Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

teoridannelse, skjønt det kan komme senere. ”Instrumental case studies” tar for seg tilfellersom er egnet til å belyse det mer omfattende emnet, men som enkeltvis er av mindrebetydning. Undersøkelsen understøtter et prosjekt med videre siktemål. Men siden forskerenhar flere jern i ilden, er det ingen klare grenser mellom de to typene, men en stor gråsone medkombinerte formål. ”Collective case study” omfatter flere instrumentelle studier. På forhåndkan det være usikkert om hvert enkelt eksempel i utvalget vil inneha fellestrekk. De velges utfra en forventning om at fordypelsen vil gi bedre forståelse, og kanskje teoridannelse,omkring en større kategori av objekter. Kriterier for ikke-sannsynlighetsbasert utvelgelse ergrundig drøftet av Merriam i Fallstudien som forskningsmetod (Merriam 1994: 61f).Metoden forventes sjelden å lede til vitenskapelig generalisering. De fleste studier er”intrinsic” og uten ambisjoner om skape generell viten. Studieobjektet og dets umiddelbarekontekst utforskes ut fra dets eget interne perspektiv. Forskeren produserer en ”thickdescription” som er innholdsrik nok til at lesere kan leve seg inn i den og trekke sine egnekonklusjoner, som kan være andre enn forskerens. Men også ”intrinsic studies” kan værebyggesteiner til generell teori, særlig når tilfellet virker anomalt (Stake 2000:436-438).Mine kriterier for utvalget av eksempler er omtalt i kapitel 3.1.2. Hensikten var dels ågjennomføre målrettede ”instrumental studies” som kunne belyse de sentrale spørsmålene,men relativt få gårder syntes lovende i så måte – det er langt mellom bindingsverkshus somoverhodet lar seg rekonstruere. For kunnskapsbyggingen trengtes ”intrinsic studies” av et merallsidig utvalg innenfor kategorien ”jevn borgerlig bebyggelse”. Men det avgjørendekriterium for begge slags undersøkelser var tilgangen til et kildemateriale som var fyldig noktil å brukes kombinatorisk. Det utelukket mange ellers løfterike tilfeller.Utfallet av hver dybdestudie var selvsagt uforutsigelig, utvelgelsen måtte til en vissgrad skje i blinde, og i ettertid kan den fortone seg noe vilkårlig. Forventningene tilkildematerialet viste seg i noen tilfeller å svikte, slik at det ikke lot seg gjøre å trekke opphovedlinjene i gårdens biografi eller rekonstruere dens fysiske struktur. Likevel kan dissetilfellene absolutt ikke avskrives som mislykkede. Også de har avfødt innsikter som ellersville ha forblitt uforløst, og til dels meget uventede. Til tross for all berettiget kritikk som kanrettes mot ”naiv empirisme” og ”naiv induksjonisme”, kan det komme resultater ut av denarbeidsmåten som Oscar Montelius beskrev som den arkeologiske metoden: ”vi samla såstort material som möjligt och ordna det så, att resultaten omedelbart falla i ögonen”. 17InduksjonI bygningshistorisk som i arkeologisk praksis har induksjon vært en vel anskrevet metode tilinnsikt og forståelse. Ved induksjon slutter man fra noe observert til noe ikke-observert, ellergeneraliserer ut fra et antall observasjoner. Konklusjonen vil da inneholde mer informasjonenn premissene. Generaliseringene gir kunnskap, men ikke sikker kunnskap. En årsakssammenhengkan sannsynliggjøres, men ikke bevises, fordi forbindelsen mellom årsak ogvirkning ikke kan observeres. Men om sikker viten er uoppnåelig, blir antagelser likevelunderbygget hvis årsak og virkning er nære i tid og rom, hvis virkning alltid følger etter årsak,og hvis samme årsak erfaringsmessig gir samme virkning (Olsen 1997:79-82). Induktivforskning består i å lete etter teori som kan forklare de observerte data, mens deduktivforskning skjer i håpet om å finne data som passer til en gitt teori (Merriam 1994:33).Når erkjennelsesgjenstandene overveiende er borte, og når kildematerialet er såfragmentarisk som tilfellet er for Christiania, finnes det knapt andre arbeidsmåter enn deninduktive til å bygge opp ny kunnskap. Jeg har i stor grad gjort bruk av metoden til å formeantagelser om ”hvordan det egentlig var” og om årsakene til at det ble slik og ikke annerledes.17 Montelius: ”Typologien eller utvecklingsläran tillämpad på det mänskliga arbetet” (Montelius 1900:267f).Her sitert etter Bjørnar Olsen (Olsen 1997:80).25