KULTURMINNER I KOMMUNEN HÅNDBOK FOR ... - Riksantikvaren

riksantikvaren.no

KULTURMINNER I KOMMUNEN HÅNDBOK FOR ... - Riksantikvaren

KULTURMINNER I KOMMUNENHÅNDBOK FORLOKAL REGISTRERINGRiksantikvaren er direktoratfor kulturminneforvaltningog er faglig rådgiver forMiljøverndepartementet iutviklingen av den statligekulturminnepolitikken.Riksantikvaren har ogsåansvar for at den statligekulturminnepolitikkenblir gjennomført og har idenne sammenheng etoverordnet faglig ansvarfor fylkeskommunenes ogSametingets arbeid medkulturminner, kulturmiljøer oglandskap.


KULTURMINNER I KOMMUNENLOKALE REGISTRERINGERJuni 2011ISBN 978-82-75-740654Omslagsbilder: MonsehalebrekkaFoto: Arve Kjersheim © Riksantikvaren©Riksantikvaren 2011Postadresse:Postboks 8196 Dep., 0034 OsloBesøksadresse:Dronningensgate 13Telefon: (+47) 22 94 04 00Telefaks: (+47) 22 94 04 04e-post: postmottak@ra.noInternett: www.riksantikvaren.no


InnholdINNHOLD ................................................................................................................... 2FORORD .................................................................................................................... 4INNLEDNING ............................................................................................................. 5Håndbokas oppbygging .................................................................................................................................... 5Hva er kulturminner og kulturmiljø – og hvorfor tar vi vare på dem? ............................................................... 7Kulturminnetyper ............................................................................................................................................. 9TRINN 1: FORARBEID OG PLANLEGGING .......................................................... 10Kommunens rolle .............................................................................................................................................. 10Lokalt og regionalt samarbeid og medvirkning ................................................................................................ 11Forslag til arbeidsmodell i kommunen: .......................................................................................................... 111. Vurdere behovet for nye kulturminneregistreringer og plan for kompletterende registreringer ............... 112. Etablere en arbeidsgruppe med fast prosjektleder ...................................................................................... 133. Formulere prosjektplan ................................................................................................................................ 134. Vurdere databaseløsning .............................................................................................................................. 135. Utarbeide status for kulturminner og kulturmiljøer ..................................................................................... 146. Utarbeide oversikt over lokalhistorien og kulturminnetyper i kommunen .................................................. 14TRINN 2: REGISTRERINGER ................................................................................. 15Praktisk veiledning til registrering .................................................................................................................. 16Utstyr ................................................................................................................................................................ 16GPS-mottaker ................................................................................................................................................... 16Digitalt kamera ................................................................................................................................................. 16Fotografering og personvern ............................................................................................................................ 17Fotografering av kulturminnet ......................................................................................................................... 17Kart, kompass og målebånd ............................................................................................................................. 18Skikk og bruk i felt .......................................................................................................................................... 182


Skjema ........................................................................................................................................................... 19Veiledning til utfylling av skjemaet ................................................................................................................ 19SKJEMA FOR KONTROLLREGISTRERINGER AV SEFRAK-OBJEKTER .......... 25Veiledning til utfylling av SEFRAK-kontrollregistreringsskjemaet ................................................................... 25TRINN 3: KVALITETSSIKRING OG VERDISETTING ............................................. 25ORD- OG BEGREPSFORKLARINGER................................................................... 26ASKELADDEN - OBJEKTBETEGNELSE ................................................................................. 30LOKALITETSBETEGNELSER ....................................................................................................... 353


ForordKulturminner, kulturmiljøer og landskap er viktige fellesgoder for lokalsamfunnene. De girkunnskap, opplevelser og mulighet for bruk og er ressurser for verdiskaping og godsamfunnsutvikling. Kommunene er avgjørende for å ta vare på disse verdiene, ikke minstgjennom arbeidet med plan- og bygningsloven. God forvaltning krever imidlertid kunnskap ogoversikt over lokalhistorien og kulturminnene. Målet med denne håndboka er todelt, der detene måler et å styrke kunnskapen. Det andre målet er å lage oversikter som skal hjelpekommunene til å gjøre riktige valg og prioriteringer når det gjelder forvaltningen avkulturarven.Riksantikvaren etablerte i 2010 prosjektet Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen.Innenfor Kunnskapsløftet blir det satset på en rekke tiltak for å styrke kulturminnearbeidet ikommunene. Vi legger vekt på å utvikle ulike modeller for lokal registrering som involvererfrivillige organisasjoner, eiere, museer og historielag. Det blir også utviklet metode forverdisetting av kulturminner og det utarbeides veiledning for god forvaltning av kulturminner idet ordinære planarbeidet, blant annet gjennom kommunedelplaner for kulturminner.Håndboka er et svært viktig element i Kunnskapsløftet. Arbeidet med den er ennå ikkeavsluttet, men Riksantikvaren sender likevel ut denne foreløpige versjonen. Vårt ønske meddette er å få tilbakemeldinger både knyttet til praktisk bruk og andre kommentarer. Dette vilvære nyttige bidrag i videreutviklingen av håndboka.Den foreliggende versjonen inneholder ikke den delen som omhandler trinn 3 Verdisetting.Arbeidet med kriterier for verdisetting vil bli sluttført på et senere tidspunkt.Håndbok for lokal registrering av kulturminner er utarbeidet av Norsk institutt forkulturminneforskning (NIKU) i samråd med Riksantikvaren. Vi vil takke NIKU og alle goderådgivere som har bidratt til arbeidet, for innsatsen.Jørn Holmeriksantikvar4


InnledningKommunenes rolle i forbindelse med vern, planlegging og forvaltning avkulturminner er omtalt i St.meld.nr. 16 (2004-2005). Kommunene har ensentral rolle i miljøvernforvaltningen og et viktig ansvar som plan- ogbygningsmyndighet. Som planmyndighet forvalterer kommunene storekulturhistoriske verdier. Denne håndboka er utarbeidet for å gi praktiskeog veiledende råd til arbeidet med å registrere kulturminner ikommunene. Håndboka presenterer også en metode for verdisetting avkulturminner.Det er ønskelig at kommunen kan bruke kulturminnene i den lokalesamfunnsutviklingen, både som kilde til kunnskap og opplevelse og somgrunnlag for verdiskaping samt utvikling og styrking av tilhørighet og lokalidentitet.For å kunne ivareta kulturminner og kulturmiljøer i den enkelte kommuneer det nødvendig å ha god og oppdatert kunnskap om lokalhistorien ogkulturminnene i kommunen. Dette vil være nyttig både når det gjelderarealplanlegging og forvaltning, undervisning, formidling ognæringsutvikling. Denne håndboka er et bidrag til å systematisere ogutvikle kunnskap om de kulturverdiene som finnes i kommunene.Bak denne satsingen på lokal registrering av kulturminner ligger det etønske om å produsere nyttig og nødvendig kunnskap, men også etønske om å bruke registreringsarbeidet til å skape økt aktivitet, størreengasjement og bedre forankring for det lokale kulturminnearbeidet –både politisk og i opinionen. Arbeidet med lokal registrering ogverdisetting av kulturminner vil være en god anledning til også å løftefram kulturminnefeltet i den lokale bevisstheten og skape en levendediskusjon både om hva kulturarven betyr i dag, og hva den kan bety iframtida.Kommunene er håndbokas hovedmålgruppe, men den er ment å kunnebenyttes også av andre som for eksempel historielag, skoler, lokalemuseer og grunneiere. På bakgrunn av de initiativ og erfaringer som ergjort rundt i landet, har prosjektet tatt utgangspunkt i at frivillige kan gjøreen stor innsats når det gjelder å registrere kulturminner.Prosjektmodellen legger til rette for en slik innsats, men det er forutsatt atkommunen skal ha det overordnete prosjektansvaret. Boka er tilrettelagtfor registrering av mangfoldet av kulturminner – fra kullgroper tilhustufter, fra bygninger til steingjerder og fra kaianlegg til ulike typerkulturmiljøer.Håndbokas oppbyggingHåndboka er bygget opp i tre deler: En generell del om planlegging ogorganisering av det kommunale registreringsarbeidet, en del rettet innmot det praktiske arbeidet med å registrere kulturminner og en tredje delsom gir en introduksjon til kvalitetssikring og verdisetting.St. meld nr. 16 (2004-2005)Å sikre kulturminner ogkulturmiljøer er en viktigmiljøpolitisk utfordring på lokaltnivå. Som planleggings- ogreguleringsmyndighet erkommunen uten sammenligningden største forvalteren avkulturhistoriske verdier. Plan- ogbygningsloven er det viktigsteverktøyet for å ta vare påmangfoldet av kulturminner ogkulturmiljøer. Regjeringen vil leggetil rette for at kommunen kan brukekulturminnene i den lokalesamfunnsutviklingen, blant annetgjennom utvikling av plan- ogbygningsloven. Det er viktig atkommunene stimulerer til aktivmedvirkning frakulturminneforvaltningen,foreninger, historielag og ildsjeler”.(s. 81): “Reguleringsplanarbeidet er viktig for åivareta de lokale kulturminnerTrinn 1 skisserer de arbeidsprosessene som bør inngå ved planleggingog organisering av kulturminneregistreringer i kommunen: Hva er5


