Årsrapport 2008 - Statens legemiddelverk

slv.no

Årsrapport 2008 - Statens legemiddelverk

Årsrapport 2008


Alle foto med unntak av side 4 og side 21:Fotograf Lin Stensrud for Statens legemiddelverk.Denne publikasjonen er kun tilgjengelig påwww.legemiddelverket.no.Pulisert:4.6.20092


InnholdDirektørens forord 41 Innledning 52 Mål og resultatkrav 62.1 Særlige utfordringer i 2008 62.1.1 Informasjon om legemidler 62.1.10 Tilvirkningskrav for apotek oghelsetjeneste, spesielt sykehus 62.1.11 Detaljomsetning av legemidler fragrossist/importør 62.1.12 Forsendelse av legemidler 62.1.13 Privatimport av legemidler 62.1.18 Forskrift om forskrivning, tilvirkningog distribusjon m.v. av medisinfôr til dyr,fugler, fisk og andre akvatiske organismer 62.1.19 GMP- og GCP-tillatelser og inspeksjoner 62.1.20 Forskrift om narkotika m. v. av 30.06.78 62.1.21 Trusler forbundet med forfalskninger i denlovlige, tradisjonelle forsyningskjeden 6Punktene 2.1.2-2.1.9 og 2.1.14-2.1.17 er beskrevet under deavdelingene de hører hjemme i punkt 2.2.1-2.2.6.2.2 Resultatkrav 82.1.4 Refusjon etter individuell søknad 26Generiske/likeverdige legemidler og trinnpris 272.1.5 Trinnpris 272.1.9 Statlig tildeling av varenummer 282.2.6 Legemiddelinformasjon 272.1.2 Konferanse om formidling omlegemiddelinformasjon 312.1.8 eResept 342.3 Internasjonalt arbeid 352.3.1 EU/EØS 352.3.2 WHO og WTO 362.3.3 INCB (FNs narkotikakontrollråd) 362.3.4 Utviklingspolitiske oppdrag 362.3.5 Bilateral kontakt og samarbeid 362.4 Beredskap 372.5 Andre områder 372.5.1 Kvalitetssikring, kvalitetsstyring ogkvalitetsledelse 372.5.2 Organisasjonsutvikling 372.5.3 Introduksjonskurs for nyansatte 372.2.1 Legemiddelgodkjenningaboratoriene 8Aktivt arbeid mot antibiotikaresistens 92.1.6 Saksbehandlingstid for søknader ommarkedsføringstillatelser 102.1.16 Dokumentasjon som ligger til grunnfor MT- og refusjonsvurdering 112.1.17 Oppfølging ny handlingsplanantibiotikaresistens 112.2.1.2 Søknadsvolum 122.2.1.3 Parallellimport 133 Forventninger til Legemiddelverketav administrativ karakter 383.4 Risikostyring og internkontroll 383.5 Oppfølging av IA-avtalen i staten 383.6 Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvari offentlige anskaffelser 384 Resultatoppfølging i 2008 394.3.3 Merinntektsfullmakt 424.3.7 Bemanningsoversikt 422.2.2 Laboratoriene 142.2.3 Tilsyn 162.2.4 Legemiddelbruk 18Salg av legemidler utenom apotek(LUA-ordningen) 192.1.7 Videreutvikling av LUA 192.1.14 Offentlige kliniske studier 192.1.15 Ordning for pasientrapportering avlegemiddelbivirkninger 195 Tilskuddsbevilgningene 435.1 Kap 751 post 70 435.1.1 Tilskudd til apotek (10,5 mill kr) 435.1.2 Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler(18 mill kr) 435.1.4 Tilskudd til VETLIS (1,1 mill kr) 435.1.4 Tilskudd til RELIS (18 mill kr) 43Vedlegg - tallmateriale 442.2.1 Markedsføringstillatelser 442.2.1.1 Oppfyllelse av krav til behandlingstider 442.2.5 Legemiddeløkonomi 24Ny blåreseptforskrift 3. mars 2008 252.1.3 Oppdatering av refusjonsvilkår 26Forkortelser 48Publikasjoner 493


1 InnledningStatens legemiddelverk er forvaltningsorganet på legemiddelområdet og er direkteunderlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Legemiddelverket fører tilsyn medproduksjon, utprøving og omsetning av legemidler. Etaten godkjenner og overvåkerlege-midlene og skal bidra til riktig og økonomisk legemiddelbruk.I Legemiddelverkets visjon heter det:Statens legemiddelverk skal være det nasjonale kompetansesenteretpå legemiddelområdet, og bruke sin kunnskapog kompetanse om legemidler til beste for folke- ogdyrehelsen.Årsrapporten er bygget opp etter punktene i tildelingsbrevetog St.prp.nr.1. Særlige utfordringer i kapittel 2.1 blirbeskrevet under de avdelingene der de hører hjemme.Organisasjon per 2008Ny organisasjon som skal implementeres i 20095


inn i pakningsvedlegget, og såvidere. Hvis ikke nytten av medisinener større enn risikoen,er det vår oppgave å fjerne detbør du diskutere mulige tiltakmed legen din, sier IngebjørgBuagjordetmedisiner. Det er vår oppgaveå ta i mot tilbakemeldinger frahelsepersonell, og bruke dettetil det beste for pasientene,sier Harg.Medisinhandelpå InternettStatens legemiddelverk advarer62 prosent avmedisinene somselges via internetter falske. Likevelhandler nordmennslankemidler,potensmidler ogkosttilskudd somaldri før.oppdaget at slike produkterinneholder andre stoffer enndet være innholdsdeklarasjonentilsier. Ulovlige virkestoffer erogså avdekket, i følge Statenslegemiddelverk.– Ved bestilling over internetter det ingen som garanterer innholdeteller kvaliteten. Kjøper duet produkt som virker for godt tilå være sant, så er det nok det.Det er også lov til å være kritisktil enkelte av produktene somselges over disk her i Norge, sierMoradi.sin markedsføring på sinenettsider ved flere anledninger,slik at den blir i samsvar medregelverket, sier jurist CathrineSedeniussen.Dessverre er mange av deuseriøse websidene lokalisert iutlandet og vanskelig å få buktmed.– Det blogges også en del omulovlige produkter. Man utsetterseg for stor risiko ved å handlemedisiner over internett, vi skulleønsker at flere var kritiske tildenne typen handel, sier hun.ADVARER: Ingebjørg BuaCathrine Sedeniussen adTI ÅRS FORSKNING: I går på medisiner før deTEKST: JUNE K. RAGNIF38 prosent av de som handlerpå internett har kjøpt medisiner,kosttilskudd eller naturmidler.Menn kjøper i hovedsak kosttilskuddog kroppsbyggerprodukter,mens kvinner kjøper slankemidlerog naturmidler. Det viser enundersøkelse Synovate AS utførtefor Statens legemiddelverk.– Vi advarer mot å kjøpemedisiner på internett. Det errisikofylt. Det er ofte uklart hvaproduktet inneholder og hvilkekonsekvenser det kan ha for forbrukeren,sier farmasøyt AsefehMoradi.Det føres ikke tilsyn medkosttilskudd og naturmidler påsamme måte som med medisiner.Dessverre er det flere gangerHjelper mot altPrivatimport av medisiner forvidere salg til norske brukereer ulovlig. Dersom kjøpet ikkeer gjennomført i samsvar medregelverket, kan tollmyndighetenestanse forsendelsen.– Intetanende forbrukere kanrisikere å bli politianmeldt, fordifor eksempel slankemiddelet dehar kjøpt viser seg å inneholde etdopingmiddel, som for eksempelefedrin, sier Moradi.Penere hud, lavere blodtrykk,vekttap, økt livskvalitet, produktersom skal motvirke allergi ogeksem. På internett florerer detav reklame for produkter somgaranterer deg det meste.– Vi overvåker flere nettsider.Vi har fått produsent til å endreStatenslegemiddelverkGodkjenner medisiner somskal selges i Norge og fastsetterprisen på medisiner.Informerer om effekten avmedisiner, bivirkninger, vilkår forblå resept.Fører tilsyn med produksjon,oppbevaring og salg av medisiner,samt legemiddelfirmaenesmarkedsføring av medisiner.Faksimile fra annonse i innstikk til Dagbladet 13.5.20097


2.2 Resultatkrav2.2.1 Legemiddelgodkjenning8


Aktivt arbeid mot antibiotikaresistensStatens legemiddelverk jobber for å sikrenorske innbyggere tilgang til trygge ogeffektive antibakterielle midler (antibiotika).Vi engasjerer oss derfor i alleantibiotikasaker som behandles i europeisksammenheng.For å oppnå resultater og få gjennomslag for norske synspunkteri europeisk sammenheng, er det helt nødvendigat Legemiddelverket påtar seg utredningsoppdrag elleraktivt kommenterer andre lands utredninger. I 2008 har vivært involvert i nesten samtlige av disse sakene.Utredninger og kommentarer må være vitenskapeligbegrunnet og relatert til nedfelte dokumentasjonskrav.Derfor hentes det ved de ulike oppdragene inn faglig bistandfra én ekstern ekspertgruppe som består av infeksjonsmedisinereog mikrobiologer fra fagmiljøer i Norge.Denne type samarbeid med de medisinske miljøene ernødvendig for å kunne bidra til å begrense resistensutviklingi Norge og resten av Europa. Legemiddelverket nedleggermye tid og ressurser for at godkjent bruk av antibiotikapå best mulig måte samsvarer med restriktive norskeholdninger. Norske innspill dreide seg hovedsakelig omhva slags bruksområde og dosering det enkelte antibiotikumskulle ha.Resultatet av det faglige arbeidet som ligger bak etlegemiddels godkjente bruksområde, kommer til syne isåkalte preparatomtaler som danner basis for all informasjonom et legemiddel i Norge. For å ivareta nasjonaleholdninger til antibiotikabruk har myndighetene bestemtat alle tekster i preparatomtaler for antibiotika, skal henvisetil nasjonale retningslinjer. Det enkelte europeiskeland kan dermed vurdere ut i fra eget behov, og nasjonaleresistensforhold, hvor restriktive man ønsker å være i brukav antibakterielle midler.Dette skjedde i 2008• Legemiddelverket påvirket på vegne av Norge, relevanteeuropeiske beslutningsprosesser om godkjenning avantibiotika.• Legemiddelverket arbeidet for at bruksområdet og doseringfor alle antibiotika på det europeiske markedet,skal samsvare med restriktiv norsk antibiotikapolitikk.9


2.1.6 Saksbehandlingstid for søknader ommarkedsføringstillatelserSom figuren nedenfor viser, fortsatte søknadsveksten i2008. Antall sluttbehandlede søknader i 2008 var høyereenn noen gang. Dette har sammenheng med en viss omdisponeringav Legemiddelverkets budsjett til fordel forsøknadsarbeidet, samt effektiviseringstiltak. Mot sluttenav 2008 ble det opprettet et eget prosjekt med formål å avvikledefinerte køer. Virkemidler er ekstra tilførsel av egnemidler til området og vilje til å finne flere forenklinger somprøves ut og eventuelt gjøres permanente. I statsbudsjettetfor 2009 ligger det en økning på 8 millioner kroner tilarbeidet med søknader om markedsføringstillatelse, og17,6 millioner kroner for å utvikle en elektronisk samhandlingsløsningmed eksterne aktører, og internt. Da dette blekjent ble det straks igangsatt prosjekter for å forvalte dissemidlene på en best mulig måte. Planlegging av et programfor sikker elektronisk samhandling som er tenkt å gå overen 5-årsperiode, ble påbegynt, og de 8 millioner kronenegir større muligheter til å optimalisere søknadsarbeidet ien forlengelse av køprosjektet. Et omorganisert Legemiddelverkble planlagt i 2008 og implementeres våren 2009.De største endringene gjennomføres innenfor områdetlegemiddelgodkjenning i den hensikt å oppnå en mer effektivsøknadshåndtering. Alt dette er tiltak som framovervil sørge for at ”nullkømålet” nås.For data om søknadsbehandling vises til kapittel 2.2.1Markedsføringstillatelser i vedlegg med tallmateriale.Antall innkomne versusantall avsluttede søknaderAntall MT-søknader12001000800600400200Antall innkomneAntall avsluttede02004 2005 2006 2007 2008År10


2.1.16 Dokumentasjon som ligger til grunn forMT- og refusjonsvurderingStatens legemiddelverk arbeider med å utrede mulighetenefor økt åpenhet om dokumentasjon som ligger til grunn forhenholdsvis markedsføringstillatelser og refusjonsvurderinger.Det har i den forbindelse vært avviklet interne møterog de berørte avdelinger har gitt skriftlige innspill.Legemiddelverket har to ganger forsøkt å arrangere etdiskusjonsmøte med eksterne aktører (LMI, NIGeL, Legeforeningenmed flere), men møtene har av ulike praktiskeårsaker blitt avlyst. Utredningen vil sannsynligvis væreklar i løpet av første kvartal 2009. Legemiddelverket serfor seg at aktuelle eksterne aktører kan gis anledning til åuttale seg om utredningen.Legemiddelverket deltar aktivt i europeiske fora hvordette blir diskutert, og det er bred enighet om at hele nettverketbør ha samme holdning til hva som er forretningshemmeligheter.I det europeiske samarbeidet er det EMEAsammen med CMD(h) som holder i dette. Foreløpig er manenige Større om hva som kan offentliggjøres nytte når det gjelder informasjonom søknader om MT både for originalprodukter oggeneriske produkter, men fremdeles regnes all dokumentasjonennsom innleveresrisikofra søker om MT/MT-innehaver somforretningshemmeligheter.Mellom 200.000-300.000 kvinner i Norge brukerp-piller. Selv om p-piller i sjeldne tilfeller kan ha2.1.17 Oppfølging ny handlingsplan antibiotikaresistensalvorlige bivirkninger, vurderes nytten av pillenesom større enn risikoen.I 2008 utgjorde søknader i nasjonal prosedyre kun 1 % avsamlet søknadsmasse, de fleste går i en av EU-prosedyrene.De For fleste å påvirke som bruksområde bruker p-piller og vil dosering fra markedet, mv for et legemiddeloppleve er det ingen derfor eller nødvendig lette forbi- å påta Pernille seg utredningsopp-Harg.sier farmasøytdraggåendeeller aktivtbivirkninger.kommentereDetpåkanandre landsAlvorligeutredningerbivirkningerirammerimidlertid få av oss.dreie seg om mindre vektløpetav fellesskapsprosedyren. For å få gjennomslag måøkning, humørsvingninger og Den enkelte er ansvarlig forutredninger lett hodepine. og kommentarer Én eller to være av meget sin egen vel vitenskaplig helse. Dette innebærerbegrunnet 10.000 brukere og relatert får til blodpropp. dokumentasjonskravene for eksempel gitt at i du prosedyrenes– Når retningslinjer. dette rapporteres Kommentarene til legget må i framsettes medisinpakningen ogbør lese ved-på riktig oss, vurderer tidspunkt vi i på prosedyrene, nytt om det noe sette som deg forutsetter inn i mulige en bivirkninger.goderregulatoriskgrupper somforståelseikke børogbrukeoversikt overVedløpendeplagsommeprosedyrer.Faglige utredninger av effekt, sikkerhet og kvalitetsymptomerp-piller, om ny informasjon bør som ikke går over etter få dager,inn i pakningsvedlegget, og så bør du diskutere mulige tiltakfor antibiotika videre. Hvis gjøres ikke nytten av Legemiddelverkets av medisinenviktige er faglige større spørsmål enn risikoen, og beslutninger Buagjordet vedrørendemed egne legen utredere. din, sier IngebjørgVedslike er preparater det vår oppgave konsulteres å fjerne alltid det vår eksterne rådgivningsgruppepå antibiotikaområdet.I 2008 har Legemiddelverket gått inn i de aller fleste antibiotikasøknadenei EU-prosedyrene:• I 3 søknader som utreder (referanseland)• I 42 søknader deltok vi aktivt i prosedyren med forslagtil endringer i referanselandets utredningVåre endringsforslag er tatt hensyn til for disse søknadene.Dette har imidlertid ikke skjedd uten til dels tungediskusjoner med store krav til å begrunnelser og dokumentasjonfor norske endringsforslag. Det har derfor værtnødvendig å legge betydelige ressurser inn i arbeidet, menerfaringene viser at satsingen gir resultater som bidrar tilen riktigere antibiotikabruk. Norge framstår gjennom dettesom kompetent på feltet, og som en likeverdig partner iEU-samarbeidet.Se også artikkelen ” Aktivt arbeid mot antibiotikaresistens”side 9.StrengkontrollOpptil fire tonn med dokumentasjonskal gjennomgås før enmedisin blir godkjent i Norge.Det tilsvarer to fulle containeremed papir.– Da har medisinen værtigjennom omfattende vurderingerog det er konkludert medgod effekt og akseptable bivirkninger,forteller Buajordet.Nye medisiner er testet pået begrenset antall pasienter.Vanlige bivirkninger er da blittoppdaget. Sjeldne bivirkningerer normalt ikke det. Derforhar Statens Legemiddelverk etovervåkningssystem basert påmeldinger om bivirkninger.– Hensikten er at vi ønskertryggere og riktigere bruk avmedisiner. Det er vår oppgaveå ta i mot tilbakemeldinger frahelsepersonell, og bruke dettetil det beste for pasientene,sier Harg.Faksimile fra annonse i innstikk til Dagbladet 13.5.2009Salg av medisiner i Norgetillatelse fra Statens legemsom vurderer medisinenesikkerhet og effekt.11


