ST-Bulletin nr 11-akuttmottak-fokus-p65.p65 - Sykehuset Telemark HF

Nr. 11 7. juni 2007Faglig entusiasme i Porsgrorsgrunn da deførste robobototopopererasjonene ble utførtDet var spenning, men også myeentusiasme i lufta da de førsterobotoperasjonene ble gjennomførtmed vellykket forløp ved ST iPorsgrunn nylig. -Dette er enmilepæl for et sykehus som vårt,fastlår seksjonsoverlege BørreOlsen. Under veiledning av Riksradiumhospitaletsfremste robotkirurgBjørn Brennhovd fikkBørre Olsen og Harald Omlandsammen med resten av operasjonsteametvære med på deførste operasjonene med den nyeavanserte operasjonsroboten.Flere ST-urologer skal få opplæringpå det nye utstyret.-Dettevar veldig moro å få være medpå, konstaterte en oppgløddGunhild Grønlie. Lederen foroperasjonsenheten i Porsgrunnsynes det er «helt knall» atKragerø samler geriatrien ieget sykehus for 2 millionerSykehuset i Kragerø harpusset opp for to millioner.Dermed kan all dag-geriatriskaktivitet samles i egethus i mer funksjonellelokaler i de tidligere kjøkkenlokalene.-Det går ikkean å få det bedre enn her,sier Einar Kiil- en av pasientenesom benytter tilbudetet par dager i uka.Harald Omland, Børre Olsen og resten av teamet i Porsgrunn er i gang med robotoperasjonenemiljøet i Porsgrunn både har fått robotutfordringenforbindelse med gyneko-og planene om nye ST logiske operasjoner ellerPorsgrunn: Grønli tror roboten vil gjøredet lettere å rekruttere fagfolk. Og hungastro-operasjoner. Til høstenblir det fire robotoperasjoner ihåper at det avanserte utstyret uka med STs egne kirurger.etterhvert også kan bli tatt i bruk i Les mer på side 3:Mer på side 6Eget prosjekt skal få ned altforlang venentetid etid i STs akuttmottakST har lenge slitt med altfor lang ventetid i akuttmottaket.Nå skal Vibeke Heggelede et prosjekt somskal få ned ventetidasom lenge har vært etsmertensbarn vedsykehuset vårt. Fleretiltak er på beddingen,men legesituasjonener viktigst å få gjort noemed, mener Hegge.Mer på side 4 og 5:Dettette e er SykykehusetTelemarelemarks strategiskegiske e satsingsområder 2005-2008:1) Avvikvvikle køer og venentetideretider2) Satse på tverrgående samarbeid og samvirke internt i sykehuset3) Utvide det medisinske tilbudet på utvalgte områderSykehuset Telemark HF er en del av det regionale helseforetaket

MENINGER OM MANGTHoff usikker på om screeninger effektivt mot tarmkreftScreening hjelper nok mot tarmkreft,men det er usikkert hvoreffektivt det er- ifølge prof dr. medGeir Hoff som påpeker det poengeti denne artikkelen. Forskningssjefengjør det også klar at ingener tjent med en slik usikkerhet. Oghan ønsker seg derfor mer forskningpå dette temaet.«Som eneste person fra et ikke-EUlandvar undertegnede invitert somchairman og medlem av ’scientificcommittee’ til denne konferansen somble arrangert i regi av UICC (UnionInternational Contre le Cancer) ogTysklands EU-presidentskap. Initiativetkom fra IDCA (International DigestiveCancer Alliance), The German Networkagainst Colon Cancer og The Felix BurdaFoundation. Målgruppen var nasjonale.politikere, representanter fra EU-parlamentetog EU-kommisjonen, representanterfra andre mulige finansieringskilderog fagpersoner.Målsettingen med møtet var først ogfremst å komme fram til og presentere enfelles europeisk erklæring om veien viderei bekjempelsen av kolorektal cancer.Denne ’Declaration of Brussels’ er lagtut på internett sammen med program,videoopptak av alle foredragene ogde fleste diskusjonene. Deklarasjonen,slik den nå foreligger som etkompromiss mellom en rekkesprikende hensyn, er i sin foreløpigeform for omstendelig, men et skrittframover.I diskusjonen som fulgte ettersesjonen ”From Bench to Practice” bleNorge kritisert for ikke å gjøre mer påbakgrunn av vår kolorektalcancerepidemiologiog gode økonomi. Jegkunne ikke annet enn å si meg hjertensenig når det gjelder mangel påinvestering i forskning på området,ellers ikke. Jo nærmere vi kommer eteuropeisk folkekrav om