Herskapelig historisk (.pdf) - Thorbjørnrud Hotel AS

thorbjornrudhotell.no

Herskapelig historisk (.pdf) - Thorbjørnrud Hotel AS

Herskapelig historiskGamle husThorbjørnrud har også en gammel hagearv å forvalt.Epletrærne her er fra 1930 årene og gir nydeligefrukter som brukes flittig i menyen.Pressglass og konjakk hører med i en fasjonabel bolig.Slår man sammen ingredienser som unike, maleriske omgivelser, en frodig gårdshistorie, et stykke industrihistorie samt noen adelige aner og putter det i en gryte,koker det på svak varme i en 600-700 år - da får man Thorbjørnrud - et stykke norgeshistorie det er verd å ta en nærmere titt på.Rundt om i vårt landstrakte land står mange fine representanter for gode byggeskikker og den kulturarvenvi er en del av. I varierende grad har de blitt bevart. Noen er blitt modernisert og endret - andrestår som frosset i tid. – Utfordringen er å bevare for ettertiden samtidig som man bruker huset i trådmed den tiden man lever i, mener hotelldirektør Olav Lie-Nilsen på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker.Tekst: Mette Line SandborgFoto: Frode LarsenRandsfjorden slynger seg i en finbue rundt grønne gressganger,gamle epletrær og en herskapelig bygningsmasse.Vi befinner oss på Thorbjørnrud - etsted med aner helt tilbake til 1300-tallet - ogganske sikkert før det også. Her er modernearkitektur og design godt fundamentert i gammelgårdshistorie, her har adel og fotfolket slittned dørstokker i århundrer og her har livet gitti monn med triste skjebner og lykkelige begivenheter.Fra adelsfrue til ”tyskerbrakker”,storgård ogdirektørboligDen gamle storgården på Jevnaker kan medgod samvittighet skryte på seg å være en viktigdel av Norges kulturhistorie. Det har alltidvært et sted for alle lag av samfunnet, fraden gang adelsfrue Ingerid eide det i 1396 tilmonsieur Abraham Rickardsen driftet gården i1650. Og siden den gang kan man følge kjøp,salg, overtakelse, bryllup og begravelser påden storslåtte gården. Da Hadeland Glassverkkjøpte Thorbjørnrud i 1765 skrev den seg ogsåinn i historiebøkene til det glassverk som hareksistert lengst i Norge. For glassverket trengteen anstendig direktørbolig og hva var vel meregnet enn det staselige huset ytterst på odden.Og slik fortsatte historien i ytterligere 200 år.Under krigen ble imidlertid gården okkupertav tyskerne og i en periode ble den brukt sombolig av de som jobbet på glassverket.Nye tider - nye stilerMen historien til direktørboligen på Hadelandstopper ikke der. I 1982 kjøpte Norsk Jern- ogMetallarbeiderforbund ThorbjørnrudHallen var, som seg hør og bør på gamle storgårder, stor og romslig. Her blegjestene tatt i mot før de ble ført inn i biblioteket for å diskutere forretninger,eller til finstuen for et hyggelig passiar. Når Olav Lie-Nilsen overtok varveggene tapetsert med 80-talls blåmalt stripetapet. Trappegelenderet var ogsåblåmalt. I dag er det satt opp en tapet fra Else ”Sprossa” Rønnevigs kolleksjon,Norsk arv - et opprykk av en jugend / nyrenessansetapet og en svært moteriktigtapet i siste del av 1800-årene.Et blikk inn mot finstuen. Etter krigen ble hovedhuset pusset opp og midtstuenble fjernet. Direktøren som bodde her da, var gift med en frue fra Amerika.Dermed ble også noe av interiøret svært influert av motebildet derfra. Denflotte stavparketten ble sannsynligvis tilført da mens vegglysestakene fant Olavi Oslo (fra ca1880). – De er i brennforgylt bronse, en legering som inneholdtkvikksølv. Det var en svært farlig produksjonsteknikk og de som jobbet meddette døde ofte av kvikksølvforgiftning. Derfor begynte man å bruke fangertil denne produksjonen, kan Olav Lie-Nilsen fortelle. Lysekronen i taket er enkopi av en kirkekrone kjøpt hos Lysko i Larvik.62 01 • 2009 01 • 2009 63


