NIKU Oppdragsmelding 91

På sporet av en mangfoldig historieKalvariegruppen i Romfo kirke,Sunndal kommunei Møre og RomsdalGrete GundhusMerete WinnessNIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

niku oppdragsmelding 091NINA•NIKUs publikasjonerNINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner:NINA FagrapportNIKU FagrapportHer publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid,problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innenet emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativeller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt,materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig.Opplag: Normalt 300-500NINA OppdragsmeldingNIKU OppdragsmeldingDette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir tiloppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt.I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingeneogså omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag,årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a.Opplaget er begrenset. (Normalt 100-150)Gundhus, G. & Winness, M. 2000. På sporet av en mangfoldig historie.Kalvariegruppen i Romfo kirke, Sunndal kommune i Møre ogRomsdal. - NIKU Oppdragsmelding 091: 1-43Oslo, februar 2000ISSN 0805-4711ISBN 82-426-1109-2Rettighetshaver ©:NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskningog kulturminneforskningPublikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseNINA•NIKU Project-ReportSerien presenter resultater fra begge instituttenes prosjekter nårresultatene må gjøres tilgjengelige på engelsk. Serien omfatteroriginal egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielleproblem eller tema, etc.Opplaget varierer avhengig av behov og målgruppe.TemahefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. forå informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppener "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket,fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretsero.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer brukav illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner.Opplag: VariererFakta-arkHensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAog NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder,tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner,naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultateri internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfagligetidsskrifter og aviser.Grafisk produksjon:Elisabeth MølbachTegnekontoret NINA•NIKUOpplag: 150Sats: NINA•NIKUKopiering: Kopisentralen ASTrykt på miljøpapirKontaktadresse:NINA•NIKUTungasletta 27485 TrondheimTlf.: 73 80 14 00Faks: 73 80 14 01Tilgjengelighet: ÅpenOppdragsgiver: RiksantikvarenProsjekt nr.: 21145Ansvarlig signatur:2

niku oppdragsmelding 091ReferatGundhus, G. & Winness, M. 2000. På sporet av en mangfoldig historie.Kalvariegruppen i Romfo kirke, Sunndal kommune i Møre ogRomsdal. - NIKU Oppdragsmelding 091: 1-43Kalvariegruppen i Romfo kirke ble undersøkt og konservert i perioden1996-1999. Gruppen er utført i polykromert tre og består avDen korsfestede Kristus flankert av Jomfru Maria og disippelen Johannes.Skulpturene har sin opprinnelse i middelalderen, men så velstil som trevirke indikerer at de har ulik alder og opprinnelse. Polykromi,maleteknikk og reparasjoner i bunnmaterialet viser imidlertidmange likhetstrekk skulpturene i mellom, og det er sannsynlig at deble samlet til en gruppe og malt opp på begynnelsen av 1700-talletda den første kirken på Romfo ble innviet. Deler av gruppen er blittovermalt på slutten av 1800-tallet, og (antagelig) rundt 1950 ble alleskulpturene overstrøket med lim. Konserveringsarbeidet har værtvanskelig og tidkrevende fordi malingen var løsnet i deformertesmå, stive oppskallinger på alle skulpturene. De viktigste årsaker tilskadene har, i tillegg til generell svekkelse i trevirket, vært en overdrevenbruk av animalsk lim både i og over malinglagene. Dette harforårsaket store spenninger i malingen under ustabile klimaforhold.Det limet som var strøket over flaten ble fjernet, mens et tykt ogglatt limlag under malinglagene er en del av maleteknikken og kanikke tas bort. Det vil alltid komme til å representere en fare for nyeoppskallinger ved ustabile klimaforhold. Tilrettelegging og konsolideringav løs og deformert maling ble utført med syntetiske klebemidler,hvis fysiske egenskaper er bedre egnet til å redusere farenfor nye spenninger i den malte strukturen.Emneord: Kalvariegruppe - Krusifiks - Jomfru Maria - Mater Dolorosa- Disippelen Johannes - Middelalder - Kirkekunst - Konservering- Romfo - Sunndal - Møre og RomsdalAbstractGundhus, G. & Winness, M. 2000. Tracking down a history: TheConservation of a Calvary Group in Romfo Church, County ofMöre og Romsdal. - NIKU Oppdragsmelding 091: 1-43. In Norwegian.A Calvary group in polychrome wood of medieval origin wasexamined and conserved in the period 1996-1999. Styles aswell as woods used indicate that the individual sculptures; thecrucified Jesus, the Virgin Mary and St. John, have different originsand dates. Old repairs and painting technique make itreasonable to assume that they were assembled and restored inthe early 18 th century, when the first church at Romfo was built.The painting technique is somewhat crude, with an excessiveuse of animal glue in the insulation layer between the groundand the pigmented layers. At a later date the sculptures werepartially overpainted, and finally, possibly around 1950, thepainted surfaces were given a thick coat of animal glue. Thiswas probably done when the condition of the polychromyalready was poor and with the intention of saving the loose andlifting paint. The contraction of the glue has unfortunatelycaused extreme tension on the surface of, and within the paintstructure with consequent cracking, lifting and deformation ofpaint. The animal glue on the surface of the paint was removedand the paint layers were consolidated with synthetic adhesivesto reduce the risk of future tensions in the paint structure.Unfortunately, the thick and uneven layer of animal glue underneaththe pigmented layers constitutes a part of the originalpainting technique and will invariably cause new problemsunder the unstable climatic conditions in the church.Keywords; Calvary group - Crucifix - Virgin Mary - St. John theDisciple - Middle Ages - Church Art - Conservation3

niku oppdragsmelding 091InnholdReferat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Abstract . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 Fotodokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 362 Oversikt over snitt og prøvertil maletekniske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 383 Produktliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83.1 «Den vidtløftige Dalstrækning, Sunndalen kaldet» . . . . . 83.2 Kirkene på Romfo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103.2.1 Inventar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103.2.2 Datering av kalvariegruppen . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Kalvariegruppens form, farger og konstruksjon . . . . . 124.1 Måltabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.2 Krusifiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.2.1 Kristus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.2.2 Kors . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.3 Maria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164.4 Johannes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184.5 Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Maletekniske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.1 Malingstrukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.2 Fellestrekk og særtrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.3 Maleteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Tidligere behandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256.1 Reparasjoner og oppmaling: Tidlig 1700-tall . . . . . . . . 256.2 Overmaling: Sent 1800-tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256.3 Limkonservering: 1900-tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 Tilstand før konservering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277.1 Oppbevaringsforhold i Romfo kirke . . . . . . . . . . . . . . . 277.2 Beskrivelse av tilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277.2.1 Skader i treverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277.2.2 Skader i bemaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277.3 Skadeårsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Konservering og restaurering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298.1 Behandlingsforslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298.2 Konserveringsmidler og -metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . 298.2.1 Valg av klebemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298.2.2 Konsolidering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308.3 Restaurering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318.3.1 Rensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318.3.2 Retusjering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339.1 Håndtering og oppbevaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339.2 Konservering i forhold til klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339.3 Men hva med…? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3410 Henvisninger, litteratur og noter . . . . . . . . . . . . . . . . . 345

niku oppdragsmelding 0911 SammendragSe Figur 1Figur 1. Kalvariegruppen i Romfo kirke etter konservering ogrestaurering 1999. Gruppen ble sannsynligvis samlet, reparertog malt med helt ny polykromi på begynnelsen av 1700-tallet.De nåværende farger stammer både fra denne oppmalingen ogfra en senere delvis overmaling, antagelig utført på slutten av1800-tallet. Foto Birger R. LindstadKalvariegruppen i Romfo kirke har etter all sannsynlighet en brokethistorie som vi i dag bare kan ane konturene av, og de foreløpigeundersøkelsene har produsert interessante problemstillinger som kangi grunnlag for flere forskningsoppgaver. De tre polykrome skulpturenehar innbyrdes markante forskjeller med hensyn til bunnmaterialeog stilistisk tilhørighet, samtidig som de også har tydelige fellestrekknår det gjelder senere behandlinger og skadetyper. Denforventede tekniske likhet med middelalderskulpturen av St. Olav isamme kirke viste seg å ikke være til stede, og hittil har det ikke lattseg gjøre å dokumentere med sikkerhet noe middelalderbemaling på6

niku oppdragsmelding 091noen av skulpturene i kalvariegruppen, med et mulig unntak av JomfruMaria. Stilistisk datering av de enkelte skulpturer strekker seg fra1200-tallet (Jomfru Maria) via 1300-tallet (krusifiks) og muligens sålangt som til tidlig på 1600-tallet (Johannes). Sannsynligvis ble gruppensamlet, reparert og malt som en helhet på begynnelsen av 1700-tallet da den nye Romfokirken ble innviet. På dette tidspunkt måskulpturene ha vært i svært dårlig stand, og muligheten for at deenkeltvis eller samlet tidligere har vært ofre for Sunndals voldsommenaturkrefter skal ikke utelukkes. 1700-talls behandlingen omfattetbåde reparasjoner i treverket og antagelig fullstendig ny oppmalingav skulpturene. Arbeidet er omhyggelig, men generelt grovt utført.Maleteknikken kan tyde på lokale håndverkere med røtter i 1600-talletsmalertradisjon. Ukyndig og overdreven bruk av lim som isolerendelag mellom grundering og fargelag har resultert i dårlig bindkraftmellom lagene samt risiko for store spenninger ved klimatiskeendringer. På slutten av 1800-tallet (?) ble deler av kalvariegruppenovermalt, og enda senere, kanskje så sent som rundt 1950, ble samtligeoverflater overstrøket med mer eller mindre tykke lag lim. Spenningeri limlagene har resultert i at malinglagene har trukket seg oppsmå og stive corn flakes-liknende flak på nesten alle skulpturenesoverflater. Figur 2. Riksantikvaren besluttet at konservering skullegjennomføres på bakgrunn av at kalvariegruppens sammensetningog polykromi i hovedsak er et resultat av et 1700-talls arbeid og harderfor stor historisk interesse.Det er blitt utført stabilisering av korsets konstruksjon, og nyere,fremstikkende spikre i skulpturene er fjernet. Overflatelim ble fjernetparallelt med at de deformerte oppskallinger i malinglagene blesøkt rettet ut og festet/konsolidert. Til konsolidering ble det benyttetsyntetiske klebemidler som i dette tilfellet har vesentlige fordelerfremfor animalsk lim; blant annet større elastisitet og dervedevne til å bevege seg i takt med malinglagene, slik at faren for nyespenninger blir betraktelig redusert. Områder med tapt bemalingble retusjert med nøytraliserende fargetoner ved hjelp av akvarell.Kalvariegruppen er ikke fernissert.Gruppens mangfoldige historie har inkludert store skader og storeinngrep for å sette den i stand. Dette har imidlertid ført til så omfattendestrukturelle svakheter i alle deler at den videre bevaring avkalvariegruppen stiller store krav til stabile klimaforhold.Figur 2. Eksempel på hvordan limlaget på overflaten har deformertmalinglagene: Nærbilde av Kristi høyre hånd.Foto Birger R. Lindstad7

niku oppdragsmelding 0912 InnledningBevaring av kirkekunst fra middelalderen har i mange år vært prioritertav Riksantikvaren. I den anledning foretok Riksantikvarens restaureringsatelieri 1980-årene en tilstands- og tiltaksregistrering formalt middelalderkunst på tre i norske kirker. Disse registreringenedannet grunnlaget for oppretting av en database, populært kaltMiddelaldertavla. Databasen har bl.a. fungert som et verktøy for åprioritere konserveringsoppgaver. Ved opprettelsen av NIKU fulgteså vel atelierets personale som databasen med over til det nye instituttet.Initiativet til å konservere de tre polykrome treskulpturenesom danner kalvariegruppen i Romfo kirke ble således tatt av NIKUpå bakgrunn av informasjon fra denne databasen. Skulpturenes tilstandvar karakterisert som «Dårlig», og særlig utsatte områder varblitt påført midlertidig sikring («Forsidebeskyttet») ved befaringer tilkirken i 1985 og 1993 1 . I tillegg var de oppført på en kunsthistoriskprioriteringsliste for konservering som var utarbeidet av professorErla B. Hohler i forbindelse med seminaret Kirkekunsten Lider i1984 (Hohler 1987). Klimaregistreringer i Romfo kirke i 1980-åreneviste store svingninger i temperatur og fuktighet, noe som også gagrunn til bekymring for akselererende nedbryting av skulpturenesmalinglag, og som gjorde det ønskelig å foreta en kontroll av St.Olavsskulpturen i samme kirke. Denne var blitt konservert i 1985 ognødkonservert på nytt i 1993 (Stein 1985, Solberg 1993).ProsjektmålFølgende prosjektbeskrivelse ble avtalt mellom Riksantikvaren ogNIKU i 1996: «Som del av Riksantikvarens Middelalderprogram skaldet gjennomføres undersøkelser, dokumentasjon, konservering ogrestaurering av tre 1300-talls polykrome skulpturer i Romfo kirke.Skulpturene danner en kalvariegruppe (Kristus på korset flankert avJomfru Maria og Johannes). Undersøkelsene skal tjene til å kartleggeog dokumentere originale og eventuelle sekundære tilvirkingsteknikker,nedbryting og årsaker til skader. Undersøkelsene vil danneen vesentlig del av forutsetningene for konserverings- ogrestaureringstiltak og skal utføres innenfor gitte økonomiske rammer.Det skal også gjennomføres klima- og tilstandskontroll av annenmiddelalderskulptur i kirken.»Litt om kalvariegrupperEn kalvariegruppe, eller Den hellige Rode, er en Golgatafremstillingav Den korsfestede Kristus med Jomfru Maria og disippelen Johannesstående på hver side av korset. Motivet var meget utbredt imiddelalderen og ble benyttet både i maleri og i større, skulpturellefremstillinger. Skulpturfremstillingene i kirkene stod vanligvisplassert på toppen av korskranken som skilte koret fra kirkeskipet.Motivet ble videreført i den lutherske kirke samtidig som det ennåi dag er bevart både hele grupper og enkeltskulpturer fra middelalderenskalvariegrupper i norske kirker. Slike fremstillinger er nå somoftest plassert på altertavle eller mot vegg annetsteds i kirken, noesom også er tilfellet i Romfo. 2 83 Historikk3.1 «Den vidtløftige Dalstrækning,Sunndalen kaldet»Se Figur 3Sunndalen i Møre og Romsdal fylke er et ca 35 km langt dalføresom følger elven Driva vestover fra høyfjellet mot Sunndalsøra. GerhardSchøning har gitt følgende beskrivelse av Sunndalen i sin reisebeskrivelsefra 1773-75 (Schøning 1910:113):«…. Her [Sunndalsøra] begynder den vidtløftige Dalstrækning,Sunndalen kaldet .… Dalstrækningen ligger mestendeelsmellom Øst og Vest,… og kommer vel overeens med andreDalstrækninger deri, at den ligger indsluttet mellemBiærge paa begge Siider, men er derved forskiællig fra detfleeste andre, at bemeldte Biærge ere ei alleene overalt megethøie, men ogsaa paa sine Steder næsten perpendiculaire,og indslutte en næsten overalt liige jævn og i sammeJævnhed bestadig fremløpende Slette, … . Sundalen kan dalignes ved et meget langt og smalt Driiv-huus, aabet modden eene, lukket mod den anden Ende, hvis Gulv, mod denaabne Ende, er liige og jevænt, men stiger siden, mod denanden, alt høier og høier. … Ofte, i sær om Efteraaret, nedfaldefra dette Fiæld Stormvinde og hæftige Orcaner, somkaste ei alleene Huuse, men ogsaa Mennesker omkuld, somere ude paa Marken. Derfra nedfalde ogsaa, fornmemmeligom Foraaret, Snee-Skreede eller Laviner, hvoraf en, for nogleAar siden, forrykkede en Deel af den der understaaende Kirke[Hof], og giorde tilliige Skade paa Prestegaarden.»Imidlertid understreker Schøning også at nettopp disse geografiskeog klimatiske forhold samtidig gjør særlig den laveste, vestre del avdalføret til et meget godt jordbruksområde. Det er likevel ikke tvilom annet enn at historien til så vel gårder som kirker i Sunndal erpreget av naturkatastrofer. I følge både skriftlige og muntlige kilderser det ut til at kirkene med jevne mellomrom enten ble tatt av elveneller av sne- eller steinskred. Det er derfor heller ikke usannsynligat utstyr og inventar som eventuelt ble reddet, ble satt opp inye eller andre kirker i området.I følge Ivar Seljedal (Seljedal 1966) nevnes Romfo gård første gangi 1440, men den er sannsynligvis eldre. Navnet ble den gang skrevetRaudafogn, og betydningen kan ha sin opprinnelse i beskrivelseav rød, jernholdig myr (rau i ) som skal være funnet på gården. Kirkenligger i dag nær gården med elven like nedenfor. Det er ikketvil om annet enn at gården Romfo også har fått sin rikelige del avså vel Stormvinde og hæftige Orcaner som katastrofelignendesteinskred med innslag av flom og snøskred. På 1700-tallet utvirketflere steinskred at gårdens landsskyld ble nedsatt med hele 34,6%.Man må uvilkårlig lure på om dette var et egnet område for en nykirke.