kolorektalcancerscreening,jo vanskeligere ogdyrere blir det å skaffe vitenskapeligdokumentasjon for at en bestemtscreeningmetode (f.eks.koloskopiscreening)virkelig er effektiv som etbefolkningstilbud. Dessverre er dennediskusjonsbolken ikke lagt ut pånettet-i hvert fall ikke i skrivendestund. Det hører også med at Norgefikk ros for det vi har bidratt med iform av vitenskapelig dokumentasjongjennom Telemark Polyp Studyno. I (TPS-I) og NORCCAP-prosjektet.For spesielt interesserte er nettadressenfor kongressen http://www.future-health-2007.com.»Hatten av for sjåføreneEldar og TordElin Skei påskjønnersjåførene Eldar Hansen ogTord Evensen med en storBulletinrose.Hun mener deter deres fortjeneste at STs nyetjeneste- distribusjon avmedisinsk oksygen tilhjemmeboende pasienterhargått så bra som det har idet første driftsåret: -Det er ikke utengrunn at det sitter gamle damer ogmenn rundt om i øvre Telemark mednystekte vafler og karbonader klarehver gang Tord eller Eldar kommerinnom. De to er særdeles pasientvennligekarer som vinner tillit der dekommer med en god replikk, imøtekommenhetog glimt-i-øyet, siersjefen for hotellseksjonen. Hun girsjåførene attest for stå-på-vilje ogstrålende innsats- trass i at biltrøbbel ,snø og kuldegrader har gjort jobbenderes innimellom særdeles krevende:-Det er ikke alle som hadde takletforholdene så bra som Tord og Eldarhar klart , mener Elin SkeiTørk pollen-støvet avkantinebordene...15 ST-sykepleiere besto 5-vekttalls-etterutdanningseksamen med glans15 ST-sykepleiere klarte en femvekttalls etterutdannings-eksamenmed glans rett før pinse.-Dette gir oss guts til å fortsettemed fagutvikling, mener en av deltidsstudentene-Ann Iserid Vik. Det sistehalvåret har hun og kollegene brukt 15kvelder og en del fritid på kurset«Fagutvikling i klinisk praksis»Etterutdanningen er resultat av etsamarbeide mellom klinisk stige vedST og Høgskolen i Telemark:-Jeg trorkurset bidro til mange fikk lyst til ågjøre f. eks egne prosjekter og undersøkelser.Lærer å lese forskningsartikler-Men like viktig er det vel at vi harlært å lese f. eks forskningsartikler slikat vi kan ta nye resultater i bruk i våregen praksis, sier Anne Iserid Vik.Kurset la også vekt på at man også målese mye av det som fins av fagartiklersærlig på Internett med et kritisk blikk.-Tørk pollenstøvet av benker ogbord utenfor ST-kantina, oppfordrer enkvinnelig kunde. Hun har sett seg leipå at gult pollenstøv dekker bord ogstoler hver vår når hun og kollegenesetter seg ut i vårsola for å nyte lunsjenunder åpen himmel.Kvinnen haroverbrakt sitt ønske til Sykehussrvice ihåp om at kundene slipper å tørke støvfor egen maskin hver vår..Hun håper fler av kollegene vil gripemuligheten til faglig påfyll når detkommer nye sjanser til å melde segpå det samme kurset...Her er n oen av deltakerne fra ST..2

NYHETERDe første robotoperasjonene gikk svært bra-De to første robotoperasjonenegikk uten komplikasjoner,konstaterer Børre Olsenlettet. Det var spenning og storstemning i operasjonsmiljøet dade første operasjonene medroboten ble gjennomført...Jørn Ertsaas-Dette er en milepæl for et sykehussom vårt, fastslår seksjonsoverlegen.Sammen med urologveteran HaraldOmland og et team på to operasjonssykepleiere, en anestesisykepleier ogen anestesilege bidro de til et litestykke sykehushistorie..Den aller første operasjonen medden mest avanserte roboten av sittslag i Europa fant sted som planlagt21. mai. ST-urologene åpnet operasjonen,mens Bjørn Brennhovd- somplanlagt fullførte løpet.Riks-Radiumhospitaletsfremste kirurg på slikeoperasjoner veiledet og overvåket atde første operasjonene gikk som deskulle. Harald Omland assisterteunder operasjonen ved pasientensside. Senere skal de to bytte roller derOmland sitter ved spakene og opererer.De to har fått opplæring underHarald Omland jobber v ed pasienten, mens Børre Olsen sitter og opererer på panelet.12 operasjoner i Oslo og praktisk treningpå et et kirurgisk senter i