Fagbladet 2007 03 KON

LEDERFoto: Corinne RobertLangdistanseDen skøytegale nederlenderenHans Engelberts går av medpensjon til høsten. Da har hanledet internasjonalen for statsogkommuneansatte i 26 år.Kampen mot å la markedskreftenestyre over alle varer ogtjenester er hjertesaken. Og denkampen er ennå ikke tapt.20 >Ein stor LO-leiarGjennom Gerd-Liv Valla sitt leiarskap har LO og fagrørslafått fornya makt i samfunnet og ei vital evne til åsetje dagsorden. Valla var ein av arkitektane bak denraudgrøne regjeringa og stod i spissen for lønsauke fordei med lågast løn, tiltak mot sosial dumping, krassepensjonskrav og sentrale kvinnekrav som 6-timarsdagen,rett til heiltid og likeløn. Med Valla som leiar, har LOvore eineståande i Europa med å auke talet på medlemmar.Det skuldast at Valla har klart å femne breitt oggjort LO attraktiv for både industriarbeidarar, offentlegtilsette og folk med lang utdanning.Gjennom LO si sterke støtte og ikkje minst klare kravFoto: Linda Bournane Engelberth«Det er ein høg priså betale for at fagrørslaskal modernisereleiarstilen sin.»Trenger sykehusene omsorgeller kirurgiske inngrep?Sykehusene sliter med ressursmangel og vedtar budsjetter medfinslipt barberblad. Likevel er helsebudsjettene større enn noen gang.Hvordan henger det sammen? Fagbladet har samlet firesykehuseksperter til debatt.8 >LAYOUTKnut Erik Hermansenknut.hermansen@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 70Heli Kankaanpääheli.kankaanpaa@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 69REPRO/TRYKKAktietrykkeriet ASANNONSERLillian Lindberglillian.lindberg@fagforbundet.noTelefon 23 06 44 46Elektronisk materiellsendes tilannonser@fagforbundet.noFaks 23 06 44 07KONTROLLERT OPPLAG1. HALVÅR 2006: 297.527www.fagbladet.noBESØKSADRESSEKeysers gt.15Oslotil den raudgrøne regjeringa, harValla medverka til ei sterk politiskkursendring. Den liberalistiske privatiseringsbølgjai offentleg sektor erstogga. Kommunane har fått betreøkonomi og innbyggjarane betretenestetilbod. Høgreregjeringa villesvekke arbeidstakarane sine rettar,men med LO i ryggen la den raudgrøne regjeringa framei forbetra arbeidsmiljølov.Utan Valla hadde ikkje LO klart å stogge Jens Stoltenbergog Bjarne Håkon Hanssen sitt angrep på sjukelønsordninga.Det er få LO-leiarar før henne som hatt meir politiskgjennomslag.Då LO sitt eige granskingsutval slo fast at Gerd-LivValla har trakassert Ingunn Yssen, tidlegare tilsett somleiar i LO sitt internasjonale utval, valde ho å trekkje seg.Utvalet sin konklusjon toppa ei einsidig mediekampanjemot Valla som knapt har sitt sidestykke.Valla har stått i spissen og kjempa fram ei arbeidsmiljølovsom sikrar rettane til alle tilsette, der mobbingog trakassering er forbode. Varslarar har fått eit særskiltvern gjennom ein eigen lovparagraf.Skal fagrørsla halde på framgangen og sikre sigjennomslagskraft i åra som kjem, må medlemmenefå tillit til at det er samsvar mellom liv og lære.LO har mista ein av sine største leiarar. Det er einhøg pris å betale for at fagrørsla skal modernisereleiarstilen sin.JOHNNY DAUGSTADANSV. REDAKTØRFagbladet 3/2007 < 3

NYTT< KOMMUNER BRUKERULOVLIG TVANGMange kommuner bruker ulovligtvang mot psykisk utviklingshemmedeuten å melde fra, viser enrapport fra Statens helsetilsyn. Totredeler av kommunene som ikkehadde innrapport tvang, hadde allikevelbrukt det. NTB/NRK< FREMDELES STORELØNNS- OG INNTEKTS-FORSKJELLERKvinner tjener i gjennomsnitt 84,7prosent av hva menn gjør permåned. Det er større lønnsforskjellerblant grupper med høyere utdanningenn i grupper uten høyere utdanning.SSB< NORGESMESTEREI AVFALLAvfallsbilen snor seg fram inedsnødde boligfelt. Flere hundrebrune dunker for matavfall skaltømmes. Lokalbefolkningen på Lillehammerer mest fornøyd i landetmed jobben det interkommunalerenovasjonsselskapet gjør.Kommunal Rapport< FLERE KVINNERFem av seks ordførere er menn. Ogblant ledere i kommunal forretningsdriftog foretak er ni av ti menn. Isamarbeid med de politiske partienehar KS satt i gang et forskningsprosjektmed mål om å øke andelenkvinner i politiske maktposisjoner ikommunen.< PASIENTHÅNDBOKAPÅ NETTPå nettstedet www.pasienthåndboka.no,kan du skaffe deg kunnskapom sykdom, symptomer og behandling.Fra midten av februar har Pasienthåndbokavært tilgjengelig foralle på internett. Nettstedet er utvikletuten støtte fra sponsorer ellerlegemiddelindustrien.< NYTT RØDT PARTII helgen samlet Rød Valgallianse,Arbeidernes Kommunistparti (AKP)og Rød Ungdom seg til et nytt parti,som fikk navnet «Rødt». Leder avdet nye partiet er tidligere RV-lederTorstein Dahle.Arkivfoto: Erik M. SundtUønsket deltid kanavskaffesHvis alle kommuneansatte somønsket det, fikk jobbe full tid,ville det være lett å oppnå regjeringensmål om 10.000 flereansatte i helse- og omsorgssektoren.Hvis alle deltidsansatte i kommunalsektor fikk full jobb, ville det gittmer enn 70.000 årsverk, viser enkartlegging fra Fagforbundet.– De ledige hendene fins rettunder nesa på arbeidsgiverne. KSkan gjøre mye mer for å tilretteleggefor ansatte som i dag jobberpå latterlig lave stillingsbrøker, sierLO-sekretær Trine Lise Sundnes tilKlassekampen.Fire stillingerStatistisk sentralbyrå (SSB)gjennomførte i fjor en arbeidskraftundersøkelsesom viste at113.000 deltidsansatte ønsker enhøyere stillingsbrøk. Det fins tilfellerhvor en og samme arbeidstakerhar opp til fire forskjellige stillinger,som til alt overmål kan være iforskjellige kommuner. Men fullstilling er likevel ikke en garanti, tiltross for at behovet for arbeidskrafter stort.LO mener at arbeidsgiverneutnytter deltidsstillingene for åspare penger.Til Dagsavisen sier LO-sekretærenat arbeidsgiverne spekulerer ibruk av deltid.– Våre medlemmer må jage etterarbeidstimer fra uke til uke. Det erogså et problem for mange deltidsansatteå tjene nok til å forsørgeBeklager Vallas avgangFagforbundet mener at media vantda Valla måtte trekke seg som lederi LO.Gerd-Liv Valla gikk av som LOlederetter at Fougner-utvalget lafram sin rapport fredag. Den sværtkritiske rapporten ble betegnet som«knusende» av mange, men jussprofessorHenning Jakhelln uttaltetil TV2 at prosessen mot Valla«minner om en inkvisisjon», og atdenne typen personalsaker «ikkeegner seg for gransking».– Siden Valla, som første kvinne,ble valgt til LO-leder i 2001 harorganisasjonen vokst i antallseg selv og eventuelle barn, sierSundnes.Økonomisk spørsmålLO kjøper ikke argumentene om atturnus ikke går opp hvis man girfolk fulltidsjobb.– Det er bare tull. Dette er etøkonomisk spørsmål og ikke etpraktisk problem. Den typen argumenthører vi aldri når det gjelderandre yrker, som for eksempel ipolitiet. De har også en turnusgjennom hele døgnet, men jobberlikevel i 100 prosents stillinger, sierSundnes.Uønsket deltid var LOs hovedsakpå årets 8. marsfeiring. BlantNorges 647.000 deltidsansatte,finner man hele 485.000 kvinner.Tekst: SANDRA LILLEBØmedlemmer og styrket seg somorganisasjon, skriver Jan Davidsenpå side 7 i denne utgaven av Fagbladet.Han beklager at saken fikkvokse seg ut av alle proporsjoner.LOs nestleder, Roar Flåthen, harovertatt lederskapet i Folkets Hus.Tekst: JOHNNY DAUGSTAD4 < Fagbladet 3/2007

NYTTSier nei til bonusBåde ansatte i Oslo Sporveierog i Skiptvet kommunetakker nei til bonuser de blirtilbudt av arbeidsgiver. De menerat pengene heller bør brukestil å skape et bedre tilbud.Ordfører Odd-Ingar Widnes (Sp)i Skiptvet kommune mente atde ansatte i kommunen gjorde enså god jobb at han hadde lysttil å gi dem en ekstra påskjønnelsenår kommunen gikk med overskudd.Tone Kjernsbekk, leder i FagforbundetSkiptvet, sier til Fagbladetat hun er enig med ordføreren i atde ansatte har gjort en god jobb, ogat lønna ikke er spesielt høy.– Derimot mener vi at avlønningikke bør skje i form av bonus, ogat det heller ikke skal væreavhengig av kommunens årsresultat.Vi ønsker oss heller høyere lønnved lønnsoppgjøret, og at kommunensoverskudd brukes til å bedrekvaliteten på kommunens tjenester,utdyper hun.OK å ekskludererasisterDen europeiske menneskerettighetsdomstolengir støtte til detbritisk fagforbund Aslef, som harekskludert et medlem av det høyreekstremeBritish National Party.– Dette er en viktig avgjørelseikke bare for oss, men for helefagbevegelsen. Fagforeningsmedlemmerkan nå være trygg på at deselv kan velge hvem som skalslutte seg til dem i deres organisasjon,sier Andy Reed i Aslef.British National Party menerdommen er et eksempel på at detetablerte samfunnet skaper hindrefor deres medlemmer.ETRune Aasen, leder i Oslo Sporveiersarbeiderforening.Etter at fagforeningenes synspunktkom fram i media, har ordførerenbestemt seg for å droppebonustilbudet.– Forutsetningen var at de tillitsvalgtevar for, sier Widnes til NTB.Skattebetalernes pengerDet er gode tider også i OsloSporveier. I 2005 bygget trikkedivisjonen,eller Oslo Sporvognsdrift,opp en totalbonus på rundtto millioner kroner. Selv om deansatte ikke har noen automatiskrett på disse pengene fordi det ikkeer inngått noen avtaler om det, sierorganisasjonssjef i Oslo T-banedriftAS, Marianne Slinde, at det er interessantå diskutere premiering avde ansatte.Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiersarbeiderforening, er ikkeenig. Han mener at man ikke skaldele ut skattebetalernes pengersom bonus til de ansatte i etselskap som har et årlig driftstilskuddpå 800 millioner kroner.– Hvis Oslo Sporveier har pengerde vil bli kvitt, kan de tilby dettei lønnsforhandlingene, sier han tilFagbladet.– Høyere lønn er en god måteå premiere ansatte som gjør en godjobb.Trikkemekaniker Gro Godagersier til Aftenposten at også hunmener bonuser er feil.– Man bør heller drive transportfor de pengene.Tekst: SANDRA LILLEBØ– Rettferdig vekstNorsk økonomi går så det suser, og vi er forespeilet et av tidenesmellomoppgjør. Forbundsleder Jan Davidsen understreker at dengode økonomien må styres slik at den kommer alle til gode.Vårens oppgjør er ikke et hovedoppgjør,og handler derfor bareom økonomi. Jan Davidsenmener det er viktig å ha forbundetsmål om rettferdig fordelingi bunnen for tariffarbeidet.– Økonomien må styres slik atveksten kommer hele samfunnetog alle innbyggerne til gode, saDavidsen da han innledet påforbundets tariffkonferanse.Til grunn for mellomoppgjøretligger et godt resultat fra hovedoppgjøreti fjor. Medlemmene ibåde KS-området og Navo erallerede sikret en lønnsøkningpå 7500 kroner fra 1. mai. Altskulle derfor ligge godt til rettefor en lønnsvekst på rundt ellerover fem prosent, slik både SSBog sentralbanksjef SveinGjedrem har spådd.– Vi må arbeide for at dengode økonomien sikrer alle enanstendig lønn å leve av.Forbundslederen tok også oppkjønnsbaserte lønnsforskjellerog heltid kontra deltidsarbeid.Tekst: PER FLAKSTADDragkampom EUdirektivEn avklaring om EUs omstridtetjenestedirektiv er utsatt til ettersommeren.Finansdepartementet har bedtKredittilsynet utrede hvilke konsekvenserdirektivet vil få for norskeeiendomsmeklings- og regnskapsføringstjenester.Fristen er ifølgeDagbladet satt til 1. september.Dermed blir den betente sakenutsatt til høsten.TautrekkingBåde regjeringen og LO er splittet isynet på direktivet, og sterke røsterhar krevd at regjeringen reservererseg mot at direktivet innføres iNorge.Etter mye tautrekking har LOkrevd en konsekvensutredning omhva direktivet betyr for norskarbeidsliv – før regjeringen tarendelig stilling til direktivet. LOforutsetter at tjenestedirektivetkommer ut på en ny og endelighøring etter at en skikkelig konsekvensanalyseer foretatt.Frykter sosial dumpingTjenestedirektivet tar sikte på åfremme mer konkurranse oghandel med tjenester over landegrensenei Europa. Kritikere frykterat direktivet vil føre til mer sosialdumping og markedsretting avoffentlig sektor.Direktivet ble vedtatt i EU-systemeti fjor, og trer i kraft i 2010. SomEØS-medlem har Norge mulighettil å reservere seg mot direktivet,men har aldri tidligere brukt«vetoretten» mot et EU-direktiv.Tekst: EVEN TØMTEFagbladet 3/2007 < 5

NYTT< 3,5 MILLIARDERTIL KLP-KUNDERKommunal Landspensjonskasse(KLP) oppnådde et bokførtoverskudd på 5086 millionerkroner i 2006. Dette gjør at KLPkan tilbakeføre hele 3,5 milliarderkroner til kundenespremiefond. I tillegg avsettesdet 1,3 milliarder til tilleggsavsetninger.< LØNNSOM ENERGI-EFFEKTIVISERINGKommunene eier en firedel avalle næringsbygg i Norge og stårfor en tredel av energibruken idisse byggene. De bruker firemilliarder kroner årlig på energi.Det tilsvarer 1200 årsverk ipleie- og omsorgssektorenKommunal- ogregionaldepartementet< DOBLER LØNNAPÅ LO-MEDLEMSKAPDet var fullt kaos da mellom toog tre hundre polske arbeideresto i kø for å melde seg inn iFellesforbundet på Helgelandnylig, melder LO InformasjonsavdelingDe sykeste taperIllustrasjonsfoto: colourbox.comPasienter med lavest prioritet harfått redusert ventetiden betydelig.Det betyr at høyt prioritertegrupper ikke blir prioritert likevel.Svært mange ansatte i helseforetakeneopplever liten grad avmeddbestemmelse. Omstillingsprosesserhar blitt gjennomført,men ansatte selv opplever å ha blittlite involvert i de prosessene. Deter blant konklusjonene i evalueringsrapportenfra Forskningsrådetsom ble lagt fram nylig.– Fagforbundet er svært fornøydmed at helseministeren tok initiativtil medarbeiderinitiert omstillingved to–tre sykehus. Rapportenviser at dette er på sin plass,sier nestleder i Fagforbundet, GerdKristiansen.Ikke de sykeste førstUtviklingen ved sykehusene går iriktig retning totalt sett. Selv omendringene har skjedd etter sykehusreformen,er det ifølge rapportenikke mulig å konkludere sikkertom de er et resultat av reformen,eller om utviklingen ville ha skjeddom fylkeskommunene fortsatt vareiere. Aktivitetsutviklingen har øktsterkere enn tidligere, effektivitetenhar økt markant og ventetider erblitt redusert. Men det er pasientenei de lavere prioritertegruppene som har fått de størstekuttene i ventetiden, noe som innebæreren forverring av prioriteringspraksisen.Ikke stykkpris– Det er god grunn til å foreta engjennomgang av stykkprisfinansieringen,slik helseministeren harsignalisert. Vi har lenge advart omat måten sykehustjenestene prisespå fører til feil prioriteringer. Prislappenblir avgjørende for prioriteringen:Lette operasjoner går foransammensatte lidelser i helsekøen,sier Gerd Kristiansen.Lokalt helsetilbud– Vi er ikke i mål med å få plassertalle de riktige og viktige oppgavenesom lokalsykehusene skal ha. Herskal vi følge opp når arbeidsgruppasom vurderer framtidige oppgaverfor lokalsykehusene kommer medsine forslag, sier statsråd SylviaBrustad.Tekst: JOHNNY DAUGSTAD< STATSMINISTERENTIL SYDPOLENEt av de største prosjekteneunder Det internasjonale polaråreter en norsk-amerikanskklimaekspedisjon mellom dennorske Troll-stasjonen i DronningMaud Land og Sydpolen.Statsministeren vil møte ekspedisjonenpå Sydpolen når denankommer neste år.Statsministerens kontor< FEMINISTERSju av de ti mannlige statsråderbekreftet at de er feminister daKanal 24 kontaktet dem påkvinnedagen. De tre som ikkeønsket å svare, er kunnskapsministerØystein Djupedal (SV),Terje Riis Johansen (Sp) og OddRoger Enoksen (Sp).Sparer på omsorgstriksBamble kommune har spartover en halv million kroner på ågjøre om 20 aldershjemsplassertil omsorgsboliger.Innsparingen skjer ved at utgifterveltes over på staten. De 20 beboernepå aldershjemmet har blitthjemmeboende, noe som gjør atkommunen kan kreve at de betalerfor pleie og omsorg. Samtidig harstaten fått regningen for tilsynslegeog gir i tillegg bostøtte til de somsøker om det.Ansvar til pårørendeRapporten konkluderer med at defleste beboerne har fått lavere kostnaderenn før, mens en del har fåtthøyere kostnader.Bemanningen og bostandardenskal ikke være endret, men noeansvar har blitt overført til pårørende.SkeptiskBård Hoksrud i Frp er skeptisk.Selv om tilbudet ikke er blittvesentlig redusert nå, frykter han atdet blir lettere å svekke tilbudet påsikt. Frp og SV har vært motstandereav omleggingen.– Veldig mange kommunervelger omsorgsboliger som for billigerefor kommunen. Mitt utgangspunkter at jeg ikke er sikkerpå om brukerne da får det tilbudetde har behov for, sier Hoksrud tilFagbladet.Tekst: EVEN TØMTETakker nei tilpengegaveSykehusaksjonister vil samle innpenger for at fødeavdelingen vedVolda sjukehus skal slippe å stengei sommer. Men Helse Sunnmøretakker nei.– Ved å si ja risikerer vi å mistevår styringsrett og retten til å prioritere,sier sykehusdirektør AstridEidsvik til VG.Ivar Østrem, leder for FagforbundetHelse Sunnmøre, stemte for åta imot pengene, men syns sakenreiser vanskelige prinsippspørsmål.– Hvis vi hele tida skal styre etteraksjonsgrupper eller innsamledemidler, vil det på sikt bidra til enudemokratisk prosess, sier Østremtil Fagbladet.ET6 < Fagbladet 3/2007

JANS HJØRNEFOTOREPORTASJEN>Foto og tekst: KRISTIN RØDLAND BUICKHvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge.Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner,men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann ogantenne hele huset.>Valla gikk– media vantPolifoniske ringelyderstrømmer inn i feiebilennår huseiere har spørsmålom sot i pipa. Soten er detblitt mye mindre av ennfør, og flosshatten tasbare på når det er parade.Det er lenge siden feierenvar styggen som kjøptesmåbarn til tvangsarbeid iCharles Dickens London.I dag tilbringer feieren kun20 prosent av arbeidstidamed å feie piper. Restener branntilsyn. Hovedoppgavener å øke brannsikkerhetenved å sjekkepiper, ildsteder, brannmur,slokningsutstyr, røykvarslereog trekk. Feieren erbrann- og redningsetatensinformasjonskanal tilfolket.FEIERuten flossFotopris til Fagbladet«Fotoreportasjen Feier uten floss var så knakende bra at samtligejurymedlemmer ble dørgende stille i flere sekunder før superlativenebegynte å renne ut.»Juryen sparte seg ikke da LOsForening for Fagblad og informasjon(LOFF) delte ut fotoprisen tilFagbladet. Kristin Rødland Buickfikk LOFFs fotopris 2006 for reportasjenFeier uten floss, publisert iFagbladet nr. 11 2006.«En bildereportasje skilte seg utmed en gang – og lå foran oss heleveien mot toppen. FotoreportasjenNy dvd om mobbingEn ny dvd fra Fagforbundet skalinformere om hvordan man kanforebygge og håndtere mobbingpå arbeidsplassen.– Filmen kommer etterønske fra de tillitsvalgteom nye verktøy for åforebygge mobbing, oger den første som erlaget siden sammenslåingeni 2003, sierTone Zander i Fagforbundetsinformasjonsavdelingtil Fagbladet.Filmen kan bådebrukes til bevisstgjøring, forebyggingog til konkret rådgivning iforhold til hvor man kan henvendeseg og søke hjelp når en selv elleret medlem blir utsatt for mobbingpå arbeidsplassen.Du har ikke bedt ham komme. Behovet for hamkjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens duer på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vikanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mermed livredding.viser en feier som er på jobb. Utenflosshatt. Men med et smil og enarbeidsglede som fotografen klarerå fange opp på meget dyktig vis.Hvert bilde i reportasjen er av høykvalitet og viser feieren Alawi menshan blant annet sjekker piper, snakkermed huseiere og klatrer opp påtaket, uttalte juryen.»Tekst: JOHNNY DAUGSTAD– Filmen kan vises i forbindelsemed medlemsmøter – for å skapeen større bevisstgjøring rundttemaet – eller som et konkret verktøyi en gitt situasjon. Hvordan denbrukes, er til sjuendeog sist opp til hverenkelt tillitsvalgt, sierhun.Fagforbundets dvdfilmog et lite informasjonshefteer kopletsammen med Arbeidstilsynetskampanje«Jobbing utenmobbing». Filmen kanbestilles via e-post intern.postavd@fagforbundet.no.Se også Arbeidstilsynetskampanje på internett:www.jobbingutenmobbing.noTekst: SANDRA LILLEBØEtter tusenvis av medieoppslag, spekulasjoner og lekkasjer,ga LO-leder Gerd-Liv Valla opp. Hun valgte å gå av som LOlederfør sekretariatet behandlet rapporten fra Fougner-utvalget.En viktig årsak til at hun valgte å gå av, var hensynet tilorganisasjonen.Et svekket LO er en ønskesituasjon for den politiske høyresideni landet, og de har ikke trengt å legge to pinner i kors forå få det til. Uten et sterkt LO vil arbeidstakerne stå svakere iviktige kamper om sine rettigheter og lønnsvilkår. Av hensyntil sine mer enn 800.000 medlemmer må LO samle seg, og gidem valuta for pengene.Yssen-saken har rystet LO som organisasjon. Vi har vært vitne«Valla gikk – media vant.Men hvem er de egentligeseierherrene?»til reaksjoner og utspill som er uverdig foross som har lederposisjoner i organisasjonen.Gjennom bemerkninger og hentydninger,små og store intervjuer, harforbundsledere og andre vært med på ågi Yssen-saken de dimensjonene denfikk. På mange måter mener jeg vi harfraveket fagbevegelsens grunnverdier som ersamhold og solidaritet. Med det mener jeg ikke at vi ikke skalrydde opp i uheldige forhold, men det er ødeleggende forenhver organisasjon å ta skittentøyvasken i media. Vi skal ogsåhuske på at Valla ikke har blitt rettslig felt. Flere ledendearbeidsrettsadvokater har stilt spørsmål ved Fougner-utvalgetskonklusjoner. De hevder blant annet at en gransking er enmindre betryggende prosess enn om saken hadde vært idomstolene.Siden Valla som første kvinne ble valgt til LO-leder i 2001, harorganisasjonen vokst i antall medlemmer og styrket seg somorganisasjon. LO har blitt en organisasjon som favner bredt, såvel kvinner fra offentlig sektor som menn i industrien ogmennesker med lang utdanning har følt at LO har vært på deresside. Under hennes lederskap har LO satt dagsorden, ogoppnådd resultater som betyr mye.De siste åras tariffoppgjør gir grunn til optimisme på delavløntes vegne, og gjør man noe for lavlønte, gjør man ogsåmye for kvinnelønna. Derfor nøler jeg ikke med å slå fast at LOhar mistet en stor LO-leder.Valla gikk – media vant. Men hvem er de egentlige seierherrene?JAN DAVIDSEN,FORBUNDSLEDERFagbladet 3/2007 < 7

