltvedtak om spesialundervisning,vil det ikke bare spare mye tid for PP-tjenesten, me<strong>no</strong>gså spare elevene for et stempel i panna som mangeføler svært stigmatiserende.47 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


KronikkVitenskapsbasert tilnærmingtil motorisk læringAsbjørn Flemmenpensjonert førsteamanu-ensis, Høgskulen i VoldaFOTO PRIVATDenne artikkelen vil visetil nyere hjerneforskning,og den betydning denhar for fagområdet bevegelseslæreog – læring,herunder argumenterefor tilrettelegging av demiljøbetingelser som måvære til stede for at sliklæring skal finne sted.ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | lars@aurtande.<strong>no</strong>I 1995 presenterte Universitetet i Parma en oppsiktsvekkendeforskningsrapport. Ved en tilfeldighetfikk et eksperiment knyttet til muskelaktivitetmålt i hjernebarken, et helt annet resultat ennventet. Oppdagelsen har blant annet vist oss selvekongevegen til motorisk læring.Tidlig sosial-motorisk læringTo gutter i 6–7-årsalderen står intenst konsentrertog ser på større gutter i frisk og humørfylt fektekampbalanserende på en stokk. Den utvalgtetaperen fekter iherdig, men lar seg fortrenge motenden av stokken hvor han får nådestøtet. Falletskal være tilforlatelig, men avsluttes elegant gjen<strong>no</strong>men sidelengs fallskjermrulle. Alt gjen<strong>no</strong>mføresmed flyt og eleganse i en dansende rytme deraktørene veksler mellom å være «vinnere» og«tapere». Konsentrasjonen og innlevelsen til de totilskuerne er lett leselig både gjen<strong>no</strong>m ansiktsuttrykkog stadige medbevegelser i kropp og armer.De er klart kroppslige medutøvere i det fekteaktørenegjør. Den påfølgende scenen er sjarmerende.Småguttene entrer stokken. De får til de vekselvisefekteslag fra side til side. Den som skal dø, ryggerforsiktig mot enden av stokken. Så kommer falletsom ender i en rulle. Det er en viss rytme i bevegelsene,men konsentrasjonen om å holde seg påstokken går naturlig <strong>no</strong>k ut over det dansende ogelegante. Fallet er kontrollert. Det ender med rulle,men ingen fallskjermrulle ennå.SpeilnevroneneFektescena er ett eksempel på hvordan motoriskeferdigheter læres. Vår medfødte evne til delaktighetviser seg helt spontant ved at de to smågutteneå penbart delt ok i bevegelsene til de s toreguttene. I dag har vi fått en djupere forståelse avmekanismene bak slik avansert sosial-motoriskhandling tidlig i livet. Forskningstidsskriftet Brainpresenterte i 1995 en banebrytende oppdagelse. Dr.Iaccomo Rizzolati ved Universitetet i Parma gjordeet eksperiment med aper der han skjøv en tynnelektrode inn i den delen av hjernen som er senterfor planlegging og gjen<strong>no</strong>mføring av bevegelser.Elektroden var koplet til en høyttaler. Hver gangapen grep etter <strong>no</strong>e godt, registrertes en lyd. Såskjedde det at assistenten skulle ta seg en iskrem,<strong>no</strong>e apen så på. Til assistentens store overraskelsespraket det også da i høyttaleren. Det forventedei denne situasjonen, ville være at et synsinntrykkville forårsake en elektrisk aktivitet i synsbarken,men her k om r eaksjonen til f orskernes s toreoverraskelse, fra den motoriske hjernebarken. Detoppsiktsvekkende ved oppdagelsen er at det erde samme hjernecellene som «spraker» når apenser assistenten føre en godbit mot munnen somnår apen selv utfører handlingen. En helt spesielltype nerveceller var oppdaget i det premotoriskeområdet i hjernen. Det ble kalt speilnevron.Om resultatene i rapporten fra 1995 var oppsiktsvekkende,er ikke overraskelsen mindre veddet enda nyere forskning har frambragt. Vi vet nåat mennesket har speilnevron som er langt smartere,mer fleksible og mer velutviklet enn de somer funnet hos aper (Blakeslee 2005). Speilnevronsystemeter spesialisert til å få utført og å forståandres bevegelser, men mer enn det – det tolkerogså intensjonen, den sosiale meningen og denandres emosjoner. Rizzolatti uttrykker seg slik:«Vi er fortre˛ elige sosiale vesener. Vår overlevingavhenger av å forstå handlinger, intensjonene dehar og andres emosjoner til andre.» Å speile intensjonen,sette seg inn i den andres handling, er heltgrunnleggende i menneskets sosiale atferd. «Nårdu ser meg utføre en handling – som å ta opp enball – vil du automatisk simulere handlingen i dinegen hjerne», sier hjerneforsker Dr. Marco Iacobonived Universitetet i California. «Nettverk i dinhjerne som vi enda ikke forstår, hindrer deg fra åbevege deg mens du simulerer,» sier han. «Men duforstår min handling fordi du i din hjerne har enmal, et mønster for denne handlingen i din egenhjerne.» Med fokus på motorikk er forskningentil Iacobini spesielt interessant. Han fant at denmest særegne egenskapen ved speilnevronene erden overensstemmelsen det er mellom de visuelleog de motoriske egenskaper. Mennesket er medandre ord godt kablet for å lære bevegelser gjen->48 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


49 | <strong>Utdanning</strong> nr. 15/23. september 2<strong>01</strong>1


Kronikk<strong>no</strong>m å imitere. De aktuelle hjerneceller knyttettil en konkret handling er utrolig <strong>no</strong>k aktivert førpersonen bestemmer seg for denne handlingen.Speilnevronsystemets reaksjonshastighet er heltoverlegent i forhold til bevisstheten, og enda viktigere,den er avgjørende for vår overleving, (Bråten2007)Delaktig læringSpeilingen av bevegelser er i funksjon alleredeved fødselen. Interessant i den forbindelse er detTrevarten (1979) kaller den aller første «primitivedialog». Det er en dialog formidlet utelukkendegjen<strong>no</strong>m bevegelse, o g o bservert allerede ved2-månedersalder. Tilsvarende interessant er atsamhandling og empati også er til stede alleredehos babyer. (Trevarthen (1979) og Bråten (2007)).Speiling betyr a t ak tivitet ut ført av en personaktiverer sansemotoriske baner i hjernen til enannen som om det nesten var iakttakeren selvsom var utøveren av handlingen som ble iakttatt.Den andre forstår instinktivt hva den førstegjør fordi speilmekanismen lar han erfare det isin egen hjerne. (Rizzolatti mfl. (2006) og Bråten(2007). Bråten kaller fe<strong>no</strong>menet delaktig læring.For å redegjøre for de mekanismene som liggerbak dette sosial-motoriske fe<strong>no</strong>menet, brukerhan begrepet altersentrisk avspeiling (alter – forden annen). Det gjør han for å markere motsetningentil egosentrisk. Med det markerer Bråtenet brudd med tradisjonell psykologi (Piaget)som lærer at egosentrisitet er den grunnleggendeegenskap hos barn. Bråten sier: «Barn lærer gjen<strong>no</strong>mannensentrert deltakelse i det andre gjør. Påen direkte måte griper barnet meningen med hvaden andre foretar seg ved at den andres handlingavspeiles i egen hjerne og kropp.» Wilsom& K<strong>no</strong>blich (2005) uttrykker fe<strong>no</strong>menet slik: «Åfornemme kroppsbevegelsen til andre menneskeraktiverer imiterbar motorisk representasjoni hjernen – det vil si representasjon av hvordanvår egen kropp ville utføre de samme bevegelser.»B eskrivelsene er en bekr eftelse p å a t v ifødes med velutviklete predisposisjoner til sosialutvikling.«..hvorfor kan en forskrift(K-06) med så klare formuleringerom tilrettelegging avbevegelsesmiljø så åpenbartbli neglisjert?»Nevrologen Vilayanur S. Ramachandran (2006)sier om oppdagelsen av speilnevronene at den erfor psykologien det DNA er for biologien. Han serfor seg at oppdagelsen av det avanserte speilnevronsystemetvil gi en samlende ramme og bidra tilå forklare en rekke mentale evner som hittil harvært mystiske og utilgjengelige for eksperiment.Mye har en trodd, men nå kan speilnevronene gioss forklaring. Ut fra hans kunnskap er speilnevroneneog læring gjen<strong>no</strong>m imitasjon den sterkestedrivkraften bak «det store spranget framover» imenneskets evolusjon. Han sier videre at kunnskape<strong>no</strong>m speilnevronene og deres betydning formenneskets utvikling er den mest underrapportertehendelsen i dette tiåret.Siden vi i denne artikkelen fokuserer på bevegelseslæreo g – læring innenf or f orståelsen a vhelhetlig utvikling, er det verdt å merke seg atnøkkelen til denne sosialiseringsprosessen er bevegelsen.I barnehage og skole er det derfor viktig åsette fokus på den sosial-motoriske samhandlingenslik den utfoldes i barnets dominerende virksomhet,bevegelsesleiken. Det fokuset er der ikke idag. Bråten gir oss en av forklaringene på det. Hanhevder at fordi altersentrisk eller annensentrertavspeiling i dominerende grad virker i det skjulte,er delaktig læring blitt oversett av pedagoger ogpsykologer.Den ikke-synlige og ikke-bevisste bevegelseslæringskjer under observasjon av det andregjør, og danner mentale bilder i det Bråten kaller«delaktig bevegelsesminne». Med det forstårhan; «bevegelsesmaler som kroppslig nedfellesut fra ikke synlig medutøvelse av bevegelserandre foretar seg, bevegelsesmønstre dannet etterå ha vært deltakende med i bevegelsen. Fe<strong>no</strong>menetskjult bevegelseslæring er først demonstrertpå aper. Til tross for at apen ikke rører seg, viserregistreringene de samme komplekse sekvenserav aktiviteter i nervene som styrer alle demuskler som ville vært tatt i bruk hvis apen selvhadde utført handlingen den ser blir utført. Selvom apens opplevelse er 100 prosent sensorisk,er hele settet av nerveaktiviteter som trengs ihandlingen, ut ført i rik tig r ekkefølge. ( Rizzolatim.fl. 2006). Det er dokumentert tilsvarendenevronale bilder hos mennesket (Brodal, 2007).Kunnskapen om skjult bevegelseslæring er nyog interessant. For barnets utvikling har imidlertidden skjulte bevegelseslæring verdi først nårbevegelsesmalene aktiveres i reelle situasjoner,situasjoner som åpner for mestringsopplevelsergjen<strong>no</strong>m samhandling. Fokus må derfor rettesmot læringsmiljøet.Leikemiljø tilrettelagt som sosialearenaerDet er viktig å presisere at mangfold av bevegelserikke læres, ei heller kan læres i tradisjonell forstanddvs. gjen<strong>no</strong>m voksenledet aktivisering. Mittbarnebarn Henrik på 4 år, hinker og hinker, gårlitt og så på’an igjen. Når jeg etter hvert spør hvorhan har lært denne kunsten, kommer svaret: «Eghar ikkje lært det, eg bare gjør det.» Han etterligner<strong>no</strong>e han har sett. Etterligning og møte medsituasjoner som krever lynraske reaksjoner slikmiljøet krever i bevegelsesleiken, er måten teknikkutviklingenbest skjer på. Fe<strong>no</strong>menet kallesprimær læring og brukes her for å klargjøre denlæring som skjer spontant i motsetning til organisertlæring gjen<strong>no</strong>m instruksjon – den formelle formfor læring.Skal man utnytte potensialet i primær læring,må mil jøet gi ut fordringer til det s pekteret a vbevegelsesmaler barna sitter inne med. Det er etmiljø som bygger på kunnskap om barns sosialmotoriskeutvikling slik den finner sted i ekte leik/bevegelsesleik. Med det menes spontant tilgjengeligmiljø som utfordrer vår artsspesifikke motorikkpå en slik måte at de innbyr til interaksjo<strong>no</strong>g diskusjon om regler (Flemmen 2009). Sosialearenaer tilrettelagt på en kompakt måte, trekkertil seg «modeller» av begge kjønn, i forskjelligealdere og ferdighetsnivå, (Schmidt 2004). Samfunnsutviklinge<strong>no</strong>g tiltakende institusjonaliseringav barn tilsier at slike spontane læringsmiljø børvære en selvfølge i barnehager og skoler. De er itillegg forskriftsmessig forpliktet på denne oppgaven.«Leik er å bli leikt med»Vi vet i da g a t bevegelsesmiljø tilrettelagt s omsosiale arenaer trekker barna inn i leikens verden.Veien fra den første aktivering av maler i bevegelsesminnettil velkoordinerte og automatisertebevegelser tar lang tid, men oppleves ikke slik forden som leiker. Steinholdt (2<strong>01</strong>0) refererer Gadamerpå at «Lek har sitt eget liv og trekker den somleker inn i seg. Lek er derfor i mindre grad <strong>no</strong>e vigjør. Det er heller <strong>no</strong>e som blir gjort med oss. Deter snakk om en hendelse som vi fanges inn i. Alllek er som sagt å bli lekt.» I prosessen «å bli lektmed» aktiveres nevronale ressurser i bevegelsesminnettil spontan samhandling. Nyttig atferd hosandre preger den samme atferden inn i den somer med i leiken. Selv i de øyeblikkene aktøreneikke er i direkte aksjon, er ofte hele kroppen imedbevegelse. Nye bilder lagres, og bevegelsesminnetsvarer med stadig nye og mer velkoor-50 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


KronikkHvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør KnutHovland kh@utdanningsnytt.<strong>no</strong>.Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språketgodt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som byggerpå forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultateter det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har ensvært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegninklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert iantallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen,men separat som jpg- eller pdf-filer.dinerte reaksjonsmåter. Barna er totalt engasjerti å mestre det de gjør og reagere reflektorisk påhva de skal gjøre i forhold til hva andre gjør. «Påden måten gir de som leker seg helt over til lekenslik at leken og dens bevegelser selv blir viktigereenn det hvert enkelt individ yter. Leken blir overgripendei den forstand at de som leker «misterseg selv» i den og lar seg bevege som alvorligeog fullt engasjerte kroppslige deltakere.» Steinholdt(2<strong>01</strong>0). Leik, hevder Paul Martin (2005), erden mest effektive mekanismen både for sosial,emosjonell og motorisk utvikling. Forutsetningen,hevder han, er at barna får skape sin egen utvikling.Utfordringen til profesjonene kroppsøvingog idrett er klar. To kroppsøvingstimer per uke erikke svaret når spørsmålet er motorisk læring. Demå i langt sterkere grad enn i dag engasjere segi det som tradisjonelt blir kalt «skoleidrettsplassen»,men nå med fokus på «idrettens barndom»,nemlig bevegelsesleiken. Det krever imidlertid etparadigmeskifte.Mot et paradigmeskifteEn som har gått gjen<strong>no</strong>m dette paradigmeskiftet,er psykoterapeuten N ils Eide -Midtsand ( 2007).I sin praksis arbeidet han ut fra den teori og demetoder for behandling i barnepsykiatrien somhan v ar opp lært i . D en be sto i a t t o per soner,en voksen og et barn, leker i en sandkasse. Denvoksne, dvs. terapeuten, kommenterer og fortolkerdet barnet gjør. Etter hvert byttet han ut observasjoni s andkasse me d boltreleik. Eide -Midtsanderfarte da at helbredelsespotensialet var markertstørre når han i terapisituasjonen tok utgangspunkti det unike r epertoar av ut trykksmoduser s omble levd ut gjen<strong>no</strong>m leikeslåssing/boltreleik. Nårterapeuten spilte på lag med de biologiske drivkreftene,førte det til resultater som var overlegnede han oppnådde gjen<strong>no</strong>m metoder basert på denklassiske tradisjonelle teorien. Bak dette radikalemetodeskiftet lå nyervervet kunnskap i etologi,evolusjonspsykologi, o g f orskning p å h jernen.Funnene til Eide -Midtsand bur de v ære t ankevekkendeikke bare for kroppsøvingsfaget, menhele grunnskolepedagogikken som i stor grad erforankret i det behavioristiske/atomistiske kunnskapssynet,og som fortsatt betrakter instruksjo<strong>no</strong>g feilretting med feedback som forutsetning forå lære eleven en korrekt teknisk utførelse. Gjen<strong>no</strong>mK-06 sin vektlegging av spontan bevegelseskulturog dermed betydningen av primær læring,har denne planen for lengst vist veien mot en nyframtid for kroppsøvingsfaget. I planen heter detblant annet at vi gjen<strong>no</strong>m bevegelsesleik «i ulikeaktivitetsmiljø ut vikler o g a utomatiserer v årenaturlege, grunnleggjande rørsler». Det er grunntil bekymring når så klare formuleringer i en fagplanikke til nå har gitt utslag i form av klare tiltak.Professor Gunnar Breivik har gjentatte ganger stiltspørsmålet: Hvorfor må skolegårdene våre væregrå, kjedelige og utfordringsfattige? For egen delvil jeg føye til, hvorfor kan en forskrift (K-06) medså klare formuleringer om tilrettelegging av bevegelsesmiljøså åpenbart bli neglisjert?Forskningen på speilnevronene og deres evnetil la gring a v men tale bilder i be vegelsesminneter skjellsettende, og vi har i dag kunnskapom o g do kumentasjon p å a t tilr ettelegging a vstimulerende mil jø fr emmer ut strakt s osialmotorisklæring. Motivasjon og vilje til å anvendeden kunnskapen mangler. Psykoterapeut Eide-Midtsand endret praksis etter studier i atferdsbiologi.En tilsvarende endring i metode er ogsåpåkrevet innen fagfeltet kroppsøving og idrett.Det kan gi en framtid der fokus endres fra tradisjonellundervisning til delaktig læring, fra progresjonsfokuserteinstruktører til kunnskapsriketilretteleggere s om omf ormer a sfaltørkener tilbevegelseseldoradoer.Litteratur:Alvestad, T. (2<strong>01</strong>0): Barnehagens relasjonelle verden– små barn som kompetente aktører i produktiveforhandlinger. Universitetet i Göteborg.Bauer, J. (2006): Warum ich fühle was du fühlst.Hoffmann und Campe. HamburgBlakeslee, S. (2005) Cells That Read Minds. NyTimes.com2006Brodal, P. (2007) Sentralnervesystemet. Universitetsforlaget,OsloBråten, S. (2007): Om delaktig læring gjen<strong>no</strong>mannensentrert avspeiling. Kognition & Pædagogik17 nr.Eide-Midtsand, N. (2007): Boltrelek og lekeslåssing:I. Lekens funksjon i psykoterapi og i barns<strong>no</strong>rmale utvikling. II. Om å gi gutter rom til å væregutter. Tidsskrift for Norsk PsykologforeningFlemmen, A. (2006): Idrettsutdanning og vitenskapssyn.Notat nr. 12/2006. Høgskulen i Volda.Flemmen, A. (2<strong>01</strong>0): Helhetlig utvikling og godhelse med bevegelsesleik i skolen. <strong>Utdanning</strong> nr.10.Flemmen, A. (2000): Idrettsutdanning og vitenskapssyn.Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2/3Flemmen, A. (2009) Kunnskapsløftet, kroppsøvingsfagetog den spontane bevegelseskulturen.Fra luftegård til bevegelseseldorado – om verdienav attraktive, mangfoldige og utfordrende uterom.<strong>Utdanning</strong> nr. 19.Hylland Eriksen, T. (2004) i: Frønes, I. Schou Wetlesen,T. 2004: Dialog, selv og samfunn.Iacobini et.al. (2005). Grasping the Intention ofOther with One´s Mirror Neuron System. PublicLibrary of Science 2005.Libet, B. (2004): Mind Time. The Temporal Factorin Consciousness. Havard University Press. Cambridge,Massachusetts.Martin, P. (2005): What kind of parent are you? TheGuardian, FebruaryRizzolatti mfl. (2006): Mirrors in the Mind. ScientificAmerican, Nov.Schmidt, L.: Skolegården – jungel eller luftegård?NIBR-rapport 2004:1Steinholdt, K, Gurholdt, K.P. (red) : (2<strong>01</strong>0) Aktiveliv. Tapir akademiske forlag.Trevarthen, C. (1979): Communication and cooperationin early inf ancy: A de scription of primaryintersubjectivity, i M.M. Bullow (red.) BeforeSpeech, New York: Cambridge University Press.VS Ramachandran. (2006): «Mirror neurons andimitation learning as the driving force behind «thegreat leap forward» in human evolution.» EdgeFoundation.Wilson, M & K <strong>no</strong>blick, G. (2 005): The Case f orMotor I nvolvement in P erceiving C onspecifics.Psychological Bulletine. Vol 131.51 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