Gamle husGamle husBiedermeiersofaen var svært slitt. Men etter at den ble trukket med resterav et stoff som ble brukt på Hotell Bristol på 50-tallet, fikk den tilbake sittfornemme preg. Tapetet er fra Else Rønnevigs, Norsk Arv-kolleksjon. Mønstereter en Nyrenessanse / Nybarokk / Art Noveau. Mønstret kom i 1890. Delette ornamentene i gull som svever opphengt i kjeder, ble populære og bruktover hele landet. Tapettypen var i produksjon frem til ca 1915 og ble bruktfrem til funksjonalismen ca 1925.Olav Lie-Nilsen har reist land og strand rundt for å finne møbler og inventartil den gamle direktørboligen. – Da jeg overtok var innredningen preget av enasiatiskinspirert ”Elg-i-solnedgang-stil” i spisestuen og noen vel store blomstredesofaer og litt gilde farger i dagligstuen, ler han. Biedermeiersalongenkommer fra en embetsmannsgård i Trondheim.for å benytte stedet som skole. En ny epokebegynte og siden den gang har også gårdenblitt utvidet og oppgradert som hotell. Nyebygninger ble flettet på det gamle huset, meden arkitektur som speilet samtiden. Klassiskskandinavisk design går i dag hånd i hånd medNyklassisisme og jugenddetaljer. – Heldigvisvar man bevisst på å forene fortid og nåtid iprosessene. Den gamle direktørboligen er godtbevart, med tegn fra en lang og begivenhetsrikhistorie, mener nåværende eier Olav Lie-Nilsen. I 2000 påtok han seg oppgaven somkulturforvalter og hotelldirektør og han harfått brukt rikelig av sine interesser for de lokaleog kulturelle verdier siden den gang. – Da jegovertok hang mye av 80-tallet igjen både i dennyere avdelingen så vel som i det gamle huset.Med lakserosa vegger, blåmalte flater og glassfiberstrietapetvar det behov for en oppgradering.Jeg ønsket å hente fram det unike pregeti den gamle hovedbygningen. Derfor kontaktetjeg interiørarkitekt Ellen Gullerud og rådgiverinnen bygningsvern, Else ”Sprossa” Rønnevig.Sammen har vi kommet til et resultat somforener både nytt og gammelt, privat og hotellsamt en stor slump av lokalhistorie, mener han.Skrelte bort lag på lag medmoteluner– Siden den gamle bygningen var en privatboligønsket vi å innlemme noe av stemningen ogstilen fra den tid, samtidig som det skulle passeinn i hotellvirksomheten, forteller interiør--arkitekt Ellen Gullerud. Huset som det står i dager satt opp i 1911, men bygningen er tuftet påden gamle tømmerkassa som sto der tidligere.– En sannsynlig forklaring for dette var nok atdeler av det gamle huset brant, mener Olav Lie-Nilsen. Trioen Olav Lie-Nilsen, Ellen Gullerudog Else ”Sprossa” Rønnevig bestemte seg derforfor å konsentrere seg på perioden fra 1911og fram til tyskerne inntok bygningen i 1943.– Etter krigen var mye ødelagt. Bygningengjennomgikk en større oppussing og moderniseringfor den nye direktørfamilien ved verketsom flyttet inn etter krigen. Neste størreoppussing forgikk når verket selger eiendommentil Jern og Metall i 1982. Så fram til 2000gikk huset igjennom mange ”moteluner”. Ved åinnføre de farger, møbler og mønster som rådeti husets glansperiode føler vi at vi har klart åinnhente husets atmosfære og sjel, mener dendriftige hotelldirektøren på Thorbjørnrud. lI den 400 kvm storebygningen dukker det oppsmå og store overraskelser.Landskapsmotiver var enviktig del malerkunsten på1800-tallet og hører med iet interiør på Thorbjørnrud.Etter krigen ble interiørarkitekt von der Lippe hyret inn. Han designet, bord,stoler og biblioteket. Peisene er sannsynligvis fra en tidligere periode. Speilrammener opprinnelig en maleriramme. Malerirammen, klokken og lysestakene erfra 1880-årenen. Englene fant Olav i Belgia. – De er fra rundt 1600-tallet i nøttetre.Det var jo ikke uvanlig at man hentet inspirasjon og inventar fra utlandeti perioden rundt århundreskiftet, forteller han.Også hovedbygningen blir brukt i hotelldriften på Thorbjørnrud, selv om selvedriften skjer i de nyere bygningene som er knyttet opp mot det gamle huset.Her var det opprinnelig seks soverom - i dag brukes de som møterom. Denneboksen viser hvilket rom som er i bruk. ▶64 01 • 2009I dag er innredningen i stuen og spisestuen tilbakeført mot nyklassisismen meden fin blanding av ornamentering og farger.Spisestuen er holdt i en avdempet stil med en original brystning og Baumanstoffi speilene for å dempe akustikken. Her serverer gjerne kokk og direktørOlav Lie-Nilsen såkalt ”stuttreist” mat. – Vi har rike jordbruksbygder her påHadeland, derfor er jeg opptatt av å få til lokal verdiskapning, komme i dialogmed produsentene, få tak i de riktige produktene. For kokkene er det mer gøyå jobbe med mat med identitet, og det kommer også kundene til gode i formav matopplevelser, forteller han.01 • 2009 65


