Snøuglenes vandringer fortsetter - Norsk Ornitologisk Forening

birdlife.no

Snøuglenes vandringer fortsetter - Norsk Ornitologisk Forening

SnøuglenesvandringerfortsetterSommeren 2007 fanget vi tre voksne snøugler i et hekkeområde i Vest-Finnmark og utstyrte dem med satellittsendere. Hovedformålet med dettesamarbeids prosjektet mellom Norsk institutt for naturforskning, Agdernaturmuseum og Norsk Ornitologisk Forening var å kartlegge vandringerog habitatbruk hos snøuglene utenom hekketiden. Forhåpentligviskunne prosjektet avsløre om snøuglene i Fennoskandia har en fast regionaltilknytning, eller om de har et kontinentalt eller sågar sirkumpolartforflytningsmønster. Vi beskrev fuglenes bevegelser fram til august/september 2008 i Vår Fuglefauna 3/2008. Nå har senderne sittet på iover to år, og vi begynner å få et bilde av snøuglenes utrolig spennendevandringsmønster!Av Karl-Otto Jacobsen, Roar Solheim, Ingar Jostein Øien &Tomas AarvakDa vi fanget de tre snøuglene for toår siden, visste vi ikke hvor godteller hvor lenge senderne ville fungere.Vi var også spente på uglenes livsløp,om de kunne dø av ukjente årsaker inærmeste framtid, eller om de ville levelenge (se Jacobsen m.fl. 2008). Hittilhar de tre uglene imidlertid overgåttalle forventninger, og senderne har innfriddvåre ønsker nesten fullkomment.De to hunnene Albertine og Høst bleutstyrt med solcelledrevne sendere,som går i dvale om vinteren. HannenYngvar har derimot en batteridrevetsender, og fra ham har vi fått posisjonerjevnlig siden juli 2007.YngvarHannen Yngvar oppholdt seg på Tajmyrhalvøyasommeren 2008. Det storeområdet han beveget seg over tydetikke på at han gjennomførte noen hekking.Også andre smågnagerpredatoreri dette området opplevde en dårlighekkesesong sommeren 2008 (Ebbingem.fl. 2008). Tidlig på høsten, den 16.august, hadde Yngvar startet på trekketvestover igjen. Da kom det plott frautløpet av den store elva Jenisej. Hanfortsatte videre mot vest, og den 13.september hadde han nådd fastlandetmidtveis mellom øya Vaygach og Kaninhalvøya.Den 22. oktober 2008 var hantilbake på Kolahalvøya i det sammeområdet som han oppholdt seg denforegående vinteren. Her var han ogsåhele siste vinter fram til 4. april 2009,da han startet vandringen østover igjen.Han krysset de islagte havområdene østfor Kola, og var innom øya Kolgujev iminst 11 dager. Det er interessant athan la veien om denne øya, ettersomdet ikke finnes noen smågnagerarterher. Han ankom Yugorskiyhalvøya sørøstfor Vaygach den 2. mai, og allerededen 11. mai var han på Vaygach. Detvar tydeligvis ikke nok smågnagere ellertilgjengelige snøuglehunner her for ågå til hekking, så han fortsatte vandringenesine. For snøugla er det viktigat vårtettheten av små gnagere er høy,og studier fra Nordøst-Grønland viserat snøugler ikke går til hekking medmindre smågnagertettheten er rundt 2individer/hektar ved snøsmelting (Gilgm.fl. 2003). Fra den 20. mai og fram til16. juni tok Yngvar en rundtur på minst807 km sørvestover mot Naryan Marpå fastlandet og så tilbake til Vaygachigjen. Her ble han fram til 19. august,og i dette tidsrommet flyttet han segover et område på totalt 234 km 2 .Dette indikerer at han ikke gikk til hekkingsommeren 2009 heller. Den 28.august startet han vandringen