2.2.1.2 SøknadsvolumVeksten i antall søknader om markedsføringstillatelse,samt endringssøknader fortsetter å vokse.Søknad om markedsføringstillatelseGjensidig anerkjennelsesprosedyre og desentralisertprosedyre, anerkjennelse av annet lands markedsføringstillatelse(MRP og DCP som CMS)Veksten i gjensidig prosedyre stoppet opp mot slutten av2005 da desentralisert prosedyre ble etablert og overtoksom viktigste prosedyre for den største gruppen av legemidler.Fra 2005 av var utviklingen slik i disse to prosedyrene:År MRP (som CMS) DCP (som CMS)2005 416 372006 273 3022007 183 4702008 139 616Utviklingen forventes å fortsette uten at gjensidig prosedyrevil forsvinne helt.Nasjonale søknaderFor rent nasjonale MT-søknader var det en kraftig vekst fra2000 t.o.m. 2004 (fra 59 til 156, dvs. 165 %). I 2005 snuddeutviklingen, fra 156 til 129, og videre nedover, til bare 10søknader i 2008. Det kommer fortsatt til å være et fåtallrent nasjonale søknader.Sentral prosedyreAntall søknader i sentral prosedyre holdt seg relativt stabilttil 2005, for så å øke kraftig. Antall søknader vil fortsetteå stige fordi legemidler innen bestemte sykdomsgruppermå søkes i sentral prosedyre, samt at det nå begynnerå komme flere generika i denne prosedyren.EndringssøknaderAntall endringssøknader avhenger av antall legemidlermed markedsføringstillatelse. De fleste endringene skjeri løpet av den første 5-årsperioden et legemiddel har markedsføringstillatelse,noe som innebærer at det kan forventesmange endringssøknader i en prosedyre der antallsøknader om markedsføringstillatelse er synkende. Se figurenunder.Antall mottatte endringssøknader per år- alle prosedyrerAntall endringssøknader700060005000400030002000100002001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008År12


2.2.1.3 ParallellimportAntall søknader er sunket etter en topp i 2003. Spesielt erfallet stort fra 2007 til 2008, noe som har sammenhengmed en redusert mulighet for inntjening på grunn av laverelegemiddelpriser i Norge enn tidligere, og i forhold tilEU-landene. Det er få aktører igjen på markedet. Som enfølge av lavere legemiddelpriser i Norge ser vi en ny trendhvor det parallellimporteres til andre markeder fra Norge.For tall og utviklingstrekk vises til figuren under.Søknader om parallellimport per årAntall søknader2502001501005002001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008ÅrAntall søknader innNye MTer utstedtSøknader behandlet ihhtintern fristAntall pågående søknaderved årsskiftet13


2.2.2 LaboratorieneResultatindikatorer 2004 2005 2006 2007 2008Stikkprøverkontrollert avLegemiddelverketnasjonalt/for EØSsamarbeidetMål 140/30 100/30 70/50 70/50 70/50Resultat 67/30 68/56 75/61 91/39 82/68StikkprøverMål 150 150 500 492 390*kontrollert av andre iEØS-samarbeidetResultat 112 333 329 471 207*Vaksinepartier Mål 100/5 110/9 100/10 100/10 130/10frigitt for omsetningi Norge/kontrollertfor frigivelse i EØSsamarbeidetResultat 114/8 129/10 131/13 120/9 150/13Internasjonaleprosjekter for åharmonisere ogkvalitetssikre kravtil legemidlerMål 14 20 15 15 10Resultat 13 16 13 8 8* Offisiell rapport fra OMCL-samarbeidet foreligger ikke, antall kontrollerte prøver er derfor usikkert.Arbeidsdelingen mellom de nasjonale myndighetslaboratorienei EØS har de siste år blitt formalisert gjennomfelles rutiner og ved felles databaser for laboratoriesamarbeidet.Legemiddelverket deltar aktivt i arbeidsdelingeni Europa. Ved kontrollanalyser av preparater som har enfelles europeisk godkjenning, vil det vanligvis rekvireresprøver til analyse fra flere europeiske land.Sentralt godkjente legemidler (CAP)Totalt 39 ulike preparater ble testet i 2008. Det foreligger29 ferdige rapporter som viste totalt 14 avvik av tekniskart og ett avvik av alvorlig karakter (utenfor spesifikasjon).Avvik innrapporteres for videre oppfølging av EMEA.Legemidler godkjent i gjensidig anerkjennelsesprosedyre(MRP/DCP)Totalt 207 sammendragsrapporter er lagt inn i den europeiskedatabasen for årets analyserte preparater, mendet forventes at flere resultater ferdigstilles kommendehalvår. Det er rapportert inn 8 avvik av teknisk karakter og4 avvik av alvorlig karakter (utenfor spesifikasjon). Den offisielleOMCL-årsrapporten er ventet i mai/juni. Antall aktiveOMCL-laboratorier er økende og flere land fra Afrikaog Asia har søkt om deltakelse for å få del i informasjon ogpå sikt bidra med analysetjenester.Nasjonalt godkjente legemidlerDen nasjonale kvalitetsovervåkningen fokuserte i 2008 påpreparater med tidligere kvalitetsproblemer og legemidlerinnen ATC-gruppe N (nervesystemet) og A (midler motfedme). Etter innspill fra RELIS og Legemiddelovervåkingved Legemiddelverket ble alle markedsførte venlafaksin-og metoprololpreparater innkalt. Resultatene viser atlegemidlene på det norske markedet stort sett er av godkvalitet. I hovedsak avdekkes det avvik knyttet til produsentenesegne analysemetoder. Dette er metoder som14


vurderes og godkjennes av myndighetene når det gis markedsføringstillatelse,men som først prøves i praksis nårmyndighetene gjør sine kontrollanalyser.I regi av EDQM/OMCL-nettverket er det kommet en oppfordringtil de ulike lands laboratorier om å innrapporterefunn knyttet til kvalitetssvikt for ordinære legemidler, illegaleog forfalskede legemidler, samt naturmidler ellerkosttilskudd. Totalt ble det registrert 123 rapporter i 2008.Femten ulike land har levert rapporter. Norge har ikke bidrattmed informasjon. Vi har deltatt i to OMCL-samarbeidsprosjektermed analyse av tungmetaller i naturmidler.Heparin forurenset med en ulovlig tilsetning har forårsaketalvorlige bivirkninger med dødsfall i USA. Forurensetheparin i varepartier produsert i Kina er blitt spredt påverdensmarkedet; det er rapportert om bivirkninger også iEuropa, dog uten dødsfall. Legemiddelverket har deltatt iet europeisk analysesamarbeid for å kartlegge omfangetav problemet. Prøver fra alle tilgjengelig produksjonspartierpå det norske marked ble analysert i samarbeid medLäkemedelsverket, Sverige. Den aktuelle forurensningenble påvist i noen produksjonspartier som allerede vartrukket tilbake av produsenten.Standardene i den europeiske farmakopé har blitt oppdatertmed metodene som skal avsløre eventuell forekomstav den aktuelle forurensningen i heparin.Generelt er det et løpende behov for å etablere standarderi den europeiske farmakopé, som beskriver analysemetodertil kvalitetskontroll av nye godkjente legemidlerprodusert med ny produksjonsteknologi. Antalletlaboratorier som kan delta i standardiseringsarbeidet erbegrenset. Videre er det mangel på laboratorier som kanutføre kontrollanalyser som krever bruk av dyr. Nasjonaltog internasjonalt arbeides det med å redusere antalletdyr som benyttes i kvalitetskontroll av legemidler, samt åutvikle tester hvor dyrene ikke lider. Legemiddelverket harledet et internasjonalt prosjekt for å utvikle nye metodertil kontroll av difteri- og stivkrampevaksine som nå er beskreveti den europeiske farmakopé. Disse metodene gjørdet mulig å benytte 80 % færre dyr enn tidligere. I 2007 bleprosjektet utvidet til å omfatte kikhostevaksiner. Den nyemetoden som vil kunne redusere antallet forsøksdyr ytterligere,vil trolig bli implementert i den europeiske farmakopéi løpet av 2009. Muligheten til også å inkludere kontrollav hepatitt B-vaksine i prosjektet ble startet i 2007 ogforeløpige resultater er lovende.På anmodning fra den franske legemiddelmyndighetenhar Legemiddelverket i 2008 kontrollert tre produksjonspartierav en vaksine mot gruppe B meningokokksykdom,produsert i Norge. Frankrike trenger den for å bekjempeen pågående epidemi, og besluttet å ta den i bruk selv omden ikke har markedsføringstillatelse. Legemiddelverketer anmodet om å bidra også i 2009.15


2.2.3 TilsynResultatindikatorer 2003 2004 2005 2006 2007 2008resultat resultat resultat resultat resultat resultatAntall inspeksjoner 78 79 89 69 68 94Måloppnåelse 100% 85% 89% 69% 75% 104%Andelen søknader omvirksomhetstillatelser behandletinnen 90 dager99% 99% 100% 95% 98% 95%Inspeksjoner – genereltLegemiddelinspektørene har brukt ca. 275 dagsverk utehos virksomhetene, om lag ti prosent flere enn i 2007. Vedde aller fleste inspeksjonene ble inspeksjonsrapporteneoversendt virksomhetene innen 30 dager. Det er ogsågjennomført inspeksjoner i utlandet som følge av EØSavtalen.Fra høsten 2008 økte antall legemiddelinspektører påTilsynsavdelingen med én til ni. Vakanser og fravær innebæreren tilstedeværelse på om lag sju og et halvt årsverk.Det har likevel vært mulig å oppfylle målet om 90 inspeksjoner.Dette skyldes blant annet at annet arbeid som utarbeidelseav rundskriv, forskriftsarbeid og en del kvalitetsarbeidhar blitt nedprioritert.Legemiddelinspektørene bidrar også ved saksbehandling,for eksempel knyttet til søknader om markedsføringstillatelseog ved rapportør- eller korapportøroppdrag.ApotekInspeksjonene har vært rettet mot ulike typer apotek, slikat apotek med ulik kjedetilknytning, frittstående apotekog sykehusapotek har fått tilsynsbesøk. I 2008 har detogså blitt ført flere tilsyn på kjedenivå enn tidligere.Legemiddelverket fikk 23 henvendelser vedrørendeapotek eller apotekpersonell og har fulgt opp alle. Defleste av sakene gjaldt klage på ekspedisjonsarbeid, leveringssviktog andre meldinger vedrørende apotekdriften.Meldingene kommer hovedsakelig fra Helsetilsynet i fylketeller apotekkundene.ReaksjonerSom virkemiddel mot mangelfull drift har Legemiddelverketbevisst brukt ulike former for formelle reaksjoner. Deter gitt to advarsler til én av apotekkjedene. Dessuten erdet gitt varsel om advarsel til én annen av kjedene og varselom tvangsmulkt til en frittstående apotekeier.Fire saker har blitt klaget inn for apotekklagenemnda.Legemiddelverket har fått medhold i alle.Konsesjoner31. desember 2008 hadde Legemiddelverket gitt apotekkonsesjontil 641 apotek. Av disse er 636 i drift, en økningpå 23 fra året før. Foruten eierskap av én apotekkjede er 20av disse apotekene frittstående.Distribusjon (grossister/importører/salg utenom apotek)Det er gitt fullsortimentstillatelse til en fjerde grossist, ogdet er gjennomført tilsyn med denne. Virksomheten oppfyllerforeløpig ikke kravene. Én importør har som resultatav en inspeksjon mistet godkjenningen. Mattilsynet haretter avtale utført inspeksjoner hos virksomheter som selgerlegemidler som er tillatt å selge utenom apotek.Kliniske legemiddelutprøvingerOmrådet er styrket ved at det fra høsten 2008 ble tilsatt énlegemiddelinspektør med særlig ansvar for tilsynet medbivirkningsadministrasjon. Vedkommende har høsten2008 gjennomført opplæring på feltet (pharmacovigilance).Det er dermed to faste GCP-inspektører (Good ClinicalPractice), i tillegg til at ytterligere én inspektør også er autorisertpå området. Mens det på grunn av vakanser åretfør bare var mulig å foreta én inspeksjon, har det i 2008vært mulig å gjennomføre åtte inspeksjoner, hvorav to varEMEA-inspeksjoner i utlandet.BlodPå grunn av vakanser var antall inspeksjoner i 2007 begrensettil ti. Etter tilsetting av ny blodbankinspektør var16


det i 2008 mulig å gjennomføre 26 inspeksjoner. Tilsynetgjøres i nært samarbeid med Statens helsetilsyn. De orienteresom alle inspeksjoner og kan etter eget ønske deltamed en observatør.TilvirkereInspeksjonene er gjennomført planmessig. Som følge avEØS-avtalen er det gjennomført én inspeksjon i USA. Øktgrad av risikovurdering som grunnlag for valg av tilsynsobjekterkan på sikt gi en mer målrettet ressursutnyttelse.Øvrige områderDet har heller ikke i 2008 blitt prioritert å utføre inspeksjonerhos firmaer med tillatelse til håndtering av prekursorer(stoffer som kan benyttes ved framstilling av narkotika).Celler-og-vev-direktivet ble implementert i norsk lovverki 2006. Legemiddelverket har ikke utført inspeksjonerpå området i 2008, men planlegger slikt tilsyn i 2009.KvalitetssviktI løpet av 2008 har Legemiddelverket behandlet 161 (159 i2007, 118 i 2006) meldinger om kvalitetssvikt på produkteri Norge og land vi har avtaler med. Alle aktører har samarbeidetog utført sine plikter i forbindelse med kvalitetssviktog salgsstopp. Det har ikke vært påvist helseskaderetter bruk av legemidler med sviktende kvalitet.KlassifiseringDet har vært mange klassifiseringssaker, både søknaderfra virksomheter og henvendelser fra privatpersoner.Et firma fikk medhold i sin klage på Legemiddelverketsvurdering av produktet Red Bull. Legemiddelverket haddeklassifisert produktet som legemiddel. EF-domstolenhar fastslått at de nasjonale myndighetene i hvert enkelttilfelle må foreta en konkret vurdering ut fra en samletbedømmelse av produktenes innhold, form, hensikt ogpresentasjon. Videre har Sivilombudsmannen uttalt at Legemiddelverketsavgjørelser om klassifisering må være åanse som enkeltvedtak. Departementets vedtak om medholdvar basert på avgjørelser i EF-domstolen. Legemiddelverkethar som følge av Sivilombudsmannens uttalelseog departementets avgjørelse endret sin forvaltningspraksis.Privat import/eksportLegemiddelverket bruker fortsatt store ressurser på åsvare på henvendelser om privat import. Henvendelsenekommer vanligvis over telefon og e-post.Narkotika/dopingmidlerVed siden av de løpende forvaltningsoppgavene har Legemiddelverktdeltatt på ulike faglige møter, herunder LAR(legemiddelassistert rehabilitering)-møter og møter arrangertav Antidoping Norge.17