An<strong>no</strong>nser Øst-NorgeVirksomhetsledere/rektorerVed Hauge barneskole er det ledig stilling som virksomhetsleder/rektor, med tiltredelse fra 1. juni 2<strong>01</strong>2. Ved Kjølberg og Rødsmyrabarneskoler er det ledig stilling som virksomhetsledere/rektorer, medtiltredelse fra 1. august 2<strong>01</strong>2.UndervisningsinspektørVed Hurrød barneskole er det f.o.m. snarest ledig stilling somundervisningsinspektør.Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på:www.fredrikstad.kommune.<strong>no</strong>.Felles søknadsfrist for alle stillingene: 22. januar 2<strong>01</strong>2<strong>Utdanning</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetFor an<strong>no</strong>nser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsan<strong>no</strong>nser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Produktan<strong>no</strong>nser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Nettan<strong>no</strong>nser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt iAkershus fylke med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Duvil møte en moderne og utviklingsorientert kommune med nærhettil både det urbane og det landlige.Marikollen ungdomsskole– en skole med nærhet til Østmarka og Øyeren!RektorFullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnespå www.ralingen.kommune.<strong>no</strong>.Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste.Søknadsfrist: 26. januar 2<strong>01</strong>2Pedagogiske ledereØnsker du spennende og faglige utfordringer?Oppegård kommune ernabokommune til Osloog ligger på østsiden avOslofjorden. Kommunenhar ca. 25 000 innbyggere,trivelige bomiljøer,varierte kultur- og fritidstilbudog gode buss- ogtogforbindelser.Vi tilbyr interessante ogutfordrende arbeidsoppgaver,i en veldrevetorganisasjon, preget avgodt arbeidsmiljø. Det er22 kommunale barnehageri kommunen.Fra ca. 1. august 2<strong>01</strong>2 blir det ledig faste stillinger og vikariater som pedagogiske ledere. Enkelte stillinger kan bli ledig før 1. august.Vi tilbyr:• Godt arbeidsmiljø basert på verdiene åpenhet, samspill,nytenking og ansvarlighet• Grundig opplæring og veiledning• Eget veiledningsprogram for nyutdannede• Tilhørighet til en sterk organisasjon med solid støtteapparatAlle kommunale barnehager i Oppegård har en fast vikarstilling utover grunnbemanningen.Pedagogisk leder har for tiden årslønn kr 361 000 – kr 419 086.Se våre nettsider for fullstendig utlysing og mer informasjon om den enkelte barnehage.Spørsmål kan rettes til Randi Pretorius, tlf. 66 81 90 90. Søker du stilling i en spesiellbarnehage, skriv det i søknaden. Menn oppfordres til å søke. De som ansettes måfremlegge tilfredsstillende politiattest.Oppegård kommune er opptatt av mangfold, og oppfordrer alle kvalifi serte kandidatertil å søke uansett alder, kjønn, funksjonshemming eller kulturell bakgrunn.• Fokus på IKT, miljø og uteliv• Regelmessige personal- og foreldremøter• Mulighet for barnehageplass• Flyttegodtgjørelse• Aktivt bedriftsidrettslag og bedriftshytte• Gunstige forsikrings- og lå<strong>no</strong>rdningerSøknad sendes elektronisk, se kommunens nettsider.Søknadsfrist: 31. januar 2<strong>01</strong>2www.oppegard.kommune.<strong>no</strong>52 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Rælingen kommune ligger i Akershus fylke og har ca 16 000innbyggere og kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vilmøte en moderne og utviklingsorientert kommune med nærhet tilbåde det urbane og det landlige.Skolene i RælingenLÆRERSTILLINGER – skoleåret 2<strong>01</strong>2/2<strong>01</strong>3Det vil bli ledig et uspesifisert antall faste lærerstillinger ogvikariater.Rælingen kan tilby• skoler med godt omdømme• styrket skolefaglig kompetanse i toppledelsen• en skole som legger til rette for et kreativt handlingsrom• godt og inkluderende arbeidsmiljø• gode kontaktlærertillegg• god tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningenVi ønsker lærere som:• kan være kontaktlærere• er bevisst på grunnleggende ferdigheter i alle fag• har kunnskap om og erfaring i forhold til klasseledelse• har kunnskap om og erfaring med tilpasset undervisning.• har kunnskap om og erfaring med praktisk matematikk• er fleksible, med pågangsmot og godt humør• har gode samarbeidsevner og kommunikative ferdigheter• har gode IKT-ferdigheter• er resultat- og utviklingsorienterteKompetansekrav:• godkjent undervisningskompetanse for grunnskolen medsærlig vekt på fagene matematikk, musikk, språk,spesialpedagogikk og migrasjonspedagogikk• i tillegg er det ønskelig med kompetanse innenforklasseledelse, underveisvurdering og praktisk matematikkSøkere vil bli vurdert i forhold til kompetanse, skolens behov,ansiennitet og personlig egnethet.Gå inn på skolenes hjemmesider eller kontakt rektorene for merutfyllende informasjon om de enkelte skolene:Blystadlia skole: www.blystadlia.skole.<strong>no</strong>Konst. rektor Sissel Berg, tlf. 64 80 41 24Fjerdingby skole: www.fjerdingby.skole.<strong>no</strong>Rektor Torleiv Flystveit, tlf. 64 80 40 60Løvenstad skole: www.lovenstad.skole.<strong>no</strong>Rektor Svein Fjellheim, tlf. 64 80 41 00.Nordby skole: www.<strong>no</strong>rdby.skole.<strong>no</strong>Rektor Kari K. Bloch-Johnsen, tlf. 64 80 40 40.Rud skole: www.rud.skole.<strong>no</strong>Rektor Øystein Hellum tlf. 64 80 40 80.Smestad skole: www.smestad.skole.<strong>no</strong>Rektor Elisabeth Aandalen, tlf. 64 80 41 40Marikollen skole: www.marikollen.skole.<strong>no</strong>Konst. rektor Anne-Beate Belstad, tlf. 64 80 40 00.Sandbekken skole: www.sandbekken.skole.<strong>no</strong>Rektor Astrid Jahr tlf. 64 80 40 20.Aurskog-Høland kommuneSkolefaglig rådgiverVi har skoler med god kvalitet – vil du bidra til at vi blir enda bedre?Vårt mål er å bli best i landet når det gjelder å sette elevene i standtil å gjen<strong>no</strong>mføre videregående opplæring. Skolefaglig rådgiver erpremissleverandør i utviklingsarbeidet samtidig som du skal væremed å videreutvikle kvalitet og pedagogisk praksis i våre skoler. Forå være en relevant søker må du ha god skolefaglig forståelse, fratilsvarende stilling eller som skoleleder. Stillingen er direkte underlagtkommunalsjef for oppvekst og utdanning.For mer informasjon om stillingen viser vi til vår hjemmeside:www.ahk.<strong>no</strong> eller kontakt kommunalsjef Grethe Rønning, tlf: 412 32 350.Stillingsid: 12–7. Søknadsfrist: 27. januar 2<strong>01</strong>2Aschehoug Undervisning søkerforfattere i religionHar du skrivekløe og kunnskaper om religion,filosofi og etikk, er dette muligheten du bør gripe!Aschehoug Undervisning vurderer å utvikle læreverki fagene religion, livssyn og etikk for ungdomsskole<strong>no</strong>g religion og etikk for videregående skole.I den forbindelse søker vi forfattere med engasjementfor formidling av religion og kreativitet itilnærmingen til faget.Som forfatter i Aschehoug Undervisning kan duvære med på å utvikle både digitale og papirbasertelæremiddel. Du inngår i en prosjektgruppe og blirdel av et miljø med faglig bredde.For fullstendig utlysning se:www.aschehoug.<strong>no</strong>/grunnskole eller /vgsSøknadsfrist: 1. februar 2<strong>01</strong>2<strong>Utdanning</strong>An<strong>no</strong>nser Øst-NorgeSaksnr.: 11/2900. Søknadsfrist: 27.<strong>01</strong>.2<strong>01</strong>2Oppgi i søknaden om det ønskes stilling på barne- ellerungdomstrinnet, og eventuell prioritering av skoler.Før tiltr. må det legges fram politiattest i tråd medopplæringslovens § 10-9.Elektronisk søknadsskjema finnes på www.ralingen.kommune.<strong>no</strong>.Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste.Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetParallellan<strong>no</strong>nseringpå utdanningsnytt.<strong>no</strong>uten ekstra kostnader53 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


An<strong>no</strong>nser Øst-NorgeRedd Barna er en internasjonal pådriver for å sikre barnsrett til utdanning. Nå styrker vi vårt utdanningsteam og søkerkandidater til følgende stillinger:Seksjonsleder <strong>Utdanning</strong>Seniorrådgiver <strong>Utdanning</strong>Seniorrådgiver <strong>Utdanning</strong> i Humanitære kriserUtviklingspolitisk Seniorrådgiver <strong>Utdanning</strong>Søknadsfrist 22. januar 2<strong>01</strong>2<strong>Utdanning</strong>Fagmagasin for <strong>Utdanning</strong>sforbundetFor fullstendig utlysning, sewww.reddbarna.<strong>no</strong>Barnehagen Småtroll BAsøker ny daglig leder i 100% stillingDa vår nåværende daglig leder etter 20 år har valgt å gå nye veier, søkervi etter hennes etterfølger.KvalifikasjonskravSøkere må være utdannet førskolelærer, ha gode datakunnskaper,god muntlig og skriftlig framstillingsevne, ha erfaring som leder påadministrativt nivå, ha god øko<strong>no</strong>misk forståelse.KompetansekravSøkere må inneha verdiene omsorg, kreativitet og mot, væreløsningsorientert, nyskapende, endringsvillig.Søknad med CV sendes til oyvind.bratt@ranablad.<strong>no</strong>.Kontaktpersoner er styreleder Øyvind Bratt, 913 89 555eller Ann-Magritt Michalsen 75 12 18 88Søknadsfrist: fredag 23. januar 2<strong>01</strong>2. Tiltredelse snarest.For mer informasjon om barnehagen, se www.barnehagensmatroll.<strong>no</strong>For an<strong>no</strong>nser – kontakt:Stillings-/kunngjøringsan<strong>no</strong>nser:Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Produktan<strong>no</strong>nser og bilag:Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Nettan<strong>no</strong>nser:Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Nore og UvdalkommuneRollagkommuneFlesbergkommuneLedige stillinger i grunnskole og barnehage i NumedalYtterligere informasjon om stillingene finner du på kommunenes nettsider:www.<strong>no</strong>re-og-uvdal.kommune.<strong>no</strong>www.rollag.kommune.<strong>no</strong>www.flesberg.kommune.<strong>no</strong>Om Numalskommunene:– Interkommunalt samarbeid på flere områder.– Betydelig satsing på digitale hjelpemidler og Fronter somlæringsplattform.– Høy lærertetthet – små elevgrupper.– MOT-kommuner.– Kommuner med rike muligheter for jakt, fiske og allsidig friluftsliv.– Alpinbakker og flere titalls mil med oppkjørte skiløyper.– Lave boutgifter.Andre stillinger (Nore og Uvdal kommune):– 80 % stilling som lærer med migrasjonspedagogikk i fagkretsen.Ledig f.o.m. <strong>01</strong>.11.12.– 60 % rådgiverstilling på fagkontoret der det fordres minimumutdanning på bachelornivå (helst master) med spesialpedagogikk/logopedi i fagkretsen. Søkere uten master kan tilsettes midlertidigfor skoleåret 2<strong>01</strong>2-2<strong>01</strong>3. Stillingen kan kombineres med stilling ibarnehage og skole.De som tilsettes må påregne å delta i interkommunalt samarbeid.Søknadsfrist: 1. februar 2<strong>01</strong>254 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Sirdal er ein vakker innlandskommune på grensa mellomRogaland og Vest-Agder. Kommunen har om lag 1800 innbyggjarar.Sirdal byr på mange naturopplevingar heile året,og det er gode moglegheiter for friluftsliv, jakt og fiske.Sirdal er ein vakker innlandskommune på grensa mellomRogaland og Vest-Agder. Kommunen har om lag 1800 innbyggjarar.Sirdal byr på mange naturopplevingar heile året,og det er gode moglegheiter for friluftsliv, jakt og fiske.An<strong>no</strong>nser Sør-NorgeKommunen har et svært godt tenestetilbod, samt mangegode velferdsordningar (billeg barnehage, støtteordningarfor bustad, billeg straum m.m.).Rektor/einingsleiar – Sinnes skuleMe søkjer etter rektor til Sinnes skule. Rektor har samlaleiaransvar for skulen si verksemd.Sinnes skule er ein 6-delt 1–10 skule med 50 elevarinneverande skuleår.Skulen har skulefritidsordning med eigen dagleg leiar.Opplæringsmålet i kommunen er ny<strong>no</strong>rsk.Me søkjer deg som:• Involverer seg i skulekvardagen på ein positiv måte• Har evne til å setje i gang og lede utviklingsprosessar• Er tydeleg og har god kommunikasjonsevne med elevar,føresette og tilsette• Har god fagleg og administrativ kompetanse• Har erfaring som einingsleiar/rektorMe tilbyr:• Spennande skuleleiarstilling• 50 kjekke elevar og eit godt utdanna personale• Ein flott skule i landlege omgjevnader• Løn etter avtale• Rekrutteringstilskot på 70.000 kr• Bustad til gunstig leige• Flyttegodtgjersle etter eige reglementTilsetting skjer på vilkåra som går fram av lovar, reglar ogtariffavtalar. Politiattest etter Opplæringslova § 10-9. Spørsmålom stillingen kan rettast til ass. rådmann John Birkeland,telefon 48 18 78 87.Me ber om elektronisk søknad via kommunen si heimeside:www.sirdal.kommune.<strong>no</strong>. Det skal ikkje sendast vitnemålog attestar med søknaden. Det ber me deg ta med til ev.intervju.Søknadsfrist: 25. januar 2<strong>01</strong>2Kommunen har et svært godt tenestetilbod, samt mangegode velferdsordningar (billeg barnehage, støtteordningarfor bustad, billeg straum m.m.).Rektor/einingsleiar – Tonstad skuleMe søkjer etter rektor til nye og moderne Tonstad skule.Rektor har samla leiaransvar for skulen si verksemd.Skulen har 190 elevar fordelt på 10 trinn. Skulen har skulefritidsordningmed eigen dagleg leiar. Opplæringsmålet ikommunen er ny<strong>no</strong>rsk.Me søkjer deg som:• Involverer seg i skulekvardagen på ein positiv måte• Har evne til å setje i gang og lede utviklingsprosessar• Er tydeleg og har god kommunikasjonsevne medelevar,føresette og tilsette• Har god fagleg og administrativ kompetanse• Har erfaring som einingsleiar/rektorMe tilbyr:• Spennande skuleleiarstilling• 190 kjekke elevar og eit godt utdanna personale• Den flottaste skulen i Noreg!• Løn etter avtale• Rekrutteringstilskot på 70.000 kr• Bustad til gunstig leige• Flyttegodtgjersle etter eige reglementTilsetting skjer på vilkåra som går fram av lovar, reglar ogtariffavtalar. Politiattest etter Opplæringslova § 10–9.Spørsmål om stillingen kan rettast til ass. rådmannJohn Birkeland, telefon 48 18 78 87.Me ber om elektronisk søknad via kommunen si heimeside:www.sirdal.kommune.<strong>no</strong>. Det skal ikkje sendast vitnemålog attestar med søknaden. Det ber me deg ta med til ev.intervju.Søknadsfrist: 25. januar 2<strong>01</strong>255 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