Strasbourg, førOlsen fikk operere sin første pasient. FlereST--urologer skal etterhvert læres opp pådet nye avanserte utstyret som Børre Olsentror er framtidas metodikk på protatakreftinngrep.Var godt forberedt- Jeg var ikke nervøs. Dette er noe avdet best forberedte jeg har vært med på,sier Børre Olsen. Både han og kollegenefikk ros fra Brennhovd etter operasjonenden 22. mai.Det var en oppløftetmen fortettet stemning både påpauserommet og i korridorene. NRK-Telemark var på plass for å lage nyhetsinnslagfra begivenheten på ST. Enurolog fra Haukeland var også observatør.Flere sykehus vurderer nå omde skal kjøpe robot-teknologien.Fram mot sommeren er det satt opp20 robotoperasjoner. Til høsten starterHarald Omland og Børre Olsen oppmed fire operasjoner hver uke.-Moro å få være med på robotkirurgi i Porsgrunn- Dette var veldig moro å fåvære med på, konstaterer en spent,men oppglødd Gunhild GrønlieHun syntes det var vanvittigspennende å være med på denaller første robotoperasjonen iPorsgrunn..Jørn ErtsaasEnhetslederen for operasjonsavdelingener stolt over at miljøet iPorsgrunn er det første sykehuset isin størrelse i Europa som tar i brukden avanserte USA-produserteroboten til 15 millioner kroner.- Detteer en stor utfordring for dette miljøetsom vi tar mer enn gjerne. Det er heltknall å få en så betydelig satsing itillegg til planene om «Nye STPorsgrunn», synes lederen foroperasjonsenheten i Porsgrunn.-Alleer opptatt av at vi skal gjøre dette påen skikkelig måte. Vi har jobbet myefor å legge inn gode rutiner og retningslinjerog for å få til en god logistikk. Her erdet mange detaljer som skal på plass,påpeker Grønlie. Både hun og kollegenepå operasjonsstua var lettet da kirurgen fraRiks-Radiumhospitalet ga både den førsteog den andre operasjonen bestått- og velså det...Letter rekrutteringen-Alt gikk bra i går- vi fikk også godetilbakemeldinger fra to svært fornøydepasienter, røper en glad og lettet enhetsleder.Hun tror roboten vil gjøre det enklereå rekruttere fagfolk- og hun håper den nyeroboten etterhvert også kan bli tatt i bruk f.eks i forhold til gynekologiske eller gastrooperasjoner.-Deter klart det er littspennende med robotoperasjoner, sieranestesilege Hadeel Alkazwini. Hun visertil at roboten i likhet med vanligekikkhullsinngrep gir små sårsnitt, mindreGunhild Hogsrud, Hadeel Alkazwiniog Audun Draugedalenfare for infeksjon noe som bidrar til atpasienten får mindre smerter ograskere blir rehabilitert etter operasjonen.-Mangeavoss synes at det erspennende at det skjer noe nytt ogsåi Porsgrunn, oppsummerer operasjonssykepleierAnne Solli på pauserommetmellom slagene.3

FOKUS PÅFor lang venentetid etid i akuttmottakuttmottaket-Gir oss ikke før venentetida etida går nedAltfor lang ventetid for pasientenei akuttmottaket er ett av STssmertensbarn: -Men vi har nåddvanskelige mål før- og jeg har stortro på at vi skal klare dette også. Viskal ikke gi oss før vi har fått nedventetida, forsikrer Frank Hvaal.KAM-sjefen har tro på tiltakene somer under gjennomføring og tillit tilVibeke Hegge som nå skal ledeprosjektet.Jørn ErtsaasKAM-sjefen peker på at ventetida iakuttmottaket er et mer enn ti år gammeltproblem som for alvor ble satt pådagsorden for halvannet år siden.Stadig flere pasienter-Det er mange grunner til at det harvist seg så vanskelig å løse: En grunn erat akuttmottaket opplever ca ti prosentspasientøkning årlig. Uten tiltak villesannsynligvis ventetida vært økende.