eiendomsforhold og andre kulturelle faktorer og muligheter kombinerteman åker- og februk med skogbruk, fangst, fiske, håndverk, handel,sjøfart og annen tjenesteyting. Mindre, mer marginale bruk var i størstgrad preget av mangsysleri, og omfatter næringskombinasjoner som hargitt grunnlag for betegnelser som fiskerbonden, skogsbonden ogarbeiderbonden. Dette er kombinasjoner som i ulike regioner og til uliketider har vært langt den vanligste måten å livnære et hushold på.I perioder med stor befolkningsøkning, som på 1800-tallet, var presset påressursene stort, noe som resulterte i større klasseforskjeller.Husmannsvesenet ekspanderte sterkt, særlig i de områdene av landetsom hadde gode forhold for jordbruk og dermed mer ensidig næringsdrift.De sentrale østlandsbygdene og Trøndelag viser dette.Industrialiseringen av landet skjøt for alvor fart rundt slutten av 1800-tallet, og innebar store folkeforflytninger til byene så vel som ut av landet.Byene ekspanderte rundt nye industrivirksomheter, og arbeidsfolkene blelønnsarbeidere. Etter 10 000 år skjer det store spranget bort fraprimærnæringene, i retning av dagens samfunn hvor de fleste av osskjøper det vi trenger for lønningen vi mottar. 1900-tallet representererderfor på alle måter et enormt skille både kulturelt, samfunnsmessig,teknologisk, økonomisk og politisk.Norge er i dag et flerkulturelt samfunn, men både i forhistorisk ogtidligerehistorisk tid har det vært ulike folkegrupper innenfor landegrensene. Itillegg til den norske og samiske befolkningen finnes fem nasjonaleminoriteter: Kvener, skogfinner, jøder, rom og romani. Dessuten rommermangfoldet av kulturminner også historien om nesten 40 års innvandringfra andre kulturer og andre deler av verden.KulturminnetyperDet er store regionale forskjeller i Norge, og kommunale og lokalestrategier, planer og initiativ for bruk og forvaltning av kulturminner må tautgangspunkt i de lokale forholdene – elementer, særpreg ogkaraktertrekk som er viktige for akkurat dette stedet. Det er på dennemåten kommunene og lokalsamfunnene kan ta i bruk den lokalehistorien, kulturarven, det lokale særpreget og den lokalestedstilhørigheten i utvikling og verdiskaping. Hva forteller dagenslandskap og miljø om stedets eller kommunens opprinnelse, utvikling ogkarakter? Hvilke elementer og karaktertrekk har eller har hatt spesiellbetydning for vårt sted?Ulike kategorier og typerVi kan dele inn kulturminnene i ulike kategorier avhengig av hvilkeforhold ved kulturhistorien vi legger vekt på. Ofte velger man enfunksjonell inndeling av kulturminner ut fra næring og aktivitetsform, mendet er viktig å få med flest mulig aspekter ved kulturminnene for å visestørst mulig kulturhistorisk bredde – både når det gjelder sosial oggeografisk utbredelse, alder, etnisitet med mer.Kulturminner kan deles inn på mange måter og i mange kategorier. Éntilnærmingsmåte er å beskrive kulturminnene i forhold til hvilke grupperav befolkningen de er knyttet til, som for eksempel kvinner, barn,urbefolkning, nasjonale minoriteter eller innvandrergrupper, ulike yrkerGravhaug ved Lyngdal kyrkje. Foto NIKUUtløe, frå Ranadalen. Foto NIKUBedehus i Jelsa kommune. Foto NIKULagerbygg, Oslo hamn. Foto NIKUNyere rydningsøys. Foto: NIKU9


eller sosiale lag i befolkningen som arbeiderklassen eller borgerskapet.Man kan også lage kulturminnekategorier basert på alder, tidsepoker oghistoriske hendelser. Kulturminnetyper kan også være knyttet til ulikesteder eller landskap. Hvilke kulturminnetyper som finnes i din kommune,og hvilke det er viktig å få registrert, må defineres i prosjektetsinnledende fase, se under. I denne håndboken har vi valgt å leggeAskeladdens kulturminnetyper og begreper til grunn forregistreringsskjemaet (se vedlegg).Sammenheng og miljø – landskapKulturminner bør alltid ses i en sammenheng. I de senere år harforvaltningen av kulturminner gått i retning av å vektlegge kulturelle oghistoriske sammenhenger framfor enkeltobjekter. Kulturmiljø og landskaphar fått en stadig større betydning. Dette er igjen uttrykk for en øktforståelse for den kompleksitet enkeltobjektene representerer og er delav. Kulturminner inngår nesten alltid i en større helhet med andrekulturminner, ofte i form av helhetlige kulturmiljøer, og med landskapetsom omgir dem. Alle landskap, fra tette bylandskap ogjordbrukslandskap til tilsynelatende uberørte utmarks- eller fjellandskap,inneholder spor etter menneskene som har brukt dem gjennom tidene.Berger fabrikker, et typisk industrianleggmed flere påbyggingsfaser. Foto NIKUDirektoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren har utarbeidet en egenveileder for kommunenes arbeid med landskapet i kommuneplan, sehttp://www.riksantikvaren.no/filestore/NYVeileder442011.pdfTRINN 1: Forarbeid og planleggingKommunens rolleDet er stor interesse og mye engasjement lokalt knyttet til historie,kulturarv og kulturminner. Mange kommuner og lokalsamfunn, museer,lag og foreninger samt enkeltpersoner gjør en stor innsats for å registrereog dokumentere kulturarven – både den fysiske i form av kulturminner ogkulturmiljøer og den immaterielle kulturarven som for eksempelstedsnavn, sagn, tradisjoner og folkekultur. Kommunen er håndbokashovedmålgruppe. Her følger en gjennomgang av elementer som kanvære nyttige og viktige å ta utgangspunkt i når man skal planlegge ogorganisere registrering av kulturminner. Modellen tar utgangspunkt i atregistreringene organiseres som et kommunalt prosjekt.Kommunens innbyggereIldsjelerLag og foreningerKommuneadministrasjonenFylkeskommunenSametingetEksterne fagmiljøerDet er rom for ulike lokale arbeidsdelinger, tilpasninger og prioriteringer,samtidig som viktige sider ved de konkrete arbeidsprosessene ogdatainnhentingen blir spesifisert. Modellen er fleksibel nok til at den kantilpasses en situasjon både der initiativet kommer fra kommunen og derinitiativet er tatt av andre. I det siste tilfellet bør kommunen også bliinvitert til å delta med både råd og støtte til planlegging og organiseringslik det er foreslått her. Modellen vil også kunne brukes der arbeidet blirorganisert som et interkommunalt prosjekt mellom flere kommuner.Uansett hvordan arbeidet organiseres, har kommunen en viktig rolle somsamfunnsutvikler og forvaltningsinstans lokalt, ikke minst gjennom detsom følger av Plan- og bygningsloven. Det er stor variasjon når detgjelder omfanget av eksisterende kulturminneregistreringer i norskekommuner. Det er derfor en forutsetning at arbeidet blir planlagt ut fra de10


lokale behovene.Lokalt og regionalt samarbeid og medvirkningI enkelte kommuner er det kommunen selv som tar initiativet til ogorganiserer registreringen av kulturminner, ofte i tilknytning tilutarbeidelsen av kommuneplan eller kommunedelplan for kulturminner. Iandre blir kulturminner registrert etter initiativ fra andre, som foreksempel historielag, skoler eller museer. I flere fylker ser vi også atfylkeskommunen har spilt en aktiv rolle, og tatt initiativ til registreringer itett samarbeid med kommuner, historielag, skoler og andre. Denregionale kulturminneforvaltningen (fylkeskommunene/Sametinget) vilvære naturlige rådgivere så vel som dialog- og samarbeidspartnere iutformingen av prosjektoppgavene. Også lokale museer vil kunne væreviktige rådgivere i en slik prosess.Hva vil vi, og hva trengervi?Nyregistreringer,komplettering ellerkontroll avSEFRAK-registreringene?ArbeidsmodellVurdere behovUt fra lokale forutsetninger og ønsker kan det være aktuelt å legge opp tilbred medvirkning i hele eller deler av registreringsarbeidet.Registreringsopplegget bør ses i nær sammenheng med eller være enintegrert del av kommunens arbeid med kommune(del)planarbeidet.Politisk- og administrativ forankring for registreringsarbeidet kan gjøresallerede i forbindelse med planstrategiarbeidet. Da skal det vurderes omdet er behov for en egen kommunedelplan for kulturminner ogkulturmiljøer hvor disse registreringene kan inngå.Dette krever at kommunen legger vekt på tilrettelegging og planlegging,men også åpner for at andre får tilgang til lokal kunnskap og fårmedvirke. Her skal spesielt nevnes behovet for å følge oppregistratorene underveis i arbeidet og å koordinere arbeidet. I dekommunene hvor man eventuelt velger å engasjere kulturminnefagligutdannede personer til registreringsarbeidet, vil de ulike delene (felt- ogkildedelen og kvalitetssikringsdelen) kunne slås sammen i énarbeidsoperasjon. Dette alternativet vil kreve at kommunene legger noemer vekt på de lokale medvirkningsprosessene.Det vil alltid være gunstig å invitere kommunenes innbyggere med nårman står foran et registreringsarbeid. Dette kan skje ved hjelp av lokalemedia og bruk av informasjonsmøter og vil bidra til nyttige innspill iprosessen. Lokalbefolkningen sitter ofte med stor kunnskap som vil værenyttig, for ikke å si avgjørende for å finne fram til og få mer informasjonom kulturminnene.Forslag til arbeidsmodell i kommunen:1. Vurdere behovet for nye kulturminneregistreringer og plan forkompletterende registreringerKommunen bør vurdere om de kulturminnene som allerede er registrert,gir et godt og dekkende bilde av de lokalhistoriske forholdene. Er detbehov for nye eller kompletterende registreringer eller forkontrollregistreringer av allerede registrerte objekter?Nye registreringer av kulturminner innebærer i denne sammenheng bådeen feltdel og en kildedel hvor all relevant informasjon blir samlet og lagreti en database. Betegnelsen betyr ikke nødvendigvis at kulturminnet er”ukjent”, men at det ikke tidligere har vært samlet inn systematiskeArbeidsgruppe ogprosjektlederProsjektplanDatabaseløsningStatus forkulturminneregistrering ikommunenSjekke eksisterenderegistre og databaserOversikt over kommunenshistorie og kulturminner ikommunen11