An<strong>no</strong>nser Vest-Norge/Utlandet/KunngjøringerBli med å gjere skulanevåre til ein god stad å læraOpplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune girvidaregåande opplæring til alle. Målet er å førebu til yrkeslivog høgare utdanning. Vi gir òg opplæring til alle medsærskilte behov. Gjen<strong>no</strong>m vidaregåande skular, fagskular,lærlingordning og vakse<strong>no</strong>pplæring gir vi Hordaland viktigkompetanse.Qatar Norwegian SchoolIngen <strong>no</strong>rsk skole er varmere enn oss !!QNS er en <strong>no</strong>rsk privatskole beliggende i Mesaieed Qatar med eleverfra 1.–10. trinn.QNS har eksistert kontinuerlig i 40 år.QNS vil kommende skoleår ha mellom 20 og 30 elever.QNS har satsingsområdene musikk/dans/teater og fysisk aktivitet.QNS utøver læringstrykk i kjernefagene og klarer å gi hver enkelt elevsolid faglig utvikling.QNS har fra høsten 2<strong>01</strong>2 ledig to stillinger som lærere.Kontraktperiode vil <strong>no</strong>rmalt sett være to år. Vi oppfordrer«lærerektepar» til å søke.Vi trenger lærere med• bred erfaring fra grunnskolen• kompetanse i realfag kompetanse i 1–4 pedagogikk• faglig dyktighet• fokus på klasseledelse• fleksibel innstilling• godt humør• stå på viljeVi tilbyr spennende og mangesidig jobb, godt arbeidsmiljø, goderessurser.Søknadsfristen er tirsdag 31. januar 2<strong>01</strong>2Søknad med CV og vitnemål skannes og sendes tilsoknad2<strong>01</strong>2@qns.<strong>no</strong>Skolens hjemmeside er www.qatar<strong>no</strong>rwegianschool.<strong>no</strong>RektorBergen Handelsgymnasium ligg sentraltplassert i Bergen og har om lag 480 elevarog 60 tilsette. Skulen tilbyr i dag utdanningsprogrammastudiespesialisering, medium ogkommunikasjon og service og samferdsel ogdriv også omfattande kursverksemd.For meir informasjon om skulen, sjå:www.hfk.<strong>no</strong> under fana: opplæring – vårevidaregåande skolar.Vi søkjer ein rektor som har ein inkluderandeleiarstil og er ein pådrivar i å gjen<strong>no</strong>mføreutviklingsplanen for skulen. Satsingsområdaer for tida klasseleiing, vurderingsarbeid ogpedagogisk bruk av IKT.Kontaktpersonar: Opplæringsdirektør IngerØvsthus Tønder, tlf 55 23 92 21Forhandlingssjef Johan J. Meyer, tlf 55 23 92 22Søknadsfrist: 29. januar 2<strong>01</strong>2Nordisk pensjonisttreff 2<strong>01</strong>2 arrangeresi Vasa i Finland 11.–15. juniOpetusalan Seniorijärjestö OSJ ry, UndervisningssektornsSeniororganisation rf i Finland inviterer til Nordisk pensjonisttreff2<strong>01</strong>2, med ankomst Vasa mandag 11. juni og avreise fredag 15. juni.I programmet inngår en heldagsutflukt til Replot og Björköby, en delav UNESCOs verdenskulturarv. Dessuten blir vi kjent med Vasa, somligger ved kysten i Kvarke<strong>no</strong>mrådet. Stedet domineres av nærheten tilhavet og sin åpne byplanering.Deltakeravgift med enkeltrom på Hotel Radisson Blu Royal 560 euro,dobbeltrom 460 euro per person. Reise i og fra Norge i tillegg.Informasjon om eventuell fellesreise fra Oslo seinere.Skriftlig søknad innen 1. mars 2<strong>01</strong>2.<strong>Utdanning</strong>sforbundet, Pb 9191 Grønland, <strong>01</strong>34 Oslo(Merk konvolutten: Nordisk pensjonisttreff 2<strong>01</strong>2, Vasa),eller e-post til einar.lid@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>Oppgi navn, adresse, alder, telefon, dobbelt-/enkeltrom, ev. allergim.v. Den enkelte deltaker må kunne ferdes uten hjelpere. Aktive iorganisasjonen og nye deltakere prioriteres.Les meir på: www.hfk.<strong>no</strong>/jobb56 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Skolefrontens FondSkolefrontens Fond har sin basis i lærernes kamp under denandre verdenskrig. Avkastningen skal nyttes til tiltak som fremmerdemokratiske holdninger og verdier som toleranse, menneskeverd,selvstendighet og solidaritet. Skolefrontens Fond skal nyttes tilpedagogiske tiltak som fremmer demokratiske holdninger og verdiersom toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet.Stipend, søknadsfrist 1. mars 2<strong>01</strong>2.Hvert stipend kan utgjøre inntil kr 10 000.Skolefrontens Fond stipend kan gis til følgende tiltak som fremmerfondets formål:• Pedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid.• Pedagogisk og faglig utviklingsarbeid knyttet til konkrete prosjekter.• Kurs og studiereiser som har direkte tilknytning til pedagogisk ellerfaglig utviklingsarbeid.Forutsetninger:• Tiltaket det søkes midler til, må være del av et konkret FOU-arbeideller prosjekt.• Søknad om stipend skal skrives på eget skjema.• Stipend gis ikke– som ledd i kompetansegivende utdanning– til deltaking i ordinær etterutdanning– til arrangement i regi av et fagforbund.• Stipend gis fortrinnsvis til medlemmer av <strong>Utdanning</strong>sforbundet.• Rapport må innsendes før stipendet utbetales og før utgangen avtildelingsåret.• Søkere kan vanligvis tildeles stipend bare en gang.Ut på golvet - dans og bevegelse 7En dag med dans i ulike former til ulikt bruk i kulturskole oggrunnskole. En helt ny pakke med hefte og CD er klar forpresentasjon på kurs våren 2<strong>01</strong>2.MoldeTrondheimTrondheimOsloOsloStavangerBergenBergen05. mars06. mars07. mars27. mars28. mars18. april19. april20. aprilKristiansandTønsbergTromsøBodøSandnessjøenFoto: UKM`s nettredaksjon03. mai04. mai09. mai10. mai11. maiBindende påmelding: www.kulturskoleradet.<strong>no</strong> eller post@kulturskoleradet.<strong>no</strong>- så snart som mulig og senest to uker før kursstart.Kursavgift kr. 1.390,- inkl. materiell og lunsj.Plassbekreftelse og informasjon om tidspunkt og kurslokalevil bli gitt ca. to uker før kursstart.Utfyllende informasjon: www.kulturskoleradet.<strong>no</strong>Norsk kulturskoleråd - Postadresse: 7491 TrondheimBesøksadresse: Fjordgata 1, Trondheim. Tlf 73562000An<strong>no</strong>nser KunngjøringerSolidaritetspris, søknadsfrist 1. april 2<strong>01</strong>2.Skolefrontens solidaritetspris skal fremme og underbygge formåletmed Skolefrontens fond om å fremme demokratiske holdninger ogverdier som toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritetsom også dannet basis for lærernes kamp under okkupasjonen i1940 – 1945.Prisen gis til personer, organisasjoner eller institusjoner som gjen<strong>no</strong>marbeid med konkrete prosjekter i skolen, eller med barn og ungdom,har bidratt til å fremme nasjonal og internasjonal forståelse ogsolidaritet, og motvirke utvikling og utbredelse av diskriminerende ograsistiske holdninger.Prisens størrelse vil være på minimum kr 30.000,– og fastsettes avstyret i Skolefrontens Fond. Det utdeles et diplom i sammen medprisbeløpet. Forslag til kandidater sendes til <strong>Utdanning</strong>sforbundet vedundertegnede.Nærmere informasjon om utlysningene for skolefrontens fond finnerdu på våre nettsider.Har du <strong>no</strong>en spørsmål i denne forbindelse kan du ta kontakt med<strong>Utdanning</strong>sforbundet ved Førstekonsulent Per Sætre på telefon:24 14 21 20 eller e-post: persat@udf.<strong>no</strong>KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE26.–28. mars 2<strong>01</strong>2Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 26.–28. mars 2<strong>01</strong>2 kurs forsamfunnsfaglærere.Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjo<strong>no</strong>g arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i <strong>no</strong>rskpolitikk, medias makt, ungdom og politikk mv.Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av vårelærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt) ogStortingets nettsider.Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (flyfra Bodø og <strong>no</strong>rdover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,–til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrigeutgifter må deltakerne eller skolene dekke selv.Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. Desom søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alletre dagene.Søknadsfrist: 14. februar 2<strong>01</strong>2.Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du påwww.stortinget.<strong>no</strong>/kursNærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.<strong>no</strong>57 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