Økt pasienttilstrøming og mangeinvolverte i ulike miljøer på sykehusetgjør det komplisert å finne løsningersom virker effektivt, mener Hvaal.KAMsjefenovertok stafettpinnen i akuttmottakprosjektetetter Halfrid Waage ifjor høst . Og han vet at det ikke er noenspøk å overta STs mest krevende samhandlingsprosjekt.Det ble kjølsatt avLegekapasiteten må bli bedre for å lykkesSkal ventetida ned i akuttmottaketmå det mer legekapasitet-og mer kompetanse til, menerFrank Hvaal.Jørn ErtsaasNettopp derfor er han glad for atMedisinsk klinikk nå skal styrke akuttmottaketmed nok en assistentlege. Deter det viktigste av tiltakene som ST nåjobber med for å løse det mangeårigeproblemet med pasienter som må sittefor lenge i venterommet utenforakuttmottaket.Turnuslegene gjør en kjempejobbKlinikksjef Frank Hvaal lederstyringsgruppa som skal få ned ventetidai akuttmottaket. Han er nøye medå understreke at turnuslegene som oftesitter i front gjør en kjempejobb for å taFrank Hvaal tror ST vil klare å få ned ventetida i akuttmottaketledergruppa vinteren 2005 med etkrevende mål: 95 prosent av pasienteneskal ikke vente mer enn en time på å fåtilsyn av lege...Fortsatt langt til målDen ambisjonen er ST fremdeleslangt unna. Også Helsetilsynet har pektpå lang ventetid og andre utfordringersom øker presset på å finne bedreløsninger i akuttmottaket innen 1.september.-Hvorfor har så få av tiltakene virket ?-Jeg er ikke enig i at de ikke har hattnoen effekt. Hadde vi ikke foretatt ossnoe, er jeg overbevist om at situasjonenville ha vært lang verre. Ventetida for deunna pasientstrømmen. Det er ikke deunge legenes innsats det skorter på,understreker han. Men det er vel kjent aterfarne spesialister raskere kan skille utde pasientene som bør skrives inn forbehandling fra de som trygt kan sendeshjem eller til fastlegen. Noe av utfordringenfor ST er å unngå innleggelser somstrengt tatt ikke er medisinsk nødvendige:Tiltaksplanen skal bl.a sørge for at merlegekapasitet- og kompetanse blir tilgjengeligi akuttmottaket. Men ogsåbedre organisering av pasientmottak ogpasientflyt og bedre samhandling medprimærhelsetjenesten er lagt inn i planen.Trenger mer legetid- Vi trenger åpenbart både merlegetid iform av assistentleger, turnusleger,overleger og spesialister i bakvakt(bildet over)alvorligste lidelsene ser ut til å hagått ned- men det gjelder ikke forde mindre alvorlig syke somfremdeles kan vente i flere timer.Det må vi legge oss ydmykt flatefor er altfor lenge, medgirHvaal.Han er styrket i trua på atprosjektet kan lykkes fordi han harmøtt så positivt engasjement bådefra ledere og ansatte i de andreklinikkene og i akuttmottaket.-Ventetida er en fellesutfordring som bare kan løses medfelles innsats. Her blir samhandlingsevnenevåre virkelig sattpå prøve, avslutter KAM-sjefen.for å komme videre. Jeg vet atlederne for Medisinsk klinikk ogKirurgisk klinikk jobber aktivt for åfinne løsninger her. Utfordringener stor når man f. eks må ta utleger som i dag jobber for å korteventelistene på poliklinikker ellerpå operasjonsstuene for å jobbe iakuttmottaket, medgir KAMsjefen.Spørsmålet om å ansetteflere leger til å ta unna pasienter iakuttmottaket- er også en del avvurderingen.-Utfordringen er åfinne virkemidler som løser venteproblemenei akuttmottaket utenat det får store negative ringvirkningeri andre deler av sykehuset,poengterer Hvaal.4

FOKUS PÅFor lang venentetid etid i akuttmottakuttmottaketProsjektleder på heltid skal bidra til at nyetiltak får ned ventetida i akuttmotaket på STØverst på tiltakslista til for åfå ned ventetida i akuttmottakethar Vibeke Heggelegesituasjonen. Men ogsåinnføring av triage- et nyttsystem som tar pasienten dethaster mest for- er ett av mangemulige tiltak.Jørn ErtsaasI april ble seksjonslederen i4.etasje ansatt på heltid i prosjektventetid akuttmottak. Når hun hartakket ja til den utfordringen så harhun også god støtte i en bredtsammensatt prosjektgruppe.Alle hun så langt har snakketmed peker på at det må gjøresnoe med legesituasjonen- spesieltpå medisinsk side- før det for alvorkan skje noe positivt. -Å få nedventetida er en kjempeutfordringnettopp fordi pasientpågangen tilde medisinske avdelingene er såstor. Men jeg hadde aldri tatt påmeg jobben hvis jeg ikke troddedet var mulig å få til resultater, sierprosjektlederen.Prosjektet varer ut 2008, menhun er klar på de må klare å vise tilsynlige resultater lenge før den tid.Nå må noe snart skje...