182.2.4 Legemiddelbruk


Salg av legemidler utenom apotek (LUA-ordningen)I slutten av 2008 ble utvalget av legemidler som kan selges utenom apotek utvidet. Det var første større endring av utvalgetsiden LUA-ordningen ble innført i 2003/2004. Nye legemidler er syrehemmende legemidler, legemidler mot allergi,milde kremer og salver mot eksem og utslett samt nødprevensjon. Regjeringen ga sin tilslutning til Legemiddelverketsforslag om at nødprevensjon skal kunne selges i LUA-ordningen. Fra 2009 vil Legemiddelverket årlig foreta en gjennomgangav legemiddelutvalget.2.1.7 Videreutvikling av LUALegemiddelverket fikk i oppdrag (200705293-ASBH) åforeta endringer i vareutvalget i LUA-ordningen. Endringentar utgangspunkt i forslag fra Legemiddelverket til høringsbrevav 5. november 2007 (06/02918).Høring av forslagene er gjennomført vedrørende:• allergimedisiner (tabletter, øyedråper, nesedråper)• syrehemmende legemidler mot sure oppstøt og halsbrann• milde hydrokortisonsalver og kremer mot eksem og utslett• nødprevensjon• i tillegg foreslås det at fenazon-koffeinpreparater fjernesfra minimumsutvalget av smertestillende legemidlerEtter gjennomført høring og etter en nytte/risikovurderingble forslagene gjennomført og legemidlene satt pålisten over legemidler som kan omsettes utenom apotekgjeldene fra 1.1.20092.1.14 Offentlige kliniske studierLegemiddelverket har bistått departementet og deltok påto møter i desember 2008 hvor også Kunnskapssenteret,Helsedirektoratet og Forskningsrådet deltok.2.1.15 Ordning for pasientrapportering avlegemiddelbivirkningerEt system for pasientrapportering av bivirkninger ble utredetav Legemiddelverket i 2007. Mot slutten av 2008 blefinansieringen avklart og Legemiddelverket har startet etprosjekt for å utvikle og implementere ordningen. Legemiddelverketforventer at den tekniske utviklingen av pasientrapporteringenvil kunne sluttføres i løpet av 2009.Større nytteenn risikoMellom 200.000-300.000 kvinner i Norge brukerp-piller. Selv om p-piller i sjeldne tilfeller kan haalvorlige bivirkninger, vurderes nytten av pillenesom større enn risikoen.De fleste som bruker p-piller viloppleve ingen eller lette forbigåendebivirkninger. Det kandreie seg om mindre vektøkning,humørsvingninger oglett hodepine. Én eller to av10.000 brukere får blodpropp.– Når dette rapporteres tiloss, vurderer vi på nytt om deter grupper som ikke bør brukep-piller, om ny informasjon børinn i pakningsvedlegget, og såvidere. Hvis ikke nytten av medisinener større enn risikoen,er det vår oppgave å fjerne detfra markedet, sier farmasøytPernille Harg.Alvorlige bivirkninger rammerimidlertid få av oss.Den enkelte er ansvarlig forsin egen helse. Dette innebærerfor eksempel at du bør lese vedleggeti medisinpakningen ogsette deg inn i mulige bivirkninger.Ved plagsomme symptomersom ikke går over etter få dager,bør du diskutere mulige tiltakmed legen din, sier IngebjørgBuagjordetFaksimile fra annonse i innstikk til Dagbladet 13.5.2009Medisinhapå Interne19


Godkjenningsfritak for legemidler utenmarkedsføringstillatelseLegemidler til menneskerNotifiseringsordningenOrdningen med spesielt godkjenningsfritak gikk 1. mars2006 over fra en godkjenningsordning til en notifiseringsordning.Dette innebærer at de fleste legemidler uten markedsføringstillatelsekan utleveres på apotek uten at detsøkes om godkjenning fra Legemiddelverket.I 2007 fikk vi totalt inn 38 172 meldinger om godkjenningsfritak(notifiseringsordningen). I 2008 var dette antalletøkt til 39 274. Tabellen under viser utviklingen i antallmeldinger siden 2000.Søknader om godkjenningsfritakLegemiddelverket kan fastsette en negativliste. Legemidlersom står på denne listen kan ikke utleveres fra apoteketfør Legemiddelverket har godkjent bruken. På listenstår blant annet legemidler som inneholder narkotiskestoffer og vaksiner som ikke har markedsføringstillatelse iNorge. For legemidler som kun har markedsføringstillatelsei land som Legemiddelverket ikke anerkjenner, krevesdet forhåndsgodkjenning. Legemiddelverket anerkjennerprimært godkjenning fra andre land som USA, Canada,Australia og land i EU/EØS.I 2008 kom det inn 4380 søknader om godkjenningsfritak.Tre søknader ble avslått. Én ble avslått fordi det finnestilsvarende produkt i Norge. For de to andre fantesdet ingen opplysninger om produktet, og det hadde ikkemarkedsføringstillatelse i noe annet land. Av de 4380 søknadenevar det 2178 søknader om legemidler som står pånarkotikalisten. 156 av disse var søknad om bruk av Somadril.41 av søknadene var legemiddel av human elleranimalsk opprinnelse.Legemidler til dyrOrdningen for søknad om spesielt godkjenningsfritak forlegemidler til dyr er ikke endret, og det kreves gode begrunnelserfor å innvilge slike søknader. Dette er nødvendigfor å beskytte legemidler som har markedsføringstillatelsei Norge, og for å sikre at veterinærer/fiskehelsebiologerfølger regelverket for bruk av legemidler til dyr. Søknaderom legemidler til næringsmiddelproduserende dyr vurderesspesielt nøye med tanke på forbrukersikkerhet.Som en følge av endringene i legemiddelforskriften i2007, som medførte at fiskehelsebiologer kan søke omgodkjenningsfritak for legemidler til fisk, fikk Legemiddelverketmange søknader fra denne gruppen i 2008.Denne nye rekvirentgruppen har et stort veiledningsbehov,og dette har medført at håndtering av søknader harkrevd mer ressurser.I 2008 ble totalt 250 søknader returnert med følgebrevom mangler ved søknaden, og 21 søknader ble avslått etterførste gjennomgang. Antall søknader som krever informasjonsbrevog videre oppfølging, også ved innvilgelse, erfortsatt økende.Det store antallet nye apotek gjør at Legemiddelverketbruker mye ressurser på å informere apotekansatte om fritaksordningenfor legemidler til dyr. Feilekspederinger ogandre feil på apotekene fører også til mye ekstraarbeid.På grunn av én konkret sak kom det i 2008 fram at norskeveterinærer fritt kan importere preparater som er klassifisertog CE-merket som medisinsk utstyr til mennesker.Dette til tross for at disse produktene i sammensetningog form tilsvarer preparater som har markedsføringstillatelsesom legemidler til dyr. Tilsvarende produkter sommarkedsføres i EØS-land til bruk på dyr vil veterinærenmåtte søke godkjenningsfritak for. Legemiddelverketsjurister har imidlertid konkludert med at produkter medCE-merking som medisinsk utstyr til menneske ikke kandefineres inn under det norske regelverket for legemidlertil dyr.Antall resepter til mennesker i spesielt godkjenningsfritak (notifiseringsordningen)År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Antall27 287 27 713 29 411 29 800 39 435 36 022 44 394 38 172 39274meldinger20


Antall søknader om spesielt godkjenningsfritak for legemidler til dyrÅr 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008Antall3175 7312 5812 5130 6027 5990 5437 5310 5394søknaderKliniske studierOversikt over antall meldte kliniske studier i perioden2000–2008 finnes i tabellen under.ÅrAntallmeldtestudierAntall prøverinitierte (ikkekommersiellsponsor)Meldte kliniske studierKliniskestudier, dyr2000 238 65 112001 220 62 142002 193 50 72003 201 50 122004 231 60 22005 194 55 62006 173 60 62007 179 53 32008 175 54 10Det har blitt færre kliniske studier i Norge siden 2004. Itillegg til søknader om nye studier er det et økende antallhenvendelser vedrørende pågående og avsluttede studier.I 2008 ble det behandlet totalt 2763 henvendelser. Dettedreide seg blant annet om endringer i pasientinformasjon,studieprotokoll eller dokumentasjon for utprøvingspreparater.Andre type henvendelser er årsrapporter, sluttrapporterog rapporter om uventede og alvorlige bivirkninger(SUSAR). Oversikt over endringssøknader og rapporter finnesi tabellen under.Fra høsten 2007 har vi, som et prøveprosjekt, tilbudtikke-kommersielle sponsorer å legge inn meldinger omuventede og alvorlige bivirkninger (SUSAR) i det elektroniskemeldesystemet. Disse kunne da fortsette å meldepå papir. I løpet av 2008 kom det ingen meldinger klassifisertsom SUSAR fra disse sponsorene, og det ble derforheller ikke lagt inn noen fra vår saksbehandler.Kliniske studier på dyrI 2008 ble det meldt ti kliniske utprøvninger på dyr. Bortsettfra én, som gjaldt vaksine til gris, var alle søknadeneom utprøving på fisk. Det finnes ingen EU-direktiver, områdeter nasjonalt regulert i alle EØS-land. Dette har førttil flere forespørsler om dokumentasjonskrav som gjelderi Norge fra produsenter i utlandet.Behandling av søknader om vesentlige endringer og vurdering av ikke-vesentlige endringer samt rapporter:BesvartesubstantialamendmentsNonsubstantialamendmentsog rapporter Vurderte totaltGj. snittligbeh.tid påbesvartesakermax/min behandlingstid på besvartehenvendelser2007 590 1504 2094 33,4 dager 230/1 dager2008 767 1996 2763 29,4 dager 200/1 dager21


LegemiddelovervåkingOvervåking av legemidler etter markedsføring er viktig for åsikre trygg og riktig bruk av legemidler. Kravene til slik overvåkingfinnes i nasjonal og internasjonal lovgivning. Internasjonaltsamarbeid er viktig for å bedre datagrunnlaget. Legemiddelverketvideresender bestemte meldinger til europeiskelegemiddelmyndigheter (EMEA) i London, mens alle meldingerformidles til WHOs internasjonale bivirkningsdatabase.De europeiske retningslinjene krever elektronisk rapporteringinnen korte tidsfrister, mellom nasjonale og europeiske legemiddelmyndigheter,og industrien. Dette stiller store krav tilIT-kompetanse og kvalitetssystemer.Legemiddelverket har ansvaret for overvåking av legemidlerog registrering av bivirkninger i Norge. Spontanrapporteringssystemetfor humanmedisin er regionalisert og knyttettil de fem regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS).Disse legger rapportene inn i den nasjonale bivirkningsdatabasenpå Legemiddelverkets vegne, og gir en vurderingtilbake til melder.I tillegg ivaretar Folkehelseinstituttet tilsvarende oppgavernår det gjelder bivirkninger av vaksiner (siden ultimo 2007).Bivirkningsrapporter i 2008Antall nasjonale bivirkningsrapporter i 2008 økte med 22 % iforhold til 2007. Økningen omfatter bivirkningsmeldinger vedrørendevaksiner, da 2008 er det første hele året der samarbeidetmed Folkehelseinstituttet har vært i drift. I motsetningtil tidligere år er det en overvekt av meldinger om lite alvorligebivirkninger (54 %). Dette er trolig på grunn av en større andelmeldinger om lettere vaksinekomplikasjoner hos barn.Blødninger i forbindelse med blodfortynnende legemidlerutgjør fortsatt den største andel av legemiddelrelaterte dødsfallsom meldes Legemiddelverket (27,9 %).Tabellen viser totalt antall bivirkningsmeldinger for menneskerog dyr samt dødsfall hos mennesker.Rapporter fra helsepersonellAndelen rapporter fra leger er synkende (54,0 % i 2008 mot69,9% i 2007). Andelen rapporter fra apotekfarmasøyter fortsetterogså å falle (13,3 % i 2008, mot 17,9 % i 2007), mensandelen fra annet helsepersonell (primært helsesøstre) stigerkraftig. Dette på grunn av økt antall bivirkningsmeldingerknyttet til vaksinasjon som kommer via Folkehelseinstituttet.På grunn av utviklingen vil Legemiddelverket, i samarbeidmed RELIS, se på mulige tiltak for å stimulere til økt rapporteringfra leger.P-piller og blodproppLegemiddelverket har i 2008 gjennomgått 170 meldte tilfellerav tromboembolier (blodpropp) knyttet til bruk av p-piller,meldt i perioden 1998–2007. Ut fra dette materialet er detikke mulig å si om et relativt høyt antall meldte tilfeller i Norgeskyldes at produktene brukes av grupper som er særlig utsattfor blodpropp. Resultatet av gjennomgangen ble presentertfor et ekspertmøte i november 2008. Ekspertene mente detikke var behov for drastiske endringer i de råd som gis omp-pillebruk i Norge. Legemiddelverket vil likevel, eventuelt isamarbeid med andre etater, arbeide videre med å sikre godinformasjon til forbrukere.Overvåker bivirkninger knyttet til generiske medisinerRELIS og Legemiddelverket har i samarbeid foretatt en gjennomgangav hvilke problemer og bivirkninger som rapporteresi tilknytning til likeverdig bytte. Resultatet ble publisert i2008. Gjennomgangen konkluderte med at bivirkningsdataikke kan bekrefte at det oppstår nye, alvorlige eller uventedebivirkninger i tilknytning til likeverdig byttet. Studien ble publiserti Tidsskrift for den norsk legeforening og ble omtalt påvåre nettsider (les mer om generiske bytte på side 27).Elektronisk verktøyLegemiddelverket har i 2008 arbeidet med å utvikle et elektroniskverktøy for å lette systematiske søk etter signaler omnye bivirkninger av legemidler i den nasjonale bivirkningsdatabasen.Bruk av signalgenereringsverktøyet vil bidra til at nysikkerhetskunnskap om legemidler kan avdekkes raskere.Verktøyet forventes ferdigutviklet og implementert i løpet av2009.ÅrTotalt antallmeldinger,(mennesker)Antall meddødsfall,(mennesker)Meldingerang. dyr2000 987 99 119*2001 1248 108 512002 1260 129 562003 1334 124 542004 1717 133 612005 2103 140 522006 1827 136 322007 1782 117 452008 2182 122 87* Mange meldinger relatert til ett preparatBivirkningsmeldinger for mennesker og dyr22