niku oppdragsmelding 091Figur 3. Kirkesteder i Møre og Romsdal i 1589. Kirkene i Sunndaltilsvarer numrene 43-46. Fra Jan Brendalsmo (in prep): Trøndelagsmiddelalderske kirkesteder. - Dr.grad ved Universitetet iOslo.Tegning av Elin Jensen på grunnlag av Trondhjems Reformats1589.9

niku oppdragsmelding 0913.2 Kirkene på RomfoOversikt over viktige hendelser1708 Den første kirken på Romfo innvies1796 Kirken overtas av lokale bønder1819 Eierne går sammen om å reise ny kirke1820-1821 Ny kirke bygges1890 Kirken males inn- og utvendig,mange forandringer i interiøret1937-40 Kirken restaureres i forhold til utseendet i 1821I Sunndal prestegjeld var det allerede minst fire kirker omkring år1300 (Dietrichson 1888, Sande 1981, Hamre 1983). Hovedkirken påHov (Hof), Løykja (Leikvinjar), Øksendala (Husabjár) og Ålvundeida(Ølfundar). Alle disse står betegnet som stavkirker i Dietrichson oglå i området nærmest nåværende Sunndalsøra. Det var også kirkeri tilknytning til gårder høyere opp i dalen. Forløperen til den førstekirken på Romfo var Musgjerd kirke (Mosager is), som muligens bleoppført så sent som på 1500-tallet. Musgjerd gård ligger høyt oppei Sunndal på sørsiden av elven Driva. Et lokalt sagn sier at denne kirkenble bygget av restene fra en kirke lenger øst, Gravem, som bletatt av flom og som stoppet ved Musgjerd. Kirken ble oppført somstavkirke (Dietrichson 1888). På begynnelsen av 1700-tallet var Musgjerdkirkeni dårlig forfatning, og den ble i 1713 flyttet eller erstattetmed en ny kirke på Romfo litt lengre vest på nordsiden av Driva.Siden både Hof og Øksendalens kirke ble nyoppført som korskirkeri tømmer rundt samme tid, vil det ikke være urimelig å anta at detteogså gjaldt for Romfo kirke. Kirken stod til begynnelsen av 1800-tallet da den ble revet på grunn av dårlig vedlikehold.Nåværende kirke ble oppført i 1821 som en likesidet åttekantet laftettømmerbygning som utvendig er panelt med stående bord (Figur4). I 1890-årene ble det gjort omfattende utvendige og innvendigeforandringer i kirken, mens en ny restaurering i perioden1937-40 søkte å bøte på inngrepene som var gjort 50 år tidligere.3.2.1 nventarI det følgende vil omtalen begrense seg til kalvariegruppen og andrebemalte gjenstander fra middelalderen og frem til 1800-tallet som befinnerseg i kirken og som har relevans for kalvariegruppen historie.GjenstandDateringKalvariegruppen:Middelalder1. Krusifiks (= Kristus og kors),2. Maria,3. Johannes.4. St. Olav (sittende)Oljemaleri på lerret: Kristus bærer korset 1637 eller 1687Malt alteroppbygning i seks etasjer 1713 - 1720med skulpturerFigur 4 a. Romfo kirke i Sunndal ble bygget i begynnelsen av1820-årene. Den nye åttekantede kirken erstattet 1700-talls kirkensom antagelig var en korskirke. Foto Roger HansenFigur 4 b. Grunnplan av Romfo kirke. D. Erdmann. Riksantikvaren.ØKalvariegruppenSt. OlavV10

niku oppdragsmelding 0911700-talls kirkenDe fire middelalderskulpturer kan ha blitt overført fra Musgjerd tilRomfo kirke da den førstnevnte skulle rives og den andre bygges.Middelalderkirken på Løykja var nettopp blåst ned og skulle ikkebygges opp igjen. Inventardeler kan derfor like gjerne også stammefra denne kirken, kanskje også fra andre som var ofre for Sunndalsnaturkrefter. Det er derfor også mulig at skulpturene stammer fraforskjellige kirker før de ble samlet og satt i stand som del av inventareti Romfo kirke. 3 En treplate som er festet til nedre del avKristi kors i kalvariegruppen bærer følgende malte erklæring: «Dettekrusefix hafver Simen Volden ladet bekoste 2 dalle og 1 ort anno1709». Inskripsjonen er regnet for å være autentisk, og kostnadenevar nok forbundet med utført arbeid ved istandsetting. Simen Voldenskal ha vært en etterspurt kirkebygger og treskjærer; og hanskal også ha skåret alteroppbygningen (Brodahl 1944-46). Den megetspesielle alteroppbygningen skal være påført to dateringer:1713 og 1720. Dette skulle tilsi at denne inventardelen ble lagetspesielt for Romfo kirke da denne ble innviet i 1708. Det enkle ognaivt malte oljemaleriet av Kristus som bærer korset er påført årstallet1637 (eller 1687). Siden dette ble malt flere år før Romfo kirkeble bygget, kan vi anta at bildet kan ha vært del av inventaret iMusgjerd eller annen kirke i området.1800-talls kirkenDeler av det eldre inventaret ble tatt i bruk også i den nye åttekantedekirken i 1821, det gjaldt i hvert fall den spesielle alteroppbygningen,som fikk en innebygd prekestol. Rundt 1890 ble det foretatttil dels store endringer i kirken (Erdmann 1934). Hva som harskjedd med de øvrige malte gjenstandene, vet vi ikke før de dukkeropp i kirketilsynets «Fortegnelse over Romfog kirkes prydelser ogøvrige tilbehør» fra 1900 (tekst i kursiv er våre bemerkninger):« 19. Malerie - Korsfæstelsen(sannsynligvis Kristus som bærer korset)20. Krisifix af træ:«Dette Krusefix has Simon Volden bekostet 1709»21. To i træ udskårne kvindefigurer(sannsynligvis Maria og Johannes til kalvariegruppen)22. 1 i træ udskåren mandsfigur (sannsynligvis St. Olav)… «Oversikten inneholder i alt 31gjenstander og er signert Kristen Sårheim(?).Det blir ikke oppgitt hvor i kirken gjenstandene befant seg,og det er ikke undersøkt om slike opptegnelser også inkludertegjenstander på kirkeloftet. Uansett har ikke registranten hatt kjennskaptil middelalderens ikonografi, heller ikke har han oppfattet oljemalerietsmotiv.Mellom 1921 og 1930 er det dokumentert at middelalderskulptureneog maleriet befinner seg på loftet. Kunsthistorikeren JohanErnst Brodahl besøkte kirken en gang mellom kirkens 100-års jubileum14. august 1921 og 1930. Han har beskrevet og kommentertgjenstandene «Oppe paa taarnloftet..» i en av sine mange håndskrevnebefaringsrapporter (Brodahl Udatert).Det er muligens på bakgrunn av Brodahls registreringer at Riksantikvarenskonsulent Domenico Erdmann i 1930 rapporterer (brev av11. februar) om funnet av fire antatte middelalderskulpturer på sakristilofteti Romfo kirke; kalvariegruppen og St. Olav. Funnet blebetraktet som meget interessant og skulpturene utlånt til den storeutstillingen i forbindelse med riksjubileet i Trondheim samme år,der de får behørig presseomtale med fotografier i Adresseavisenden 19. mars. I tillegg ble to små englefigurer utlånt. Disse var ogsåmed på inventarlisten fra 1900, men tilhører sannsynligvis alteroppbygningen.Etter at utstillingen var avsluttet, ble kalvariegruppenog St. Olav montert på veggen i kirkerommet.I 1934 foretok Erdmann en befaring til Romfo som resulterte i envurdering og et forslag til en omfattende restaurering for å bringekirken mest mulig tilbake til slik den var ved oppføringen i 1821.Forslaget inkluderte også en sikrere og mer skånsom montering avmiddelalderskulpturene, men ingen konservering eller restaureringav dem. Oljemaleriet fra 1600-tallet lå fremdeles på kirkens loft, ogErdmann mente at det burde settes i stand og henges opp i kirkenigjen. Erdmanns assistent, Olav Seter, fikk ansvaret for gjennomføringen.Arbeidene varte fra 1937 til 1940 (Seter 1940). Seter rapportererganske detaljert, og det er særlig interessant å lese hansberetning om hva som ble gjort, eller snarere ikke gjort, medmiddelalderskulpturene og maleriet (Rettskriving er beholdt uendret.Tekst i kursiv er våre bemerkninger eller uthevinger):«St Olav og Den helige rode (det vil si kalvariegruppen). Disse,som hadde en utsatt plass unner gamle galleri, blev forsiktigløsnet fra veggen. Til Roden blev teljet en 1,50 m lang furrustokk....Og til St Olav lavet en hylle 55 cm lang med plintunner. Begge med gameldagse trænagler. De blev lutet og behandletmed tynne fargetinter, så de mest muligt innordnet segde gamle fine tingene de skal tjene «unner». Som nevnt, ellerforeslått i Konsulent Erdmanns raport, er Roden anbrakt pånordsiden og St Olav på sydsiden på tømmerveggene…. Vedsiden av st Olav er åsså hengt det nevnte gamle Kristusmalerimed svart profilert ramme. Rammen blev litt reparert, men bildetikke rørt. Både Roden og st Olav og Kristusbilledet er hengtopp slik, at de i tilfelle fare (brann for eks) lett kan taes ned. Ogen mann rekker dem ved å stå på benkvangene unner. Degamle tingene er satt forsiktig opp, urørte.»Det ser ikke ut til å være dokumentert øvrige tiltak før Riksantikvarenforetok befaring til kirken i 1979 i forbindelse med tilstandsregistreringav de malte middelalderskulpturene (Brænne 1979). Befaringsrapportenresulterte i en periode med klimaregistrering ikirken, samtidig som Olavsskulpturen og oljemaleriet ble konservertog restaurert i Oslo (Stein 1985, Andresen 1987).3.2.2 Datering av kalvariegruppenVi vet altså egentlig ingen ting om kalvariegruppens opprinnelse;og bortsett fra den påkostede reparasjonen og oppmalingen avkrusifikset i 1709, vet vi heller ingen ting om gruppens historie iRomfo kirke før 1900. Det er åpenbare stilistiske forskjeller skulpturenei mellom, og tre kunsthistorikere ble derfor bedt om å bidratil datering på stilistisk grunnlag. Det var generell enighet om dateringav krusifikset og Maria, men ikke om Johannes 4 :Skulptur Datering KommentarKrusifiks:Det er vanlig å finne krusifiks der kors-Kristus 1300-tall typen baserer seg på eldre forbilder.Kors Sent 1200-tall Det er derfor sannsynlig at de også idette eksempelet opprinnelig hørtesammenMaria 1200-tall11

niku oppdragsmelding 091Johannes 15-1600-tall Uenighet om skulpturen tilhører1500-tallets første del eller begynnelsenav 1600-talletDette ga støtet til en del spekulasjoner omkring gruppens opprinnelseog nåværende sammensetting som det ikke var mulig å kartleggei dette prosjektet. Noe blir likevel nærmere omtalt i kapitel 6Tidligere behandlinger. Her skal nevnes at samtlige skulpturer hartrekk som gjenfinnes i andre fremstillinger av kalvariegrupper framiddelalderen (Johannesen 1988). Dette gjelder både holdningerog attributter til Maria og Johannes.4 Kalvariegruppens form,farger og konstruksjonKalvariegruppens plassering i Romfo kirke er på kirkens nordvegg, tilvenstre for alteroppsatsen, ca 2,6 m over gulvet (Figur 4 b). Gruppenstår på en hylle som ble laget av O. Seter i forbindelse med restaureringav kirken mellom 1937 og 1940 (Seter 1940). Maria- og Johannesskulpturenevar ved prosjektets begynnelse festet til hyllen medmoderne spikre og til veggen med kroker. Bruken av lange spikre somvar slått brutalt gjennom postamentene var både uheldig og skjemmende.Krusifikset var festet til veggen med krok i øvre del av korsstammen.Figur 5 a. Krusifikset i Romfo kirkefør behandling. Bildet «lyver» i forholdtil den faktiske bevaringstilstand,se for eksempel Figur 2 ogFigur 6. Det er også avmerket hvordet er tatt ut mikroskopiske snitt avmalingstrukturer, se kapittel 5maletekniske undersøkelser.Foto Birger R. Lindstad12

niku oppdragsmelding 0914.1 MåltabellerStørste utvendige mål i cmKristus Kors Maria JohannesHøyde 75 116 72 72Bredde 60 106 21 19Dybde 21 4 18 15Kors mål i cm Høyde Bredde DybdeSkriftplate 22 40,7 3Korsstamme (utenmedaljongene)12,0 (øverste del)12,5 (nederste del) 3,4Korsavslutning medmedaljonger 26Figur 5 b. Baksiden av Kristusfiguren. Reparasjonene i skulderpartietregnes som del av arbeidet med istandsettingen tidlig på1700-tallet. Foto Birger R. Lindstad4.2 KrusifiksSe Figur 5 a og 5 bDet er generell enighet om at krusifikset stilistisk hører til 1300-tallet,dette gjelder i hovedsak fremstillingen av Kristus. Korstypen ernoe eldre (Johannesen 1988, se også note 4). Nina Hovda Johannesenhar gitt en grundig, om ikke i alle deler korrekt, beskrivelseav krusifikset i sin magistergradsavhandling, Norske krusifikser i trefra 1300 årene (Johannesen 1988:165-167). Vi har benyttet delerav denne i beskrivelsene i det følgende.4.2.1 KristusForm og fargerStilistisk dateres skulpturen til ca 1300.Skulpturen «... har en tredimensjonal presentasjon ogsammensunket holdning. Knærne er bøyde og dreier mothøyre. Figuren henger tungt i armene som er bøyd i albueleddene- Hodet faller fremover og mot høyre skulder. Figurenbeskriver en S-kurve..... Figuren er skåret i ett med unntakav armene som er skåret hver for seg og felt inn i ryggennedenfor skulderleddene. Hele figurens bakside er flat.(prosj.leders anmerkning: Det er mulig at armene opprinneligvar felt inn. På grunn av senere reparasjoner har det ikkevært mulig å fastslå dette med sikkerhet. Når det gjelder figurensbakside, er den ene side av ryggtavlen uthulet. Ryggtavlener flat, mens lendekledet og bena er tredimensjonale).Lendekledet er et omslagslendeklede som rekker nedenfor detene kneet og midt på det andre. Stoffet slutter om hofteneuten store foldearrangementer. Over det høyre benet er stoffetnesten glatt, mens det over det venstre har noen grunnediagonale folder. Nedenfor linningen ligger en fyldig bløt foldover hele figurens bredde. Snippene som henger ned på hverside er enkle og smale og henger nesten ned til knærne.Tornekronen er skåret i ett med hodet som to snodde grenermed rester av torner. Håret har radiære lokker fra sentrumskåret i høyt relieff, og skjematiske grove lokker ned på skuldrene.Lokkene faller ned bak på skulderen på venstre side,og de faller frem i en krøll på høyre side. Skjegget er formet igrove enkle lokker som legger seg rundt kjevebenet. 5Ansiktet er langt og smalt med bred høy panne, rett langnese og innsunkne kinn. Øyenbrynene er skåret som en slakliggende S. Øyet er skåret i en halvkuleform og detaljene ermalt. Munnen er halvåpen, leppene fyldige og søkketmellom nese og munn er skåret inn.Sternums øverste knokkel danner sammen med clavicula entrepassformet bue. Sternum er en svak vertikal skygge medkorte rifler. Brystkassen er bred og glatt. Brystbuen er kantet.Det er syv ribben i lavt relieff. Costalbuen er bred og trekantetog abdominalmuskulaturen er fremstilt som fire muskelruter.Magen er en rundt form som er noe avflatet, men formener understreket av en halvrund hudfold på oversiden.Overarmsmuskelen er svakt buet. Albueleddet er bredt ogkantet, og underarmen er smal og rett. Hendene og fing-13

niku oppdragsmelding 091rene er usedvanlig lange og slanke. Håndflatene vender fremog ut mot sidene. Fingrene er lett krummet. Bena er langeog smale. Det høyre benet er lagt over det venstre. Tærnepeker i 90 graders forhold til hverandre. Senen på fotensoverside er skåret i relieff. Tærne er rundskåret med ledd ognegler.» (Johannesen 1988).Dagens farger (se også 5. Maletekniske undersøkelser og Figur 1)Hår og skjegg, øyenbryn,øyekontur:MørkbrunTornekrone:GrønnLendeklede:Lys grøntBlod:Rød. (Malte blodspor finnes i dag rundtnaglefestene og ned fra lansesåret.)Munn:RødKarnasjon:Grålig rosa med grålig markering avbrystvorter og rødere markering avhender og føtter.Naglene som fester skulpturen til korset er malt med orange farge.KonstruksjonDet er tatt fire røntgenopptak av skulpturen. Imidlertid har det foreløpigikke vært mulig å kartlegge konstruksjonen med sikkerhet nårdet gjelder originale og sekundære deler (Vedlegg 1 Fotodokumentasjon).Se også Figur 5 b.Visuelt bedømt er bunnmaterialet eik. Skulpturen er skåret tilnærmettredimensjonalt og var sannsynlig opprinnelig satt sammen avtre hoveddeler: Kropp og hode er skåret i ett stykke, mens armeneer skåret hver for seg. På grunn av store reparasjoner i områdetskulder/arm vet vi foreløpig ikke hvordan armene opprinnelig harvært festet. Skulpturens størrelse og tyngde skulle tilsi at skulderpartietogså var forsterket i middelalderen. For å skjule sammenføyningenemellom armer og torso ble biter av lerret limt på og derettermaskert med grunderingslag. I skulpturens bakside er det enrektangulær uthuling fra venstre skulder og ned til lendekledet.Skulderparti og armer er på baksiden forsterket med tre trestykkerfestet med gamle jernspikre. Innfelt i skulpturens isse sitter en rundtretapp som er dekket av maling. Slike tretapper er antatt å værerester etter skulpturens feste til arbeidsbenk eller lignende underskjæring og bearbeiding.Slik skulpturen fremstår i dag ser det ut til at tidligere brudd ellerskader ved skuldre, fingre og føtter er blitt reparert både med jernspikreog lerret. Da det er stor likhet mellom de håndsmidde jernspikrenesom er benyttet for reparasjoner på alle deler av kalvariegruppen,går vi ut fra at disse skriver seg fra samme tid. Se Tabell1 for oversikt over spikre og annet som er benyttet til sammenføyningav skulpturen. 64.2.2 KorsSe Figur 5 aForm og fargeKorset er visuelt bedømt skåret i furu. Øvre del av korsstamme og -armer avsluttes med nedfelte medaljonger som er omsluttet av trepassbuerog ytre volutter. Korsdelene har en svakt buet midtstamme.Ytterkantene består av en flat ytre staff og en skrå profil nedmot midtstammen. Medaljongene avsluttes ytterst av en flat staff,en skrå kant og en vulst. Nederst på korsstammen er Simen Voldensskriftplate i tre spikret på. Den malte teksten lyder: Dette KrusefixHafver Simen Volden Ladet Bek:oste, 2 dalle och i ort Anno o1709. Teksten er omsluttet av en medaljong, formet som en laurbærkrans.Ut fra denne gror det på hver side tre krumme blad medpreg av bruskbarokk.Tabell 1 Kristus: SammenføyningerBruk av jernspikre og -kramperSkulptur til korsTre stk. smidde og rødmalte (mønje?) jernnagler. Naglene har rektangulært snitt og spisse fasetterte hoder.En er ført gjennom hver håndflate og en gjennom de kryssede føttene.Venstre arm til torsoTo jernspikre med runde, flate hoder ca 1,5 cm i diameter. Én slått i fra oversiden, den andre fra undersiden.Høyre arm til torsoEn spiker (tilsvarende type som i v. arm) fra undersiden av armen.SkulderpartietForsterket med tre deler som festes til skulpturen med en jernkrampe og to jernspikre i høyre side og en(?)jernspiker i venstre side. Delene ser i tillegg ut til å være del av festeanordningen av armene til torso.Venstre fot (underste)En rustflekk med størrelse som de øvrige spikerhodene på undersiden av samme fot antyder at det sitteren jernspiker her. Spikeren ser ut til å være kappet på oversiden av foten og er blitt dekket av lerret ogmalinglag på såvel over- som underside. Se Figur 6. Røntgenbildet viser både denne spikeren og i tilleggytterligere en spiker noe høyere opp på foten.Bruk av lerretVenstre armOvergangen arm-skulder. Lerretet dekker del av skulderen. Kan være del av opprinnelig konstruksjon.Høyre armOvergangen arm-skulder, i armhulen. Kan være del av opprinnelig konstruksjon.Venstre hånd«Fille» surret rundt nedre del av tre fingre.Høyre fot (øverste)Lerret over sprekk(?) i treverket (ankel, vrist).Venstre fot (underste) Underside og overside. Se Figur 614

