Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

132 Dokument nr. 42007–2008mende myndighet» til å med bindende virkning avgjøreom lånet til Fiskarlaget har blitt ettergitt i stridmed faglagsdommen og alminnelig samvirkerett,slik departementet også uttaler i brev 14. februar2005 og som det også er henvist til i brev 17. januar2006 til Norges Kystfiskarlag.Departementet skriver i forhold til sin myndighetoverfor fiskesalgslagene i brev 17. august 2006 hit:«I forhold til departementets godkjennelse avsatsene for lagsavgift, gjelder de ovenfor nevnterammer om hva lagsavgift skal kunne nyttes til.Ved fastsettelse av lagsavgift, kan departementetikke godkjenne at f. eks, en prosentdel av avgiftenskal kunne nyttes til formål som ligger utenforde lovpålagte oppgavene. Videre kan departementetikke godkjenne en lagsavgift som erfastsatt med sikte på å oppnå et overskudd somskal utdeles til medlemsorganisasjonene. Dersomså hadde vært tilfelle, ville departementet hagrepet inn overfor en slik fastsettelse, da den villeha vært i strid med råfiskloven og faglagsdommen.»Ettersom departementet skal godkjenne salgsfiskerlagenesvedtekter, se råfiskloven §§ 2 første leddjf. 3 første ledd og fastsettelse av avgift, jf. § 3 sisteledd, burde departementet i større grad enn det departementetselv synes å mene, ha anledning til åkontrollere og rådgi Norges Råfisklag i forhold til deskranker som formålet med råfiskloven og faglagsdommensetter også for avkastningen av avgiftsmidler.Det vises videre til at departementet har benyttetanledningen som gis i medhold av råfiskloven § 3annet ledd nr. 3 til å oppnevne en Statens kontrollørfor Norges Råfisklag, og at det fremgår av instruksendepartementet har gitt for Statens kontrollør § 1at kontrolløren skal følge lagets virksomhet, påse atden er i samsvar med god forretningsskikk og påseat virksomheten drives innenfor rammene av gjeldendelov og bestemmelser for øvrig. Ut fra Statenskontrollørs syn og departementets syn på disposisjoneneskarakter som rent privatrettslige og forretningsmessige,er det standpunkt departementet harinntatt forståelig. Med mitt syn på lånets noe ekstraordinærekarakter, også fra først av, og de særinteressenesom Norges Kystfiskarlag har i forhold tilNorges Fiskarlag på medlemssiden, er min holdningat departementet mer aktivt kunne ha fulgt opp situasjonenog spesielt vurdert om regelverket for NorgesRåfiskarlag etter lagets vedtekter eller etter råfisklovenog alminnelig samvirkerett var godt nok til åivareta alle medlemmenes interesser knyttet til denviktige samfunnsoppgaven Norges Råfisklag harhatt og har. Etter min mening kan denne saken væreen grunn til å gjøre en slik gjennomgang av regelverketnå.»I brev 29. oktober 2007 til Norges Råfisklag,med kopi til ombudsmannen, uttalte Fiskeri- ogkystdepartementet at det på bakgrunn av ombudsmannensuttalelse fant det hensiktsmessig at «NorgesRåfisklag vurderer sitt regelverk for forvaltningav sin kapital.» Videre skrev departementet at detville «peke på at Norges Råfisklag har en ikke ubetydeligkapitalbase, og at det derfor kan være hensiktsmessigå se på om salgslagets egne regler omforvaltningen av denne kapitalen bør presiseres ivedtektene eller forretningsreglene.» Departementetstilte seg også åpen for en dialog med råfisklaget omutformingen av bestemmelsene.Utdanning, studiefinansiering37.Studentens adgang til å legge ved begrunnelsenfor klagen til de nye sensorene(Sak 2006/1994)En konkret klagesak reiste blant annet det generellespørsmålet om studenten, ved klage over karakterfastsetting,kan kreve at begrunnelsen for klagen blirlagt frem for de nye sensorene, jf. universitetsloven1. april 2005 nr. 15 § 5-3 fjerde ledd.Ombudsmannen sluttet seg til Kunnskapsdepartementetssyn om at det enkelte lærested selv måkunne velge om studenten skal kunne fremlegge sinbegrunnelse for klagen for de nye sensorene. Dokumentasjonensom følger besvarelsen, må imidlertidikke bare gi uttrykk for én side av saken. Dersomstudentens begrunnelse legges ved klagen, må ogsåde første sensorenes begrunnelse for sensuren fremleggesfor de nye sensorene.Departementet har ved flere anledninger uttalt at lærestedenekan velge ordning ved omsensur, medhensyn til om studentens begrunnelse for klagen skalfremlegges for de nye sensorene. På bakgrunn av enkonkret klagesak her hvor studenten krevet å få leggeved begrunnelsen, ble det funnet grunn til å tadette generelle spørsmålet opp med Kunnskapsdepartementet.Departementet ble bedt om å redegjøre for denrettslige vurderingen av studenters rett til å leggeved begrunnelse for klagen til de nye sensorene. Detble bedt om en vurdering av universitetsloven § 5-3fjerde ledd, også i forhold til det som er uttalt på side78 i Ot.prp. nr. 85 (1993-1994).Videre ble det bedt opplyst hvorvidt forskrift 16.desember 1977 nr. 15 om unntak fra og særregler omretten til å påklage enkeltvedtak § 4 (nå erstattet avforskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven,forvaltningslovforskriften, § 32) nødvendigvisinnebærer unntak fra alle reglene om klage i forvaltningsloven10. februar 1967 kapittel VI. Det blevist til Bernt, Lov om universiteter og høgskoler (3.utg. 2000), side 200 flg. og Bernt, Universitets- oghøyskoleloven av 2005 - med kommentarer side115, der det fremgår at «klagesensorene skal værekjent med den karakter det klages over, klagers an-