RisikohåndteringsplanerSom en del av EUs risikohåndteringsstrategi er gjennomgangog oppfølging av risikohåndteringsplaner blitt enny og viktig oppgave. Risikohåndteringsplanene er fellesfor Europa og diskuteres i arbeidsgruppen for legemiddelovervåking(PhVWP). Legemiddelverket deltar aktivt igruppen.Gjennomgang av rekvirering- og utleveringsbestemmelserLegemiddelverket foretok i 2008 en fullstendig gjennomgangav alle rekvirerings- og utleveringsbestemmelserknyttet til legemidler på markedet i Norge. Alle rekvireringsreglerble fjernet og anbefalingen som tidligere lå underrekvireringsregelen ble innlemmet i preparatomtalenslik det er for legemidler godkjent i sentral prosedyre.Det ble videre foretatt en grundig opprydding i utleveringsbestemmelseneved å fjerne en rekke bestemmelsersom ikke lenger ble vurdert å ha betydning for sikker brukav legemidler.VeterinærmedisinFor veterinærmedisin er spontanrapporteringssystemetholdt på Legemiddelverket. Alle bivirkningsmeldingermeldes elektronisk inn til Eudravigilance Veterinary, somadministreres fra EMEA. Et EU-system for elektronisk innmeldingav bivirkninger fra legemiddelfirmaene i de enkelteland er etablert, men det fungerer fortsatt ikke i noenland, herunder Norge. EU-systemene er svært tungvinteog krever mye ressurser for opplæring og oppdatering.Imidlertid kan Legemiddelverket nå ta imot elektroniskeperiodiske samlerapporter (PSUR) fra legemiddelfirmaene,og vi oppfordrer til elektronisk innsending av disse.I 2008 er flest bivirkninger meldt for vaksiner samt forektoparasittmidler til selskapsdyr. Antall meldinger ernesten fordoblet fra året før. Likevel er det fortsatt underrapporteringfra forskrivere, og det jobbes løpende med åbevisstgjøre disse om betydningen av å melde bivirkninger.Etter en ny gjennomgang av den norske implementeringenav hoveddirektivet for legemidler til dyr, har HOD besluttetat meldeplikten skal tas inn i den reviderte legemiddelforskriften.Her er også meldeplikten for bivirkninger avlegemidler til mennesker er nedfelt.Prosjektet ”Optimalisering av legemiddelbehandlingenhos eldre innlagt for psykiskelidelser: en studie av legemiddelrelaterteproblemer” (tidligere omtalt som Kvinner ogbivirkninger)I november 2006 ble det startet opp en klinisk studie avlegemiddelrelaterte problemer. Studien er et samarbeidsprosjektmed Diakonhjemmets sykehus og utføres vedalderspykiatrisk avdeling, Søndre Borgen. Studien er godkjentav Legemiddelverket og Regional etisk komité. Vedutgangen av 2008 var samtlige pasienter (n=240) inkludert,og datainnsamlingen avsluttet.Formålet med studien er:registrere bivirkningsforekomst hos alderspsykiatriske•pasientersammenligne bivirkningsforekomst hos kvinner og•mennsammenligne konsentrasjonen av legemidler mot psy-•kiske lidelser i blodet hos kvinner og mennsammenligne bivirkningsforekomst hos pasienter med•ulike konsentrasjoner i blodetfinne årsaker til vesentlige avvik i blodkonsentrasjonen•kartlegge forekomst av varianter av enzymer som er•ansvarlige for omdannelse av legemidler (CYP-mutasjoner)i en alderspsykiatrisk pasientgruppestudere hvilken virkning dosereduksjon eller avslutning•av behandlingen har for registrerte bivirkninger og pasientenestenkeevnestudere effekten av å skifte til standardisert farmako-•logisk behandling etter retningslinjer med henblikk påbivirkninger og pasientenes tenkeevne.23


242.2.5 Legemiddeløkonomi


Ny blåreseptforskrift 3. mars 2008Ny blåreseptforskrift trådte i kraft 3. mars2008. Da ble sykdomslisten erstattet av enrefusjonsliste og de fleste refusjonsordningenefikk ny bestemmelse i blåreseptforskriften.Den nye ordningen inneholder de samme legemidlene somfør, og refusjonsvilkårene er de samme, men refusjonslistenskal gjøre det enklere for lege, apotek og pasient å fåoversikt over hvilke medisiner og sykdommer som gir retttil blå resept.Overgangsordning og resepters gyldighetI en overgangsperiode fram til 31. august kunne legenefortsatt bruke de gamle sykdomspunktene på nye resepter(overgangsperioden var opprinnelig satt til 1. juni ). Menfra og med 1. september 2008 måtte alle blåresepter skrivesmed refusjonskode for å være gyldige for refusjon. Alleresepter skrevet ut før 3. mars 2008 hadde vanlig gyldigheti ett år, mens gyldigheten til reseptene som var skrevet utovergangperioden i utgangspunktet opprinnelig var satt til31. desember 2008. Gyldigheten til sistnevnte ble imidlertidforlenget til 2. mars 2009 som da blir felles sluttdato foralle resepter skrevet etter gammelt regelverk.Informasjon og opplæringLegemiddelverket har gjennomført en rekke aktiviteter (elæring,møter, foredrag, stand, annonser og brevsending)for informasjon og opplæring i forbindelse med den nyeblåreseptordningen. Refusjonslisten er tilgjengeliggjort ielektronisk format som en søkbar database (heter i dagrefusjonssøk) og en nedlastbar bokfil fra Legemiddelverketsnettsider (www.legemiddelverket.no/refusjonslisten).En bokutgave av listen ble distribuert til leger og apotek.Refusjonslisten er tilgjengelig for integrering i elektroniskpasientjournal (EPJ) via Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte(FEST) i samme format som vil benyttesi eResept. De største EPJ-leverandørene i allmenn- ogspesialistpraksis og ved sykehus har utviklet oppdatertprogramvare som støtter det nye refusjonsregelverket.NAF-data gjennomførte nødvendige oppgraderinger i apotekenesFarmaPro til 3. mars 2008.Erfaringer så langtErfaringer fra de første månedene med nytt regelverk, visteat det var behov for noe justering av refusjonslisten innenpsykiatrien, og det ble innført nye mer overordnede koderfra 1. september 2008. Disse skal sikre at personer medbehandlingskrevende symptomer på psykiske lidelser, fårblå resept når de har rett til det.Tilbakemeldinger tyder på at refusjonsvilkår er blittmer synlige i den nye ordningen. En gjennomgang av tildels uklare og foreldede refusjonsvilkår har vært etterlystav flere aktører. Legemiddelverket har arbeidet med generellstandardisering av vilkår og utført justeringer i enkelterefusjonsvilkår.Tall fra APOK viser utviklingen i bruk av nye refusjonskoderpå nye resepter som ble ekspedert i apotek fra februar2008 til og med september 2008.1009080706050403020100MarsEkspedisjon av nye resepter 2008Andel ny forskrift, %Andel gammel forskrift, %AprilMaiJuniJuliAugustSeptemberUtviklingen i bruk av nyerefusjonskoder 2008.(Kilde: APOK)25


2.1.3 Oppdatering av refusjonsvilkårRefusjonsvurderinger på eget initiativI tillegg til behandling av refusjonssøknader (se side 29),har Legemiddelverket i 2008 gjort en rekke refusjonsvurderingersom ikke har sitt utgangspunkt i vanlige refusjonssøknader:• 1. januar 2008 ble det opprettet nye refusjonspunkterfor smertepasienter og for pasienter som har behov forpalliativ behandling i livets sluttfase. I den forbindelseble en rekke nye legemidler tatt opp på blå resept.• Fra 1. januar 2008 ble finasterid, doxazosin og tamsulosintatt opp på blå resept under et nytt refusjonspunktfor godartet forstørrelse av prostata.• En revurdering av antihistaminer til behandling av allergible gjennomført. På bakgrunn av revurderingensamt reseptstatistikk som indikerte at ordningen medforetrukket legemiddel for antihistaminer ikke blir etterlevdpå en tilfredsstillende måte, besluttet Helseogomsorgsdepartementet at Aerius (desloratadin) ogKestine (ebastin) skulle overføres fra forhåndsgodkjenttil individuell refusjon fra 1. august. I perioden 1. august–30.november 2008 kunne pasienten få ekspedertAerius eller Kestine én gang på apoteket for inntil tremåneders forbruk på blå resept. Blåresepter på desloratadinog ebastin var ikke gyldige etter 30. november2008.• Nye vilkår for bruk av triptaner og behandling av migreneble innført 1. september 2008. Sumatriptan bleinnført som foretrukket legemiddel ved oppstart ellerendring av behandling. Det ble dessuten stilt krav om atpasientene må bruke hodepinekalender som et hjelpemiddelslik at det skal være enklere å finne best muligbehandling for den enkelte pasient.• En del antibiotika har fått refusjon på bruksområdet alvorligepostoperative infeksjoner (1. mars 2008) og lymeborreliose (1. juli 2008).• Legemidlene paroxetin og venlafaxin har blitt vurdertog fått utvidet refusjon dvs. for generalisert angst fra1. november.• Revurdering av antidepressiva (SSRI/SNRI) er gjennomførtog oversendt Helse- og omsorgsdepartementet29. februar 2008. Cymbalta (duloksetin) ble overførtfra forhåndsgodkjent til individuell refusjon fra 1. april2008. Bakgrunnen var blant annet at Cymbalta ikke hardokumentert bedre effekt- og bivirkningsprofil enn tilsvarendepreparater på det norske markedet, samtidigsom prisen er langt høyere. Det er ryddet opp i gamleuhensiktsmessige refusjonsvilkår for de øvrige antidepressiva.• Det ble vedtatt å innføre strenge vilkår for piroksikampå blå resept fra 1. januar 2009 for å redusere brukenog bivirkningene.Kommende vurderingerKunnskapssenteret har vært betydelig forsinket medoppsummeringer på angiotensin 2-hemmere mot høytblodtrykk. Legemiddelverket mottok rapport først i november2008. Refusjonsendringer vil sees i sammenhengmed nye retningslinjer fra Helsedirektoratet som blesendt på høring i desember 2008.Kunnskapssenteret har ikke levert endelig rapport påantipsykotiske midler og Legemiddelverket har derfor ikkefått ferdigstilt gjennomgangen.Revurdering av legemidler mot inkontinens og BPH (benignprostatahypertrofi) er utsatt og fjernet fra listen påhjemmesidene dels pga. uforutsigbar tidsplan og manglendeleveringer fra Kunnskapssenteret.Videre pågår det en revurdering av glitazoner mot type2-diabetes hvor det har vært tett kontakt med Helsedirektoratet.I forbindelse med ny gjennomgang av esomeprazol(Nexium) ved spiserørsbetennelse har Legemiddelverketfunnet det formåltjenlig å beholde gjeldende vilkår etterat innehaver av markedsføringstillatelsen har redusertprisen. I 2000 er det sendt ut brev til leger og helseforetakog saken er omtalt på Legemiddelverkets side i Tidsskriftfor den norske legeforening.Det innledes nå et pilotprosjekt på et nordisk samarbeidpå gruppegjennomganger av legemidler.2.1.4. Refusjon etter individuell søknadLegemiddelverket er involvert i arbeidet med en ny ordningfor individuell refusjon og har deltatt med 2 personer endag i uken samt stilt opp ved behov i prosjektet ledet avHelsedirektoratet (tidligere var det NAV som hadde ansvarfor dette).26


Generiske/likeverdige legemidler og trinnprisDet er et legemiddelpolitisk mål at prisenpå legemidler skal være lavest mulig.Legemiddelprisene i Norge er blant delaveste i Vest-Europa. Tilgang på generiskelegemidler og trinnprissystemeter viktige virkemidler for å oppnå dettemålet.Byttegruppen ved Legemiddelverket, vurderer hvilke legemidlersom skal tas opp på byttelisten. Gruppa er bredtsammensatt av representanter fra ulike avdelinger vedLegemiddelverket.Bytteordningen fikk en del medieoppmerksomhet sommeren/høsten2008 som følge av en studie fra Universiteteti Oslo som viste at ca. 5 prosent av de som bytter medisini apotek, bruker medisinen feil etter bytte, blant annetbruker de både ny og gammel medisin. Samtidig kom detnye studier som bekreftet at kopimedisinen i seg selv ikkeer noe problem.2.1.5. TrinnprisSeks nye virkestoff ble tatt opp i trinnprissystemet i 2008,slik at antallet virkestoff i ordningen nå er 48. En referansegruppefor trinnprissystemet bestående av representanterfor Apotekforeningen, Legemiddelindustriforeningen,Norsk industriforening for generiske legemidler, Parallellimportforeningenog Legemiddelverket har avholdt firemøter. Referansegruppen ledes av Legemiddelverket.Reservasjon mot bytteLegemiddelverket overvåker andelen pasient- og legereservasjonermot generisk bytte ved Folkehelseinstituttetskvartalsvise statistikk over reservasjoner. Legereservasjonertotalt sett er på samme nivå som tidligere. Andelen legereservasjonervar 3,3 prosent i 2005, 3,6 prosent i 2006,3,3 prosent i 2007 og 2,8 prosent i de første syv månedenei 2008.Tilgang på rimeligste alternativI forbindelse med apotekinspeksjoner blir det kontrollertat apoteket har lager av rimeligste alternativ og rutiner forå informere. Det er ikke funnet vesentlige avvik.Overvåker bivirkninger knyttet til generiskemedisinerRELIS og Legemiddelverket har i samarbeid foretatt engjennomgang av hvilke problemer og bivirkninger somrapporteres i tilknytning til likeverdig bytte. Resultatet blepublisert i 2008. Gjennomgangen konkluderte med at bivirkningsdataikke kan bekrefte at det oppstår nye, alvorligeeller uventede bivirkninger i tilknytning til likeverdigbyttet. Studien ble publisert i Tidsskrift for den norsk legeforeningble omtalt på våre nettsider.Informasjonskampanje ”Trygt å bytte medisini apotek”Generisk bytte ble bare omtalt i 40 medieoppslag i 2008, ogdet var mer negativ enn positiv omtale. Dette bekrefter dettidligere undersøkelser viser: Ordningen er lite kjent og usikkerheteni ordningen er knyttet til pasientenes feilbruk ellerdobbeltbruk etterbytte. Kampanjenlegger vekt på atpasienten skal fågod informasjonom ordningen imøte med legenog på apoteket.Det ble utarbeidetbrosjyre som apoteketkan gi pasientensammenmed medisinene,plakater til apotekog informasjonsskrivsom legenkan gi pasientensammen med resepten.I tillegg bledet laget en filmsnutttil visningpå TV-skjermer pålegekontor. Informasjonsmaterielletble distribuerttil legekontor ogapotek i januar2009.08.01.2009/ISBN 978-82-990751-5-2INFORMASJON OM MEDISINERTrygtmedisinbyttei apotekBrosjyre til apotek.27