TEMASYKEHUSToppmøte«Fagforbundet har fra første stund ment atforetaksmodellen er feil måte å styre på. Vihar ikke blitt mindre overbevist etter hvert.»GERD KRISTIANSEN er nestleder iFagforbundet, som organiserer30.000 sykehusansatte.«Man trenger et sterkt faglig råd som kanhjelpe politikken – den kortsiktige, demokratiske,populistiske logikken – med åhåndtere langsiktige problemer.»JAN GRUND er professor i helseledelseved Institutt for offentlige styringsformerved Handelshøyskolen BI.«Vi trenger ikke en prioriteringsdebatt, menen nedprioriteringsdebatt.»TOR ØYSTEIN SEIERSTAD er tidligeremedisinsk rådgiver i Helse Finnmark. Hansa opp sin stilling i desember 2006, etter etbudsjettkutt på 16 millioner kroner.«Slik jeg ser det, er det ingenting som tyderpå at vi bør endre modell for organiseringav sykehusene.»ARVID LIBAK er statssekretær i Helse- ogomsorgsdepartementet fra Arbeiderpartiet.Blålys forSykehusene snur på skillingene, og ressursene står ikke i forholdtil oppgavene som skal gjøres. Helseforetakene må få klareretningslinjer om hva de skal prioritere, mener Fagbladetsekspertpanel.Tekst: FRODE RØNNING og EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDTFoto: Linda Bournane EngelberthSkal luftambulansen tilkalles når eldre sykehjemspasienterfår hjertestans? KommunelegeGunnar Hetland i Granvin stilte dettespørsmålet i januar i år. Han mente det varfeil ressursbruk og etterlyste en debatt omgjenoppliving av eldre mennesker.– Hvis en pasient på 80 år får hjertestansutenfor sykehus, mener jeg det er tvilsomt ådrive med slik blålys-medisin. Vi må spørreoss hva slags liv vi gjenoppliver dem til, sakommunelegen til VG. Problemet, la han til,er at ingen lenger tør ta beslutninger om hvasom skal prioriteres framfor noe annet.Norge har aldri brukt så mye penger påsykehusene som nå. Likevel er nedskjæringer,trange budsjetter og tilbud somforsvinner hverdagen for sykehusansatte ogpasienter.8 < Fagbladet 3/2007

SYKEHUSTEMA«Det er ikke ett land i verdensom klarer å betale alt av allemulighetene som fins.»Arvid LibaksykehuseneFagbladet har invitert fire eksperter til endiskusjon om ståa i sykehusnorge. De er enigom at sykehusene trenger klare retningslinjerfor hva som skal prioriteres, og at finansieringssystemetslik det eksisterer i dag prioriterersterke pasienter på bekostning av andre,i strid med hva som er ønskelig.Sykehusene trenger prioritering– Norge bruker mer penger på helse per innbyggerenn alle OECD-land, bortsett fra USA.Likevel klarer ikke sykehusene å drive i balanse.Har vi for høye ambisjoner?Tor Øystein Seierstad: Vi må erkjenne tovesentlige forhold: For det første er livetdødelig. For det andre er vi i Norge kommetdithen at det ikke lenger er faget, men hvormye ressurser vi som samfunn er villige til åbruke på helsetjenester, som begrenser hvasom kan gjøres. Det er fortsatt tabu å hevdeat økonomi begrenser hva vi har mulighetfor å yte av helsetjenester til den enkelte.Personlig mener jeg helsevesenet har nokressurser. Derimot trenger vi en diskusjonom hva som skal prioriteres eller snarerenedprioriteres i det offentlige helsevesenet.Er du nyfødt, har kreft eller hjertesykdom fårdu nærmest ubegrenset både av ressurser,sympati og status, en erfaring jeg også selvhar som kreftpasient. Er du derimot i enpasientgruppe med lav status, for eksempelslagrammede, kan man godt kjøre sykesengadi ut på torget uten at det vekker noenreaksjon.Gerd Kristiansen: En slik debatt er veldigviktig, men den må først og fremst føres avfagfolk. Å la politikere føre debatten på egenhånder helt bak mål.Jan Grund: Det er jeg enig i. Helsefeltetkan lære av klimadebatten, der man harfått et panel av ansvarlige fagfolk til å leggeen del grunnleggende føringer for hva sommå gjøres. Prioritering er vanskelig fordiman i utgangspunktet ønsker å gi alle denhjelp de ønsker så raskt som mulig.I dagens oljerike Norge blir den demokratiskepolitikken lett kortsiktig og populistisk,og det er behov for en mekanisme som gjørdet mulig for det politisk-faglige Norge åprioritere.Arvid Libak: Hadde vi fått en del av de950.000 røykerne til å slutte, fått frukt oggrønt og mer gym inn i skolen, hadde detbetydd mye for folkehelsa. Ikke minst i

TEMASYKEHUS«Høyere budsjetter vil hjelpe på kortsikt, men bare en liten stund – somå tisse i buksa for å holde varmen.»Jan Grundforhold til å jevne ut sosial ulikhet. Sykehusbudsjetteneog kommunebudsjettene må sesmer i sammenheng.Kristiansen: Og vi må få forebyggingenmer inn i sykehusene, slik at de faktisk fårforsket på det.Politikk og fag på lagSeierstad: En annen gruppe, hvor helsekronenestrømmer fritt, er min egen aldersgruppe,40-åringene. Vi er de store vinnernei ordningen med fritt sykehusvalg. Når deitalienske designerskoene ikke passer, kjøpervi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er forskjev og krever den operert. Og alle viloperere, for det er der det er penger å tjene.Finansieringssystemet trekker ikke i sammeretning som de uttalte politiske og fagligeprioriteringene. Eldre, kronikere og rehabiliteringspasienterlønner seg ganske enkeltikke. Det lokalsykehuset som gjør som defår beskjed om og prioriterer disse pasientgruppene,er ganske enkelt dømt til å gåkonkurs – men det er jo ikke lov det heller,så da bygger det seg i stedet opp gigantunderskudd.Libak: Det er ikke ett land i verden som■ Store kuttForeløpige regnskapstall viser at sykehusenebrukte 1,3 milliarder kroner for mye i 2006.I tillegg øker utgiftene kraftig, ikke minst tilmedisiner og nye og mer avanserte behandlingsformer.Resultatet er at landets sykehustotalt må kutte 3,2 milliarder kroner i år, melderAftenposten.klarer å betale alt av alle mulighetene somfins. Jeg tør ikke, og bør ikke, gå inn på hvasom bør prioriteres av ny teknologi og nyemedisiner, men vi må i hvert fall sikre atman får lik behandling over alt i landet. Nåer det sånn at du kan få en viss type behandlingdersom du bor ett sted i landet, menikke et annet sted. Det er derfor regjeringenvil ha et nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringtil å være med på å bestemme hva manfaktisk bør gå inn for.Seierstad: Slike prioriteringer handler ikkeførst og fremst om medisinskfaglig kunnskap,men om hvilket menneskesyn viønsker skal prege samfunnet. Politikk og fagmå spille på lag om vi skal få til en reell prioritering.Min erfaring er at en åpent uttalt oggodt begrunnet politisk prioritering, ellernedprioritering, er det stort rom for å aksep-10 < Fagbladet 3/2007

SYKEHUSTEMA■ VerdenstoppenPå midten av 1990-tallet brukte Norge omtrent likemye som Sverige per innbygger på helse, noe somplasserte oss rundt gjennomsnittet i Europa. Nå liggerNorge helt i verdenstoppen, og vi bruker rundt 50prosent mer enn Sverige.tere. Det det derimot ikke er rom for, er et«effektiviseringsspill» der tilbud forsvinner idragsuget uten debatt og uten vilje til åinnrømme at det forsvinner i den form ogmed det innhold det har i dag.Omstridte foretakEtter sykehusreformen i 2002 tok staten overansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene.Sykehusene ble organisert i femregionale helseforetak drevet etter bedriftsøkonomiskinspirerte prinsipper. Densåkalte foretaksmodellen skulle sikre bedrebudsjettdisiplin. Tross stadige kutt sliterhelseforetakene med å oppfylle myndigheteneskrav om å drive i økonomisk balanse.Samtidig utgjorde sykehusenes langsiktigegjeld i overkant av elleve milliarder kronerved utgangen av 2006, og tallet øker stadig.I januar 2007 bestemte regjeringen at deto største helseforetakene, Helse Øst ogHelse Sør, skal slås sammen. Dette skalspare ressurser og sikre mer effektiv drift,mener helseminister Sylvia Brustad. Vondtverre, svarer Fagforbundet.Kristiansen: Å slå sammen Helse Sør ogHelse Øst er feil medisin. Resultatet av dettenye feilgrepet i sykehusreformen vil sannsynligvisbli økt byråkratisering, svekketøkonomisk styring og dårligere fagligstyring. Store sykehusorganisasjoner er ikkebilligere eller bedre enn mindre.Grund: Politikerne må velge. Enten måman ha en profesjonell statlig eier eller etansvarliggjort regionalisert helsevesen. Visliter både med å finne ut hvor langt vi vil gåi å desentralisere ansvar og hvilken rolle vivil gi politikerne. I dag har vi innført enstyringsmodell der de nasjonale politikerneegentlig skulle konsentrere seg om de storelinjene, men i praksis bryter mer inn istyringen enn modellen la opp til. Da er detforståelig at mange heller vil ha et regionalisertpolitisk system der lokale folkevalgteorganer har styringsautoritet. I en slikmodell kan det også innføres større grad avlokale skatter, slik det er i Sverige. Selv liggerjeg nok nærmere en statlig modell i etsåpass lite land som Norge, der vi setterlikhet så høyt, men det fins gode argumenterfor et ordentlig regionalt system.Seierstad: Hvis man skal bekymre seg overnoe i Helse SørØst-sammenslåingen, er detat man får en koloss innenfor den nye helseregionen,bestående av Ullevål universitetssykehus,Radiumhospitalet og Rikshospitalet,som kan fronte alle de sterke pasientgruppenepå bekostning av de typiskelokalsykehuspasientene eldre, kronikere ogrehabiliteringspasienter. Er det noe jeghadde vært redd for i denne sammenheng,er det denne nye kolossen.– Er dette et første skritt mot å avvikle foretaksmodellentil fordel for et statlig sykehusdirektorat?Libak: Vi vil ha den modellen vi har nå,men med én region mindre. Det er jegveldig klar på. Vi vil ikke ha noe direktoratder noen folk i Oslo sitter og sier hva de skalgjøre i Kirkenes.Kristiansen: Libak sier at vi skal ha modellensom er. Det reagerer jeg veldig sterkt på.Arbeiderpartiet har da vitterlig sagt at manskal evaluere sykehusreformen helhetlig? Vilman ha modellen uansett hva en helhetligevaluering kommer til å vise?Libak: Det har vært flere evalueringer, ogvi har fulgt opp en del ting i forhold til dem.Vi slår sammen Helse Sør og Helse Øst,og vi har satt inn flere politikere i styrene ide regionale helseforetakene. Etter den sisteevalueringen vil vi legge fram en samletrapport, men jeg ser ingenting som tyder påat vi bør endre modell.Kristiansen: Problemet er at vi har valgt enorganisering som ikke egner seg for offentligetjenester. Nyheten om at Ahus har etoverskudd på nærmere 50 millioner kroner i2006, er en god indikasjon på at vi har etstyringssystem og en kultur på ville veier.Dette er ikke som noen hevder, tegn på godstyring. Snarere tvert i mot. Offentlige sykehusskal sørge for gode helsetjenester av høykvalitet til befolkningen. Når et sykehus kansitte igjen med et overskudd i millionklassen,er det noen som ikke har gjort jobbensin. Disse millionene skulle vært brukt til

TEMASYKEHUS■ Nedskjæringer ISiden sykehusreformen ble innført i 2002, har ett av 42 lokalsykehusblitt lagt helt ned, to har mistet alle akuttfunksjoner, fire har mistetden kirurgiske akuttberedskapen helt eller delvis, og to har fåttinnskrenket fødetilbudet. Den anstrengte sykehusøkonomien utgjør idag den alvorligste trusselen mot lokalsykehusenes videre skjebne,konkluderer en rapport fra forskningsstiftelsen De Facto.det de er ment for – helse- og pleietilbud tilinnbyggerne.Masse igjen å effektivisereKristiansen: Fagforbundet har ment fraførste stund at foretaksmodellen er en feilmåte å styre på. Vi har ikke blitt noe mindreoverbevist om det etter hvert. Når folk sier atvi underfinansierer sykehusene, må manhuske at vi aldri har pøst så mye penger inn isykehusene noen gang, men jeg tror manhar gjort en del grep med styringssystemerinternt i sykehusene som gjør at man misterkontroll. Blant annet har man delegertøkonomiansvar veldig langt nedover i systemet,slik at den ene hånden ikke lenger vethva den andre gjør. Et resultat av dette såman i Helse Nord, der man plutselig haddeover 250 stillinger mer enn man skulle hatt.Det blir som å tømme penger i et åpent sluk.Det er masse igjen å «effektivisere». Jegliker ikke det uttrykket, men jeg er overbevistom at man har vært altfor lite flink til åta tak i internorganiseringen i det enkeltehelseforetaket. Blant annet er det bygget oppalt for tette skott mellom faggruppene, noesom er lite effektivt.Grund: Jeg tror det er feil å satse på voldsommeomorganiseringer nå. Sykehusenehar mer behov for pleie og omsorg enn foromfattende kirurgi, for å si det slik. Omstillingsarbeidmå nå skje nedenfra slik at deansatte er med i prosessene. Det er viktigeremed medarbeiderorienterte omstillingsprosesserenn store strukturelle politiske grepsom kommer ovenfra. Tross økonomiskeproblemer og kvalitetsvansker, er det merpositivt enn negativt med foretaksmodellen.Styringslinjene er blitt klarere, den har fåttned ventetiden, og sykehusene behandlerflere.Seierstad: Vi har aldri hatt bedre kontrolleller mer effektiv organisering enn nå iHelse Finnmark. Det skyldes blant annetforetaksmodellens mulighet for styret til å tagrep. Problemene skyldes ikke foretaksmodellensom sådan, men manglende samsvarmellom prioriterte oppgaver og tilgjengeligeressurser.Ikke mulig å bevilge seg vekk– Hvor mye penger må til for å løse problemenei sykehusnorge?Grund: Utgangspunktet er at det ikke ermulig å bevilge seg ut av dilemmaene.Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt,«Nyheten om at Ahus har et overskuddpå nærmere 50 millionerkroner, er ikke et tegn på god styring.Snarere tvert imot.»Gerd Kristiansen12 < Fagbladet 3/2007

SYKEHUSTEMA«Når de italienske designskoene ikkepasser, kjøper vi ikke fotformsko.Vi påpeker at tåen er skjev ogkrever den operert.»Tor Øystein Seierstad■ Nedskjæringer II«Det hypermoderne, nye isolatet på Ullevåluniversitetssykehus vil ikke bli tatt i bruk påminst et år på grunn av nedskjæringer.Stemningen var stor da Kong Haraldåpnet det avanserte isolatet på Ullevål i oktoberi fjor. Nå står senteret tomt. På døreneblinker lys som viser om trykket i rommet erkorrekt, og langs veggene står det stabletteknisk utstyr som ikke er pakket ut. På denye sengene er plasten fortsatt på. Isolatet tilen prislapp på 250 millioner kroner, erbygget for å håndtere pasienter med de allermest smittsomme sykdommene. Her er detingen pasienter, leger eller sykepleiere.– Det er tragisk, men vi har rett og slettikke penger til å drive isolatet. De avansertemaskinene står ubrukt, sukker Tove Strand,administrerende direktør ved Ullevål.»Aftenposten 1. februar 2007men bare en liten stund – som å tisse ibuksa for å holde varmen. Sterk vekst ihelsebudsjetter gir ikke automatisk noengevinst for pasientene. Når nye helsekronersettes inn i sykehusene, går mesteparten tilde ansatte. Jo mer utdannet helsepersonelleter, desto mer kravstore blir de. Ved alle korsveierhar de norske legene vært flinke til åforhandle og til å ta mest av kaka. Det erogså viktig å være bevisst på at mer ressursertil helsetjenesten vil måtte gå ut over andresamfunnssektorer som kanskje bidrar vel såmye til folkehelsa som helsetjenesten. Dessutener det et spørsmål om hvor mye pengervi i anstendighetens navn kan bruke på egnehelsetjenester mens befolkningen i mangeandre land ikke har tilgang til de mestgrunnleggende tjenestene.Libak: Det har vært krav om å drive iøkonomisk balanse før sykehusreformenogså, selv om det nok aldri har blitt tatt heltpå alvor. Så har det vært foreslått mangetiltak, og mange av dem har ikke blittgjennomført. Noen få, fordi helseministerenhar grepet inn, men mange har ikke blittgjennomført likevel. Så fins det noen åpenbareeksempler på at helseforetakene drivermed krisemaksimering, som da St. Olavshospital ville slutte å operere parkinsonpasienterog fikk oppslag med skjelvendepasienter på tv.Grund: Spørsmålet om økte skatter må tasalvorlig. Det kan være et bedre alternativ ennegenandeler. Det som skiller Norge fraSverige og Danmark, er at norske kommunerhar langt mindre mulighet til å finansiereutgifter gjennom lokale skatter. Kanskjeville økt lokal skattlegging revitalisere detpolitiske lokaldemokratiet?Fagbladet 3/2007 < 13

BAHIRTAHOMEIRASITSABASANTILLITSVALGTE MED MINORITETSBAKGRUNN FØLER IKKEPå veg inn i varmenFagorganisering er et skritt på vegen mot integrering idet norske samfunnet. – Alt avhenger av kunnskap,sier fire tillitsvalgte Fagbladet møter på Stovner i Oslo.Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK– Da jeg kom til Norge for ti år siden,møtte jeg et helt nytt land, med en nykultur og et nytt språk. Jeg måtte rettog slett begynne fra «scratch», sierHomeira Saffar Khayatian, som erplasstillitsvalgt i Vestlikollen barnehagei Oslo.– Når man vokser opp et sted, fårman derimot en god del «gratis», ikkeminst kunnskap om hvordan systemetfungerer og hvordan samfunnet erbygd opp, mener hun.Både Bahirta Chandranithi, ArdeshirDamavandi og Sitsabasan Nallatbamby,også de tillitsvalgte i Fagforbundet,er enig med henne i at denstørste utfordringen for tillitsvalgtemed minoritetsbakgrunn, er å setteseg inn i det nye landets avtaleverk,lover og regler.– Det er ganske komplisert, så dethar jeg brukt veldig mye tid på sidenjeg ble plasstillitsvalgt, sier Bahirta.Hun understreker nytten hun haddeav å bli sendt på ulike kurs for å læremer om nettopp dette.– Og så er det veldig godt å merke atjeg har hovedtillitsvalgte jeg kan ringetil når det er noe jeg lurer på, sierhun.Kunnskap og kravIngen av de fire føler at de er nødt til åbevise mer enn etniske nordmenn forå bli godtatt i fagbevegelsen. Derimotføler de av og til at de ikke har likemye rom som nordmenn til å værekritisk til «etablerte sannheter».– Noen mener at vi skal være gladefor det vi har fått her, og de blir gjerneoverrasket over at vi i tillegg begynnerå stille krav, ler de.– Men alt avhenger av kunnskap. Sålenge man vet hva man snakker om,og har den faglige bagasjen med seg,blir man tatt på alvor. Når man tar på14 < Fagbladet 3/2007