vestoverigjen, og den 22. oktober 2009 varhan tilbake i det samme overvintringsområdetpå Kolahalvøya, for tredjevinter på rad! Fra Yngvar forlot overvintringsområdetpå Kolahalvøya den4. april og til han kom tilbake den 22.oktober fløy han minimum 3324 km.Han har hatt en batteridrevet satellittsendersom har fungert utmerket, ogsom har sendt posisjoner hver 9. dag.Batterikapasiteten begrenses av hvortung senderen kan være for snøugla,som tross alt skal bære den over lange172 Vår Fuglefauna 32 (2009), nr. 4


Snøuglehannen Yngvar har fått påmontert sin satellittsender, og er klar for å få friheten tilbake! Den batteridrevne senderen han har på ryggenhar innfridd til fulle, og har blant annet gitt oss spennende informasjon om overvintringsområdet i tre vintrer. Foto: Ingar Jostein Øien.distanser. Programmeringen av plottsyklusvar derfor optimalisert i forholdtil batteriets kapasitet slik at det skullevære mulig å få data fra flere sesonger.Yngvars satellittsender ble beregnet tilå vare i ca 2 år. Den 19. november i årvar senderen fortsatt aktiv, til vår storetilfredshet.HøstSnøuglehunnen Høst fartet omkring påNovaja Semlja hele sommeren 2008uten å hekke. Da senderen hennessluttet å gi signaler den 27. september,hadde hun akkurat ankommet fastlandetpå Yugorskiyhalvøya, like sør for øyaVaygach i Karaporten. På vinterhalvåreter det ikke nok lys i nordområdene tilå lade miniatyrbatteriet i satellittsenderen.Vi hadde derfor ingen kontaktmed henne før lyset igjen begynte åvende tilbake på vårparten. Det varsvært gledelig da senderen til Høststartet opp igjen den 26. februar 2009,fra det samme overvintrings området påKolahalvøya som hannen Yngvar befantseg i. Allerede den 2. april startet hunvandringen østover, og krysset da denislagte Kvitsjøen over til Kaninhalvøya.Her oppholdt hun seg fram til 30. aprilfør hun fortsatte østover til Malosemelskayatundraen.Her forflyttet hun segetappevis nordøstover, før hun den 14.mai krysset det islagte Pechorahavet ogankom sørøya på Novaja Semlja dagenetter. Oppholdet her var kortvarig,for allerede den 17. mai var hun påYugorskiyhalvøya sørøst for Vaygach. Idette tundraområdet oppholdt hun segfram til den 4. juni, for deretter å tilbringeet par-tre dager på Vaygach før hunigjen var tilbake på Novaja Semlja den7. juni. I perioden 15.- 28. juni oppholdthun seg i et område på 4,7 km 2 , såvi kan ikke utelukke helt at hun gjordehekkeforsøk her. Etter dette begyntehun imidlertid å bevege seg så mye atdet tyder på at en eventuell hekkingmå ha blitt avbrutt. Minst fram til 22.august oppholdt hun seg hovedsakeligi et tredelt område på rundt 80 km 2ved sørvestkysten av Novaja Semlja.Den 13. september 2009 ankom hunigjen Yugorskiyhalvøya, og dagen ettersendte hun årets siste signaler. Dette erfor øvrig i det samme området som hunoppholdt seg i september 2008, da detble for lite lys til at senderen hennes gaflere signaler.AlbertineAlbertine oppholdt seg hele sommeren2008 på øya Vaygach. Hun brukte et 8km 2 stort område sør på øya i perioden20. mai til 22. juni, før hun flyttet 40km lenger inn på midten av øya. Heroppholdt hun seg innenfor et lite områdepå 3,2 km 2 , hvilket kan tyde påat hun gjorde et hekkeforsøk. Hun varfortsatt på øya da årets siste signaler blesendt den 30. august 2008. Den 3. april2009 startet senderen til Albertine oppigjen, og også hun var da i det sammeovervintringsområdet på Kolahalvøyasom både Yngvar og Høst benyttet.Mellom 7. og 9. april krysset hun denislagte Kvitsjøen og fortsatte østovertil tundraområdene sør for Vaygach.Vår Fuglefauna 32 (2009), nr. 4173