2.1.9. Statlig tildeling av varenummerLegemiddelverket har vurdert behovet for å endre organiseringenav varenummertildeling. En arbeidsgruppe sombestod av medlemmer fra Apotekforeningen, Folkehelseinstituttet,Vareregistersentralen, Legemiddelindustriforeningenog Legemiddelverket har utredet dette.Rapporten er oversendt departementet i brev av 20. januar2009. Legemiddelverket har sluttet seg til konklusjonenei arbeidsgrupperapporten:• Saksbehandlingstiden for å få tildelt et varenummer erkort og gebyret er lavt.• Slik som varenummer tildeles per i dag hemmer det ikkekonkurransen mellom eksisterende legemiddelfirma oghindrer heller ikke etablering av nye firma eller lanseringav nye legemidler.• Skriftlig avtale mellom myndighetene og Nordisk Nummercentralom tildeling av varenummer er ikke aktueltda myndighetene ikke er naturlig part i en slik avtale.• Tildeling av varenummer i offentlig regi forutsetter etsamarbeid mellom de nordiske myndighetene. Ressursinnsatsenved å etablere et nordisk samarbeid mellommyndighetene for at varenummer skal tildeles i offentligregi står antagelig ikke i forhold til gevinsten.• Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet skal vurdereen modell knyttet til kontroll og oppdatering av ATC- ogDDD-opplysninger hvor all myndighetsinformasjon omlegemidler kan stilles samlet til rådighet for Vareregistersentralenog andre aktører.ApoteklovgivningenLegemiddelverket fikk i september 2008 i oppdrag fra departementetå revurdere apoteklovens eierbegrensning fortilvirkere. Arbeidet ble fulgt opp ved at en arbeidsgruppeavla rapport den 16. januar 2009. Legemiddelverket sendtesin innstilling i saken til departementet 25. mars 2009. Legemiddelverketmener at apoteklovens eierbegrensningsregelfor tilvirkere bør oppheves fordi den ikke har vesentligbetydning for oppnåelsen av legemiddelpolitiske og konkurransemessigemålsettinger.ApotekavanseApotekstatikken for 2007 viser en fortsatt positiv økonomiskutvikling for apotekene og legemiddelgrossistene. Fremleggelseneav apotekstatistikken ble for 2007 forsinket pågrunn av at to av apotekkjedene har avvikende regnskapsår.På bakgrunn av forslag til endring av de maksimale avansesatsenefor reseptpliktige legemidler i statsbudsjettetfor 2009 (St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innstillingS. nr. 11(2008-2009)) ble det utarbeidet og implementertnye avansesatser fra 1.1.2009.De nye satsene er:FaktorVerdiBeløpsgrense 200,00Kronetillegg 22,00Prosent 1 7%Prosent 2 4%A/B-tillegg 10,00Prisfastsettelse298 virkestoff ble prisrevurdert i løpet av 2008. Prisrevurderingenefor 2008 har ført til 3749 enkeltvedtak (1759originalpreparater og 1990 generika/parallellimport). I tilleggble søknader om ny pris behandlet. Prissøknader harført til 826 enkeltvedtak (445 generika/parallellimport og381 originalpreparater). Prissøknadene økte med 24 prosentfra året før.Prisrevurdering og prissøknader utgjør totalt 4575 enkeltvedtak.I tillegg til dette kommer også en del vedtak forparallellimport/generika som har blitt generert som følgeav at originalpreparat har fått ny pris etter vanlig prissøknad.Gjennomsnittlig behandlingstid for prissøknader var 50dager i 2008. Korteste behandlingstid var 1 dag og lengstebehandlingstid var 112 dager. 5 prissøknader gikk overfristen på 90 dager. Saksbehandlingstiden har vært langpå grunn av mye arbeid med å innføre ny database, stortetterslep av saker fra 2007 og økning i antall søknader.Men ved slutten av 2008 var saksbehandlingstiden betydeliglavere enn gjennomsnittet for året (36 dager forsøknader mottatt 4. kvartal). Dette tyder på at det har værten produktivitetsøkning i arbeidet med prisrevurdering ogprissøknader. Mye av dette kan tilskrives innføringen av nydatabase hvor en del av arbeidet med prisfastsetting erautomatisert. I 2008 har Legemiddelverket også forenkletrutinene for prisrevurdering ved at den skriftlige korrespondansenmed legemiddelfirmaene ved prisfastsettel-28


sen nå skjer ved elektronisk post og ikke ved papirbrev.Rutinene for prissøknader for parallellimporterte preparateter endret slik at firmaene er garantert at de nyeprisene er tilgjengelige i apotek fra den 15. dersom de harsendt inn prissøknaden senest den 10. i måneden før.Antall enkeltvedtak - prisÅr Antall enkeltvedtak TotaltPrisrevurderingPrissøknaderTrinnpris1999 855 8552000 822 59 legemidler2001 1316 1044 23602002 1074 151 12252003 961 3405 43662004 1180 3861 958 59992005 1129 4176 272 55772006 755 4071 1399 62252007 669 3973 749 53912008 826 3749 440 5015Oppfølging av saker fra RiksrevisjonenKontrollavgiftenRiksrevisjonen påpekte til årsregnskapet for 2004 at Legemiddelverketikke kunne fremvise dokumentasjon påat innbetalte avgifter var korrekte. I 2006 gjennomførteLegemiddelverket et prosjekt for å bedre internkontrolleni forbindelse med innkreving av avgifter som blant annetforeslo en endring av kontrollavgiften. For å følge opp dettehar Legemiddelverket i 2008 sendt et forslag til endringav kontrollavgiften på høring.Forslaget går ut på:• Kontrollavgiften kreves inn fra grossist (i stedet for fraleverandør)• Avgiftsgrunnlaget utvides til også å gjelde for vaksinersom selges via Nasjonalt folkehelseinstitutt, radiofarmaka,naturlegemidler og legemidler som selges pågodkjenningsfritak.• Faktureringen samkjøres med faktureringen av legemiddelavgiften(avgiftsgrunnlaget blir likt for de to avgiftene).• Avgiftssatsen reduseres fra 0,6 til 0,5 prosent.Høringen er nå avsluttet og Legemiddelverket har sendtsin oppsummering til departementet.Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes reguleringav markedet for kopilegemidlerRiksrevisjonen har i løpet av 2008 undersøkt både hvordanmyndighetene regulerer maksimalprisene på det patentertesegmentet og trinnprisreguleringen for det byttbaresegmentet. Legemiddelverket har hatt flere møter medRiksrevisjonen og har lagt frem omfattende dokumentasjoni forbindelse med dette. Riksrevisjonens rapport blepublisert 12. mars 2009.Refusjonssøknader, statistikkI 2008 har Legemiddelverket ferdigbehandlet 91 refusjonssøknader.Det er en økning på 19 saker sammenliknet medåret før. To saker er oversendt Helse- og omsorgsdepartementetmed konklusjon om at hele eller deler av legemidletsbruksområde er refusjonsverdig (Byetta/exenatid ogLevemir/insulin detemir). Det var kun 6 saker som ikke blegodkjent for refusjon. 12 saker som gjaldt nye virkestoff blebehandlet i 2008. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid foren refusjonssøknad var 84 dager og varierte fra 1 dag (generika)til 275 dager. 12 søknader gikk noe over tidsfristen.Saksbehandling refusjon 2008 2007 2006 2005 2004Totalt Ja Nei Totalt Totalt Totalt TotaltFerdigbehandlede saker 91 85 6 72 85 128 104Nye virkestoff 12 9* 4 2 12 17 11Generika 49 49 0 49 48 79 65Ny formulering/kombinasjon 15 14 0 9 12 11 14Ny indikasjon 4 2 2 2 8 5 9Ny styrke/pakning 11 11 0 9 5 16 5Gjennomsnittlig behandlingstid 84 55 53 50 50Lengste behandlingstid 275 228 247 203 231Korteste behandlingstid 1 1 1 1 1Antall over frist (pris/refusjon) 12 2 4 5 4*Godkjent (Ja) inkluderer saker sendt HOD med konklusjon om at legemidlet med overveiende sannsynlighet oppfyller de faglige kriterienefor opptak på blåresept (Byetta (exenatid), Levemir (insulin detemir)).29


302.2.6 Legemiddelinformasjon


Avdeling for legemiddelinformasjon ble opprettet 1. juli2008. Målet med den nye avdelingen er å styrke innsatseninnenfor legemiddelinformasjon til helsepersonell og allmennhet.Avdelingen har ansvar for å tilrettelegge relevantinformasjon om legemidler, slik at denne blir tilgjengeligfor Legemiddelverkets målgrupper. Avdelingen har ogsåansvar for FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte, delav eReseptprogrammet). I tillegg fører avdelingen tilsynmed markedsføring av legemidler overfor helsepersonellog allmennhet.Vi har hatt en stor aktivitet med kurs og foredrag om legemiddelbruk,bivirkninger, naturmidler, refusjonsordninger,legemiddelreklame.• Det ble publisert 12 legemiddelanmeldelser i 2008.• Avdelingen har bidratt med over 40 foredrag og kurs iløpet av 2008.• Representanter fra avdelingen har vært på 11 uanmeldteinspeksjoner av reklamemøter, både plenumsmøterog møter med enkeltleger.Vi har hatt en høy aktivitet overfor helseforetakene i forbindelsemed eResept og FEST.Vi ble invitert til, og deltok på et WHO-møte i Polen for ålegge frem norske erfaringer med reklameovervåking.Samarbeid med eksterne aktørerHøsten 2008 inviterte vi utvalgte samarbeidspartnere tilen rundebordskonferanse (pkt. 2.1.2 Konferanse om formidlingom legemiddelinformasjon).Målsettingen med dette møtet var at de inviterte parterskulle gi Legemiddelverket innspill på hvilken informasjonde ønsker, hvordan den på best mulig måte kan formidlesog på hvilken måte de ønsker å samarbeide med Legemiddelverket.Avdelingen ønsker også å øke synligheten til Legemiddelverketved å delta i fagrelevante fora.legemiddelverket.noNettsiden legemiddelverket.no er den viktigste kanalenfor Legemiddelverket for å nå ut til helsepersonell og allmennhetmed oppdatert informasjon om legemidler. Brukerundersøkelsergjennomført høsten 2008 viser at vårweb er lite brukervennlig og at informasjonen er vanskeligtilgjengelig. Avdeling for legemiddelinformasjon har satt igang et prosjekt som har som mål å utvikle en god nettside.Figuren viser antall unike brukere som har besøkt legemiddelverket.noi 2008.1600014000120001000080006000400020000Antall besøkende på legemiddelverket.no 2008JanuarFebruarMarsAprilMaiJuniJuliAugustSeptemberOktoberNovemberDesemberLegemiddelsøkLegemiddelsøket på legemiddelverket.no presenterer preparatomtalerog pris- og refusjonsdata. Legemiddelsøketble lansert i ny versjon i desember 2008. Arbeidet med åpresentere disse dataene på en bedre måte pågikk i hele2008. Brukerundersøkelser viser at legemiddelsøket påvår nettside er en av de mest ettertraktede tjenestene.MediaLegemiddelverket ble omtalt i over 2300 medieoppslagi løpet av 2008. Bruk av legemidler og bivirkninger var detemaene som ble omtalt mest.Internkommunikasjon – kultur og ledelseEn undersøkelse av internkommunikasjonen i Legemiddelverketble gjennomført i juni 2008 av Synovate AS.En rekke utfordringer ble identifisert og arbeidet medfokus på internkommunikasjon startet høsten 2008.31