ARDESHIRBlir endelig tatt på alvorFørst de siste årene har fagbevegelsen tattpå alvor den lave andelen personer medminoritetsbakgrunn – både på organisasjonenesgrunnplan og høyere opp i systemet.Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvalesmastergradsoppgave i historie fra Universiteteti Oslo.– Jeg studerte fagbevegelsen over en periodepå 30 år, og registrerer at temaet harblitt satt høyere opp på dagsordenen desiste 10–15 årene. På 1970-tallet var ikkedette noe tema for arbeidstakerorganisasjonene.Nå har man derimot et uttalt ønskeom aktivt å rekruttere personer med minoritetsbakgrunntil fagbevegelsen, uttryktgjennom en «like muligheter»-politikk somtar høyde for behovet for særordninger blantulike grupper, sier Daae-Qvale til Fagbladet.– Man begynner å få en bredere forståelseav hvorfor dette er viktig, og ikke minst athvis personer med minoritetsbakgrunn skalfå tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen,må det innebære at etnisk norske gir slipppå sine verv, uttaler hun, og legger til atfagbevegelsen også har et snev av egeninteressei å verve medlemmer med minoritetsbakgrunn.– På den måten kan man sikre rekrutteringav nye medlemmer og en levedyktigframtid for norsk fagbevegelse, sier hun.AT DE MÅ BEVISE MER ENN ETNISKE NORDMENNseg ansvar, må man jo vite hva manstår for. Man må være bevisst på atdet man gjør er riktig, og være villig tilå stå på det. Også her er kunnskapnøkkelen.Det er desto viktigere når mankommer til et allerede etablert jobbmiljø.– Jeg var heldig da jeg begynte ijobben jeg har nå, sier Homeira.– Alle begynte samtidig og var nye. Vible tvunget til å sette oss ned og tenkeover hva vi ville med arbeidsplassen,og hvordan vi ville ha det.Fast jobb avgjørendeDe fire tillitsvalgte mener at fagbevegelsenhar mye å tjene på å inkluderemennesker med minoritetsbakgrunn.– Nordmenn har mange rettigheter,men en del tar dem dessverre som enselvfølge, sier Ardeshir Damavandi.– Når man kommer fra et land derarbeidstakernes rettigheter står svakt,kan det være lettere å forstå hva somligger bak valgspråk som omtanke,solidaritet og samhold. For meg erdette sterke ord med et viktig innhold,mens det virker som mange ungenordmenn har glemt hva det betyr,sier han.– Så personer med minoritetsbakgrunnkan rett og slett være med på å gi fagbevegelsenen ny giv?– Ja, absolutt, svarer Ardeshirbestemt.– Hvordan skal vi få flere med?– Fast jobb kan være avgjørende,sier Homeira. Selv har hun bodd ogarbeidet i Norge i ti år, men det varførst da hun fikk tilbud om fast stillingat hun valgte å organisere seg.Når man ikke vet om man har jobb< VERVEIDEERut over de fire eller fem månedenevikariatet varer, er det ikke en selvfølgeå bruke noen hundrelapper på åbetale kontingenten, forklarer hun.Sitsabasan Nallatbamby har erfart atbrosjyrer på minoritetsspråk er sværtnyttig. Der han jobber, har blant annetdisse hjulpet til med å organiseresamtlige ansatte.Alle fire tror at Norges minoritetervil bli bedre representert i fagorganisasjoneneetter hvert som tiden går.– I dagens samfunn må vi uansettleve sammen og respektere hverandre,sier Ardeshir. – Og i Norge har vi godeforutsetninger for å klare dette. Håpeter der, smiler han.Fagbladets panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideertil hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen:• Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med.• Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert.• Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle.• Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig.Fagbladet 3/2007 < 15

DET NYE SYKEHUSNORGEHelse NordFinnmarkTromsNordland13.967 ansatte10,3 milliarder kroner i omsetning462.000 innbyggereHelse Midt-NorgeNord-TrøndelagSør-TrøndelagMøre og Romsdal15.804 ansatte12,2 millarder kroner i omsetning643.000 innbyggereHelse StørstEn gigantreform er underveis i helsenorge. Motprotester fra blant andre Fagforbundet har regjeringenvalgt å slå sammen de to største regionale helseforetakene,Helse Sør og Helse Øst.Helse VestSogn og FjordaneHordalandRogaland23.000 ansatte16 milliarder kroneri omsetning967.000 innbyggereHelse Sør-ØstVest-AgderAust-AgderTelemarkVestfoldBuskerudOsloAkershusOpplandHedmarkØstfoldHelse Sør og Helse Øst har i dagtil sammen 57.000 ansatte og enomsetning på 43 milliarder kroner.2,5 millioner innbyggereKilde: Helseforetakene, Statistisk sentralbyråTekst: EVEN TØMTE«Helse Størst», som vittige tunger hardøpt det nye foretaket, vil bli enmastodont som dekker sykehusene i tiav landets 19 fylker. Vel 57.000 ansattevil jobbe for helsa til 2,5 millionerinnbyggere. Helse Sør-Øst blirdermed større enn de gjenværende treregionale helseforetakene til sammen.En interimorganisasjon arbeider nåmed å forberede overgangen til detnye foretaket, som etter planen skalvære på plass 1. juli i år. HanneHarlem, direktør ved Universiteteti Oslo og styremedlem i Helse SørRHF, har blitt utpekt til å lede styreti det nye foretaket.GjøkungeFagforbundet har vært kritisk til åopprette den nye helseregionen, som1. nestleder Gerd Kristiansen beskriversom «En gjøkunge i helsenorge».– Demokratiet vil ikke være tjentmed det, pasientene vil ikke være tjentmed det, det rødgrønne flertallet vilikke være tjent med en slik beslutning,og de ansatte tåler ikke flerestore organisastoriske omveltningernå, uttalte Kristiansen til Fagbladet.Helse- og omsorgsminister SylviaBrustad mener derimot at den nyeorganisasjonen vil styrke helsetilbudettil befolkningen.– Det vil sikre bedre ressursutnyttelseog samordning av sykehusene ihovedstadsområdet og gi grunnlag forbedre rekruttering av helsepersonellog spesialister til andre steder i landet,både i og utenfor den nye regionen.Det vil også gi grunnlag for å styrkeforskningen, uttalte Brustad dabeslutningen ble offentliggjort.Viktig at de ansatte blir informert– Fagforbundet var uenig i sammenslåingen,men når vedtaket først erfattet, må vi forholde oss til det. Nåmå vi sørge for at medlemmenesinteresser blir ivaretatt på en bestmulig måte, sier Fagforbundets1. nestleder Gerd Kristiansen, somholder kontakten med Helse- ogomsorgsdepartementet underomstillingsprosessen.Fagforbundet og de andre ansattesorganisasjoner på sykehusene harinngått en avtale om medbestemmelsei omstillingsprosessen. Herheter det blant annet at det er et ønskeat de ansattes representanter medvirkeri omstillingene. Det blir også slåttfast at departementet har et spesieltansvar for at de ansatte blir informertså tidlig som mulig om saker som erav stor betydning for dem.Brustad har lovet at ingen skal bliarbeidsløs som følge av fusjonen, ogat arbeidsplassene i Hamar og Skienskal opprettholdes.– Vi deltar i prosessen, og våreinteresser blir godt ivaretatt, sierKristiansen.16 < Fagbladet 3/2007

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1.113,-Familiemoro i Danmark!5 overnattinger • 5 frokostbuffeer5 toretters middager/buffeer • 1 times bowling6 dager på hotell i Brørup på VestjyllandVestjylland er herlig! Her er det bare å gjøre seg klar til en spennende ferie med massevis av gode opplevelserfor store og små! Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. Her er dethele 10 moderne bowlingbaner hvor dere kan teste konkurranseinstinktet. I området rundt hotelletligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteterog severdigheter: Det er ikke langt til Legoland® (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens flottesandstrender, som strekker seg så langt øyet kan se.Gode barnerabatter:2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng exkl. pensjon.1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks. 2 barn pr. rom. .Ankomstdatoer: Juni: 3. 10. 17. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.Skånsk sjarm!5 overnattinger • 5 frokostbuffeer6 DAGERkr 1.949,-pr. person i dobbeltromSPAR KR 1.113,-6 DAGERkr 1.599,-pr. person i dobbeltromSPAR KR 406,-6 dager i Kristianstad i SkåneDet flotte 3-stjerners hotellet, First Hotel Christian IV ligger i Nya Sparbankens gamle hovedsete fra1901. Bygningen ble i 2001 ble kåret til byens vakreste bygning. Både utendørs og innendørs i rommene,restauranten og hotellbaren, er detaljene vektlagt. Her bor dere midt i historiske Kristianstad– Hotellet er et ideelt utgangspunkt for å besøke områdets slott, parker, museer og gallerier. Byen hardessuten et stort utvalg av kafeer, restauranter og spennende butikker. På kun 20 min. i bil når dere den35 km lange kyststrekningen som frister med flotte strender. For golfentusiastene ligger det hele femgolfbaner innen en radius på 20 km.Gode barnerabatter:1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.Ankomstdatoer: Juni: 18. 28. • Juli: 3. 13. 18. 23. 28. • Aug.: 2. 7. 17.Full pakke på Fyn!5 overnattinger • 5 frokostbuffeer5 toretters middager/buffeer6 dager på 3-stjerners hotell i AssensVelværet starter her! I den lille, fynske Assens med vakre, gamle hus - kan dere oppleve all den idylldere måtte ønske. Det 3-stjerners Marcussens Hotel ligger flott til, ikke mange meter fra havnen.Perfekte rammer for noen romantiske dager! Fyn er kjent for sine trivelige landsbyer med bindingsverkshus,kronglete veier og utallige imponerende slott og herregårder. Her er det bare å sette seg ibilen og nyte utsikten! Husk å ta turen med den lille Bågø-ferjen, som fire ganger om dagen tøffer uttil den idylliske Lillebelt-øya. Glem heller ikke Fyns hovedstad - eventyrbyen Odense. Om kvelden hardere gleden av å bli servert middag i hotellets hyggelige restaurant.Gode barnerabatter:1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.Ankomstdatoer: Mai: 27. • Juni: 3. 10. 17. 24. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. Aug.: 5. 12. 19. 26.6 DAGERFoto: Terje Rakke/NTRkr 1.899,-pr. person i dobbeltromSPAR KR 359,-Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!DTF travel hjelper degmed bestil ling av bådeoppholdet og båtreisenpå tlf. 22 41 84 44.Fagbladet 3/2007 < 17

–Vi e’klar!I grått kveldslys, en helt vanlig onsdagskveld i februar, gikk folkmann av huse for å delta på fagforeningenes opplevelseskveld.Tekst: RANDI TEVIKFoto: KARI-SOFIE JENSSENØksnes kommune i Lofoten bestemteseg i januar for å sende søknad om åfå bli en del av kvalitetskommuneprosjekteti regi av Kommunaldepartementetog KS. Opplevelseskveldenskulle bli et heidundrende avspark.– Det er så mange dyktige og motivertearbeidstakere som aldri får noeekstra, sier hovedtillitsvalgt i FagforbundetØksnes, Eirik M. Rødsand.Han er kjempeglad for at over 550 avkommunens 4750 innbyggere takketja til å delta på festen.– Viser hvor gode vi erUtgangspunktet for kvelden var å viseat Øksnes er en flott kommune medmange dyktige og motiverte arbeidstakereog et fantastisk kulturliv.– Det viktigste for oss har vært å gimedlemmene et løft samtidig somfolk i Øksnes får se og oppleve hvorgode vi er når vi virkelig vil, sier StineBakkan, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet.Hun og Eirik erarbeidstakernes representanter i arbeidetmed omdømmebygging, sykefraværsjobbingog nå kvalitetskommuneprosjektet,og de var sammen om ålede kulturkvelden i Øksneshallen.Øksnes kommune har en visjon omat «Trivsel, trygghet, tilhørighet ogtillit vil gi gode tjenester – levert medhumør». Det var derfor ikke utengrunn athumorflirosofArthur Arntzenvar hyra inn forå snakke omhumor i hverdagen.Han trollbandtpublikum, og dersom det ersant at en god latter forlenger livet, vardet mange som fikk litt ekstra bonusdenne kvelden.– Det er aldri så galt at det ikke kanbli verre! sa Arntzen med dobbelklangbunn. Han ga mange godeeksempler på at den hjertevarmehumoren fra akkurat denne landsdelen,er godt egna til å fremme detgode arbeidsfellesskapet.«Trivsel, trygghet, tilhørighetog tillit vil gi gode tjenester– levert med humør»Visjon i Øksnes kommuneRødt er ikke rosenrødtRøde t-skjorter med «Vi e’ klar»signert av ni fagforeninger, er et sterktmanifest om atde ansatte måvære med nårarbeidsmiljøspørsmålogsykefravær skalpå dagsorden.For alt er ikkerosenrødt i Øksnes heller. Fra 2004 til2006 steg sykefraværet fra 7,3 til 11,2prosent, og det til tross for at kommunener en IA-bedrift.18 < Fagbladet 3/2007

ØKSNESTromsøBodø< KVALITETSKOMMUNEREirik M. Rødsand, hovedtillitsvalgtKommunens ansatte er opptatt avsmåstillingsproblematikk, belastningslidelser,påvirkning av egenarbeidshverdag, kurs og faglig påfyll.Arbeidsmiljøprosjektet som kvalitetsarbeidetspringer ut fra, er tuftetpå at de ansatte sammen med politikerneskal bygge et godt omdømmesom skal bidra til større trivsel, somigjen vil kunne gi lavere sykefravær.Vet hvor skoen trykkerPå Alsvågheimen vet de ansatte hvorskoen trykker. Her diskuterer debemanningsnorm og småstillingsproblematikk.– Kampen om ekstravaktene kan lettbli et arbeidsmiljøproblem, fortellerlederduoen Linda Rasmussen ogAnn-Gølin Iversen.– Ufrivillig deltid er en stor belastningbåde økonomisk og sosialt, ogi sin ytterste konsekvens er en slikArthur Arntzen, humorflirosofarbeidssituasjon sykdomsframkallende,hevder de.De enkelte enhetene i kommunenhar hatt arbeidsmøter med oppmøtepliktslik at alle har hatt mulighet tilå la sin stemme bli hørt. Ledere ogansatte på Alsvågheimen håpersignalene nå når igjennom, og at detteblir tatt på alvor og gjort noe med.De har store forhåpninger til kvalitetsprosjektet.Politikerne har nøkkelenDagen derpå var hovedtillitsvalgtEirik Rødsand fremdeles oppgløddover oppturen i Øksneshallen.– Klarer vi å ta ut bare ti prosent avdenne positive opplevelsen, har dennekjempedugnaden hatt sin effekt, sierhan, mens det tikker inn meldinger• Målet er å øke kvaliteten og effektivitetenpå tjenestene gjennomsamarbeid mellom folkevalgte,ledere og ansatte. Det er et særskiltmål å redusere sykefraværet.• Det er et mål at over halvpartenav kommunene skal ha deltatti programmet.• Aktiviteten skal bygge på arbeidsom allerede gjøres eller er gjort.• Pleie- og omsorgssektoren ogoppvekstsektoren har prioritet.• Medarbeiderne som møter innbyggerne,må involveres spesielt.• Kommunene skal bruke egne krefter,men med hjelp fra prosjektetsinnsatsteam og ressursmiljøer.• Lokalt arbeid må være forankrethos de folkevalgte.• Intensjonene i hovedavtalenskal ivaretas.Kilde: Kommunal- og regionaldepartementetfra begeistrede sambygdinger påmobilen.Øksnes kommune har status somomstillingskommune allerede, og nåhåper både ansatte og politikerne atsøknaden om å bli med i kvalitetskommuneprosjektetblir innvilget. Fagforbundetog alle de andre fagforeningenemener at de erfaringene de harved å jobbe tverrfaglig bør telle mye.Kommuneledelsen skriver i søknadenat kvalitet på tjenestene og et godtarbeidsmiljø er prisgitt et nært samarbeidmellom ansatte, verneombud,tillitsvalgte, folkevalgte og kommuneadministrasjonen.– Med denne erkjennelsen sombakteppe, er det politikerne som tilsjuende og sist sitter med nøkkelenfor å nå målene om å redusere sykefraværetgjennom å jobbe for et bedrearbeidsmiljø, avslutter hovedtillitsvalgtei Øksnes, Eirik Rødsand.Fagbladet 3/2007 < 19

PORTRETTET«Den dagenvi overlater alttil markedet,har vi tapt.»

PORTRETTETHans EngelbertsStilling: Generalsekretær iIska (internasjonalen forstats- og kommuneansatte)siden 1981.Aktuell: Går av medpensjon til høsten.Langdistanseløperen15.03.6, 15.46.6 og 16.32.6. Husker du? Det gjør HansEngelberts, leder for Iska i over 25 år.Tekst: RANDI BODIN Foto: CORINNE ROBERTSOM NEDERLENDERE flest, og ikkeså få nordmenn, er Hans Engelbertsnesten lidenskapelig i sitt forhold tilskøyteløp. Kees Verkerk, Knut Johannessen,Hjallis – de gjorde store tingpå skøytebanen. Hans har gjort storeting på en annen bane – som forkjemperfor fagbevegelsen.HAN BLE FØDT i 1943 og begyntesitt lange arbeidsliv som 15-åring.Han jobbet som pantry-gutt på et skipi utenriksfart, men han ville videre.I fem år arbeidet han for den spanskeambassaden i Nederland, samtidigsom han tok opp igjen skolegangen,og etter studier i økonomi og juss fanthan det han skulle satse på: fagorganisering.– Det var veien å gå for arbeidsfolk,den gang som i dag, sier han. Fra 1976til –81 jobbet han i det nederlandskefagforbundet for offentlig ansatte,ABVAKABO.Og nå var grunnlaget lagt. I 1981ble han valgt til generalsekretær i Iska– Internasjonalen for stats- ogkommuneansatte – og han tok heleorganisasjonen med seg til den lillebyen Ferney-Voltaire i Frankrike.Organisasjonen er der fremdeles, ogden er blitt voksen.HANS ENGELBERTS og Iska ernesten synonymt, så nøye hører desammen. Men fra høsten av er detslutt. Hans blir pensjonist, men Iskajobber videre.– Vi skal fortsette den gode jobben.Det dreier seg ikke bare om en ideologiskkamp. Vi skal vise i praksis atoffentlige tjenester er best. Den dagenvi overlater alt til markedet, har vi tapt.Våre argumenter må være gode nok tilå overbevise.Hans Engelberts og hans medarbeidereover hele verden har fått gjortmye. De har bygget broer, de er blitten åpnere organisasjon, de er med påå presse regjeringer over hele verdentil ikke å godta privatisering av offentligetjenester.– Vanlige folk vil ikke privatisereoffentlige tjenester hvis de offentligetjenestene er gode nok. Og det må vihele tiden jobbe for at de skal være.Livet er mer usikkert for de fleste.Ingen har en jobb for livet. Vi skalfortsette å jobbe for å få folk på vårside.Hans Engelberts er like engasjertnår han snakker om Iska som omskøyteløp.– VI VIL AT ALLE medlemmene våre,også de fra de fattigste landene, skalføle at Iska er deres organisasjon. Viser de nordiske landene som etforbilde, selv om det sikkert er myesom kan gjøres bedre der også. Troenpå at det går an å samarbeide erkommet tilbake, samtidig som troenpå at markedet skal løse alle problemerer i ferd med å snu. Folk er blittlei av tomme løfter og en stadig

økende privatisering, sier han, ogmener at det som skjer i Sør-Amerikaer lyspunkter.– Makten skal tilbake til folket, ogmultinasjonale selskaper får ikkeberike seg på fattigfolk.PÅ SPØRSMÅL om det er noe somaldri vil kunne privatiseres, er hanusikker:– Selv lov og orden blir privatisert –ikke minst i USA. Vi er skuffet over atEU ikke har gjort en god nok jobb forå demme opp for USAs politikk. Huskat i USA lever 45 millioner menneskeruten helseforsikring. De har ikke råd,og hva skjer med dem når de blirsyke?Hans rister oppgitt på hodet. Ogsåover multinasjonale selskaper, somser det som sin eneste oppgave å tjenepenger til sine aksjonærer, og mangeregjeringer er med på karusellen. Vihåper inderlig at de nordiske landsregjeringer – enten de er blå eller røde– klarer å holde seg borte fra flørtingenmed privatiseringsfantastene.– Det er direkte umoralsk at Coca Colatjener penger på å bore etter vann iIndia, men Iska har håp om å fågjennomslag for sin politikk motvannprivatisering.– Hva er da det neste store områdetdere skal vinne?Hans Engelberts er ikke i tvil: – Deter kampen om energi. Og nå har folkbegynt å tenke selv. Derfor har vimulighet til å stoppe privatiseringenpå dette området også. Kampen formenneskerettighetene vil bli mer ogmer viktig over hele verden. I mangeland blir fagforbund sett på som enopposisjon til regjeringen, blant anneti USA. Vår rolle er å bli sterkestmulig. Hvis ikke vi klarer det, blir detjungelens lov som teller.HANS HAR SNAKKET seg varm, ogdet er ikke lett å få inn et spørsmåleller to. Det er tydelig at det banker etvarmt hjerte for fagbevegelsen:– Våre forfedre, og -mødre, i fagforeningenehadde ideer, framtidsvyer ogarbeidet på mange felt. I dag jobber vihver dag for å få beholde det vi har.Han er ikke optimistisk når detgjelder fagbevegelsens mulighet til åpåvirke de store multinasjonaleselskapene.– Vi må bruke den styrken vi har idet enkelte land, og da snakker jeg ommedlemmene våre. Dette er envanskelig jobb, spesielt i USA. Jeg harlitt større tiltro til Europa.Han har heller ikke stor tro på atFNs tusenårsmål blir nådd.– Regjeringene er ikke villige til åbruke penger på å nå disse målene. Vimå presse hardere. Vår verden er ikketil salgs, men vi trenger ikke bareslagord – vi trenger action!ETTER ISKA-KONGRESSEN iseptember blir det litt mindre actionfor Hans Engelberts. Da går han av foraldersgrensen etter lang og trotjeneste. Det blir vanskelig å erstatteen som har holdt i rattet i over 25 år.Kanskje han må fortsette en stund til?Hans rister på hodet. Nå gleder hanseg til å stelle i grønnsakhagen ogkose seg med barnebarna som er treog ett år gamle.– Da guttene mine var små, så dealtfor lite til sin far. Nå skal jeg prøve åvære en bedre bestefar. Og kanskjelære dem å gå på skøyter.Så der vi var vi tilbake til skøytesportenigjen. Og han kan ikke dy seg:– Vi fikk jo en ny verdensrekord på10.000 meter under VM i Heerenveennylig. Du fikk vel med deg hvem somvant? spør han smilende. Jo, vi huskerat han heter Sven Kramer og er nederlender.Men tiden, hva var den?– 12.49.88, sier Hans. Den tidenglemmer han ikke så lett.22 < Fagbladet 3/2007

Vil stoppe sjefenespensjonsfestLO varsler kamp mot delukrative pensjonsavtalene tiltopplederne i næringslivet.Forskningsstiftelsen Fafo harkartlagt pensjonsavtalene tiltopplederne. Ikke bare har demillioner i lønn, men avtalene erlangt mer lukrative enn forvanlige lønnsmottakere og stridermot alle prinsipper i den nyepensjonsreformen, skriver Dagsavisen.Mange toppledere kan gå avmed full pensjon fra 62 år,mange fra 60 år. Mange får 100prosent av lønn de første årene,slik at de stimuleres til å gå avtidlig. Opptjeningstiden er oftebare 15 år. Pensjonsutbetalingenefor topplederne ligger langtover vanlige arbeidstakere –både i kroner og i prosent.– Vi vil ha alle fakta på bordet.Så vil vi arbeide for å stoppetoppledernes pensjonsutskeielser,sier LOs sjeføkonomStein Reegård til Dagsavisen.Tekst: EVEN TØMTEFagforbundets utdanningsstipendStipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmersom ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevelkan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler• Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse)• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer• Praksiskandidatopplæring• Yrkesfaglige kursKategori 1:Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- ellerdeltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng)eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50%av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.Kategori 2:Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindreenn 80 timer.Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter –inntil 3.000 kr pr år.Generelle regler:Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter• Eksamensutgifter• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat)• Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr)Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Meddokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblateller bankutskrift) og originalfakturaer.I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den,noe som vil medføre forsinket behandlingstid.Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindreenn 1.500 kr.Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no under boksen"Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjoneneshjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.Bruk dine fordeler i LOfavørDrivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykkeGode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenesterRabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCardRabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandelwww.lofavor.no 815 32 600Fagbladet 3/2007 < 23

BARE SPØR!Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.noFagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørsmålog svar. Brev som ikke kommerpå trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anledningtil å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.Kan jeg bestemme nårjeg skal ta sommerferie?

