Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4233Det ble deretter mottatt kopi av Utlendingsdirektoratetsnye beslutning 27. oktober 2006, der klagerenskrav om å få endret de registrerte opplysningeneom sin identitet ble tatt til følge. Direktoratet uttaltebl.a. følgende:«Utlendingsdirektoratet viser til at det er søkerenselv som har skapt tvil rundt sin identitet ved åoppgi og senere dokumentere to ulike identiteterog nasjonaliteter i henholdsvis Tyskland og Norge.Etter resultatet av verifisering av søkerenssiste pass fremstår ovennevnte person med to ulikeidentiteter hvor begge er verifisert som ektevia to forskjellige pass. Direktoratet bemerker atdet er relativt enkelt å få utstedt pass i Y, og ifølgevår kunnskap er det også fullt mulig å kunnefå utstedt pass på to forskjellige identiteter. I utgangspunktetfremstår derfor ikke den ene identitetenmer sannsynlig enn den andre.Utlendingsdirektoratet har imidlertid etter enkonkret helhetsvurdering av hele saken kommettil at identiteten: A - f. 22.10.58 fremstår noe mersannsynlig enn den tidligere verifiserte identitetensom norske myndigheter la til grunn. Det erlagt avgjørende vekt på de nye opplysningenesom fremkommer via ovennevnte verifisering av01.09.06 av søkerens pass utstedt 24.11.00. Deter også sett hen til at søkeren hele tiden har fastholdtat hans riktige identitet er den som nå erverifisert som ekte i Y, selv om han først i brevav 18.04.94 innrømmer at han var borger av Yog ikke X.»Det fremgikk av beslutningen at direktoratethadde forstått brevet herfra 6. april 2006 som en anmodningtil direktoratet om å få verifisert den dokumentasjonensom var fremlagt av klageren. I brev 4.januar 2007 til direktoratet ble det for ordens skyldpresisert at det forhold at det i brevet ble stilt spørsmålom hvorfor direktoratet ikke hadde verifisert dokumentene,ikke i seg selv innebar en anmodningom å foreta en slik verifikasjon. Det het videre atombudsmannen hadde merket seg at direktoratet påbakgrunn av brevet, selv hadde funnet grunn til å fådokumentene verifisert. Selv om det sentrale spørsmåleti saken syntes å ha funnet sin løsning gjennomdirektoratets siste beslutning, ble direktoratet likevelbedt om å besvare spørsmålene som var stilt i brevetherfra 6. april 2006.Utlendingsdirektoratet kom tilbake til saken oguttalte følgende om grunnlaget for konklusjonen omat den identiteten klageren selv hadde anført somriktig måtte regnes som avklart falsk:«Utlendingsdirektoratet viser til at vi med dettemente at vi la til grunn at den identiteten klagerenanførte som den riktige fremsto som falsk.Årsaken til dette var at klageren allerede var verifisertmed en «riktig» identitet i Y i desember1993 via et ekte pass. Dette var identiteten A f.20.08.1957, som han hadde oppgitt i Tyskland.En logisk slutning var derfor at den andre identitetensøkeren hadde oppgitt til norske myndigheterved sin søknad om asyl måtte være uriktig.Det forhold at søkeren senere la frem en senregistrertfødselsattest og ett nytt pass på den identitetenhan hevdet å ha var derfor ikke avgjørende.Det vises for øvrig til begrunnelsen i vedtak av08.11.01 vedrørende notoritet av senregistreretefødselsattester og utstedelse av pass i Y. Direktoratetviser til at det alltid vil være snakk omressurser når det gjelder verifiseringer. Dersomen identitet er verifisert som ekte, bruker manvanligvis ikke flere ressurser på å verifisere andreidentiteter som en søker hevder å ha.»I forhold til de øvrige spørsmålene som var stilt ibrevet herfra uttalte direktoratet:«Som nevnt ovenfor vil det alltid være snakk omressurser når det gjelder verifiseringer. Dersomen identitet allerede er verifisert som ekte, brukerman vanligvis ikke flere ressurser på å verifisereandre identiteter som en søker hevder å ha. Manmå da gå ut i fra at den identiteten som er verifiserter den riktige, og det logiske er da at andreidentiteter ikke er det. Dette er hovedårsaken tilat passet og fødselsattesten ikke ble sendt til verifiseringtidligere.Etter at direktoratet hadde sett i gjennom sivilombudsmannensspørsmål i denne saken bledet imidlertid bestemt at det senere fremlagtepasset og fødselsattesten likevel skulle sendes tilverifisering ved ambassaden i Y. Dette ble gjort ibrev av 19.05.06, hvor det blant annet ble bedtom prioritering da saken hadde versert lenge. Direktoratetønsket også å få en avslutning på sakenda den hadde versert lenge og fremstod etterhvert som meget spesiell.Resultatet av verifiseringen ble mottatt06.09.06, og det viste seg at også dette passet varekte. Resultatet var da at ovennevnte fremstodmed to verifiserte ekte identiteter hvor den ene iutgangspunktet ikke fremstod mer sannsynligenn den andre. Direktoratet fant da at det måttetas en beslutning. Vi viser i den forbindelse tilvår begrunnelse i beslutningen av 27.10.06.»Klagerens advokat kom med merknader til direktoratetsredegjørelse og anførte at både saksbehandlingenog utfallet i saken bekreftet at klagen til ombudsmannenhadde vært berettiget. Hun viste i denneforbindelse til at det ikke hadde fremkommet nyeopplysninger fra klagerens side som stilte saken i etannet lys enn da den ble innklaget. Det ble lagt tilgrunn at det var klagen til ombudsmannen som haddelagt press på direktoratet for å se nøyere på saken,hvilket var det som skulle til for at «klageren skullefå tilbake sin rette identitet». Advokaten viste videretil at saken hadde vært en stor belastning for klagerenog anførte at det forhold at saker om identitetsendringerifølge Lovavdelingen ikke kan påklages,talte for en ekstra aktsomhet fra direktoratets side.Endelig ga advokaten uttrykk for at det var beklageligat direktoratet ikke hadde innrømmet at det haddeopptrådt i strid med god forvaltningsskikk.Direktoratet kom tilbake til saken i brev 16. mars2007 og gjentok at ettersom klageren selv haddeskapt tvil om sin identitet, og fordi det passet hanhadde fremlagt i Tyskland var blitt verifisert, gahans etterfølgende fremleggelse av en senregistrertfødselsattest og pass på den identiteten han haddeoppgitt i Norge, ikke grunnlag for å iverksette en nyverifisering. Det het videre: