42-46 Kokeapparat - Friluftsliv

Gass, sprit ellerparafin?- Kokeapparatet som passer for nettopp ditt bruksområdeKokeapparatet hører til blant det grunnleggende utstyretfor nesten enhver form for friluftsliv, men hvilken type skal du velge?For en fersk friluftsfant er det fort gjort å ende opp meden løsning som er langt fra den optimale.Tekst og foto: RedaksjonenVi har derfor sett nærmere på alternativeneutfra bruksområder, brukervennlighet ogdriftsøkonomi, slik at du kan finne ut hvilkenløsning som er best egnet for ditt bruk.En del av resultatene vi fant overrasket ossselv også.Ulik effekt – og prisDet finnes tre ulike alternativer når det gjelderkokeapparater for turbruk: Spritbrenneren,gassprimusen og bensin/parafin-primusen.De to sistnevnte er i prinsippet ganskelike konstruksjoner, og de har gjerne enmakseffekt i området 2500-3500 W. Spritbrennerenhar derimot en effekt på snaut1000 W, en forskjell som merkes tydelig:Over parafinprimusen blir en halv kilo is tilkokende vann på litt over fire minutter, medstormkjøkkenet tar dette et kvarter. Når dettrengs 3-4 liter vann pr. person på en vinterturer det klart at forskjellene i tidsbruk blirdrastiske.Parafin/bensinbrennerene er stort sett dedyreste i innkjøp. Spritbrennerene er sværtrimelige investeringer, mens gassbrennereneligger i et prisskikt mellom disse to. Etterhvert skal vi se nærmere på bruksegenskapenetil disse alternativene, men først er detpå sin plass å se nærmere på forskjellenemellom de ulike typene drivstoff. Mange avbegrensningene til brennerene kommer nemlignettopp fra drivstoffet.Brennverdi og vektBrennverdien til et drivstoff angir hvor myeenergi en gitt vektenhet av drivstoffet inneholder.Jo høyere brennverdi, jo lettere blirdagsrasjonen med brennstoff. Bensin ogparafin har nesten samme brennverdi; enkilo gir ca. 43000 kilojoule, eller omrtrent12 kilowattimer, for å bruke en mer kjentenhet. Propan og butan, som brukes i gassbrennere,har en noe høyere brennverdi,mens brennverdien til rødsprit (etanol) derimoter betraktelig lavere.Denne forskjellen blir viktig når en skal pålangtur. Som vi ser av figur 1, veier nødvendigdrivstoff for en ukes sommertur en halvkilo mer om en velger rødsprit som drivstoffi stedet for gass eller parafin. Dette utgjøromtrent forskjellen i vekt mellom en lettparafinprimus og en spritbrenner. Gassbrennerenehar i det siste blitt svært lette, og erdet vektmessig beste alternativet.Forskjellen i blir enda større på en vintertur,hvor en skal smelte snø. I beregningen avmengden rødsprit som trengs har vi hellerikke tatt hensyn til at effekten på spritbrennerener mye mindre enn for gass og pararfinprimusen.Dette vil føre til lengre koketid,med større varmetap til omgivelsene, og endastørre drivstofforbruk.DriftsøkonomiDrivstoffkostnadene er også svært ulike forde forskjellige alternativene, som vist i figur2. Gass er det klart dyreste drivstoffet, mensparafin og bensin er klart rimeligst. MensFigur 1:Beregnet drivstofforbrukfor en ukes tur, for alternativedrivstofftyper(*) inkluderer oppvarmingav telt i tillegg tilsnøsmelting og matlagingFigur 2:Beregnet drivstoffkostnadfor en ukes tur, foralternative drivstofftyper.(*) inkluderer oppvarmingav telt i tillegg tilsnøsmelting og matlagingMengde brennstoff (kilo)Drivstoffkostnad (NOK)54,543,532,521,510,50500450400350300250200150100500Paraf inGassEtanolparafin for en ukes sommertur koster degunder 20 kroner, må du ut med nesten 120for gass nok til den samme turen. Skulle dukomme hjem med en halvfull gassboks, erdet risikabelt å satse på at ingen ting har lekketut om det blir lenge til neste tur, og omkulda kommer er det vanskelig å få nyttegjortseg av alt innholdet i gassboksen. Dettegjør drivstofføkonomien for gassbrennerenenda dårligere. Om turen innebærer snøsmeltinggår det enda mer drivstoff, og denekstra kostnaden ved å bruke gass blir tilsvarendestørre. Også spritbrenneren har såpassmye dårligere driftsøkonomi enn parafinbrennerenat prisforskjellen i innkjøp inntjenesi løpet av noen år med en del turaktivitet.Sommertur Vintertur Vintertur(*)Paraf inGassEtanolSommertur Vintertur Vintertur(*)BrennerDrivstoffVekt (g) Pris (kr) kWh pr. kilo Pris pr. kWh (kr)Sprit Fra 100 100 - 450 7,4 6,7Parafin/bensin Fra 180 700 - 1800 12,0 2,1Gassbrenner Fra 85 300 - 1500 12,7 14,042Friluftsliv høst 2004Friluftsliv høst 2004 43

Spritbrenneren-Billig i innkjøp og enkel i bruk, menmed klare begrensninger i bruksområdeDe fleste som har vært en del på tur har etforhold til Stormkjøkkenet - det mest fremtredendeproduktet blant spritbrennerene.Spritbrenneren er en svært enkel og driftssikkerkonstruksjon. Det er nesten umulig å settebrenneren ut av funksjon gjennom normalbruk. Spritbrenneren er derfor et velegnetprodukt for den som ønsker en enkel og bekymringsløsløsning for kokeapparatet.Stormkjøkkenet er også relativt billig i innkjøp,med tanke på at en får med kjelesett ogvindskjerm.Spritbrennerens begrensining er først ogfremst effekten. Det tar lang tid å få vannettil å koke over spritflammen. Enda verre blirdet om vinteren. Er det skikkelig kaldt klarerdu kanskje ikke å få vannet til å koke i dethele tatt. Skal du være en del på tur i densnødekte årstiden bør du altså se på andre alternativer.Brenntiden på full tank er også enklar begrensning. En må stadig etterfylledrivstoff, og for hver gang må brenneren fåtid til å kjøle seg ned først. Enten du smeltersnø eller steiker fisk er slike pauser irriterende.Selve drivstoffet er også en begrensendefaktor. Lav brennverdi gjør at du trenger enstørre mengde drivstoff for samme tur, ennom du hadde valgt gass eller parafin. Værogså oppmerksom på at ikke alle land selgerrødsprit eller lignende produkter.Mange bruker spritbrenneren som et suplementtil bålfyring i den varme årstiden.Skulle det fossregne en morgen er det fint åkunne koke morgenkaffen fra soveposen. Fordenne bruken tar en gjerne kun med selvebrenneren, og lar vindskjerm ligge igjenhjemme. Et par steiner blir et bra kjelestativ,selv om vind da blir et større problem. Denye, lette gassbrennerene er imidlertid sværtverdige konkurrenter for dette bruksområdet,selv om de er dyrere i bruk.Tips:• Dersom du skal slukke brenneren før allspriten er brent opp, så gjør det ved å leggepå lokket. Dersom du prøver å blåse denut er det fort gjort at det ender med en ildkuleav sprutende drivstoff.• 5-10% vann i rødspriten reduserer sotingenpå kjelene, men det reduserer også effekten– spesielt i kaldt vær.Positivt:+ Enkel og driftssikker konstruksjon+ Billig i innkjøp+ Lav vektNegativt:- Lav effekt- Dårlige muligheter for å regulere effekten- Bruker mye brennstoff- Dyrt brennstoff- Liten kapasitet på ”tanken” gir kort driftstidpr. oppfyllingBruksområde:• På kortere sommerturer, og som supplementtil bålfyring på lengre turer. Et fintalternativ for den som ikke er alt for myepå tur, eller som et sommerlig alternativ tilparafinprimusen.Uegnet til:• Lengre turer og ekspedisjoner• VinterbrukParafin/bensinbrenneren-Mest komplisert ibruk, men fleksibelog billig i driftBrennere for parafin og bensin er det klartmest fleksible alternativet. Disse brennereneduger året rundt, og til alle typer friluftsliv.Effekten er høy, og kapasiteten på tanken erstor på de fleste modellene. For sommerbrukslipper du å etterfylle drivstoff i løpet av enukes tur.Konstruksjonen er imidlertid mer komplisertog utsatt for feil enn både sprit- og gassbrennerene.Drivstofftanken settes undertrykk ved hjelp av en håndpumpe. Lekkasjerog svikt i pumpemekanismen er vanlige feilher. En liter med parafin eller bensin undertrykk er også en potensiell sikkerhetsrisiko.Når det flytende drivstoffet går over i gassformkan det dannes kokspartikler som kansette seg i dyse og reguleringsmekanisme. Reparasjonerog vedlikehold er en helt normaldel av hverdagen til primusbrukere. Sørg forat du har nødvendig verktøy og reservedelerfor din modell, og at du kjenner konstruksjonen.Noen timer med demontering ogsammensetning på kjøkkebordet hjemmegjør feltreparasjonene enklere.Oppfyring av parafin- og bensinprimuserer også mer komplisert enn for gass- og spritbrennere.Det flytende drivstoffet må somsagt over i gassform for å få skikkelig forbrenning.Derfor må brenneren forvarmes førden startes. Starter en primusen etter for kortforvarming er resultatet høye, gule flammer –gjerne nesten en meter høye. Dette er en betydeligrisiko inne i et telt, og det er en forutsetningat en kjenner brenneren sin godt føren tar oppfyringsprosessen inne i teltet.Hvor lett det er å regulere effekten på primusenvarierer også fra modell til modell. Erdu en liten Arne Brimi er det viktig å velgeen modell som gir gode muligheter for raskeffektregulering. Skal du på langtur er detgreit å vite at modellene med liten mulighetfor effektregulering gjerne er de mest driftssikre.Det diskuteres livlig hva som er det bestedrivstoffet for primusen. Bensin er eksplosivt,mens parafin kun er brennbart. Det eren viktig forskjell i sikkerhetsnivå. På den andresiden er forvarming og oppstart enklerenår en bruker bensin, siden bensin fordamperlettere. De billigste alternativene for drivstoffer fire takters miljøbensin, eller fritidsparafin.Av helsemessige grunner er det ikkelurt å bruke vanlig bilbensin.Primustips:• Rens dysa foran hver oppfyring så har dufjernet en vanlig årsak til driftsstans.