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 OsloE-POST: barespor@fagforbundet.noHjelp, jeg har blittverneombud!Hvor myekan jeg jobbe?SPØRSMÅL: Jeg har nettopp blittvalgt som verneombud, derforlurer jeg på et par saker. Hvorkan jeg få opplæring i hva jegskal gjøre i min nye rolle? Hvaer mine oppgaver og ansvar somverneombud?Verneombudet skal samarbeidemed ledelsen, men jeg harikke inntrykk av at lederen herhar så mye kunnskaper omhelse, miljø og sikkerhet (HMS).Dessuten har det vært en delutskiftning av ansatte, blantannet han som var verneombudtidligere.I de tre årene jeg har jobbether, har jeg ikke sett at HMS harvært et prioritert område, menjeg er interessert i dette og harlyst til å gjøre en god jobb. Dessutenhar jeg jobbet på andrearbeidsplasser der det har værtmer fokus på HMS, og det synesjeg fungerte bra. Kan jeg få oppaktiviteten på HMS-området trordu?Vennlig hilsen nyvalgt verneombudSVAR: Det finnes mange aktørersom har opplæring av verneombud,men det er avhengig avhvor i landet du bor. I arbeidsmiljølovenstår det at «arbeidsgiverskal sørge for at verneombudfår den opplæring som ernødvendig for å kunne utførevervet på forsvarlig måte».Det vanlige for nyvalgte verneombuder å ta et 40-timers kurs.Altså en ukes kurs, ofte fordeltpå to uker med to + tre dager.Mange fagforeninger ogbedriftshelsetjenester tilbyr slikekurs, i tillegg til andre kursarrangører.På 40-timerskurset lærer duom dine oppgaver og ansvar. Ikorte trekk betyr det at du skal«ivareta arbeidstakernes interesseri saker som angår arbeidsmiljøet»,som det står i arbeidsmiljøloven.Skaff deg en arbeidsmiljølovog les fra §6-2, der detstår en enkel «oppskrift» på hvasom er verneombudets oppgaver.Ditt inntrykk er at ledelsenmangler kunnskaper om HMS.Nå er det heldigvis kommet enny bestemmelse i arbeidsmiljølovensom sier at «arbeidsgiverskal gjennomgå opplæring ihelse-, miljø- og sikkerhetsarbeid».Hvis ikke arbeidsgiverenvet dette, kan du informere omdet.Du spør om jeg tror du kan fåopp aktiviteten på HMS-området.Mitt svar er at det kan duhelt sikkert, men ikke alene!Først må du og ledelsen gå påkurs, så må dere bli enig omhvordan dere skal samarbeideom disse spørsmålene. Derettermå du/dere involvere så mangesom mulig av de andre påarbeidsplassen. Kanskje dere haren bedriftshelsetjeneste somkan bistå dere med kunnskaperog veiledning?For å lykkes i arbeidsmiljøarbeidet,er detviktig at mange bidrarog samarbeider. Duskal ivareta arbeidstakernesinteresser,men arbeidsgiveren eransvarlig for at dere haret «fullt forsvarlig arbeidsmiljø».Lykke til med ditt viktigenye verv!Gunlaug StrønenSPØRSMÅL: Jeg er en sprekpensjonist som ofte får tilbudom å jobbe ekstra.Hvor mye kan en pensjonist/-uføretrygdet jobbe uten at detgår ut over pensjonen? Dettespørsmålet har jeg stilt til flereinstanser, men jeg har fått uklaresvar. Kan dere oppklare dette?PensjonistmedlemSVAR: Vårt svar på ditt spørsmålmå bli av generell karakter. EnSPØRSMÅL: Jeg har tenkt ågå tilbake til skolebenken ogfullføre en utdannelse jegpåbegynte for lenge siden.uførepensjonist/alderspensjonistkan ha en inntekt på 1G (fortiden 62.892 kroner) per år utenat dette går ut over pensjonen.Inntekt som uførepensjonist kanimidlertid først skje etter at enhar mottatt uførepensjonen frafolketrygden i ett år.Mellom 67 år og 70 år kan entjene opptil 2G. Etter 70 år kanen tjene ubegrenset.Oppsigelse istudiepermisjonHanne MadsenJeg har fått innvilget permisjonfra jobben min, men nålurer jeg litt på om jeg måtilbake i jobben dersom jeg sieropp mer enn tre måneder førstudiepermisjonen løper ut?Hilsen LotteSVAR: Det er ingensom kan kreve at duskal avslutte skolegangenfor å utførearbeid i tre månedersoppsigelsestiddersom du sieropp med virkningi permisjonsperioden.Unntakkan tenkesdersom du ogdin arbeidsgivergyldig har avtaltspesiellbindingstideller liknende.Thrine Skaga

DIN JOURNALISTVI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.noDekningav knustebrillerSPØRSMÅL: Vi har hatt enheftig diskusjon på jobben omhvorvidt knuste briller dekkesunder LOfavør Kollektiv hjemforsikring.Noen mener at det ikke erdekning for slikt, fordi hjemforsikringeni utgangspunktet kundekker møbler, klær, sportsutstyrm.m. i hjemmet mot blantannet brann-, vann- oginnbruddskader. I tillegg haddevi en kollega, som for bare noenfå år siden ble avvist erstatningfor knuste briller under hjemforsikringen.Jeg mener å ha lest at hjemforsikringener blitt enda bedreog ønsker derfor å få klarlagt ombriller går inn i denne forsikringeneller må man ha en egenforsikring?BrillebrukerSVAR: Fra 1. januar 2007 er denKollektive hjemforsikringen blittenda bedre. Det er 40 år sidendenne forsikringen ble etablertfor medlemmer i LO. Den er nåblant annet utvidet til også åomfatte typiske uhell, som skadepå gjenstander som blir revetned, veltet eller lignende. Dettegjelder også tilfeldig skade påfor eksempel sportsutstyr, brilleretc.Tilfeldig skade i dennesammenheng er skader somikke er forutsigbar, men rammerplutselig og uforutsett. Det betyrat tilfeldig skade på briller kandekkes under LOfavør KollektivHjemforsikring.Du kan lese mer om vilkåreneog fordelene ved hjemforsikringenunder www.lofavor.no.Hanne MadsenFagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.Føler meg diskriminertJeg har arbeidet i Gratangenkommune i mange år, og på asylmottaketsom kommunen drevfram til 2000. Det ble drevet uforsvarligmed lite bemanning, ogjeg måtte jobbe fra morgen tilkveld. Da mottaket ble lagt ned,ble jeg sykmeldt. Jeg fikk diagnosenfrozen skulder, og jeg forventeten telefon fra arbeidsgiver,men i stedet fikk jeg oppsigelsesbrev,skriver et medlem til Dinjournalist.– Jeg mistet inntekten min ogmåtte gå arbeidsledig. Jeg villeikke uføretrygde meg fordi jeg eraleneforsørger og har lyst til åkomme tilbake til arbeidslivet.I august 2005 fikk jeg et 50prosent vikariat på kjøkkenet påGratangen sykehjem. I juli 2006lyste kommunen ut denne stillingen.Jeg hadde lengst ansiennitetblant de som søkte, men jegfikk ikke jobben. Han som fikkstillingen var på opplæring og varny på kjøkkenet, og var heller ikkeorganisert. Kameraderi? undrervårt medlem.– Nå jobber jeg bare 30prosent. Jeg mottar rehabiliteringpå 50 prosent. Klarer jeg ikke åfinne de ekstra 20 prosentene, harjeg bare 30 prosent inntekt og4200 kroner fra rehabilitering. Deter ingenting å leve av i dag.– Jeg er så fortvilet. Jeg ståralene, jeg vet ikke hva mine rettigheterer, hva jeg kan kreve. Jeghåper at Fagforbundet kan hjelpesine medlemmer når det gjelder,skriver vårt medlem, som ogsålurer på om hun har rett til å kreveøkonomisk erstatning fra kommunenfor tap av inntekt etter athun ble oppsagt.Vi retter spørsmålet til Fagforbundetskompetansesenter iTromsø.Rådgiver Tor-Inge Hoaasbekrefter at medlemmet fra Filippineneskrev brev til kompetansesenteretsommeren 2006. Sakenhennes har han sendt over tillokal tillitsvalgt, men har ennåikke fått svar.– Vi har forståelse for at medlemmeter utålmodig. Men det erjo slik at vi er avhengig av tilbakemeldingfra lokalapparatet omhvordan og hva som er gjort fraderes side. Vi er opptatt av atmedlemmer går tjenestevei. Vi fåren del saker fra medlemmerdirekte. Da sender vi saken tilbaketil hovedtillitsvalgt og ber tillitsvalgtmelde hva som er gjort isaken, sier Hoaas.– Hvis hovedtillitsvalgt ikkesvarer på henvendelser, står etmedlem uten mulighet til hjelp?– Når vi ikke får hovedtillitsvalgtpå banen, går vi inn i saken.Men da må hovedtillitsvalgt iallfallvære informert først.Hoaas påpeker at når det gjelderoppsigelsessaker, er det fristersom må overholdes for å vinnefram. Derfor er det viktig at lokaletillitsvalgte ikke nøler med å gimelding til kompetansesenteret.– Når det ikke ble gjort noeetter denne oppsigelsen, er detløpet kjørt. Her bør vi vurdereandre sider ved saken.– Vi vil tilskrive kommunen forå få en redegjørelse om deres syn.Umiddelbart kan jeg ikke se at vihar en juridisk sak, men den måkunne løses på andre måter. Vimå kunne spørre kommunen omvårt medlem er blitt vurdert påskikkelig måte, eller om det harhatt betydning at hun har innvandrerbakgrunn.Medlemmetskal også få eget brev fra oss såsnart som mulig, lover rådgiverTor-Inge Hoaas.Tekst: MONICA SCHANCHEIllustrasjonsfoto: colourbox.com26 < Fagbladet 3/2007

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >RevisjonsstridPolitikere fra Ap og felleslista SV/RVi Nøtterøy kommune vil få undersøktom anbudsrunden rundt kommunerevisjonener lovlig.Satser på lærlingerGran kommune i Oppland investererfor framtida. En egen bedriftspedagog haransvaret for 30 lærlinger i ulike yrkesgrupper.Eldre kan og vilFokus-forfatteren mener det er få grepsom må til for å få eldre arbeidstakere tilå trives i jobben og til å ville stå lengeri jobb.28

AKTUELTStadig nyemanglerIplos er ikke et godt verktøyfor å kartlegge psykiatriskepasienters behov forassistanse.Protestene fra blant andreNorges Handikapforbund ogFagforbundet har fått regjeringentil å endre spørsmålenei Iplos (Individbasertpleie- og omsorgsstatistikk)fordi formen var krenkende.En undersøkelse utført av engruppe fagpersoner i Hamarkommune viser at Iplos ikkeer egnet til å måle hjelpebehovethos mennesker meddemens. Nå viser det seg atogså personer med psykiatriskelidelser lett går glipp avnødvendige hjelpetiltak vedbruk av dette verktøyet.Helserevyen opplyser atmange kommuner har meldtom misforhold mellom måltog reelt behov. Iplos fungerernemlig slik at en bruker målesmot 17 variabler som hverkan gi opptil fem poeng. Barefire av disse går på psykiskfunksjon. For at kartleggingaskal utløse hjelp, mågjennomsnittet ligge på trepoeng.KESVoksenrett tilvideregåendeRegjeringen foreslår åoppheve bestemmelsen iOpplæringsloven om at barevoksne født før 1978 har retttil videregående opplæring. Istedet foreslår den å innføreen nedre aldersgrense på 25år. Dette tiltaket vil være viktigogså for innvandrere som harkommet sent til Norge,mener regjeringen. ACLFoto: Per Gilding, Tønsbergs BladKRITISK: Jørn Magdahl er motstander av å privatisere kommunerevisjonen.KPMG erstatterkommunal revisjon– Blir Tønsberg revisjonsdistriktlagt ned, blir også et fagmiljø lagtned, sier Jørn Magdahl, gruppelederfor felleslista RV/SV iNøtterøy kommune i Vestfold.13. desember i fjor vedtok flertalleti Nøtterøy kommunestyre ågodkjenne anbudet fra KPMG.Selskapet skal overta revisjonsjobbenfor kommunene Tønsberg,Nøtterøy og Tjøme. Beslutningener sterkt omstridt.Påklager vedtaket– KPMG skal utføre mye mindreforvaltningsrevisjon enn TønsbergRevisjon har gjort. Dermed måkommunene nå leie inn konsulentfirmaerfor å undersøke om innbyggernefår tjenestene de har krav på,mener Jørn Magdahl.Arbeiderpartiet i Nøtterøy haroversendt vedtaket til Fylkesmannenfor lovlighetskontroll. Tønsbergrevisjonsdistrikt har innklagetvedtaket til Klagenemnda foroffentlige anskaffelser (KOFA).Krass kritikkTønsberg revisjonsdistrikt viste tilet notat skrevet av advokat RobertMyhre. Myhre kommer her medkrass kritikk av konkurranseutsettingsprosessenkommunene hargjennomført, og mener lov omoffentlige anskaffelser er brutt.– KPMG driver en helt annenform for revisjon, såkalt stikkprøvemetode.Siden de bruker mindretid enn oss, blir den selvsagt billigere.En kan derfor diskuterekvaliteten, mener Magdahl.Dårlig styring– Jeg syns anbudsprosessen harvært veldig dårlig styrt. I tillegg harden blitt fryktelig politisert, sierHarald Haug Andersen, styreleder iTønsberg revisjonsdistrikt.KPMG hadde fordelen av åkjenne budsjettene til TønsbergRevisjon da de la inn anbud.Enkelte oppfattet også at utlysningstekstenble skreddersyddKPMG.– Jeg er svært kritisk til at Frpsmedlem i kontrollutvalget, TerjeOttar, mottok 175.000 kroner for åutrede kommunens revisjon, sierstyrelederen.Tekst: VEGARD VELLEFlere lærlingerKommunestyret i Rælingen har vedtatt at kommunen skal tredobleantall lærlinger.En kartlegging gjennomført av Fagopplæringen i Akershus viser atRælingen, med 14.000 innbyggere, ligger langt under målet om énlærling per 1000 innbyggere. Kommunestyret har derfor vedtatt å økeantall læreplasser fra fire til tolv.Ordfører Terje Granerud sier til Romerikes Blad at kommunen vilta ansvar for at ungdom får læreplasser. Han ønsker også med detteå sikre rekruttering av nyttig kompetanse.Arne Løseth, leder i Fagforbundet Rælingen, er glad for vedtaket.– Det var ungdommen i Fagforbundet Rælingen som tok initiativtil dette, så det er klart vi er fornøyd, sier han til lokalavisa. KES28 < Fagbladet 3/2007

AKTUELTVil styrke internkontrollen– Vi burde hatt dobbelt så myeinternrevisjon som i dag.Det ville lønne seg krone forkrone. Færre misligheter gir ossogså et bedre omdømme,sier Bjørn Røse, konstituertkommunaldirektør i Oslokommune.– Enkelte later til å tro at det er enmotsetning mellom kontroll ogtillit. Dette er det reneste sludder.Kontroll er ikke en fiendtlig handling,men er å vise omsorg formedarbeidere som kan bli fristet iet svakt øyeblikk, uttalte konstituertkommunaldirektør Bjørn Røsei Oslo kommune på en høring iOslo rådhus nylig.Også lederen for kommunerevisjoneni Oslo, Johnny Pedersen,og lederen for kontrollutvalget iOslo, Frode Jacobsen, mener detFunksjonshemmeti arbeidLO og NHO har laget enveileder for bedrifter somønsker å legge til rette foransatte med redusert funksjonsevne.Sammen har de laget enperm med råd til bedriftersom ønsker å ansette ellerbeholde funksjonshemmedei bedriften. Hovedtema ipermen er ledere, medarbeidereog myndighetenesvirkemidler, rettigheterog ansvar.Permen kan bestillesfra LO. Kontakt er EllenRetteråsen som treffes på23 06 16 51 ellerellen.retterasen@lo.no KESmå satses mer på internkontroll.– Sett av mye mer penger til ågranske misligheter. Vi har ikkenoe annet valg, sier Jacobsen.Så langt har kommunerevisjonenbedt om og fått innvilget5000 timer ekstra i årets førstehalvår til å avdekke misligheter.Kravet kommer samtidig med atMerete Agerbak-Jensen, byråd forbyutvikling, innrømmer atkontrollrutinene er for dårlige.Tar korrupsjonen på alvorOslo kommunes nylige korrupsjonshøringhadde til hensikt åvise at kommunen tar korrupsjonsproblemetpå alvor. I tilleggønsket kommunepolitikerne å fågode innspill til hva en kan gjørefor å hindre korrupsjon.Bakgrunnen er den såkalteMurud-skandalen, der tidligereeiendomssjef Frank Murud ogflere medhjelpere, tilknyttetUndervisningsbygg i Oslo, ersiktet for underslag av ca.100 millioner kroner.Nye misligheter– For noen få år siden var detbare Eva Joly og Jan Borgen sommente at korrupsjon var etøkende problem i Norge. Selv varjeg sterkt uenig dette, innrømmerFrode Jacobsen.Etter at Oslo kommunebegynte å rydde opp i mislighetene,har henvendelser om uryddigheterstrømmet inn. Da FrodeJacobsen gikk ut i Aftenpostenmed oppfordring om å tipsedirekte på hans private telefonnummer,fikk han i løpet av korttid 25 nye og konkrete innspill ommisligheter i kommunen.Avsløringer og nye oppfinnelserbeskjeftiger Donald Duck i et spesialnummersom kom ut i januar.Originale og morsomme historierom kildesortering og miljø skalbrukes for å informereskolebarn.Ny anonym varslingsordningEn rekke nye tiltak mot misligheterskal settes ut i livet: en sentral,anonym varslingsordning, envær-åpen-plakat for forvaltningen,holdningsskapende arbeid, nyenettverksmøter for å avdekkemislighold, registrering av deansattes verv og interesserutenom jobben, nye instrukser forkjøp og salg og en ny anskaffelsesportalhvor alle kjøp over50.000 kroner registreres.– Det er to grunnleggendemåter å hindre tyveri på: enten ålære barna at det er galt å stjeleeller å låse ned verdisakene.Begge deler er nødvendig, både åhøyne den etiske bevisstheten ogå passe på verdiene, menerfinansbyråd Andre Støylen.Tekst: VEGARD VELLEDonald Duck kjemper for miljøetIllustrasjon: Arild Midthun/copyright DisneyI bladet kan vi lese mer om hvordanDonald avslører Nabo Jensensom miljøsynder, om hvordanPetter Smart hjelper ordføreren åbli kvitt Andebys søppelfjell, og omhvordan hakkespettene Ole, Doleog Doffen oppdager noen svært såhissige fisker i den forurenseteSvartsjøen.Retursamarbeidet LOOP ogAvfall Norge har i samarbeid medEgmont Serieforlaget gitt ut bladet,som har et opplag på 100.000eksemplarerBladet skal være belønning forbesøk på gjenvinningsstasjoneneller at barna har vært med på åkildesortere og gjenvinne noe, foreksempel skolemelk-kartonger ellerpanteflasker.Skoler og barnehager kan bestilleDonald-bladet sammen med LOOPMiljøskole-hefter hos kommuneneller nærmeste avfallsselskap. JDFagbladet 3/2007 < 29