niku oppdragsmelding 091654}}2}13Figur 6. Detalj av undersiden av Kristi føtter som viser at føttenetidligere var blitt reparert med bl.a. jernspiker, dekket av lerret.Limet som var påført overflaten resulterte etter hvert i at malingenble trukket av underlaget og krøllet seg som corn flakes.Foto Birger R. Lindstad (se også Figur 2)Figur 7. Simen Volden bekostet restaureringen av krusifikset i1709. Skisse ved prosjektleder som viser korsets deler ogsammenføyninger.Dagens farger:Se Figur 1Korsstammens og -armenes midtfelt fremstår i dag sortmalte. Denytre flate staff er rød med hvit avslutning mot midtfeltet. Volutteneog den avsluttende kant ved trepassmedaljongene er gulgrønne.Medaljongene og korsplankenes kortsider er også sorte. Deler avmalingen er antagelig utført mens skulpturen var festet til korset,fordi skulpturen har hindret full overmaling av det midtfeltet, ogden hvitmalte kanten langs den røde ytre staff gjør et avbrudd derskulpturen har vært i veien. Korsets bakside er har rester av hvit malingsom kan være identisk med grunderingslag på forsiden.Skriftplaten har brunsort bunn, bokstavene er utført i gul farge og denøvrige dekor i grønt, rødt og gult med innslag av gull. Baksiden er marmorerti rødt og brunsort, og kortsidene er malt i brunsort farge.KonstruksjonSe Figur 7I sin nåværende form består korset av seks deler:1. Nedre del av korsstammen2. Midtre del av korsstammen3. Øvre del av korsstammen med utsparing for korsarmene4. Venstre korsarm5. Høyre korsarm6. Simen Voldens skriftplateKorsarmene er felt inn i stammen og festet med jernspikre. Spikreneer slått(?) inn fra forsiden og bøyd mot treverket på baksidenpå tvers av fiberretningen. Spikerhodene er hamret tilnærmet rundeog flate. Flere tomme nagle- eller spikerhull kan vitne om at korsethar vært holdt sammen på en annen måte i en tidligere periode.Treverket er ødelagt i dette området, og det er derfor mulig atkorsarmene ble bearbeidet for å festes slik de er i dag.Korsstammens tre deler er sammenføyd på to forskjellige måter.Den øverste skjøten befinner seg i høyde med Kristusskulpturensskuldre. De to delene er avfaset for å passe sammen og så antageliglimt og/eller sammenføyd med innvendige styretapper. Det ergrove spor etter bearbeiding av treverket på korsets bakside i forbindelsemed denne skjøten. Dette arbeidet er av en annen karakterenn øvrige sammenføyninger på korset. Den nederste skjøten viserat korsstammen er sagd tvers igjennom, og de to delene holdessammen med to jernkramper. Dette kan være tegn på en reduksjonav korsets lengde. Nedre del av korset har rett avslutning, tilpassetfor nedfelling i bjelke/hylle. Denne avslutningen kan være sekundær,fordi korsene som oftest hadde den samme dekorative utformingnederst som øverst (med tilpasning til bjelke under denne).15

niku oppdragsmelding 091Tabell 2: Korsets sammenføyninger (mål angir diameter)Type Hull KommentarKorsarmer til korsstamme Tre stk store smidde Et stk sentralt: 1,6 cm Spikerhode: 1,3 cm (tilnærmet firkantet)jernspikre Tre stk: 1,1 cm Bøyet til på baksidenØvre deler av korsstammetil hverandreTreet er avfaset og limt- mulig innvendige styretapperNedre deler av kors- To stk jernkramper Bøyet til på baksidenstamme til hverandreTekstplaten til To stk smidde(?) spikre En spiker slått inn fra forsiden; tilnærmetkorsstammenfirkantet hode, 1,2 cm. En spiker slått innfra baksiden (ikke synlig på forsiden)Dersom vi regner bruken av jernspikre etc som del av en senere reparasjon(1700-tallet), kan det være grunn til å anta at korset førdenne tid har vært satt sammen av to eller tre deler: Nedre (og nåværendemidtre) del av korsstammen; øvre del av korsstammen ogkorsarmer utført i ett stykke. Alternativt har korset bare vært sattsammen av korsstamme og korsarmer utført i ett stykke. Korset harsannsynligvis vært lengre enn det er i dag.Sammenføyninger:Korsets opprinnelige sammenføyning skjedde sannsynligvis vedhjelp av treplugger. Det kan observeres slike i overgangen mellomkorsstamme og korsarmer, men det er lite sannsynlig at disse harnoen funksjon i dag. I dag holdes delene i hovedsak sammen avstore jernkramper og jernspikre (eventuelt bortsett fra øverste delav korsstammen som sannsynligvis er limt og forsterket innvendigmed styretapper til nedre del). Se Tabell 2 for oversikt.Det er flere store hull etter plugger eller spikre øverst på korsstammen.Det er også hull som antyder en annen plassering av Kristusskulpturen(eller en annen Kristusskulptur). I tillegg ses flere mindrespikerhull nederst på korsstammen (feste til vegg?) og et par nyerespikre ytterst i hver korsarm (ingen funksjon i dag).4.3 MariaSe Figur 8 a og 8 bMaria er fremstilt stående. Kropp og hode heller svakt mot høyre.Hun er kledd i hodelinnet, kappe, kjole og sko. Håret som stikkerfrem under hodelinnetet er sirlig lokket symmetrisk om ansiktet.Hun holder en tykk bok med spenne med begge hender og står pået syv-kantet postament. Skulpturens bakside fra skuldrene og neder dekket av en tilskåret treplate.Dagens farger:Figur 1Hodelinnet og kappe er malt som sammenhørende med lys blåbunnfarge og hvite «blomster». Håret er brunlig gyllent. Kjolen errød, og det ser ut til å være benyttet metallasur på foldekasteneshøydepunkter og til markering av border på ermekantene. Skoeneer blå, og bokens snitt er gulhvitt, permene sorte og bokspennenrød. Postamentet er hvitt. Ryggplaten har sortmalte kanter og smårester av hvit maling ellers.KonstruksjonMaria er skåret i ett stykke furu bortsett fra hendene og boken.Skulpturens bakside ser ut til å være lite uthulet. Den er dekket aven tilskåret ryggplate fra skuldrene og ned. Hender/bok, kjolekantog postament er forsterket med lerret. Innfelt i skulpturens isse sitteren rund tretapp som er dekket av maling. Dette er rest av skulpturensfeste til arbeidsbenk eller lignende under skjæring og bearbeiding.Deler:1. Hode, armer, kropp, føtter, postament2. Venstre hånd og boken3. Høyre hånd. Den «henger» uten tilknytning til armen (selv omden sitter fast)4. Del av kjolekant5. Ryggplate (mulig sekundær del)Se tabell 3 (side 18) for oversikt over sammenføyninger og bruk avlerretStilistisk virker skulpturen eldre enn de to øvrige og er blitt datert til1200-tallet (note 4). Både skulptur og ryggplate ser ut til å væreskåret i furu.16

niku oppdragsmelding 091Figur 8 a. Maria før behandling. Bildet viser også hvor det ertatt ut mikroskopiske snitt av malingstrukturer, se kapittel 5maletekniske undersøkelser. Foto Birger R. LindstadFigur 8 b. Maria. Baksiden av figuren er dekket av en tilskåretfuruplate. Foto Birger R. Lindstad17

niku oppdragsmelding 091Tabell 3 Maria: SammenføyningerFeste Type KommentarRyggplate til skulptur To treplugger ca 1,5 cm i diameter, tilnærmet firkantet - den ene avbrukket.Usikkert om denandre går inn i skulpturen.To smidde jernspikre 1,5 og 2 cm i diameter. En kommer ut på fig’s forsideFire mindre spikerhull, énsitter et stykke inn i treetPostament, overside To smidde jernspikre Diameter 1,7 cm. Gjennomgående. Den ene er kappet av, den andre erbøyet innvendig i postamentets uthulning - ca 10-11 cm lang.En moderne spiker Gjennomgående og kappet på undersiden ved demontering i kirken i 1996.Postament, front En smidd jernspiker Lengde 10-11 cm, går inn i bakplaten. To tapte spikre; treverket ødelagt.Postament, side Moderne spiker Fjernet ved demontering 1996Postament, underside Avbrutt treplugg Størrelse 1,2 cmHull etter trepluggAntagelig del av opprinnelig feste til underlagHull etter spiker Fjernet ved demontering 1996Diverse Hull etter spiker Mellom hals og høyre skulderTo spikreDiameter 0,75. Slått inn fra forsiden mellom arm og bryst.Kommer ut gjennom ryggplaten, bøyet til herLang moderne spiker NederstBruk av lerret1. Overgang venstre hånd - arm Tett struktur2. Mellom bok og høyre hånd3. Baksiden av boken (mot brystet) Løs struktur («fille»)4. Kjolekanten ved v. fot.5. Oversiden av postament Tett strukturAnnetPå issen ser det ut som hodelinnetet er malt på et papirlignende lag.4.4 JohannesSe Figur 9 a og 9 bStilistisk virker skulpturen yngre enn de to øvrige. Den kan væreskåret mellom 1500 og begynnelsen av 1600-tallet (note 4).Skulpturen forestiller en skjeggløs yngling med fyldig, lokket hår. Hanhar hodet og blikket vendt opp mot venstre. Hans høyre hånd hviler mothaken, og den venstre holder en bok. Han er kledd i rød kjortel og grønnkappe. Han er barbent og står på et femkantet postament. Skulpturensbakside er dekket av en tilskåret treplate fra skuldrene og ned.Dagens farger:Håret er brunt med antydning av metall. Kjortelen er sterk rød (lasur?)med rester av en metallignende nedre kantbord. En lignendebord finnes også nederst på ermene. Kappen er mørk grønn medrester av en metallblandet lasur. Boken er sort. Postamentet er hvitt.Tabell 4. Johannes: SammenføyningerFeste Type KommentarRyggplate til skulptur To stk. jernspikre Firkantete hoder, diameter ca 2 cm.Den øverste av disse går tvers igjennom skulpturen og stikker ut på venstre sideav brystet i høyde med venstre albue - lengde ca 7 cm.Den andre spikeren er også gjennomgående og har ødelagt treverket iskulpturens kappe i nedre del på hans høyre side.Gamle fester til vegg En spiker Ved venstre albue. Slått inn fra forsiden (kappet av som del av dette prosjektet)eller lignende En moderne spiker Fra innsiden av ryggplaten.Postament, overside En smidd jernspiker Slått inn skjevt - bøyet inne i postamentets hulromEtt spikerhullCa 1 cm diameterPostament, side En moderne spiker Ned i hylleTo spikerhullBruk av lerretIkke observert18

niku oppdragsmelding 091Figur 9 a. Johannes før behandling. Bildet viser også hvor det ertatt ut mikroskopiske snitt av malingstrukturer, se kapittel 5maletekniske undersøkelser. Foto Birger R. LindstadFigur 9 b. Johannes. Baksiden av figuren er dekket av en tilskåretfuruplate. Foto Birger R. LindstadI likhet med Mariaskulpturen er ryggplatens kanter malt sorte, mensdet for øvrig er spredte spor av hvit maling.KonstruksjonSkulpturen er skåret i ett stykke, sannsynligvis i eik. Baksiden ser tilå være kraftig uthulet (i motsetning til Kristus og Maria). Den påsatteryggplaten ser ut til å være i furu. Innfelt i skulpturens isse sitteren rund tretapp som er dekket av maling. I likhet med tilsvarendepå Kristus- og Mariaskulpturene er dette antagelig del avskulpturens feste til arbeidsbenk eller lignende under skjæring ogbearbeiding. Se Tabell 4.4.5 KommentarDet er tydelig at særlig krusifikset og Mariaskulpturen er blitt gjenstandfor omfattende reparasjoner med dels brutale virkemidler. Årsakenetil reparasjonene, omfanget av disse og måten de er utførtpå har vært medvirkende årsak til senere skader i malinglagene.Dette blir behandlet nærmere i kapitlene 6 og 7.19

niku oppdragsmelding 0915 Maletekniske undersøkelserMålet med de maletekniske undersøkelsene var først og fremst åkartlegge maleteknikken tilstrekkelig til å kunne foreta valg av konserveringsmidlerog -metoder som ikke ville forandre eller ødeleggepigmenter og bindemidler i malinglagene. Dernest håpet vi atundersøkelsene ville kunne bidra til å skille mellom eventuelle originaleog sekundære malinglag. Sist, men ikke minst, ønsket vi å seom undersøkelsene ville kunne bidra til å bekrefte eller avkrefte teorienom at alle skulpturene i kalvariegruppen har gjennomgåttsamme typer behandlinger etter at de ble satt opp i Romfo kirke påbegynnelsen av 1700-tallet.Metodikk1. Visuelle observasjoner2. Små lokale avdekkinger med skalpell3. Løselighetstester med vann og organiske løsemidler4. Støpte snitt av malinglag for undersøkelse i mikroskopPunktene 1-3 er gjennomført med bruk av arbeidsmikroskop (binokularlupe).Det har ikke vært anledning til å utføre mer enn hva vi må kalle ensummarisk kartlegging av maleteknikker og lagstrukturer. Til dethar prosjektet vært for begrenset og materialet for omfattende ogfor tidkrevende å behandle. Det er derfor ikke foretatt analyser elleridentifikasjon av pigmenter eller bindemidler ut over noen enkleløselighetstester. Malingstrukturen viste seg å være så sprø at detvar svært vanskelig å ta ut komplette snitt av de forskjellige strukturene.Mange av prøvene delte seg lagvis ved uttaking, oppbevaringeller preparering, noe som resulterte i at bare et fåtall tverrsnittviser samtlige lag i strukturen. Uansett representerer det innsamletematerialet mye potensiell informasjon for senere analyser.Siden malinglagene på de tre skulpturene var sterkt oppsprukketmed varierende grad av avskallinger, var det også mulig å danneseg et inntrykk av lagenes generelle struktur bare ved hjelp av arbeidsmikroskop.På bakgrunn av disse observasjonene, ble mikroskopiskeprøver av malinglag tatt fra utvalgte steder på alle skulpturenefor å bedre kunne studere struktur og de enkelte laggjennom mikroskop ved ulike forstørrelser og ved ulike belysninger,pålys og ultrafiolett lys (UV). I alt 19 prøver ble montert og støpti polyesterharpiks (Serifix) for så å bli slipt på en roterende skive medfint smergelpapir. Snittene ble også fotografert under vanlig ogultrafiolett pålys i ulik forstørrelse, x40, x100, x200 og i noen tilfelleved x400. Dias og skjemaer for snittene oppbevares i Riksantikvarensarkiv. Se Vedlegg 2, Figurene 5 a, 8 a og 9 a.Notater om antatt lagstruktur ble stadig sammenlignet med faktiskeobservasjoner ved skiftevis å studere skulpturene med arbeidsmikroskopog videre på tverrsnittene av malingsstrukturenegjennom forskningsmikroskop ved høyere forstørrelse.5.1 MalingstrukturerI Figur 10 er gjengitt observasjoner ved hjelp av binokular lupe ogundersøkelser av snitt i forskningsmikroskop for hver av skulpturene.Hensikten har vært å systematisere funnene for å kunne vurdereeventuelle likheter og særtrekk skulpturene i mellom når detgjelder malinglagene. Oversikten gjengir i alt 31 strukturer, mengjør ikke krav på å fremstille samtlige strukturer på samtlige skulptureri kalvariegruppen.5.2 Fellestrekk og særtrekkSammenligner vi de forskjellige lagstrukturene innen kalvariegruppen,er det en gjennomgående tendens til at lagene er bygget oppsom vist i Tabell 5:Tabell 5 Generell lagstrukturLag nr. Beskrivelse5 Transparent til brunsort lag4 Pigmentert lag3 Pigmentert lag2 Semitransparent, gulaktig lag1 Hvit grunderingTreverkSe også Figur 11 side 23Generell beskrivelse av hvert lag• Lag nr. 5, øverste lag: LimAlle strukturer som er gjengitt her toppes av et limlag, somvarierer både i tykkelse og i utseende fra helt transparent tilmørk brunlig. Løselighetstester viste at laget er svært limkraftig.Det sveller i vann og organiske løsemidler, men løses ikke.Laget er påført over skader i underliggende lag og er av dengrunn ikke del av malestrukturen, men representerer et senerekonserveringstiltak.• Lag nr. 4 og 3: Pigmentlag med og uten metallerDisse to eller flere lagene ser i flere tilfeller ikke ut til å hanoen funksjonell sammenheng, og det øverste ligger i flere tilfellernede i skadete områder og direkte på treverk. I disse tilfellerer det tydelig at lagene tilhører forskjellige oppmalinger.Det ser imidlertid også ut til at noen lag er like på flere avskulpturene. Lagene er ikke påvirkelige av vann og kan værebasert på bruk av en tørrende olje som bindemiddel. Bruk avmetall som folier eller pulver finnes på alle skulpturene bortsettfra korset.• Lag 2: Isolasjon/limGjennomgående et semitransparent gulaktig lag over grunderingslageti de aller fleste undersøkte strukturer. Løselighetstesterog fluorescens indikerer innhold av animalsk lim (Figur11). Et slikt isolasjonslag gjør den porøse krittgrunderingenmindre absorberende og hindrer bindemiddelet i påfølgendemalinglag å trekke ned i grunderingen. Laget er gjennomgåendeuvanlig tykt påført.20

niku oppdragsmelding 091Farge Kors Kristus Maria JohannesBlå Lendeklede, figurensbakside (Je1): Blå kappe m/hvit dekor (M1):4. Lim 6. Lim3. Blå 5. Hvit («blomst»)2. Isolasjon / lim 4. Blå, lys1. Grundering (lim?)3. Blå, mørk2. Isolasjon / lim1.GrunderingSko (M2):(Hvit)5.Lim4.Blå (jf. lag 4 kappe)(lim?)3.Rød2.Isolasjon/lim1.GrunderingFarge Kors Kristus Maria JohannesGrønn Volutt (K1) (grønngul): Lendeklede m/gulldekor (Je3): Boksnitt m/gulldekor: Kappe m/dekorert kant:8. Lim 6. Lim 10. Lim6. Lim 7. Metall, gull? 5. Grønngul (lasur m/gull) 9. Grønn lasur5. Grønn 6. Grønn 4. Hvit 8. Metall, gull?4. Grønn 5. Hvit (tynt lag) 3. Rosa 7. Brunlig, olje?3. Blå 4. Lim? (tynt lag) 2. Isolasjon / lim 6. Lim?2. Isolasjon / lim 3. Blå, lys 1. Grundering 5. Grønn, mørk1. Grundering 2. Rosa, lys 4. Lim?1. Grundering 3. Grønn, lysSkriftplate:2. Isolasjon / lim3.Lim Tornekrone: 1. Grundering2.Grønn1.Brunsort6. Lim5. Metall, gull?4. Brunlig, olje?3. Grønn2. Grønn1. GrunderingFarge Kors Kristus Maria JohannesGul Skriftplate:3.Lim2.Gul1.BrunsortFarge Kors Kristus Maria JohannesRød Midstamme, kant (K5): Blodspor på karnasjon: Kjole (M4): Kjortel:5. Lim 7. Lim 12. Lim 5. Lim4.Rødorange 6. Rød («blod») 11. Grønn lasur 4.Rødorange3.Rød 5.Rosa, grålig 10.Metall, gull? 3.Rød2.Isolasjon / lim 4.Rød («blod») 9.Brunlig, olje? 2.Isolasjon / lim1.Grundering 3.Rosa 8.Rosa 1.Grundering2.Isolasjon / lim7.RødSkriftplate: 1.Grundering 6.Lim?3.Lim5.Hvit, tynt lag2.Rød1.Brunsort4.Gul lasur?3.Metall, sølv/tinn?2.Isolasjon / lim1.GrunderingFigur 10. Observerte malingstrukturer• Fargene er i rekkefølgen blå, grønne, gule, røde, brune, sorteog hvite. Til slutt listes karnasjonsfarge (hudfarge). Sidendet ikke ser ut til å ligge rene metaller som øverste lag, erobserverte forekomster av metall i fargeblanding eller somfolie listet under den aktuelle farge.• Nummerering av lagstrukturen gjengir lagenes kronologiskerekkefølge, slik at underste lag som vanligvis er grundering,har lavest nummer, og overflatelaget har høyest nummer.• Kode i parentes viser til nummer på snitt (se også figur 5 a,8 a og 9 a samt vedlegg 2)Figuren fortsetter21

niku oppdragsmelding 091Forts. Figur 10Farge Kors Kristus Maria JohannesBrun Skriftplate: Hår: Hår: Hår, bakhodet:2.Lim 6.Lim 6. Lim 7. Lim1.Brunsort 5.Brun lasur, mørk 5.Metall, gull? 6.Brunrød, lys(Hvit?) 4.Grønn lasur 5.Lim?4.Brunrød 3.Brun 4.Hvit3.Orange 2.Isolasjon / lim 3.Mørkt lag2.Isolasjon / lim 1.Grundering 2.Orange1.Grundering1.GrunderingSkjegg:Hår, forfra6. Lim 8.Lim5.Brun lasur, mørk7.Grønn lasur4.Brunrød6.Metall, gull?3.Orange5.Brunrød, lys2. Isolasjon / lim 4.Lim?1.Grundering3.Hvit2.Rødorange1.GrunderingFarge Kors Kristus Maria JohannesSort Midtstamme, Bok – perm: Boksnitt:skrå kant: 4.Lim 5.Lim5.Lim 3.Sort 4.Sort4.Sort 2.Isolasjon / lim 3.Rød3.Blå 1.Grundering 2.Isolasjon / lim2.Isolasjon / lim1.Grundering1.GrunderingMidtstamme (K6-7)6.Lim5.Sort4.Grønn3.Isolasjon / lim2.Grundering1.Isolasjon / limFarge Kors Kristus Maria JohannesHvit Hvit strek på rød kant (K5): Lendeklede, forside Postament: Postament:6.Lim 5.Lim 6.Lim 6.Lim5.Hvit 4. Hvit /Rosa 5.Hvit 5.Hvit4.Rød 3.Blå 4.Sort 4.Sort3.Rød 2.Isolasjon/lim 3.Rød 3.Rød2.Isolasjon / lim 1.Grundering 2.Isolasjon / lim 2.Isolasjon / lim1.Grundering 1.Grundering 1.GrunderingFarge Kors Kristus Maria JohannesKarnasjon 5.Lim 4. Lim 5.Lim4.Rosa, grålig 3.Rosa, grålig 4.Rosa, grålig3.Rosa 2.Isolasjon / lim 3.Rosa2.Isolasjon / lim 1.Grundering 2.Isolasjon / lim1.Grundering1.Grundering• Lag 1: GrunderingSannsynligvis er dette en tradisjonell kritt/lim grundering.Grunderingen varierer i tykkelse fordi den ligger på en tredimensjonalform og er stedvis påført i tykke lag for å «reparere»skader og sprekker i treverket. Grunderingen på gjenstandenehar ikke samme antall lag, tykkelse og farge. Krittetser dessuten uten til å ha ulik partikkelstørrelse.• Treverket ble sannsynligvis limdrenket før krittgrunderingenble påført i henhold til tradisjonell maleteknikk. Kun et snittfra korsstammen bekreftet dette (K 7).Særtrekk ved de enkelte deler av kalvariegruppenVi har valgt å se bort fra strukturer på skulpturenes baksider fordidet sannsynligvis bare vil være en tilfeldighet om lagene ”har nåddså langt” som til et sted de ikke skulle synes uansett. Muligheten er22

niku oppdragsmelding 0915432} {1Lag nr. Type Datering Kommentar5 Lim ca 1950 Øverste lag4 Sort maling 1800-tallet Dagens farge3 Grønn maling 1700-tallet2 Limholdig isolasjonslag 1700-tallet1 Grunderingslag 1700-tallet Underste lagFigur 11. Snitt K6 som viser malingstrukturen på korsstammenslett konvekse midtfelt. Snittet er fotografert i x200 forstørrelsemed normallys (bildet til venstre) og ultrafiolett lys (UV). Leggmerke til at ultrafiolett lys kan avsløre lag som er vanskelig åobservere i normallys. Foto Merete Winnessselvsagt til stede for at fargelag som vi har tolket som sammenhørendekan utgjøre maling fra to forskjellige perioder, og vice versa.Korset med skriftplateDet er mulig at hele korset er blitt fullstendig oppmalt to ganger.Malinglagene ligger direkte på hverandre. Se Figur 11. Skriftplatener bare malt én gang i en enkel teknikk med gjennomgående etttynt malinglag på en brunsort bakgrunnsfarge. Skriftplaten haringen grundering. Dette er det eneste området hvor vi har kunnetregistrere bruken av gult pigment.KristusDeler av skulpturen har to oppmalinger. Karnasjonen består av tolag som ligger direkte på hverandre. Det øverste laget er grålig rosa.Over dette ble det under konserveringsarbeidet oppdaget et tyntgrålig transparent lag som ikke lot seg løse. Laget representerer antageligen ferniss med ukjent sammensetning og er ikke observertpå Maria og Johannes. Under dette lag, som også dekker eldre skader,ligger et klart rosa malinglag. Dette har flere og større blodflekkerpå brystet i en mer blålig/kjølig rød farge enn det nyere laget.Øyepartiet er delvis oppmalt direkte på eldre maling. Flere laggrundering armert med lerret er benyttet som reparasjon av sprekki treet i Kristi lendeklede. Det er mulig at lendekledet er malt oppflere ganger, og det er benyttet metall og lasurer.MariaMaria er også delvis overmalt; kappen, sko og postament. Mensbåde Kristus og Johannes har to distinkte karnasjonslag fra to forskjelligeoppmalinger, ser det ut til at Marias karnasjon bare bestårav ett lag, og vi går ut fra at denne stammer fra oppmalingen på1700-tallet. Det underliggende isolasjons/limlaget er her bemerkelsesverdigtykt og klumpet i forhold til et relativt tynt malinglag.På Marias hår kan det observeres bruk av lasur og metall, som stedvisogså ligger på nærliggende karnasjonsfarge.Marias kjole viste det mest spennende snittet av alle de undersøktestrukturene (se Figur 10 Rød - Marias kjole). Det ser ut til å være todistinkte faser med maling: Den yngste (øverste) består av opake oglaserende lag med rosa, rødt og metall på et limlag(?), over et hvittlag (grundering?) som kan tilhøre oppmalingen på 1700-tallet.Under disse lag ser det ut til å ligge rester av hva som kan værepolykromi fra middelalderen: Gul lasur over sølvlignende metallfoliepå isolasjonslag og grundering. En slik lagstruktur kalles imitasjonsforgyllingog ble ofte benyttet på skulpturer på 1200-tallet. Vihar eksempler på flere madonnafremstillinger fra denne tiden derteknikken er brukt for å gjengi en gylden kjole, blant annet madonnafra Hove i Bergen Museum, madonna i Hedalen stavkirke ogmadonna fra Fresvik i Oldsaksamlingen.I likhet med Johannesskulpturen er postamentet åpenbart malt treganger, på samme måte og med samme farger som Johannes’postament.JohannesNåværende karnasjonsfarge ser ut til å være identisk med tilsvarendepå Kristus. På samme måte som for Kristus ligger fargelaget påunderliggende, eldre karnasjonsfarge. Øverste lag er malt på brudd,for eksempel manglende pekefinger på hans venstre hånd samt påbruddflater på tærne. På oversiden av hans høyre hånd kan under-23

niku oppdragsmelding 091liggende karnasjon sees. I likhet med Kristus er øyepartiet delvis oppmaltdirekte på eldre maling. I deler av håret (baksiden) ser det ut tilå være to distinkte oppmalinger separert med lag som ligner grunderingog isolasjonslag. Strukturen i håret sett forfra er lik tilsvarendefor Maria. Postamentet har identisk struktur med Marias postament.KonklusjonSe Tabell 6Gjennomgående indikerer malestrukturene at det er utført én omfattendeoppmaling av alle skulpturene samt en senere delvis overmaling;sistnevnte er påført direkte på underliggende lag (alle fargerpå korset, Kristi og Johannes’ karnasjoner og øyepartier).«Uregelmessigheter» påtreffes særlig på Mariaskulpturen og påpostamentene til Maria og Johannes. Postamentene viser tre ulikefargelag, hvorav det siste kan være en relativt moderne påføring.Noen strukturer antyder at det er påført ny grundering og isolasjonfør nye malinglag (Kristi lendeklede, deler av Kristi og Johannes’hår, Marias kjole). Disse er ikke nærmere undersøkt, men det ersærlig interessant at strukturen på Marias kjole gir grunnlag for åtolke underliggende maling som middelalderpolykromi. Karnasjonsfargeneser relativt like ut på alle tre skulpturer, og det er usikkertom en nærmere undersøkelse ville kunne avgjøre eventuellelikheter eller ulikheter skulpturene i mellom. Skriftplaten på korseter bare malt én gang i en enkel teknikk uten bruk av grundering.5.3 MaleteknikkSiden det ser ut til at svært lite er bevart av den opprinnelige middelalderpolykromi,er det særlig den totale oppmalingen av helekalvariegruppen som har interesse her. Som vist foran er den byggetopp med grunderlingslag, et limholdig isolasjonslag samt fargelag.Fargelagene viser både enkle og kompliserte strukturer. Dekompliserte strukturene kan bestå av flere opake og transparentelag, som oftest med innslag av metall (gull - bronse?).Slik vi tolker våre undersøkelser, ble kalvariegruppen reparert ogmalt på samme tid, det vil si i forbindelse med innvielsen av Romfokirke tidlig på 1700-tallet (se 6.1). Kalvariegruppens polykromi varda en del annerledes enn den er i dag. Korset var grønt med rødekanter. Korsmedaljongene kan ha vært malt blå og voluttene blå ellergrønne. Kristi karnasjon var meget rødere enn dagens gråligefarge, og blodsporene var atskillig mer omfattende. Det er mulig atKristi lendeklede den gang i hovedsak var malt blått. Denne blåfargenhar nok også Marias kappe hatt. Kjolen hennes var metalliskrød, og skoene var røde. Johannes så omtrent ut slik han gjør i dagmed rød kjortel og grønn kappe. Postamentene til Maria og Johannesvar røde. Bruken av lasurer med innslag av metall, hovedsakeligpå figurenes drakter, hadde nok større effekt som nymalt ennhva tilfellet er i dag.Stafferingen er omhyggelig, men relativt grovt utført. Dette bekreftessærlig av hvordan isolasjonslaget er påført. Hensikten med etslikt lag er å hindre bindemiddelet i pigmentlagene fra å synke nedi det absorberende grunderingslaget, og det skal påføres tynt - megettynnere enn fargelagene. Vi går ut i fra at limblandingen i dettetilfellet i utgangspunktet var varm og tyntflytende, men i løpet av arbeidethar blandingen kjølnet og tyknet, og laget er derfor blitt tykkereog tykkere. Resultatet er at dette laget allerede i utgangspunktethar skapt problemer for det videre arbeid med stafferingen,samtidig som det har utgjort en alvorlig trussel mot holdbarheten avstafferingen som helhet. (Se ellers under Skadeårsaker). Vedkommendesom utførte stafferingsarbeidet har hatt et spesielt utfordrendeutgangspunkt i og med at polykromien skulle påføres ødelagteog nedbrutte overflater (se også de neste kapitler). Detspesielle problemet med isolasjonslaget kan derfor også være betingetav de særlige vanskeligheter som var forbundet med akkuratdenne stafferingen.Undersøkelser av europeisk skulptur fra tidlig på 1600-tallet viser enutstrakt bruk av metaller og fargete lasurer (lusterteknikk) som kansammenlignes med maleteknikken på Romfos kalvariegruppe(Tångeberg 1999). Denne tradisjonen var en videreføring av senmiddelalderensmaleteknikker på polykrom skulptur, særlig i NordEuropa. Det er rimelig å anta at denne tradisjonen fremdeles var levendeflere steder utenfor de store europeiske kultursentra også påbegynnelsen av 1700-tallet.Den yngre stedvise overmalingen blir nærmere omtalt i nestekapittel.Tabell 6. Oversikt over fellestrekk i kalvariegruppens polykromiLag - struktur Kors Kristus Maria JohannesØverste limlag X X X XNåværende karnasjonsfarge X ?* XEldre karnasjon X XBruk av lasurer med metall X X XFinkornet blått underliggende lag X X X ?Grønn X XRød X XBrun X XBrun med lasur og metall X XTykt limholdig isolasjonslag X X X XMalestruktur på postament X X* Visuelt bedømt ligner nåværende karnasjoner på de tre skulpturene på hverandre.24

niku oppdragsmelding 0916 Tidligere behandlingerSom omtalt under punkt 3.2.2 hører ikke skulpturene sammen stilistisk,men hver for seg har de karakteristika som kan høre hjemmei en kalvariegruppe. De fellestrekk som er pekt på i det foregåendehar ført til konklusjonen om at de senest fra 1700-tallet av bliroppfattet og behandlet som én gruppe.Vi kan slå fast at kalvariegruppen har gjennomgått tre omfattendebehandlinger før herværende prosjekt: én behandling som inkludertereparasjoner og en helt ny polykromi, én delvis overmaling og énkonservering. I det følgende vil vi rekonstruere og forsøksvis daterede tre behandlingene med alle de forbehold som er nevnt tidligere.6.1 Reparasjoner og oppmaling:Tidlig 1700-tallMed bakgrunn i tidspunktet for innvielse av den nye kirken i 1709,autentisiteten av Simen Voldens kvittering for utført arbeid på krusifiksetsamt maletekniske likheter skulpturene i mellom anser vidette for en rimelig datering. Den enhetlige behandlingen av skulptureneunderstrekes også av de reparasjoner som ble utført påskulpturene før oppmaling, selv om vi ikke kan se bort fra at noenreparasjoner kan være av enda eldre dato. Skulpturene må på dettetidspunkt ha fremstått som svært ødelagte uten mer enn spredterester av original bemaling. Korset var sannsynligvis brukket påett eller to steder. Det kan ha vært brudd i begge Kristi føtter, et parav fingrene var forsvunnet, og det gamle skulderfestet til armenevar ødelagt. Det ser også ut til at Marias hender var brutt av. Postamentenepå skulpturene av Maria og Johannes fremstod somsvært ødelagte. Treverket ser morkent ut, og man kan spekulere påom de har vært i langvarig kontakt med vann. Det ble utført omfattendeog til dels grove reparasjoner av treverket på Krusifikset ogpå Mariaskulpturen, i mindre grad på Johannes. Bruken av smiddejernspikre har til dels vært overveldende, dels hensynsløs (se også4.2, 4.3 og 4.4.).Følgende tiltak ble gjennomført:• Kors: Korsstammen, muligens også korsarmene, forkortes ogsettes sammen igjen med jernkramper og lim. Korsarmenefestes med jernspikre.• Kristus: Armer og føtter festes på plass med jernspikre somskjules med lerretsbiter. Armene og skader i skulderpartiet sikresmed trebiter som festes med jernspikre og krampe. Revne itreet til lendekledet blir reparert med tykke grunderingslag armertmed lerret.• Maria: Begge hender inkludert boken forsterkes med lerret oglimes på plass. Lerret blir også benyttet i reparasjon av nedrekjolekant ved venstre fot. I postamentet er det tre jernspikresom kan føres tilbake til denne behandlingen uten at funksjonenkan påvises med sikkerhet. Antagelig er ryggplaten festettil skulpturen som del av behandlingen. Det er benyttet bådetreplugger og spikre, og en av de sistnevnte stikker et godtstykke frem på forsiden av skulpturen 7 .• Johannes: Vertikal sprekk i treverket på skulpturens venstreside skjules med grunderingslag. I likhet med postamentet tilMaria er det også her gamle jernspikre uten åpenbar funk-sjon. Det er ellers benyttet smidde jernspikre til å feste ryggplaten,som vi antar ble tatt i bruk samtidig.• Postamentene til Maria og Johannes: Til tross for den stilistiskeulikeheten og den store avstand i datering når det gjelder disseskulpturene, er likhetene mellom postamentene påpekt tidligere,og vi våger den påstand at begge, eller et av dem, erblitt bearbeidet slik at de fikk noenlunde samme form på dennetiden. Grunnen til dette kan være at i hvert fall en av skulptureneikke var del av kalvariegruppen tidligere.Etter at skulpturene var reparert, ble antagelig overflatene limdrenketfør hele kalvariegruppen ble malt opp, slik det er beskrevet i detforegående:1. Overflaten dekkes med hvit grundering - i særlig skadete områder,som Kristi lendeklede, påført i tykke lag og armert med lerret.2. Et tykt limholdig isolasjonslag.3. Tynne malinglag - antagelig i olje. Gjennomgående ett eller tolag. Malingstrukturen i hår, skjegg og Marias kjole er merkomplisert.4. Lasurer - flere steder med metall - er benyttet i hår og påklesdraktene.6.2 Overmaling: Sent 1800-tallPå et senere tidspunkt blir korset overmalt slik vi ser det i dag, medmye bruk av sort maling. Den nye malingen på korset er for detmeste påført uten Kristusskulpturen, men deler av arbeidet kan likegjerne være påført med skulpturen montert - jfr. udekkete områderpå korsstammen og korskanten under lendekledet. Karnasjonenetil Kristus og Johannes får dagens grålige farge, samtidig somøyepartiene bare delvis blir oppmalt, slik at noe av den eldre malingenstår utspart. Det blir færre blodspor på Kristus. Marias kappeblir malt med en lysere blå farge og dekorert med hvitmalteblomster, skoene blir også malt blå, og postamentene til Maria ogJohannes blir malt sorte.I forbindelse med oppmalingen blir det sannsynligvis også foretattenkelte reparasjoner. Det er fristende å attribuere bruken av «filler»til denne behandlingen (rundt nedre del av tre fingre på Kristi venstrehånd og en slags armering mellom boken til Maria og kjolen).Hensikten med disse tøystykkene er uklar. Maria og Johannes kanogså fått noen av sine mange spikre som del av nye festeanordningermot vegg eller hylle.Overmalingene dekker dels omfattende avskallinger og skader ipolykromien fra 1700-tallet. Dette er særlig åpenbart på røntgenbildeav Kristusskulpturen. Det er verdt å merke seg at de flesteovermalingene er skjedd i de deler av kalvariegruppen somgjennomgikk de største reparasjoner tidlig på 1700-tallet, og somderfor i utgangspunktet var mest utsatt for ytterligere strukturellenedbrytninger, nemlig korset, Kristus og Maria.På 1800-tallet skjer det to store hendelser som sikkert også har påvirketkalvariegruppen. For det første rives 1700-talls kirken pågrunn av dårlig vedlikehold (se 3. Historikk) og dagens åttekantedekirke står ferdig i begynnelsen av 1820-årene. Sannsynligvis var detallerede da påkrevet med nok en behandling for å forbedre skulpturenesutseende, og denne kunne vært utført i forbindelse med25