OmdømmeundersøkelseEn omdømmeundersøkelse ble gjennomført i april 2008.Undersøkelsen ble gjennomført for å kartlegge omdømmettil Legemiddelverket innenfor målgrupper som på ulikemåter har stor betydning for virksomhetens muligheterfor å nå sine mål.Hovedkonklusjonene fra undersøkelsen var:• Legemiddelverket er godt kjent i både profesjonellemålgrupper som i befolkningen for øvrig.• Faglig kompetanse, informasjon om risiko ved bruk avlegemidler og om effekten av legemidler er de sterkestesidene til Legemiddelverket.• Offentlige myndigheter og politikere har mest positivtinntrykk av Legemiddelverket, men omdømmet er svakereblant representantene for pasientorganisasjoneneog spesielt i helsekostbransjen.• Det virker som om Legemiddelverkets rolle og mandater klart for de fleste. Noen stilte spørsmål ved at manhar både godkjenning og tilsynsmyndighet, og ved omLegemiddelverket er uavhengig av departement og politikere.Forholdsvis mange mener også at det kan hersketvil om hva som er Legemiddelverkets offisielle syni faglige spørsmål.Informasjonskampanjer• Trygt medisinbytte i apotek, se side 27.• Meldinger av bivirkninger hos barn, se side 33.Nytt om legemidler i Tidsskrift for Den norskelegeforeningFor å nå ut til leger/helsepersonell med relevant informasjon,besluttet Legemiddelverket seg for å kjøpe redaksjonellannonseplass i Tidsskriftet. Temasiden ”Nytt omlegemidler” er med i hver utgave av Tidsskriftet og førsteutgave kom i desember 2008. Avtalen med Tidsskriftet løperut 2009 og skal deretter evalueres.Norske legemiddelstandarderNorske legemiddelstandarder (NLS) har tidligere har værtutgitt i bokform. NLS 2009.0 er nå klargjort for publiseringi januar 2009 på www.legemiddelverket.no/nls. NLS vil blioppdatert tre ganger årlig.KontaktpunktetKontaktpunktet ble opprettet i 2006 for å koordinere destatlige etatenes informasjonsinnsats. Her møtes representanterfra Legemiddelverket, Arbeids- og velferdsetaten,Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Det ble arrangertet åpent seminar 23. september 2008 med tittel”Offentlig legemiddelinformasjon – til glede eller besvær”.Nytt om legemidlerEtter at Legemiddelverket sluttet å utgi ”Nytt om legemidler” i 2005, har vi fåttmange henvendelser fra leger som savner denne publikasjonen. Fra nå av vil dukunne lese ”Nytt om legemidler” i hvert nummer av Tidsskriftet.Her vil vi ta opp problemstillinger som har betydning for legemiddelbruk, både iallmenn- og spesialistpraksis.Alle sakene på denne siden er tilgjengelige i fullversjon på:www.legemiddelverket.no/nyttomlegemidler.Trygg bruk av p-pillerPå et ekspertmøte arrangert av Legemiddelverket10. november 2008, bleulike problemer rundt bruk av p-pillerbelyst. Legemiddelverket skal bearbeiderådene fra møtet og offentliggjøredem så snart som mulig.Hovedkonklusjonene var: begynne med p-pille eller ikke, måhun få lettfattelig og balansert informasjonom nytte og risiko.-januar 2009 ikke lenger skrives direktepå blå resept til nye pasienter. Pasientersom har startet behandling med piroksikamfør 1. januar 2009, kan fåmedisinen på blå resept dersom ennytte/risiko-vurdering taler for fortsattbruk. Piroksikam har klart større risiko vensjonenn p-piller hos kvinnermed økt risiko for bivirkninger. at kvinnene er klar over symptomenepå blodpropp, slik at de vetnår de skal kontakte lege. delsemed bruk av p-piller, bør meldestil RELIS.Strenge vilkår for piroksikam på blå resept skalredusere brukenfor mage-tarmbivirkninger og alvorligehudreaksjoner enn tilsvarende medisiner.Kostnadene synes derfor ikke å ståi et rimelig forhold til behandlingsver-For pasienter med revmatiske sykdom-like god effekt og mindre risiko for bivirkninger.Legemiddelanmeldelser:Thalidomide Pharmion og Revlimid mot multippeltmyelomThalidomide Pharmion (talidomid) ogRevlimid (lenalidomid) er godkjent forbehandling av blodkreftsykdommenmultippelt myelom (MM)/myelomatose.Begge medisinene kan gi fosterskader,derfor er et omfattendesvangerskapsforhindrende programmed utleveringsbestemmelse tilknyttetbruken. Bivirkningsprofilen for de tomedisinene synes å være noe forskjellig,men det er ikke utført sammenlignendestudier mellom medisinene.Revlimid har vesentlig høyere pris.Thalidomide Pharmion er godkjent ikombinasjon med melfalan og prednisonsom førstevalgsbehandling av pasienterover 65 år med ubehandletMM, eller som ikke kan få høye doserkjemoterapi. Revlimid er godkjent ikombinasjon med deksametason forbehandling av pasienter med MM somhar fått minst én tidligere behandling.NYHETER LEVERT FRA STATENS LEGEMIDDELVERKBivirkningsnyttProgressiv multifokalleukoencefalopati (PML)Flere legemidler som virker påimmunsystemet kan i megetsjeldne tilfeller utløse PML.Tilfeller av PML er sett vedbehandling med Tysabri(natalizumab), MabTheraRaptivatilfeller av PML meldes til RELIS.RefusjonsnyttBlåresepter med gamle sykdomspunktermå fornyes så snart sommulig og før 3. mars 2009Blåresepter på antihistamineneAerius (desloratadin) og Kestine(ebastin) ikke gyldige etter 30.november 2008Strattera (atomoksetin) på blåresept 1. november 2008, bare forikke kan bruke metylfenidat.www.legemiddelverket.noLegemiddelMAL_v4_ny.indd 1 24-11-08 10:08:22Legemiddelverkets side i Tidskriftet nr. 23, 200832


Informasjonskampanje:ingene vi trenger.tfyllende opplysninger.av vaksinebivirkninger,informasjon.gelIM/ Fax: 73 55 08 15legemidler.nogehuset i Nord-Norge HF38 TROMSØ/ Fax: 77 64 58 94unn.noer:elseinstituttineydalen, 0403 OSLOfhi.no15.01.2009/ISBN 978-82-990751-6-9 Foto: Lin Stensrud Design: TankLEGEMIDLER OG BARNMelding avbivirkningerhos barnMelding av bivirkninger hos barnKampanjen setter fokus på melding av bivirkninger hos barn. I samarbeidmed RELIS har Legemiddelverket utarbeidet informasjonsmateriellsom skal deles ut til helsepersonell på barneavdelingenepå landets sykehus. Målet med kampanjen er å øke antall bivirkningsrapporterog kvaliteten på disse. Målet med kampanjen er å økekunnskapen om bivirkningsproblematikk hos barn.Brosjyre til barneleger.Bivirkninger hos barn: rapporteringsprosessen steg for steg.33


2.1.8 eReseptFESTLegemiddelverket deltar med prosjektet Forskrivnings- ogekspedisjonsstøtte, FEST, i eReseptprogrammet. FEST eren oversikt over alle varer som kan rekvireres per resept,en oversikt som skal presenteres integrert i legens journalsystemog utleverers ekspedisjonssystem. Denne oversiktener avhengig av kvalitetssikrede grunnlagsdata fraLegemiddelverket. For å styrke forsyningskjeden for legemiddelinformasjon,har Legemiddelverket utviklet et nyttfagsystem, Athene. Systemet ble satt i produksjon medpris, refusjon og preparatomtaler januar 2008, etter enomfattende runde med kvalitetssikring av innholdet.FEST ble deretter satt i produksjon og har utvekslet legemiddelinformasjonmed Vareregisteret fra februar. I løpetav 2008 har Legemiddelverket utført to oppgraderingerav Athene for å forbedre brukerfunksjonalitet og rette feil.Krav fra to ulike parter har ført til endringsbehov i FESTi 2008:Krav om utvidet innhold fra allmennlegeneEtter hvert som FEST nærmet seg ferdigstillelse høsten2007, hevet Rekvirentprosjektet forventningene til FEST,og ønsket og krevde innhold utover det opprinnelig spesifiserteomfanget. Leger har i dag tilgang til legemiddelinformasjonfra ulike kommersielle kilder gjennom sitt elektroniskepasientjournalsystem (EPJ). Rekvirentprosjektetønsket å erstatte disse med én kvalitetssikret offisiellkilde: FEST. Legemiddelverket utarbeidet sammen med legeneoversikt over informasjonselementer som etter hvertble spesifisert som versjon 2 av FEST. FEST versjon 2 blegodt nok spesifisert og utviklet til at testing av eksternemottakere startet på slutten av 2008. Dette var i henholdtil planen.Sykehus-FESTParallelt med eReseptprosjektet og utviklingen av FEST,arbeider helseforetakene og sykehusapotekene med åutvikle systemer for å dekke sine behov. Sykehusene haregne systemer for intern rekvirering av legemidler fra sykehusapotekene.Disse systemene bygger på behov for åkunne forskrive på éndose, og ikke pakninger, slik rekvireringper resept er bygget opp. Ingen av disse systemene ertilrettelagt for å kunne kommunisere med eResept i overgangenfra intern rekvirering til ekstern forskrivning (resept).Behovet for én informasjonskilde som kan tilby enoversikt over legemidler i Norge på ett, felles format harført til krav om at FEST også kan benyttes som kilde forbåde intern rekvirering og ekstern forskrivning.FEST-versjon er spesifisert til å inneholde de nødvendigeelementene til å dekke behovene til både utvidet innholdfra allmennleger og intern rekvirering i sykehusene.Legemiddelverket ser på deltakelsen i eResept som ennaturlig del av sin satsing på legemiddelinformasjon, ogarbeider for å utnytte samvirket mellom prosjektarbeidetog Legemiddelverkets øvrige innsats til å oppnå best muligresultat. Gjennom 2008 har således Legemiddelverket finansiertbetydelige midler over eget kapittel, hovedsakligtil forbedret funksjonalitet i Athene og versjon 2 av FEST,og Sykehus-FEST, som har vært definert utenfor eReseptprogrammetsomfang.34


2.3 Internasjonalt arbeid2.3.1 EU/EØSLegemiddelverket har samarbeidet med departementetmed hensyn til implementering av legemiddelpakke1 i norsk regelverk. Tilpasningsavtalen er nå sendt over tilKommisjonene.Når det gjelder EUs regelverk om avanserte terapier oglegemidler til barn kan disse ikke implementeres før ”legemiddelpakke1” er vedtatt i EØS-komiteen. Det er foreløpigikke laget konkrete forslag på hvordan disse regelverkeneskal implementeres i Norge. Dette arbeidet vil bli videreførti 2009. Norge er likevel invitert til og møter som deltagere ikomiteene for legemidler til barn og avanserte terapier.Faglig engasjementEU-samarbeidet, som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktettil å delta i, bidrar i sterk grad til gode og sikre legemidleri hele EU/EØS-området. Dette er en ressurs og kompetansekrevendevirksomhet, og en arbeidsdeling der alleland deltar er nødvendig for å oppnå dette innen områdersom:• legemiddelevalueringer og -godkjenning• inspeksjoner og godkjenning av legemiddelprodusenter,distributører og kliniske utprøvninger• laboratoriekontroller• bivirkningsovervåkning og rapporteringssystemerPåvirkningsmuligheter i EU-samarbeidetGjennom deltagelse i komiteer og arbeidsgrupper som arbeidermed utvikling av EUs lovverk får Norge mulighet tilå påvirke beslutninger og forberede implementering avendringer i norsk regelverk på en god måte. Det internasjonalearbeidet regnes som interessant i fagmiljøet og bidrarderfor til å trekke gode fagfolk til Legemiddelverket. Vi forventerat krav til deltagelse i EU-samarbeidet vil øke i årenesom kommer.Påvirkningsmulighetene er store i de fora vi er representert.For godkjenning av legemidler har Legemiddelverketvalgt strategiske terapeutiske satsingsområder hvor Norgeser spesielle behov for å påvirke beslutningene. Gjennomutredningsoppdrag for nye legemidler og gjennom å involvereoss også i andre prosedyrer og søknader under vurdering,er det gode muligheter for å få beslutninger vi menerer riktige.Satsningsområder i EU-samarbeidetNorge har oppnådd mye gjennom vår satsning på antibiotikaområdet,se rapportens pkt 2.1.17. I tillegg til antibakteriellemidler satses det spesielt på midler til diabetesbehandling,utvalgte områder innen kreftbehandling,sentralnervesystemet (fortrinnsvis smerter), vaksiner tilmennesker og dyr, legemidler til fisk og antiparasittæremidler. Samarbeidet skjer i regi av vitenskaplige komiteerog arbeidsgrupper,Paediatric Committee (PDCO)I juli 2007 ble en ny vitenskaplig komité for legemidler tilbarn opprettet i EMEA,Paediatric Committee (PDCO). Norgehar én representant i gruppen og har hatt en rekke oppdrag.I 2008 var Legemiddelverket involvert som rapportøreller peer-reviewer av vurderinger av utviklingsplaner forlegemidler til barn (Paediatric Investigational Plans – PIPer)i totalt 9 oppdrag. Oppdragene er innen forskjellige fagområderslik som onkologi, gynekologi, CNS og gastroenterologi.Oppdragene er ikke lønnet, de forutsettes dekket avden enkelte nasjonale myndighet.Committee for Advanced Therapies (CAT)31.12.2008 ble det opprettet en vitenskaplig komité for avanserteterapier, Committee for Advanced Therapies (CAT)hvor også Norge deltar. I løpet av 2009 vil det bli klart hvoromfattende deltagelsen vil bli, både mht. kompetanse ogtidsbruk.Gjensidige anerkjennelsesavtaler, MRA-avtalerLegemiddelverket har ivaretatt norske interesser innenforlegemiddelområdet hva angår gjensidige anerkjennelsesavtaler(MRA-avtaler). Gjensidig anerkjennelse av nasjonerskvalitetsstandarder og tilvirkningskrav, forenkler handelmed legemidler og øker muligheten for å hindre at produktermed kvalitetssvikt kommer ut i lovlige salgskanaler.Som følge av EØS-avtalen er det foretatt inspeksjon hosén tilvirker i USA og ved to kliniske utprøvinger (Frankrikeog Kina).Working Group Enforcement Officers (WGEO)Legemiddelverket har deltatt på møter i WGEO (WorkingGroup Enforcement Officers) for å være løpende orientertog eventuelt bidra med tiltak særlig for å hindre spredningav forfalskede legemidler innen Europa.35


Nordisk samarbeidDet samarbeides aktivt med øvrige nordiske land når detgjelder fellesnordiske legemiddelpakninger.Det er fortsatt en viss aktivitet i Nordisk kjemikaliegruppes(NKG) prosjektgruppe for ”Kosmetikk og legemidler imiljøet”. Gruppa fikk i 2008 midler fra Nordisk Ministerrådtil å gjennomføre en studie av legemiddelforbruket i Nordensiste 10 år (basert på salgstall) og mulige miljøeffekter avdette. Arbeidet gjennomføres av IVL i Sverige og SFT i Norge.Legemiddelverket er med i referansegruppen sammen medrepresentanter fra miljø- og legemiddelmyndighetene i øvrigenordiske land. Et rapportutkast forelå i desember 2008,rapporten vil bli publisert i 2009.Legemiddelverket deltok på årlig skandinavisk møte omforvaltningen på narkotikaområdet og årlig nordisk møteom legemiddelklassifisering.Internasjonalt arbeide i tilknytning til IKTLegemiddelverket er med i det europeiske IKT samarbeidetfor å støtte opp under det fagarbeidet som forgår i EuropeanMedicines Agency (EMEA). Det pågår mange IKT-prosjekterinnen farmasøytisk sektor i EU, prosjektene er beskrevet iEUs Telematics Master Plan for perioden 2008-2013. Denneplanen forplikter oss på IKT området, og det lages utrullingsplanersom vi er en del av. Flere av planene har direkteparalleller til nasjonale prosjekter, og mange setter føringerfor videreutvikling av IKT-tilbudet ved Legemiddelverket.Vi er aktivt med på å påvirke EMEA for å ivareta norske interesser.Videre er det vesentlig å holde Legemiddelverketoppdatert på hva som kommer av felles systemer, initiativog store rutineendringer.2.3.2 WHO og WTOLegemiddelverket har deltatt i forarbeidet til styremøter oghelseforsamlingen i WHO med innspill i legemiddelspørsmål,i 2008 har spesielt falske legemidler vært i fokus.Vi ble også invitert til, og deltok på et WHO-møte i Polen(for nye medlemsland i EU) for å legge frem norske erfaringermed reklameovervåking.2.3.3 INCB (FNs narkotikakontrollråd)Legemiddelverket har bistått departementet med innspilltil svar på henvendelser fra INCB (International NarcoticsControl Board), UNODC (United Nations Office on Drug andCrime), EMCDDA (European Monitoring Center for Drug andDrug Addiction og andre lands myndigheter.Antallet sertifikater utstedt for innførsel og utførsel avnarkotika og psykotrope stoffer er på samme nivå som foregåendeår.Legemiddelverket har på anmodning fra departementetdeltatt på møter i FNs narkotikakommisjon, i prekursorkomiteeni EU og denne komiteens arbeidsgruppe.2.3.4 Utviklingspolitiske oppdragLegemiddelverket har bistått UD/Norad i en sak om kvalitetskravtil legemidler innkjøpt for Det globale fondet foraids, tuberkulose og malaria. Vi har også deltatt i opprettelsenav en referansegruppe for UD/Norad om legemidlerog legemiddelpolitikk.2.3.5 Bilateral kontakt og samarbeidLegemiddelverket har hatt løpende kontakt med Helse- ogomsorgsdepartementet.36


