KULTURMINNER I KOMMUNEN HÅNDBOK FOR ... - Riksantikvaren

eller sosiale lag i befolkningen som arbeiderklassen eller borgerskapet.Man kan også lage kulturminnekategorier basert på alder, tidsepoker oghistoriske hendelser. Kulturminnetyper kan også være knyttet til ulikesteder eller landskap. Hvilke kulturminnetyper som finnes i din kommune,og hvilke det er viktig å få registrert, må defineres i prosjektetsinnledende fase, se under. I denne håndboken har vi valgt å leggeAskeladdens kulturminnetyper og begreper til grunn forregistreringsskjemaet (se vedlegg).Sammenheng og miljø – landskapKulturminner bør alltid ses i en sammenheng. I de senere år harforvaltningen av kulturminner gått i retning av å vektlegge kulturelle oghistoriske sammenhenger framfor enkeltobjekter. Kulturmiljø og landskaphar fått en stadig større betydning. Dette er igjen uttrykk for en øktforståelse for den kompleksitet enkeltobjektene representerer og er delav. Kulturminner inngår nesten alltid i en større helhet med andrekulturminner, ofte i form av helhetlige kulturmiljøer, og med landskapetsom omgir dem. Alle landskap, fra tette bylandskap ogjordbrukslandskap til tilsynelatende uberørte utmarks- eller fjellandskap,inneholder spor etter menneskene som har brukt dem gjennom tidene.Berger fabrikker, et typisk industrianleggmed flere påbyggingsfaser. Foto NIKUDirektoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren har utarbeidet en egenveileder for kommunenes arbeid med landskapet i kommuneplan, sehttp://www.riksantikvaren.no/filestore/NYVeileder442011.pdfTRINN 1: Forarbeid og planleggingKommunens rolleDet er stor interesse og mye engasjement lokalt knyttet til historie,kulturarv og kulturminner. Mange kommuner og lokalsamfunn, museer,lag og foreninger samt enkeltpersoner gjør en stor innsats for å registrereog dokumentere kulturarven – både den fysiske i form av kulturminner ogkulturmiljøer og den immaterielle kulturarven som for eksempelstedsnavn, sagn, tradisjoner og folkekultur. Kommunen er håndbokashovedmålgruppe. Her følger en gjennomgang av elementer som kanvære nyttige og viktige å ta utgangspunkt i når man skal planlegge ogorganisere registrering av kulturminner. Modellen tar utgangspunkt i atregistreringene organiseres som et kommunalt prosjekt.Kommunens innbyggereIldsjelerLag og foreningerKommuneadministrasjonenFylkeskommunenSametingetEksterne fagmiljøerDet er rom for ulike lokale arbeidsdelinger, tilpasninger og prioriteringer,samtidig som viktige sider ved de konkrete arbeidsprosessene ogdatainnhentingen blir spesifisert. Modellen er fleksibel nok til at den kantilpasses en situasjon både der initiativet kommer fra kommunen og derinitiativet er tatt av andre. I det siste tilfellet bør kommunen også bliinvitert til å delta med både råd og støtte til planlegging og organiseringslik det er foreslått her. Modellen vil også kunne brukes der arbeidet blirorganisert som et interkommunalt prosjekt mellom flere kommuner.Uansett hvordan arbeidet organiseres, har kommunen en viktig rolle somsamfunnsutvikler og forvaltningsinstans lokalt, ikke minst gjennom detsom følger av Plan- og bygningsloven. Det er stor variasjon når detgjelder omfanget av eksisterende kulturminneregistreringer i norskekommuner. Det er derfor en forutsetning at arbeidet blir planlagt ut fra de10