niku oppdragsmelding 091enda en kirkeinnvielse på Romfo. Alternativt ble skulpturene forvisttil kirkeloftet. For det andre ble det foretatt store endringer i dennye kirken allerede i 1890-årene, som var en periode med flere kirkerestaureringeri Norge (Erdmann 1934). Det er blitt pekt på likhetermed en annen overmaling fra en samtidig kirkerestaurering,men det har ikke vært anledning til ytterligere undersøkelser for åkunne gi denne restaureringen en sikrere datering. 8Enda senere blir postamentene til Maria og Johannes overmalt noken gang, denne gang med et tynt hvitt lag, som er slurvete utført.Når dette har skjedd, vet vi ikke, men fotografier fra 1930 (Vitenskapsmuseeti Trondheim) viser det hvite laget.6.3 Limkonservering: 1900-tallAlle middelalderskulpturene i kirken er på et tidspunkt overstrøketmed et limlag, som varierte både i tykkelse og i utseende fra helttransparent til mørk brunlig. Den varierende tykkelsen kan skyldesat det animalske limet ble påført varmt, og at limlaget ble tykkereettersom limet kjølnet under arbeidsprosessen. Antagelig ble detbrukt pensel siden det er funnet penselhår i laget. 9 Det ser ut til atlimet ble påført uten at støv og smuss først var fjernet fra overflaten.Påføringen av lim har sannsynligvis skjedd mens krusifikset låhorisontalt. Limet ligger nede i opp- og avskallinger samt på barttreverk, og en del steder (f.eks. på korset mellom den flate staffenog det buete midtfeltet) hadde limet tørket i en «bro» mellom toformer. På baksiden av korset og Kristusskulpturen er det flere storelimdråper og tegn på at limet har rent bakover. Dette limlagetble i sin tid høyst sannsynlig påført for å konsolidere malingstruktureni håp om å redusere videre tap av materiale.Vi har ikke funnet skriftlige kilder som kan fortelle når denne førstekonsolideringen skjedde 10 . Tidligere ble dette konserveringstiltakettilskrevet Olav Seter i forbindelse med hans restaureringsarbeider iRomfo kirke i 1930-årene (Stein 1985). Dette blir tilbakevist av hansegen rapport der han omtaler de middelalderske skulpturer medstor ærbødighet og skriver bl.a. at «De gamle tingene er satt forsiktigopp, urørte» (se 3. Historikk). Hvis kalvariegruppen og St.Olavsskulpturen var dekket med lim allerede på dette tidspunkt,kan det ha skjedd enten i forbindelse med kirkerestaureringen på1890-tallet eller i forbindelse med at skulpturene ble stilt ut i Trondheimtil riksjubileet i 1930. Vi vet at de ble gjenfunnet på kirkeloftetfør utstillingen, men vi vet ikke hvor lenge de har vært oppbevartder, eller i hvilken tilstand de ble funnet. De første fotografierav skulpturene er fra tiden i Trondheim og viser en relativt blankoverflate, uten at dette kan føres som noe avgjørende bevis på atblankheten skyldes lim 11 . Erdmann omtaler bemalingen som «skrøpelig»,men han sier ikke et ord om at skulpturene er limbehandleteller at de må konserveres.«De gotiske figurer …. har tidligere feilagtig været konservertpaa den maate, at gjenstanden blev paaført et tyndtlimlag utenpaa farverestene. Limen revner imidlertid og rullersig op fra bunden, hvorefter den sammen med farvelagetlitt efter litt drysser av.»Tydeligere kan det neppe sies. Han omtaler denne type limbehandlingsom noe som har vært, og antagelig i 1912 fremdeles var,vanlig praksis. Dette kunne peke ut kirkerestaureringen i 1890-årene som et passende tidspunkt. Men man skulle tro at Erdmannmed sin erfaring ville registrert et eventuelt limlag på Romfoskulptureneved sine befaringer i 1930 og 1934, og at han ikke undernoen omstendigheter ville tillatt en slik behandling. Dette burde gitilstrekkelig grunnlag for å fastslå at limkonserveringen er blitt utførtetter at Olav Seter avsluttet sin restaurering i kirken i 1940.Vi vet at Erdmann var en dyktig og kunnskapsrik konservator, og athan i norsk sammenheng lå langt forut for sin tid. Til tross for hansinnsikt i hva en feilaktig limkonservering kunne resultere i, er det registrertlimkonserveringer «utenpaa farverestene» på blant annetmiddelaldergjenstander i kirkene helt opp mot 1950. 12 Disse tiltaker nå for en stor del fjernet, og det vil kreve mye arkivundersøkelserfor å kartlegge omfanget og resultatene av dem. 13 Registreringenei databasen Middelaldertavla viser at omfattende limkonserveringerav denne typen er begrenset til noen få utøvere og forsvinnerrundt 1950. Det er ikke umulig at installering av elektrisk oppvarmingi kirken i begynnelsen av 1950-årene raskt resulterte i så storeskader i kalvariegruppens allerede «skrøpelige» bemaling ogstruktur at limbehandlingen ble utført kort tid etter. Det kan værei forbindelse med denne behandlingen at Maria og Johannes blespikret fast til vegghyllen med lange, galvaniserte spikre.Som omtalt i kapitel 2 ble så kalvariegruppen og St. Olav skulpturentilstandsregistrert, og løs maling ble midlertidig sikret av Riksantikvarensansatte i 1978. St. Olav ble konservert i begynnelsen av1980-årene. Da denne skulpturen ble satt tilbake i kirken, ble kalvariegruppenpåført enda mer beskyttelse for å stoppe avskalling avmalinglag. I 1993 ble både St. Olav og gruppen forsidebeskyttetigjen. Ved demontering av kalvariegruppen i 1996, ble nye oppskallingerpå St. Olav registrert. Dette tyder på at oppbevaringsforholdenei kirken på den tid ikke var tilfredsstillende (se under)(Brænne 1979, Solberg 1993, Gundhus 1996).Erdmann kjente godt til denne typen limkonservering og forkastetden som ubrukelig og skadelig. Så tidlig som i 1912 publiserte hanartikkelen Gammelt kirkeinventar og dets behandling i Fortidsminneforeningensårbok (Erdmann 1912). Blant annet skriver han følgendeom hvordan polykrome middelalderskupturer er blitt behandlet:26

niku oppdragsmelding 0917 Tilstand før konservering7.1 Oppbevaringsforholdi Romfo kirke(Stein 1985, Gundhus 1996, internnotat Winness juni og desember1999).Klimaforholdene i denne delen av Sunndal er gjennomgående pregetav høy luftfuktighet. Dette reflekteres naturlig nok også innvendigi bygninger i området, og Riksantikvarens klimaregistreringer iRomfo kirke fra 1980-årene viser at den relative luftfuktigheten innekirken generelt kan være svært høy (rundt 90%) når den ikke varmes,og klimaforholdene påvirkes og styres av uteklima. 14 Klimasom preges av stabil og høy luftfuktighet innebærer ingen risiko forinventaret så lenge luften har anledning til å sirkulere. Plutselige oglangvarige oppvarminger under slike forhold fører imidlertid til atden relative luftfuktigheten (RF) synker brått, og inneluften kan blilike tørr som i en ørken. Dette er skadelig for både bygning og inventar.De tidligere målingene i kirken viste periodiske dramatiskeendringer helt ned til 17-20% RF når kirken ble holdt varm over fleredager i løpet av vinteren. I forhold til dette, skjer forandringer i klimautendørs langsomt og aldri så drastisk.Romfo kirke brukes til gudstjenester en gang i måneden samt veddåp, bryllup og begravelser. Kirken står uoppvarmet når den ikke eri bruk. Det er installert termostatstyrt elektrisk oppvarming som kanprogrammeres med på/av-funksjon for en uke av gangen. Varmenblir som regel satt på dagen før kirken skal brukes, og den slås heltav etter bruk. Oppvarmingsperiodene kan imidlertid vare lenger enndette 15 . Sakristiet har fast grunnvarme som økes når kirken skal brukesom vinteren. Som nevnt i det foregående ble det i perioden1978-1996 registrert nye skader i malinglagene, noe som tyder på atnåværende oppvarmingsrutiner ikke fungerer tilfredsstillende.Kalvariegruppen befinner seg på nordveggen til venstre for alteroppbygningen.Kirken har både syd- og nordvendte vinduer, menkalvariegruppen får ikke direkte sol. Gruppen er plassert på en hylleca 2,6 m over gulvnivå og kan ikke nås uten stige. Krusifiksethadde feste til krok i veggen, mens Maria og Johannes var spikretså grundig fast til hyllen at det var nødvendig å file over spikrene forå få dem ned ved demonteringen i 1996.7.2 Beskrivelse av tilstandDa kalvariegruppen skulle demonteres for konservering, så det ut tilat så vel form som farge var bevart. Ved nærmere undersøkelser vistedet seg imidlertid at dette var en sannhet med sterke modifikasjoner;både treverk og malinglag var svært nedbrutt, malingen var oppskalletog deformert, og konserveringsbehovet kunne anslås til nær100% (se Figur 2 og 6). Årsakene er både historisk og teknisk betinget.I motsetning til skulpturene, er stafferingen av Simen Voldensskriftplate godt bevart, men det ser ut til at malingen er blitt rensetganske kraftig. Det skal også nevnes at store deler av polykromien påJohannesskulpturen var i overraskende god stand i forhold til de øvrigeskulpturene når det gjaldt omfanget av deformerte maling.Utgangspunktet for den gjennomgripende behandlingen på begynnelsenav 1700-tallet må ha vært et sterkt ønske om å brukeskulpturene i den nye kirken, selv om de den gang var i langt verreforfatning enn før dette prosjektet. Det aktuelle skadebildet pregesnå av skader i treverk og malinglag som skyldes både de skadenesom hadde oppstått før 1700-talls behandlingen, skader som skyldesmaleteknikk, senere reparasjoner og konserveringstiltak samtoppbevaringsforhold. Den naturlige nedbryting som foregår kontinuerligi alt organisk materiale har selvfølgelig også bidratt.Manglende delerI forhold til resultatet av de arbeider som ble gjort i begynnelsen av1700-tallet ser det ikke ut til at krusifikset mangler noen deler i dag.Manglende deler på de to andre skulpturene kan være skjedd senere:Maria mangler høyre hånds tommel og øvrige fingertupperminus ringfinger; del av kjolekant ved venstre fot; biter av postament.Johannes: Pekefinger på venstre hånd; ytterste del av to tær;biter av postament.Treverket i Simen Voldens skriftplate er uten skader eller tydelignedbryting. Det samme gjelder ryggplatene på Maria og Johannes.7.2.1 Skader i treverkOmråder med nedbrutt og delvis oppfliset treverk er særlig påfallendepå korset, Kristi skulderparti (ryggsiden) og postamentene til Maria ogJohannes. Eldre oppsprekking i treet er tydelig i Kristi lendeklede ogJohannes’ kappe. Gamle brudd er til stede på alle skulpturene:• korsstammen• korsarmene• Kristusskulpturens skulder- og armparti, fingre og begge føttene• Marias hender• Johannes’ venstre håndTreverket i Marias høyre hånd er delvis forkullet og viser at skulpturenhar vært utsatt for varme/brann før den ble malt opp.7.2.2 Skader i malinglagOppskallinger og deformasjonerOmtrent 90% av de malte overflatene var skallet opp i små og stivedeformasjoner. Da St. Olavskulpturen fra samme kirke ble konserverti 1980-årene, ble karnasjonens tilstand karakterisert som corn flakeslignende;det vil si at små biter av malinglag delvis eller fullstendig ertrukket opp fra underliggende lag og deformert i stive og sprø spisserog krøller. Samme skadebeskrivelse kan også benyttes for kalvariegruppen.Det ser ut til at de fleste oppskallingene av denne typenomfatter alle malinglag ned til isolasjons/limlaget. Dette gjelder særligkarnasjonslagene, Kristi lendeklede, Marias kjole og kappe. I noenområder er det bare siste overmaling som er trukket opp på dennemåten, særlig på korsets medaljonger og Marias kjole.Oppskallinger helt ned i grunderingslag, og stedvis til treverket, finnesi noe mindre grad på alle skulpturene; Kristi hår og lendeklede,Marias hodelinnet skal nevnes.27

niku oppdragsmelding 091I tillegg til oppskallinger av corn flakestypen kunne vi også observereandre typer oppskallinger, som flak, skålformede og teltformede.Oppskallinger i form av flak var generelt tilfelle i Kristi hår ogskjegg og i Johannes’ hår. Større og mindre teltformede oppskallingerfantes særlig på Johannes’ klesdrakt og Kristi lendeklede,mens skålformede deformasjoner i malingen var spesielt sjenerendei ansiktene, særlig Marias.Deformasjoner som skyldes maleteknikken er mest åpenbare påMaria:• Klumpete malinglag som skyldes ujevnheter i underliggendelag (karnasjon)• Malinglag har seget under opptørking (karnasjon) fordi et(eller flere) relativt viskost lag er påført en glatt bunn(isolasjonslaget) mens skulpturen stod vertikalt• Skålformede deformasjoner er dannet under opptørking,hovedsakelig på grunn av dårlig feste til isolasjonslaget(karnasjon og kjole).AvskallingerNår det gjelder områder hvor noen eller alle malinglag er tapt, befinnerdisse seg i hovedsak der hvor det ble utført store reparasjonermed jernspikre på 1700-tallet, særlig på korset. I tillegg skalnevnes en stor avskalling i Marias panne, avskallinger ned til isolasjonslageti Kristi karnasjon, særlig på brystet og avskallinger ned tilgrunderingslag i Kristi og Johannes’ hår.Andre skader• Bemalingen ytterst på korsets venstre arm og på Mariaskulpturenshender og kjole ser ut til å være brann/varmeskadet. 16• Bruk av jernspiker og -kramper har forårsaket rust og ødeleggelsei malinglag på alle skulpturene.• Som nevnt over, har avskalIingene i flere områder ført til atisolasjonslaget er blitt eksponert. Stedvis fremstår disse i dagsom sjenerende mørke områder, særlig på Kristi bryst.7.3 SkadeårsakerI dette tilfellet er årsak og virkning mer komplisert enn vi vanligvis ervant til i forbindelse med konserveringsoppgaver. I det følgende vil viforsøksvis peke på mulige elementer som hver for seg og samlet harført til nødvendigheten av nok en konservering av kalvariegruppen.NaturkatastroferNår det gjelder årsakene til treverkets forfatning, er det fristende ågjøre seg noen tanker om en eventuell sammenheng mellom tilstandenog områdets hyppige naturkatastrofer. Nedbrutt treverk,ødelagte skulpturer og generell mangel på polykromi eldre enn1709 kan vitne om at skulpturene har vært ofre for en naturkatastrofe.Sagnet om Gravem-kirken som ble tatt av flommen og stoppetved Musgjerd noen hundre år før kirken på Romfo ble bygget,kan illustrere det som kan ha skjedd. Alt som eventuelt ble reddetut av restene av en kirke etter en slik medfart, måtte være ganskeødelagt. Dette stemmer særlig godt for både krusifiks og Mariaskulptur.En slik tilstand var ikke noe godt utgangspunkt for denomfattende behandlingen som ble utført i begynnelsen av 1700-tallet, fordi selve den bærende strukturen var nedbrutt. Teorien omen naturkatastrofe passer ikke for Johannes, som er bedre bevart,og som derfor kan være kommet til senere.Reparasjoner av treverketReparasjoner med jernspikre og nyere fester til vegg o.l med galvanisertespikre har tjent til å holde delene sammen, men har resulterti rust og ytterligere oppflising av treet der dette allerede varmorkent. Muligens har forsøk på reparasjon av postamentene førttil at det morkne treverket har fliset seg opp enda mer. (Se ogsåpkt. 4.2, 4.3 og 4.4.)MaleteknikkDet store antall reparasjoner på et nedbrutt trevirke har bidratt til ågjøre polykromien særlig sårbar for ytre påvirkninger. Blant anneter grunderingslag benyttet som utfylling og reparasjoner i treet, slikat dette laget stedvis ligger tynt eller er bygget opp med tykke lagpå en nedbrutt overflate. Som tidligere nevnt anser vi at det limholdigeisolasjonslaget mellom grundering og fargelag må bære enstor del av ansvaret for at oppmalingen på 1700-tallet viste seg liteholdbar. I de mest ekstreme områder så «flyter» et tynt maling lagpå et isolasjonslag som er flere ganger tykkere (Marias karnasjon).Isolasjonslaget er både fysisk og kjemisk av en annen sammensettingenn hva som er tilfellet for malinglagene, og dette har forårsaketstore spenninger i strukturen ved klimavariasjoner. Lagets relativestyrke har medført sprekkdannelser med påfølgende opp- ogavskallinger gjennom alle overliggende lag.Det kan se ut som om den senere overmalingen også har skallet avpå grunn av dårlig bindkraft til det gamle isolasjonslaget. Avskallingerpå Kristi brystparti kan tyde på dette.Tidligere limkonserveringVed limkonserveringen, som vi antar kan være utført rundt 1950,ble kalvariegruppen og St.Olavskulpturen overstrøket med en limoppløsningfor å feste løsnet bemaling, men overflatespenninger ilimblandingen har i stedet etter hvert trukket malinglagene opp fraunderlaget. Limet har flytt rikelig og er stedvis tykt og grumset.Skader som skyldes denne behandlingen:• Oppskalling og deformasjon av øverste malinglag• Oppskalling og deformasjon av alle malinglag ned til isolasjonslaget• Oppskalling og deformasjon av alle lag ned til grundering• Misfarging av eksponert isolasjonslag, særlig på Kristi bryst.KlimaforholdKlimaforholdene i Romfo kirke har neppe vært alarmerende før detble montert elektriske ovner i kirken i begynnelsen av 1950-årene.Vi vet ikke om dette var installert da limkonserveringen ble utført,men det er sikkert at elektrisk oppvarming av kirken har akselerertden ødeleggende effekten av de allerede eksisterende spenningeri malingstrukturen, naturlig nedbrytning og et svekket bunnmateriale.Det skal ikke unnslås at den sterkt kritiserte limkonserveringenikke bare har ført til oppskallinger og deformasjoner av malinglag,den har også hindret løs maling fra å falle av. Dette er årsakentil at kalvariegruppen på avstand så ut til å være i relativt god stand.28