An<strong>no</strong>nser KunngjøringerKurs og konferanser, januar-april 2<strong>01</strong>230. jan / 20. feb.Spansk skriftlig –eksamen og vurdering8. februarPå nett i engelsktimen!13. februarFormgivingsfag 2<strong>01</strong>2Sted: Lærernes hus / Hotel TerminusPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere i videregående skoleForedragsholder: Sonja SkjærEt praktisk kurs med vurdering av elevbesvarelserfra våren 2<strong>01</strong>1. Det blir innledningom skriftlig kompetanse, hva er viktig åvektlegge i arbeid med skriftlige tekster oghva er nytt.Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: EngelsklærereForedragsholdere: Jørn Hoelstad Petterse<strong>no</strong>g Ann S. MichaelsenKurset veksler mellom presentasjon ogverksted. Internasjonale trender i pedagogiskbruk av digitale ressurser og verktøy somQuizlet gloseverktøy og One Note.Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Peter Butenschøn,Kirsten Røvig Håberg, Eivind Lentz m.fl.Konferansen har et internasjonalt så velsom nasjonalt perspektiv. Hør om rekrutteringtil fagene, om hvordan Finland lykkes medde estetiske fagene og møt NationalGallery of London med mer.21. februarTysk skriftlig –eksamen og vurdering8. marsSkapende matematikk12. marsFremmedspråkkonferansenSted: Hotel Terminus, BergenPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Tysklærere i vg. skoleForedragsholder: Béatrice BlomBli kjent med de nye nasjonale standardenei vurdering knyttet til tyskfaget. Dette blir enpraktisk kursdag med vurdering av elevsvari tysk, nivå 1 og nivå 2.Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Førskolelærere, styrere ogandre ansatte i barnehagenForedragsholder: Camilla GriegPå kurset ser vi på hvordan vi i praksis kankoble kreativ forming til matematikkbegrepneantall, rom og form som vi finner i barnehagensrammeplan. Ta med egen maleskjorte!Sted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Forelesere: Thorvald Stoltenberg,Steinar Nybøle, Ewan McIntosh m.fl.I vår globaliserte verden er fremmedspråkblitt enda viktigere. Hør representanter frasamfunns- og næringsliv, skole og forskningsom alle er opptatt av fremmedspråk ogfremhever deres betydning.13. marsSPANSK: De ida y vuelta.La gastro<strong>no</strong>mía en el aulaSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Spansklærere i ungdoms- ogvideregående skoleForedragsholder: José Maria IzquierdoSituasjonen i Spania i dag, kåseri om Norgesett med spanske øyne. Undervisningsoppleggmed spanskspråklig litteratur, kultur og mat.Alt vil foregå på spansk.13. marsFRANSK: Muntlige ogskriftlige ferdigheterSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Fransklærere i ungdoms- ogvideregående skoleForedragsholdere: Florence Mandelik ogMarion LaulaniéMuntlige og skriftlige ferdigheter: aktiviteterog språkspill, bruk av autentiske tekster i time<strong>no</strong>g vurdering av elevbesvarelser.13. marsTYSK: Muntligeaktiviteter i klasserommetSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Tysklærere i ungdoms- ogvideregående skoleForedragsholdere: Béatrice Blom og Annelie OttFå nye idéer til egen undervisning. Deltakernefår prøve et utvalg med varierte, muntligeøvelser som er knyttet til et tema. Fraser, ordforråd,grammatikk og kulturkunnskaper.For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.<strong>no</strong> – eller tlf.: 24 14 20 0058 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Kurs og konferanser, januar -april 2<strong>01</strong>214. marsDen store naturfagdagen19.–20. marsVanskelige foreldresamtaler21. marsNorsk for ungdomstrinnetSkriftlig eksamen og vurderingAn<strong>no</strong>nser KunngjøringerSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Naturfaglærere i ungdomsskolenForedragsholdere: Andreas Wahl,Jostein Riiser Kristiansen (fysikk), Vivi Ringnes(kjemi), Cato Tandberg (biologi)Elevenes møte med naturfag skal være stimulerendeog undringsfremmende. På dette kurset er detgrunnleggende i naturfag knyttet opp mot dagliglivets naturfaglige utfordringer.Sted: Lærernes hus, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Målgruppe: <strong>Utdanning</strong>sforbundets spesialistutdanning,lærer, førskolelærere og rådgivereForedragsholder: May Britt DrugliTema for kurset er: Hvordan man kan unngå atforeldresamtaler blir vanskelige. Hvordan leggetil rette for et godt samarbeid med foreldreog hvordan snakke med foreldre på en godmåte også om vanskelige tema.Sted: Augustin hotell, BergenPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Norsklærer på ungdomstrinnetForedragsholder: Mette HaustreisBli kjent med de nye nasjonale standardene ivurdering knyttet til <strong>no</strong>rskfaget på ungdomstrinnet. Dette blir en praktisk kursdag medvurdering av autentiske elevsvar fra skriftligeksamen i <strong>no</strong>rsk, våren 2<strong>01</strong>1.22.–23. marsRakettfysikk i skolenSted: Lærernes hus, OsloPris: 750Målgruppe: Realfagslærere i vg. skole, deler avopplegget kan også brukes på ungdomstrinnet.Foredragsholdere: Jan Erik Rønningen (NAMMO)og forelesere fra NAROM.Gjør beregninger, bygg og skyt opp egnemodellraketter - en morsom og spennedemåte å lære om fysikk!Arrangør: NAROM og <strong>Utdanning</strong>sforbundet29. marsDe yngste barna ibarnehagenSted: Røde Kors Konferansesenter, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Gerd Abrahamsen, EllenOs, Nina Winger, Brit Johanne Eide, Anne Greve,Nina Johannesen og Ninni SandvikSøkelys på organisering, de voksnes funksjon,hverdagslivet i barnehagen, de nære relasjonenebarna imellom, barns muligheter for medvirkningog den pedagogiske orden i barnehagen.12. aprilSå blekket spruter - enhelhetlig lese- og skriveopplæringSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Lærere på mellomtrinnetForedragsholder: Kathrine WeggeTema på kurset: motivasjon for skrivegledeog skrivelyst, innlæring av språkferdigheter,sjangerkjennetegn/tekskompetanse, analyse,modellering av egne tekster i ulike sjangere.16. aprilSosial kompetanse ibarnehagenSted: Lærernes hus, OsloPris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Målgruppe: Ansatte i barnehagenForedragsholdere: Torhild Roland Vetvik,Eivind Skeie og Pål RolandTemaet er sosial kompetanse og inkluderingmed fokus på den autorative voksne og detmedvirkende barn. På dette kurset vil innhold,arbeidsmåter og resultater i ”Være sammen”-prosjektet bli lagt fram.18. aprilRevisjon av <strong>no</strong>rskfagetSted: Britannia Hotel, TrondheimPris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem)Foredragsholdere: Ove Eide, Tone Vindegg,Ingrid Metliaas, Torill Steinfeld, Bodil Aurstad,Synnøve Matre og Andreas BorudNorskfaget er – og har vært – under debatt.Etter fem år med ny lærplan er det satt i gangarbeid med revisjon av både innhold og vurderingsordningen.Meld deg på kurset og ta del i debatten!23.–24. aprilSkoleutvikling for eninkluderende skoleSted: Lærernes hus, OsloPris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem)Målgruppe: <strong>Utdanning</strong>sforbundets spesialistutdanning,skoleledere og rådgivereForedragsholder: Halvor BjørnsrudTema på kurset er tilrettelegging av tilpassetopplæring og inkludering, skoleutvikling basertpå aksjonsforskning og aksjonslæring.For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.<strong>no</strong>/kursKurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.<strong>no</strong> – eller tlf.: 24 14 20 0059 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


An<strong>no</strong>nser KunngjøringerHva kan du gjøre i ditt dagligearbeid for å forebygge selvmord?VIVAT selvmordsforebygging utdanner nye kursledere forkurset Førstehjelp ved selvmordsfare.Dato: 7.–11. mai 2<strong>01</strong>2Sted: Rica Hell Hotel, VærnesHelsedirektoratet har bevilget ekstra midler slik at dettekurset ikke har <strong>no</strong>en kursavgift.Førstehjelp ved selvmordsfare er et kurs over to dager somretter seg mot alle som i sitt virke møterselvmordsnære mennesker. Deltakerne lærer å tolkefaresignaler og gripe inn i tilfelle akutt selvmordsfare.Kurset er brukt i Norge siden 1998 og har hatt mer enn 20 000deltakere. VIVAT er forankret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og er finansiert av Helsedirektoratet.Skoleprogram mot mobbingSenter for atferdsforskningUtlysning for skoleåret 2<strong>01</strong>1/2<strong>01</strong>2Mange tusen elever utsettes for mobbing hver dag. For dem blir skolenen utrygg plass. Dette har vi en plikt til å gjøre <strong>no</strong>e med. Zero er etskoleomfattende program som er effektivt i arbeidet mot mobbing.Nulltoleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøetog forpliktelse står sentralt i Zero-programmet. Ansatte, elever ogforeldre skal involveres slik at de får et eierforhold til arbeidet i Zeroog opplever at det er viktig. Siden 2003 har over 370 skoler tatt i brukprogrammet. <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet støtter arbeidet.Les mer om VIVAT selvmordsforebygging og vårtkurslederkurs på www.vivatselvmordsforebygging.net.Du kan også ta kontakt med VIVAT påe-post vivat@unn.<strong>no</strong> og tlf. 77 75 43 60.Søknadsfrist er 24. februar 2<strong>01</strong>2.Les mer om Zero her: http://saf.uis.<strong>no</strong>/Du kan også kontakte senteret påtlf. 51 83 29 00 eller på safpost@uis.<strong>no</strong>Søknadsfrist 1. mars 2<strong>01</strong>2.Det humanistiske fakultetSenter for atferdsforskningAn<strong>no</strong>nse_<strong>Utdanning</strong>_blad_Layout 1 15.12.11 09:57 Side 1Hvordan bruke IKT i undervisningen?Nettbasert studietilbud for lærereNettbaserte høgskolefag på 6 studiepoeng:• Web 2.0 og coaching for lærereetter Vitae-metoden - NYHET!• Samarbeidsverktøy og deling• IKT og læring• Pedagogisk bruk av digitale tester... og 55 andre fag innen dataStuder hjemmefra,ta eksamen der du bor!Les mer og meld deg på fagene påwww.itfag.hist.<strong>no</strong>Påmeldingsfrist:1. februar 2<strong>01</strong>2www.itfag.hist.<strong>no</strong>TRONDHEIM60 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