Bevegelsene til Yngvari perioden 4.4-10.11.2009Bevegelsene til Høsti perioden 26.2-14.9.2009Bevegelsene til Albertine iperioden 3.4-13.9.2009174 Vår Fuglefauna 32 (2009), nr. 4


Hun fløy mye fram og tilbake her førogså hun satte kursen nordover langsdriviskanten mot Novaja Semlja, somhun ankom 7. juni. Vi tror at hun kanha gjort et hekkeforsøk her i perioden11. juni - 3. juli i 2009. Hennes leveområdevar da på bare 2.5 km 2 , menhun ga tydeligvis opp og forflyttet seg53 km sørover. Fra 9. juli og fram til29. august oppholdt hun seg i et noestørre område på 33 km 2 . Da hun den13. september 2009 sendte årets sistesignaler, hadde hun flyttet seg noen fåkilometer lengre nord på Novaja Semlja.Både Høst og Albertine har solcelledrevnesatellittsendere som sender jevnliggjennom den lyse årstiden. Sendernekan i teorien fungere så lenge fuglene eri live, og det gir håp om masse ny kunnskapom de to snøuglehunnenes viderevandringer i årene fremover.Faste overvintringsområder?Hva har så disse tre snøuglene lært oss iløpet av de to siste årene? Yngvars snarturtilbake til Finnmark våren 2008 visteat snøugler på kort tid kan gjøre langeforflytninger på våren for å erfare omaktuelle hekkeområder har tilstrekkeligmed smågnagere for en vellykket hekking(se Solheim m.fl. 2008, Jacobsenm.fl. 2009). Videre er det svært interessantå se at Yngvar nå for tredje vinterpå rad bruker det samme overvintringsområdetpå Kolahalvøya. På grunn avat de to hunnene har solcelledrevnesendere mangler vi vinterdata for dem,men i mars 2008 startet Høsts satellittsenderå gi signaler øst på Kolahalvøya,og på vårvinteren 2009 befant beggehunnene seg på Kola i samme områdesom Yngvar. Det kan tyde på at detteer et mye brukt overvintringsområdefor flere snøugler.Å overleve i høyarktiske områderom vinteren forutsetter at man spiserdet som er tilgjengelig. Snøuglene jakterpå en lang rekke byttedyrarter, og dekan ta fugl opp mot orrfugl og gråmåkesstørrelse (Hagen 1952, Cramp 1985).Ved Boston i Nord-Amerika observerteNorman Smith (pers. medd.) tilog med at en snøugle hann klarte åta en kanadagås! Selv om snøuglenesvinterdiett er dårlig kartlagt, tror vi atsnøuglene i vinterområdet på Kolahalvøyai stor grad kan leve av ryper dersomdet er lite smågnagere. Yngvars langeforflytninger mellom plottene (somkommer hvert niende døgn) kan tydepå dette. Det småkuperte området påKolahalvøya som han har oppholdtseg i, er i følge satellittbilder dominertUnder vårforflytningene fra vinterområdet på Kolahalvøya krysset snøuglene islagte havstrekninger.Hannen Yngvar tilbakela de lengste strekningene over islagt hav, men også de to hunnenekrysset islagte områder på vei østover. Albertine fulgte iskanten nordover fra fastlandet tilNovaja Semlja. Bildet viser en snøugle hunn på sjøis i Barrow, USA. Foto: Stig Frode Olsen.av bjørke- og vierkratt. Dette tyder påat området er et godt rypehabitat. Atryper kan være viktig vinterføde forsnøugler i