niku oppdragsmelding 0918 Konserveringog restaureringSe også Vedlegg 38.1 BehandlingsforslagPå bakgrunn av de skader og skadeårsaker som er beskrevet i detforegående, var det klart at behandlingen av kalvariegruppen somet minimum måtte inkludere fjerning av det øverste limlaget, minskeeller helst fjerne deformiteten i malinglagenes mange, små ogsprø oppskallinger samt konsolidere all løs maling. I tillegg ville detvære nødvendig å foreta en sikring av korsarmenes feste til korsstammen.Som et resultat av forprosjektet ble Riksantikvaren imidlertid presentertfire alternativer når det gjaldt beslutning om den videre behandlingav kalvariegruppen (Gundhus 1996). Samtlige forslagdreide seg om behandlingen av malinglagene og forutsatte at detmåtte gjennomføres undersøkelser og dokumentasjon av malinglageneog maleteknikken(e):Alternativ 1: Avdekking (fjerning) av malinglag ned til eventuellerester av middelalderpolykromi.Alternativ 2: Fjerning av all løs bemaling. Konsolidering av rester.Alternativ 3: Konsolidering av nåværende malinglag. Ingen retusjering.Alternativ 4: Konservering av tre og malinglag. Demping av skaderved retusjering. (Anbefalt av NIKU).Alternativ 1 ble raskt utelukket fordi skulpturene ville tape vesentligedeler av sin historie, samtidig som det neppe finnes annet enneventuelle usikre rester av middelaldermaling under nåværende lag.Alternativ 2 kan synes etisk forkastelig, men ble fremlagt som enmulig, om enn radikal, løsning på to problemstillinger:• Bemalingen er sekundær og er utført i en dårlig maleteknikk somalltid vil komme til å skape problemer med hensyn til videre bevaring– og, som det viste seg, i tillegg er delvis dekket av en senereovermaling.• Bevaring av disse malinglagene vil kreve store ressurser. Denneressursbruk kan tenkes vurdert mot bemalingens relative kvalitet.Alternativ nr 2 ble forkastet uten diskusjon. Riksantikvaren valgtedet anbefalte forslag som innebar konservering og restaurering avnåværende malinglag med den begrunnelse at de omfattende tiltaksom ble utført på begynnelsen av 1700-tallet i seg selv representereren historisk verdi som bør tas vare på 17 .Da prosjektet nærmet seg sin avslutning, fremla prosjektleder på etmøte for NIKUs konserveringsseksjon alternative forslag til hel ellerdelvis vokskonservering av gruppen i tillegg til den konsolideringensom var blitt utført. Bruk av mikrokrystallinsk voks som en buffermellom lim, malinglag og klimatiske påvirkninger var blitt gjort påSt.Olavskulpturen (Stein 1985). Selv om det har vist seg at bruk avselv ren, mikrokrystallinsk voks kan ha uheldige og irreversible resultater,særlig med hensyn til endring i visse farger og bindemidler,betyr ikke dette at slik voks ikke lenger har noen funksjon somkonserveringsmiddel under relativt ukontrollerbare klimaforhold.Brukt med fornuft i forhold til materialbruk på den enkelte gjenstandvil mikrokrystallinsk voks fremdeles kunne bety en forlengetlevetid for utført konserveringsarbeid og derved for gjenstandenselv. Forslagene ble vurdert og forkastet, hovedsakelig på bakgrunnav det omfattende arbeid som allerede var utført og som lot til åfungere tilfredsstillende. Da Olavsskulpturen ble undersøkt i forbindelsemed remontering av kalvariegruppen i 1999, viste det seg atvoksbehandlingen av skulpturen ikke har kunnet forhindre nyeoppskallinger (se 9.2).KonklusjonBehandling av treverk og eldre reparasjoner skulle begrense seg tilå sikre korsarmene samt å fjerne skjemmende moderne spikre.Behandling av malinglagene:1. Fjerne forsidebeskyttelse, det vil si de papirlappene som varpåført tidligere for å sikre områder med særlig løs maling;2. Fjerne limet på overflaten etter konserveringen rundt 1950;dette ville samtidig fjerne eventuell overflateskitt og reduserespenningene i malinglagene;3. Rette ut deformerte malingbiter;4. Tilrettelegge og konsolidere (feste) disse og øvrige områdermed løs maling.5. Områder med avskallet (tapt) bemaling ble besluttet retusjertmed akvarellfarger uten forutgående oppkitting. Hensiktenvar primært å dempe virkningen av særlig sjenerende skader imalinglagene.Simen Voldens skriftplate ble vurdert å være å så god stand at denikke trengte noen form for behandling.8.2 Konserveringsmidler og -metoderFor å kunne gjennomføre behandling av krusifikset, måtte delenebehandles hver for seg. Naglene satt godt fast både i korset og iKristusskulpturen, og det var nødvendig å banke løs hver nagle forå få løsnet dem. Bemaling i områdene rundt naglefestene ble derforpåført forsidebeskyttelse før skulptur og kors ble separert.Når det gjaldt behandling av malinglagene, måtte punktene 1-4 idet foregående (fjerning av forsidebeskyttelse, fjerning av overflatelim,behandling av deformasjoner og konsolidering) utføres somdeler av samme behandling. Videre måtte de utføres ved hjelp avarbeidsmikroskop (binokular lupe). Forsidebeskyttelsen bestod avlapper av porøst papir festet med gelatinløsning. Disse ble fjernetved å svelle gelatinblandingen med fuktighet for så å fjerne lappenemed pinsett.8.2.1 Valg av klebemiddelBehandling av St. OlavVed behandlingen av St. Olavskulpturen hadde det latt seg gjøre åfjerne overflatelimet og mykne og tilrettelegge deformert malingved hjelp av findispersert vanndamp. Innledningsvis håpet vi at dennemetoden også kunne benyttes på kalvariegruppens myriader avsprø og deformerte oppskallinger og på den måten utføre to operasjoneri en behandling. Forsøkene førte imidlertid ikke frem, bådefordi det viste seg umulig å forhindre samtidig svelling av isolasjonslagetunder malingen, og fordi metoden heller ikke myknet29

niku oppdragsmelding 091malingflakene tilstrekkelig. Forsøkene var for øvrig den første indikasjonenpå at isolasjonslaget var limbasert.Gjenbruk av overflatelimetFor å unngå å tilføre den allerede hardt belastede strukturen nye og”fremmede” materialer, kunne man teoretisk regenerere overflatelimet.Dette kunne så brukes til å konsolidere malinglagene, ogoverflødig spenningsskapende lim fjernes. På grunn av det store antalldeformasjoner var dette bare mulig i noen ytterst få tilfeller påMarias kappe.Syntetisk limPå bakgrunn av at strukturen i kalvariegruppen inneholdt to relativtlike limlag basert på animalsk lim, der det ene skulle fjernes (overflatelimet)og det andre skulle bevares (isolasjonslaget), måtte vi førstrette ut deformert maling og konsolidere denne, dernest fjerne overflatelimet.Det var nødvendig å benytte klebemidler av en helt annensammensetning og med helt andre egenskaper enn animalsk lim. Tilbehandling av de deformerte oppskallingene trengte vi et klebemiddelsom, uten å innebære risiko for verken maling eller konservator,kunne mykne malinglag og tørke så langsomt at deformasjoner lotseg manipuleres på plass uten å løse det limholdige isolasjonslaget.Til oppskallinger som ikke var deformerte trengte vi en kleber medgod inntrengningsevne og kort tørke/herdetid (bortsett fra de få tilfellerder det var mulig å foreta gjenbruk av overflatelimet).Med god hjelp av erfarne kolleger valgte vi å benytte løsninger avakrylatkleberne Plextol D528 ® og Acronal 300 D ® (heretter forkortettil Plextol og Acronal) (Hedlund 1997, Kollandsrud 1997, Phenixet al. 1997). Plextol D528 har svært gode aldringsegenskaper,tørker langsomt og mykner malinglag, slik at deformasjoner kanmanipuleres på plass før klebemiddelet herder. Acronal har stor inntrengingsevne,herder hurtig og egner seg til festing av løs malingsom ikke er deformert. Begge typer herder uten bruk av varme, mener termoplastiske, slik at limfilmen kan manipuleres med varme.Akrylatene er upåvirkelige av vann når de er herdet, men kan fjernesmed xylen eller aceton. Det anses videre som en fordel at disseakrylatene ikke danner et kontinuerlig lag, men kleber punktvis.Begge limtyper ble tynnet med deionisert vann og påført med spisspensel.Overflødig lim ble fjernet med vann før herding - og med xyleneller aceton etter at det var herdet. De stiveste oppskallingene måttei tillegg manipuleres ved hjelp av varme (elektrisk spatula/varmeskje).8.2.2 KonsolideringKristusKarnasjon: Det ble benyttet delvis Plextol:vann i forholdet 2:1 forkonsolidering av de partier som hadde et tykt limlag; dels Acronaltil partier med kraftige oppskallinger uten det tykke limlaget. Skulpturenshode, underkant av armer og torso samt lendekledet er festetmed Acronal i dejonisert vann i forholdet 1:1. De øvrige «horisontale»flater er festet med Plextol i dejonisert vann (også 1:1). Påbaksiden er det kun benyttet Acronal i en 1:1 løsning i dejonisertvann. Fremgangsmåtene var som følger:• Acronal: Limet ble påført i sprekker med spisspensel, så fikk dettørke. Deretter ble oppskallingene i tur og orden fuktet medaceton og lagt på plass ved hjelp av varmeskje (65°C).• Plextol: Skadde partier ble fuktet med etanol umiddelabart førlimet ble påført i sprekker for så å tørke. Etterpå ble oppskallingenei tur og orden fuktet med etanol igjen og lagt på plassmed varmeskje (65°C).KorsKonsolidering av malingen på korset ble hovedsakelig utført medPlextol i deionisert vann i forholdene 2:1 og 1:1. Overflødig lim blefjernet med deionisert vann før herding og med aceton etter at detvar tørt. De stiveste oppskallingene måtte legges ned med varmeskje.Konsolideringen ble hovedsakelig foretatt under arbeidsmikroskop.Baksiden av korset har et tynt lag med grundering(?), ogdette hadde mindre opp- og avskallinger. Baksiden ble konsolidertmed 2,5% størlim påført med pensel gjennom japanpapir.Stabilisering av korsarmer - remontering av KristusskulpturEtter håndtering og bevegelse over lang tid og krymping av treverket,hadde naglehullene blitt for store i forhold til naglene, og korsarmenesfeste til midtstammen var utilfredsstillende. Glippenemellom midtstammen og korsarmene ble fylt med balsatre og retusjertmed akvarell. Det ble ikke anvendt lim til fóringene. Dissekan derfor fjernes uten problemer om det skulle være ønskelig. Vedremontering av Kristusskulpturen ble jernnaglene isolert med silikonpapirfør de utvidete naglehullene ble fylt med epoxy-kitt (Bencon22) for å redusere hullenes størrelse. Siden epoxy-kittet ikke erfestet til naglene, kan disse lett fjernes ved en eventuell senere demonteringav Kristusskulpturen.MariaI likhet med Krusifikset kunne konserveringsbehovet for Mariaskulpturensbemaling anslås til nær 100%. Det var mye maling bevart,men alt hadde løsnet fra underlaget, ofte i små og deformerteoppskallinger. Konsolidering av malinglag ble utført med Plextol,alternativt Acronal, avhengig av grad av deformasjoner. I enkelteområder (særlig Marias blå kappe) var det tilstrekkelig å benytterent vann for å mykne det øverste limlaget for så å fjerne det, ogderetter benytte limrestene til å feste løse malingflak. I andre områder(særlig de røde) svellet det tykke limlaget mellom grunderingog malinglag kraftig ved tilføring av fuktighet. Dette vanskeliggjordehåndtering av malingflakene. Ved hjelp av varmeskje var detmulig å oppnå en noenlunde tilfredsstillende plan overflate, men iområder som for eksempel ansiktet, gjorde det meget tykke ogujevne isolasjonslag det umulig å oppnå en homogen og jevn overflate,som heller aldri har vært til stede.En lite stykke tekstil som har vært benyttet som ”fyll” og formgiverved Marias venstre fot ble limt på plass med Plextol og fikk tørkeunder press.JohannesI motsetning til de øvrige skulpturer, var det lite av oppkrøllete ogstive malingbiter på Johannesskulpturen, og konserveringsbehandlingenforløp derfor enklere. Generelt kunne Acronal benyttes. Plextolble benyttet bare i få tilfeller.30

niku oppdragsmelding 0918.3 Restaurering8.3.1 RensingGammelt overflatesmuss blandet seg med limet den gang det ble påført,og dette kunne fjernes sammen med limlaget. I de konsoliderteområder lot det seg gjøre å fjerne det meste av limlaget på overflatenmed deionisert vann, en kombinasjon av vannholdige løsemidler ogskalpell. Limet svellet og kunne rulles av med vatt på pinne. Skitt oglim som satt ekstra godt ble fjernet mekanisk med skalpell.KristusSkulpturen har to forskjellige, men nesten sammenhengende lagover siste malinglag: Underst ligger et tungtløslig, tynt grått lag sommuligens består av olje eller olje/harpiks fordi det hverken reagererpå fuktighet, aceton eller etanol. Øverst ligger det et skittent og tykkerebrunere lag som sannsynligvis består av animalsk lim fordi detsveller under fuktpåvirkning.• Limlaget ble fjernet med 5% tri-ammoniumsitrat i dejonisertvann som ble påført punktvis. Deretter ble overflaten rensetmed naturlig spytt.• Det ble foretatt en prøveavdekking av det grå laget over Kristikarnasjon i en stripe i skulpturens panne og på venstre side avhøyre ben. Figur 12. Det ble besluttet å bevare laget fordi detsannsynligvis er en form for ferniss, og fordi det harmonerermed skulpturens polykromi slik den fremstår i dag. De avdekketeområdene ble derfor retusjert.MariaFjerning av overflatelimet bød på dels uoverstigelige problemer grunnetområder med lasurlignende lag, i første rekke Mariaskulpturenskjole og på Kristi lendeklede. Lagene er dels er blitt nedbrutt ved normalaldring, dels gjennomtrengt av senere påført overflatelim. De ertatt vare på i sin nåværende form i den grad det har vært mulig, selvom noe kan ha blitt fjernet samtidig med limet på overflaten.Kappen: Mye av det øverste limlaget lot seg fjerne mekanisk underkonsolideringsprosessen. Limrester og underliggende smusslag blerenset med 3% tri-ammoniumsitrat eller med en blanding av organiskeløsemidler, avhengig av malinglag. Det var ikke mulig å fastslåom man eventuelt fjernet en limholdig og ødelagt lasur samtidig.Kjolen: Dette området med sin kompliserte lagstruktur viste seg åvære en nesten umulig oppgave å rense tilfredsstillende. Alle lag reagertepå en eller annen måte negativt med anvendt løsemiddeluansett type. Det er av den grunn utført begrenset rensing i detteområdet. De mørknete ”dråpene” som har dannet seg i det fernisslignendelaget kunne til en viss grad fjernes mekanisk.Karnasjon: Karnasjonen ble renset mekanisk (overflatelim) paralleltmed konsolideringsprosessen. Ytterligere rensing ble foretatt med2,5% tri-ammoniumsitrat og naturlig spytt.Figur 12. Kristus etter konservering. I pannen ses en lys stripeder det ble foretatt en avdekkingsprøve av et gråligeferniss(?)lag. Vi valgte å beholde laget, og den avdekkete stripenble derfor retusjert. Foto Birger R. Lindstad.JohannesLimrester ble fjernet mekanisk eller med 3% tri-ammoniumsitrat ogsaliv. Et brunaktig lag over den grønne kappen var ikke vannløseligog kan være en lasur (ferniss). Laget kunne til en viss grad fjernesmed organiske løsemidler (aceton:white spirit:etanol), men siden lagetsfunksjon er usikkert, ble det bare utført en renseprøve.8.3.2 RetusjeringFigur 1Målet med retusjeringen var å dempe og nøytralisere den forstyrrendevirkningen av områder med avskallet maling til fordel forskulpturenes form og bevarte polykromi. Det var derfor ikke behovfor kitting, og retusjene ble besluttet påført med akvarellfarger direktei skadet område. Små skader ble prikket inn . I større partierble det benyttet et strekmønster (tratteggio). På normal betraktningsavstandi kirken vil det ikke være mulig å skjelne hvordan dennøytraliserende retusjeringsteknikk er utført. Skader der grunderingenskilte seg ut som hvite partier ble dempet med en gråbrunfarve (aqua sporca) eller en valør som passet til omliggende farge.En stor avskalling i Marias høyre øye ga ansiktet et «blindt» utseende,og det ble bestemt å rekonstruere det manglende øye meden tilnærmelsesvis integrert retusj. Figur 13 (neste side).Vi besluttet at det ikke var påkrevet å fernissere skulpturene sidende fremstod med en tilfredsstillende overflate etter avsluttet behandling.31

niku oppdragsmelding 091Figur 13. Maria i tre stadier.a. Før behandling. Store deler av ansiktet er skjult av papirlappersom skriver seg fra tidligere midlertidige sikringstiltakav oppskallet maling. Foto Birger R. Lindstadb. Etter konservering og rensing. Foto Grete Gundhusc. Etter retusjering. Foto Birger R. Lindstadabc32

niku oppdragsmelding 0919 Veien videreAlle delene av kalvariegruppen har i løpet av prosjektperioden værtoppbevart i et stabilt klima rundt 45% relativ fuktighet. Friskulptureneble pakket separat ved transporten tilbake til kirken den førsteuke i juli 1999. Pakkematerialene var syrefritt silkepapir, bobleplastog kraftpapir. Hensikten var å beskytte gjenstandene mot muligemekaniske skader og forhindre for stor påvirkning av eventuellestørre variasjoner i temperatur og relativ fuktighet i løpet av transporten.Krusifikset ble transportert på en korsformet møbelplate,som tidligere var brukt som arbeidsbord under konserveringsarbeidet.Korset ble holdt på plass mellom polstrede spikre festet i platen,som lett kunne bæres av to personer. Alle gjenstandene bletransportert liggende.Kalvariegruppen ble montert tilbake på sin vante hylle i Romfo kirke.Krusifikset ble hengt opp slik det hadde vært festet tidligere; etteren metalltråd på en stor krok. Korset ble ytterligere sikret meden øyekrok i stål med feste i korveggen. Friskulpturene, som tidligerehadde vært festet til hyllen med store moderne spiker, ble sikretpå samme måte som krusifikset med øyekroker festet mellomskulpturenes bakplate og korveggen. Gruppen står utenfor normalrekkevidde, men kan relativt enkelt demonteres ved behov.9.1 Håndtering og oppbevaringUansett omfanget av de bevaringstiltak som er blitt utført i løpet avdette prosjektet, vil den videre bevaring av middelalderskulpturenei Romfo kirke være avhengig av den lokale innsats. Følgende rådbør derfor etterfølges:• Klima: Den viktigste innsatsen for å ta vare på både middelalderskulpturerog annet verdifullt inventar i kirken gjøres ved åoverholde rådene for å begrense oppvarmingsperiodene:Nødvendig oppvarming i forbindelse med bruk av kirken måaldri overstige +20°C. Varmen bør helst ikke settes på førsamme dag som kirken skal brukes, og varmen slås av nårgudstjenesten begynner. Om temperaturen da bare har nåddca 15-17°C, vil varmeutstrålingen fra menigheten utvirke attemperaturen kommer opp i ca 20° relativt raskt.• Lys: Uansett om direkte sol treffer skulpturene eller ikke, børvinduene blendes med rullegardiner av ubleket stoff når kirkenikke er i bruk. Dette er en rimelig og enkel investeringsom begrenser sollysets nedbrytende effekt for hele interiøretog som i tillegg hjelper til å stabilisere klimaet i kirken i periodermed mye sol.• Rengjøring: Her er det generelt sett bedre å gjøre for lite ennå gjøre for mye. Det skal ikke foretas annet vedlikehold av kalvariegruppenenn forsiktig støvtørking med (syntetisk) fjærkost,og ikke oftere enn et par ganger i året. Ved eventuellrengjøring av vegg/vinduer i nærheten, bør skulpturene dekkestil.• Kontroll av tilstand: En kirke er ikke et museum, og stabiliseringav klima ut over de tiltak som er nevnt over vil være eturimelig krav. Siden vi vet at kalvariegruppen har gjennomgåttmer enn mye annet kirkeinventar og derfor er spesielt utsattfor alle typer klimaendringer, bør tilstanden til gruppen og tilSt. Olav kontrolleres av konservator med jevne mellomrom,for eksempel hvert femte år. På den måten kan nye skaderbehandles og hindres i å utvikle seg videre. Alteroppbygningenbør etterses samtidig.9.2 Konservering i forhold til klimaTilstandsvurdering av St. OlavskulpturenKontroll og vurdering av tilstanden til St. Olav som var blitt konserverti 1985 var en del av dette prosjektet. Skulpturen ble kontrollerti 1993 og ble påført stedvis forsidebeskyttelse åtte år etter avsluttetkonservering (Solberg 1993). Begynnende oppskallinger påOlavs ene kinn ble i tillegg observert i forbindelse med at kalvariegruppenble pakket for transport til Oslo i 1996 (Gundhus 1996).Ved remontering av kalvariegruppen i 1999, undersøkte MereteWinness skulpturen og noterte blant annet:«I begynnelsen av juli var undertegnede i Romfo kirke for å monterekirkens kalvariegruppe etter endt konservering. Ved dette besøketble det i tillegg utført en tilstandsvurdering av den polykrometreskulpturen av St. Olav, som ble konservert i perioden1983-1985.Skulpturen har i ettertid blitt forsidebeskyttet på 11 steder. …..Vednærmere undersøkelse.. viste det seg at disse lappene dekker tildels store og løse oppskallinger. Særlig ille var det på Olavs kappe ioverkant av brystspennen og på venstre erme, hvor malingstrukturenser ut til å være noe tykkere enn ellers. I tillegg ble det observertandre oppskallinger, som ikke var forsidebeskyttet. På innsidenav begge ermene på kjortelen og i folden ved skulpturens v. hofteer det områder med løs maling. Skulpturen er i en ustabil tilstand,og de små papirlappene virker umiddelbart forstyrrende for den estetiskehelhetsoppfatningen av gjenstanden. Flere oppskallinger viltrolig oppdages ved en grundigere undersøkelse med bedre tilgjengelighetog lys. Derfor anbefaler NIKU at skulpturen blir tattned fra hyllen den står på høyt oppe på veggen for videre undersøkelseog konsolidering av løs maling.» 18Det krever ofte store ressurser å gjennomføre forsvarlige konserveringer,samtidig som vi taper noe av gjenstandens autentisitet vedhvert inngrep vi må gjøre for å bevare den for kommende generasjoner.Vi sier ofte at en konserveringsbehandling ikke er mer holdbarenn oppbevaringsforholdene tillater. Siden det ble installertelektrisk oppvarming i norske kirker i løpet av 1950-årene, er myeverdifullt inventar påført svært store skader på grunn av at klimaforholdeneer blitt altfor ustabile. Samtidig er det også blitt megetvanskeligere å gjennomføre konserveringsbehandlinger med enforventet varighet på helst 20-50 år. I en kirke som varmes ofte varerikke konserveringstiltak mer enn noen få år før nye skader oppstår.Femten år er gått siden St. Olav ble konservert, og ved førstebefaring åtte år etter var det oppstått mange nye skader. I 1999hadde skadene øket så meget i omfang at behovet for en total rekonserveringnærmer seg. Kalvariegruppen er mer skjør og utsattfor klimabelastninger enn St. Olav. Det er derfor et spørsmål omhvor store forbedringer som kan gjøres i forhold til de nåværendeoppvarmings- og vedlikeholdsrutiner i Romfo kirke når det gjelderå begrense nye skader.33