opplysninger om det.SEFRAK-registreringene ble inkorporert i GAB i år 2000, og er fra ogmed 2009 videreført i Matrikkelen som alle kommuner har tilgang til. Påtross av at SEFRAK-registreringene ikke er ajourført, representererdenne databasen den mest omfattende kulturminnedatabasen overnyere tids kulturminner som er tilgjengelig for alle kommuner. Detteregisteret utgjør i dag den eneste landsdekkende oversikten overkulturminner som ikke er fredet. I mange kommuner har SEFRAKobjekteneen viktig rolle som grunnlag blant annet for arealplanleggingog byggesaksbehandling. I henhold til kulturminneloven plikterkommunene å sende søknad om riving eller vesentlig endring av et byggeller anlegg som ikke er fredet, men som er oppført før 1850, tilfylkeskommunen for uttalelse.SEFRAK er en forkortelse forSEkretariatet For RegistreringAv faste Kulturminner, og var enlandsomfattende kulturminneregistreringsom pågikk i perioden1970-1995SEFRAK-registeret gir informasjon om bygningers alder. Dets styrke erblant annet at alle bygninger oppført før 1900 (Finnmark før 1945) er tattmed, uavhengig av alder, størrelse, teknisk tilstand, autentisitet,representativitet osv. Registeret egner seg derfor til å møte skiftendeverdisyn og prioriteringer, både lokalt og nasjonalt.Oversikt over hvilke bygninger som er med i SEFRAK-registeret i dinkommune, bør utgjøre et viktig grunnlag for trinn 1. Det er viktig å kjennetil hvilke bygninger i kommunen som er registrert her før en går i felt.Kvaliteten på registreringene i SEFRAK varierer dessverre mye. Denenkelte kommune bør vurdere manglene ved registeret med tanke pånye og supplerende registreringer.Det anbefales at en kontrollregistrering av SEFRAK tar utgangspunkt iden informasjonen som finnes i Matrikkelen, og ikke bare de gamleSEFRAK-skjemaene som ligger lagret i de enkelte kommuner. Dette vilforenkle arbeidet vesentlig. Mange kommuner har allerede digitalisert deforeliggende SEFRAK-skjemaene. Vi vil derfor anbefale at kommunersom ikke har disse skjemaene digitalisert gjennomfører dette, både somutgangspunkt for kontrollregistreringer, men også fordi disse skjemaeneer et nyttig verktøy i kommunens øvrige saksbehandling.Behovet for kontrollregistreringer av det som er i SEFRAK er knyttet tilfølgende forhold:SEFRAK-registeret er ikke oppdatert. Det kan ha skjeddvesentlige endringer med objektene på de 10-30 årene som hargått siden registreringene ble utført.Erfaringer med kontrollregistreringene utført for Riksantikvarenviser at tapet av bygningsmasse er stort. Registreringene i 2008viser at det årlige tapet gjennomsnittlig er på 0,7 prosent. Det eringen påviste regionale variasjoner.Vi anbefaler derfor at kontroller av registreringene i SEFRAK rettes motto forhold:Naust på Ytterøy, Nord-Trøndelag. Foto:NIKUMinne fra 2. verdenskrig – skrevet avungdommer i 1943 i Hole kommune,Buskerud. Foto: NIKU1. Oppdatering av kartfesting og fakta om bygningen. Står byggetfremdeles eller er det revet? Vurdering av faktaopplysninger sombyggeår, funksjon etc.12


2. Tilstand: Endringer siden førstegangsregistreringen som foreksempel ombygginger, tilbygg, skifte av tak/taktekking, vinduer,nye plattinger og verandaer etc. Generelt teknisk nivå påbygningen.Riksantikvaren har siden 2000 gjennomført kontrollregistreringer avSEFRAK i et utvalg kommuner, som et ledd i et nasjonaltovervåkingsprogram for kulturminner og kulturmiljøer. Utfyllendeinformasjon om SEFRAK, de nevnte kontrollregistreringene og lenke tilrapportene finnes på http://www.riksantikvaren.no Også flere kommunerhar gjennomført kontrollregistreringer og brukt registrene blant annet iforbindelse med bokutgivelser (for eksempel bygdebøker).Dersom en kommune også ønsker å registrere automatisk fredetekulturminner, må det gjøres i nært samarbeid med den regionalekulturminneforvaltningen (fylkeskommunen eller Sametinget). Det erviktig at man ikke bruker metoder som kan skade kulturminnene, foreksempel ved å grave med spade. Kontroll av registreringene skal gjøresav noen med arkeologisk eller tilsvarende kulturminnefaglig kunnskap.Organiseringen av slike registreringer bør bygges opp på samme måteog ta samme hensyn som registreringer foreslått i denne håndboka, jfr.kap. 4. Det er utarbeidet nasjonale standarder for registrering av tap ogskade på automatisk fredete kulturminner (Norsk Standard 9450). (Semer på http://www.riksantikvaren.no )2. Etablere en arbeidsgruppe med fast prosjektlederVi anbefaler at arbeidet med å etablere en kommunal oversikt overkulturminner og kulturmiljøer blir organisert som et prosjekt med en fastarbeidsgruppe. Arbeidsgruppen bør bestå av medlemmer fra kommunenog fylkeskommunen og/eller Sametinget, lokale museer samt lokaleressurspersoner og eventuelt medlemmer fra lokale lag og foreningermed interesse for arbeidet. Det er viktig å understreke at dersom frivilligelag og organisasjoner skal ha en viktig rolle i registreringsarbeidet, såforutsetter dette at de lokale ressurspersonene, “ildsjelene”, bådeinvolveres tidlig i arbeidet og gis en reell innflytelse påprosjektutformingen.3. Formulere prosjektplanDet bør utarbeides en prosjektplan som inneholder et mål, en oversiktover faglige og økonomiske ressurser og en fremdriftsplan. Det er viktigat rammene er avklart ved oppstart og at prosjektet er godt forankret ikommunenes administrative og politiske ledelse. En oppdeling avarbeidet i mindre delområder, enten tematisk eller geografisk, kan gjøreregistreringsarbeidet lettere å gjennomføre. For eksempel kan det tenkesat et historielag eller grunneierlag ønsker å ta ansvar for deler avregistreringene. Mange lag og foreninger har ofte en avgrenset interesseknyttet til deler av kommunen eller enkelte kulturminnetyper, som foreksempel husmannsplasser, setre, kverner og sager, gamle stier ogveifar. Det kan være nyttig å invitere frivillige lag og foreninger ikommunen til en idédugnad.4. Vurdere databaseløsningRiksantikvaren skal i løpet av januar 2012 lansere en databaseløsningfor lokale kulturminner. Dette blir som en utvidelse av Kulturminnesøk,Gamle Stavanger. Foto: NIKUSjekkliste for data:Formalisert vern:Askeladdenverneområder etter planogbygningsloven -kommunedelplaner,reguleringsplanerlandskapsvernområder,nasjonalparkerAndre registreringer:SEFRAK-registreMatrikkelennasjonalt verdifullekulturlandskap; utvalgtejordbrukslandskapsektorvise verneplaner (foreksempel for Vegvesenet,Telenor, Jernbanen,Posten, Statskog)Samla plan for vassdrag;Verneplan for vassdragNaturbase (Direktoratet fornaturforvaltnings databaseover verneområder ognasjonalt verdifullekulturlandskap)Miljøstatus i fylkenefylkesdelplaner13


med med mulighet for at man skal kunne legge inn egne registreringer.Da får man et meget bra kartunderlag samt gode søke- ogsorteringsmuligheter. Bilder, dokumenter osv. skal også kunne bliinkludert i registreringene. Registreringsskjemaet vil følge det som erangitt i denne håndboka. Det arbeides også med planer for å lage en appfor GPS-utstyrte telefoner. For dem som alt har etablert egne, lokaledatabaseløsninger, skal det lages muligheter til å importere data over tilKulturminnesøk. De kulturminner som blir vurdert som verneverdige, skalvidere overføres til Askeladden og ajourholdes der.Andre kunnskapskilder:tidligere registreringer ikommunen, for eksempel iregi av historielag,grunneiere, museum ellerskolerinformanter5. Utarbeide status for kulturminner og kulturmiljøerVed oppstarten av prosjektet er det viktig å etablere en oversikt over kvasom er registrert av kulturminner i kommunen. Representanter fra denregionale kulturminneforvaltningen (fylkeskommunen og Sametinget) kanbistå her. Også kommunens planansvarlige sitter på data som ersentrale i denne fasen av arbeidet. Mange av dataene finnes tilgjengeligsom kartinformasjon (GIS). Oversikten bør inneholde både kart og tekst.Oversikten bør omfatte alle objektene som er fredet etterkulturminneloven, som er regulert til bevaring etter plan- ogbygningsloven, avsatt som hensynssoner c) og d) i kommuneplanog/eller reguleringsplan, samt arealer med reguleringsbestemmelser avhensyn til kulturminner. Ta også landskapsvernområder ognasjonalparker hvor kulturminner og -miljøer er viktige forutsetninger forvernet med i oversikten.Også ulike sektormyndigheter har sine prioriteringer, ikke minst i form avsektorvise verneplaner og annet knyttet til forvaltningen av sektorensegne tilskuddsmidler, for eksempel landbrukssektorens SMIL-midler ogRUP (regionale utviklingsprogram). I tillegg vil som regel verdifullekulturminner og kulturmiljøer være vurdert i forbindelse med tidligeresaksbehandling både på kommunalt og regionalt nivå med hensyn tilverdifulle kulturminner og -miljøer.Mjelkekjøl. Foto: NIKU.Dersom kommunen allerede har en kulturminne(del)planer kan dendanne utgangspunkt for arbeidet. I mange kommuner finnes det oftelokalhistoriske arkiv som inneholder mye verdifull informasjon. I tillegg erbygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur viktige kilder. Biblioteketkan også være behjelpelig med å finne aktuell litteratur og oversikter.For lettere å systematisere kulturminnene i kommunen, og for å stykkeopp det praktiske registreringsarbeidet kan det være hensiktsmessig ådele kommunen inn i mindre, geografiske områder. Svært ofte vil detvære greit å bruke de gamle kretsene (skolekretsene) som grenser forulike områder. Også SEFRAK-registreringene er organisert etter dissekretsene.Gamle gjerder. Foto: NIKU6. Utarbeide oversikt over lokalhistorien og kulturminnetyper ikommunenEn historisk oversikt over området/kommunen bør være utgangspunktetfor det videre arbeidet med å etablere et godt grunnlag forkulturminneregistreringer. Oversikten bør legge vekt på viktigelokalhistoriske trekk, med særlig vekt på det fysiske miljøet og endringeropp gjennom tidene. Hvilke elementer, strukturer og karaktertrekk er14


