Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

140 Dokument nr. 42007–2008generelt for at habilitetsspørsmålet bør være utredetog avklaret før man er kommet til dette avsluttendestadiet i saksbehandlingen.Følgelig kan jeg ikke se at høyskolens styre haddetilstrekkelig hjemmel til å treffe avgjørelsen 19.oktober 2005 om å underkjenne komiteens innberetningog oppnevne en ny bedømmelseskomité.b) Forhåndsvarsel - kontradiksjonHensynet til en forsvarlig saksbehandling tilsierkontradiksjon, dvs. at parten får adgang til å uttaleseg før forvaltningen treffer en avgjørelse. Dette er isamsvar med ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipperog god forvaltningsskikk, og er lovfestet i forvaltningsloven§ 16 for tilfeller hvor det skal treffesvedtak. I denne saken er problemstillingen hvorvidthøyskolen, under enhver omstendighet, burde hasendt forhåndsvarsel til klageren før styrets avgjørelse19. oktober 2005.Høyskolen har vist til at klageren fikk tilsendtkopi av oppnevningsbrevet 16. desember 2004, vedlagtforskriften og veiledningen, og at det derfor ikkevar nødvendig å sende et «nytt varsel» for å klarleggesakens faktum. Videre har høyskolen vist til atden sendte klageren et brev 20. oktober 2005, til denadresse klageren hadde oppgitt, med orientering omstyrets avgjørelse og informasjon om at en ny komitéville bli oppnevnt. Høyskolen har også vist til atklagerens advokat på X i brev 11. april 2006 protestertemot avgjørelsen om å kjenne de to komitémedlemmeneinhabile, uten å gi noen nærmere begrunnelsefor sin innsigelse.Jeg kan ikke være enig i den begrunnelsen somhøyskolen har gitt for ikke å sende forhåndsvarsel tilklageren forut for avgjørelsen 19. oktober 2005.Kravet til kontradiksjon er en viktig side av kravet tilforsvarlig saksbehandling. Det skal sikre at den somberøres av en offentlig avgjørelse, skal ha mulighetertil å øve innflytelse på den, og til å fremlegge sinsak. Dette tilsier at den som kan bli gjenstand for enavgjørelse som berører vedkommendes rettighetereller interesser, får varsel, gis rett til innsyn i grunnlagetfor avgjørelsen og rett til å uttale seg, se HansPetter Graver: Alminnelig forvaltningsrett (2. utgave,2002) s. 102. At klageren mottok kopi av oppnevningsbrevettil komiteens medlemmer, med vedlegg,og en underretning i etterkant om styrets avgjørelsevedrørende de to komitémedlemmenes inhabilitet,kan etter min oppfatning ikke anses for å oppfyllekravet til kontradiksjon. I denne forbindelse mådet også tas i betraktning at styrets avgjørelse om inhabilitetog oppnevning av en ny komité måtte antaså ha stor personlig betydning for klageren. Følgeligvar det viktig å innhente hans syn på habilitetsspørsmåletfør avgjørelsen ble truffet.4. Oppsummering og konklusjonJeg har kommet til at– høyskolens rutiner for utredning av bedømmelseskomiteenshabilitet ikke har vært tilfredsstillende.– høyskolen hadde formodentlig hatt hjemmel iforskrift for å oppnevne en ny bedømmelseskomitéda komiteens innstilling forelå, dersom detpå dette tidspunkt hadde blitt fastslått inhabilitetfor komitémedlemmene, men dette ble ikkegjort.– da prøveforelesning og disputas var godkjent,hadde høyskolen neppe tilstrekkelig hjemmel forå underkjenne komiteens innberetning og oppnevneen ny bedømmelseskomité.– klageren under enhver omstendighet skulle havært gitt forhåndsvarsel forut for høyskolestyretsavgjørelse 19. oktober 2005.Under henvisning til dette anbefaler jeg at høyskolenvurderer saken på nytt, og jeg ber om å bli orientertom høyskolens oppfølging av saken.»Etter fornyet behandling av saken fattet styretved Universitetet i Tromsø 18. oktober 2007 enstemmigvedtak om at klageren skulle kreeres til doktor.39.Sak om språkstipend – tolkning av forskrift(Sak 2007/1154)Saken gjaldt tolkning av Lånekassens forskrift omtildeling av utdanningsstøtte punkt 8.1, der det fremgikkat for å få stipend til forberedende språkkurs,må kurset vare i «minst fire uker, med minimum 15timer undervisning per uke».Ombudsmannen godtok Lånekassens standpunktom at ordet «uker» må forstås som hele uker, dvs.fra mandag i den første uken til fredag i den sisteuken (eller tilsvarende). Han mente imidlertid at forskriftenåpner for misforståelser som kan føre til atstudenter velger språkkurs som ikke oppfyller kravenetil varighet, og ba Lånekassen og Kunnskapsdepartementetom å vurdere hvordan forskriften påbest mulig måte kan presiseres.As søknad om stipend til forberedende språkkursved en språkskole i Frankrike ble avslått av Lånekassen.Lånekassens klagenemnd opprettholdt avslaget.Det ble vist til at språkkurset ikke varte i«minst fire uker», som var kravet etter forskriftenefor undervisningsåret 2005-2006 punkt 8.1, da detbare var undervisning mandag til torsdag den sisteav de fire ukene.A brakte saken inn for ombudsmannen. Hun vistetil at språkskolen varte fra mandag 30. januar2006 til torsdag 23. februar 2006, og at antall timer