- Vi må jo ha tro på at ting skalbli bedre. Men nå må det skje noeMå innfri Helsetilsynskrav innen 1. september-Dette er ikke godt nok forpasientene. Her er det bare ålegge seg flat, konstaterer KAMsjefFrank Hvaal etter at Helsetilsynethar gitt ST et avvik påbl.a for lang ventetid for pasientenei akuttmottaket.Jørn ErtsaasST er for så vidt i godt selskap.Bortsett fra sykehuset i Arendal haralle norske sykehus som har fåtttilsyn i akuttmottaket sitt kommetut med avvik som må rettes opp pådet punktet som også ST nå har fåttpåpakning for. Men det synes ikkesnart, sier intensivsykepleier AnneBrekka. Hun har jobbet i akuttmottaketi fire år, og ønsker somsine kolleger å få gjort noe medden lange ventetida for pasientene.Den varierer, men øker oftepå helger, helligdager, kvelder ognetter.Vibeke Hegge er innstilt på åjobbe i nær kontakt med ansatte iakuttmottaket, men også medlegene, laboratoriet, røntgen ogalle andre som kjenner problemstillingensom så lenge har værten verkebyll for sykehuset.Dennybakte prosjektlederen har tropå at de skal få til noe som blirpositivt både for pasienter og ansatte. Blanttiltakene som hun har tro på er f. eksbedring av arbeidsforholdene for sykepleiekoordinatorensom er så viktig for å fåsamhandlingen til å flyte bedre mellom deulike samarbeids partene i sykehuset.Hvaal er noen trøst. Sykehuset Telemark harfått frist på seg til 1. september med å retteopp det Helsetilsynet ikke syntes fungertegodt nok . Tilsynet var på visitt i desember ifjor og fra 19.-21 mars i år for å gjennomgådriften.Må legge oss flate for kritikken-Tilsynet konkluderte med at ST ikke hargod nok organisering, styring og kontroll medpasientene som kommer inn via akuttmottaket.Ventetida er altfor lang, medgir Hvaal.Tilsynet var ikke fornøyd med mottak ogprioritering av pasientene og de påpekteVil lære av andre sykehusST er ikke alene om å slite med langventetid. Det gjør de fleste akuttmottak istørre eller mindre grad i Helse-Norge. MenHegge vil gjerne lære av sykehus der ST kanha noe å hente: -Sykehuset i Rogaland har f.eks gode erfaringer med triage. Det er etsystem som prioriterer pasientene etterhastegrad og behov for øyeblikkelig hjelpsom er en videreutvikling av den prioriter-Vibeke Hegge og Anne Brekka i akuttmottaket i Skieningen av pasienter vi bruker i dag,understreker Hegge.Også et registreringssystemsom brukes vedsykehuset i Fredrikstad skal vurderes.Systemet åpner for å ta ut f.eks data over ventetider, raskt ogenkelt. I dag må ST legge inn datamanuelt før man kan ta ut viktigstatistikk. -Det er viktig å lære avsykehus som har fått til ting vi kanha nytte av. Dette prosjektethandler først og fremst om å finnefram til de løsningene som girpasientene våre best mulig service,sier Hegge. Hun minner om atakuttmottaket for mange er detførste møtet med sykehuset...mangler når det gjelder undersøkelser,diagnose, observasjon ogmedisinsk oppfølging..-Men vi er allerede i gang medå gjøre noe med disse punktene.Mye av det tilsynet peker på avsvakheter, er lagt inn i ventetidsprosjektetsom ble etablert i 2006.Vi jobber nå aktivt med rutiner ogbemanning slik at vi kan tilfredsstilleHelsetilsynets krav innenfristen 1.september, understrekerklinikksjef i KAM- Frank Hvaal.5

NYHETERKragerø er pusset opp for to millioner og harendelig samlet all dag-geriatrien i eget sykehusMed marsipankake, gave og besøk avklinikksjef Per Urdahl, markerte Kragerøsykehus 31. mai at daggeriatrien erpusset opp for to millioner og samletunder samme tak.Jørn ErtsaasHelt siden 7. mai har det tidligere kjøkkeneti underetasjen på Kragerø sykehus værti bruk:De 120 kvadratmeter store lokalene erpusset opp for 26 eldre som før fikk sitt daggeriatriskeaktvitetstilbud i forlengelsen avdøgnavdelingen i samme etasje. Med splitternye møbler og lyse og vennlige lokaler ,vardet ikke annet å vente enn at også pasientene,var i godlune under den lille markeringen:Mangler bare en liten skarp en...