MinneordAsbjørn SpjøtvollBrått og uventa kom meldinga om at tidlegare kollega Asbjørn Spjøtvolldøydde 22. oktober 2<strong>01</strong>1.Sjølv møtte eg Asbjørn og kona, Ingrid, fyrste gong som kollega ved Hemsedalbarne- og ungdomsskule hausten 1972.Med sitt opne og lyse sinn var Asbjørn eit menneske som det var lett åkoma i kontakt med og som det var godt å ha den gode samtale med. Asbjørnhadde sterke og velfunderte meiningar om lærarrolla og yrket, og han var einsterkt engasjert pedagog.Ein h adde ikkje vore lange stunda i bygda f ør ein såg o g opp levde a tAsbjørn, saman med kona Ingrid, stod fram som viktige og sentrale kulturberararblant born og unge i Hemsedal, og eg fekk snøgt kjennskap til at slikhadde det vore like frå 1959, då dei kom til bygda.Asbjørn hadde alltid for auga den inspirasjonskrafta som ligg gøymd i denstore diktinga. Formidling og inspirasjon til å trengja inn i og tileigna segdenne såg han som ein veg til sjølvutvikling, erkjenning og samfunnsengasjement– verta til gagns menneske.Drama, innføring i den store diktinga, lesing, teikning, måling, trearbeid,song og musikk vart skapt til ein einskap i alt hans pedagogiske arbeid.Saman var Asbjørn og Ingrid ein eigen institusjon i bygda, og mange vardei borna og ungdomane som slik fekk del i kulturopplevingar som dei foralltid vil ha med seg.Sjølv likte Asbjørn å ta del i korsong, teater, revy og folkedans, og hanvar aktivt medlem både i Hemsedal blandakor og ungdomslaget i mange år.Det dei fleste i bygda ikkje hugsar, var hans iver og store arbeidsinnsatsfor å få eigen ungdomsskule til bygda. Dette var i ei tid då mange skulefolkog andre ekspertar meinte at bygder som Hemsedal var for små til å takavare på alle dei sider ein ungdomsskule skulle fylla. Fleire leiande i bygdahevda òg det.Men ikkje Asbjørn! Han var planleggjaren og talsmannen for satsing påeigen ungdomsskule. Takka vera han fekk Hemsedal barne- og ungdomsskuleei formingsavdeling som sjølv dei største ungdomsskulane kunne misunnaoss. At Asbjørn, og dei som arbeidde for denne saka, hadde rett, harvorte prova i ettertid!Etter at Asbjørn slutta som lærar, byrja han med kunsthandverk, som hanmeistra til fulle. På mange vis var Asbjørn ein perfeksjonist som sette si ære iat det som vart levert frå handa hans, skulle stå for den strengaste dom. Mangeer det som har vakre trearbeid som pyntar opp i heimane her i Hemsedal.Hausten 2005 flytta Asbjørn og Ingrid frå bygda til barndomsheimen tilIngrid i Fagernes i Valdres. No var det barneborna som kom i sentrum, <strong>no</strong>var det deira tur til å få del i Asbjørns store kunnskap og gåverike formidlingsevne.I 2006 fekk Asbjørn og Ingrid Kulturprisen til heradet. Sjeldan har <strong>no</strong>konfortent denne i like sterk grad, vil mange av oss meina.Tankane går i desse dagar til kona Ingrid Solveig, dottera Hildegunn, versonenOttar og dei to barneborna Anna og Maria.Døyr fe;døyr frendar;døyr sjølv det same.Men ordet um degaldri døyrvinn du eit gjetord gjæv(Håvamål)Kristofer Eitrheimtidlegare kollega og rektor ved Hemsedal barne- og ungdomsskuleBerit Unni BakkeVi mistet et storartet medmenneske og et genuint skolemenneske da BeritBakke døde 25. oktober. Berit, født i 1933, tilbrakte sine oppvekstår i Oslo,bortsett fra et par år som flyktningbarn i Sverige. Hun utdannet seg til telegrafistog seilte som «gnist» i utenriksfart. Etter giftermål og fire barnefødslerbegynte hun med universitetsstudier og ble på 1970-tallet adjunkt på ungdomstrinneti Osloskolen, der hun virket resten av sitt yrkesaktive liv.Berit kom til Hersleb skole på 1980-tallet og ble der en sentral kraft iarbeidet med å utforme undervisningen av mi<strong>no</strong>ritetsspråklige elever og etutviklende og inkluderende skolemiljø for alle. Hennes favorittfag var <strong>no</strong>rsksom andrespråk, og hun var en engasjert og verdsatt lærer. Men det var somsosiallærer og siden som en del av skolens ledelse hun særlig satte spor. Hunvar en glimrende organisator og en raus og initiativrik leder. Hun sørget forat personalets allsidige språk- og fagkompetanse samt skolens tildelte ressurserpå kreativ måte ble nyttet til adekvat undervisning for skolens på allemåter heterogene elever. Med humor, åpen dør og stor arbeidskapasitet skaptehun tid og rom for lagspill og samarbeid om kontinuerlig utviklingsarbeid.Berit utviste hjertevarm omtanke for elever og ansatte, og viet raust av sintid til personalomsorg og den gode samtale. Folk rundt henne trivdes i hennesselskap.Viktigst i Berits liv var hennes barn, svigerbarn og etter hvert mange barnebarn,men hun kalte Hersleb skole «sitt annet hjem». Tallrike er de elever,foresatte og samarbeidspartnere som vil minnes Berit med respekt og takknemlighet.De av oss som også var hennes nære venner, vil med glede ogærbødighet tenke tilbake på det hun bidro med som medmenneske og fagperson.På vegne av personalet ved nå nedlagte Hersleb skole,Ingebjørg Hasle61 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


utdanningsnytt.<strong>no</strong>Ut_<strong>01</strong>.indd 1 05.<strong>01</strong>.12 07.16OPPLAG:145.512www.utdanningsnytt.<strong>no</strong>Tips oss:redaksjonen@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens ukeIntervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket oppMitt tips | 20 Vurdering i system Reportasje | 22 Med døden på timeplanenReportasje | 26 Realfagsløft med Teach First Portrettet | 28 FørsteklassesMin favorittlærer | 20 Lektoren som tente lingvisten Fotoreportasje | 28 Den gåtefulle massenPensjonister | 22 Vil slåss for stemmeretten Reportasje | 24 Håndplukket av barnevernetMitt tips | 20 Fortellinger får følger Intervju | 22 Lærer opp digitale aktivisterReportasje | 26 Mobiliserer mot nye nedleggingstrusler Portrettet | 28 Overført til staten1918. <strong>no</strong>vember 2<strong>01</strong>1202. desember 2<strong>01</strong>1utdanningsnytt.<strong>no</strong>2116. desember 2<strong>01</strong>1utdanningsnytt.<strong>no</strong>113. JANUAR 2<strong>01</strong>2utdanningsnytt.<strong>no</strong>Hovedsaken Lærere og IKTDigitale utfordringerHovedsaken Fire som minstekravLærerutdanningfor skoleflinkeHovedsaken BemanningFlere små, færre voksneHovedsaken ValgfagFrem fraglemselenSKOLE-NORGESVIKTIGSTE KILDETIL NYHETER OG INFORMASJONAbonnement:ha@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Produktan<strong>no</strong>nser/Bilag:rs@utdanningsnytt.<strong>no</strong>, tlf 24 14 20 61Stillings-/kunngjøringsan<strong>no</strong>nser:bk@utdanningsnytt.<strong>no</strong>, tlf 24 14 20 62