viktig i vår kommune? Hvilke næringer og kombinasjoner av næringerhar vært sentrale i ulike tidsperioder? Er det geografiske forskjeller ikommunen når det gjelder næringsmessige forhold? Hvilkesamferdselsmessige endringer har kommunen gjennomgått? Finnes dethandelssteder og tettsteder knyttet til trafikknutepunkt i kommunen?Hvilke tidsperioder er disse preget av? Hvilke offentlige anlegg ogvirksomheter har vært viktige i kommunen? Er det spesielle hendelsereller personer som har hatt stor betydning i kommunen, og hvilke fysiskesteder kan de knyttes til?Med basis i en slik gjennomgang bør det utarbeides en liste overkulturminnetyper til bruk i det praktiske registreringsarbeidet. Påbakgrunn av den lokale historiske utviklingen vil også kulturminnetypervariere. Listen vil derfor variere fra kommune til kommune, fra region tilregion. Bruk gjerne teksten i kapittelet om kulturminnetyper til inspirasjoni dette arbeidet. På http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/ finnerdu også eksempler på hvordan andre prosjekter har jobbet medkulturminnetyper. Det viktigste er ikke at lista skal være så lang ogufyllende som mulig, men at den fanger opp hva som er viktig lokalt.Det er også viktig å merke seg at kulturminner ikke nødvendigvisbehøver å være særlig gamle eller spesielt vakre for at man kan knyttedem opp til viktige kulturhistoriske forhold. Kulturminner som kan knyttestil kontroversielle sider av historien, får stadig større oppmerksomhet, ogen god diskusjon omkring kommunenes kulturminnetyper bør ogsåinkludere disse aspektene.Når forarbeidet og planleggingen er gjennomført, vil som regelkommunene ha fått økt kunnskap om kulturminnene. I mangesammenhenger vil det være hensiktsmessig å revidere prosjekt- ogframdriftsplanen slik at den nye innsikten blir integrert i det videre arbeid.TRINN 2: RegistreringerAlle må ha medDenne delen av håndboka inneholder praktiske råd om feltarbeid ogbruken av teknisk utstyr og en veiledning om hvordan man går fram i felti møte med grunneiere og andre berørte. Deretter blir de de punktenesom bør være med ved nye registreringer av kulturminner og vedkontrollregistrering av blant annet SEFRAK-objekter gjennomgått.Arbeidsgangen ved nye registreringer er delt inn i en feltdel og enkildedel. Dette er gjort med utgangspunkt i forskjellene mellom disse toarbeidsoperasjonene. Erfaringer tilsier også at ulike ressurspersoner kanønske å bidra i de forskjellige delene av prosjektet. De som vil lete framskriftlig kildemateriale er ikke nødvendigvis de samme som vil ut på tur.Det er imidlertid en klar kobling mellom disse to arbeidsoperasjonene,slik at det vil være naturlig å gjennomføre kildesøk både før og etterfeltregistreringene. Jo mer man vet om et objekt før man oppsøker det ifelt, jo mer vil man være i stand til å forstå og jo bedre kan man beskrivedet på stedet.Registrering av kulturminner krever en viss grad av opplæring. DenneRegistreringsskjemaskrivesaker (blyant)ekstra papir til skisserGPS-mottakerdigitalt kamerakart, gjerne målestokk1:5000målebånd ellertommestokkekstra batterier til bådekamera og GPSkompass15


håndboka er utarbeidet for å legge til rette for at frivillige kan delta iregistreringsarbeidet, og det er derfor lagt vekt på den praktiske delen avarbeidet. Håndboka må følges opp av konkret opplæring i den enkeltekommunen.Praktisk veiledning til registreringUtstyrGodt registreringsarbeid krever gode forberedelser og nødvendig utstyr.I ukjent terreng er det viktig å huske på kompass. Det lønner seg å kleseg praktisk og ha godt fottøy. Mange kulturminner befinner seg iområder som i dag kan være gjengrodde og forholdsvis utilgjengelige.Resultatet blir som regel best hvis man har gjort noen forberedelser førman beveger seg ut i felt. Gå gjennom registreringsskjemaet på forhåndslik at du blir kjent med hva det inneholder. Gjør deg kjent med utstyret.Ikke vær redd for å prøve og feile, det er på den måten du lærer!Hvis dere er en gruppe som skal utføre registreringer sammen, kan detvære nyttig at én person har ansvar for å stille inn GPS-mottakerne ogkameraene. Se mer om dette under beskrivelsen av det enkelte utstyret.GPSFinn fram til de retteinnstillingene før du går ut ifelt.GPS-mottakerBetegnelsen GPS står for NAVSTAR Global Positioning System. EnGPS-mottaker fanger opp radiosignaler fra satellitter som går i banerundt jorda. Disse signalene gjør det mulig å gi koordinater i sanntid i tredimensjoner (lengde, bredde og høyde). GPS-målinger kan ha ennøyaktighet på tre meter under gode forhold. Kvaliteten på innmålingenevarierer avhengig av hvor satellittene er i forhold til hverandre og av omsignalene blir hindret eller forstyrret av for eksempel fjell, husvegger,regnvått løv eller kroppen din. GPS-mottakere kan giposisjonsbestemmelse i et stort antall ulike kartreferanser.Det finnes et stort utvalg av GPS-mottakere i handelen. Hva slagsleverandør man velger avhenger av preferanser og pris. Det er viktig åvelge en håndholdt GPS som er beregnet for bruk i terrenget, som harstort display og er enkel i bruk.Når man registrerer kulturminner i felt, er det viktig at GPS-mottakeren erstilt inn på det riktige koordinatsystemet. Sørg for å velge rett datum. Stillinn på WGS84 eller EUREF89. EUREF89 er offisielt geodetisk datum iNorge, men det er så lite avvik mellom disse to datumene at det har litenbetydning for registreringene. Vi anbefaler å bruke projeksjonen UTM(Universal Transverse Mercator). I Sør-Norge til og med Nord-Trøndelager UTM-sone 32 anbefalt, i Nordland og Troms UTM-sone 33, og iFinmark anbefales UTM-sone 35. Det avgjørende i forbindelse medkartfestingen er at man oppgir hvilket koordinatsystem man bruker.Digitalt kameraAlle digitale kameraer i handel i dag vil fungere fint i forbindelse medregistrering av kulturminner i felt. Det er viktig at kameraet stilles inn påhøyoppløselige bilder. Det vil variere noe fra produsent til produsenthvordan dette gjøres, men dette vil være beskrevet i kameraetsHusk alltid å ha med ekstrabatterier til GPSmottakeren.Skru på GPS-mottakeren igod tid før du kommer framtil kulturminnet, gjerne pået åpent sted, dermottakerforholdenevanligvis er bedre, slik atGPS-en får tid til å finne uthvor den er.Kamera Finn fram til de retteinnstillingene før du går ut ifelt.Husk å ha medekstrabatterier! Og gjerneekstra minnebrikke!Ta mange bilder. Digitalefotografier er gratis!, menhusk å kast de dårligebildene - ikke saml på alle.16


uksanvisning. Hvis du kan velge mellom ulike bildetyper, bør du velgeJPG-bilder. Dette er det vanligste bildeformatet for digitale kameraer. Deter også viktig å stille inn klokka og datoen riktig.Eksempler på detaljfotograferingved registrering av bygninger:Fotografering og personvernFotografiene som blir tatt i forbindelse med registrering av det enkeltekulturminne kan bli lagt inn i en database som vil være tilgjengelig påInternett. Det finnes i dag ingen lov som gjelder offentliggjøring av bilderpå Internett spesielt. For å sikre personvernet er det viktig å bruke skjønnog ta noen forholdsregler.Unngå å ta bilder som viser følgende:Personer (dersom de ikke har gitt sitt samtykke)Barn (samtykke må i så fall gis av foreldrene dersom barnet erunder 15 år)Kirkehavn, Flekkefjord 2007.Oversiktsbilde, med registreringsobjektetomkranset av øvrig bebyggelse. Foto:NIKUKjøretøy, spesielt der hvor registreringsnumrene er synlige. Iforbindelse med fotografering av kulturminner i tettbygde strøkkan dette by på problemer. Om det ikke er til å unngå å få bilermed på bildene, må det utvises skjønn og numrene må sladdes.Interiør i hus, også der hvor interiøret blir synlig gjennomvinduer.Verdisaker. Ikke ta bilder som viser plassering av verdisaker.Sårbare gjenstander. Ikke ta bilder som viser ting som kanødelegges eller bli stjålet.Gjerstad, foto som viser to fasader ogbygningens proporsjoner. Foto: NIKU.Fotografering av kulturminnet Legg registreringsskjemaet for det aktuelle kulturminnet påbakken og fotografer det. Det er viktig at nummeret påkulturminnet (objekt ID-nummeret) er synlig på bildet. Alternativtkan man skrive med kraftig tusj løpenummeret (objektnummer/løpenummer)Fotografer kulturminnet. Sørg for å ta både oversiktsbilder,detaljbilder og bilder fra alle vinkler. Dette kan by på problemerhvis det er mye vegetasjon. Den beste årstiden for fotograferinger tidlig om våren, eller om høsten etter at løvet er falt. I enkeltesituasjoner kan det også være vanskelig å fotografere. Detgjelder å gå noen runder for å finne de beste kameravinklene.Panel og vindu, hønsehus.Foto, AnneSætren, NIKU. Foto: NIKUTa mange bilder. En av de viktigste arbeidsoppgavene i felt erfotodokumentasjonen av kulturminnene. Digitale foto er gratis, såregelen er at det er bedre og ta for mange bilder enn for få.Dårlige bilder kan slettes i ettertid. Ikke alle bildene behøver ålegges inn i databasen.Prøv å få fram det karakteristiske, spesielle eller typiske vedkulturminnet.Når man registrerer andre objekter enn bygninger, kan det væreVindu mot øst i Dalseggstua. Foto: NIKU.17