-Det går ikke an å få det bedre enn vi hardet. Her får vi selskap med hverandre,deiligmat og god behandling av de ansatte .Deteneste vi savner er en liten skarp en til kaffen,buldret pasient Einar Kiil med smil og et aldriså lite glimt i øyet . Han høster bekreftendenikk og mumling blant kollegene rundtlangbordet. Kiil blir kjørt til og fra daggeriatrienpå sykehuset to dager i uka og synesST skal spare 10 millioner på pasienttransportMer penger til pasientbehandling ermålet for et nytt pasienttransportprosjektved ST. Innen utgangen av 2009er målet å spare 10 millioner ved uliketiltak som bl.a flere pasienter i hver drosjeog mer samordning av undersøkelser ogbehandling for pasientene…Jørn Ertsaas-Vi har fått mange ideer til forbedringerfra klinikkene. Det er stor interesse for å fåned unødvendig pasientransport fordi det kangi mer penger til pasientbehandling. Vi brukermange millioner til pasientransport årlig oggevinstmuligheten er stor. Men det blirkrevende å utvikle gode løsninger, konstatererprosjekteier Ståle Langvik Christiansen.Hvis ST lykkes med det to-årige prosjektetsom ledergruppa vedtok 24. mai, så kan detvekke interesse både i Helse Sør og i andredeler av sykehus-Norge. Det ruller ut milliardertil pasienttransport hvert år på landsbasis:Enanalyse laget av prosjektgruppa som harjobbet med pasienttransport-spørsmålet ethalvt års tid, var ute til høring i klinikkene i vår.Det resulterte i en rekke innspill og forslag fraGeriatrien er samlet under ett tak. Det feiret blant andre Siri Lundstrøm og Jørn Knudsenden ordningen er storveies...Kan bruke ressursene bedre- Ved å bygge om og ta i brukde gamle kjøkkenlokalene iunderetasjen har vi fått frigjortlokaler som åpnet for vi kunnoverflytte en liten gruppe pasientersom vi så langt har leidlokaler for på Marienlyst sykehjem.Nå slipper vi å leie lokalerog i tillegg får vi gevinsten vedat vi kan bruke ressursene våremer fleksibelt, oppsummereransatte som ser at det kan hamye for seg å unngå at f. ekspasienter kjører alene i drosjeetter hverandre på kryss og tversav fylket.-Hva skjer nå?seksjonsleder Jørn Christian Knudsen.Ombygningenav de tidligerekjøkkenlokalene har tatt 6-7 måneder.Knudsen takket sine ansatte for at dehadde vært tålmodige i den slitsommeflytte-og overgangsfasen.- Her blir det greit å være. Vi har likestor plass som før, men har fått lyse,trivelige og ikke minst mer funksjonellelokaler, konstaterte enhetsleder SiriLundstrøm.Hun takket Jørn Knudsen forinnvielsesgaven: Et vakkert keramikkfatsom skal opp på veggen etterhvert...ST skal spare 10 millioner på pasientransportSeks arbeidsgrupper i sving-Vi har etablert seks arbeidsgruppersom skal forsøke å fåned unødvendig pasientransport,svarer prosjektlederen. Engruppe ser på f. eks om man kanbelønne de som f. eks velger åkjøre egen bil, framfor å sette segi drosje. Gruppe to ser på f. eksom man ved hjelp av IT, kan samordneinnkalling av pasienterbedre. Det betyr færre turer tilST for pasienten og penger spartfor helsevesenet. Gruppe tre serpå om det kan bli mindre transport-hvisbehandlingstilbuddesentraliseres, mer bruk av telemedisineller mer pasientoppfølgingpå telefon. Gruppe fire ser påom diagnostikk og behandling kansamordnes slik at det blir færrepasientturer til ST. Gruppe fem vilsamarbeide med fastlegene som harrett til å rekvirere taxi for pasientenemed sikte på å få ned unødvendigekostnader.Den siste gruppa vurdererom f. eks ST skal etablere en egentransport som erstatter taxi- eller andretiltak som f. eks å stimulere pasientersom er i stand til det til å kjøre selv motvanlig kjøregodtgjørelse somnaturlignok blir rimeligere.6

