informasjon - Franzefoss Minerals

Kalkindustrien i VerdalEn høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensialwww.kalk.no

«Kalken»Franzefoss Minerals ASFranzefoss Miljøkalk AS100 %Verdalskalk AS55 %NorFraKalk AS50 %Norsk Miljøstabilisering AS35 %• Selskapene Franzefoss Minerals, Franzefoss Miljøkalk, NorFraKalk og Verdalskalker alle del av kalkvirksomheten i Verdal.• Franzefoss Minerals er morkonsernet for de øvrige og er et familieeid norskmineralkonsern med røtter tilbake til 1919. Firmaet har sitt sentrallaboratorium,konsernleder og deler av sin stab på Hylla i Inderøy kommune.• Franzefoss Miljøkalk er et salgs- og produksjonsselskap som har deler av sittsalgsapparat på Hylla. Dette selskapet markedsfører alle Verdalskalks produkter iNorge.• Verdalskalk har all sin virksomhet i Verdal og Inderøy og er et rentproduksjonsselskap for sine eiere, Franzefoss Minerals, Nordkalk (finsk) og Lhoist(belgisk).• NorFraKalk er et produksjonsselskap for eierne Franzefoss Minerals og Nordkalk.www.kalk.no

www.kalk.no

www.kalk.no

Hvor har konsernet aktivitet?www.kalk.no

Verdalskalk AS - Tromsdalen• En av Nord-Europasviktigste kalksteinsforekomster• Nytt moderne knuseanlegg• Forekomst: 7 500 mill tonn(-200 m)• Regulert reserve: ca 70mill• Planprosess for å gilangsiktig avklaring avarealbruk. Vi harsignalisert ønske om 100års horisont med mulighetfor økt aktivitet -> 1 mrd twww.kalk.no

Verdalskalk AS – Verdal Havna• Kalksteinfiller med høytCaCO 3 -innhold for heleNorge:• Vassdrag• Bygg & AnleggLandbruk• Industri• Ca. 25.000 t filler pr år.• I tillegg skipes det utkalkstein og brentkalk fraanlegget.www.kalk.no

Verdalskalk AS - Hylla• Brentkalk (CaO) ogHydratkalk (CaOH 2 ) forhele Norge:• Vassdrag• Bygg & Anlegg• Landbruk• Industri• VAR & Miljø• Ca. 60.000 tonn/årBrentkalk• Ca. 12.000 tonn/årHydratkalkwww.kalk.no

Verdalskalk AS - Transporten• Vi har 8 vogntog, hvorav 7er i fast drift.• Transporten går stort settfra 07-23 man-fredag.• Vi har dispensasjon for åkjøre med 70 t totalvekt,noe som gir 46 t nyttelast.• 70 t disp. gir gevinsterbåde for miljø, samfunn ogbedrift pga behov for færrevogntog enn med 50 ttotalvekt.www.kalk.no

NorFraKalk AS - Verdal• Brentkalk (CaO) foreksport tilpapirindustrien:• PCC (kjemisk utfeltkalkstein)• Ca. 200.000 t/årBrentkalk• En av de mest moderneog miljøvennlige ovnene iEuropa.www.kalk.no

VolumutviklingDagens situasjon:• Det ble i 2012 tatt ut ca 1 mill tonn kalkstein i Tromsdalen.• Av denne ble ca ca 500 000 t foredlet til brentkalk hosNorFraKalk eller Verdalskalk på Hylla. Kalksteinen mister 44% av sin vekt når CO 2 drives av under brenning.• Vi skipet ut 602 199 t kalkstein, brentkalk og filler overVerdal Havn i 2012. Av dette var ca 200 000 t kalkstein tilNorems sementproduksjon i Brevik.• I tillegg ble det fra NorFraKalk levert ca 90 000 t brentkalk tilSverige med jernbane.• Verdalskalk leverte i tillegg ca 100 000 t brentkalk,hydratkalk og kalkstein med lastebil til kunder i Norge ogSverige.• Volumene går hovedsakelig til Nord-Europa, men deteksporteres også en del til Sør-Amerikawww.kalk.no

Fremtidig situasjon:• Norcems behov øker til 1,5-2,5 mill tpr år.• Dette utløser behov for bedre logistikksom igjen gir økt konkurransekraft inni øvrige marked.• For å utnytte forekomsten iTromsdalen optimalt vil vi ha en50/50 fordeling mellom A-kvalitet ogB-Kvalitet (sementkvalitet). Dettebetyr at den samlede utskipningen vilvære 3-4 mill tonn når Norcem eroppe i ca 2 mill tonn, anslagsvis i2017-2025.• God logistikk og stordriftsfordeler, vilmedføre økte markedsandeler ogvolumøkning opp mot 10 mill t i åretanslagsvis i 2030-2035.www.kalk.no

