Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4115Klagerens manglende mulighet til å uttale segom tilsettingsutvalgets syn på hans egnethet har ogsåen side mot en parts rett til gjøre seg kjent med opplysningerom parten selv, jf. forvaltningsforskriften15. desember 2006 nr. 1456 § 16 (tidligere forskrift21. november 1980 nr. 13 om partsoffentlighet i sakerom tilsetting i den offentlige forvaltning § 3).Utgangspunktet er at søkeren har rett til å gjøre segkjent med de deler av et dokument som inneholderopplysninger om parten selv - både faktiske opplysningerog vurderinger. For vurderinger er det gjortbegrensninger i innsynsretten etter § 16 andre punktumfor vurderinger som er gjort eller gitt av bl.a.«tilsettingsorganet eller innstillingsmyndigheten ellernoen som forbereder saken for disse eller uttalerseg i egenskap av særlig rådgiver eller sakkyndig fordem» (bokstav a).Skillet mellom vurderinger og faktiske opplysningerfår følgelig betydning for en søkers rett tilinnsyn. Sondringen er den samme som i forvaltningsloven§ 18, og grensen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 3 (1976-77) side 79:«Begrepet «faktiske opplysninger» som lovenbruker i dag, er meget omfattende. Ikke bare harparten rett til å gjøre seg kjent med spesifikke ogpresise faktiske opplysninger, som f.eks. arealoppgaver,men også med opplysninger som ihøy grad bygger på vurderinger. I en konsesjonssakvil parten f.eks. ha rett til å gjøre seg kjentmed opplysninger om bonitet, rentabilitet ogdrivverdighet. Den karakteristikk som gis av enbestemt person, må reknes som faktisk opplysningi hvert fall når den bygger på konkrete hendinger,f.eks. må uttrykk som «drikkfeldig» eller«alkoholmisbruker» reknes til denne kategori.»I denne saken er det på det rene at flere av karakteristikkenesom kommunen har benyttet i sin vurderingav rektorens personlige kvalifikasjoner nødvendigvisbygger på en konkret hendelse, nemlig advarselen11. april 2005 og omstendighetene omkringden. Tilsettingsutvalgets vurderinger er imidlertidikke kommet skriftlig til uttrykk før i korrespondansenmed ombudsmannen, slik at forvaltningsforskriften§ 16 ikke får direkte anvendelse. Saken illustrererat slike avgjørende karakteristikker bør nedtegnesmens tilsettingsprosessen pågår, slik at kontradiksjonshensynetbak § 16 kan ivaretas.Videre fremstår det som en mangel ved tilsettingsutvalgetssaksbehandling at det la til grunn atetatsadministrasjonen og personalsjefen utelukkendehadde vurdert den teoretiske og praktiske utdanningen,og ikke kravene til egnethet, uten å spørre innstillingsorganeneom det var tilfelle. Det er med andreord spørsmål om avgjørelsen i tilsettingssaken bletruffet på riktig grunnlag.Jeg viser videre til punkt 3 i kommunens tilsettingsreglement§ 14 første ledd punkt 7, hvorav detfølger at den med lengst tjenestetid i kommunen skalgå foran når flere søkere står likt for så vidt gjelderteoretisk og praktisk utdanning og skikkethet. Rektorenhar 15 år lenger tjenestetid enn den som ble tilbudtstillingen - i tillegg til at han hadde de beste formellekvalifikasjonene. Tilsettingsmyndighetenskonklusjon var likevel, i motsetning til innstillingenfra etatsadministrasjonen og personalsjefen, at rektorenvar dårligere kvalifisert for stillingen som oppvekstsenterlederenn de to andre søkerne. I et slikttilfelle må det stilles særlige krav til tilsettingsmyndighetenssaksbehandling og vurderinger.2.3 Avsluttende synspunkter på tilsettingssakenTilsettingsmyndighetens vurdering av søkernes personligekvalifikasjoner beror på bevismessige ogskjønnsmessige forhold som jeg har begrenset mulighetfor å overprøve. Jeg har imidlertid anledningtil å uttale meg om tilsettingsmyndighetens avgjørelsei tilfeller der det er holdepunkter for at tilsettingsorganethar lagt vekt på usaklige eller utenforliggendehensyn, eller der avgjørelsen fremstår som «klarturimelig», jf. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8§ 10 annet ledd.Ettersom denne saken ikke var tilstrekkelig opplysti forhold til rektoren da tilsettingen ble gjort, kanjeg ikke utelukke at tilsettingsmyndigheten la vektpå utenforliggende eller usaklige hensyn eller traffsin avgjørelse på uriktig grunnlag. Videre er jeg i tvilom tilsettingen var i tråd med kvalifikasjonsprinsippetog kommunens eget tilsettingsreglement.Tilsettingen er nå gjennomført, og den tilsattehar ikke vært part i saken for ombudsmannen. Minundersøkelse av klagen får derfor ingen konsekvenserfor den avgjørelsen tilsettingsmyndigheten hartruffet.Jeg ber likevel kommunen om å innrette behandlingenav fremtidige tilsettingssaker i tråd med lovensregler om utredningsplikt m.v.3. OppsummeringSamlet gjør de ovennevnte forhold at det «knytterseg begrunnet tvil til forhold av betydning i saken»,jf. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 § 10 annetledd fjerde punktum. Jeg ber derfor kommunen om åoversende «Reglement for uttale til media» når deter revidert, og videre om å vurdere grunnlaget forden skriftlige advarselen 11. april 2005 til rektorenpå nytt. Videre vil jeg anmode kommunen om å vurdereom noe kan gjøres overfor rektoren for å bøtepå de feil som synes begått i saken om advarselen ogi tilsettingssaken. Jeg ber om å bli orientert om hvakommunen gjør i saken.»Kommunen trakk deretter advarselen til rektoren,og pressereglementet ville bli revidert fordi «rettsutviklingenhar gjort at det i dag ikke lengre er godtnok». Det ville ikke bli gjort noe overfor rektoren ianledning tilsettingssaken. Kommunen fremholdtbl.a. at «både fagforening og administrasjon har presi-