Lærlinger i kommuneneKS har tidligere oppfordret kommunene til å ta innen lærling per 1000 innbygger. Under hovedoppgjøreti fjor ble KS og Fagforbundet enig om å gjennomføre dettemålet. Også i andre tariffområder, blant annet HSH, PBL ogNavo Helse, er partene enig om å stimulere til å øke inntaketav lærlinger.– Dette må være et minimum. Vår politikk er at alle somsøker, skal få læreplass, sier Linn E. Hemmingsen, valgtungdomssekretær i Fagforbundet. Hun mener det er viktig atkommunene tenker på framtidas arbeidskraftbehov og erambisiøse i inntaket av lærlinger. Lærlinger er, og burde ogsåbli sett på, som en stor ressurs for arbeidsplassene!På siste LO-kongress fikk Fagforbundet gjennomslagfor å gå inn for lovfestet rett til læreplass bådei privat og offentlig sektor.Tony Aasby (19)Lærling i IKT driftsfagPc-en min har hengt seg opp. Hva skaljeg gjøre? Jeg tror jeg har tapt alle dataenemine – jeg trykket på feil knapp – hvagjør jeg nå? Jeg får det ikke til. Hjelp!Tony Aasby er nesten uunnværlig vedrådhuset i Gran kommune. Som lærling iIKT driftsfag har han løsningen.– Jeg nølte om jeg skulle velge IKT ellerbyggfag da jeg skulle velge linje på videregående.Jeg er glad jeg valgte IKT, for vilærer jo å bygge en pc – så hva er forskjellen,smiler Tony.De lærer altså både om software oghardware, selve oppbyggingen av pc,skjerm og tastatur, samt alle de mulighetenesom fins i de forskjellige programmeneog systemene som er i bruk: Word,Excel, Power Point, Outlook, Windows ogLinux, internett og interne nettverk, barefor å nevnte noe.– Hovedoppgaven er å kunne hjelpebrukeren, både vise og lære ham ellerhenne hvilke muligheter som fins, og til åløse problemene som oppstår der og da.Jeg har en artig jobb som jeg tror oghåper vil munne ut i nye, store oppgaver.Aller helst i Oslo, og i en bedriftsom gir meg muligheten til å klatre isystemet, Kanskje jeg videreutdannermeg til programmerer i høgskolesystemet.Hvem vet? Akkurat nå har jeg det ialle fall spennende som lærling, forsikrerTony Aasby.LÆRLING: Tony Aasby har store planer forframtida. Han får god støtte av bedriftspedagogRagnhild Heggen, som har ansvaretfor alle lærlingene i Gran kommune.Bak f.v. Gunvor Grandlund Klundby, JoakimHansen og Hege Anette Engen.30 < Fagbladet 3/2007

Lønnsom investeringKS hadde et mål om at kommunene stiller med én lærlingplassper tusen innbyggere. Gran kommune i Oppland har 13.000 innbyggereog 30 lærlinger. Hvorfor? Fordi det er en god investering i framtida.Tekst: KRISTIN N. EGGEN og PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT– Kommunene konkurrerer på liklinje med alle andre om dyktigefagfolk. Industri- og håndverksbedrifterhar lenge skjønt at de må ta innlærlinger for å rekruttere folk. Nåmå kommunene komme etter, sierbedriftspedagog Ragnhild Hegge,som har ansvaret for lærlingordningeni Gran kommune.– Det burde bli en selvfølge forenhver kommune å ta inn ungdommerog gi fagutdanningen deres enkvalitet og et innhold som gjør atkommunen får fagfolk som ikke bareer dyktige, men som også har godelokale kunnskaper og er godt kjentmed systemer og strukturer påarbeidsplassen sin, sier Heggen.Investering– Dessverre er det mange kommunersom bare ser utgiftssiden ved lærlingene.For oss handler regnestykket omå betale i starten, og så få tilbake detsom er investert etter hvert. Det erikke slik at vi skal tjene penger pålærlingene våre, men når vi legger inni totalen at vi rekrutterer motiverte ogdyktige folk, så mener jeg dette er enlønnsom investering, fortsetter hun.– Regnestykket er enkelt: Du ansetteren lærling innenfor for eksempelhelse og omsorg, eller barne- ogungdomssektoren. Kommunen betalerfor ham eller henne det første året,og regnestykket går kanskje i minus,selv om et par ekstra hender i arbeideter et verdifullt tilskudd til arbeidsstokken.Når de føler seg trygge nok ogsikre på at de mestrer oppgavene, kande også gå inn og erstatte vikarer, ogpå den måten spare arbeidsgiveren forutgifter.– Det blir verdiskaping og opplæringhånd i hånd, sier Heggen.– Vi har valgt å gi 50 prosent avtarifflønn fra første dag. Da er detlettere for lærlingen å planleggestudieløpet sitt, og kanskje til og medoppleve at det er en lønn å leve av, ialle fall når man får borteboerstipendfra Lånekassen. Vi tar imot lærlingerfra nabokommunene, og de somønsker kan leie hybel i et hybelhussom kommunen eier, legger hun til.Framtidas modell– Som de fleste landkommuner, fårGran en stadig eldre befolkning. Vitrenger flere hender innen pleie ogomsorg, og det er viktig med en aktivrekrutteringspolitikk, mener Heggen.– Nettopp derfor er dette medlærlinger en viktig del av kommunensstrategi. De unge får fullført en fagutdanning,og vi håper de velger sinarbeidsplass i hjemkommunen, medalt det betyr av verdiskaping i enkommune som Gran.– Jeg mener bestemt at dette er enmodell for framtida, selv om mangekommuner ennå ikke har utviklet entradisjon for å rekruttere framtidasinnbyggere og kommunalt ansattegjennom lærlingordningen, sierHeggen.Dyktig ungdomRagnhild Heggen klarer knapt å skjulesin beundring for lærlingene hun haransvar for:– De er så dyktige! Vi har nestenikke stryk når folk går opp til fagprøven.– Vi samler dem fagvis en gang imåneden, der de kan kommesammen og jobbe systematisk iforhold til opplæringsmalene, og derde får hjelp til å se sammenhengenmellom teori og praksis.– I de fleste fagene bruker vi opplæringsbok,men i barne- og ungdomsfagetbruker vi mappemodellen, sometter min mening er et meget godtverktøy til å dokumentere og vurdereden opplæringen som blir gitt, sierHeggen.Når de to årene er over, alle moduleneog prosjektoppgavene ergjennomført, mappen godkjent ogfagprøve bestått, får han eller hunfagbrev og kan gå rett inn i jobb, ellerfortsette med påbygning i skole forstudiekompetanse til høgskole elleruniversitet.– Men bare se! Ragnhild Heggenfinner fram en av mappene. En grundigsamling dokumentert kunnskap,noe studenten selv har samlet ogvurdert. Sånn skal det gjøres!Og ganske riktig: Alle modulene erdokumentert og gjort rede for. Hvemer det som klager over dagensungdom?Fagbladet 3/2007 < 31

KORRUPSJONSJEGER: Revisor Nina Neset granskermislighetene ved Nedre Romerike vannverk.Svikt i kontrollsysAfrikanske farmer, millionhytter og et liv i luksus.Flere kommuner har avslørt utro tjenere. Enda flereendrer interne rutiner for å unngå korrupsjon.Tekst: VEGARD VELLE Foto: SVEIN ERIK FURULUND– De fleste innser at korrupsjon er noesom også kunne skjedd hos dem. Desom mener det motsatte, har ikke gåttnok i seg selv, mener Nina Neset.Neset leder gruppen som granskerde kritikkverdige forholdene vedNedre Romerike vannverk. Hun harlært av feilene som ble gjort i forbindelsemed korrupsjonssaken. Derforhar hun også blitt nedringt avkommuner og revisjonskontorer somvil at hun skal dele sine erfaringermed dem.– Jeg har sett hva som kan skje nåret system ikke fungerer. Gjennommitt liv som revisor har jeg skrevet32 < Fagbladet 3/2007

KORRUPSJON OG PÅSTANDEROM KORRUPSJON:• Vannverkene i Nedre Romerike• Ullevål sykehus sin eiendomsavdeling• Undervisningsbygg i Oslo kommune• Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune• Bærum kommune• Påstander om korrupsjon i politiet• Siemens – Forsvaret• Statoil (Iran)ikke nok, påpeker Nina Neset.Ifølge Neset består internkontrollav enkle grep. Målet med disse er åbegrense muligheten til mislighet.Systemet skal i tillegg understøtteinntrykket om at juks vil bli oppdaget,og at slike handlinger ikke aksepteres.– En må tørre å tenke tanken om atnoen på arbeidsplassen ikke er ærlig.I tillegg bør en leder signalisereåpenhet rundt temaet. En bør si at enønsker å ta imot henvendelser fra demsom har sett noe de misliker. Varslingbør oppmuntres, mener Neset.Illustrasjonsfoto: colourbox.comtemenemange tilsynsrapporter. Korrupsjonssakeni Nedre Romerike har for megbetydd at tilsyn har fått en dyperemening.Tillit ikke nok– Misligheter rammer ikke bare kommunen,men også gjerningsmannenselv, familien og kolleger. Ofte kanvedkommende være både flink oghyggelig. De som opplever avsløringenpå nært hold, kan derfor opplevedenne som en krise og som etsvik, forteller Neset, til daglig konstituertrevisjonssjef ved Nedre Romerikedistriktsrevisjon.– Ansvaret for å etablere en internkontrollligger hos rådmannen.Hensikten er å se til at ingen misbrukerkommunens midler. Tillit erRisikofylt– Den som ikke har etablert en internkontroll,utsetter seg selv for risiko.Like ille er det hvis en har etablertkontrollen, men setter systemet tilside. Eller dersom systemet legger tilrette for misligheter.– Arbeidsdeling er helt sentralt forå bekjempe mislighold. For eksempelbør den som gjennomfører bestillingen,den som attesterer for mottaketav varen og den som anviserkjøpet, være tre ulike personer, menerNeset.Ofte er det den samme personensom anviser og bestiller. Det er hellerikke uvanlig at samme person bådeattesterer og anviser. I det minste måto atskilte ansatte ha oppsyn medkjøpet.– Hvis bare én person både kjøper

«En må tørre å tenke tanken om at noen påarbeidsplassen ikke er ærlig.» Revisor Nina Nesetog godkjenner kjøpet, er det kun ettidsspørsmål før mislighet kan skje.Muligheten er i hvert fall stor, hevderNeset.< HVEM AVDEKKER MISLIGHETERVarslere 43,0 %Ved en tilfeldighet 18,8 %Internrevisor 18,6 %Interne kontrollrutiner 15,4 %Ekstern revisor 11,5 %Politiet 1,7 %Kilde: AFCE Report to theNation on Occupational Fraud & Abuse – 2004StikkprøverKontrollen må også være reell. Hvisden som attesterer ikke sjekker atbestillingen faktisk er i orden, menraskt stempler kjøpet ut, er arbeidsdelingensatt ut av spill.Et annet problem er at flerekommuner organiserer en del interneservicefunksjoner sentralt i kommunen,for eksempel eiendomsavdelingenog IKT-avdelingen. Disse liggerlangt vekk fra der hvor varene leveres.Den ansatte kan da lett mistefølelsen av tilhørighet og kontroll. I såtilfelle er det nødvendig å skaffe etsystem som avdekker om en betalerfor det en faktisk har mottatt. En mågå i dybden og for eksempel gjennomførestikkprøver.Regnskapsavdelingen jukser– En oppgave som ikke bør undervurderes,er regelmessig avstemmingav kommunens balanseposter. Rot herkan bety at en mister styringen, påpekerNeset.I tillegg bør det også være reellarbeidsdeling og kontroll ved godkjenningav utbetalinger fra kommunenesbankkonto, eller ved håndtering avkontantkasser.– Tidligere fokuserte kommunenepå detaljene i budsjettet. Nå er kommunenemer opptatt av resultatene.En konsekvens er at systemet forinternkontroll i dag er mer grovmasket,mener Neset.Når administrasjonene blir sværtopptatt av bunnlinjen, risikerer en åmiste oversikten over de enkeltepostene. Da øker muligheten forunderslag. Om det er mer korrupsjonnå enn tidligere, er likevel vanskelig åsi, ifølge Neset. Den økte oppmerksomhetenrundt korrupsjon betyrselvsagt at en oppdager flere saker.– Jeg tror den ene saken tar denandre. Når det gjelder vannverkssaken,er ikke den ny. Saken har sannsynligvispågått i tretti til førti år.Svekket internkontrollHun tror likevel at de siste årenes kutti kommunenes administrasjoner kanha svekket internkontrollen. Controllerenblir raskt satt på andre og merprekære oppgaver. Det blir færre til ågjennomføre avstemminger, og enmister «følingen» med pengestrømmene.– Er det en ting korrupsjonssaken iNedre Romerike har lært oss, er det atinternkontrollen ikke bør settes tilside, mener hun.Kommunene lurer seg selv– Et tilbakevendende problem er at de kommunaleenhetene bryter loven om offentligeanskaffelser, sier Frode Jacobsen (bildet), lederav kontrollutvalget i Oslo kommune.Et sentralt grep for å forebygge underslag, er atkommunen følger loven om offentlige anskaffelser.Flere tilbud må innhentes. Da blir det mye vanskeligereå gjennomføre underslag.Ifølge lederen i kontrollutvalget kan brudd påbestemmelsene få konsekvenser: Risikoen forøkonomiske misligheter øker, den manglendekonkurransen kan føre til dyrere anskaffelser,kommunen kan få erstatningssøksmål mot seg ellerkommunen kan lide tillitstap.– Selv om problemet muligens ikke er omfattende,er det nødvendig å bruke betydelige ressursermot korrupsjon og misligheter i offentlig forvaltningav hensyn til forebygging og allmennhetenstillit, sier Frode Jacobsen.– Jeg ser på lov om offentlige anskaffelser som etviktig virkemiddel for å bekjempe korrupsjon. Nåren på forhånd definerer skriftlig hva en skal ha, erdet lettere å etterprøve uregelmessigheter, påpekerrevisjonssjef Nina Neset i Nedre Romerike distriktsrevisjon.Foto: Scanpix34 < Fagbladet 3/2007

Yrkesfaglige TEMAHEFTERTVERRFAGLIG SAMARBEIDYRKESFAGLIG TEMAHEFTEYRKESETIKKYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005LEDELSEYRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEIDgjennom gjensidig respekt og interesse for andresfagområder.Nr 2/05 YRKESETIKKer et innspill til refleksjon om mellommenneskeligeforhold, makt og avmakt og etiske standarder påarbeidsplassen.Nr 3/05 LEDELSEsetter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skallykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverendeledelse?Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERNkommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjonerog hindre utbrudd av antibiotikaresistentemikrober.Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENEviser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må sesi sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytteav renholdskompetansen.Nr 6/06 KREATIV OMSORGer en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hvakan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITTer en utfordring til alle som arbeider med barn. Det erfantastisk hva barn kan få til, men noen må gi demsjansen!Nr 8/07 eFORVALTNINGfokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive kommunaleskjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus ogkommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin.Blir alt så mye enklere?Fagbladetstemahefter ønsker å giutfordringer, kunnskap, innspilltil debatt og inspirasjoni en travel yrkeshverdag.Bestill Fagbladets temahefter på:www.fagforbundet.noGå inn på Nettbutikken.Oppgi antall og om detgjelder klassesett.Kr 25,- pr ekskr 150,- klassesett (25 stk)Fagbladet 3/2007 < 35

FOKUSHoldningsendring hos lederne, planlegging på lang sikt oggod tilrettelegging kan sikre at eldre arbeidstakere vil jobbe lenger.Det forutsetter at arbeidsgiverne gir de eldres erfaringskompetanseden status den fortjener.< EBBA WERGELANDOverlege i ArbeidstilsynetEldres kompetanse og arbeidskraftkan brukes mye lengerdersom arbeidsgiver leggertil rette for det i god tid.Eldre kan og vilJEG HØRTE EN RÅDMANN –det var forresten en rådkvinne –fortelle om hvordan kommunenhennes hadde fått sine eldreansatte til å fortsette i arbeid utover AFP-alder.Det startet med at de la om dettradisjonelle «pensjonistkurset»som alle ble tilbudt ved 55 årsalder. Kurset hadde nærmestfungert som en melding om atman var i ferd med å bli forgammel. Nå ble det lagt innet helt annet budskap i foredragene:Kommunen vil gjerne atdu skal fortsette i arbeid i mangeår. Hva betyr det i praksis fordine planer og din økonomi?De årlige medarbeidersamtalenefikk et nytt punkt for alleover 55 år. Man skulle se på omdet var nødvendig å justerearbeidsforholdene slik atarbeidstakeren kunne mestrejobben flest mulig år framoveruten å slite seg ut. Dette var ikkeminst viktig for mange kvinner.De har ofte yrker der «karrieren»ikke automatisk gir letterearbeid med årene: reinholdere,pleie- og omsorgsyrker, underordnetkontorpersonell ogbarne- og ungdomsskolelærere.ELDRE ARBEIDSTAKEREarbeider like mye som yngre.Det er dem som gleder seg mesttil å gå på jobb, og de føler at demestrer sine arbeidsoppgavermeget godt. Faktisk er det hele53 prosent av de som har passert60 som kan tenke seg å fortsettei arbeid etter at de får rett tilpensjon. En av tre 50–66-åringeri norsk arbeidsliv tror ikke at devil orke, eller være friske nok tilå jobbe fram til pensjonsalderen(Levekårsundersøkelsen 2003,SSB).Nesten halvparten tror atmindre arbeidsmengde ogkortere arbeidstid ville gjort detlettere å fortsette.Mindrefysisk tungtarbeid og roligerearbeidstempoer ogsåviktig formange. Menhvor mangeledere drøfter arbeidstid ogarbeidsforhold med«seniorene», slik de gjorde irådkvinnens kommune?Takket være langsiktig planleggingkunne lederne i hennes«Åtte av ti lederemener det ikke er nokbemanning til å tilretteleggefor eldre.»kommune tilrettelegge arbeidsforholdenefor den eldstegruppen ved å justere jobberetter hvert som stillinger bleledige, oppgaver ble endret elleri forbindelse med omorganiseringer.Denne kommunen ga ogsåde eldstes erfaringskompetanseden statusen den fortjente. Deble blant annet mer systematiskbrukt som faddere og veilederefor nyansatte. Kommunentrodde på livslang læring, ogviste det i handling. Det bleaktivt lagt til rette for kursdeltakelseog videreutvikling avkompetanse for årsklassene over55 år. Sist, menikke minst, bledet gitt personligelønnstilleggfor hvert år fra62 års alder,med 10.000 krper år for fullstilling.Men det aller viktigste, sarådkvinnen, var at vi i handlingviste «seniorene» at vi faktiskmente alvor vi sa at vi ønsket åbeholde dem. Og vi lyktesover all forventning. Nå velger36 < Fagbladet 3/2007

FOKUSIllustrasjonsfoto: Henrik Saxgren/Samfotonesten ingen å gå av med AFPved 62 års alder.EN FERSK UNDERSØKELSE avkommunale lederes syn på eldrearbeidstakere (KLP 2006), fortellerat åtte av ti ledere mener detikke er nok bemanning til åtilrettelegge for eldre, og likemange mener at de ikke haddebudsjett til å gjøre det. Hvis detblir nødvendig med nedbemanning,vil nesten halvparten anbefaleeldre ansatte å søke AFP.Selv om rådkvinnens historieviser at det kan finnes muligheterogså med dagens budsjetter,er ledernes handlingsfrihet oftebegrenset av trang kommuneøkonomi.Statlige ledere er ikke annerledesenn de kommunale. Staten«moderniserer og fornyer»gjennom nedbemanning. Ognedbemanningen skjer somi kommunene blant annet ved åanbefale de eldste å slutte. Hvisde ikke slutter frivillig, kan debli oppsagt og tvangspensjonert.Som ansatte i Arbeidstilsynetmøter vi mange av dem som blirparkert på et sidespor, frosset uteller bare glemt etter omorganiseringen.De passer ikke i «detnye konseptet» eller hva det nåkalles.Det er hensynsløst å la folkavslutte arbeidslivet på denmåten. Det blir ikke letterefor dem når ministrene, deresøverste arbeidsgiver, stadiggjentar hvor viktig det er forsamfunnet at de eldre stårlenger i jobb. – Det aller viktigste,sa rådkvinnen, var at vi ihandling viste «seniorene» at vifaktisk mente det på alvor.ARBEIDSMILJØLOVEN fastslårat ved organisering av arbeidetplikter arbeidsgiver å ta hensyntil den enkelte arbeidstakersalder. Arbeidstakerne skal fåtilgang på nødvendige hjelpemidlerfor å hindre uheldigefysiske eller psykiske belastninger.Dersom en arbeidstaker fårredusert sin arbeidsevne, plikterarbeidsgiver – så langt det ermulig – å legge til rette for atarbeidstakeren skal kunne fortsettesitt vanlige arbeid. Arbeidsgiverplikter på samme måte ålegge til rette for at personersom ellers ville være hemmet iutførelsen av vedkommendeyrke, kan få innpass på arbeidsplassen.Fagbladet 3/2007 < 37

