Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4185praksis. Departementet opplyste at det vil følge oppat praktiseringen av berostillelse blir enhetlig.Departementet opplyste at det ikke er gitt noenspesiell veiledning om hvordan hensynet til barnetskal vurderes. På generelt grunnlag antok departementetat det vil variere fra sak til sak om det eruheldig at et navnevedtak omgjøres fordi berostillelseskulle vært foretatt. For yngre barn antok departementetat det ikke vil fremtre som uheldig for barnetat et navnevedtak omgjøres, slik at barnet får tilbakenavnet det hadde i utgangspunktet. Når det gjaldteldre barn, som har begynt å få en begrunnet oppfatningav eget navn, mente departementet at det kanstille seg annerledes. Departementet viste til at enpraksis om i enkelte tilfeller å stille navnesaken i berofordi folkeregisteret har kjennskap til at sak omforeldreansvaret er reist, nettopp kan hindre hyppigenavneendringer for barnet.I avsluttende brev til departementet uttalte jeg:«Departementet har redegjort for det rettslige grunnlagetfor adgangen til å stille i bero de saker det hergjelder, etter den nye navneloven. Jeg har ingen særskiltemerknader til dette og er enig i at en slik praksismå være forenlig med loven.Videre har jeg merket meg at departementet vilfølge opp overfor fylkesmennene at praktiseringenom berostillelse blir enhetlig. Etter min oppfatninger dette viktig. Den konkrete saken som var bakgrunnenfor henvendelsen til departementet, viserogså at det er viktig at praksis blir gjort kjent for folkeregistrene.Det er uheldig overfor borgerne at slikesaker oppstår pga. folkeregistrenes manglende kunnskapom ordningen.Jeg vil i det følgende påpeke noen forhold sombør avklares før det sendes ut slik informasjon ogveiledning.Spørsmålet om berostillelse var omtalt i Justisdepartementetsrundskriv G-150/91 til navneloven av1964. Det fremgikk på side 49 at dersom fylkesmannenvisste at det var reist sak om foreldreansvaret, såburde det vurderes om navnesaken av hensyn til barnetburde stilles i bero inntil saken om foreldreansvaretvar avgjort. Mye tyder på at praksis etter hverthar utviklet seg i retning av at berostillelse nå skjernærmest automatisk, uten at det blir foretatt en konkretvurdering av om hensynet til barnet tilsier berostillelse.Departementets vedtak 15. mai 2002 understøtterdette inntrykket. Det fremstår som om hovedregelenom at foreldre skal tilkjennes felles foreldreansvar,er det sentrale for avgjørelsen.Jeg antar departementet bør vurdere nærmere omberostillelse skal skje automatisk eller om det skalforetas en vurdering i den enkelte sak. Hensynet tilbarnet fremstår for meg som sentralt. Lovreguleringenmht. foreldreansvar må antas å få betydning forvurderingen, og jeg er oppmerksom på at denne erunder revisjon. Administrative forhold og partsbegrepetkan også være forhold som bør vurderes nærmere,blant annet for å forhindre at det er tilfeldigom folkeregistrene blir kjent med at det er reist sakom foreldreansvaret.Videre synes det å være forvaltningens oppfatning,at dersom forelderen som har reist sak om foreldreansvaret,får medhold, så vil barnets navn ikkekunne endres uten dennes samtykke, i tilfeller hvoren sak er stilt i bero. Dette fremgår av Fylkesmanneni Nord-Trøndelags vedtak 26. november 2004. Ogsådette forhold kan være et moment i vurderingen avom det bør være automatisk berostillelse.Dersom det skal foretas en vurdering av berostillelsei den enkelte sak, bør det gis nærmere veiledningom hva som ligger i «hensynet til barnet», foreksempel om det er avgrenset til å gjelde hensynet tilnavnestabilitet.Jeg ber om å få oversendt den informasjon somvil bli gitt til folkeregistre og fylkesmenn om dette».I eget brev til klageren redegjorde jeg for at detikke kunne ses å være grunnlag for rettslige innvendingermot fylkesmannens vedtak i saken.Justisdepartementet tilskrev senere Barnelovutvalgetog redegjorde for min uttalelse. Det ble bedtom utvalgets synspunkter på om berostillelse børskje automatisk eller om det skal foretas en vurderingi den enkelte sak. Videre ble utvalget bedt om åvurdere om den som ikke har foreldreansvaret, børvære part i navnesaker for sine barn, og vist til at deti dag kan være tilfeldig om navnemyndighetene fårkjennskap til at sak er reist om foreldreansvaret nårvedkommende ikke er part i barnets navnesak. Utvalgetble også bedt om å kommentere og vurdereforholdet om at det synes å være forvaltningens oppfatning,at dersom forelderen som har reist sak omforeldreansvar får medhold, så vil barnets navn ikkekunne endres uten dennes samtykke, i tilfeller hvoren sak er stilt i bero. Endelig ble utvalget bedt om åvurdere hva som burde ligge i «hensynet til barnet»,dersom det skulle foretas en vurdering av berostillelsei den enkelte sak.56.Folkeregistreringssak Svalbard – spørsmål om ihvilken grad det var foretatt disposisjoner somga uttrykk for hensikt om å oppholde segutenfor Svalbard i minst seks måneder(Sak 2007/219)A var ansatt i en bedrift på Svalbard og forlot øygruppenfor å få medisinsk behandling som ikke vartilgjengelig på Svalbard. Sentralkontoret for folkeregistreringla til grunn at A skulle regnes for å haflyttet fra Svalbard.Ombudsmannen mente det måtte vurderes i hvilkengrad foretatte disposisjoner fra A både i forholdtil Svalbard og på fastlandet uttrykte hensikt om åoppholde seg utenfor Svalbard i minst 6 måneder. I