Informasjonsbrosjyre om pærebrann (PDF) - Mattilsynet

En lang rekke prydbusker blir også lettangrepet, først og fremst ulike arter avmispel (Cotoneaster), hagtorn (Crataegus)og ildtorn (Pyracantha).I Norge har sjukdommen i første rekkeangrepet bulke- og pilemispel, men også krypmispelog sprikemispel er blitt mye skadet.I tillegg har pærebrann enkelte ganger blittpåvist på sølvasal, ildkvede, blankmispel,Cotoneaster x suecicus ‘Skogholm’, eple og pære.UtbredelsePærebrann har vært kjent i USA i mer enn200 år. Den ble oppdaget i England i 1956,og er nå påvist i de fleste land i Europa. INorge ble den registrert for første gang i1986 i Stavanger-området. Pærebrann erpr. juni 2007 funnet i Rogaland, Hordaland,Sogn og Fjordane og Vest-Agder. Les mer omutbredelse m.m. på www.mattilsynet.no.Forebyggende tiltakDet er forbudt å importere vertplanter forpærebrann til Norge fra land hvor sjukdommenforekommer, dvs. de fleste land i Europaog i tillegg flere land i andre verdensdeler.Det er forbudt å selge og plante bulke- ogpilemispel i hele landet. Norsk produksjonav vertplanter for pærebrann er dessutenkontrollert av Mattilsynet.Dråpe av bakterieslim på bulkemispelskudd.MeldepliktMatloven og forskrift om planter og tiltakmot planteskadegjørere pålegger eier ellerbruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynetom kjennskap til, eller mistanke om,angrep av pærebrann (Erwinia amylovora).Tiltak ved funnVed angrep av pærebrann i et område kanMattilsynet pålegge tiltak for å hindrevidere spredning. Slike tiltak kan være:- Destruksjon av planter som er smittetav pærebrann- Restriksjoner på flytting av bikuber ivertplantenes blomstringstid- Krav om renhold og desinfeksjon avmaskiner og utstyr som er brukt tilbeskjæring og kantklipp- Registreringsplikt for virksomhetersom omsetter vertplanter for pærebranni n f o s e r i e O M k a r a n t e n e S K A D E G J Ø R E R EPærebrannForsidebilde: Pærebrann på bulkemispel.Utgiver: Mattilsynet i samarbeid med Bioforsk PlantehelseRedaktører: Arild Sletten og Kari RomstadTekst: Arild Sletten, Bioforsk PlantehelseFoto: A. Sletten, E. Fløistad, Plantedirektoratet i DanmarkDesign: Gnizt asJuni 2007Nærmere opplysninger kan du få hos:Mattilsynet, Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Moerveien 12, 1430 Åstlf 64 94 44 00, www.mattilsynet.noBioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, tlf 40 62 05 03, 1432 Ås, www.bioforsk.no

Karanteneskadegjørere erplanteskadegjørere somomfattes av Matlovensforskrift om planter og tiltakmot planteskadegjørere.De er vanskelige å bekjempe,og kan føre til økt bruk avplantevernmidler og redusertemuligheter for eksport avplantemateriale.PærebrannPærebrann er en farlig bakteriesjukdom på eple, pære ogprydbusker i rosefamilien. Den er forårsaket av karanteneskadegjørerenErwinia amylovora.Angrep kan vise seg ved:- Rask visning av skudd og blomster på frukttrær og prydbusker- Unge skuddtopper som er bøyd som en krok- Blad som blir brune fra stilkfestet ut mot spissen- Små gråfargete, slimaktige dråper på barken- Mørk grønn/brunaktig, litt fuktig bark under den tynne,ytre korkbarken. Ingen skarp grense mot frisk barkVisning av blomster på pære.barken. De kan bli presset ut gjennom overflateni form av små, grå, slimaktige dråper.Dette skjer vanligvis i forbindelse med regnvær,eller ved duggfall tidlig om morgenen.I tørt vær tørker slimdråpene inn til et glinsendebelegg utenpå barken. Slikt slim dannesogså i nektariene i infiserte blomster.Under gunstige forhold vil symptomene væresynlige 7-10 dager etter at infeksjonen fant sted.BiologiBakterien angriper planten i blomstene, heltunge, sukkulente blad og skudd, og i ferskesår, f.eks. etter beskjæring. Fra blomstentrenger bakterien inn i skuddet, og etterhvert brer den seg til grener og stamme.Infeksjon i blomsten kan skje ved temperaturerover 14 0 C. Over 20 0 C får sjukdommen lettet epidemisk forløp. Det må også være høyfuktighet, enten som dugg eller regn. Mindrebusker kan dø i løpet av få uker, større buskerog trær i løpet av noen måneder eller noelengre tid. Når temperaturen synker, stopperutviklingen opp, men den starter på nyttså snart det blir varmere i været. Bakterienkan overleve i barken til neste vår. Når treetigjen kommer i vekst, kan den fortsette sinspredning i barken til andre deler av treet.Det finnes ikke effektive, kjemiske plantevernmidlersom kan bekjempe pærebrann.SpredningBakterieslimet i blomstene og utenpå barkener seigt og klebrig. Bier og andre insekterkan derfor lett føre med seg bakterier islikt slim fra blomst til blomst. Bakterienfinnes også på pollen i blomstene. Plantersom blomstrer over et langt tidsrom medhøy temperatur og nedbør, er spesielt utsattfor blomsterinfeksjoner. Bakterieslimkan også i en viss grad spres med regn ogvind til andre planter i nærheten. Det er vanskeligå påvise at planter er svakt smittetav pærebrann. Sjukdommen vil derfor lettkunne bli spredt over lange avstander medsvakt infiserte planter og plantedeler, f. eks.podekvist. Spredning kan også skje over lengreavstander med bikuber og utstyr som erbrukt i forbindelse med beskjæring, håndteringog oppbevaring.Pærebrann kan forveksles med:Eple og pære:- Soppsjukdommene grå monilia og frukttrekreft,eller med frost- og tørkeskader.Hagtorn:- Soppsjukdommen hagtornrust. Denkjennetegnes ved litt oppsvulmete, brunepartier på blad, skudd og blomster.Bulkemispel:- Skader som skyldes kraftig vind,uttørking, frost, og angrep av bladlus.SymptomerInfeksjon i blomster fører til at disse rasktvisner og blir brune. På skudd og grener blirbarken under den ytterste, tynne korkbarkenmørkt grønn til brunaktig, ofte med litt fuktigutseende. Det er ikke skarp grense mellomfrisk, grønn bark og brun, drept bark.Det er karakteristisk for sjukdommen at denytre delen av unge skudd blir bøyd som enkrok, bladene blir brune fra stilkfestet og utmot spissen og at visne blad og blomsterblir hengende lenge på. Under sjukdomsutviklingendannes store mengder bakterier iPilemispelblad som blir brunt fra stilkfestet.Blankmispel:- Visning som skyldes ugunstige vannogjordbunnsforhold.VertplanterMange arter i rosefamilien er mottakelige.Pære og eple er de viktigste vertplantene.