SEKSJONSLEDERUtdanning for alleUtdanning er et av de viktigste områdene for seksjonen vår.I en omskiftelig tid hvor omstilling til nye arbeidsoppgavermer er regelen enn unntaket, må kontor- og administrasjonsansattei likhet med andre yrkesgrupper stadig hente inn nykompetanse.Sykehus, kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter;alle trenger de kompetente og dyktige ansatte, og deter i første rekke arbeidsgiverens oppgave å sørge for videreutdanningog kompetansepåfyll. Fagforbundets og seksjonenstillitsvalgte skal ha en nøkkelrolle i prioriteringen av opplæringsmidlenesom står til rådighet. Føler du at nettopp du har et«Føler du at nettoppdu har et opplæringsbehov,så ikke nølmed å kontaktefagforeninga.»opplæringsbehov, så ikke nøl medGERD EVA VOLDENå kontakte fagforeninga.Seksjon kontor og administrasjonorganiserer arbeidstakere påalle utdanningsnivå. Det er utfordrende, men jeg føler at vigreier å ivareta de ulike gruppene på en god måte. Vi har utarbeidetog tilbyr nå medlemmene å benytte Fagstigen, som girmuligheten for en spesialistutdannelse uansett hvilket utdanningsnivådu befinner deg på.Vår opplæringsorganisasjon, Kommunal Kompetanse, tilbyr etbredt spekter av kurs og yrkesfaglige konferanser. Aktuelt i dissedager er studier i serviceledelse og offentlig saksbehandling.Begge kursene gir studiepoeng.Vi har også åpnet for at medlemmer, som av ulike grunnerikke får tilbud om studieplass av arbeidsgiveren, kan ta «Offentligsaksbehandling» gjennom Fagforbundet. Dette innebærer atseksjonen vår samler opp påmeldinger til klasser på 30 deltakere.Det er fortsatt Kommunal Kompetanse som gjennomføreropplæringen. Slik imøtekommer vi et udekket behov blantmedlemmene.Du finner informasjon om våre yrkesfaglige tilbud og myeannet nyttig stoff på hjemmesidene våre –www.fagforbundet.no/ska – og jeg vil også anbefale deg å taen kikk på sidene til Kommunal Kompetanse,www.kommunal-kompetanse.noFlere oppgaver for skolesekretæreneSeksjon kontor og administrasjonhar i januar og februar gjennomførten liten undersøkelse blant skolesekretærene.Målet var å få framendringer i deres arbeidsoppgaverde siste ti årene.Ikke overraskede er det betydeligeendringer i deres arbeidsoppgaverog også i arbeidsmetoder.Undersøkelsen gjenspeiler denneperiodens overgang fra manuelle tildigitale systemer. Endringene iadministrasjonsstrukturen gir segogså utslag i nye oppgaver.Kommuner som har fått en flaterestruktur, og dermed overført meransvar til den enkelte skole, harogså gitt skolesekretærene flere ogendrede oppgaver. Budsjettarbeideter et av de nye områdene.Fagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon vil i løpet av åretfortsette suksessen fra i fjor medsykehusbesøk. Seksjonens lederGerd Eva Volden vil sammen medfylkesledelsen og den lokale fagforeningenlage et opplegg i lunsjenfor ansatte innenfor kontor ogadministrasjonsdelen av sykehusene.Seksjonsleder Gerd Eva Voldenskal fortelle om seksjonen, og detblir tid og rom for samtaler over enlunsj som Fagforbundet spanderer.I tillegg har man en stand for åNår det gjelder opplæring, så serdet ut til at denne til en viss gradfølger med utviklingen, men behoveter ikke dekket.Konklusjonen på undersøkelsener at man har fått mange nyeoppgaver og beholdt mange av degamle. Det som gjør dette mulig,er ny teknologi sammen medhøyere arbeidstempo. Det bekrefterogså andre undersøkelser somviser at det er blitt økt press og meransvar på hver enkelt arbeidstakerinnen kommunal sektor de sisteårene.Lønnen undersøkte vi ikke, menstatistikken tyder på at den er på liklinje med resten av kommunalsektor.FHStudium i offentlig saksbehandlingFagforbundets Seksjon kontor ogadministrasjon vil i samarbeid medKommunal Kompetanse sette igang studium for våre medlemmeri offentlig saksbehandling medoppstart august/september i Oslo,Bergen og Tromsø.Utdanningen består av tre modulersom hver gir ti studiepoeng ogsom kan tas uavhengig av hverandre.Modul 1 Prosjektledelse forpraktikere. Modul 2 Juss. Modul 3Etikk og kommunikasjon. Pris permodul er ca. 10.000 kroner (inkludertbøker og semesteravgift). Deter eksamen for alle modulene.Fagforbundets stipendordningkan benyttes. Påmelding blirbindende, og det forutsettes 30deltakere per kurssted. Man binderseg bare for en modul av gangen.Mer informasjon og påmeldingsfristblir lagt ut på blant annetseksjonens nettside når detaljene/detpraktiske er avklart.www.fagforbundet.no/ska FHSKA kommer til ditt sykehus!synliggjøre Fagforbundet. I år håpervi å besøke 6–7 sykehus, så se etteroppslag på ditt sykehus! FHFortsatt økningMedlemmene fortsetter å strømmetil Fagforbundet. I januar haddeforbundet 2154 innmeldinger.Totalt antall medlemmer er nå291.155, og av dem er 190.686yrkesaktive. Siste måned er det enøkning på 882 totalt og 493 yrkesaktivemedlemmer.PF38 < Fagbladet 3/2007

Look to SandnesSandnes kommune i Rogaland gir sine ansatte over 62 årbedre lønn og en lettere arbeidshverdag. Tiltakene lønner seg:Flere seniorer velger å stå i jobb etter 62 år.Tekst og foto: MAY BERG, AktuellDet er gunstig å være senior i Sandneskommune. Best er det for ansatte over62 år. De kan få tilrettelagt arbeidet påflere måter: Noen får redusert antallnattvakter, mens kortere arbeidsdag eren mulighet for atter andre.Sandnes var den første kommuneni Rogaland som fikk avtale om inkluderendearbeidsliv (IA), og har siden2002 hatt en uttalt seniorpolitikk.Kommunen mottok før jul en prisfor sine seniortiltak fra Senteret forseniorpolitikk.Det lønner segSandnes begrunner seniorsatsingenmed behovet for å sikre kommunentilstrekkelig arbeidskraft, samt åbeholde den kompetansen seniorenehar.I 2002 gikk om lag 50 prosentav kommunens ansatte av på AFP(avtalefestet pensjon). Fem år senerehar andelen sunket til 25 prosent.Det har kommunen spart millionerav kroner på.– Før var det en holdning blantbåde ledere og ansatte om atpensjonsalderen var 62 år. Det bleforventet at man skulle gå av medAFP. Seniorene opplevde ikke at deble sett og satset på, og utgiftene tilAFP var stigende, sier Kate Seldal,hovedtillitsvalgt for Fagforbundeti Sandnes.Tiltak fra 62 årSeniorpolitikken til Sandneskommune omfatter alle over 50 år.Men det er ved fylte 62 år at de«tunge» tiltakene slår inn. Da disponererenhetene 16.000 kroner perårsverk som kan brukes til å lettearbeidshverdagen for den enkelte.Tiltakene tilpasses individuelt.Kommunen har også en ordningmed seniorbonus. De som velger å ståi arbeid etter fylte 63 år, får utbetalt enårlig bonus på 12.000 kroner til de harfylt 66 år. Men den er ikke pensjonsgivende.– Hovedgrunnen til at flere velgerå stå i jobb etter 62 år er at de blirverdsatt i større grad enn før. At de fårsignaler om at de er betydningsfulleog får utviklingsmuligheter, menerKate Seldal.SeniorstipendRogaland fylkeskommune har enordning med seniorstipend som betyrat ansatte over 55 år kan få inntil50.000 kroner i seniorstipend og inntiltre måneders permisjon for studier,hospitering og liknende.Fylkeskommunen er i ferd med årevidere sin seniorpolitikk. Denvurderer å gi ansatte på 62, 63 og 64år ti prosent av grunnbeløpet i Folketrygden,20.000 kroner, og beløpet vilvære pensjonsgivende. Og som etalternativ til AFP ved fylte 62, et tilbudom 80 prosent jobb til 90 prosentlønn.Stavanger kommune har enordning med tilretteleggingstilskuddpå 35.000 kroner per årsverk per årsom kan brukes til ulike seniortiltakog et seniorvederlag på 18.000 kroner.SENIORSATSING:HovedtillitsvalgtKate Seldal i FagforbundetSandnes(t.v.) og Randi Stensakerfra LO Statmener offentligevirksomheter må hafrihet til å tilpasseseniortiltak til denenkelte arbeidstaker.Fagbladet 3/2007 < 39

FOTOREPORTASJEN>Foto: LINDA BOURNANE ENGELBERTH Tekst: EVEN TØMTESykehusbetjentene påportørstua er Rikshospitaletsrøde blodlegemer. Fram ogtilbake farer de, i et utretteligkretsløp mellom sykehusetsmange organismer.Pasienter og blodprøver skalbringes fram og tilbakemellom avdelingene. Detskal gå fort, samtidig sompasientene skal føle seg godtivaretatt.Det nye Rikshospitalet erbygget tett og lavt, 136.000kvadratmeter på fire etasjer.Målt i omkrets er sykehusetNorges største bygning. RolfSedsbøe Jensen går gjerne15 kilometer hver dag. Nårhan ikke løper.Som røde blodlegemer

«Portørene har fått en annen status enntidligere. Vi er mer integrert nå. Herføler jeg at vi blir veldig respektert.»«De som begynner her, går gjerne nedfem kilo med en gang. Du trenger ikkekjøpe medlemskap hos Sats hvis dujobber her.»Fagbladet 3/2007 < 41

42 < Fagbladet 3/2007

«Vi merker at kravene er blitt høyere, at farten erskrudd opp. Det hender jeg blir forbannapå hele sykehussystemet når det ikke gir meg lovtil å snakke med pasientene sånn som man bør.Det blir for mye fokus på produksjonstall.»Fagbladet 3/2007 < 43

44 < Fagbladet 3/2007«Mange elsker å snakke om fotball eller noe annet med oss fordide er så lei av å snakke om sykdommen sin. Jeg hører ofte på dialektahvor folk kommer fra, og så har vi noe å snakke om. Andre erikke interessert i å prate. Det merker vi ganske fort.»

Fagbladet 3/2007 < 45

KAMPANJE: Pensjonistar i Chertseyprotesterer fordi akuttpostenved St. Peter’s Hospital er i fare.Over heile Storbritannia deltarfolk i underskriftskampanjar ogdemonstrasjonar mot innsparingog privatisering.Tvang UnitedHealthPam Smith bur i ein litengruveby midt i England.Ho ser ikkje farlig ut i detheile tatt. Trass i at honettopp har påført verdasstørste helsekonsern eitsviande nederlag.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETTDet starta for litt over eit år sia. Helsesentereti Langwith fungerte ikkjeheilt som det skulle. Legane kom oggjekk. Ingen var nøgde.Pam er folkevald, og var mellom deisom klaga. Eit pasientråd vartoppretta. Pam vart vald inn. Nye interessentarvart inviterte til å leveretilbod på drifta av senteret.Har du høyrt?Så, like før jul, møtte Pam ei venninnepå gata.– Har du høyrt? spurde venninna.– Kva då? undra Pam.– At UnitedHealth har overtekehelsesenteret?– Kva for noko? sa Pam, og truddevenninna spøkte.Det gjorde ho ikkje. Verdas størstehelsefirma hadde inngått avtale om ådrive det knøttvesle lækjarkontoret.– Eg ringde straks til leiaren ipasientrådet og spurde kva som gjekkføre, fortel Pam.– Er det ikkje flott? sa han.– Nei, sa eg: Kva har verdas størstehelseselskap her å gjere?Dermed sette Pam i gang. Ho tokopp saka i byrådet.46 < Fagbladet 3/2007

GRASROTOPPRØRHistoriske alliansarFor første gong agerar alle fagforeininganei britisk helsevesen samlafor å forsvare det offentlege helsetilbodet.– Dette er i sanning historisk, seierKaren Jennings. Ho leier helsearbeidaranei Fagforbundets søsterorganisasjonUnison. I tillegg styrer ho helseogsosialkomiteen i European PublicServices Union (Epsu). Jennings varsentral då yrkesgruppene i helsevesenetnyleg samla seg i paraplyorganisasjonenNHS Together.Overilne reformerNHS Together legg ikkje skjul på athelsevesenet har vorte betre i løpet avTony Blairs regjeringstid. Både fordi løyvinganehar auka, og fordi dei tilsette har tilpassa seg nyearbeidsmetodar.No finn dei likevel tida inne til å åtvare motfølgjene av store underskot:Stengde sjukehuspostar, kutt i pasienttilbodog fjerning av stillingar.20.000 jobbar står i fare.Dei protesterer mot tilsynelatandeoverilne reformer utan forankringhos dei tilsette, mot privatiseringog mot ei oppdeling som truarverdiane som bind NHS saman.Dei får verdifull støtte av einendå breiare allianse, «Keep OurNHS Public», der enkeltpersonar,pasientgrupper og andre deltarsaman med fagforeiningane. «KeepOur NHS Public» gir råd til folksom er trua av kutt i helsetilbodetog juridisk bistand til dei som vilprøve kutt for rettsapparatet.Pam Smith fekk verdifull økonomisk og juridiskstøtte av «Keep Our NHS Public» då ho gjekk tilsak.TILLITSVALGT: – Helsevesenetlir under dyre ogoverilne reformer utan forankringblant dei tilsette,konstaterer KarenJennings, helseansvarleg iUnison.i kne– Helseminister Patricia Hewitt harsagt at vi sjølve skal få bestemme kvafor helsetenester vi vil ha, slo Pamfast. Her hadde nokon gjort opprekning utan vert, for ingen haddespurd innbyggjarane til råds.«I denne gata har folklungeemfysem baknesten kvar einaste dør.Vi er ikkje interessertei å bli sosiale eksperiment.»Aksjonist PAM SMITHGruvene tok helsa– Langwith er ein by full av pensjonertegruvearbeidarar med lungeemfysem,fortel Pam. Ho veit kva hosnakkar om. Begge bestefedrane,faren og begge brørne la igjen helsa sii «the pit». Den siste gruva stengde i1974. Dei fleste held fram med å gåunder jorda i nabobyen Shirebrook. I1984 stengde dei der også. Dei ungemåtte ut for å finne arbeid. Pensjonistanesit att åleine.– Dei har vore med å bygge opp einvelferdsstat med offentleg helsestell.Då kan ikkje kven som helst berrekomme og ta det frå oss, fastslo Pam.

GRASROTOPPRØRAKSJONIST: Pensjonist Gerald Gilbert meinerunderskotet i helsevesenet er ein fiksjon, og fôraralle som vil med alternative reknemåtar.Før UnitedHealth fikk telt til tre,hadde ho og hennar allierte funne einparagraf i lovverket som slo fast atstyresmaktene faktisk plikta åinnhente meininga til lokalbefolkningafør dei delte ut slike oppdrag.Med paragrafen i handa gjekk Pam tilsak. Og vann!Ny rundeDer står saka i dag. Det regionalehelsekontoret som hadde delt utoppdraget til UnitedHealth, måttefinne seg i å starte heile tildelingsprosessenpå nytt.– Men dette handlar sjølvsagt ikkjeom vesle Langwith, slår ElizabethBarrett fast. Ho har vore lækjar iShirebrook i ei årrekkje, og varmellom dei som leverte tilbod om ådrive senteret i Langwith. Difor er hopart i saka. Det løyner ho heller ikkje.Men ho er også tilhengar av eit offentleghelsevesen, i England betre kjendsom National Health Service, NHS.No meiner ho reformene legg til rettefor store, private selskapa.– Då vi undersøkte den første tildelinga,oppdaga vi at UnitedHealthEurope hadde fått toppscore i fleirekategoriar, sjølv om dei på den tidaberre hadde tilsett ein einskild lækjarpå deltid.Simon StevensSimon Stevens var ein av deinærmaste rådgivarane til Tony Blair iprosessen med å opne NHS forkommersielle interesser. Den jobbenhadde han fram til for to år sia. Dåreformene var vedtekne, gjekk han tiljobben som president for United-Health Europe. Mannen som haddevore med å utvikle dei nye spelereglane,sit altså svært godt plassertnår nye aktørar skal skaffe segoppdrag – etter dei nye reglane.I Langwith venter Pam Smith spentpå kven som får i oppdrag å drivehelsesenteret. Ho er redd for følgjenedersom UnitedHealth vinn på nytt:– Då eg spurde, vedgjekk dei at deiikkje hadde ein einaste lækjar å setjeinn. Dei sa det fanst nok av lækjarar iPortugal og India. Vi finn oss ikkje i åbli brukt til sosiale eksperiment pådette viset, fastslår Pam Smith.Dette erUnitedHealthUnitedHealth Group er verdas størstehelsekonsern, med base i Minnesota. Deihar 55 millionar kundar/pasientar. Omsetningai 2005 var på 275 milliardar kroner.Dotterselskapet UnitedHealth Europe vartetablert i 2003, og er på full fart inn i britiskhelsevesen. Dei har ikkje tenkt å stanse der.«Formålet vårt er å hjelpe (...) europeiskehelsetenester til å møte og overgå deistigande forventningane til pasientane mensvi held tenestene rimelege og reduserer skilnaderi helse,» skriv dei på heimesida si.Eksklusive rettarKaren Jennings, europeisk fagrørsles fremstetillitsvalde for helsearbeidarar, åtvarar mot eistorstilt snikprivatisering av det britiske helsevesenetmed UnitedHealth som sentral aktør:– Det har vore ein interessant prosess. Deihar lagt stor vekt på å møte oss på ein positivmåte. Samtidig ser vi korleis dei som privat,profittmotivert selskap får tilgang til storeoffentlege midlar. Eit ferskt døme er løyvingapå 50 millionar kroner for å utvikle eit systemsom skulle redusere talet på sjukehusinnleggingarfor eldre. Ein ting er at systemet visteseg å ikkje fungere. Ein annan er at United-Health har alle rettane. Dermed hadde detbritiske helsevesenet måtta kjøpe systemet deisjølv hadde betalt for å få utvikla, dersom dethadde vist seg å vere vellykka. Ikkje berre eingong, men på kvar plass dei ville ta det i bruk.Enorme summarPrimærlækjaren Elizabeth Barrett føyer til:– Reformene i helsesektoren har lagt alt tilrette for at UnitedHealth skal kunne bli storleverandør.Dei gjer det mogleg for deikommersielle storaktørane å hente tenesterut av sjukehusa slik at dei kan sikre seg einstadig større del av det britiske helsebudsjettetpå 970 milliardar kroner.48 < Fagbladet 3/2007

DEBATT< REKRUTTERINGHelsefagarbeiderog stoltav yrket mitt!Vil du bli stolt av yrket ditt?Å jobbe i helsevesenet erikke bare å tømme bekken,springe med skittentøy ogrydde søppel. De som haren slik holdning til mittyrke, er feilinformert.Jobben min er utfordrende.Jeg er heldig! Jegfår gi omsorg i menneskershverdag, hjelpe dem meddet de trenger for å fungerei dagliglivet. Hver gang jegser at hjelpen betyr noe, fårjeg noe igjen som viser atjeg gjør et meningsfyltarbeid. Jeg føler meg bedrenår andre har det bra.Uansett om jeg jobber16,9 prosent eller 85,73prosents stilling, er arbeidsdagenegivende og utfordrende.Men jeg trengerflere kolleger. Flere som viljobbe sammen med meg.Vi i Fagforbundet Ungdomjobber for at unge arbeidstakereskal få det bedrebåde under og etter utdanning.Flere i mitt yrke vilgjøre det stabilt og bedrefor meg og brukerne.Vil du ha en jobb som girdeg noe tilbake? Da erhelsefagarbeideren noe jegvil anbefale. Det er en nyutdanning som bygger påde tidligere utdanningenehjelpepleier og omsorgsarbeiderog som ivaretartradisjoner med pleie ogomsorg. Jeg oppfordrer degtil å bli helsefagarbeider,slik at du og jeg kan blikolleger i fremtiden.Kjersti Hafsås Svensli, stolt omsorgsarbeiderog ungdomstillitsvalgt iFagforbundet Møre og RomsdalArkivfoto: Heidi Steen< VALLA-/YSSENSAKENUakseptabelpersonalpolitikkJeg har behov for å gi utrykk foren del meninger om Valla/-Yssen-saken som er omtalt iFagbladet nr. 2/07. Denne omtalener et forsiktig forsøk på åbagatellisere hele saken – og å gistøtte til enkelte fremtredendetillitsvalgte som har vært forskråsikre i begynnelsen avsaken. Blant annet ser jeg at deter laget et poeng av at det er etmeget begrenset antall medlemmeri Fagforbundet som harmeldt seg ut pga. denne saken.Dette er, med respekt å melde, ettøysete poeng fra journalistensside i en alvorlig sak.Etter min mening dreierdenne saken seg ikke primærtom hvem av de to som forvalterden absolutte sannhet og somdermed har rett i denne saken.Saken dreier seg heller ikke omhvorvidt Yssen har gjort en godeller dårlig jobb i LO. Som flerehar påpekt, er dette en internpersonalsak mellom en ansattog dennes leder og hvordanpartene skal opptre i slike saker.Gjennom 40 års medlemskapi forbundet har jeg fått med megat i slike saker fremstår arbeidsgiversom den sterke part, og atdet dermed stilles langt strengerekrav til den parten enn tilarbeidstakeren.Kommuneforbundet var i sintid en pådriver for å få gjennomførten ordning med regelmessigeog forpliktende medarbeidersamtaler.En grunnleggendeforutsetning er at samtalene erabsolutt fortrolige og at de erforpliktende for partene.Jeg har med sjokk og vantrolest Vallas redegjørelser hvorhun gjengir innhold fra enmedarbeidersamtale med Yssen.Samtidig kan det leses uttalelserfra Valla hvor hun gir sin vurderingav Yssens mangelfulle ogdårlige innsats i LO. En slikhandlemåte fra en arbeidsgiverer helt uakseptabel etter minmening og kan ikke forsvares.Dersom vi stilltiende skal akseptereen slik handlemåte, er detmed på å bryte ned en personalpolitiskordning som fagbevegelsenhar fått gjennomført.I Fagbladet er det gitt utrykkfor at det nedsatte granskingsutvalgetikke bare må se påmobbebeskyldningene, menogså på hvordan Yssen harfungert i sin stilling i LO. Engransking og offentliggjøringav den ansattes innsats i sinstilling, vil ytterligere forsterkekritikken mot LO i denne saken.I enkelte saker kan det væreklokt for den sterke part å bøyenakken og utvetydig si beklager,her tok jeg feil.Sigmund Johannessen< VALLA-/YSSENSAKENLite smartViser til artikkel i Fagbladet nr.2/2007 med tittel Ufortjentmediekjør mot Valla. Det var vellitt tidlig. Hva med å vente medoppsummering og eventuellforsvarstale til granskingsrapportener klar?Jeg synes for øvrig ikke det errart at det ble mediekjør når LOsleder beskyldes for mobbing avegne ansatte. Enhver leder på etså høyt nivå må alltid regne medmedieoppslag. Det er prisen forslike jobber.Vallas reaksjon var også litesmart. Hvilken signaleffekt girman når ledelsen i LO ikkeforstår hvordan enhver lederskal opptre?Jeg jobber i en stor kommunemed mange ansatte og godetillitsvalgte. Vil derfor nevne vårleder Iren Bekkevolds kommentari siste medlemsavis angåendeValla-saken. Hun sier bl.a.at personalsaker ikke har noe iavisen å gjøre, og at slike sakerhar minst tre sider; beggeparters og den virkelige.Iren slutter med «Vi får håpeat den uavhengige granskingskomiteenkommer raskt i målog får roet saken».Min personlige mening er atLO er tjent med en annen typeleder enn Valla.Helge Kolstad,minst 35 års medlemskap, mangeårigverneombud og andre som tillitsvervFagbladet 3/2007 < 49