2.4 BeredskapLegemiddelverket har i 2008 identifisert sine kritiske funksjoner,og laget kontinuitetsplaner for å sikre at de kritiskefunksjonene prioriteres og blir ivaretatt også i ekstraordinæresituasjoner. Beredskapshåndbok med planer er revidertog oppdatert.• Legemiddelverket deltok i EU/HODs øvelse Aeolus ioktober.• Legemiddelverket deltar i HODs arbeidsgruppe for legemiddelberedskap.2.5 Andre områder2.5.1 Kvalitetssikring, kvalitetsstyring og kvalitetsledelseDen positive trenden i kvalitetsarbeidet fra 2007 har fortsattinn i 2008. PROMIS-prosjektet (Prosessmodellering iStatens legemiddelverk) er avsluttet, men oppdateringer vilfortløpende gjennomføres når ny organisasjon er på plass i2009. Den positive trenden med økt antall interne revisjonerhar fortsatt i 2008, og resultatet av disse har gitt ytterligeregrunnlag for forbedringsarbeid. Det er implementert et kvalitetsforumi alle avdelinger, noe som har gitt kvalitetsarbeidetøkt oppmerksomhet og bedre eierskap. Arbeidet medinternkontroll og risikostyring er fortsatt i fokus. Flere områderi bedriften har gjennomført risikovurderinger i 2008.Det er videre besluttet at kvalitetsfunksjonen i Legemiddelverketskal forsterkes med én person. Arbeidet med organisasjonsutviklinghar også forsterket fokuset på kvalitetsarbeideti hele bedriften.2.5.2 OrganisasjonsutviklingLegemiddelverket har høsten 2008 gjennomført et organisasjonsutviklingsprosjektfor å se på om en endring av organisasjonskartetvil bedre samhandling og saksflyt. Prosjektetble gjennomført med bred deltagelse av de ansatteog tjenestemannsorganisasjonene. Hartmark Consultingble valgt som samarbeidspartner etter en tilbudsrunde.Prosjektet konsentrerte seg om de områder hvor det bleidentifisert svakheter i saksflyt og samhandling.Fire forskjellige modeller ble lagt frem for diskusjon iavdelingene. Den valgte modell ga små endringer i organisasjonenpå avdelingsnivå, samme antall, men to nyeavdelinger. Den ene nye avdelingen (utredningsavdelingen)skal nå ivareta all utredning av legemidlene i helelivsløpet, fra kliniske utprøving, via MT, endringer og farmakovigilans.Den andre nye avdelingen skal ivareta arkivog regulatoriske funksjoner. Se revidert organisasjonskartside 5. I tillegg ble det identifisert andre områder organisasjonenskal arbeide strategisk med, dette gjelder spesieltområdene ledelse og medarbeiderskap. Planmessigarbeid med disse områdene vil være en del av implementeringeni 2009.2.5.3 Introduksjonskurs for nyansatteI 2008 har vi implementert et tre trinns introduksjonskursfor nyansatte. Del 1 er et introduksjonsbrev med velkomsthilsenfra direktøren og en del praktiske opplysninger. Del2 er selve starten i Legemiddelverket, hvor vi har innførten fadderordning. Fadderen skal hjelpe den nyansatte til åkomme inn i miljøet og se til at den spesielle opplæringsdeleni introduksjonsprogrammet blir gjennomført. Del 3er et introduksjonskurs over 2 ½ dag hvor de nyansatte fåren generell oversikt over hele Legemiddelverket. Introduksjonskursetskal kjøres hvert kvartal.37


3 Forventninger til Legemiddelverket avadministrativ karakter3.4 Risikostyring og internkontrollRiksrevisjonen hadde ingen anmerkninger til årsregnskapetfor 2007.3.5 Oppfølging av IA-avtalen i statenI 2008 har fokus vært på videreføring av arbeidet innenforAKAN og IA-avtalen. I denne anledning er det forberedt etsamarbeid med lokal IA-kontakt fra Arbeidslivssenteret,lederopplæring i forbindelse med sykefraværsoppfølgingog utarbeidelse av bedrede rutiner for oppfølging, dialog ogtilrettelegging.Vi har i løpet av høsten gjennomført et internt seminarfor ledere og tillitsvalgte når det gjelder rekrutteringsprosessen.I den forbindelse ble det lagt vekt på vår fokus påivaretakelse av søkere med innvandrerbakgrunn og søkeremed redusert funksjonsevne. Vi jobber også svært aktivt iforhold til tilrettelegging for å kunne beholde og tilbakeføretil arbeidet medarbeidere med redusert funksjonsevne.Vi har 1 medarbeider som er tilsatt på pensjonistvilkåretter fylte 70, og vi har 3 medarbeidere som har fylt 67 år ogsom er tilsatt på ordinære vilkår. I forbindelse med HTA 5.9seniorpolitiske tiltak er det fremforhandlet en lokal avtaleom at medarbeidere fra 62 år kan få inntil 12 dager ekstratjenestefri med lønn. Vi mener dette kan medvirke til at denenkelte medarbeider ønsker å stå lenger i sin stilling fremforå velge pensjonering. Generelt sett ser vi at de ansatte imindre grad velger AFP, men ønsker å stå i stilling frem tilordinær pensjonsalder.Sykefraværet for 2008 var på 7,60 prosent. Det har dessverreøkt sammenlignet med 2007 (5,41 %). Denne økningenskyldes i stor grad at vi har enkelte ansatte som er langtidssykemeldte.Vi vil i 2009 fortsatt tilstrebe en tett oppfølgingav sykefraværet i tråd med IA-avtalen.3.6 Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvari offentlige anskaffelserNye innkjøpsrutiner er tatt i bruk og elektronisk innskanningav faktura i regnskapssystemet er implementert. Innkjøpsstrategiarbeidetble påbegynt i 2008, og vil bli sluttførti 2009. Føringer fra Handlingsplan 2007 – 2010T – 1467Bmiljø – og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser vil væreen del av denne strategien.Statens legemiddelverk har videreført sitt arbeid i forholdtil miljøledelse (Grønn stat). Vi har fokusert på drift aveiendommen og har bl.a. satt i verk følgende forbedringer:Vi bruker elektrokjeler til oppvarming av vann til varme-•batterier i ventilasjon isteden for oljefyrte kjeler. Detteer meget miljøvennlig kontra oljefyring med den forurensingdette medfører.Vi gjenvinner 60 til 70 prosent av den varmen vi tilfører•ventilasjonsaggregatene, og styrer dette via vårt sentraledriftstyringsprogramDefekte elektriske artikler som maskiner og varmeov-•ner blir kjørt til destruering og gjenvinning.Gamle armaturer er byttet ut med nye strømbesparen-•de, som reduserer strømforbruket med ca. 30 %. Alleskadelige kondensatorer med PCB er derved fjernet.Papp komprimeres og hentes for gjenvinning. (Videre-•føring)Matavfall fra kantine og tekjøkken legges i egen contai-•ner.Vi bruker også miljøvennlige vaskeartikler til rengjøring•og vaskerom etc.Vi leverer utrangert datautstyr til skoler.•Gjennom innføring av elektronisk arkiv i alle saker bort-•sett fra 356-saker, har vi tatt første skritt mot en sterkreduksjon av papirbruk i organisasjonen.38


4 Resultatoppfølging i 2008Kapittel/post Regnskap Budsjett AvvikTall i 1 000 kr pr 31.12.08 pr 31.12.08750 Statens legemiddelverkPost 01 Driftsutgifter 165 992 163 658 -2 334Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold 9 359 9 387 28Sum 175 351 173 045 -2 3063750 Statens legemiddelverkPost 02 Diverseinntekter -7 130 -1 835 -5 295Post 04 Registreringsavgift -96 718 -82 007 -14 521Post 06 Refusjonsavgift -2 120 -2 310 190Post 16 Refusjon fødselspenger -1 646 0 -1 646Post 18 Refusjon sykepenger -2 800 0 -2 800Sum -110 414 -86 152 -24 2625572 Sektoravgifter under HODPost 70 Legemiddelomsetningsavgift -137 620 -156 025 17 405Post 72 Legemidler utenom apotek -5 579 -4 381 -1 198Post 73 Legemiddelkontrollavgift -56 584 -60 322 3 738Sum -199 783 -220 728 20 9450751 Apotekvesenet og legemiddelfagligetiltakPost 21 Spesielle driftsutgifter 3 000 3 000 0Post 70 Tilskudd 45 928 46 614 686Sum 48 928 49 614 6863751 Apotekvesenet og legemiddelfagligetiltakPost 03 Tilbakebetaling av lån -166 -164 239


Kap 0750 Driftsutgifter Statens legemiddelverkPost 01 DriftsutgifterKap 3750 Inntekter Statens legemiddelverkPost 02 Diverse inntekterRegnskap per31.12.08Budsjett per31.12.08Posten viser per 31.12.08 et merforbruk på lønn på 0,798mill. kroner og et merforbruk på varer og tjenester på 1,536mill. kroner.Kommentar til lønnstallMerforbruket på lønn skyldes bl.a. ikke-budsjetterte utgiftertil vikarer ved sykdom og fødselspermisjon. Disseutgiftene dekkes av refusjoner som utgjør 4,446 mill. kroner.Korrigert for dette får vi et mindreforbruk på lønn på3,648 mill. kroner.Kommentar til driftsutgifterMerforbruket på varer og tjenester skyldes i stor grad utgiftertil drift av datasystemer/databaser herunder programvareog lisenser, som i stor grad forfaller mot sluttenav året. Nye applikasjoner utviklet i 2008 krever ytterligeremidler til drift og vedlikehold. I tillegg er det satt i gangikke-budsjetterte tiltak ved den nye avdelingen for legemiddelinformasjon.Merforbruket dekkes av merinntekterpå til sammen 9,741 mill. kroner (inkludert i disse ligger4,446 mill. kroner til refusjoner ved sykdom og fødsel).Post 45 Større nyanskaffelserKommentar til større anskaffelserAvvikPost 01.1 113 337 112 539 -798Post 01.2 52 655 51 119 -1 536Budsjett per31.12.08Regnskap per31.12.08Avvik9 387 9 359 28Mindreforbruket på post 45 beløper seg til 28 000 kroner.Post 45 er benyttet til egenfinansiering av FEST, Legemiddelverketsandel av eReseptprogrammet. Legemiddelverkethar i 2008 egenfinansiert 9,566 mill. kroner for å dekkeutvikling/videreutvikling av FEST-databasen.Kapittel/post Regnskap Budsjett AvvikTall i 1 000krpr31.12.08pr31.12.0810 Kantine -636 -63617Refusjon EUmøter-831 -83118 Foredrag -129 -12920EMEA -korapportør -4 034 -835 -3 19924Konsesjonsgebyrapotek -760 -1000 24027RefusjonEMEAinspeksjon-281 -28130Massasjestol,egenandel -3 -333Bidragsamarb.part -100 -100Sum -7 130 -1 835 -5 295Legemiddelverket har en merinntekt på post 02 Diverseinntekter på til sammen 5,295 mill. kroner. Det største avviket3,199 mill. kroner, knytter seg til Legemiddelverketsaktivitet som korapportør for EMEA. Avviket må sees i forholdtil stor aktivitet på området. Dette er en refusjon somskal dekke Legemiddelverkets kostnader.Post 04 RegistreringsavgiftBudsjett per31.12.08Regnskap per31.12.08Avvik-82 007 -96 718 -14 711Fra medio 2007 ble rutinene ved innbetaling av registreringsavgiftlagt om. Fra da av skal det utstedes et krav ogkunden bli fakturert før innbetaling skjer. Tidligere inn-40


etalte kunden avgiften før eller samtidig med at søknadble sendt. Dette medførte kraftige tidsforskyvninger i inntektsføringenav avgiften, en betydelig mengde feilinnbetalingerog administrativt merarbeid. Den nye ordningenfungerer stort sett greit, men vi mottar fortsatt enkelteinnbetalinger uten at faktura er sendt. Merinntekten påRegistreringsavgiften skyldes økning i antall saker.Vi har merinntekt på avgift utsalgssteder utenom apotek.Avgiften er 3 % av grossistens omsetning. Vi forventer ensvak økning i inntekter på post 72 gjennom 2009. Dette harsammenheng med at det nå er åpnet opp for salg av nødprevensjonutenom apotek.Post 73 KontrollavgiftPost 06 Refusjonsavgift (Blåreseptavgift)Budsjett per31.12.08Avgiften er 10 000–80 000 kroner per søknad om opptakpå forhåndsgodkjent refusjon. Inntekten er avhengig avantall innkomne søknader og er vanskelig å beregne i forkant.Mindreinntekten ble 190 000 kroner for 2008.Kap 5572 Sektoravgifter under Helse og omsorgsdepartementetPost 70 LegemiddelomsetningsavgiftBudsjett per31.12.08Regnskap per31.12.08Legemiddelomsetningsavgiften beregnes som en sats (1,3%) av grossistens salgspris og innbetales etterskuddsvis6 terminer årlig.Vi har i år lagt om rutinene slik at kundene skal innrapportereomsetning innen 1 måned etter utløpet avterminen (tidligere 1 måned og 20 dager) samtidig sombetalingsfrist for alle kunder er satt til 30 dager. Tidligererapporterte og betalte kundene samtidig. Omleggingeninnebærer derfor en forskyvning i innbetalinger. Vi forventerat innbetalinger i januar/februar kompenserer avviket.Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotekAvvik-2 310 -2 120 190Regnskap per31.12.08Avvik-156 025 -137 620 17 405Budsjett per31.12.08Regnskap per31.12.08Avvik-4 381 -5 579 1 198Budsjett per31.12.08Regnskap per31.12.08Kontrollavgiften beregnes som en sats (0,6 %) av omsetningenog innbetales etterskuddsvis per kvartal. Vi har iår lagt om rutinene ved at alle kunder nå innrømmes enbetalingsfrist på 30 dager. Tidligere rapporterte og betaltekundene samtidig. Omleggingen innebærer derfor en forskyvningav innbetalinger.Regnskapet per 31.012.08 viser en mindreinntekt på 3,7mill. kroner. Dette har sammenheng med denne forskyvningen,og vi forventer at innbetalinger i januar/februar2009 langt på vei vil kompensere denne mindreinntektenKap 3751 Apotekvesenet og legemiddelfagligetiltakStatsgaranterte lån til apotekPå bakgrunn av den frie konkurransen i kjølvannet av nyapoteklov, er det siden 2001 ikke gitt nye statsgarantertelån. Ved salg av apotek eller omgjøring av apotek til andreeierformer enn enkeltmannsforetak fremgår det avgjeldsbrevet at statsgaranti for lån bortfaller (med mindrelånetager fortsetter som eier av apotek). Som følge av omstruktureringeni apoteksektoren vil derfor en høy andelav tidligere tildelte statsgaranterte restlån tilbakebetalestil Statens pensjonskasse. Den utestående lånemassen ihenhold til Pensjonskassens bestandslister per 31.12.08var 8,7 mill. kroner.Post 03 Tilbakebetaling av lånBudsjett per31.12.08Avvik-60 322 -56 584 -3 738Regnskap per31.12.08Avvik-164 -162 -3141


