Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

190 Dokument nr. 42007–2008mål om rutinene etter politidistriktets syn er tilfredsstillende.Riksadvokaten ble orientert om saken og korrespondansenved eget brev herfra samme dag.I sitt svar opplyste politidistriktet at fullbyrdelsesordrenfra Oslo statsadvokatembeter ble gitt 7.mai 2002 og at den ble registrert mottatt ved politidistriktetdagen etter. Det het videre:«Årsaken til at dommen ikke er oversendt tilfullbyrdelse umiddelbart etter at fullbyrdelsesordreer gitt er at dommen ved en feil ble arkivertpå saken og således glemt fullbyrdet. Dette fremgårav vår påtegning til Kriminalomsorgen datert15. august 2005.Det hører med i bildet at dette skjedde samtidigmed omlegging av arkivsystemet og forberedelsetil flytting av ... politistasjon til nye lokaler.Dette er ingen unnskyldning, men en forklaring[på] at feilen kunne skje.»I nytt brev herfra ble det påpekt at det ikke kunnesees å være gitt noen redegjørelse for hvilke rutinersom følges for å sikre oppfølgingen av dommer somskal fullbyrdes, og om rutinene etter distriktets syner tilfredsstillende. Politidistriktet ble på nytt bedtom å besvare disse spørsmålene.Etter dette kom politidistriktet med følgende tilleggsmerknader:«Politiet i Østfold har nå elektronisk domsjournalmed en del rutinetrinn som automatisk fangeropp hva som skal skje med dommene som sendestil fullbyrding. I tillegg har vi ved ... politistasjonet manuelt system hvor man legger allesoningsinnkallinger etter dato slik at man kanfølge opp dersom domfelte ikke har svart innenfristen. Vi føler at vi nå har tilfredsstillende rutinerher.Man kan imidlertid ikke utelukke menneskeligsvikt på noe trinn og det er betenkelig at det iNorge ikke eksisterer noe sentralt restansesystemfor ufullbyrdede dommer. Etter vår mening burdekanskje KRIPOS hatt oppfølgingsansvaret fordette.»As advokat kom med tilleggsmerknader om Askontakt med bl.a. politiet i ventetiden og konsekvenseneav den lange ventetiden for ham. Han opplysteat A, etter at rettskraftig dom forelå i saken, haddeavgitt DNA-prøve, fått fornyet sitt pass og vært stevneti en straffesak der samme aktor prosederte som isaken der A ble dømt. Det ble anført at det var noepåfallende at ingen hadde reagert på at A ikke haddevært til soning. Videre het det:«Jeg finner også grunn til igjen å bemerke at detsom fra politiet opplyses å være en forvaltningsmessig«feil», rent faktisk har påført en veldigbelastning for domfelte A. Han opplever at han irealiteten har fått en dobbeltstraff, da det totaleantall år medgått fra dom til endt soning er detdobbelte av det retten har ilagt. A opplever dettesom sterkt urimelig. Han er i dag også svært frustrertog har vanskelig for å akseptere sin soningssituasjon.Han opplever også at ingen vil taansvar for det som har skjedd i saken hans.»Vedlagt brevet fulgte et skriv fra A, der det bl.a.fremgikk at han mente å ha mistet jobben på grunnav uttalelser fra politiet etter arrestasjonen, og at hanopplevde det som vanskelig å få jobb etter endt varetektsopphold.Han skulle heller ikke ha vært velkommenpå jobbsøkerkurs i ventetiden før soning ogfikk det trangt økonomisk. Det fremkom også opplysningerom søvnproblemer og depresjoner.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Det følger av straffeprosessloven 22. mai 1981 nr.25 § 452 første ledd første punktum at en dom skalfullbyrdes straks den er rettskraftig, når ikke annet ersærskilt bestemt. Det samme følger av påtaleinstruksen28. juni 1985 nr. 1679 § 29-1 første ledd. Viktighetenav at iverksettelsen av soningen skjer utenunødig opphold er også understreket i Riksadvokatensrundskriv R 1419/83.Påbegynnelse av fullbyrdelsen forutsetter at dettreffes vedtak om dette fra påtalemyndighetens side.I den foreliggende saken var det statsadvokaten sometter påtaleinstruksen § 29-1 annet ledd hadde myndighettil å treffe vedtaket om at dommen skulle fullbyrdes.Myndigheten til å beslutte om dommen skulleankes eller ikke, lå imidlertid hos Riksadvokaten,jf. straffeprosessloven § 68, jf. § 65 nr. 1. Fullbyrdelsesordrenble først gitt av statsadvokaten 7. mai2002. Det er ikke opplyst hva som er bakgrunnen forat det tok over seks måneder fra innstillingen medhensyn til ankespørsmålet ble sendt til Riksadvokaten31. oktober 2001, og til fullbyrdelsesordren blegitt 7. mai 2002. I sak 2006/843 kritiserte jeg at Oslostatsadvokatembeter først beordret fullbyrdelse 7måneder etter at en dom ble rettskraftig. Jeg har ikkefunnet grunn til å foreta nærmere undersøkelse avhva som er bakgrunnen for at det tok så lang tid i denforeliggende saken, men konstaterer at tidsforløpetsamlet sett er i omtrent samme størrelsesorden.Det er politiet som har ansvaret for iverksettelsenav statsadvokatens fullbyrdelsesordre, jf. straffeprosessloven§ 455 annet ledd og påtaleinstruksen§ 29-1 fjerde ledd. I den foreliggende saken har detgått over tre år og tre måneder fra fullbyrdelsesordrenble gitt, til domfelte ble innkalt til soning. Detterepresenterer i seg selv et meget omfattende bruddpå både straffeprosessloven § 452 første ledd førstepunktum og påtaleinstruksen § 29-1 første ledd, noesom er svært uheldig. En beklagelse overfor domfeltesynes i det minste å være på sin plass. Jeg forutsetterat dette blir gitt av politidistriktet dersom detikke allerede er gjort.Både hensynet til domfelte selv, og hensynet tilstraffens formål, tilsier at fullbyrdelsen av fengselsstraffskjer så raskt som mulig. En utsettelse på flereår som ikke er ønsket av domfelte selv vil kunne innebæreen stor tilleggsbelastning for ham. Det er ikkevanskelig å forestille seg at kunnskapen om atman skal sone en lang fengselsstraff i nær fremtid,