niku oppdragsmelding 0919.3 Men hva med…..?Dette prosjektet er avsluttet. Vi har konservert, og vi har restaurert.Og vi har avdekket konturene av en turbulent fortid og en senerehistorie som har vekslet mellom istandsetting og forfall helt til i dag- og sikkert også videre fremover. De spørsmål som er listet opp idet følgende er ikke bare en konsekvens av at prosjektet også harlettet litt på sløret til en hittil ukjent og mangfoldig historie, de viserogså at et konserveringsprosjekt ofte kan være innfallsvinkelen tilvidere eller nye forskningsoppgaver:1. Kjemiske analyser av pigmenter og bindemidler. På grunnlagav disse er det mulig å foreta en sikrere kartlegging og dateringav maleteknikkene på kalvariegruppen, og sette disse isammenheng med samtidig polykrom skulptur i andre norskekirker.2. Kirkerestaureringer i forrige århundre. Hvor mye av kirkekunstenble behandlet, hvordan og når? Var det en moteretningi restaureringene? Hvem bestemte, og hvem gjorde jobben?3. Limkonserveringens historie i Norge. Når begynte den, oghvordan og hvor ble den praktisert - og hva førte behandlingenetil?4. Hva med Simen Volden - hvis han var en kjent kirkebyggerog billedskjærer i samtiden, kan han ha utført arbeidet medistandsetting og oppmaling av kalvariegruppen selv? Brodahlrefererer at han skal ha utført alteroppbygningen i kirken - davil det være interessant å undersøke denne nærmere(Brodahl 1944-1946).5. Og hva med den enkelte skulptur? Særlig Maria er full avgåter; hun tilhører uten tvil en kalvariegruppe, og skulpturenble nok skåret på 1200-tallet, men som et resultat av senereødeleggelser og reparasjoner fremstår hun i dag som en anakronismemed sin underlige 1700-talls ansiktsløfting og 1800-talls blomstrete «sjal». Hva med de pålimte hendene, sombærer spor av brann - og hva med den underlige boken hunholder i hendene - og ikke minst - hva med de underste malinglagpå den røde kjolen? Var hun i middelalderen kledd ien gylden kjole frembrakt med imitasjonsgullteknikk?Og hva med Johannes - strukturelt er han mindre gåtefull ennMaria, og det finnes fremstillinger av kalvariegrupper der Johanneser fremstilt som her. Kanskje han også fikk en ansiktsløftningpå 1700-tallet?I denne rapporten er det blitt sagt lite om middelalderen og lite omhvordan de enkelte deler av kalvariegruppen kan ha sett ut da defremdeles var del av inventaret i en middelalderkirke. Det kan virkesom om de opprinnelige middelalderskulpturene er blitt aldelesborte i senere tiders reparasjoner og oppmalinger. De sporene vihar funnet som kan settes i forbindelse med tiden før reformasjonenhar vært få og usikre. Ikke desto mindre er det overveiendesannsynlig at kalvariegruppens skulpturer fortsatt har uoppdagetinformasjon om sin opprinnelse og mangfoldige historie.10 Henvisninger,litteratur og noterAndresen, J. 1987. Restaureringsrapport. - Upublisert rapport iRiksantikvarens arkiv. - A 343 Romfo kirke.Brodahl, J. E. Udatert. Nordmøre. – Bok 21 i Brodahl-arkivet. -Riksantikvaren. ss 76-86.Brodahl, J.E. 1944-46. Inskriptioner fra ornamenter i kirkene i Trøndelagog på Møre. - I: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift IX-X.Brænne, J. 1979. A 343 Romfo kirke. Befaringsrapport. - Upublisertrapport av 13. november 1979 i Riksantikvarens arkiv. –A 343 Romfo kirkeDietrichson, L. 1888. Sammenlignende Fortegnelse over NorgesKirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. – Kristiania. ss104-105.Erdmann, D. 1912. Gammelt kirkeinventar og dets behandling. –I: Fortidsminneforeningens årbok s.79-92Erdmann, D. 1930. Brev av 11.februar i Riksantikvarens arkiv. –A 343 Romfo kirkeErdmann, D. 1934. Rapport av 11.august i Riksantikvarens arkiv. –A 343 Romfo kirkeGundhus, G. 1996. A 343 Romfo kirke - Befaring og transport avkalvariegruppe. Upublisert rapport av 20.september. - Riksantikvarensarkiv, A 343 Romfo kirkeGundhus, G. 1996. Kalvariegruppe i Romfo kirke, Sunndal kommune:Gjennomføring av forprosjekt. - Upublisert rapport av20.desember. – Riksantikvarens arkiv, A 343 Romfo kirkeGundhus, G. 1997. Kalvariegruppe i Romfo kirke – Prosjektevaluering.– 17.juni 1997. – Upublisert Notat til Riksantikvaren.Hamre, A-M (red). 1983. Trondhjems Reformats 1589. Oslo DomkapittelsJordebok 1595. - Norsk Historisk Kjeldeskrift-institutt.- Oslo 1983. s. 69.Hedlund, H. P. 1997. Acronal 300D® in Theory and Practice. AnEvaluation. - I: Konserveringsmidler & Konserveringsmetoder.Consolidants & Conservation methods. - Preprints. NordiskKonservatorforbund XIV Kongress. - Oslo. ss 137-145.Hohler, E. B.1987. Middelalderkunst i norske kirker: Hva må konserveresførst og hvorfor. En personlig kommentar. - I: Kirkekunstenlider (Red. Mille Stein, Grete Gundhus, Nina HovdaJohannesen). - Riksantikvarens rapporter 14. - Øvre Ervik.ss 94-97.Johannesen, N.H. 1988.Norske krusifikser i tre fra 1300 årene. -Nina Hovda Johannesen, Magisteravhandling i kunsthistorie,Universitetet i Oslo, Høsten 1988. ss 165-167.Kollandsrud, K. 1994. Krusifiks fra Haug kirke. Undersøkelser ogbehandling. - Varia nr. 27. UiO. ss 93-94.Kollandsrud, K. 1997. Acronal 300D®. A Practical Assessment. - I:Konserveringsmidler & Konserveringsmetoder. Consolidants& Conservation methods. - Preprints. Nordisk KonservatorforbundXIV Kongress. - Oslo. ss 145-153.Phenix, A. Gottschaller, P., Brunstock, A. 1997. AcceleratedAgeing of Polysmer Dispersion Consolidants. - I: Konserveringsmidler& Konserveringsmetoder. Consolidants & Conservationmethods. - Preprints. Nordisk KonservatorforbundXIV Kongress. - Oslo. ss 99-115.Romfo kyrkje i 150 år. 1971.- Utgjeve av Romfo sokneråd i høvekyrkje sitt 150-årsjubileum 1971. – Sunndalsøra.34

niku oppdragsmelding 091Romfog kirketilsyn, 1900. Fortegnelse over Romfog kirkes prydelserog øvrige tilbehør. Signert Kristen Sårheim(?). - Riksantikvarensarkiv. – A 343 Romfo kirkeSande, J. 1981. Tid som var. Bygdahistoria fram til 1840. - Sunndalsboka.Bind VI.Seljedal, I. 1966. Sunndalsboka. Bind II.Seter, O. 1940. Brev med vedlegg av 22.januar i Riksantikvarensarkiv. – A 343 Romfo kirkeSolberg, K. 1993. Befaringsrapport. Romfo kirke datert 27. juli1993. - Upublisert rapport i Riksantikvarens arkiv. - A 343Romfo kirke.Stein, M. 1985. Restaureringsrapport, St. Olav, Romfo kirke. –Upublisert rapport i Riksantikvarens arkiv. – A 343 Romfokirke.Tångeberg, P. 1999. The use of colours on the royal warshipVasa. Painting of sculptures in Northern Europe in the seventeenthcentury. - I: Conservare Necesse Est. Festskrift til LeifEinar Plahter. NKF-N/IIC Nordic Group. - Oslo. ss 197-205.Noter1 Kilde: Databasen Middelaldertavla, NIKU2 Hele eller deler av kalvariegrupper fra middelalderen er bevart ifølgende kirker: Grong, Hedrum, Kjose, Rauland, Rollag, Romfo,Skoger, Tanum, Urnes og Øystese. Kilde: DatabasenMiddelaldertavla, NIKU.3 Som det vil fremgå i kapitlet om de maletekniske undersøkelsene,antyder både maleteknikk og fargeholdning at helegruppen er malt opp på samme tid.4 Martin Blindheim (Oldsaksamlingen), Sigrid Christie og ÅseMoe Torvanger (NIKU). Christie og Torvanger daterte Johannesskulpturentil første del av 1500-tallet, mens Blindheimmente den kunne dateres så sent som tidlig 1600-tall. Hohler(1987) har ikke uttalt seg om den enkelte skulptur, men harvurdert hele gruppen som et 1300-talls arbeid.5 Tine Frøysaker har observert lignende måter å fremstille Kristihår på i krusifiksene fra Rødnes (A-6) datert 2. halvdel 1200-tallet, fra Svatsum (A-131) (UiO 33288) ikke datert og fra Fana(A-260) datert til slutten av 1400-tallet begynnelsen av 1500-tallet. Tine Frøysaker, Internnotat om konserveringsarbeidemed Kristusskulpturen 04.03.1998. Upublisert notat i forbindelsemed prosjektet.6 Vi har valgt å presentere sammenføyningene av de enkeltedeler i kalvariegruppen i tabellform for å vise både typer og antallfesteanordninger.7 Siden bruk av treplugger for øvrig ikke ser ut til å være en delav denne restaureringsprosessen, kan treplatens opprinnelsevære eldre.8 Tine Frøysaker har pekt på likheter i denne overmalingens fargeholdningog teknikk med tilsvarende overmaling utført påkrusifikset i Otterøy kirke i Nord-Trøndelag, som med stor sannsynlighetble utført i 1890-årene, og stiller spørsmålet om dettekan ha vært en samtidig «restaureringsmote». Tine Frøysaker,Internnotat om konserveringsarbeide med Kristusskulpturen04.03.1998. Upublisert notat i forbindelse med prosjektet.9 Den beskrevne limbehandlingen må ikke forveksles med brukav kokende lim som ble sprøytet på med vanntrykk. Dette varen vanlig form for konservering ved større museer tidlig i år-hundret og ble mye brukt ved Universitetets Oldsaksamling i1920-årene (Kollandsrud 1994:93-94).10 Tine Frøysaker, idem: I høyre halsgrop: ligger det en del frø ilimlaget. Kanskje kan disse identifiseres av botaniker og gi indikasjonerom limlagets alder.11 Både Erdmann og Seter fotograferte kalvariegruppen i 1930-årene. De bilder som er tatt av skulpturene utendørs gjengirsvært matte overflater, mens de som er tatt inne i kirken viserde samme overflater som relativt blanke. Forskjellene kan likegjerne skyldes lys- og fototekniske forhold, som bruk av blitz(magnesiumlampe).12 Blant de som har utført limdekkende konserveringer er ogsåOla(v) Seter. Kilde: Middelaldertavla, NIKU.13 Lars Flatvad, menighetsrådet i Romfo, har gjort lokale undersøkelserfor oss for å finne ut om det har vært registrert tiltakmed skulpturene etter 1940, uten at det har latt seg påvise.14 Jfr registreringene i 1983-1985 som varte gjennom to fyringssesongerog én sommersesong (Stein 1985).15 Muntlig meddelelse, menighetsrådet i Romfo16 Ninni Ekrem har notert følgende: «Den röda kjolen är illa medfaren,med små, hårda uppskalningar och svärtade partier(Sot? Olja?). Det verkar vara någon typ av ytbehandling (Ferniss?Olja? Shellack?) som ligger på den röda färgen. Den har«glidit» på ytan, möjligen p g a att figuren utsatts för stark värme,och bildat små svarta droppar.17 Muntlig meddelelse. Evalueringsmøte mellom Riksantikvarenog NIKU etter avsluttet forprosjekt.18 Dette ble utført av Merete Winness i desember 1999 som eteget prosjekt på oppdrag av Riksantikvaren.35

niku oppdragsmelding 091VedleggVedlegg 1Fotodokumentasjon - Kalvariegruppen i Romfo kirke, Sunndal kommuneFotograf: BLi = Birger Rasmus Lindstad.Røntgen: ATW = Anne E. Tveit WinterthunSmåbilder: GGu = Grete Gundhus, NEk = Ninni Ekrem, RGj = Randi Gjertsen, RHa = Roger Hansen, MWi = Merete WinnessSort/hvitt 6x6:Ilford 100 Delta ProDias 6x6:Fuji RDP IINegativ fargefilm 4x5": Fuji NPSDias 24x36:Fuji RDRøntgen: Agfa - Gevaert Structurix D 4Sort/hvitt, farger og diasNr Fig. nr. Figur Motiv Dokumentasjon Sort hvitt Dias 6x6 Dias 24x36 Fotoi rapp1. 5 a Krusifiks Helopptak forfra Før konservering x x BLi 962. " Helopptak høyre side " x x BLi 963. " Helopptak venstre side " x x BLi 964. " Helopptak forfra Etter konservering x 4x5" x Neg. BLi 99f.film 4x5"5 5 b Kristus Helopptak bakfra Før konservering x x BLi 986. " Portrett " Bevaringstilstand x x BLi 967. " Ovenfra " Hodeplugg, feste av armer x x BLi 968. " Bakfra " feste av h. arm x x BLi 989. " Ovenfra " feste av v. Arm x GGu 9710. 2 " Høyre hånd " Bevaringstilstand x x BLi 9611. " Høyre hånd " x GGu9712. " Høyre arm I " x GGu 9713. " Høyre arm II " x GGu 9714. " Venstre hånd, baksiden " Bevaringstilstand x x BLi 9815. " Torso " Bevaringstilstand, malinglag x x BLi 9616. " Torso/bryst " x GGu 9717. " Torso/bryst " x GGu 9718. " Lendekledet detalj " stive, store oppskallinger x GGu 9719. 6 " Føttene, underside " «corn flakes» x x BLi 9820. " Føttene, h.side " " x GGu 9721. " Føttene, v.side " " x GGu 9722. 12 " Ansikt jfr portrett Etter konservering - renseprøve x x BLi 9823. " Ansikt jfr foregående Etter konservering - renseprøve x x BLi 9824. " Høyre hånd Under konservering x NEk 9725. " Torso- mage/bryst Etter konservering - renseprøve x x NEk 97BLi 9826. " Torso – mage/bryst Etter konservering - under rensing x x BLi 9827. " Portrett Etter konservering x BLi 9928. " Portrett - profil Etter konservering x BLi 9929. Kors Medaljong - volutter Under rensing x RGj 9830. " Helopptak forfra Etter konservering og rest. x x BLi 9931. " Helopptak bakfra " x x BLi 9936

niku oppdragsmelding 09132. 8 a Jomfru Maria Helopptak forfra Før konservering x x BLi 9633. 8 b " Helopptak bakfra " x x BLi 9634. " Helopptak høyre side " x x BLi 9635. " Helopptak venstre side " x x BLi 9636. 13 a " Portrett " x x BLi 9637. " Figurens topp " Hodeplugg x x BLi 9638. " Figurens bunn " x x BLi 9639. " Postament " x GGu9740. " Detalj av kjole I " x GGu9741. " Detalj av kjole II " x GGu9742. " Detalj av kappe " x GGu9743. 13 b " Portrett Under konservering og rensing x GGu9744. " Ansikt, profil Etter konservering og rensing x GGu9745. " Hodet, issen Under konservering og rensing x GGu9746. " Detalj av kappe Under konservering og rensing x GGu9747. " Detalj av kappe/kjole Under konservering og rensing x NEk9748. " Helopptak forfra Etter konservering og rest. x x BLi 9949. 13 c " Portrett Etter konservering og rest. x x BLi 9950. 9 a Johannes Helopptak forfra Før konservering x x BLi 9651. 9 b " Helopptak bakfra " x x BLi 9652. " Helopptak høyre side " x x BLi 9653. " Helopptak venstre side " x x BLi 9654. " Portrett " x x BLi 9655. " Figurens topp " Hodeplugg x x BLi 9656. " Figurens bunn " x x BLi 9657. " Detalj – bok " x GGu9758. " Hode – overkropp Under konservering og rensing x NEk9759. " Helopptak forfra Etter konservering og rensing x NEk9760. " Helopptak forfra Etter konservering og restaurering x x BLi 9961. " Portrett " x x BLi 9962. 1 Kalvarie Helopptak forfra Etter konservering og restaurering x 4x5" x neg. BLi 99-gruppen f.film 4x5"63. Diverse Ninni Ekrem i arb. med Under konservering x BLi 97kalvariegruppen64. 4 a " Romfo kirke Transport x RHa 9965. " Pakking Transport x MWi 9966. " Montering x MWi 9967. " " x MWi 9968. " " x MWi 99Røntgenfotografering ...............................................................................................................................Skulptur Motiv kW Eksponeringstid FotoKristus Hode, skuldre, overkropp 45 6 min ATW 98" Høyre arm 40 5 1/2 min "" Venstre arm 40 5 1/2 min "" Føtter 45 6 min "37