TromsdalenEksisterende areal 580 daa. Utvidelse dagbrudd ca 1400 daa. Fremtidig gruvedrift ca 1600daa. Jorddeponi 350 daa. Fyllitt ca 480 daa. Senere ble ca 490 daa endret fra underjordsdrifttil dagbruddsdrift og ca 700 daa båndlagt til buffersoner.www.kalk.no

Kartet viser utvidelsene av dagbruddet omkring eksisterende dagbrudd. Buffersonerpå 50-130 m mot tilstøtende elver og bekker. Jorddeponi i øst.www.kalk.no

Eksempel på kvalitetskontroll i bruddet, rødt=Bkvalitet, blått =A-kvalitet i bildene til høyre.Den gule fargen i kartet overviser A-kvalitet på 185 nivåetwww.kalk.no

Hvorfor dagbrudd?• Best utnyttelse av forekomsten•Lavest mulig utslipp pr tonn produsert.•Best arbeidsmiljø.•Minst deponibehov.•Lengst mulig levetid for forekomsten.•Kan gjennomføres uten å ødelegge viktigenaturverdier i Tromsdalenwww.kalk.no

Skisse for de ulike driftsformene dagbrudd ogunderjordsdrift. Ved underjordsdrift må 30-70 % avforekomsten stå igjen som ”vegger og tak”www.kalk.no

Bildet til venstre viser et stort dagbruddetter uttak av 8 mill tonn i året i 100 år.Dette bruddet vil bli et vann medskogkledde kanter når drifta avsluttes.Bildet til venstre visergruvesystemet dersom tilsvarendeområde skulle drives medunderjordsdrift. Her er ”taket”skrellet bort for å visegruvegangene. De grå figurene ergruvesystemet mens alt mellomgangene er fjell som må stå igjen.www.kalk.no

Kart som viser de arkeologiske funnene i det planlagte dagbruddet. Hovedtyngden ligger påLeirsets eiendom. Utgravning av alle disse fornminnene før områdene kan drives er anslått åkoste 26 mill kr.www.kalk.no

Dagens situasjon på havnawww.kalk.no

Gjeldende reguleringsplanGrått er havneformål, lilla er industri, grønt er friområde og grønnstripete er skjermingssonewww.kalk.no

Skisse for fremtidig anlegg på Havnawww.kalk.no

Mulighetsstudie for transportbandwww.kalk.no

Halvt nedgravd kulvert med transportbandSkillevegg mellom industriområde og friområde med bandet ibakgrunnenwww.kalk.no

Utviklingsprosjekter• Ny kai for 60 000 t båter 2015-2017 ( 30-50 MNOK)• Nytt sikte og sorteringsanlegg på Havna 2017-2020 (100-200 MNOK)• Transportband fra Tromsdalen til Ørin 2018-2025 (600-800MNOK)• Nye ovner på NorFraKalk? (100-400 MNOK)• Prosessanlegg for nye kalkprodukter? (?? MNOK)• Sementfabrikk m/mølleri og utskipning? NORCEM(??MNOK)• Fangst og lagring av CO 2 (?? MNOK)www.kalk.no

Samfunnsnytte• «Kalken» sysselsetter i dag ca 85 personeri Verdal og Inderøy. Vår type virksomhetgenererer typisk 2-3 arbeidsplasser forhver ansatt i ringvirkninger.• Vi er en veldig stabil arbeidsplass som har116 års historie på Innherred og ønskerminst 100 års fremtid.• I dag genererer hvert tonn kalkstein tattut i Tromsdalen ca 30 kr i lokale inntekter(kun VER, ikke øvrig FMI); bergleie,havneavgift, lønn, kjøp av varer ogtjenester lokalt, skatt og lignende. Detteinnebærer at vi legger igjen ca 30 mill kr iåret lokalt.• Selv med kraftig kostnadsreduksjon somfølge av stordrift, vil vi legge igjen mellom40 og 100 mill i året lokalt.• For verdalssamfunnet er uttaket ikommunedelplanen verdt mellom fleretitalls milliarder.www.kalk.no

Hva med CO 2 ?• 75 % av utslippene bindes opp i neste ledd. Brennes papiret, gjentar prosessen seg.• Bruk av kalk i papir gir store miljøgevinster. Norske Skog på Skogn reduserte sittenergiforbruk med ca 10 % da de tok i bruk kalkfiller.• Lokal videreforedling gir lavest globalt CO 2 utslipp.• Eksisterende verdikjede kombinert med CCS (fangst og lagring av CO 2 ) gir negativtutslipp.• Norcem starter testing av rensing i Brevik i 2014.www.kalk.no