JussBjørn Saugstad | AdvokatFOTO ERIK M. SUNDTLovogrettNye forskrifter til arbeidsmiljølovenEtter mange års forarbeid ble det den6. desember 2<strong>01</strong>1 vedtatt seks nye forskriftermed hjemmel i arbeidsmiljøloven.Som følge av dette oppheves dagens 47 forskrifter innen desamme saksområdene. Ikrafttredelsestidspunktet for de nyeforskriftene er satt til 1. januar 2<strong>01</strong>3.Det er partene i arbeidslivet, sammen med Arbeidstilsynet,som har arbeidet med denne forskriftsrasjonaliseringen. Detvil bli igangsatt en omfattende informasjonskampanje i forbindelsemed de nye forskriftene. Informasjonskampanjen må ses isammenheng med at det i Arbeidsmiljømeldingen som ble lagtfram tidligere i høst, kom fram at eksempelvis medvirkningsordningeneinnen arbeidsmiljøfeltet, så som ordningene medverneombud og arbeidsmiljøutvalg, ikke er godt <strong>no</strong>k kjent.Intensjonen med de nye forskriftene har blant annet vært åsynliggjøre sammenhengen mellom de ulike «gamle» forskrifteneog på den måten søke å bidra til å gjøre det lettere å sehelheten når det gjelder arbeidsmiljøproblematikk.En ønsker at endringene vil innebære at tilrettelegging forbedre kunnskap om regelverket på arbeidsmiljøfeltet vil ha somkonsekvens at reglene på området blir bedre etterlevd.Det er lagt opp til følgende struktur i de nye forskriftene:● Først skal det skal stilles krav til risikovurdering og tilretteleggingav arbeidet på arbeidsplassen.● Når dette er gjort, skal det vektlegges krav til utforming oginnretning av arbeidsmiljøet.● Til sist skal hensynet til sikker utførelse av arbeidet ivaretas.forskriftene skal bli mindre fragmentariske, lettere å forstå oglettere å bruke for arbeidsgivere og arbeidstakere.De seks vedtatte forskriftene er:● Forskrift om organisering, ledelse og medvirkningHer er det blant annet et eget kapittel om arbeidstakernesmedvirkning, verneombudets og arbeidsmiljøutvalgets oppgaver,samt et kapittel 3 som omhandler valg av verneombud,verneombudets funksjonstid, om arbeidsmiljøutvalg, og omopplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg.Det er videre egne kapitler om risikovurdering og arbeidutført av barn og ungdom. I et eget kapittel 13 angis hvilke virksomhetersom skal være tilknyttet bedriftshelsetjeneste, godkjentav Arbeidstilsynet, så som undervisning og helsetjenester.● Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser ogarbeidslokalerHer angis fysiske og bygningstekniske krav til arbeidsplassenesinnretning og utforming, samt arbeidsrelaterte krav tilarbeidslokaler, utendørs arbeidsplasser og til personalrom.● Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av utstyr og tilhørendetekniske krav● Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiskefaktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper forbiologiske faktorer● Forskrift om administrative ordninger på ArbeidstilsynetsområdeI denne forskriften stilles det krav til myndighetene og andresom skal føre kontroll og tilsyn, både direkte rettet mot forholdenepå arbeidsplassen og gjen<strong>no</strong>m angivelse av hvorda<strong>no</strong>rdningene skal drives og finansieres.● Forskrift om k onstruksjon, utforming o g produksjon a venkelte typer arbeidsutstyr.«De nyeforskrifteneskal blimindrefragmentariskeoglettere åforstå.»De nye forskriftene innebærer i utgangspunktet ikke at vi fårnye materielle endringer. Derimot har ønsket vært at de nye63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2<strong>01</strong>163 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Fra forbundet<strong>Utdanning</strong>sforbundetMimi Bjerkestrand | LederGodt lærerarbeid2<strong>01</strong>2 bør bli et år for samtale omgodt lærerarbeid i barnehage ogskole.Lærere har erfaringsbasert kunnskap som er nødvendigfor å kunne sette ord på kvalitet i undervisning,omsorg og læring. <strong>Utdanning</strong>sforbundet vilbidra til at lærernes stemme høres i den politiske ogadministrative samtalen om hva som er god utdanningfor barn og unge.«Lærer, rett ryggen!» er tittelen på en kronikk iBergens Tidende 23. desember. Her advarer Jan Gilje,førstelektor ved Norsk lærerakademi, mot en tendenstil at evidensbaserte forskningsresultater skalerstatte lærerens skjønn i utdanningsfeltet. Han brukersom eksempel John Hatties metaforskning somsamler 800 større forskningsarbeider om hva somgir bedre læringskvalitet i skolen. Kronikken retterseg mot lærere i skolen, men det han beskriver, erlike gyldig for andre lærergrupper, som for eksempelførskolelærere.<strong>Utdanning</strong>sforbundet hilser forskning om utdanningvelkommen – også Hatties forskning. Vi trengermer f orskning o g mer praksisnær f orskning.Men Giljes poeng er at forskning alene ikke kan gianvisninger til hvordan lærere skal gjøre jobben sin,eller hvordan barnehager og skoler skal organiseresin virksomhet. Gyldig evidens for god profesjonsutøvelsehar tradisjonelt bygd på tre søyler; forskningsbasertkunnskap, erf aringsbasert kunnskapog brukerkunnskap og medvirkning. I dag tar manvekk to av disse elementene – da trekker man konklusjonerpå sviktende grunnlag.Vurderingskriterier for god undervisning og lærerevalueringer temaer i dagens debatt om den godeskolen. OECD har gjort en evaluering av det nasjonalesystemet for vurdering av kvalitet i opplæringen(NKVS). I rapporten fremheves det at kriterier forgod undervisning og vurdering av lærerarbeid ikkehar <strong>no</strong>en tydelig plass i dette systemet. For politikereog byråkrater vil evidensbaserte modeller forundervisning kanskje fortone seg som gode verktøy– også for det kvalitetssystemet som skal bygges oppfor barnehagesektoren. Dette vil føre til en lærerrollemed mindre auto<strong>no</strong>mi og profesjonalitet.Vi trenger tid og rammer som gjør det mulig forlærere i barnehage og skole å reflektere over og systematisereden erfaringsbaserte kunnskapen. Det måbety at lærere også får mulighet til å diskutere egneerfaringer opp mot forskning og mot barnehagebarn,elever og andre brukeres erfaring. Det er i samspilletmellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskapat gode beslutninger om organisering og undervisningkan tas.I å r v il vi lage et profesjonsetisk rammeverk forbarnehage og skole. Et formål med dette arbeidet erat lærere i barnehage og skole skal diskutere godtlærerarbeid og sette ord på sin egen kunnskap. Dialogi lærerkollektivet i barnehage og skole er en viktigforutsetning for god skjønnsutøvelse. Diskusjonav enkelttilfeller, enten eksemplene er knyttet tilenkeltbarn/elever eller til konkrete undervisningssituasjoner,er nødvendige prosesser som støtter godyrkesutøvelse.Ledelse e r v iktig for ar beidet me d pr ofesjonsetikk.Styrere og rektorer er ledere for profesjonsfellesskapet.En v iktig opp gave er å s ørge f or a tenkeltpersoners og kollegiets kunnskap blir gjort tilgjengeligfor alle. Erfaringsbasert kunnskap må ogsåkunne underlegges kritikk, og ledere kan bidra tilgode prosesser. Derfor bør også lederne engasjere segi hvordan den profesjonsetiske plattformen skal tasi bruk. Dette blir en viktig sak på landsmøtet i 2<strong>01</strong>2– vi trenger gode innspill. Ta i bruk forbundets siderfor profesjonsetikk og gi oss innspill.«Det er i samspilletmellom forskningsbasertog erfaringsbasert kunnskapat gode beslutninger omorganisering ogundervisning kan tas.»64 | UTDANNING nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>21 | UTDANNING nr. 16/7. oktober 2<strong>01</strong>1


<strong>Utdanning</strong>sforbundetVest-Agder<strong>Utdanning</strong>sforbundetGunnar Opstad | Medlem av sentralstyret<strong>Utdanning</strong>sforbundet Vest-AgderSkippergt 4, 4611 Kristiansand.Tlf: 38127979vestagder@utdanningsforbundet.<strong>no</strong>foto MARIAnnE RUUdMennesker medutviklingshemmingskal ikke diskrimineresI <strong>no</strong>vember i fjor var jeg til stedeved den første av fire regionalekonferanser om politikken formennesker med utviklingshemning,i regi av Barne-, likestillingsoginkluderingsdepartementet.Det var både lærerikt og ikke minst svært tankevekkende.S tatsråd A udun Lysbakken å pnetkonferansen i L angesund. H an la v ekt p å a tmennesker me d ut viklingshemming ( tidligerekalt psykisk utviklingshemmede) har rett til etselvstendig liv og til å være en del av samfunnet,sammen med andre. Dette var hovedinnholdet ireformen for mennesker med utviklingshemmingsom ble vedtatt for 20 år siden. Reformen skulleblant annet forbedre og <strong>no</strong>rmalisere levekårenefor mennesker med utviklingshemming. Og detgjelder fortsatt. Mennesker med utviklingshemmingskal ikke diskrimineres! Mennesker medutviklingshemming skal så langt som mulig kunneleve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylttilværelse i fellesskap med andre. Reformenskulle avvikle institusjonsomsorgen for menneskermed utviklingshemming og utvikle alternativetilbud.De første å rene etter reformen skjedde det enpositiv utvikling både på boligsiden og i tjenesteytingenpå ulike områder. Men trenden er dessverrei f erd me d å s nu flere steder i landet. Påkonferansen kom det frem flere grelle eksemplerfra kommuner som igjen er i ferd med «å plassere»mennesker med utviklingshemning i <strong>no</strong>esom ligner på de gamle institusjonene; men detkalles n å gru ppeboliger eller k ollektivboliger.Med klar beskjed til brukerne: Bo her, ellers kankommunen dessverre ikke gi jeg et tilbud. Menslik skal det ikke være, presiserte Lysbakken påkonferansen i Langesund. Bolig og tjenester er toforskjellige ting. Tjenestene skal gis der hvor folkbor og ønsker å bo.Det var jubel i Norsk Forbund for utviklingshemmede(NFU) og hos deres energiske forbundslederJens Petter Gitlesen da Stortinget midt i <strong>no</strong>vember2<strong>01</strong>1 bestemte seg for at det nå skal gjen<strong>no</strong>mføresen helhetlig utredning som vurderer resultatene avansvarsreformen fra 1991 og levekårssituasjonenfor brukere og pårørende. Særlig viktig blir det åvurdere situasjonen knyttet til bolig, arbeid, fritidog helse. Et samstemt Storting er enig om at den20 år gamle reformen må tilbake på sporet igjen.Sannsynligvis er det mye takket være NFUs langvarigearbeid at dette nå skjer.Statsråd S trøm-Erichsen a vsluttet et innle ggi Stortinget før jul slik: «Mennesker med utviklingshemminghar de samme rettighetene somoss. Vi kan ikke akseptere et dårligere tilbud tildem enn det vi ville akseptert for oss selv. Som alleoss andre har de også ulike behov, og som alle ossandre skal de få hjelp til å leve sitt liv best mulig.»Åse Løvdal,fylkeslederTlf.: 38 12 79 70 /92 41 30 47aselov@udf.<strong>no</strong>Svein Ove Olsen,nestlederTlf.: 38 12 79 75 /97 40 72 22sveols@udf.<strong>no</strong>Adelheid Mykland,kontaktpersonbarnehage:Tlf.: 38 12 79 78 /47 07 33 03ademyk@udf.<strong>no</strong>Tor Anders Råbu,kontaktpersongrunnskoleTlf.: 38 12 79 74 /95 92 73 57torrab@udf.<strong>no</strong>Ingrid Auglænd,kontaktperson videregåendeopplæring,HT-V fylkeskommuneTlf.: 38 12 79 72 /91 74 56 18ingaug@udf.<strong>no</strong>Maj-BrittHolljen-ThonFylkesstyremedlem,vara HT-V,videregåendeopplæringTlf.: 38 12 79 81 /41 30 44 51majtho@udf.<strong>no</strong>Bent Andreas Seland,kontaktpersonskoleledereTlf.: 38 33 42 24 /91 54 24 20baseland@c2i.netEinar Meier, kontaktpersonUH (Høgskole,universitet og kompetansesentra)Tlf.: 38 14 10 56 /92 68 11 14einar.meier@uia.<strong>no</strong>Solfrid Kasti,fylkesstyremedlem -barnehageTlf.: 38 07 95 86 /97 65 28 71solfrid.kasti@kristiansand.kommune.<strong>no</strong>Espen BentsenØyulvstad,fylkesstyremedlem -grunnskoleTlf.: 48 26 25 21 /38 28 39 26espen_bentsen@hotmail.comFrank Gitlestad,fylkesstyremedlem -grunnskoleTlf.: 38 38 30 30 /48 89 06 95frank.gitlestad@libus.<strong>no</strong>Sirill Berg,fylkesstyremedlem- SFOTlf.: 38 05 59 30 /97 00 60 61sirill.berg@sogne.kommune.<strong>no</strong>Marit Garmann,fylkesstyremedlem -barnehageTlf.: 38 26 44 61 /95 80 29 33magarm@online.<strong>no</strong>Tor Aurebekk,1. varamedlem -videregåendeopplæringTlf.: 38 12 79 73 /47 75 11 13toraur@udf.<strong>no</strong>65 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Fra forbundetDisse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Redaksjonen for sidene i dette <strong>nummer</strong>et: Nina Ansteensen, Anne Karin Sæther, Stian Skaar og Stig Brusegard.Klare for etgodt nytt årLedertrioen står klare til å ta fattpå store oppgaver, som arbeidstidog profesjonsetikk, i jubileumsåret2<strong>01</strong>2.I å r e r d et 10 å r s iden <strong>Utdanning</strong>sforbundet s ådagens lys, etter sammenslåingen av Norsk Lærerlagog L ærerforbundet. I f ebruar v il jubileet blimarkert med en egen konferanse, og jubileumsåretfor øvrig vil bli innholdsrikt, med hovedtariffforhandlingerpå våren og landsmøte på høsten.– Året vil fylles av mange viktige saker. Et sentralttema vil være profesjonsetikken, et tema som<strong>Utdanning</strong>sforbundet egentlig har jobbet med ialle sine 10 år, men som vi løfter nå, sier <strong>Utdanning</strong>sforbundetsleder, Mimi Bjerkestrand.Hva er godt lærerarbeid?<strong>Utdanning</strong>sforbundets mål er at lærere i skoler ogbarnehager i større grad skal definere hva som ergodt lærerarbeid, og dermed stå sterkere sammeni møte med krav utenfra.– Barnas og elevenes interesser er viktigst, og vårlojalitet må først og fremst ligge hos dem, sier Bjerkestrandog legger til:– Når vårt profesjonelle handlingsrom invaderes– for eksempel når måling og testing stjeler for myetid fra læringsarbeidet – vil det bety mye at vi kanvise til vår profesjonsetiske plattform.Bjerkestrand oppfordrer både medlemmer og ikkemedlemmertil å engasjere seg i arbeidet med profesjonsetikk.Hun håper det blir mange diskusjoner omtemaet i landets barnehager og skoler i løpet av 2<strong>01</strong>2.Forhandler om arbeidstidVed starten av 2<strong>01</strong>2 har <strong>Utdanning</strong>sforbundet værtmidt oppe i intense forhandlinger om arbeidstid iskoleverket.Organiseringen av arbeidstid er tett knyttet tilprofesjonsetikken. Hvor stor frihet må lærere ha tilå disponere arbeidstiden for å kunne opptre profesjonelti sitt yrke?Regulering av arbeidstiden skjer både indirekte,gjen<strong>no</strong>m lovverkets definisjon av barnehagebarnsog elevers rettigheter, og direkte, gjen<strong>no</strong>m tariffavtaler.Reguleringen må balansere behov for sentralregulering og lokalt behov for tilpasning.<strong>Utdanning</strong>sforbundet har som langsiktig mål atulike reguleringsmekanismer og nivåer må sees isammenheng i større grad enn det som er tilfellet idag. For eksempel vil en minste<strong>no</strong>rm for lærertetthetsikre ressurser og gjøre det enklere å gi den enkelteskole frihet til å disponere lærerressursene.– Den klassiske motsetningen mellom arbeidsgivereog lærerorganisasjonene i arbeidstidsforhandlingerh andler om a t ar beidsgiverne øns ker s egstørre lokal styringsrett i disponeringen av arbeidstiden,mens lærerorganisasjonene ønsker rettferdigarbeidsfordeling og vern gjen<strong>no</strong>m sentrale bestemmelser,sier nestleder Haldis Holst.– Vårt mål er best mulig utdanning, og da må fagfolkenei barnehager og skoler ha større frihet og tidtil å være profesjonelle, sier hun.En forsøksperiodeI barnehagene vil 2<strong>01</strong>2 preges av lokale forsøk medulike arbeidstidsordninger. Pedagogisk personale ibarnehagene vil ikke lenger ha rett til å disponerefire timer selv hver uke, og spørsmålet er nå hvorda<strong>no</strong>ppgavene som lå til disse timene, skal organiseres.– Vi håper at vi i andre halvdel av 2<strong>01</strong>3 vil ha etgodt grunnlag for å lage en ny særavtale som kanfungere godt for alle førskolelærere, sier nestlederRagnhild Lied.Ny lov og ny <strong>no</strong>rm?16. januar vil barnehagelovutvalget, som har vurdertMed gjen<strong>no</strong>mslag i medienePressen er opptatt av hva <strong>Utdanning</strong>sforbundetmener ombarnehage og skole. Det visermedietallene for 2<strong>01</strong>1.I løpet av fjoråret var <strong>Utdanning</strong>sforbundet omtalt i6539 saker i media. Det er en oppgang på ca. 10 prosenti forhold til 2<strong>01</strong>0, da vi var omtalt i 5885 saker.Sentrale saker i fjorI løpet av fjoråret var det vært mange enkeltsakersom fikk oppmerksomhet.Første halvår hadde med seg saker som; i hvilkengrad lærere vil stå i jobben til pensjonsalder,Barnehagedagen, veiledende karakterer på ungdomstrinnet,kommunale kutt i skole og barnehage,valgfag i ungdomsskolen, rekruttering avlærere, dispensasjoner for pedagoger i barnehagen,prøvepress og drilling før nasjonale prøver,skriftlige karakterer i barneskolen, veiledning avnyutdannede lærere – i tillegg til oppmerksomhetenrundt tariffoppgjøret.I andre halvår preget kommunevalget mye avperioden. Her finner vi igjen mange av sakene som<strong>Utdanning</strong>sforbundet har tatt opp tidligere på åretog før det. Vi ser også at vi når fram med mye avdet vi ønsker å forandre, forsterke og utvikle, bådeoverfor publikum generelt og beslutningstakerespesielt. Andre saker var; byråkratiseringen av66 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