noen områder, er beskrevetav flere (Portenko 1972, Mikkola 1983,Mehlum & Gjertz 1998, Eugene Potapovpers. medd.). Mengden av ryperi fennoskandiske fjellstrøk kan faktiskderfor være avgjørende for hvorvidt snøuglerkan overvintre i Norge og Sverigeeller ikke. Det er også kjent at snøuglerkan oppholde seg i nærheten av åpneisråker hvor de jakter på ender og andresjøfugler (Hagen 1952, Parmelee 1992,Gilchrist & Robertson 2000, Robertson& Gilchrist 2003, Therrien m.fl. 2008).Satellittstudier i Kanada antyder faktiskat bruk av det marine miljøet kan væreen hovedstrategi for enkelte voksnesnøugler i noen overvintringsområder(Therrien m.fl. 2008).Liten totalbestand?De store avstandene som disse tresnøuglene har tilbakelagt utenomvintersesongen gir ytterligere støtte tilvår antakelse om at verdensbestandenav snøugle sannsynligvis er myemindre enn hva man hittil har regnetmed. Vi ser at våre tre snøugler dukkeropp regelmessig over et område (fraFinnmark i vest til Taymyrhalvøya i øst)som faktisk dekker nesten en firedel avsnøuglenes totale utbredelsesområde.Når vi vet at det bortsett fra lokale,periodiske hekkekonsentrasjoner ikkeer noen stor tetthet av snøugler i disseområdene, så er det vanskelig å se forseg hvor de holder til, - de titusener tilhundretusener av snøugler i de eksisterendeanslagene for totalbestanden.Under det store hekkeåret for snøugleri Lule Lappmark i Sverige i 1978,ble det ringmerket 138 unger (SOF2002). I perioden 1980-1985 ble ikkemindre enn fem av dem gjenfunnet iNord-Russland, spredt fra Kaninhalvøyai vest til Tajmyrhalvøya i øst, og av dissevar to skutt og en fanget i felle (Franssonm.fl. 2008). Det er spennende atYngvar, Høst og Albertines vandringerunderbygger den geografiske spredningenav de svenske gjenfunnene, mentilsvarende spennende er det at desvenske gjenfunnene også underbyggervåre antakelser om en temmelig litenglobal snøuglebestand. De svenskesnøuglene ble merket som reirunger, ogungfugler har høy dødelighet det førsteåret. En gjenfunnsprosent på 3,6 fraVår Fuglefauna 32 (2009), nr. 4175


De øde og karrige viddene på sørøya på Novaja Semlja er godt habitat for snøugler. Høst har tilbrakt to somre på rad her, og i 2009 var ogsåAlbertine på plass på øya. Gode og regulære forekomster av halsbåndlemen Dicrostonyx er nok en nøkkelfaktor for snøuglenes opptredeni dette området. Bildet viser en snøugle hunn inne på sørøya på Novaja Semlja. Foto: Ingar Jostein Øien.Russland etter at de har blitt voksne måderfor sies å være temmelig høy, særlignår vi vet at disse fuglene beveger segi noen av de mest sparsomt befolkedeområdene en kan tenke seg. Dette måbety at det enten ble funnet, skutt ellerfanget svært mange snøugler i detteområdet i nevnte tidsperiode, eller atbestanden faktisk er temmelig liten.Av de tre snøuglene vi nå har fulgtto sommersesonger etter at de hekketi Finnmark i 2007, er det bareAlbertine som kanskje kan ha klart ågjennomføre én vellykket hekking.Yngvar gjorde ikke hekkeforsøk verkeni 2008 eller 2009, mens Høstikke gjorde hekkeforsøk i 2008, ogmislyktes i 2009. Dette kan tyde påat det ikke er så lett for snøuglene åfinne gode nok smågnagerforekomstertil å gjennomføre vellykket hekking,og at det derfor kan gå mange år mellomhver gang de produserer