• Hold deg til én type drivstoff så langt duklarer. Primusen blir gjerne mer krangletenår du varierer hva slags drivstoff du bruker.Vi jobber nå med en stor test avdet meste av tilgjengelige parafin/bensinbrennere på markedet.Denne testen vil vi publisere iFriluftsliv - Vinterspesial i februar.Positivt+ Går på mange typer drivstoff+ Drivstoff er rimelig og lett tilgjengelig overhele verden.+ Virker også i streng kulde+ Høy effektNegativt:- Mer komplisert i bruk enn de andre alternativene- Komplisert konstruksjon som krever reparasjonerog vedlikehold- Drivstoff må ikke komme i kontakt medmat. Parafin gir kraftig diaréBruksområde• Kan brukes til det meste• Eneste reelle alternativ for vinterbrukUegnet til:• Ikke direkte uegnet for noen bruksområder,men kan representere en sikkerhetsrisikoi hendene på uerfarne brukere.44Friluftsliv høst 2004Friluftsliv høst 2004 45

men kryper termometeret et stykke under 0er uansett problemene på god vei. I startenmister du effekt, og får ikke nyttegjort heleinnholdet i gassboksen. Blir det kaldere fårdu ikke fyr i det hele tatt. Grensen kan såklart tøyes ved å varme gassboksen i soveposenom natta, men for de kalde vinterureneer uansett ikke gassbrenneren noe godt valg.På høye fjell, så høye at du må ut av Norgefor å finne dem, har du større marginer medtanke på temperaturen. Dette er et resultat avdet reduserte lufttrykket i høyden, som igjengir gassen lavere kokepunkt.En annen klar ulempe med gass som drivstoffer gassboksene. De representerer ekstravekt, og engangsemballasjen må bæres tilbaketil sivilisasjonen. Gass er også det klart dyrestedrivstoffet. Forskjellen blir fort stor iforhold til parafin og bensin. Det er hellerikke full kompatiblitet mellom alle brennereog alle typer gassbokser. Velg derfor en brennersom er så fleksibel som mulig om du skalreise mye, og sjekk at gassboks og brennerpasser sammen før du legger ut på langtur.Positivt+ Svært lav vekt+ Høy effekt+ God mulighet for å justere effekten undermatlaging+ Driftssikker og rensligNegativt- Virker dårlig i kulde- Svært dyr i bruk- Gassboks og brenner må passe sammenBruksområde:• Sommerturer• Klatreekspedisjoner i stor høydeUegnet til• Tøff vinterbrukGassbrenneren-Effektiv og renslig, men dyr i bruk oglite glad i kuldeFor den som først og fremst frister teltlivetsgleder i den varme årstiden er gassbrennerenet svært godt alternativ. Det har i det sistekommet gassbrennere som veier godt under100 gram, og som tar så liten plass at de gårned i jakkelomma. Gassbrennerene har ogsåbetydelig høyere effekt enn stormkjøkkenet,er svært enkle i bruk og lite utsatt for feil.Den største ulempen med gassbrennerener at den ikke fungerer i kulde; gassen i boksennekter å gå over fra flytende form til gass.Akkurat ved hvilken temperatur gassen blirubrukbar er et stridsspørsmål og er også avhengigav hva slags gassblanding en bruker,Vi mener:Det er så klart opp til deg å velge det kokesystemetdu måtte ønske. Nansenbrukte spritbrenner da han krysset Grønland,og det er helt klart mulig å gjøre detsamme i dag, men det finnes bedre alternativer.Skal du på vintertur kommer du ikkeutenom parafin- eller bensinprimus omdu vil ha det noenlunde komfortabelt.Bensin eller parafin gir også den klart bestedriftsøkonomien. Dersom du kun erpå tur vår, sommer og høst er gass ellerrødsprit gode alternativer om du vil unngåvedlikehold, forvarming og feltreparasjoner.Spritbrenneren passer for den somikke trenger mye effekt, eller effektregulering.Kanskje først og fremst som supplementtil bålfyring. Om økonomien ermindre viktig, og du ønsker justerbar oghøy effekt, er en lett gassbrenner et godtalternativ. Den gir også minst vekt i sekkenom en ser drivstoff og brenner underett om du velger en lett brenner.46Friluftsliv høst 2004