Nyttig å viteNy leder i kontaktforumbarnehageSentralstyremedlem Hege Valås erblitt ny leder i kontaktforum barnehageetter Elin Bellika, som har begynt somorganisasjonssekretær i <strong>Utdanning</strong>sforbundetNordland.beløp. Kontingentfakturaene ble sendtut i uke 51 med forfall 20. januar 2<strong>01</strong>2.Forsikringene kommer på egen faktura,men vil ha samme forfallsdato. Les merpå www.udf.<strong>no</strong>Barnehagedagen 2<strong>01</strong>2:Det beste til de minstebehovet for endringer i lovverket for barnehagene,legge fram sine forslag.– <strong>Utdanning</strong>sforbundet har store forventninger tilutredningen. Vi er spesielt opptatt av at vi trengeren strengere regulering av pedagogtettheten, slik atvi får flere pedagoger inn i barnehagene, sier Lied.I starten av januar vil også debatten om lærertetthetha fått mye oppmerksomhet, ettersom høringsfristenfor forslaget om en minste<strong>no</strong>rm gikk ut 3.januar.– En n asjonal mins te<strong>no</strong>rm f or lær ertetthet eren sak lærerorganisasjonene har jobbet med siden80-tallet. Kommunene stritter i mot, men Elevorganisasjone<strong>no</strong>g Foreldreutvalget for grun<strong>no</strong>pplæringenstår sammen med oss i kampen for om enminste<strong>no</strong>rm. V i v et o gså a t m ange po litikere o gadministrativt ansatte ønsker en minste<strong>no</strong>rm, så vihåper og tror at det går vår vei, sier Lied.<strong>Utdanning</strong>sforbundets ledertrio ønsker alle medlemmerog ansatte et godt nytt år!<strong>Utdanning</strong>sforbundetsledertrio,Haldis Holst(til venstre), MimiBjerkestrand ogRagnhild Lied,står klare til å tafatt på mangestore oppgaver i2<strong>01</strong>2.foto CF-WESENBERg/KOLONiHAVEN.NOOppsigelse og endringav forsikring<strong>Utdanning</strong>sforbundets forsikringer kankun sies opp ved hovedforfall 31.12. Vigodtar likevel oppsigelser fram til 20.januar. Merk at disse også vil få stoppdato31.12.Ønsker du å si opp en forsikring, mådu kontakte <strong>Utdanning</strong>sforbundetsforsikringskontor.Oppsigelser og endringer foretasvia Min side, med e-post tilforsikring@udf.<strong>no</strong>, eller på telefon02<strong>01</strong>4. Personforsikringer må sies oppskriftlig.Dersom man har sagt opp en forsikring,kan tilsendt faktura fortsattbenyttes til å betale resterende forsikringer.Det er viktig at beløpet forden oppsagte forsikringen da trekkesfra. Hva den enkelte forsikring koster,fremgår tydelig på betalingsoversikten.Pensjonistkontingentenfor 2<strong>01</strong>2Pensjonistmedlemmenes årskontingentfor 2<strong>01</strong>2 er 456 kroner og utgjøren økning på 24 kroner i forhold tilinneværende år. Økningen er i henholdtil landsmøtets vedtak i 2009 om atkontingentsatsen for pensjonistmedlemmeneskal indeksreguleres i taktmed endringen i folketrygdens grunn-20. mars arrangeres Barnehagedagenfor åttende året på rad. <strong>Utdanning</strong>sforbundetog Fagforbundet er initiativtakeretil denne dagen.Årets slagord «Det beste for deminste» innebærer kvalitet for liten ogstor, som er overordnet i en barnehageav høy kvalitet. Det betyr blant annet atbarnehagen trenger et godt kvalifisertpersonale og et godt etter- og videreutdanningstilbudfor de ansatte. Andrefaktorer er en god kommuneøko<strong>no</strong>miog gode finansieringsordninger somblant annet sikrer <strong>no</strong>k voksne i barnegruppa.Videre er det viktig at barnehagenhar en forutsigbar øko<strong>no</strong>mi oget stabilt personale for å møte barnasbehov for et lekent og utviklende miljø.Bestilling av materiellBarnehagene bestiller ferdige pakkermed gratis materiell. Bestillingsskjemavil bli lagt ut på udf.<strong>no</strong> i løpet av korttid. Barnehagene har fått tilsendt merinformasjon.www.Udf.<strong>no</strong><strong>Utdanning</strong>sforbundetFlere bruker nettsideneundervisningen, flere lærere øns ker å avskaffenasjonale pr øver, v idereutdanning f or lær ere,kommuner som planlegger kutt i skole og barnehagei 2<strong>01</strong>2 og minste<strong>no</strong>rm for lærertetthet.Flere av sakene som var sentrale i fjor byggerpå undersøkelser <strong>Utdanning</strong>sforbundet har fåttgjen<strong>no</strong>mført og ulike faglige tilnærminger til desentrale saker.Totalt var det rundt 1,4 millioner besøk på udf.<strong>no</strong> i2<strong>01</strong>1. I 2<strong>01</strong>0 var det rundt 1,7 millioner besøk, mendette var et ekstraordinært år pga. hovedtariffoppgjør,streik og nye nettsider. I 2009 var besøket pårundt 1,3 millioner.Det var totalt like over 8 millioner sidevisninger/klikkpå nettsiden i fjor. Besøket utover høstenviste også en positiv tendens sammenlignet medtidligere år, inkludert 2<strong>01</strong>0. I desember hadde vi120.000 besøk i fjor, sammenlignet med 86.000besøk i desember 2<strong>01</strong>0 - en økning på rundt 40prosent.Vi er også den største fagforeningen i Norge isosiale medier - med over 15.600 tilhengere påFacebook og over 2000 følgere på Twitter.Nettsidene er hele tiden i utvikling, og det kommertil å skje mye også i 2<strong>01</strong>2. Følg med - og komgjerne med innspill på Facebook eller på andremåter!67 | <strong>Utdanning</strong> nr. 1/13. januar 2<strong>01</strong>2


B-POSTABONNEMENTReturadresse:<strong>Utdanning</strong>Postboks 9191, Grønland <strong>01</strong>34 OsloHISTORIER OM VÅR NATURMiljøverndepartementet har nylig utgitt en serie historier om åtte prioriterte arter og femutvalgte naturtyper. Historiene er varierte og engasjerende, og inneholder dramatikk, mystikkog forføring – alt i kampen for å overleve.Heftet kan være et godt utgangspunkt for å jobbe med lesing i naturfag, og er også relevant rent faglig.Historiene er samlet av Miljøverndepartementet i forbindelse med at regjeringen har fastsatt forskrifter omutvalgte naturtyper og prioriterte arter som virkemidler i naturmangfoldloven.Bestill HISTORIER OM VÅR NATUR til hele klassen på SubjectAid.<strong>no</strong>Gratis!SubjectAid tilbyr gratis undervisningsmateriell fra organisasjoner, myndigheterog foretak til alle landets skoler. Du kan velge mellom hefter med moderneutforming, samfunnsaktuelle magasiner, interessante rapporter og mye annet.SubjectAids materiale er helt kostnadsfritt for lærere og skolepersonell.Det tilkommer ingen kostnader.Bestill gratis undervisningsmateriell om forskjellige emner på SubjectAid.<strong>no</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!