Gamle husGamle husOlav Lie-Nilsen og kjøkkensjef Helle Gaardhammer har satt sammen et rikt og smakfulltmåltid med lokale råvarer basert på gamle matskikker. Pateen er laget av gjedde fra Randsfjorden,som slynger seg i bue rundt gården. – I gamle dager fanget man gjedde og oppbevarteden levende i en stor kum på gårdsplassen. Når den var full kom kokka og lagde allslags fiskemat til den store husholdningen.Spinatsuppe med råvarer fra Eldstøen Gartneri på Røysei Hole servert med hetvin. – Jeg anbefaler alltid hetvin tilsuppe siden varmen i suppen gjør det vanskelig å finne envin som passer. Sherry har et høyere alkoholinnhold og davarmen fra suppen bedøver smaksløkene vil alkoholen ogsyren i hetvinen rense opp slik at maten smaker mer, sierOlav Lie-Nilsen.Tapetet fra serien Gammalsvenska fra Duro er heri lavendel og strågul supplert med strågule gardiner.Tapetet fra serien Gammalsvenska fra Duro er heri en sart ferskenfarge med oransje og lys grønndekor mot okerfargede gardiner.På soverommene som i dag brukes som møteromvalgte interiørarkitekt Ellen Gullerud ut tapeter fraforskjellige kolleksjoner. I tre av rommene er detbrukt tre forskjellige fargevarianter av en Jugendtapetfra serien Gammalsvenska fra Duro. Herer mønsteret i blått og grått - supplert med blågardiner fra Baumann..◀ Rester av en tapet funnet i spisestuen. Tapetetvar malt over med en lakserosa farge men kantenerundt viser dekoren på det originale tapetet.Stuttreist mat. Indrefilet lam fra Lunde gård på Jevnaker med ringerikserter fra Anders Byefra Røyse og ringerikspoteter fra Hadeland fra Lars Vinden på Nedre Nes på Brandbu.Eplekake med vispet krem, nytraktet kaffe og et lite glassportvin inspirerer både gane og syn.Epleterte med portvin. Eplene er høstet fra de snart 80 år gamle epletrærne på Thorbjørnrud.Olav Lie-Nilsen har lang erfaring innen kokkefaget,historiske matretter og matkultur. I 2000 overtokhan som direktør på Thorbjørnrud og i 2008 blehan eier av det fasjonable hotellet. Sammen medrådgiver innen bygningsvern, Else ”Sprossa” Rønnevigog interiørarkitekt Ellen Gullerud har hanlykkes i å restaurere den gamle hovedbygningenpå gården med samtidsriktige møbler, tapeter ogfarger til glede og inspirasjon for de mange som eropptatt av bygningsvern og kulturarv.Gamle tapetrester funnet under restaureringen.Denne hang på deler av hallveggen i andre etasje.Med fuktskader og store sår var det ikke muligå restaurere tapetet men Olav har tatt vare påbitene som et ledd i husets dokumentasjon.I kjelleren er det bygget en ekte, gammeldagsbakerovn. Her stekes brød, kjøtt, fisk, grønnsaker,pizza og desserter. – Ovnen brukes ofte sammenmed gjestene på Thorbjørnrud. Maten blir ekstragod og saftig i en bakerovn, mener Olav Lie-Nilsen.Ovnen er satt opp i samråd med Else ”Sprossa”Rønnevig som har spesialisert seg på bygging ogbruk av bakerovner.66 01 • 200901 • 2009 67

Similar magazines