Total lånesaldo etter tilbakebetalinger per 31.12.08 er 435980 kroner.Post 21 Spesielle driftsutgifterDepartementet har ved brev av 16.05.08, ref. 200600598-/BJS, bevilget 3,0 mill. kroner til drift av Norsk legemiddelhåndboki 2008. Bevilgningen er i sin helhet overført Norsklegemiddelhåndbok.4.3.3 MerinntektsfullmaktBelastningsfullmaktLegemiddelverket har fått tilsagn om belastningsfullmaktpå inntil 6 485 068 kroner over kapittel/post 720.22 påstatsbudsjettet for 2008, til gjennomføring av prosjektFEST som er tilknyttet eReseptprogrammet. I tillegg harLegemiddelverket fått belastningsfullmakt på 180 061kroner til dekning av lønnsmidler for utlån av medarbeider.Legemiddelverket har benyttet belastningsfullmaktenfullt ut.4.3.7 BemanningsoversiktAntall årsverk per 31.12.08 var 212. Legemiddelverket erper dags dato en kvinnedominert arbeidsplass hvor detper 31.12.08 er 71 % kvinnelige ansatte og 29 % menn. Påledernivå har vi en meget jevn kjønnsfordeling.Legemiddelverket tilstreber å ha en god likestillingspolitikkbåde ved rekruttering og i de lokale lønnsforhandlingene.Vi har fokus på dette i den lokale lønnspolitikken,samt ved de lokale lønnsforhandlingene. Når det gjelderrekruttering, vil den personalpolitiske målsettingen medbalansert alders- og kjønnssammensetning alltid være ifokus og formidlet ved utlysning og tilsetting.BelastningsfullmaktKonto Regnskap BudsjettFaste stillinger 238 925,70 0Overtid 1 316,50 0Arbeidsgiveravgift 34 297,13 0274 539,33 0Arbeidsgiveravgift 41 529,95 22 251,00Konsulenthonorar 23 580,00 0IKT-utstyr 2 118,50 0Kurs/konf/møte/velferd 4 298,00 0Lisenser og avtaler 71 917,50 0Konsulenttjenester 5 974 361,97 6 485 068,00Overtid 55 422,29 0Faste stillinger 217 361,46 157 810,006 665 129,00 6 665 129,0042


5 Tilskuddsbevilgningene5.1 Kap 751 post 70Tildelingsbrevet for 2008 fastsetter at Legemiddelverketsandel er 46,6 mill kroner av den samlede bevilgning på kapittel0751 post 70. Samlet er det en mindreutbetaling på1,686 mill kroner over post 70 i 2008.Regnskap Budsjett Avvik12/31/2008 12/31/2008Tilskudd apotek 4 754 5 000 246Fraktrefusjon 17 564 18 014 450Radiofarmaka 4 500 4 500 0Vetlis 1 100 1 100 0Relis 18 000 18 000 0Sum 45 918 46 614 696Post 751 Tilskudd5.1.1 Tilskudd til apotek (10,5 mill kr)Per 31.12.08 er det utbetalt 4,754 mill kroner i driftsstøttetil apotek. Dette er en mindreutgift på 0,246 mill kroner.• Det ble i 2008 behandlet 11 driftsstøttesøknader fraapotek for regnskapsåret 2007, hvorav 5 gjelder distriktsapotekog 6 vaktapotek.• Det ble søkt om totalt 5,9 mill kroner i støtte, hvorav 1,5mill kr til distriktsapotek og 4,4 mill kroner til vaktapotek.• Det ble utbetalt 4,8 mill kroner, hvorav 1,5 mill kronertil distriktsapotek og 3,3 mill kroner til vaktapotek. Ensøknad fikk avkortet driftsstøtte.5.1.2 Tilskudd til fraktrefusjon av legemidler (18 mill kr)Også i 2008 dekkes 50 % av fraktrefusjonskravene. Utgiftertil frakt for legemidler mot allmennfarlige smittsommesykdommer, for legemidler som hører inn under Blåreseptforskriftens§ 38, samt legemidler i forbindelse med cystiskfibrose refunderes i sin helhet. Fraktrefusjonsordningenfor 2008 er beskrevet i Legemiddelverkets rundskriv2008-2.Per 31.12.08 er det en mindreutgift på tilskudd tilfraktrefusjon på 0,450 mill kroner.RadiofarmakaTilskudd til radiofarmaka er et tilskudd som utbetales tilInstitutt for energiteknikk på Kjeller i forbindelse med omsetningav radioaktive legemidler.I likhet med tilskudd til apotek søkes det om driftsstøtteén gang i året. Tilskuddet er per 31.12.08 blitt betalt ut isin helhet med 4,5 mill kroner.5.1.4 Tilskudd til VETLIS (1,1 mill kr)VETLIS skal arbeide med informasjon om bruk av legemidlertil dyr. Produsentnøytral informasjon anses somet svært viktig virkemiddel for å oppnå riktig bruk av legemidlertil dyr, ikke minst av hensyn til matvaresikkerhetenog for å motvirke antibakterielle midler. VETLIS skal ogsåbidra med utarbeiding og evaluering av statistikk over forbrukav antibakterielle midler i veterinærmedisinen.Overføringene til VETLIS skjer også forskuddsvis i begynnelsenav hvert kvartal. Per 31.12.08 er årets bevilgningeroverført i sin helhet.5.1.4 Tilskudd til RELIS (18 mill kr)Legemiddelverket har sendt eget oppdragsbrev til RELISsentreneangående hvilke oppgaver som skal ivaretas avbevilgningene. RELIS får overført tildelingen med 25 % ibegynnelsen av hvert kvartal. Per 31.12.08 er bevilgningenfor 2008 overført RELIS i sin helhet.43


Vedlegg – tallmateriale2.2.1 Markedsføringstillatelser2.2.1.1 Oppfyllelse av krav til behandlingstiderMåloppnåelse 2008, tallene i parentes gjelder 2007SøknadstypeKrav,BehandlingstiderSøknaderbeh.tid underkravSøknadermed beh.tidover kravRestanse Min.tid Maks.tid *(ant. over -liggere > krav)Sentral prosedyre, somutreder (Rapportør)210 ++ 0 (0) 0 (0) 0 na naSentral prosedyre,210 ++som støtteutreder. 30 dager etterKorapportør **KommisjonsvedtakSentral prosedyre, øvrige(member state)16 (0)199 (168)0 (1)103 (92)07 (2)10 (39)**7 (5)25466 (180)Nasjonale søknader, somutreder ***210 4 (6) 42 (73) 20 (23) 64 (69) 1070 (1407)Anerkjennelse av andrelands utredninger, MRPsom CMS90+30 dager 0 (2) 153 (136) 67 (69) 90+43(90+19)90+1044(90+1073)Desentralisert prosedyresom utreder DCP somRMS210+30 dager 2 (0) 6 (0) 2 (1) 210+91 (0) 210+143 (0)Anerkjennelse v andrelands utredninger, DCPsom CMS210+30 dager 1 (0) 180 (85) 89 (61) 210+26(210+42)210+428(210+352)Kommentarer til tabellen:* Maks. behandlingstid - Denne behandlingstiden vil være høyere enn kravet så lenge det er restanser somsluttbehandles.** Legemiddelverket er utreder for flere søknader enn det framkommer her. Dette skyldes tiden disse prosedyrene tar(mulighet for clockstop), og at søknader trekkes pga. negative evalueringsrapporter. Min- og maks-tidene relaterer segtil kravet om å utstede norsk godkjenning innen 30 dager etter kommisjonsvedtaket.Mer detaljerte oversikter over status vises i figurene på de kommende sidene.*** 2008-tallene framstår som noe lavere enn året før, men nedgangen er ikke reell, den skyldes en forsinkelse iarkivføringen.44


Antall motatte søknader om markedsføringstillatelse per år - alle prosedyrerAntall søknader100090080070060050040030020010002000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008ÅrSentral prosedyre rapportørSentral prosedyre, Co rapportørSentral prosedyre, MSDesentralisert prosedyre, RMSDesentralisert prosedyre, CMSGjensidig prosedyre, RMSGjensidig prosedyre,CMSNasjonaleAntall avsluttede søknader fordelt på prosedyreAntall MT-søknader8007006005004003002001000CP totaltDCP totaltMRPCMSNasjonale2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008År45


Behandlingstider og restanser, nasjonal prosedyreFiguren under viser utviklingen for rent nasjonal prosedyre. Den illustrerer at antall søknader er sterkt synkende, i 2008kom det inn kun 10 slike søknader, mot 41 året før.Behandlingstider og restanser,nasjonaleAntall søknader1601401201008060402002002 2003 2004 2005 2006 2007 2008ÅrBehandlingstiderunder kravbehandlingstiderover kravRestanserBehandlingstider og restanser, gjensidig anerkjennelsesprosedyre (MRP som CMS)I figuren under ser vi utviklingen i antall søknader behandlet innen eller over kravet til behandlingstid, samt restanser.Restansene har tidligere vært stabile, men viser en vekst i 2007. Trenden snudde i 2008, men har sammenheng meden sterk nedgang i antall søknader her etter at desentralisert prosedyre ble introdusert sent i 2005. Overskridelse avbehandlingstid finner sted i den siste delen av prosedyren, den rent nasjonale fasen hvor norsk preparatomtale og pakningsvedleggskal godkjennes og markedsføringstillatelse utstedes. Forsinkelsene påvirker ikke på noen måte EU-landenesgodkjenning av de samme legemidlene.Behandlingstider og restanser,gjensidig prosedyre som CMSAntall søknader30025020015010050Behandlingstidunder kravBehandlingstidover kravRestanser02001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008År46


Behandlingstider og restanser, desentralisert prosedyre (DCP som CMS)Prosedyren ble etablert 30. 10. 2005. Figuren under illustrerer situasjonen for behandlingstid og restanser. Utviklingenhar sammenheng med volumveksten, se side 12. Overskridelsen i tid kommer som for gjensidig prosedyre i sin helhet tilslutt i den nasjonale fasen av prosedyren hvor norsk preparatomtale og pakningsvedlegg skal godkjennes før nasjonalmarkedsføringstillatelse utstedes. Det er viktig å understreke at denne forsinkelsen ikke påvirker godkjenningen av legemidlenei de EU-landene som er inne i den enkelte prosedyre.Behandlingstider og restanser,desentralisert prosedyre som CMSAntall søknader25020015010050Behandlingstidunder kravBehandlingstidover kravrestanser02006 2007 2008ÅrBehandlingstider og restanser, sentral prosedyreFiguren under viser utviklingen av sentral prosedyre. Det er en viss vekst i antall søknader som sluttbehandles for sent,men av de 103 søknadene hvor dette var tilfellet ble de aller fleste sluttført kort tid etter fristens utløp. (Det ble totaltsluttført 302 søknader i 2008.) De fleste forsinkelsene skyldes manglende dokumenter fra søker, hovedsakelig norskepreparatomtaler.250Behandlingstider og restanser,sentral prosedyreAntall søknader20015010050Co-rapp,behandlingstid underkrav"Co-rappbehandlingstid underkravCo rapp restanserCP MS Behandlingstidunder krav02004 2005 2006 2007 2008ÅrCP MS behandlingstidover kravCP MS Restanser47


ForkortelserCDCMDCMSCOMPCoRCPCHMPCVMPCXMPCommission Decision / KommisjonsvedtakCoordination Group for MutualRecognition and Decentralised Procedure/samarbeidsgruppe for gjensidig ogdesentralisert prosedyreConcerned Member State / Det/de landi MRP/DCP som skal anerkjenne MT/utredningen fra RMS i MRP / DCPthe Committee for Orphan MedicinalProducts /Kommisjonens vitenskapligeKomité for legemidler til bruk ved skjeldnesykdommerKorapportør/støtteutreder av MT-søknad iCPCentralised ProcedureCommittee for Medicinal Products forHuman Use/Kommisjonens vitenskapligekomité for legemidler til menneskerCommittee for Veterinay Medicinal Products/Kommisjonens vitenskaplige komité forlegemidler til dyrSamlebetegnelse for CPMP, CVMP og COMPEMEAGCPGMPHMPCHODMRAMRPMSMTPIC / SRRELISRMSWPThe European Medicines Agency/europeiskelegemiddelmyndigheterGood Clinical PractiseGood Manufacturing PractiseHerbal Medicines Product CommitteeHelse- og omsorgsdepartementetMutual Recognition AgreementMutual Recognition Procedure/gjensidiganerkjennelsesprosedyreMember State / medlemsland i EU/EØS, oftebenyttet om de land i CP som ikke er R/CoRMarkedsføringstillatelsePharmaceutical Inspection Co-OperationSchemeRapporteur / Rapportør; hovedutreder avMT-søknad i CPRegional legemiddelinformasjonssenterReference Member State / Det land somførst utreder søknad om MT i MRP eller DCPWorking Parties / ulike arbeidsgrupper underCXMPDCPDecentralised Procedure / desentralisertprosedyre48


PublikasjonerBryn E, Madsen S. Likemiddelbytte: Flere fordeler ennulemper. Dagens Medisin, 09.10.2008Fuglsang A, Holte Ø, Madsen S. Comment on ”Progressiveanticonvulsant hypersensitivity syndrome associated withchange of drug product” by Sabroe and Sabers. Acta NeurolScand, 2008;118, 136-7Holene S, Sundar T. Antibiotika til gravide – farer og feller.Utposten, 2008; 1, 23-26Huse J. Netthandel i Norge - hva skjer nå og hva tar barelitt lenger tid? Nor Farm Tidsskr, 2008; 116, 24-25Khiabani HZ, Spigset O. Anestesiprosedyrer og amming.Tidsskr Nor Legeforen, 2008; 128, 704-5Madsen S. Nye refusjonsregler for lipidsenkende behandling– igjen.Lipidforum 2008; 52, 2-3Madsen S, Holmboe Aa-B. Bytte mellom legemidler - noken gangTidsskr Nor Legeforening 2008; 128, 205Madsen S, Nitteberg-Sørensen B, Harviken C, Samdal H,Roksvaag PO. Byttelisten - et legemiddelpolitisk verktøy.Tidsskr Nor Legeforen, 2008;128, 837-9Reppe LA, Stenberg-Nilsen H, Harg P, Hegge AB, LilleflothAK, Buajordet I. Bivirkninger ved generisk bytte i Norge i2005. Tidsskr Nor Legeforen, 2008;128, 2696-700Skibeli V. Comments on Lundby et al.’s ”testing for recombinanthuman erythropoietin in urine: problems associatedwith current anti-doping testing”. J Appl Physiol, 2008;105, 1995Skibeli V. Comments on Delanghe and Joyner’s editorial”testing for recombinant human erythropoietin”. J ApplPhysiol, 2008;105, 1990-1Vilnes, TA Eeg. FEST – samme svar uansett hvor du spør.Nor Farm Tidsskr, 2008; 116, 24-25Wilhelmsen TW, Arntzen FC. REPORT Testing of heparinand LMW heparin preparations with respect to contaminationwith OSCS (Oversulphated Chondroitin Sulphate).EDQM, 31.05.2008Wilhelmsen TW, Finn Cato Arntzen. Stability study of somatropinwith capillary zone electrophoresis. EDQM,26.09.200849


50Sven Oftedals vei 6, 0950 Oslo. Tlf.: 22 89 77 00. Faks: 22 89 77 99. www.legemiddelverket.no

More magazines by this user
Similar magazines