vanskelig å få fram størrelsen og formen på objektet. Det kan davære nyttig å ta et bilde som viser kulturminnet i forhold til enannen kjent størrelse – som for eksempel en tommestokk eller etmenneske.Avslutt fotosekvensen med å rette kameraet mot himmelen og taet bilde. På den måten blir slutten av hver registrering ogbegynnelsen på den neste tydelig markert.Levér bilder og dokumentasjon til den som er ansvarlig for ålegge inn data og bilder i basen.Eksempel: Når man fotograferer en bygning, må fotorekken inneholdeminst ett oversiktsfoto, samt foto av alle fasadene. Detaljfoto er ogsåviktig når man registrerer bygninger. Er bygningen liten og enkel, kan detvære praktisk å fotografere to fasader av gangen.Kart, kompass og målebåndKart og kompass bør alltid være med når man skal registrerekulturminner i felt. Både for å bli kjent i landskapet og for finne frem vilkart være et godt hjelpemiddel. Kartet gir et raskt overblikk over terrengetog omgivelsene, og kan være et nyttig korrektiv hvis GPS-en har dårligsatellittdekning eller om GPS-teknikken svikter. Med kompassetbestemmer man hvordan kulturminnet ligger i forhold tilhimmelretningene. Eksempel: ”Bygningens hovedinngang er pågavlveggen mot syd.Mellombygg Dalseggstua (t.v.) ogRøssumstua. Foto: NIKU.Panel Røssumstua. Foto: NIKU.Noen kart kan også være en god hjelp til å finne kulturminner i terrenget.Hvilken type kartmateriale som er tilgjengelig vil variere i ulike deler avlandet, men det finnes detaljerte orienteringskart, såkalte o-kart overmange områder. Disse har så høy nøyaktighet at også groper ogsteinrøyser står avmerket. Der slike kart finnes, bør de brukes iregistreringsarbeidet.Økonomisk kartverk i målestokken 1:5000 til 1:20 000 dekker helelandet, og er tilgjengelig via kommunene. Digitale kartdata medbetegnelsen FKB-C har overtatt for den eldre Økonomiskhovedkartserien M 1:5000. Ruiner og rester etter bygninger, eldre stierog veifar vil som oftest være markert på disse kartene. En annenkartserie som gir god oversikt over større områder er landetstopografiske hovedkartserie, Norge 1:50 000, også kalt N 50 (tidligereM711-serien). Ved kysten kan sjøkart være et godt supplement til vanligetopografiske kart.Skikk og bruk i feltÅpenhet og informasjon bidrar som regel til interesse og en positivholdning. Mange vil være stolte over at noen er interessert i kulturminnerpå deres eiendom. Ofte vil grunneieren også ha viktige opplysninger omkulturminnet. Notér opplysningene i skjemaet og be om samtykke til atopplysningene kan brukes. Allemannsretten gir rett til fri ferdsel i utmarkhele året og innmark om vinteren. Det er viktig å informere grunneierenom hva man foretar seg, spesielt når man kommer til eiendommer hvordet bor folk. Når man skal fotografere bolighus fra gårdstunet eller hagenmå man be om tillatelse. Står man på en offentlig vei eller med god18


avstand til huset, er ikke dette nødvendig, men likevel å foretrekke. Jonærmere folks private sfære kulturminnet befinner seg, desto viktigere erdette!Skal det gjennomføres større registreringsarbeider i en kommune, børdet kunngjøres i lokalavisen for å informere om arbeidet. I tillegg erløpesedler i postkassene i det aktuelle området en grei framgangsmåtefor å spre informasjon.RegistreringsskjemaFeltskjemaet inneholder de hovedkategoriene av opplysninger som børvære med når man registrerer av kulturminner. Boksenes størrelse angirikke mengden av ønsket tekst men er og bør være fleksible. Det er ogsåmulig å supplere med ekstra ark. Skjemaene bør skrives ut som tosidigutskrift. Husk også ekstra papir til skisser!Gravhaug med potetkjeller, Oppegårdkommune mars 2008. Sommerstid kanpotetkjelleren knapt skimtes gjennomhøyt gras. Foto: Anne Sætren, NIKUSkjemaet finnes på våre nettsider :http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Kulturminner_i_kommunen_-_handbok_i_lokal_registrering/For de aller fleste kulturminnetyper vil det være mest hensiktsmessig åfylle ut ett skjema for hvert enkelt kulturminne/objekt. Dette gjeldereksempelvis for enkeltbygningene på et gårdstun, ei setergrend, etindustrimiljø mv.I noen tilfeller kan det være mest hensiktsmessig å fylle ut ett skjema foret helhetlig kulturmiljø, dette er aktuelt når det ikke er mye å skrive omhvert enkelt objekt. En husmannsplass med kun grunnmurer av hus, fjøsog låve bevart, kan godt oppføres på ett skjema. Det samme gjelder etforsvarsanlegg fra krigen, en historisk vei, rydningsspor ikulturlandskapet mv.Når det gjelder kulturminner som strekker seg over store avstander,eksempelvis en gammel vei, vil det også være mest hensiktsmessig åomtale denne på ett skjema. Når dette skal kartfestes og måles inn medbruk av GPS, vil det være naturlig å legge inn flere målepunkter påveien.Veiledning til utfylling av skjemaetFor stående bygninger, bygninger som er SEFRAK-registrerte ogkulturmiljøer bestående av flere konstruksjoner/anlegg og hvor det erbehov for å omtale hvert enkelt anlegg, er det mest hensiktsmessig åbruke ett skjema pr. bygg. Dersom kulturmiljøet består av fleretilsvarende/identiske ruiner, konstruksjoner eller anlegg kan dethelhetlige anlegget beskrives i ett skjema, det er da imidlertid viktig atbeskrivelsene holdes på et overordnet nivå. På et gårdstun med flerebygninger, ei setergrend med flere setrer eller et industrimiljø med flereindustribygg vil det være behov for å bruke ett skjema pr bygg. Engammel vei med murer og broer, en husmannsplass med ruiner av flerebygg og ruinene av et forsvarsanlegg fra krigen kan gjerne beskrives påett skjema.Fylke og fylkesnummer, kommune og kommunenummer19


Alle norske fylker og kommuner har både navn og nummer. Dette måmed som en del av stedfestingen av et kulturminne. Det kan værepraktisk at prosjektadministrasjonen legger det inn på forhånd, slik at detblir unødvendig å fylle ut dette for hånd i felt.Gårds- og bruksnavn, gårds- og bruksnummerGårdsnavn er en viktig lokal stedfesting. I enkelte deler av landet erbruksnavn svært vanlig og mer presist enn selve gårdsnavnet.Gårdsnavn finnes på kart og i offentlige registre. Det er viktig å sjekkekartgrunnlaget mot oppdaterte data. Navn kan både være endret ogomskrevet. I denne rubrikken hører den offisielle skriveformen hjemme,mens andre opplysninger om dagens navnebruk hører hjemme imerknadsfeltet. Eventuelle historiske opplysninger knyttet til gårds- ogbruksnavn hører hjemme i kildedelen.Det er viktig med data som muliggjørgjenfinning og identifisering av objektetsenere. Dette er også viktig dersomdataene som samles inn skal overførestil andre nasjonale eller regionaledatabase..RegistreringsprosjektHvis registreringen inngår i et eget prosjekt, skal det oppgis. Et eksempeler: ”Sjøbodprosjektet i Aukra kommune 2009”Løpenummer, Objekt ID-nummerLøpenummeret for registreringsobjektet føres inn etter et eget systemopprettet i prosjektet. Løpenummer kan for eksempel opprettes medkommune-nummeret først, deretter minimum fem sifre, for eksempel547-10000. Hver registrator kan begynne med eget hundretall, foreksempel 547-10001 til 547-100100, deretter 547-100101 til 547-100200osv. Løpenummer foreslås primært fordi dette vil lette systematiseringeni selve registreringsarbeidet.SEFRAK ID-nummerFylles ut dersom bygningen eller kulturminnet tidligere er registrert iSEFRAK-registeret. Sefrak-nummeret skal skrives som følgendeeksempel: 0542-012-005 (fylkesnummer, kommunenummer,kretsnummer og individuelt nummer)Askeladden ID-nummerFylles ut dersom kulturminnet ligger i nærheten av eller bør sees isammenheng med et kulturminne som allerede er registrert i Askeladden(Nasjonalt register for fredete kulturminner).Bygningsmatrikkel nummerDe aller fleste bygninger har et bygningsnummer knyttet til matrikkelen.Kommunene har oversikt over disse. Dersom disse er tilgjengelige vil detvære ønskelig at disse numrene ble fremskaffet.KulturmiljøelementerUnder dette punktet nevnes løpenummeret, SEFRAK-nummeret ellermatrikkelnummeret til de øvrige registrerte kulturminner innenfor dethelhetlige kulturmiljøet. Eksempel på kulturmiljø er gårdstun medstabbur, fjøs, våningshus, drengestue og låve.KartfestingEn korrekt kartfesting er avgjørende for bruk av opplysningene omkulturminnene både når det gjelder formidling og planlegging. Vianbefaler derfor bruk av GPS, med lagring av metadata. Det vil si at man20


