Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

128 Dokument nr. 42007–2008gi nærmere opplysninger omkring tilsettingsprosesseni [selskapet] og om kommunens rolle og vurderinger.Anmodningen er ikke besvart.Jeg må på prinsipielt grunnlag understreke at lovensbestemmelser må følges, uansett innholdet i eksisterendeavtaler. Kommunen må ha rutiner somsikrer at den best kvalifiserte søkeren blir tildelt tilskuddet,uavhengig av den enkelte fysioterapeuts tilknytningtil kommunen. Tildeling til selskaper girsærlige utfordringer og krever at kommunen er segsitt ansvar bevisst, har gode rutiner og godt kjennskaptil reglene på området. Bestemmelsen i ASA4313 pkt. 2.3 om at selskapet foretar tilsetting kanvære problematisk hvis selskapet fraviker kommunensinnstilling. Jeg har imidlertid ikke foranledningtil å gå nærmere inn på dette i denne saken.2.3 TildelingsvedtaketFor X kommune var det viktig «å øke kapasiteten avfysioterapitjenesten i kommunen», slik ordlyden ihovedutvalgets tildelingsvedtak 17. november 2004lyder. Dette understrekes ved at hovedutvalget vedtokat tilskuddet skulle deles på tre fysioterapeuter,som hver skulle arbeide i 100 % stilling. Sistnevntevilkår ble imidlertid sløyfet etter klagen og etter enjuridisk vurdering. Likevel synes kommunens behovfor økt kapasitet å ha vært avgjørende for hovedutvalgetogså i klageomgangen.Det fremgår ikke av klagevedtaket hva formannskapetvektla, ettersom vedtaket ikke er særskilt begrunnet.Begrunnelsen i rådmannens saksfremstillingfremstår i en slik situasjon også som formannskapetsbegrunnelse. I saksfremstillingen presentereset syn på rekkevidden av kvalifikasjonskravet ikommunehelsetjenesteloven som er rettslig uholdbart.Det faktiske grunnlaget for vurdering er ogsåmangelfull. Det ble etter mitt syn ikke foretatt en tilfredsstillendesammenlignende kvalifikasjonsvurderingav søkerne til driftstilskuddet. Som nevnt harsaksbehandlingen også vært kritikkverdig på flerepunkter og det er usikkert om formannskapet haddeen korrekt forståelse av sitt handlingsrom og sinmyndighet som klageorgan.Klagevedtaket kan etter dette neppe være gyldig.Jeg må imidlertid ta det forbehold at jeg ikke harnærmere kjennskap til hva som foregikk under detavgjørende møtet i formannskapet 21. mars 2005.Jeg må konkludere med at kommunen har begåtturett mot klagerne ved sin behandling og vurderingav klagen på tildelingsvedtaket. Kommunens administrasjonbes om å legge min uttalelse frem for formannskapetfor en vurdering av saken.For ordens skyld vil jeg presisere at jeg ikke hargrunnlag for å vurdere hvem som var best fagligskikket til det utlyste driftstilskuddet.»Formannskapet besluttet blant annet at det skulleutarbeides en ny prosessbeskrivelse for tildeling avdriftstilskudd. Dette er gjennomført. Videre besluttetformannskapet at klagerne skulle få en skriftlig beklagelsefra kommunen og at lovligheten av tildelingsvedtaketskulle vurderes. Klagerne skulle ogsåinnrømmes «en kompensasjon i lys av sitt omfattendearbeid som følge av kommunens uryddige tildelingsprosess».Saken er fortsatt under behandling ikommunen.36.Innvilgelse og ettergivelse av lån fra NorgesRåfisklag til Norges Fiskarlag(Sak 2006/293)Norges Råfisklag innvilget og etterga senere et låntil Norges Fiskarlag. Norges Kystfiskarlag søkte ogsåNorges Råfisklag om et driftslån uten at det bleinnvilget. Norges Kystfiskarlag brakte saken inn forFiskeri- og kystdepartementet og senere inn for ombudsmannender det ble stilt spørsmål om NorgesRåfisklags ettergivelse av lån til Norges Fiskarlagmåtte anses ugyldig.På grunn av den klare tredjemannsinteresse somNorges Fiskarlag representerte, og da ombudsmannenbare kan vurdere forholdet mellom forvaltningenog klageren, begrenset ombudsmannen seg til idenne saken å gjennomføre en undersøkelse, og avstodfra å vurdere nærmere om ettergivelsen av lånethadde vært ugyldig. Fiskeri- og kystdepartementetga i undersøkelsen av saken herfra uttrykk for atdepartementet vurderte innvilgelsen og ettergivelsenav lånet som rent forretningsmessige disposisjonersom var departementet uvedkommende, og stilte ogsåspørsmål om saken falt utenfor ombudsmannensarbeidsområde. Ombudsmannen kom til at det kunnereises spørsmål om rettmessigheten av disposisjonenefra Norges Råfisklag, og om Fiskeri- ogkystdepartementet nok i større grad gjennom rådgivingkunne ha fulgt opp sitt ansvar som overordnetforvaltningsmyndighet og som forvalter av råfiskloven.Ombudsmannen anbefalte departementet å vurdereom regelverket for forvaltningen av Norges Råfisklagskapital var godt nok til å ivareta interessenetil alle medlemmene av Norges Råfisklag.Fiskeri- og kystdepartementet ba Norges Råfisklagetter dette om å vurdere sitt regelverk for forvaltningav sin kapital på nytt.Norges Råfisklag er et av seks godkjente fiskesalgslagetter lov om omsetning av råfisk (råfiskloven)14. desember 1951 nr. 3, og Norges Råfisklag harbåde direkte og indirekte medlemskap. De flestemedlemmer har indirekte medlemskap gjennomNorges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, FiskebåtredernesForbund eller Norsk Sjømannsforbund. Etterat Høyesterett i den såkalte faglagsdommen (gjengitti Rt. 1997 side 1210) fastslo at Norges Råfisklag ikkehadde hjemmel i råfiskloven til å innkreve avgiftsom etter langvarig praksis hadde blitt overført tilNorges Fiskarlag, fattet styret i Norges Råfisklag