NYHETERHABU samarbeidet med Skiensmannen somvant nyskapingskonkurransen i TV2 nyligKari Bugge og Tone Mari Steinmoenjublet da Ånund Olsen vant«Skaperen». Selv takker han de tofysioterapeutene for at de var såpositive da han trengte fagligevurderinger av oppfinnelsen somhjelper funksjonshemmede somtrenger gå-trening...Jørn Ertsaas-Det var viktig å ha med fagfolkenepå laget, sier oppfinneren. Han fikk jafor et halvt år siden da han ba HABU omfaglige vurderinger av gå-maskinensom stakk av med 1.prisen i TVprogrammetsom lokker fram nyskaperne:Ånund vant i konkurranse med1100 påmeldte...Jubel også på HABUDet var mange som jublet påseksjonen som hjelper barn og ungemed funksjonshemming da Skiensmannenoverraskende vant. Mange avTV-opptakene med lille Miguel somtrener på å gå ved hjelp av den lille gåtreningsmaskinen,var tatt opp nettopppå HABU som ligger på Buer i Skien.”Innowalk” heter oppfinnelsen sombrakte Skiens Petter Smart dobbelsideri lokalavisene og rikskjendisstatus overnatta: 15. mai rant tårene da ÅnundSykehuset Telemark har tilsatt flere nye ledereSteinar Frydenlund er tilbake påST-sju år etter at han gikk ut ipermisjon for å bli NSF-tillitsvalgtpå heltid i ulike verv.- Jeg gleder megtil å komme tilbake til sykehusvirkelighetenigjen, fastslår 45-åringen som nå blir leder forNevrologisk seksjon.Jørn Ertsaas16. juli er mannen som har værtsykepleiernes fremste våpendrager iTelemark og foretakstillitsvalgt ved ST,tilbake der han selv trives best: Isykehusmiljøet. Den nye lederen harjobbet på ulike avdelinger på dettidligere TSS der han i sin tid var sjef forAMK-sentralen.-Det er en glede for megat Steinar Frydenlund kan videreføre detflotte arbeidet som er nedlagt påNevrologisk seksjon. Der har de fått sværtgode resultater både når det gjelderOlsen ble utropt som vinner i bestesendetid. Han har tro på at treningsmaskinenskal kunne produseres påKlosterøya med hjelp av bl. a denmillionen han fikk som premie fra TV2.- Vi har jo ikke gjort annet enn å sepå gå-maskinen med våre fysioterapeutøyne,sier Kari Bugge beskjedent.Bådehun og kollega Tone Marisnur oppmerksomheten mot vinnerensom de sammen med kolleger heietfram på alle måter:-Ånund er også enidealist som har bidratt til å sette defunksjonshemmede på kartet, menerTone -Mari.Vurderer å kjøpe InnowalkDe to er klare på at den lille maskinenvil være et godt hjelpemiddel for barnog voksne som ikke kan gå -såfremtden blir individuelt tilpasset og videreutviklet.For egen del er Ånund sikker på atden første Innowalk-prototypen vil værei produksjon allerede før årsskiftet.Og Kari Bugge vil gjerne søke om åfå treningsapparatet til de av brukernesom kan dra nytte av den. Hun viser tilat apparatet øker blodsirkulasjonen,tarmfunksjonen og gir mange andreventelister og medarbeidertilfredshet idet siste, sier klinikksjef Per Urdahl.-Formeg blir det spennende med en reinlederstilling. Jeg er opptatt av å oppnåresultater sammen med de ansatte,lyderprogramerklæringen fra den nye seksjonslederen.Han gleder seg til å jobbepå et sykehus igjen - der ting skjer, somhan uttrykker det.Frode Johansen leder på lungeOgså ved lungeposten i Skien, hardet skjedd et lederskifte: FrodeJohansen som de siste årene har jobbetsom sykepleier på dagavdelingen erblitt ny enhetsleder med virkning fraSt. Hans.Arne Øygard er fra 16.april ansattsom personalsjef med ansvar forpersonalenheten. En av hovedoppgaveneer å være en ressurs påÅnund Olsen som vant Skaperen, fikkfaglig hjelp fra fysioterapeutene KariBugge og Tone Mari Steinmoen fra HABUpositive effekter som er en følgeav at de funksjonshemmede kanbruke bena sine. Det kan de ikkeuten Innowalk. -Uten backing frafagfolkene på HABU hadde jegneppe turt å bruke så mye pengerpå oppfinnelsen, sier en takknemligSkaperenvinner.Arne ØygardSteinar Frydenlundsitt felt for linjelederne ute i sykehuset.Øygard har erfaring b.la fraJotun og kommer til ST fra enstilling som stabsleder i Norsk Folkehjelp.I tillegg har han tidligerearbeidet sju år med utviklingsprosjekterog nødhjelps-operasjoneri Afrika og deriblant drevet tre feltsykehusi i Sør-Sudan.Med Øygardpå plass kan P-O-direktøren få tid tilå jobbe mer strategisk og mer medenkeltprosjekter.7