niku oppdragsmelding 091Vedlegg 2Snitt av malingstrukturerOversikt og fotolisteFotograf Merete Winness, 1998Figur Farge Sted Snitt nr. Dias nr. Obj. Lys MerknaderKristus Blå Lendeklede Je1 1 100 Pålys Tatt på forsiden av figuren etterkonservering” ” ” ” 2 100 UV ”” ” ” ” 3 200 Pålys ”” ” 4 200 UV ”” Blå Lendeklede Je2 5 100 Pålys Tatt på baksiden av figuren.” ” ” ” 6 100 UV” ” ” ” 7 200 Pålys” ” ” ” 8 200 UV” Grønn + metall Lendeklede Je3 9 100 Pålys” ” ” ” 10 100 UV” ” ” ” 11 200 Pålys” ” ” ” 12 200 UV” Karnasjon? Ukjent Je4 13 100 Pålys” ” ” ” 14 100 UV” ” ” ” 15 200 Pålys” ” ” ” 16 200 UV” Karnasjon? Ukjent Je5 17 40 Pålys” ” ” ” 18 40 UV” ” ” ” 19 100 Pålys” ” ” ” 20 100 UV” ” ” ” 21 100 Pålys” ” ” ” 22 100 UVKors Grønn Volutt K1 23 100 UV” ” ” ” 24 200 Pålys” ” ” ” 25 100 UV” Rød Kant K5 26 40 Pålys” ” ” ” 27 40 UV” ” ” ” 28 100 Pålys” ” ” ” 29 100 UV” ” ” ” 30 200 Pålys” ” ” ” 31 200 UV” Sort Stamme K6 32 100 UV” ” ” ” 33 200 Pålys” ” ” ” 34 200 UV” Sort Stamme K7 35 100 Pålys Tverrsnitt av komplett malingstruktur medbunnmateriale/ tre og limdrenking” ” ” ” 36 100 UV” ” ” ” 37 200 Pålys” ” ” ” 38 200 UVSkriftplate Grønn Medaljong S1 39 200 Pålys” ” ” ” 40 200 UV” Gul Skrift S2 41 200 Pålys” ” ” ” 42 200 UV” Rød Medaljong S3 43 100 Pålys” ” ” ” 44 100 UV38

niku oppdragsmelding 091Vedlegg 2 forts.Figur Farge Sted Snitt nr. Dias nr. Obj. Lys MerknaderSkriftplate Brun Bakgrunn S4 45 200 Pålys” ” ” ” 46 200 UVMaria Blå Kappe M1 47 200 Pålys Prøve tatt etter konservering.” ” ” ” 48 200 UV ”” ” ” ” 49 400 Pålys ”” ” ” ” 50 400 UV ”Maria Blå Sko M2 51 100 Pålys ”” ” ” ” 52 100 UV ”” ” ” ” 53 200 Pålys ”” ” ” ” 54 200 UV ”Maria Rød Kjole M3 55 200 Pålys” ” ” 56 200 UV” ” ” 57 400 Pålys” ” ” 58 400 UV” Metall Kjole M5 59 100 Pålys” ” ” 60 100 UV” ” ” 61 200 Pålys” ” ” 62 200 UVJohannes Grønn Kappe Jo1 63 100 Pålys” ” ” 64 100 UV” ” ” 65 200 Pålys” ” ” 66 200 UV” Rød +metall Kjortel Jo3 67 200 Pålys” ” ” 68 200 UVVedlegg 3ProduktlisteTiltak Produktnavn Beskrivelse ForhandlerStøping av prøver av malestruktur Serifix Polyesterharpiks Nerliens Kemisk-Tekniske A/S, OsloKonsolidering av maling Acronal 300 D ® Termoplastisk akrylharpiks Sabroe & Stephensen, DK-3540 Lynge.Acronal skal være gått ut av produksjon” Plextol D 528 ® Termoplastisk akrylharpiks Sabroe & Stephensen, DK-3540 LyngeStabilisering av kors Balsatre HobbyforretningerUtfylling av naglehull Bencon 22 Epoxy-kitt Benring Consultans, Gleadtail QuarnfordBuxton SK17 0TG, EnglandRetusjering Winsor and Newton Akvarellfarger Fargehandlere39

niku oppdragsmelding 091NIKU publikasjonsliste / Publications1. Fagrapporter / Scientific reports2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports3. Temahefter / NIKU Topics4. Faktaark / Fact SheetFakta-ark er gratis.Øvrige publikasjoner koster fra kr.50 til kr.150.Det tas forbehold om at enkelte rapporter kan være utsolgt.Kontaktadresse / Publications can be bought from):NINA•NIKUDronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum, N-0105 OsloTlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00 Faks/Fax: (+47) 23 35 50 011. NIKU Fagrapporter001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet, Valle i Setesdal.Presentasjon av et konserveringsprosjekt.Gundhus, G., Gjertsen, R. & Andersson, G. 1995002 Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden. Antropologiskeundersøkelser av skjelettmaterialet. Sellevold, B.J. 1996003 Historiske kart og kulturminnevern. En metode for landskapsanalyse.Jerpåsen, G., Sollund, M.-L.B. & Widgren, M. 1997004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av menigheten i Kaupangerstavkirke, Sogndal kommune. Olstad, T.M. & Haugen, A. 1997005 Begrensing av skader på kulturlag i middelalderbyene.Reed, I.W. 1997006 Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiske undersøkelser.Sellevold, B.J. 1998007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i Oslo 1989-1997. En kilde tiløkt kunnskap om klosterets bygningshistorie. Hauglid, L. 1998008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie. Storsletten, O. 1998009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård i middelalderen?Seminarrapport Brendalsmo, A.J. (Red.) 1998010 Picts and Vikings at Westness. Anthropological investigations of theskeletal material from the cemetery at Westness, Rousay, Orkney Islands.Sellevold, B.J. 19992. NIKU Oppdragsmeldinger001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak: utredning avkonsekvensene for kulturminnet. Dunlop, A.R. 1995002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsenemars 1995 og innstillinger til det videre arbeidet i 1995.Dunlop, A.R. 1995003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja, Skaun k, Sør-Trøndelag:Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J. 1995004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelser i Skagen 18,Stavanger. Dunlop, A.R. 1995005 Clemenskirkeruinen 1994. Saxegaardsgate 11, Gamlebyen, Oslo:Antropologisk undersøkelse av skjelettmateriale. Sellevold. B.J. 1995006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1995007 Registrering av nasjonale kulturminner. Delprosjekt: Forslag til oppbyggingav en database til registrering av bevaringstilstanden for kirkekunst ogveggfast dekor i kirker og fredede bygninger. Sommer-Larsen, A. 1995008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker. Kulturminner ogkulturmiljø, KU-fase 2. Skar, B., Hov, K. & Tønnesen, T. L. 1995009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. Fagrapport Kulturminner ogkulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L. B. ,Tønnesen, T. L. & Bergstøl, J. 1995010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt med rydningsrøyser påForsand gnr. 41 bnr. 6, Forsand i Rogaland. Prøsch-Danielsen, L. 1996011 Befaring og rådgiving for kulturetaten i Hedmark Fylkeskommuneetter flommen i Østerdalen, juni 1995. Brænne, J. 1995012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland. Undersøkelser ogkonservering av malt dekor fra middelalderen. Gundhus, G. 1996013 Domkirkegården i Trondheim. En evaluering av arkeologiskeinteresser i området. Reed, I.W. 1995014 Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita, Trondheim,1995-1996. Towle, B., Booth, A.H. & Sandvik, P.U. 1996015 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480 Nonneseterkvartalet1995 & 1996. Dunlop, A.R. 1996016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune i Vestfold. Befaring ogfargeundersøkelser 1995-96. Konservering av et 1700 talls papirtapet1997. Brænne, J. & Heggenhougen, B. 1998017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo.Konsekvensutredning. Kvalitetssikring tema Kulturmiljø.Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1995018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø.Skar, B., Hauglid, M. & Steinlien, O. 1996019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487 Nonneseterkvartalet, 1996.Dunlop, A.R. 1997020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune i Oppland. Konservering.Hauglid, L.K. 1996021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen. Utredning av kulturminnerog kulturmiljø. Konsekvensutredning.Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1996022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansund kommune. Tilstandsbeskrivelseog forslag til konserveringstiltak 1993. Olstad, T.M. 1996023 Den middelalderske Kristusfiguren fra Otterøy kirke, Namsos kommunei Nord-Trøndelag. Et konserveringsprosjekt. Frøysaker, T. 1996024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet. Undersøkelser, konserveringog restaurering. Gundhus, G. 1996025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser. Norsted, T. 1996026 Kaupanger stavkirke / De Heibergske Samlinger: Kristi Oppstandelsemalt av A. Askevold 1865. Konservering og restaurering.Andresen, J. & Gundhus, G. 1996027 Madonna med barnet. Konservering og restaurering av en polykromtreskulptur fra 1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark.Olstad, T.M. 1996028 Rapport fra seminar om Norges kirker 21.november 1996.Fikkan, A. 1996029 Videreføring av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal.Konservering av limfargedekor i kor og skip. Olstad, T.M. 1996030 Damsgård. Fargeundersøkelser 1985-1988-1993. Systematisering ogtolking av funn samt restaureringsforslag. Frøysaker, T. & Solberg, K. 199640

niku oppdragsmelding 091Forts. NIKU Oppdragsmeldinger031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser i Nedre Langgate,Tjømegaten og Pelagoskvartalet, Tønsberg. Gansum, T 1997032 Arkeologiske undersøkelser og overvåking i Nedre Langgate 30E,Tønsberg. Problematikk omkring typer og bruk av kvistnagler.Gansum, T. 1997033 Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold 1996.Edvardsen, G., Gansum, T., Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E. 1997034 Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark 1996.Gansum, T. & Sønsterud, K.E. 1997035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner og kulturmiljøer.Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. & Tønnesen, T.L. 1997036 Diverse arkeologiske oppdrag i og omkring Bergen 1995-96.Dunlop, A.R. 1997037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland.Undersøkelser, konservering og restaurering. Bratlie, E. 1997038 Innberetningen om de arkeologiske undersøkelsene vedUtstein Kloster 1995. Dunlop, A.R. 1997039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta-Kongsvinger. Kulturminnerog kulturmiljø. Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui, L.M. 1997040 Konservering av limfargedekor i Nore stavkirke. Solberg, K. 1997041 Decorations and wall-paintings in vernacular buildings, burial sites,monasteries and temples. Mission for NORAD and the Norwegian Directoratefor Cultural Heritage to The Peoples Republic of China and TibetAutonomous Region. Brænne, J. 1997042 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Skien kommune, Telemark 1997. Sollund, M.-L.B. 1997043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiske forundersøkelsene26-30.05.97. Dunlop, A.R. 1997044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM 528 Nonneseter/Bystasjonen, 1997. Dunlop, A.R. 1997045 Bygninger - Samlerapport 1994-1996. Gundhus, G.(red.) 1997046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden, Hamar, 1996.Nondal, N.T., Roll-Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T. 1997047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsaker kommune.Behandling av to dekorerte rom. Olstad, T.M. 1997048 Objekter - samlerapport 1994-1996. Gundhus, G.(red.) 1997049 Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et 1700-talls monumentaltoljemaleri på papir. Konservering og restaurering. Norsted, T. 1997050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser, konservering og restaureringav dekorert kortak fra ca 1700. Bratlie, E., Kusch, H. J., Sommer-Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) 1997051 Konservering av den middelalderske Kristusfigur fra Leksvik kirke,Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Frøysaker, T. 1997052 Museumsbygninger i Hedmark fylke. Undersøkelser og evalueringer.Brænne, J. 1997053 300 kV-I Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredning for kulturminnerog kulturmiljø. Justerte alternativer. Helliksen, W. 1997054 Mindre arkeologiske overvåkinger og undersøkelser i middelalderbyeneTønsberg og Skien 1997. Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E. 1997055 Utgravningene ved vestfronten av Nidaros domkirke. Del I og II.Reed, I., Kockum, J., Hughes, K. & Sandvik, P.U. 1997056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet 1996-97.Dunlop, A.R., Gellein, K. & Hommedal, A.T. 1997057 Arkeologiske undersøkelser ved Vincens Lunges gate 19/21,Nonneseterkvartalet i Bergen, 1997. Dunlop, A.R. 1998058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konservering av 1700-talls limfargedekor.Olstad, T.M. 1997059 Arkeologisk undersøking på Klosteret, Bergen 1997-98.Vevatne, K. 1998060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkka i Oslo.Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. & Olstad, T.M. 1998061 Arkeologiske undersøkelser i og omkring Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenning2, Bergen 1996-97. Dunlop, A.R. 1999062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune i Vestfold. Innvendig fargeundersøkelse.Heggenhougen, B. 1998063 Konservering av predellan til altartavlan i Rödenes kyrka, Markerkommune i Østfold. Gjertsen, R. 1997064 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, 1997.Binns, K.S. 1998065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe. Norsted, T. 1998066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate, riksveg 308,Tønsberg kommune. Edvardsen, G. 1998067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane.Konservering og restaurering 1996-1998. Gundhus, G. 1998068 Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredetekulturminner i Tromsø kommune, Troms, 1997. Holm-Olsen, I.M. 1998069 Mindre arkeologiske overvåkninger og undersøkelser i tilknytning tilmiddelalderkirker og -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold, 1997Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud, K. 1998070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologisk overvåking og undersøkelser1996-1997. Edvardsen, G., Gansum, T. 1998071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiske utgravinger på Sørenga iOslo. Molaug, P.B. 1998072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader 1997. Samlerapport.Hauglid, L., & Gundhus, G. (red.). 1998073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport 1997. Christie, H.,Hauglid, L., Norsted, T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) 1998074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg på Melkøya, Hammerfest kommune.Konsekvenser for samiske kulturminner.Johnskareng, A. & Holm-Olsen, I.M. 1998075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, Åsgårdstrand, 1998.Olstad, T.M. 1999076 Konservering av bemalte veggplanker fra Ål stavkirke, Buskerud.Olstad, T.M. 1999077 Avslutning av konserveringsarbeidene i Lyngdal kirke, Numedal.Olstad, T.M. 1999078 Fortidsminne i dagens landskap. Status for automatisk freda kulturminnei Voss kommune, Hordaland i 1998. Fasteland, A. 1999079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune, Hordaland.Delprosjekt 1: Undersøkelser og forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet.Brænne, J. 1999080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelser og konserveringsarbeider1996-1998. Solberg, K. 199941

niku oppdragsmelding 091Forts. NIKU Oppdragsmeldinger081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen og på Vestlandet 1997-98.Dunlop, A. R., Gellein, K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø. 1999082 Samiske kulturminner og kulturlandskap i Mauken-Blåtind øvingsogskytefelt. Utvikling av en GIS- og fjernmålingsbasert metode.Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik, H. 1999083 Flathammar gård, Luster kommune i Sogn og Fjordane. Konserveringav panelen till två 1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R. 1999084 Arkeologiske undersøkelser ved Vincent Lunges gate 19/21,Nonneseterkvartalet i Bergen, 1998. Dunlop, R.A. 1999085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelse av interiøret, 1998.Solberg, K. 1999086 Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsø kommune, Troms.Konsekvenser for samiske kulturminner og kulturmiljø.Buljo, T.-H. & Holm-Olsen, I. M. 1999087 Fornyelse av reguleringskonsesjon for Mjøsvatn, Vinje og Tinn kommuneri Telemark. Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner.Risbøl, O. 1999088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak. Samlerapport 1998.Gundhus, G. (red.) 1999089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser – Tilstand – Tiltak. Samlerapport1998. Gundhus, G. (red.) 1999090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagring og vedlikehald avinnandørs metallgjenstandar. Bjørke, A. 19993. NIKU Temahefter001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretisk og metodisk tilnærmingtil planlegging og praksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S. 1996002 Saving art by saving energy. Olstad, T.M. & Stein, M. 1996003 ”Utkantens håndverkere og arbeidere”. En aktivitetsanalyse av ”Nordrebydel” i middelalderens Tønsberg. Avhandling til magistergrad i nordiskarkeologi ved Universitetet i Oslo, høsten 1995. Ulriksen, E. 1996004 Landskapet som historie.Brendalsmo, J., Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M. 1997005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis;Area C. Revised stratigraphic Analysis: Areas A, B and K. McLees, C. 1998006 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse:Delfelt D. Petersén, A. 1997007 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse:Delfelt E. Saunders, T. 1997008 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic analysis:Area F. Saunders, T. 1997009 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analys:Delfält G. Olsson, A. & Pettersén, A. 1997010 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigraphic Analysis:Area H. McLees, C. 1998011 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Stratigrafisk analyse:Delfelt M og I. TegltypologiLarsson, S., Hommedal, A.T., & Nordeide, S.W. 1999012 (In print) Excavations in the Archbishop’s Palace: Methods, Chronologyand Site Development. Nordeide, S.W. (ed)013 (In print) Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Aktivitet ogplantebruk belyst ved botaniske analysar. Sandvik, P.U.014 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Arbeidsstyrke oglønnsforhold ved erkebispesetet i 1530-årene. Nissen, H.A. 1998015 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Parasittologisk undersøkelse av latriner. Hartvigsen, R. 1997016 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Erkebiskopens armbrøstproduksjon. Booth, A. H. 1998017 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim. Kosthold og erverv iErkebispegården. En osteologisk analyse. Hufthammer, A.K. 1999018 –019 –020 –021 –022 –023 –024 (ledig nummer)025 Registrering av fornminner for Det økonomiske kartverket 1963-1994. Skjelsvik, E. 1998026 Dendrokronologi og bygningsforskning.Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O. 1998027 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer Forskningom norske middelalderbyer. Seminar april 1998. Molaug, P.B. (red.) 1998028 NIKU strategisk instituttprogram Norske Middelalderbyer 1996-2000.Registre ved bygravninger. Red. Molaug, P.B. og Nordeide, S.W. 1999029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, kultur og natur i Rørosområdet.Daugstad, K. (red.) 1999030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminar om grindbygde hus, BryggensMuseum 23-25.03.98. Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) 1999031 NIKU 1994 - 1999. Kulturminneforskningens mangfold.Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen, E. (red.) 19994. NIKU Fakta-ark1995-25 Om 1500-talls bonader i Setesdal.1996-6 Om utgravinger i Domkirkegården i Trondheim.1996-8 Om gravfunn på Hadseløya i Vesterålen.1996-13 Om Lydvaloftet på Voss.1996-20 Om kulturminner og E18 gjennom Oslo.1997-6 Om kvistnagler fra Tønsberg.1997-7 Om kristusfigur fra Otterøy kirke.1997-13 Om konservering i Nore stavkirke.1997-19 Om ødeleggelse av kulturminner i Skien kommune.1997-22 Om historiske vandringer i Trondheim.1998-2 Om konservering og restaurering av 1700-talls maleri iVevelstad kirke.1998-4 Om skader på kulturlag i middelalderbyer.1998-12 Om utgravingene i Erkebispegården.42

niku oppdragsmelding 091Forts. NIKU Fakta-ark1998-15 Om ødeleggelse av kulturminner i Trondheim.1998-16 Om Fuglefrisen i Olavsklosteret i Oslo.1998-17 Om konservering og restaurering av altertavlen i Førde kirke.1998-20 Om to båtvrak fra 1600-tallet funnet på Sørenga i Oslo.1998-22 Om arkeologiske utgravinger av Vestfrontplassen iTrondheim1998-24 Om armbrøstproduksjon i Trondheim1999-2 Om utgravninger på Tønsberg torv1999-6 Om konserveringen av 19 bemalte veggplanker i Ål stavkirke1999-8 Om kosthold og erverv i Erkebispegården i Trondheim1999-9 Om fargene i Kiøsterudgården i Åsgårdstrand1999-14 Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeider vedStiftsgården i Trondheim1999-16 Om jubileumstemaheftet «NIKU 1994-1999– Kulturminneforskningens mangfold»1999-18 Om GIS og samiske kulturminner i Mauken-Blåtind øvingsogskytefelt i Troms1999-19 Om fargeundersøkelser i Bamble kirke i Telemark1999-20 Om grindbygde hus i Vest-Norge43