noterer alle opplysninger knyttet til registreringstidspunktet og hvilkennøyaktighet kartfestingen har. Se omtalen av bruk av GPS foran ihåndboka.Framgangsmåte ved bruk av GPS-mottaker:Let deg fram til midtpunktet for kulturminnet, eller still deg vedkulturminnet, og skriv opp koordinatene på feltskjemaet.Koordinater – øst, nordI UTM oppgis koordinatene for øst og nord. Nord har alltid flest antallsifre.KoordinatsystemSkriv hvilket koordinatsystem du har brukt.KoordinatnøyaktighetKartfestingens nøyaktighet oppgis med +/- slik som GPS-en oppgir det.FotografierNummer, navn og dato. I rubrikken kan det opprettes løpenummer forfotoregistreringen etter et eget system. For eksempel kan fotonummervære det samme som registreringsnummeret, men med bokstaven Fforan. I en database vil fotoene bli direkte knyttet til objektene.Fotonummereringen i skjemaet vil sikre at rett foto blir knyttet til rettobjekt når dataene blir lagt inn i basen. Rubrikken benyttes i tillegg tilfølgende opplysninger:Navn på fotografen hvis dette er en annen enn registratorFotograferingsdato oppgis hvis fotograferingen har foregått på etannet tidspunkt enn registreringsdatoenNavn på personer på fotografietKulturminnetypeKategori. Her skal det i venstre kolonne både krysses av for“Lokalitetskategori” og deretter for “Enkeltminnekategori”.Dernest skal man også i venstre kolonne krysse av for vernestatus, omdet er fredet, regulert til spesialområde bevaring eller om det foreliggerannet vernevedtak.Opprinnelig og nåværende funksjon. I de to neste kolonne skal mankrysse av for kulturminnets opprinnelige funksjon og den nåværendefunksjonen. Dersom det kun er en ruin eller revet skal dette ogsåfremkomme under nåværende funksjon.Etnisk tilhørighetDersom kulturminnet er bygget av en etnisk minoritet skal dette nevnesher.LokalitetsnavnHer skal navnet på selve kulturminnet eller stedet føres opp. Enkeltekulturminner kan ha flere navn. Stedsnavn kan endres over tid, men detkan også oppstå ulike navn i områder som er sammensatt av ulikeI kolonnen for “kategori” skal det bådekrysses av for Lokalitetsnivå,Enkelminnenivå og VernestatusI kolonnen for “Opprinnelig funksjon”skal det krysses av for en avfunksjonene.I kolonnen for “Nåværende funksjonskal det krysses av for en avfunksjoneneEtniske minoriteterKvener, jøder, skogfinner, rom ogromanifolk er nasjonale minoriteter.Samer er ikke en etnisk minoritet, menurbefolkning. Dersom kulturminnet eroppført av samer skal dette likevelnevnes her.Sjekk hva det formelle navnet på detteer. Liste finnes bakerst i Håndboken.21


etnisitet eller språk.Lokal betegnelseRubrikken fylles ut med en kort betegnelse for hva slags typekulturminne registreringen omfatter. Det vil si hva vi ville kaltregistreringsobjektet for i normal omtale (se vedlagte objektbetegnelse).Askeladden-betegnelseAskeladden er den nasjonale databasen over kulturminner. I denne erdet en såkalt nomenklatur, dvs en tilnærmet komplett liste over uliketyper kulturminner.Som vedlegg til registreringshåndboken finnes denne listen. Forsøk åfinne hvilket ord/begrep som er brukt i Askeladden og før dette inn underAskeladdenbetegnelse.Beskrivelse av objektetHer skal det gis en kort beskrivelse av kulturminnet, fysisk form,konstruksjon og materialer, taktekking, vinduer, dører. Også en kortbeskrivelse av miljøet omkring, vegetasjon og landskap. Her skal ogsåendringshistoren kort nevnes, om kulturminnet er bevart i sinopprinnelige form, om det er på- eller tilbygd, nye vinduer eller nytttaktekkingsmateriale.Beskrivelse av tilstandHer skal registrator kort vurdere kulturminnets tekniske tilstand.Rubrikken er primært tenkt brukt på bygninger og stående anlegg.Vurderingen skal kun baseres på visuell observasjon og ikke grundigeundersøkelser. Under dette punktet skal registrator krysse av for enten;TG0, (ingen skader), TG1 (mindre omfattende skader), TG2 (Noeomfattende skader) og TG3 (Omfattende skader).Hva heter stedet?Hva er dette på lokal dialekt?Eksempel:Begrepet ”jårplekjeller” kjent påsørvestlandet, mens Askeladdenbruker begrepet Kjeller/jordkjeller. Såher vil ”Jårplekjeller” (som egentligbetyr jord-eple-kjeller = potetkjeller)være den lokale betegnelsen, mensjordkjeller vil være AskeladdenbetegnelsenGi en kort beskrivelse av objektet.Teknisk tilstand er viktig å vurdere,spesielt når det er bygninger som blirregistrert.Når det ikke er noen synlige skader på bygningen er det en TG0, når deter noen mindre men ikke alvorlige skader er det TG1, når skadene ermer omfattende er det en TG2 og når bygningen er sterkt preget avskader/forfall er det en TG3. Det skal også gis en kort beskrivelse avskadene, eksempelvis setningsskader i grunnmur, manglende takheller,synlig råte i tømmervegg etc.Muntlige opplysninger i feltI samtaler med grunneiere og andre i felt kan det komme fram viktigeopplysninger om kulturminnet. Dersom det er behov for mer plass, gjøreegne notater. Husk denne informasjonen kan være viktig å dokumentere.Når du kommer tilbake fra felt, må notatene renskrives og eventueltsuppleres før det legges inn i kildedelen.Historiske opplysningerVi skiller gjerne mellom skriftlige og muntlige kilder. Skriftlige kilder kanvære opplysninger fra bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur,folketellinger, kirkebøker, bygningsregistre, branntakster osv. Muntligekilder vil for eksempel være opplysninger fra beboere og kjentfolk.Opplysningene må kunne knyttes til det konkrete kulturminnet og ha enklar steds- og objekttilknytningHistoriske opplysninger kan være av ulik art. Det viktigste skillet går22


mellom:fakta – dvs konkrete opplysninger som kan dokumenteresgjennom ulike typer kilder,fortellinger, tro og tradisjoner.En vil finne både fakta og fortellinger, tro og tradisjoner i både skriftligeog muntlige kilder.Faktiske opplysninger om kulturminnet er viktige for å bidra til å settekulturminnet inn i en historisk sammenheng og for å få mer informasjonblant annet om opprinnelse, bruk og eventuelle endringsprosser.Fortellinger, tro og tradisjoner er opplysninger som man ikke alltid kandokumentere. Dette er også opplysninger som er interessante å få med ien kulturminneregistrering. Selv om opplysningene ikke nødvendigvis er”sanne” kan de gi innsikt i fortidige tenke- og levemåter ogstedsopplevelser, og i hvilken sammenheng et kulturminne tidligere harinngått i. Et sentralt krav for å kunne ta med denne typen opplysninger,er at de kan kartfestes.Ved bruk av alle typer skriftlige kilder, som bygdebøker eller nettsider,må en alltid vise til hvor en har funnet opplysningene. Hvis en unnlater åvise til dette, er det ikke mulig for andre å etterprøve informasjonen ogopplysningene blir svært lite brukbare i framtiden.Hvis informasjonen er gitt av en informant må en oppgi informantensnavn, samt at en har fått tillatelse av vedkommende til å oppgi navn ogbruke opplysningene. Informanten må også få mulighet til å lesegjennom teksten slik at eventuelle feil og misforståelser kan oppklares.Eldre fotografier, kartAndre viktige kilder til informasjon om kulturminner er eldre kart ogfotografier. Eldre fotografier er en svært viktig kildekategori til informasjonom kulturminner. Det kan være få skriftlige kilder som kan knytteskonkret til utformingen av fysiske objekter og miljøer, men fotografier kanvære tatt i mange ulike anledninger og representerer en direktedokumentasjon av tidligere tilstand og situasjon.Eksempel på faktaI 1865 bodde det én familie med 5 barn påplassen. De hadde 1 ku, 6 geiter og 6sauer. Utsæden var 1 tønne bygg og 1tønne poteter. Kilde: Folketellinger pånett: http://digitalarkivet.no/Eksempel på fortellinger, tro ogtradisjonerSpelemannen Ola Jakob Bakkestuen skalha bodd på plassen. Han var en kjentspelemann i bygda, men utvandret til USApå begynnelsen av 1900-tallet. Kilde:Hagom, Kåre 1989: Bygdebok for Lom, s.80-83.En oversikt over sentrale fotosamlingerfinnes på nettstedet:www.riksantikvaren.noEldre fotografier kan være kilde til både datering, tidligere bruk ogendringer av kulturminner, og skal i så fall også oppgis som kilde i desammenhengene de brukes.Eldre fotografier kan finnes hos private innbyggere i kommunen, i lokalefotoarkiv, i ulike museer og i sentrale fotosamlinger. Etablering av enoversikt over aktuelle lokale fotosamlinger bør inngå i prosjektet, gjerne isamarbeid med lokale museer og eventuelt historielag.Dersom man bruker eldre fotografier bør man være oppmerksom påfølgende: Hvis det er mennesker avbildet på fotografiene må en forholdeseg til åndsverkslovens bestemmelser og Datatilsynets anbefalinger.Hvis personen på bildet beviselig har vært død i mer enn 15 år er det iutgangspunktet i orden å publisere bildet. Det er imidlertid viktig å visegod folkeskikk og unngå fotografier som kan krenke personensettermæle eller støte vedkommendes etterkommere.23


