Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4113tåle at ansatte tar til motmæle mot politiske beslutningeri lokalavis eller lignende, også når det ervanskelig å skille skarpt mellom den ansattes rollesom ansatt og privatperson, jf. ovenfor under punkt1.1. En regel som uten forbehold bestemmer at ansatte«uttalar seg ikkje til media om politiske saker»,er derfor upresis og lite dekkende i et reglement omuttalelser til media. Ved kommunens bebudede revisjonav reglementet bør dette tas hensyn til. Punkt 2 ireglementet lyder:«Den einskilde som uttalar seg til media har ansvarfor å vurdere det som blir sagt i høve til atdet kan bli brukt både lokalt og nasjonalt. Ei uttaleskal vera lojal i høve til kommunen sitt omdøme,og skal basere seg på fakta som ligg føre.Det er ikkje høve til, som tilsett i X kommune,å gi vurderingar av politiske vedtak.»Kommunen opplyser at punktet i første rekkegjelder uttalelser på vegne av kommunen, men ogsåsom privatpersoner. Dette kommer etter mitt syn i litengrad frem i første ledd. Bestemmelsens førsteledd annet punktum kan gi inntrykk av at kommuneansatteuten unntak skal være lojale mot kommunensbeslutninger, også ved uttalelser som privatpersoner.Dette er ikke forenlig med Grunnloven § 100, jf.St.meld. nr. 26 (2003-2004) side 109, hvor det bl.a.fremgår at «arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentligkritikk fra egne ansatte» og «lære seg toleransefor uenighet og kritikk». Jeg påpeker at det ogsåkan være av det gode for kommunen. På side 108 istortingsmeldingen pekes det bl.a. på at uttalelser fraunderordnede undertiden kan bidra til at viktige faktakommer på bordet, og sågar til at ledelsen får «relevantstyringsinformasjon» som ellers ikke villekomme frem. Særlig i saker som har stor allmenn interessekan underordnede derfor ha rettslig adgangtil å gå imot kommunens syn i media.At en uttalelse «skal basere seg på fakta som liggføre», jf. reglementet punkt 2 første ledd annet punktumi.f., gir ikke grunn til merknader fra min side.Det er kun «den lojale og sannferdige fremstillingsom er beskyttet av Grunnloven § 100», jf. St.meld.nr. 26 (2003-2004) side 109.Jeg kan ikke se at kommunen har utdypet hvasom ligger i punkt 2 første ledd første punktum, ogfor meg fremstår henvisningen til bruk av uttalelser«lokalt og nasjonalt» som uklar og unødvendig.For så vidt gjelder punkt 2 annet ledd, har kommunenvist til at denne delen av bestemmelsen retterseg:«direkte mot situasjoner der den ansatte uttalerseg i egenskap av å være ansatt. Dette fremgår avbestemmelsens ordlyd: «... som tilsett i X kommune...»».Det er uklart om denne delen av bestemmelsenbare gjelder når ansatte uttaler seg i egenskap av åvære ansatt i kommunen, dvs. på vegne av kommunen.Bestemmelsens ordlyd kan også forstås som etgenerelt forbud mot at ansatte i kommunen offentliggir vurderinger av politiske vedtak. Kommunenspraktisering av reglementet i rektorens sak kan tydepå at kommunen selv har forstått reglementet pådenne måten. I den skriftlige advarselen til rektoren11. april 2005 ble det vist til at rektoren gjennom toavisartikler hadde «uttrykt mistillit og kommet medkritikk mot politisk fattede vedtak», og det ble konkludertmed at dette innebar et brudd på kommunenspressereglement.Kommunen har bebudet at det vil bli foretatt engjennomgang av pressereglementet slik at det ikkekan stilles spørsmål om reglementet er i strid medden senere tids utvikling på ytringsfrihetens område.Ved denne gjennomgangen ber jeg kommunen tahensyn til det jeg har uttalt under punkt 1.1 om rettstilstandenpå området, i tillegg til merknadene knyttettil de enkelte reglementsbestemmelsene. Jeg berom å få oversendt kopi av reglementet når det eroppdatert.1.3 Advarselen i arbeidsforhold 11. april 2005 tilrektorenEn del av grunnlaget for advarselen var at rektoreninternt i kommunen og overfor ansatte og foreldreikke skal ha opptrådt lojalt overfor kommunestyretsvedtak i saken om omorganisering av oppvekstsektoreni kommunen. Klageren vedgår selv at han kunnegjort mer for å dempe uroen i kjølvannet av omorganiseringen.Han imøtegår imidlertid at han har«unnlatt å følge sine underordnedes uttalte behov fornødvendig og korrekt informasjon om vedtaket ogden etterfølgende omorganiseringsprosessen», jf.begrunnelsen for advarselen tredje avsnitt.Det er uklart for meg hva som skulle ligge i et uttaltbehov for nødvendig og korrekt informasjon frarektorens underordnede utover det de i alminnelighetkan vente av sin leder. I den grad formuleringeninnebærer at det var konkrete holdepunkter for å leggetil grunn at klageren bevisst hadde holdt tilbakeinformasjon eller misinformert om vedtaket i omorganiseringssaken,kan han bebreides for det. Slik sakener opplyst for meg, synes det imidlertid usikkertom det i april 2005 kunne legges til grunn at klagerenhadde opptrådt slik. Jeg kan ikke se av dokumenteneat lærere eller andre har uttalt at rektoren ikkehadde gitt nødvendig og korrekt informasjon, holdttilbake viktige opplysninger eller lignende. Videreviser jeg til seks læreres avisinnlegg 29. mars 2005,som i første rekke synes å rette kritikk mot kommuneledelsen,og ikke mot rektoren. Den skriftligesaksbehandlingen her gjør imidlertid dette spørsmåletlite egnet for nærmere undersøkelser herfra, bl.a.fordi det er vanskelig å få belyst hva som kom frem ipersonalmøtet ved rektorens skole 4. april 2005.Tre av fem avsnitt i begrunnelsen for advarselenviser til klagerens avisinnlegg, og det fremstår somnokså klart at innleggene var en viktig årsak til advarselen,dog slik at dette må sees i sammenheng