Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 41092. Foreligger en ulovlig begrensning av Asytringsfrihet?Jeg forstår Y kommunes svar på spørsmålene herfraslik at kommunen mener at A hadde anledning til åytre seg slik hun gjorde gjennom leserinnlegg ogdeltakelse på folkemøter og ekstraordinært foreldremøte.Dette er jeg enig i.Lojalitetspliktens innhold må for læreres vedkommendesees i lys av at deres hovedoppgave erundervisning, og at de normalt bare i liten grad haradministrativt ansvar eller oppgaver som gjør det rimeligå legge bånd på lærernes adgang til å ytre segom lokalpolitiske forhold knyttet til skolen. Når rekkeviddenav lærernes lojalitetsplikt skal fastlegges,er det derfor nærliggende å ta utgangspunkt i hvorvidten ytring vil kunne virke negativt inn på deresundervisningsplikter. Det tilsier få begrensninger tilå ytre seg om den type forhold det er tale om i dennesak.Eventuell skolenedleggelse har store konsekvenserfor de ansatte, og spillerommet for å ta del i ordskiftetmå derfor være stort. Lærernes synspunkterkan også være viktige for opplysningen av saken.Jeg viser i denne sammenheng til forarbeidene tilgrunnlovsendringen i 2004, NOU 1999: 27 side 129,der det heter:«Hensynet til allmennheten er generelt en omstendighetsom taler for stor ytringsfrihet for ansatte.Særlig er det viktig å ha for øye at kvalitetenpå den offentlige debatt forringes når de somjobber konkret med de aktuelle sakene ikke fåreller vil delta i ordskiftet - ikke minst gjelder detteoffentlige ansatte.»A har som ansatt på skolen særlig kunnskap omdenne.Til dette kommer at det i denne saken neppe børskilles for skarpt mellom As rolle som innbygger ogsom lærer, idet skolenedleggelse også er et spørsmålmed betydning for lokalsamfunnet.Jeg kan forøvrig vanskelig se at de meninger Ahar gitt uttrykk for utgjør noen risiko for skade påkommunens eller skolens legitime og saklige interesser.Dette synes heller ikke å være anført av kommunen.I denne sammenhengen er det av betydningat As leserinnlegg m.v. ut fra form og innhold ikkegir grunn til antagelser om at hun forfekter grunnskoleledelsenssyn - identifikasjonsfaren er liten.Hun synes for øvrig i det vesentlige å ha gjort arbeidsgiverenkjent med sine synspunkter først.Spørsmålet i det videre er hvorvidt rektor oggrunnskolelederens handlinger kan sies å ha begrensetAs ytringsfrihet. Kommunen fremholder overforombudsmannen at den ikke har hatt til hensikt å begrensehennes adgang til å ytre seg i saken om mulignedleggelse av X skole. Jeg merker meg dette, mensakens dokumenter gir også holdepunkter for detmotsatte.Når grunnskolelederen i brev til A finner at detforeligger «særlig grunnlag» som kan begrunne begrensningeri ytringsfriheten i denne saken, og atkommunen derfor henstiller lærerne om å benytte«demokratiske kanaler», kunne det for mottakerenvanskelig forstås annerledes enn at hun etter kommunenssyn ikke kunne ytre seg fritt i den konkretesaken. Enn mer gjelder dette rektors oppslag på skolenom at «[l]ærernes meninger skal høres gjennompersonalets kanaler: Fagforeninger, eller ved engasjementi politiske partier», og at «[s]kolen som arbeidsplassskal ikke brukes som kamparena». Oppslagenebygget på e-brevet fra grunnskolelederen.At ord som «instruks», «pålegg» eller «direktiv»ikke er brukt, og at det ikke er varslet eller bruktkonkrete sanksjoner for å hindre A i å uttale seg, kanikke endre inntrykket av at skoleledelsen forsøkte åhindre lærerne i å uttale seg på foreldremøtet. Jeg visersærlig til at rektors oppslag kom i anledning foreldremøtetsom A var invitert til. Oppslaget synesnokså absolutt i formen, jf. ovenfor.Det er i denne sammenheng av betydning at enarbeidstaker normalt vil legge stor vekt på arbeidsgiverenssyn på hva de ansatte kan og ikke kan foretaseg. Dette skyldes at en arbeidstaker ofte vil væreavhengig av tillit og et godt forhold til arbeidsgiveren,og dessuten se det slik at arbeidsgiveren harstørst kunnskap om grensene for arbeidsgiverensstyringsrett. En arbeidsgiver bør derfor bestrebe segpå å være presis og forsiktig når han uttaler seg omhva en ansatt, eller en gruppe ansatte, bør og ikkebør gjøre. Grunnskolelederens brev illustrerer problemstillingen.I spesielle situasjoner vil det kunne være grunnlagfor visse begrensninger i lærernes ytringsfrihet,særlig når de uttaler seg på en måte som gir inntrykkav at de ytrer seg på vegne av skolen som sådan ellerkommunen. Jeg kan imidlertid ikke se at lærernesengasjement for å unngå nedlegging av X skole kunneoppfattes som noe annet enn nettopp dette; lærernesengasjement - som personer, arbeidstakere ogfagpersoner. Det er ikke et krav, slik Y kommunesynes å være inne på i svarbrevet hit, at det må fremgåat lærerne uttaler seg som «privatpersoner». Ogsåsom ansatte kan de ta del i ordskiftet, herunder i møtemed foreldre.3. Arbeids- og pressereglementeneI innledningsavsnittet til Y kommunes pressereglementheter det:«Grunnregelen er at de kommunale tjenestemennkun kan uttale seg til pressen på kommunensvegne i de saker de selv er saksbehandler.»Kommuner og andre arbeidsgivere må ha ennokså vid adgang til å fastsette retningslinjer forhvem som skal uttale seg når det kommer henvendelserfra aviser m.v., for eksempel slik at det danormalt skal henvises til virksomhetsleder, rådmann,pressetalsperson eller lignende. Jeg viser til Justisde-