Når man legger inn og bruker eldre fotografier i forbindelse medkulturminneregistreringen bør følgende opplysninger oppgis:fotografdateringnavn på personer på fotografiettillatelse til bruk.Henvisning til kilder - noen eksemplerKildehenvisning er viktig både for å vise hvor man har informasjonen fraog hvor man kan finne mer informasjon om kulturminnet. I enkelte tilfellerkan det også være aktuelt å kopiere mindre tekststykker, fra bygdebøker,andre nettsteder osv. Når tekst er kopiert er det særdeles viktig å klarttilkjennegi dette, samt ha en tydelig kildehenvisning.DateringDatering skjer både ved oppføring av årstall i første åpne kolonne,deretter, i andre kolonne, hvilket århundre objektet er fra. I tredje kolonneskal angis hvilket kvartal i det angitte århundre det er fra. Kvartalenenummereres fra 1-4, dvs. 1800-1825=1, 1825-1850=2, 1850-1875=3 og1875-1900=4. Dersom det er eldre enn reformasjonen (1537) skal detkrysses av i fjerde og siste kolonne.Dateringen av kulturminnet bør være så eksakt som mulig, mentiårsperiode eller eventuelt hundreårs periode er bedre enn ingenangivelse. I noen tilfeller vil registrators egen vurdering være basert pågenerell kunnskap om for eksempel byggeskikken i området, det somligger til grunn for dateringen. I slike tilfeller skal registrator kort redegjørefor de observasjonene eller andre forhold som ligger til grunn fordateringen i kilderubrikken. En eksakt datering bakenfor ”manns minne”må være basert på skriftlige kilder eller andre dokumenterbareopplysninger. Det er svært viktig at kildegrunnlaget for tidsangivelsen blirså presis som mulig.MerknaderDette feltet er alltid nyttig. Det kan brukes til alle opplysninger somregistrator synes er viktige, men som ikke hører hjemme i noen av deandre rubrikkene. Det kan være alle former for tilleggsopplysninger, ellerforhold ved registreringen som man bør ta hensyn til i den viderebearbeidingen av feltdokumentasjonen.Eksempler:Skriftlig kilde I (bok)Rudjord, Kåre 1980: Listaboka I. Gard ogfolk. Utgitt av Farsund kommune, s.13-17.Skriftlig kilde II (artikkel i tidsskrift)Ellingsve, Eli Johanne 2008: Kjæresjømerke har mange namn. I: Kysten nr.5/2008, s. 20-22.Skriftlig kilde III (avis)Enoksen, T. (2009, 24. oktober) Etpraktbygg fra 1600-tallet. Farsunds Avis, s.14–15.En utfyllende veiledning til utarbeidingav kildehenvisning finnes påhttp://www.riksantikvaren.no/Norsk/Prosjekter/Eksempel:Et hus oppført ca 1890 skal i de trekolonnene dateres slik:1890 - 1800 - 4Registrator, registreringsdatoNavn på registrator og dato for registreringen må oppgis. Hvis flerepersoner har bidratt, skal alle navn tas med.KvalitetssikringNavn på den som har står for kvalitetssikring, samt dato må fylles ut.Status: Er kulturminnet fredet etter kulturminneloven, er området regulerttil bevaring etter plan- og bygningsloven? Planstatus generelt?Merknader/supplerende opplysninger: Dersom dataene legges inn i endatabase, kan det være nyttig å notere her når innlastingen er foretatt.24


Skjema for kontrollregistreringer av SEFRAKobjekterKontrollregistreringsskjemaet er et eksempelskjema utarbeidet i wordformatmed hensyn til de hovedkategorier av opplysninger som bør væremed ved kontrollregistrering av tidligere SEFRAK-registrerte bygninger.Boksenes størrelse angir ikke mengden ønsket tekst men er og bør værefleksible. Skjemaet kan layoutmessige utformes ut fra behov.Postveien, Åvendal. Sokndal kommune.Foto: Martine Knudsen/NIKUVeiledning til utfylling av SEFRAKkontrollregistreringsskjemaetMange av de punktene i kontrollregistreringsskjemaet er tilsvarende somfor det vanlige registreringsskjemaet. Nedenfor følger veiledning for depunkt som avviker:SEFRAK IDDenne rubrikken er svært viktig at blir korrekt. SEFRAK-ID skal skrivessom følgende eksempel: 0542-012-005-97 (fylkesnummer,kommunenummer, kretsnummer og individuelt nummer)TilstandUnder denne rubrikken skal det krysses av for en av de følgendekategorier:Med tapt menes at bygningen er fjernet, revet eller brent sidenopprinnelig SEFRAK registrering. Øvrige kategorier gjelder bygningenstilstand. Med God stand menes at kun løpende vedlikehold ernødvendig. Med begynnende forfall, kun moderate tiltak nødvendig.Fremskredet forfall, det er behov for større tiltak for å sette bygningen istand. Med ruin menes at det ikke er mulig å sette bygningen i standmed mindre det gjennomføres en fullstendig rekonstruksjon.Kvern, Saltdalen. Foto: Åse DammannNIKUStatusDersom bygningen/anlegget er fredet i medhold av kulturminneloven skaldette markeres med et kryss i høyre felt. Dersom bygningen er regulert tilspesialområde bevaring eller inngår i hensynssoner skal dette ogsåmarkeres. Dersom det foreligger et annet kommunalt eller statlig vedtakom bevaring skal dette markeres i siste rubrikk.TRINN 3: Kvalitetssikring og verdisetting(Denne delen er under arbeid hos Riksantikvaren)25


Ord- og begrepsforklaringerFra Riksantikvarens veiledere.Arkeologisk kulturminneArkeologiske kulturminne er fysiske spor og levninger etter tidligere tiders liv og arbeid, der utgraving ogdokumentasjon utgjør hovedkildene til kunnskapen vår om og muligheter til opplevelse av fortidens samfunn.Automatisk fredete kulturminnerEt automatisk fredet kulturminne er et kulturminne som er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak.Kulturminner som er automatisk fredet, faste kulturminne fra før 1537, samiske faste kulturminne eldre enn 100år, stående byggverk fra perioden 1537-1649.Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. I tillegg er det vedtak for noen andre kulturminne. (SeSvalbardmiljøloven)Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven.BergkunstBergkunst er bilder og symbol som er hugget, slipte eller malt på berg. Bergkunst finner vi i Norge somhelleristninger, slipte bergbilder, hule- eller hellermaleri.DispensasjonEn dispensasjon betyr et enkelt fritak fra å følge en lov, et vedtak eller en forskrift. Innenforkulturminneforvaltningen innebærer dette:dispensasjon fra automatisk freding, dvs. at det tillates inngrep i eller ved det automatisk fredetekulturminnetdispensasjon fra vedtaksfreding, dvs. at det blir gjort unnatak fra fredingen for tiltak som ikke medførervesentlige inngrep i kulturminnetdispensasjon fra vern gjennom plan- og bygningsloven, dvs. at kommunene gjør unnatak fra planvedtakom vernFaste kulturminnerNavnet blir brukt om kulturminner som ikke er normalt flyttbare. Det faste inventaret i en bygning blir ansett somen del av det fast kulturminnet.Arkeologiske funn blir ansett som fast kulturminne så lenge de ligger i jorda.Forskriftsfredet kulturminneBetegnelsen blir brukt om vedtaksfredete bygninger eller anlegg som er i statlig eie på fredingstidspunktet, ogsom er fredet ved forskrift. Forskriftsfreding er en forenklet prosedyre i forhold til andre former for freding.Fredet kulturminneEt fredet kulturminne er et kulturminne som myndighetene gir så stor verdi at det må sikrest for ettertiden.Kulturmiljø kan også fredes. Et fredet kulturminne kan være automatisk fredet eller vedtaksfreda.En fredning er den strengeste forma for vern av kulturminne. Det innebærer at inngrep i eller endringer avkulturminnet må godkjennes av myndighetene. Lovene som blir brukte i dag ved freding, er kulturminneloven ogSvalbardmiljøloven.Istandsetting26


Istandsetting er et reparasjonsarbeid for å få en bygning, del av en bygning eller et annet objekt opp på etordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare normalt vedlikehold vil være nødvendig senere.En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen blir basert på bruk av materiale og teknikker tilpassetbygningen eller anleggets eigenart.KonserveringKonservering av et kulturminne betyr at en sikrer det så godt som mulig mot ødeleggelser. Disse ødeleggelsenekan være på grunn av naturlig nedbrytning eller menneskelige inngrep. For bygninger bruker en vanligvis ordetistandsetting.KulturarvKulturarv blir brukt som samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Kulturarv kan defineres som det engruppe har overtatt av kultur fra foregående generasjoner, og som fungerer som en felles referanseramme inåtiden (Beckman 1993:75). Begrepet kulturarv favner både materielle kulturminner som bygninger, kunstverk,kulturlandskap, manuskripter og bøker, og immateriell kultur som språk, religiøse ritualer og folkediktning.Kulturarven er på den ene siden et offentlig forvaltningsfelt, samtidig er den en del av den samfunnsmessige ogpolitiske debatten. Kulturarven har spilt en viktig rolle i både nasjonal, regional og etnisk identitetsbygging.Navnet kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltninga, arkivverket og museumssektoren,sammen med kommunene og lokale lag og foreninger.KulturlandskapMed kulturlandskap mener vi landskap som er formet av menneskers liv og virke opp gjennom tidene, ellerlandskap som på forskjellig vis bærer i seg forestillinger som påvirker mennesket. Det samiske landskapetkjennetegnes for eksempel ved sin sterke symbolverdi.KulturmiljøEt kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kanfor eksempel være en bydel, et gårdstun med landskapet rundt, et fiskevær, et fangstanlegg eller etindustriområde med fabrikker og boliger.KulturminneAlle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiskehendelser, tro eller tradisjon til. Gjelder så langt det passer også for botaniske, zoologiske eller geologiskeforekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Kulturhistoriske eller arkitektonisk verdier framhevesog viktige naturverdier tilknyttet kulturminner kan også vektlegges.Kulturminne kan for eksempel være bygninger, gravhauger, helleristninger, båter eller veier. Disse kan være fratidligere tider eller fra vår egen tid. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.LandskapLandskap er et samlenavn på våre fysiske omgivelser, både naturgitte og menneskeskapte. Landskapet er formaav samspillet mellom mennesket og naturen.Navnet omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbrukslandskap, industrilandskap, kystlandskap,bylandskap og fjellandskap.Løse kulturminnerOrdet blir brukt om kulturminner som er flyttbare.27


MiljøovervåkingMiljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg påhypoteser om sammenhengen mellom årsak og virkning. Overvåking omfatter både påvirkning, effekter ogmiljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne.InnsigelseRiksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, det vil sien protest eller innvending mot forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger eninnsigelse, kan kommunen ikke vedta endelig plan.NaturlandskapNaturlandskap blir brukt om landskap med liten grad av menneskeskapt påvirkning. Betegnelsen blir også bruktnår en ønsker å rette fokus mot landskapets geologiske og biologiske innhold.RestaureringRestaurering betyr å helt eller delvis tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand.Ved restaurering må man velge hvilket tidspunkt kulturminnet skal tilbakeføres til. Dette kan være slik detopprinnelig var da det var oppført, slik det var på et senere tidspunkt eller en kombinasjon av ulike stadier ibygningens utvikling.SEFRAK-bygningBetegnelsen blir brukt om bygninger som ble registrert i regi av SEFRAK (Sekretariatet for registrering av fastekulturminne) i årene 1975-1995. Registreringene omfatter i prinsippet alle bygninger bygget før 1900, men ienkelte områder ble grensen satt fram i tid, for eksempel i Finnmark (alle bygninger før 1945.) Det eneste kriterietfor registrering var alder på bygningen.SikringSikring innebærer alle tiltak på eller ved kulturminnet for å verne det mot skade og tap. Sikring dekker ogsåistandsetting, vedlikehold og skjøtsel, i tillegg til dokumentasjon og juridiske tiltak.Universell utformingInnen kulturminneforvaltningen innebærer universell utforming at kulturminnet blir gjort tilgjengelig for flest mulig.Dette omfatter tilrettelegging for besøk og/eller formidling av kulturminnets kunnskaps- og opplevelsesverdi.VedlikeholdVedlikehold betyr rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av ordinær slitasje.Vedtaksfredet kulturminneEt vedtaksfredet kulturminne blir fredet gjennom vedtak etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven.Vedtaksfredninger etter kulturminneloven kan omfatte alle typer kulturminner yngre enn 1537, stående bygningeryngre enn 1649, kulturmiljø og fartøy. Vedtaksfredninger etter svalbardmiljøloven kan omfatte kulturminner somer yngre enn 1945.VerdensarvVerdensarven er kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdenssarvliste. Verdensarvstedeneutgjør en felles arv for menneskene, på tvers av landegrensene.VerdiskapingVerdiskaping i en vid betydning forteller hvordan kulturarven kan aktiviseres som ressurs i arbeidet med å skapebåde økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdier.28


Verneverdig kulturminneEt verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefagligvurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme ogblir brukt om hverandre. De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er i første rekke disse somblir fredet etter kulturminneloven.Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av dissekulturminnene ved hjelp av plan- og bygningsloven.En annen måte å markere verneverdi på, kan være listeføring. Eksempel på slike lister er Byantikvaren i Oslo sin”Gule liste”, Riksantikvarens fartøyvernliste og listen over bevaringsverdige norske kirker..De fleste verneverdige eller bevaringsverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller planogbygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de blir oppfattet som verdifulle av eiere og brukere.29


Askeladden – objektbetegnelserBibliotekbygningAAitiAktivitetsområdeAlléAnkerAnkerplassAnneksjonsskiltAnnen bygningsartAnnen enkeltminneartAnnet arkeologiskenkeltminneAnnet tekn-ind. MinneApotekArbeiderboligArranAssebaktegravAtelierBBadeplassBadstu-bad-badehusBakeriBallastrøysBank-børsbygningBarkegrue – karBautasteinBeingjømmeBensinstasjonsbygningBergkrystallbruddBistasjonBjørnegravBlestertuftBogastelleBoligBoligblokkBoplassBorg-slottBosetningssporBrakkeBranngravBrannlagBrannstasjonBruBrukarBrureleBrønn-vannpostBrønnhusBur-stabbur-loftBygdeborgBygrunnBygårdBåtBåtdragBåtfesteBåtfunnBåtoppsettBåtstøCChertbruddDDam-demningDelerøysDepot-forrådskammerDiabasbruddDriftsbygningDrivhusDukkestue-lekestueDyrkingsflateDysseEEldhus-bryggerhusFFallossteinFangstgravFangstgropFangstinnretningFangstinnretning for fiskFegateFeltspatbruddFengsel-cellerFiskegjemme30


31Fjernet kirkebyggFjøs-stallFlatmarksgravFlyplassFlytteveiFløtingsskjermForretningsbyggForrådsgropForsamlingslokaleForsvarsverk-installasjonFotgrøft til gravhaugFyrFyrlyktGGammeGammetuftGarasjeGardfarGeilGieddi-reingjerdeGodsbygningGranittbruddGravGravhaugGravkammer-gravkisteGravplassGravrøysGrenserøys-grensesteinGropGrophusGrorudittbruddGruve, alle typerGrønnsteinsbruddGårdshaugHHageHangarHaugHellegropHellekisteHellemaleriHellerHelleristningHellig fjellHellig stedHjellHoppbakkeHorg-hovHospital-sykehjemHovedbygningHovedstasjonHuleHulemaleriHulveiHustuftHvalfangstHytte-annetHytte-fritidHønsehus-fuglehusIIdrettsbaneIldstedInnhegningInternat-forlegningIsdamJJaspisbruddJernbaneminneJernvinneovnKKai-bryggeKalkbruddKalkovnKalsedonbruddKanalKantine-kjøkkenKapellKavlebruKildeKirkeKirkegårdKirkegårdsmurKirketuftKiselbruddKjeller-jordkjellerKjone


32Kjone (tørkehus)KjølegropKjøttgjemmeKlebersteinsbruddKlosterKokegropKoksteinsforekomstKoksteinsrøysKolonihageKompassroseKontorKraftstasjonKullforekomstKullgropKullgruveKullhaugKullmileKulturlagKvartsbruddKvartsittbruddKvernhus-mølleKvernsteinsbruddLLabyrintLagerbygningLatrineLedegjerdeLeirplassLeskurLikkvileLysthus-paviljongLåveLægeLøsfunnMMalmlagerMalmveiMangeromstuftMarint løsfunnMarkedsplassMaskinhusMasovnMelkebod-masstueMelkegropMelkeplassMoloMonument-minnesmerkeMurMuseum-galleriMyrmalmuttakMåkehusMøddingMølleruin-kvernsteinNNaturdannelseNaust – båthusNausttuftNedgravningNjallaOOffer-depotOfferringOfferstedOffersteinOppmålingsmerkeOvernattingsstedOvnPParkPlass-gårdsromPolitistasjonPomorgravPort-portalPrivat gravstedProduksjonslokaleRReismileRestaurant-kafeRetterstedRhyolittbruddRistningRorbuRuin (bygningsrest)Ruin (middelalder)Runeinnskrift


RunesteinRussekorsRydningsrøysRådhusRørgateRøsteplassRøykstueRøysSSagSagtuft-ruinSandsteinsbruddSeilingsmerkeSeilsperringSel (seterbu)SelskapslokaleSengebuSetervollSidefløySieidiSjøhusSkanseSkiferbruddSkiltSkinnegangSkipsdelSkipslastSkjerpSkoleSkolehage – parsellSkytebaneSkyttergrav-løpegravSkytterstillingSkålgropSkålgropfeltSkålgropsteinSlaggforekomstSlagghaugSlakteplassSlippSmieSmieplassSolurSperregjerdeStakktuftStasjonsbygningStavkirkeSteinbrudd (uspesifisert)SteinbuSteingard-gjerdeSteinkonstruksjonSteinkorsSteinkretsSteinlegningSteinplattingSteinringSteinsetningSteinstrengStolpehullStrandvollgravStupetårnStøpulTTeater-kinoTeglovnTeknisk bygningTelefonkioskTelefonlinjeTeltringTinghus-rettslokaleTingstedTjærebrenning i gryteTjærehjellTjæremileTjæremile i myrTjærerenneTollbodTorvtørkeplassTorvuttakTradisjonTre-tuntreTregjerdeTreningslokaleTuftTunTunnelTåkeklokkeTårn33


TømmerskotTørkeplassUUkjentUlvestueUrgravUspesifisert mineralbergartsbruddUtedoUthus-skjulUtkikkspostVVadestedVaktstueVanningsanlegg-renneVardeVarpVaskeplassVegetasjonsmerkeVeggrilleVeiVeimerke-rodesteinVerkstedVognhall-lokomotivstallVognskjulVollgravVrakVuobmanØØdeåkerÅÅkerrein34


LokalitetsbetegnelserAAnnen arkeologisk lokalitetAnnen bygningslokalitetAnnen marin lokalitetAnnen tekn-ind. LokalitetAnnen type lokalitetBBautasteinslokalitetBensinstasjonBergkunstBergverk-gruveanleggBoligeiendomBosetning-aktivitetsområdeByanleggBygningsruinBygårdsanleggBåtstø-anleggDDyrkingssporEEkspedisjonslokalitetEmbetsgård-embetsboligFFangstlokalitetFangstlokalitet (russisk)FartøyFelægreFeriested-landstedFinansinstitusjonFiske- og fangstsystemFiskevær-sjøbruksanleggFløtingsanleggForlislokalitetForsvarsanleggFunnstedFyrstasjon-losstasjonGGlass-keramikk-teglproduksjonGravfeltGravlundGravminneGrøntområder, andreGårdsanleggGårdstunHHandelsanleggHavneområdeHerregård-lystgårdHistorisk arkeologiskHumanitær institusjonHusmannsplassHvalfangstlokalitetIIdretts-rekreasjonsanleggIndustrianleggInnskrift/ristningJJernbaneanleggJernvinneanleggKKirkegårdslokalitetKirkestedKlosteranleggKokegroplokalitetKongsgård-slottKraftverkKrigsminnelokalitetKullfremstillingsanleggKulturinstitusjonerMMerkesteinMinnesmerkeOOffentlig institusjonOmrådefredning35


Overnattings-/serveringsstedOvnslokalitetPVegstasjonVeianleggPrestegårdRRingformet tunanleggRituell-kultisk lokalitetRuner/innskrifterRydningsrøyslokalitetRøysfeltSSeteranleggSjømerkeSkipsfunnSteinbruddTTelekommunikasjonsanleggTeltboplassTjærebrenningsanleggTradisjonslokalitetUUndervisningsanleggUtmarkskulturminnerVVannforsyningsanlegg36

More magazines by this user
Similar magazines