DEBATT< ORGANISASJONPålegg som ikkesmakerJeg vil gjerne presisere noenpåstander som fremkom i artikkelen«Pålegg som ikke smaker iFagbladet nr. 2/2007». Jan ArneNetteland presiserer at hanserver medlemmer på alle sider ikonflikten på og rundt RS påSandviken.Netteland har ikke løftet enfinger for medlemmer som harsøkt hjelp hos Fagforbundet.Tvert imot så har han ment atdet er medlemmene og de tillitsvalgtesom skaper problemene.Da lurer jeg på hvorfor akkuratRS fikk bot av 875 besøkte avdelingersom Arbeidstilsynetgjennomførte. Da sitter vi igjenmed 874 som ikke fikk bøter, tiltross for at de fikk pålegg, så varde ikke så graverende at de fikkbøter.Spør oss om billån!– trygghet for deg som er LO-medlemBente Andersen har tattsakene, noe man som tillitsvalgtplikter å gjøre. Sakene har værttatt opp tjenestevei uten at detble gjort noe for medlemmene.Netteland har bak ryggen til detillitsvalgte arbeidet med de 5–6medlemmene som ikke erfornøyd med de plasstillitsvalgte.Det er ca. 200 medlemmer påSandviken, men Nettelandvalgte å høre på de 5–6 medlemmenesom tydeligvis synes at deter ok ikke å følge vanlige regler iarbeidslivet. Medlemmene visteda på årsmøtet hva de mente omdette. Knut Inge Olsen arbeiderfor sine medlemmer, noe hanalltid har gjort, og dermed blehan valgt til ny leder.Netteland sier også at han ikkehar forståelse for dem somfremdeles vanskeliggjør situasjonen.Hanmener vel da tillitsvalgteog medlemmer som harsøkt hjelp.Når arbeidssituasjonen ikkeTenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden,gir vi deg et billån på dagen. Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil10 år tåler vi sammenligning med andre.Og tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i Sparebank 1 får du din egenkunderåd-giver som kan hjelpe deg med alt som har med penger å gjøre,enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Og du finner ossder du bor.Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personligerådgiver eller gå inn på www.lofavor.no32 < Fagbladet 2/2007har blitt bedre, så er det detillitsvalgtes plikt å følge oppsakene til medlemmenes beste.Trodde at det var Fagbladetsinteresse også, noe man ikkekan få inntrykk av i artikkelen.Tormod Tertnes,plasstillitsvalgt ved avd. sikkerhetTakk for respons. Saken har fleresider, noe du tydelig viser og noe viogså forsøkte å få tak på mens viarbeidet med den. Men det var ikkeenkelt å kommunisere med alle.Knut Inge Olsen kunne/ville ikkesvare på de enkleste spørsmål, ogBente Andersen hadde skrudd avmobilen. Øyvind Hauge snakketvillig vekk, men ingen ting skullepå trykk.< ORGANISASJONUforståeligkritikkHelse Bergen har sidennyttår betalt dagsbøterpå 10.000 kroner formanglende oppfølgingav Arbeidstilsynets påleggved Sandviken sjukehus.Tekst: KARIN E. SVENDSENFoto: BJØRN ERIK LARSENHelse Bergen fikk i fjor flere påleggom å bedre arbeidsmiljøet etterArbeidstilsynets God Vakt-kampanje.Tilsynet var ikke fornøyd med oppfølgingenav pålegget om å kartleggedet psykososiale miljøet ved Denregionale sikkerhetsenheten (RS) vedSandviken sjukehus. Det har kostetHelse Bergen 10.000 kroner pervirkedag siden 2. januar.Massiv kritikkSandviken og RS ble ettertrykkeligsatt på kartet da Arbeidstilsynetsrapport ble kjent på tampen av 2005.Et par ansatte gikk ut med kritikkav sikkerheten, og TV2 formidletinntrykk av a tilstandene ved RS varunder enhver kritikk. NRK, BergensTidende og Bergensavisen fulgtei samme spor.Medieoppslagene skapte inntrykkav at ledelsen ved RS måtte væreinkompetent og de fleste ansattenesten like udugelige. Og på tampenav 2006 toppet det seg med dagsbøterfra Arbeidstilsynet.Etter å ha lest rapportene etter GodVakt-kampanjen er det en del ansattesom stiller spørsmål ved grunnlagetfor å bøtelegge akkurat RS og bare RS.Redaksjonen i FagbladetDet er med undring jeg mottoken telefon fra et medlem iFagforbundet som refererte fraen artikkel i Fagbladet nr. 2/2007om bråket rundt Sandvikensykehus. Det sto blant annet atjeg hadde blitt oppringt av journalisten,men at telefonen minvar avslått. Ja, det kan nok væreriktig, men dere hadde dessverreringt på et telefonnummer somikke brukes lenger.Etter lengre tids uro rundtPålegg som ikke smaker< REGIONAL SIKKERHETSENHET (RS)• Sandviken sjukehus er en del av det psykiatriskebehandlingstilbudet i Hordaland. RS er en av flereenheter. Hit kommer pasienter fra hele Vestlandet, ogflere av dem er for sjuke til å sitte i fengsel.• Tilsvarende enheter fins på Brøset i Trondheim og Dikemarki Oslo.• Alle ansatte ved RS trener jevnlig for å møte pasientenepå en ivaretakende måte. (Se også Fagbladet 10/2006)Bedre sikkerhetMange ansatte var og er fremdelesfornøyd med egen og andres innsatspå RS. De kjenner seg ikke igjen i detnegative mediebildet som er skaptgjennom intervjuer med enkelteansatte og Arbeidstilsynets rapport.Disse forteller mer enn gjerne om detsom er gjort for å bedre sikkerhetenfor pasienter og ansatte.Geir Olsen, spesialrådgiver forHMS på Sandviken, minner foreksempel om et annet pålegg ogoppfølgingen av det.– Tilsynet var bekymret for sikkerhetentil de ansatte på RS samt avviksbehandlingen,og gransket derfordenne siden ved arbeidsmiljøet. Itilbakemelding til avdelingen skrivertilsynet at de er fornøyd med oppfølgingenav pålegget som gjeldersikkerheten for de ansatte på RS.HMS-rådgiveren ramser oppmange viktige tiltak som har bidratttil økt sikkerhet ved RS, og syns deter påfallende at media ikke har værtinteressert i annet enn mangleneved enheten.– Vi har blant annet utarbeidet enmanual for hvordan våre ansatte skalmøte aggresjon på en konstruktivmåte, og alle som arbeider her, trenerukentlig nettopp på dette, opplyserGeir Olsen.Høyt sjukefraværIfølge mediene var ett av tilsynetsankepunkter mot RS at sjukefraværetvar høyt i perioder, noe Geir Olsenkan bekrefte. I 2003 var det åtteprosent, i 2004 lå det på ni prosent.– Men i 2005 var mye på plass, og vikom ned i 6,2 prosent, noe som varlavere enn gjennomsnittet for divisjonpsykiatri og for Helse Bergen totalt.34 < Fagbladet 2/2007«Mange ansatte er slitne på grunn av mediedekningenav arbeidsplassen, og spesielt det faktum at media har fått tilgangtil taushetsbelagt informasjon.» Geir Olsen, spesialrådgiver for HMS på SandvikenÅret etter var imidlertid sjukefraværetstege til nesten 12 prosent.Olsen er ikke i tvil om grunnen.– Mange ansatte er slitne på grunnav mediedekningen av arbeidsplassen,og spesielt det faktum at media harfåt tilgang til taushetsbelagtinformasjon.Fra konflikt .Jan Arne Neteland innrømmer at vervetsom leder i Fagforbundet Helse Bergenhar vært krevende det siste året. I likhetmed andre fagforeninger har også Fagforbundetmedlemmer på begge sider ikonflikten. Netelands oppgave har vært åserve medlemmer på a le sider i konfliktenepå og rundt RS på Sandviken. Netelandhar ingen forståelse for dem somfremdeles vanskeliggjør situasjonen vedenten å lekke til pressen e ler skrive negativtom Sandviken.– Det er lite konstruktivt, og jeg håpera le våre medlemmer holder seg for godtil det.På årsmøtet 30. januar tapte han ledervervetil Knut Inge Olsen med 36 mot 35stemmer.Stedfortredende ti litsvalgtBente Andersen representerte ansatte påflere avdelinger i forbindelse med GodVakt-kampanjen, og var følgelig med påmange av møtene med Arbeidstilsynet.Grunnlaget for hennes legitimitet er athun på et årsmøtet for mange år sidenble valgt som ti litsvalgt ved en annenavdeling.Knut Inge Olsen, tidligere ti litsvalgt forpsykiatrien, og siden slutten av januar< ARBEIDSTILSYNETS KAMPANJE• Arbeidstilsynet gjennomførte 875avdelingsvise tilsyn i helseforetakover hele landet iforbindelse med God Vaktkampanjen.A le helseforetakeneog de private sykehusene som ble undersøkti forhold til arbeidsmiljø, fikk pålegg etter tilsynene.Sandviken er alene med å bli bøtelagt.• Tilsynene viser at helseforetakene har mangleri det systematiske HMS-arbeidet knytte til temaenedet er før tilsyn med.• Hovedgrunnen til påleggene er at de ansatte følerseg presset i arbeidssituasjonen, og at ressursene somer til rådighet, ikke står i forhold til de oppgavenesom ska løses.Mens Arbeidstilsynet i 2005 fikk framuheldige sider ved arbeidsmiljøetover hele landet, var det på RS atkonfliktene ble tydeligst.Arbeidstilsynet vil ikke oppgihvem de har møtt. Men referatene fratilsynets møter er ikke vanskeligtilgjengelige. Av disse går det fram atde som er mest kritiske ti ledelsen ogmåten enheten blir drevet på, har værthyppig til stede for å informeretilsynet og gi uttrykk for sine bekymringerog sin misnøye.Når media etterpå brukte Arbeidstilsynetsrapport og fant ansatte somkunne bekrefte funnene, ble konfliktlinjenebåde mellom noen ansatte ogresten av arbeidsstokken og mellomenkelte ansatte og ledelsen tydelige.Disse konfliktene satte sitt preg påavdelingen gjennom hele fjoråret... til dialog2007 ny leder for Fagforbundet i HelseBergen, har i tillegg utpekt henne som sinstedfortreder på Sandviken.Krever taushetKnut Inge Olsen tok selv kontakt medFagbladet da han fikk nyss om at bladetskrev en artikkel om Sandviken.– Jeg vil oppfordre deg til å sjekke grundigsannhetsgehalten i det du skriver.Hvis du baserer deg på de kildene jegtror, kan jeg forte le at alle påstander ertilbakevist.– Hvis det er slik at jeg har noen opplysningersom du kan tilbakevise, vil jeg gjerneha det dokumentert.– Ikke nå. Jeg må ha tillatelse fra andresom har skrevet det. Og de tre fer jeg ikkei dag. Men hvis du skriver noe negativtom navngitte personer, kan Fagbladet blisaksøkt.– Når hadde dere årsmøte på RS sist?– Det vil jeg ikke lekke.– Er det hemmelig?– Nei, du skal få vite det senere. Jegforeslår at du ringer Bente Andersen for åfå mer korrekt informasjon.Det lyktes ikke å komme i kontakt medAndersen.Helse Bergen har nå engasjertAdministrativt forskningsfond (AFF)for å få kartlagt RS.– Vi har satt oppdraget ut for at alleskal ha tiltro til den rapporten somska ligge til grunn for videre tiltak,sier Leif Johnsen, foretaksverneombudi Helse Bergen. Johnsen eren av dem som sitter i tiltaksgruppafor dette arbeidet.Han mener dagmulkten til RSabsolutt var på sin plass.– Det er ingen tvil om at det varet stort arbeidsmiljøproblem påavdelingen, og at påleggene ikke blefulgt godt nok opp, sier han.Leif Johnsen tror at viljen til å få tilløsninger er stor på alle nivåer, men atdet likevel blir en krevende prosess.

DEBATTpersonene dette gjelder, men enredegjørelse vil komme når dedet gjelder har klart å gi et svarpå klagebrevet som ble sendt tilFagforbundets kompetansesenteri Bergen. Fristen er gått ut, såjeg venter på svaret og gledermeg til det.Tenk en arbeidsplass med såmange ansatte får plutselig etproblem med noen få, og da erdet full rulle i media fra A til Å.At jeg i tillegg skulle vært tillitsvalgtfor flere år tilbake, er ogsåveldig forunderlig. Jeg var tillitsvalgt/medlemfram til 31.desember 2006. Det hører medtil historien at en av dem somklagde, ønsker å bli den nyetillitsvalgte for Fagforbundet, såda blir sikkert alle sakene løst ien fart.Vel det gjenstår å se, for det ernok en gang slik at en sak er ensak, uavhengig av hvem som ertillitsvalgt. Kanskje noen øynerat ikke alle klarer å skille personog sak, eller er det slik at å væretillitsvalgt er bare å være tilstede, men ikke gjøre noeuansett henvendelser de måttefå. Min tidligere rolle som tillitsvalgttok jeg i hvert fall på alvor,og det håper jeg etterfølgerengjør også.Bente Andersen< ANBUDStørre jobbsikkerhetNå ser jeg lyst på muligheten forå få på plass et regelverk somverner de ansatte i forbindelsemed anbud i bussbransjen.Vi har fått en dokumentasjonsom gjør det lettere for regjeringenå endre regelverket, ogstatsråden har sagt at arbeidetstarter nå. Det er jeg glad for.Transportøkonomisk institutt(TØI) overleverte 13. februar sinrapport «Anbud, virksomhetsoverdragelseog ansettelsesforholdi lokal kollektivtransport»til oppdragsgiveren, samferdselsministerLiv Signe Navarsete.Oppdraget var å utredehvordan anbud påvirker vilkårenefor de ansatte.TØI-rapporten viser at anbud,med det mangelfulle regelverketvi har i dag, har svært negativeeffekter for sjåførene. Spesielt iform av jobbusikkerhet. Overdragelseetter anbudskonkurransemedfører ofte oppsigelseav arbeidstakere i selskapet somtaper anbudet. Med dagensanbudsregler tas sjåførene opptil «ny vurdering», kanskje såofte som hvert femte år. Kanskjeer en slik usikkerhet akseptabeltfor en direktør på direktørlønn,men på sjåførlønn er et slikregime fullstendig uakseptabelt.I Soria Moria-erklæringenheter det at «arbeidstakerne skalsikres samme rettigheter vedanbudsoverdragelse som vedvirksomhetsoverdragelse».Arbeiderpartiet og regjeringenvil ha et vern som svarer til detvernet og de reglene i arbeidsmiljølovensom gjelder ved virksomhetsoverdragelse.Jeg vilikke ha ordninger som gjør atdet offentlige gjennomføreranbud og sparer penger påbekostning av eldre arbeidstakeremed høyt sykefravær. Hvisman skal konkurrere, får mankonkurrere på andre forholdenn folks helse og lønn.Det innebærer ikke noengevinst for samfunnet samletsett dersom fylkene sparerpenger ved å gjennomføre enkonkurranseform som skyverarbeidsfolk over på trygdeytelser.TØI-rapporten skal nå følgesopp med en ny utredning. Måleter å få til et regelverk som sikrerde ansatte et vern som svarer tildet vernet og de reglene iarbeidsmiljøloven som gjelderved virksomhetsoverdragelse.Dagens forskrift krever atanbyderne forplikter segtil å følge lønns- og arbeidsvilkårsom minst svarer til en av delandsomfattende tariffavtalene.Med en felles bransjeavtale forrutebilbransjen, er lønns- ogarbeidsvilkårene ivaretatt. Ogansettelsesvilkårene ser heldigvisut til å være kommet et langtskritt nærmere en løsning.Oppdragsgiverne har ogsåinnenfor gjeldende regelverkfull adgang til å stille krav tilleverandørene i anbudsinnbydelsen.Jeg mener at oppdragsgiveresom Oslo Sporveier ogRogaland Kollektivtrafikk, sombegge er i ferd med å gjennomførestore anbudsutlysninger,allerede nå kan stille krav i trådmed de reglene som er varslet.Det innebærer rett til å følgemed over til eventuelt ny operatørog videreføring av internansiennitet. Det kan også værehjelp til selvhjelp. Det er vanskeligå skaffe sjåfører. Både i Osloog Stavanger er det pressedearbeidsmarkedet et sterkttilleggsargument for å krevevilkår for de ansatte som vedvirksomhetsoverdragelse.Truls Wickholm,Stortingets Transport- ogkommunikasjonskomité (Ap)< E-FORVALTNINGHannemyr børoppdatere seg!Det er med undring jeg leserintervjuet med universitetslektorog IT-skribent Gisle Hannemyri temautgaven «eForvaltning»i siste nummer avFagbladet (nr. 1/2007). Heruttaler han bombastisk at«...Lotus ligger blodig igjen påslagmarken».Mye tyder på at Hannemyrbenytter en proprietær standardnår han forsøker å følgemed i hva som skjer utenfor deakademiske veggene på universitetet.Lotus-produktene tilIBM har nemlig opplevd enmeget sterk vekst de sisteårene og ligger langt fra blodigpå slagmarken.IBMs Lotus-sjef, KenBisconti, annonserte nylig at«gode gamle» Lotus Notes ogDomino (serveren) opplevde envekst på hele 30 prosent påverdensbasis i 2006. Og det erslett ikke slik mange tror at deter de nye portalproduktene tilLotus (for det fins mange flereprodukter i Lotus-familien)som sikrer veksten. Nei, det erselveste Lotus Notes som harsørget for denne eventyrligeveksten. Faktisk vokser detteproduktet nesten fire gangerraskere enn markedet for øvrig.Hannemyr er en ivrig talsmannfor åpne standarder. Ærevære ham for det. Men daburde han vite at nettopp IBMog Lotus omfavner de åpnestandardene. Lotus Notes 8som lanseres til sommeren, ernettopp bygget på åpne standardersom f.eks. utviklingsverktøyetog rammeverketEclipse.Med Lotus Notes 8 leveresogså (gratis!) en integrertkontorpakke (tekstbehandling,regneark og presentasjonsprogram)som er så åpent at detbenytter både Microsoft-, ODFogPDF-standardene. I tilleggkommer sanntidskommunikasjonog webkonferanser basertpå Eclipse og Java i form av enintegrert SameTime 7.5 klient.Hannemyr er sikkertvelkommen til IBM for enoppdatering.Arne Sigurd Rognan Nielsen,SarpsborgFagbladet 3/2007 < 51

KRONIKKKommuner som tegnet private helseforsikringer, lyktes ikke med å fåkortere ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Eneste merkbareendring er en markant økning i bruk av private sykehus.

KRONIKK«Forsikringsordningenskapte envridning mot økt brukav det private markedfor spesialisthelsetjenester.»Selv om Folketrygden dekkerde fleste kostnader ved sykefravær,så dekker arbeidsgiverkostnadene i arbeidsgiverperioden– samt at sykefravær kanføre til produksjonstap forbedriftene. Dette er også noe avbakgrunnen for et av forslagenefra det såkalte Sykefraværsutvalgetsom ble ledet av statsministerStoltenberg. Det førte tilIllustrasjon: Per Ragnar Møklebyekstrabevilgninger på om lag600 millioner kroner til sykehusenefor å redusere sykefraværetved redusert ventetid foryrkesaktive. Men så lenge det erhelsekøer og ventelister, vil detdukke opp et marked for å kjøpeseg ut av køen, noe de siste årsvekst i private behandlingstilbudklart viser. En del av de nye«friske» 600 millioner helsekronenefra Stoltenberg vilfinansiere en del flere behandlingerved private sykehus, selvom vi rødgrønne ikke liker det.MANGE UTTRYKTE bekymring– deriblant Fagforbundet– for at sykehusreformen villeføre til et mer privatisert sykehustilbud,og vi så raskt klaretegn til dette etter at reformentrådte i kraft. For fag- og arbeiderbevegelsenhar lik rett tilhelsetilbud alltid vært et sentraltpolitisk mål. Når tilgangen tilprivate sykehustilbud vil væreavhengig av den enkeltes privatøkonomi(inkl. forsikringsordninger),er det god grunn til åsette på varselslampene. Privatehelsetilbud vil øke i omfang omstadig flere tegner private helseforsikringer.Kritikken mot at noen kommunervalgte å tegne slikeforsikringer, var at dette var åsnike i helsekøen. Nå var detikke lenger bare den enkelteslommebok som kunne sikreraskere (bedre)sykehusbehandlingfor noen utvalgte, men ogsåstørrelsen på lokalsamfunnetskommunekasse.Ansvarlige helsepolitikere måalltid ha fokus på om offentligesykehus til enhver tid utnyttersin kapasitet for å sikre kortestmulig ventetid og færrest muligsykedager. Det er god samfunnsøkonomiog den beste forsikringmot at det norske markedet forhelseforsikringer skal nå sammenivå som i våre skandinaviskenaboland.Fagbladet 3/2007 < 53

FELLES INTERESSER:Statssekretær RaymondJohansen i Utenriksdepartementetognestleder Gerd Kristianseni Fagforbundet.Roser FagforbundetVerver: _______________________________Tlf:_______________– All ros til Fagforbundet for at deresetter fokus på Angola, sa statssekretærRaymond Johansen i Utenriksdepartementetda en delegasjon fraFagforbundet besøkte departementet.0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.Fornavn:Etternavn:Adresse:Postnummer:Telefon:Sted/Dato:Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:50,- pr mnd via avtalegiro100,- pr mnd via avtalegiro200,- pr mnd via avtalegiroSOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 OsloKonto som skal belastes i 24 månederFødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.Jeg ønsker ikke mottavarsel i forkant av betalingen.Avdelingsnr. Fagforbundet:Poststed:E-post:Underskrift:1602 44 17313Mottakers kontonummerFor denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004Fagforbundet hadde møte med Utenriksdepartementetfor å presentere SOSbarnebyprosjektetog for å drøfte noenav de utfordringene med for eksempelinfrastruktur som samarbeidspartnerei Angola står overfor i dette prosjektet.Mye av det som skjer i Angola handlervel så mye om politikk som veldedighet.Angola er rikt nok til å kunne ha myebedre levekår for flertallet av befolkningen.Dette handler om å byggedemokrati og stabile forhold i samfunnet.Både freden og demokratiet er foreløpigsvært skjøre. Det er annonsert at detsnart skal være valg, det vil i tilfelle bli detførste på mange år. Bare noen få år ergått siden krigen sluttet. Nå er man i ferdmed å gjenoppbygge landet rent praktisk,men også ved å bygge systemer somgir innsyn og kontroll. Dette er viktig forå kunne redusere den omfattendekorrupsjonen som er et stort problem iAngola. Det er også et problem at det erså utrolig mange ekstremt fattigei et rikt land.– Derfor er det viktig at fagbevegelsenengasjerer seg i land som Angola.Fagbevegelsen har vært og er en utroligviktig aktør i forhold til solidaritetsprosjekterverden over. Norge deltar påmange arenaer, og det gjør oss til enviktig aktør, mener Johansen.– Som nasjon tar vi ut betydeligeverdier fra Angola. Dermed blir vårebidrag til en positiv samfunnsutviklingogså et moralsk og politisk spørsmål. Vimå gjøre noe igjen, og det viktigste eretter min mening å bidra til å bygge oppsystemer som hindrer korrupsjon ogunderutvikling slik at landets rikdommerkan komme folket til gode, sa statssekretærRaymond Johansen.Tekst og foto: GEIRMUND JOR54 < Fagbladet 3/2007