LITT T AV HVERTHumor og turnusalvor for sykepleierne på STMagnar Kleiven høstet spredtlatter hos de sykepleierne somhadde valgt konferansesalen for åta imot visdomsord og humor knyttatil det å jobbe skift på et sykehuspå en solvarm junikveld...Jørn ErtsaasFor Ann Iserid Vik var det engammel drøm som ble realisert istorsalen mandag den 4. juni . Foretakstillitsvalgtfor ST-sykepleiernehadde invitert alle NSF-sykepleierne tilen humorkonferanse der turnus, skiftarbeidog sykefravær ble presentert iet humoristisk perspektiv av dentidligere bedriftslegen Magnar Kleiven.Legen strødde raust om seg med morsomheterpå egen stands bekostningog flørtet med sitt publikum. Hanserfaring gikk på atleger var mestopptattav lever og nyrer, mens sykepleierneofte hadde den sjarmerende egenskapat de så hele mennesket...Blander humor og turnusalvorKleiven er i dag er en etterspurtforedragsholder med et tema somtreffer mange skiftarbeidere i sykehus-Norge i hjertet: - Jeg hadde to gangervært på foredrag med Magnar Kleiven. Itillegg til at han er morsom synes jegBulletin-vitsen: Ikke kødd med kvinnene...Ingrid Knutsen fra P-O reddervitsestafetten med en sterk ogblodig advarsel om ikke å utfordrekvinnene i utide:CIA søkte leiemorder- og etter allebakgrunnssjekker og tester var det bareto menn og en kvinne igjen: Føravgørelsen ble tatt, fikk førstemann enpistol og ble ført foran en metalldør.Der ble han testet på lydighet ogfikk beskjed om at han skulle gå inn irommet og drepe sin egen kone:-Dettemå være en spøk. Jeg kunne aldri drepehan treffer godt i forhold tilden virkeligheten vi oppleverpå ST akkurat nå. Hva er det somgjør at mange av oss går påjobb selv om vi ikke alltid erhelt friske?På ST er det høgekrav og høgt tempo som gjørat vi er så effektive. Likevelkommer mange på jobb selvom de kanskje ikke er heltfriske. Det tror jeg ofte hengersammen med at mange av osstrives på jobb, sier Ann IseridVik. Hun hadde lyst til å gimedlemmene noe ekstra forkontingenten og valgte alvorkombinert med muligheten for å praktiserelitt latterterapi som rett medisin for sinekolleger.Høgere terskel for å bli hjemme-Mitt inntrykk er at mange syntes detvar moro å høre på Kleiven. Han brukerhumor for å få fram viktige poeng.Men haner også en kapasitet som har forsket påsykefravær. Han mener bl.a at terskelenofter er høgere for å bli hjemme hvis du erlitt uggen en morgen for skiftarbeidere. Fordide vet at det går utover kollegene hvis deblir borte: - Mens vi dagarbeidere kan væreborte 14 dager før noen merker noemin kone, svarte mannen som da fikkbeskjed om at han ikke var rett mann forjobben: Den andre mannen fikk sammeutfordring, gikk inn i rommet, men etter femminutter kom han ut igjen med tårer iøynene og beklaget at han likevel ikke var istand til å drepe sin kone. Dermed var ogsåhan ute av dansen.Ble bedt om å drepe sin mann...Til slutt fikk kvinnen instruksjoner om ådrepe sin mann: Hun tok pistolen og gikkinn i rommet. Så hørtes flere skudd, lydenAnsvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind JohannesenRedaktør: Informasjonskonsulent Jørn ErtsaasST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjonslister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 SkienTelefon: 35 00 35 00 / 35 00 35 89/35 00 37 41 Telefaks: 35 00 36 30 / 35 00 30 45Humor og alvor i skjønn forening da Magnar Kleiven holdt foredragsomhelst, sa den tidligere bedriftslegentil allmenn humring i salen.-Hvilket budskap hadde hanom turnusarbeid?-Han la bl.a vekt på at det åjobbe turnus kan være hardt forkroppen- særlig hvis turnusen gårmot vår biologiske klokke.Hanmente at særlig overgangene- detå gå av seinvakt og så gå påmorgenvakt igjen, kan værespesielt tøft. Han advarte også motå gå mer enn to nattvakter etterhverandre, svarer Vik.av skrik, slamring og noe somsmalt mot veggene. Etter noenminutter ble alt stille.Da dørenåpnet igjen sto kvinnen der, tørketsvette av pannen og sa: -Pistolenvar jo ladetmed løskrutt,så jeg måtte slåham ihel medstolen! Moralener: Kvinnerer onde, såikke kødd meddem!»Ingrid KnutsenTipsoss !8