unger.Dette forholdet bør også trekkes innnår snøuglenes globale bestandsstatusskal vurderes. Det er et stort behov forå få gjort dette snart, slik at mest muligreelle bestandsestimater kan legges tilgrunn når internasjonale og nasjonalerødlister skal oppdateres.TakkFram til 2009 er det gitt økonomiskstøtte til arbeidet fra Direktoratet fornaturforvaltning, NOFs snøuglefond(etablert gjennom arv fra Marna Haarberget),Fylkesmannen i Finnmark,Troms, Nordland, Nord-Trøndelag,Oppland, Buskerud og Telemark. NickHughes på Istjenesten ved Værvarslingafor Nord-Norge, Meteorologisk institutt,takkes for tilrettelegging og hurtigframskaffelse av isdata for Barentshaveti dagene hvor snøuglene krysset åpnehavområder. Til slutt en takk til StigFrode Olsen som har latt oss bruke etav hans snøuglebilder i forbindelse medartikkelen.LitteraturCramp, S. (Red.) 1985. The birds of theWestern Palearctic, Vol. IV. OxfordUniv. Press.Ebbinge, B., Bom, R., Demongin, L., Fouw,de, J., Glazov, P.M., Kokorev, Y.I., Kooistra,L., Muskens, G., Nolet, B., Nowak,D., Popov, I.Y. & Raad, de, J. 2008.Breeding conditions report for CapeVostochny, Piasina delta, Taimyr, Russia,2008. ARCTIC BIRDS: an internationalbreeding conditions survey. (Online database).Eds. Soloviev, M. & Tomkovich,P. http://www.arcticbirds.net/info08/nl38ru18908.html. Updated 11 Dec.2008. Accessed 29 Oct. 2009.Fransson, T., Østerblom, H. & Hall-Karlsson,S. 2008. Svensk ringmärkningsatlas. Vol.2. Stockholm.Gilchrist, H.G. & Robertson, G.J. 2000. Observationsof marine birds and mammalswintering at polynyas and ice edges inthe Belcher Islands, Nunavut, Canada.Arctic 53: 61-68.Gilg, O., Hanski, I. & Sittler, B. 2003. CyclicDynamics in a Simple VertebratePredator-Prey Community. Science 302:866-868.Hagen, Y. 1952. Rovfuglene og viltpleien.Gyldendal Norsk Forlag. 622 s.Jacobsen, K.-O., Solheim, R. & Øien, I.J.2008. Snøuglas vandringsmønster oghabitatvalg. Årsrapport 2007. – NINAMinirapport 217. 24 s.Jacobsen, K.-O., Solheim, R. & Øien, I.J.2009. Snøuglas vandringsmønster oghabitatvalg. Årsrapport 2008. – NINARapport 458. 29 s.Mehlum, F. & Gjertz, I. 1998. The occurrenceof the Snowy Owl Nyctea scandiacain Svalbard. Fauna norv. Ser. C.Cinclus 21: 7-16.Mikkola, H. 1983. Owls of Europe. Calton,UK. T. & A.D. Poyser. 397 s.Parmelee, D.F. 1992. Snowy Owl. Pages1-20 in A. Poole, Stettenheim, P. & Gill,F. editors. The Birds of North America.The American Ornithologists’ Union,Washington, DC.Portenko, L.A. 1972. Die Schnee-eule. DieNeue Brehm-Bücherei, 232 s.Robertson, G.J. & Gilchrist, H.G. 2003.Wintering Snowy owls feed on sea ducksin the Belcher Islands, Nunavut, Canada.J. Raptor Res. 37: 164-166.SOF 2002. Sveriges fåglar. 3:e uppl. Stockholm.Solheim, R., Jacobsen, K.-O. & Øien, I.J.2008. Snøuglenes vandringer. Ett år, treugler og ny kunnskap. Vår Fuglefauna31:102-109.Therrien, J.-F., Gauthier, G., Bêty, J. & Mouland,G. 2008. Long-distance migratorymove ments and habitat selection ofSnowy Owls in Nunavut. Final reportsubmitted to the Nunavut WildlifeManagement Board. Project no: #5-07-01. 47s.Følg snøuglenes videre vandringer påprosjektets nettside: www.birdlife.no/prosjekter/snougle.php176 Vår Fuglefauna 32 (2009), nr. 4

More magazines by this user
Similar magazines