VALGKAMPUTVALGET:Fra venstre Rune Aasen,Kjersti Johansen, WencheDahl, Helge Sporsheim,Unni Svendsen, ArneHalaas, Jan-EdvardMonsrud, Anne-KarineHalvorsen og AstridTjellaug.Medlemmene avgjørvalgkampsakeneGjennom et politisk verksted med 34.000 deltakere satser FagforbundetOslo på å få et nytt byråd med en ny politisk kurs.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE– Vi har satt i gang et gigantisk demokratiprosjekt.Det er ikke ofte det lageset politisk verksted med 34.000 deltakerei Oslo, sier valgkamputvalgslederArne Halaas.– De sakene som får størst oppslutningblant medlemmene gjennomdebattopplegget Fagforbundet Oslo pådin side, blir våre valgkampsaker. Mendet må dreie seg om kommunaltansvarsområde, siden dette er etkommunevalg og ikke stortingsvalg,fastslår Halaas.DebattavisFylkesorganisasjonen står bak endebattavis som sendes alle medlemmeri Oslo sammen med dettenummeret av Fagbladet. Avisen inneholdersaker om blant annet integrering,lærlinger, eldreomsorg, rusomsorg,barnehager og lærlinger.Debattavisen er ment som inspirasjonskildenår medlemmene selv skalkomme med sine innspill. De stårimidlertid helt fritt til å ta opp andresaker. På et svarskjema bakerst iavisen har medlemmene mulighet tilå ta opp inntil fem saker de er opptattav. Slik får medlemmene en sjanse tilå bli hørt, få innflytelse og bli bevisstat det snart er et lokalvalg som erviktig for dem.Svarfrist er 15. mai.Partiene skal utfordres– Vi kommer til å utfordre de politiskepartiene på sakene i valgkampen tilhøsten. Hensikten er at medlemmeneskal ha et klart bilde av hvilke politikerede bør stemme på, sier valgkampsekretærBjørn Lodve Wikstrøm.Allerede 1. februar inviterte FagforbundetOslo til et valgkampverkstedmed politikere fra Ap, SV og RV tilsamarbeid om en ny kurs i kommunepolitikken.Fagforbundsleder MariSanden i Oslo oppfordrer partiene påvenstresiden til å stå sammen og ikkela mindre uenigheter ødelegge valgkampen.– Hovedoppgaven er å mobilisereegne medlemmer. Hver stemme tellerfor hvilket politisk styre og hvilkenarbeidsgiver de kommuneansatte får.Det står om bare to mandater, sierMari Sanden.Fagbladet 3/2007 < 55

OSSKantinenomadenKantina i rådhuset i dag, matpakkei en barnehage i morgen.Kanskje vanker det kake?– Min matpause?Den er ofte< MATPAUSEikke-eksisterende.Jeg har sjelden tidtil å spise og er littfor ustrukturert.Det er veldig dumt, for jeg vethvor viktig det er å spise jevnligemåltider med ordentlig mat.Tor Arne Bjørn er mye påfarta. I dag har han tatt oss medtil rådhuskantina, der salat meddressing og brød står påmenyen. De andre har alleredespist. Ordføreren tar seg tid til åveksle noen ord på vei ut avdøra. Så står kantina tom.Som hovedverneombud harTor Arne BjørnHovedverneombud iNedre Eiker kommuneBjørn stadig ærender rundtomkring på arbeidsplassene ikommunen. Arbeidsdagentilbringes ofte iskytteltrafikkmellom kontoret i«pampekvartalet»,der fagforeningeneholder til, rådhusetog de ulike kommunale virksomhetene.– Jeg liker ikke å spise alene.Det hender jeg bare finner etpåskudd for å besøke noen.Særlig hvis det går rykter om atnoen har med godt bakverk.Hvis det er politiske møter pårådhuset, passer jeg på å væreder rundt lunsjtider. Da vankerdet ofte gode snitter i kantina.Tekst: EVEN TØMTEForan f.v. 40-årsjubilantene Leonhard Jensen og Ingfrid Lamo. Bak f.v. leder BjørnarOlsen, 25-årsjubilantene Synnøve Jørgensen, Hilmar Iversen, Kåre Markussen ogInger Gudbrandsen.Jubileum i HarstadFagforbundet Harstad har gjortstas på medlemmer som har 40 årsmedlemskap i LO og 25 årsmedlemskap i tidligere Kommuneforbundeteller Helse- og Sosialforbundet.Markeringen forgikk påGrand hotell med julemiddag, kaffeog kaker.Utdeling av nåler i sørTo nåler med diplom for 40 års medlemskap i LO og tre nåler meddiplom for 25 års medlemskap i NHS eller NKF ble delt ut på årsmøteti Fagforbundet Risør, Gjerstad og Vegårshei.De glade mottakerne av 25-årsnåler er damene i midten – f.v. TorillHovland, Elsa Bjørg Olsen og Vibeke Halvorsen, flankert av to stoltemottakere av LOs 40-årsnåler, henholdsvis Sigbjørn Hagane (t.v.) ogHarald Gjertsen.Nestleder i fylkeslaget Doris Standal holdt foredrag om forbundets storesatsing på SOS-barnebyen i Angola, og årsmøtet bevilget øyeblikkelig5000 kroner til dette prosjektet. Tekst: Kjell SkarheimNisseverkstedI desember arrangerte Seksjonkontor og administrasjon iFagforbundet Strand og Forsandnisseverksted for alle medlemmene.Kursholderne var innleidekreative sjeler fra Seksjon kirke,kultur og oppvekst, og vi lånteskolens sløydrom og kjøkken.Vi fikk en travel og koselig kveldsammen, med innlagt pause derdet ble servert rømmegrøt ogfenalår. Dette ble en suksesssom vi må gjenta til neste år.Tekst: Hilde S. HåvardsenFoto: June Witzøe56 < Fagbladet 3/2007

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.noFagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 OsloNettverk for hovedverneombud28 hovedverneombud møttes etterinitiativ fra Samarbeidsprosjektetfor arbeidsmiljø mellom Fagforbundet,Utdanningsforbundet og KS iMøre og Romsdal.Den første dagen var temaeneHVO sine oppgaver og nettverksbygging.Den andre dagen foregikkselve nettverksbygginga. Vi ønskeross ei årlig samling i regiongruppeneog ei årlig samling for helefylket. I regiongruppene er det erfaringsutvekslingasom er viktigst,mens i fylkessamlinga ønsker vi ossogså faglig påfyll.Jobben som HVO er ensom, ogBak f.v. Einar Skjeggstad, Terje Holmedal,Evy Holen og Helene H. Moltubakk.vi har behov for noen å rådføre ossmed. Takk til Terje Holmedal somtok på seg å holde kurset.Tekst: Helene Hveem MoltubakkBLOMAR OG GRØNSAKER: Folk reiser langt for å handle på Mo, ogvekstane frå drivhuset sel godt, fortel gartnaren Jon Ole Skrede.Skole på jordetKundane kjem frå Førde, Jølsterog Naustdal for å handle blomarpå Mo. Her ligg ein vidaregåandeskole medeige gartneri oghagebruk.Sommarblomaneveks opp her utanmykje sprøytemiddel og Fjordaneog i kvar si potte. Ogfolk passerer gjerne eit parandre hagesentra for å handlestore og livskraftige plantar ibutikken på Mo.Her er Jon Ole Skrede fulltoppteken inne og ute heile året.Om sommaren har han ekstravaktertil å stå i utsalet og hjelpetil med reinsking av bed. Restenav året arbeider elevane påbruket.Det er våren han likar best,gartnaren.– Då er det mykje å gjere, ogomsetninga er utruleg høg, seierhan.Utsalet er ope tre ettermiddagari veka heile året.Hagebruket er i drift av dielevane treng praksis herifrå,< ARBEIDSGLEDEJon Ole skredeGartnar ved Mo og Jølstervidaregåande skule, Sognelevane et det dei dyrkar avgrønsaker; gulrot, blomkål, lauk,sommarkål, persille og potet.Sjølv om det er eitskolebruk, er saletei viktig inntektkjelde.Og blomaneer meir lønsameenn grønsakene.På vinteren arbeiderSkrede mest på butikklageretog med grønsakene i drivhuset.Sist sommar var så varm atgartnaren fant det uforsvarleg åarbeide ute på dei varmastedagane. Og å vere i drivhusetkom ikkje på tale, her var detover 50 grader på det varmaste.Då var det godt å bruke tidainne til å rydde etter vårsalet.– Elles sparer eg innearbeidettil styggversdagane. Der liggfridomen, seier han.Når det er finvêr, bruker hantida til å reinske åkrane forugras, gjødsle, sprøyte oghauste.Tekst og foto: KARIN E. SVENDSENMerkefest i vestFagforbundet Åsane har avholdtmerkefest for medlemmer med 25og 40 års medlemskap. BirgerSundsbakk, kjent som Biggen fraEldrebølgen underholdt.Av de inviterte 25-årsjubilantenevar det 30 som meldte seg tilfesten. De øvrige vil få nål ogdiplom tilsendt i posten. Detsamme gjelder 40-årsjubilantenesom ikke møtte.Følgende var til stede: AnneMargrethe Askvik, Eli Bjelland,SeniormøteIngrid Bjerkeland, Hans Bratli,Wibeke Carlsen, Eli Krossøy Fjørtoft,Kjellaug Flaktvedt, AnneliseFlygel, Turid Halland, MagnhildHansen, Torill Hausvik, SolfridHopland, Dagfrid Hus, Åse Johannessen,Margun Jordal, SolveigLervåg, Jenny Løkken, Karin AnnyMadsen, Anna K. Mæland, MålfridA. Ness, Kirsten Oen, GunvorOlsen, Karen Revheim, OddbjørgRolland, Dagny Strømsnes, SelmaSvendsen, Berit Toppe, HenningTrellevik, Eli Tysnes og GunnvorÅstveit. Tekst: Torill Haukås-EideSeniorklubben for pensjonerteansatte i Fagforbundet møttes førjul til et innholdsrikt møte.Pensjonsreformen, omsorgsmeldingaog nasjonal helseplan sto pådagsorden, i tillegg til at informasjonssjefTone Zander innledet omFagforbundets kvalitetskampanje(bildet).Foto: Per FlakstadFagbladet 3/2007 < 57

KRYSSORD«Gamle er unge som er blitt eldre.» Esther MøllerKunstnerTrøttFartøyFerskFuglHermod© 106 Grønn-11-2006sakGuttenavnTreRuinertSpøkeEnsligKjørFartøyRyddeArtikkelKrøtterLeserBegripeFangeMottagerAnnoDrivkraftForsinkeTirre Gal To Kna LureDonerteHovedstadUtståHusfarFaktisk Klukke Papp SySiktedeEnhetNynorskpron.TrappTallfork.ElskovNedbørTriumfLureAnvisePineAvsondretFiskKnaFiskeutstyrEnseGildePikenavnFestEiend.pron.TauPassendeTallInterjeksjonFargeMissAnfalletGjøreklarEmballasjeFartøyKarakterløsNynorskpron.UtarbeideStyringDyrLøsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OsloOBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!NAVNADRESSEPOSTNR./STEDNÅR MOTTOK DU BLADETVINNERE av kryssord nr. 12VFH E N S T A N D O R MV T I U R I S L A MF A G B L A D E T ML I H Ø T Ø Y S EB S U G G E N K RS Å V E I E I S Æ RT E N N H E T T E T R A S K I SV E N E U T R E E L TN A V I G E R E S P O R T R E T TK Ø O K R A T E R E G OU D U E D E R Å S S A N SS E R K N S A L T O T V I L KR E J O Ø M T K E N F EP E A N U T L A I N A E I E RL L E D R O S S Y R K T I< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:Tone L. Vaule4330 ÅlgårdAnne Gerd Hegreberg4032 StavangerKlara Nilsen7098 Saupstad58 < Fagbladet 3/2007

TEGNESERIEPETITNationaltheatretstasjonSola skinner på Oslos mest bruktemøteplass. Her krysses skjebner,gamle bekjentskaper fornyes og nyeoppstår. Rundt steinbedet forankiosken venter de, unge kvinner medskulderveske, sigarett i hånden ogmobiltelefon i den andre; en ungmann med lue og posete bukser harikke mobil, det ser ut som han kjederseg. Rundt dem vaker selgerne frabistandsorganisasjonen Care, trendyog velkledde med ringperm underarmen.Tre dresskledde menn i 30–40-årene med kofferter og dokumentmapperler og klapper hverandre påskulderen. Over en barnevogn småpraterto kvinner i tjueårene. Deteldre ekteparet med pølse i lompeforetrekker benken framfor steinbedet.På den andre siden av hekken,ved nedgangen til T-banen, bøyer enmann seg ned i en samtale. Tiggerensom sitter der, har en trillevogn fullav skrot og en liten figur av en steinaltermannplassert foran seg påasfalten.Noen steder er snøen ennå hvit,men for det meste er den smusset tilav skosåler og sneiper og strøsingel,eller den er ikke der i det hele tatt.Det er vår i lufta, og snart skal de sistehvite flekkene også vekk, og kanskjeskal det vokse blomster i bedene somnå er dekket av nedsnødd granbar.Og hele tiden strømmer menneskeneopp og ned fra undergrunnenog forsvinner videre ut i tilværelsen,mot andre stasjoner, opp mot Narveseneller Karl Johan, der himmelener blå og trekkspillmusikken klingerlystig fra gatehjørnene.Tekst: EVEN TØMTEFagbladet 3/2007 < 59

ORGANISASJONPostadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 OsloBesøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01Internett:www.fagforbundet.noE-post:post@fagforbundet.noMedlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKOPRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: servicetorget@fagforbundet.noKOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,Hedmark og Oppland)Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 OsloBesøksadr. C. J. Hambros plass 2 dTlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 OsloTlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71Trondheim: (Møre og Romsdal,Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø.Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23FYLKESKONTORENEFagforbundet ØstfoldPostboks 107, 1713 GrålumBesøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/ostfoldFagforbundet AkershusLilletorget 1, 0184 OsloTlf. 23 06 27 70Faks 23 06 27 71E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/akershusFagforbundet OsloPostboks 1864 Vika, 0124 OsloBesøksadr. Haakon VII’s gate 5ATlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/oslo/Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/hedmarkFagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/opplandFagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.nowww.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/vestfoldFagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/telemarkFagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/austagderFagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 KristiansandBesøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/vestagderFagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.nowww.fagforbundet-rogaland.noFagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/hordalandFagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post:Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/sognogfjordane/Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post:Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/moreogromsdal/Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post:Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/sortrondelag/Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post:Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/nordtrondelagFagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/nordlandFagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.nowww.fagforbundet.no/tromsFagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.nohttp://www.fagforbundet-finnmark.on.to/ANNONSEFRISTERBlad Ann.frist UtgivelseNR. 4 29. MARS 23. APRILNR. 5 3. MAI 22. MAINR. 6/7 31. MAI 18. JUNINR. 8 9. AUG27. AUGNR. 9 30. AUG17. SEPT60 < Fagbladet 3/2007

ORGANISASJONSkriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.NYTT MEDLEMMedl. nr. FYLLES UT AV FAGFORBUNDETEtternavnFødsels- og personnr. (11 siffer)FornavnAdressePostnr.PoststedE-post Tlf. priv MobilDe personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.FYLLES UT AV YRKESAKTIVEArbeidsgiverArbeidsstedTlf.nr.Yrke Stilling/prosent ÅrsinntektFylkeDatoUnderskiftFYLLES UT AV DEN SOM VERVEREtternavnFødsels- og personnr. (11 siffer)FornavnAdressePostnr.PoststedE-post Tlf. priv MobilFagforeningFagforeningsnr.Send meg vervepremie nr Ikke send noe nå, jeg samler opp Send meg flere vervekupongerSEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA) Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blirdu automatisk med i forbundetsobligatoriske LO-Favør-forsikringer:• Kollektiv hjem kr 60 per mnd.• Stønadskasse kr 15 per mnd.• OU-fondavgift (opplæringsogutviklingsfond) vil komme itillegg med kr 21 per mnd.Du blir også med i Fagforbundetsgruppeforsikring – en kombinert livs-,uføre- og ulykkesforsikring, dersomdu ikke reserverer deg mot denne.OBS: Gjelder ikke elever, lærlingerog studenter.(Etter innmelding vil du få et brevfra oss med nærmere orienteringom gruppeforsikringen og omhvordan du kan reservere deg.)Oversikt over vervepremienefinner du på www.fagforbundet.noENDRINGSBLANKETTSkriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.EtternavnLO Favørnr./Medl. nr.Ev. tidligere etternavnFornavnNy adresseNytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobilE-postNy arbeidsgiver 1Nytt arbeidsstedNytt tlf.nr.Nytt yrke Stilling/prosent ÅrsinntektNy stillling/prosentNy arbeidsgiver 2Nytt arbeidsstedNytt tlf.nr.Nytt yrke Stilling/prosent ÅrsinntektFylkeSEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA) Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig Pensjonist Ufør Permisjon uten lønn Attføring Fra TilAnnetDatoUnderskiftFagbladet 3/2007 < 61

JOBBLIV«De aller fleste ønsker å klareseg selv. Men livet er ikkealltid slik at veien er lett.»

JOBBLIVGladys SanchezAlder: 54 årYrke: SosialkonsulentJobbsted: NorgesHandikapforbundSivilstatus: Gift med Tore,to sønner på 22 og 25 årFritid: oljemaling, lese,følge med i politikken, ogvedlikeholde hjemmetGrensesprenger– Jeg tror ikke noen kunne jobbe her uten tanker om hvordan samfunnet skalvære – for alle. Her tenker vi høyt sammen. Det er lov å mene ting, lov å væreuenig. Og likevel har vi et godt sosialt miljø. Det er det fine med jobben.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDTGladys Sanchez, liten og spe,men rommer et stort engasjement.Hun vil skape etsamfunn der funksjonshemmedehar mulighet til ådelta fullt ut med hele seg.– I jobben trekker jeginn min bakgrunn sominnvandrer og chilener,sier Gladys, som kom tilNorge i 1974, året etter militærkuppetmot presidentSalvador Allende.– Jeg flyktet fra Chile fordi jeg engasjertemeg i mot kuppmakerne.– Nå er jeg en privilegert innvandrersom kom til et norsk miljø som solidariserteseg med Chile. Jeg fikk mulighettil å bli inkludert og integrert. Herhar jeg både familie og et stort vennenettverk.Øynene glitrer, utstråler varme og erfulle av liv.– Jeg tror på det gode imennesket. De aller flesteønsker å klare seg selv. Menlivet er ikke alltid slik at veiener lett. Samfunnet må derforlegge til rette slik at det ikkeblir altfor vanskelig.Gladys er med som fagkonsulentnår de tillitsvalgte drar tilStortinget. Sist i en høringsrunde ihelse- og omsorgskomiteen.– Vi fremmer viktige krav for defunksjonshemmede, som brukerstyrtpersonlig assistanse.Dette er engrunnleggende rettsom de funksjonshemmedeburde hatt forlengst, mener hun.Det er et likestillingstiltak å ha enassistent så du kan styre når du skalstå opp, spise, gå på jobb, besøke envenn – ha et liv som andre borgere.Nå er de prisgitt hjemmetjenestensom bare er knyttet til helt basalebehov. Å delta i samfunns- og kulturliver ikke en selvfølge for dem somtrenger assistanse.På Gladys kontor henger tegningerav palestinske barns drøm om frihet,plakater av Chagall og et selvportrettav den meksikanske malerinnen FridaKahlo.– Jeg liker henne, de sterke fargeneog at hun torde å sprengegrenser, sier Gladys.Hjemme i huset på Nesoddenhar hun innredet sinegen malerhule, men førstgikk hun på kveldskurs hosHans Norman Dahl på Olav Mosebekksmalerskole.– Jeg kan male på hva det skal være.Det er fargene og det å få holde påsom gir glede.Fagbladet 3/2007 < 63

B-PostabonnementPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00Ettersendes ikke ved varig adresseendring.Bli klar til vårenFritt valg mellom de populære modellene - SPAR opptil 33%Formsydddame jakkeModell 98852Farge: Sand og turkisS - XXL2 stk. kr. 750,-Inkl. mvaDame jakkeModell 98721Farge: Rød og sandXS - 4XL2 stk. kr. 750,-Inkl. mvaDame sweatshirtModell 98609Farge: Lys lime og Lys blåXS - XXL2 stk. kr. 400,-Inkl. mva✂Fagbladet nr. 3 03/2007MikrofiberfritidsbukseModell 23302Farge: SortXS - 4XL2 par kr 400,-Inkl. mvaBestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen avarbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.Send eller fax kupongen på 57 69 46 01 - eller bestill via www.praxis.noJa takk,Modell nr./navn Farge Størrelse Antalljeg vil gjerneha tilsendtPraxis-katalogen medhele kolleksjonen avarbeidsklær, fritidsklærog fottøy.La SantaModell 25040Farge: HvitStr. 36 - 422 par kr. 400,-Inkl. mvaSPARopptil 33%Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 BalestrandNavnE-postFaggruppeAdressePostnr.TelefonStedTilbudet gjelder til15.04.2007 og er inkl.25% mva. Varenesendes i postoppkravmed et porto/oppkravsgebyrpå kr. 99,-Full retur- og bytterettinnen 14 dager.Praxis ASSvarsending 85530097 Oslo