Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4247skal kunne la den som har innhentet og systematisertfaktum få utarbeide forslag til vedtak i førsteinstans. Dette særlig under henvisning til sakensfremdrift, kontrollbehovet og etatens ressurssituasjon,samt de moderne arbeidsformer visøker å implementere.»OLK konkluderte med følgende hva gjaldt praksisenom å la bokettersynsrevisor utarbeide innstilling:«Vår vurdering er at foreliggende praksis, sett isammenheng med interne retningslinjer for kvalitetskontroll,teamarbeid og annengangsbehandling,samlet sett gir skattyter best rettssikkerhet. Itillegg gir den best forutsetninger for en effektivsaksbehandling.»Videre skrev OLK:«Oslo likningskontor er av den oppfatning at debeste grunner taler for at bokettersynsrevisorselv fremmer forslag til vedtak for kompetentnemnd, samt at denne praksisen videreføres.»På spørsmålet om at OLKs syn på praksis rundtbokettersynsrevisors utarbeidelse av innstilling tilligningsnemnda ikke syntes å samsvare med detSKD ga uttrykk for i brevet hit 7. november 2005,uttalte OLK blant annet følgende i brevet hit 11. januar2006:«Oslo likningskontor har hatt møte med Skattedirektoratetvedrørende denne saken. I møtetopplyste Skattedirektoratet at henvisningen til«0-rapporter» ikke var ment å skulle tolkes antitetisk.Skattedirektoratet opplyste videre at avsnittetvar ment å være en beskrivelse og en presiseringav at det er de samlede kvalitetssikringstiltaksom er av betydning og at det ikke er noe iveien for at revisor utarbeider bokettersynsrapportog utkast til vedtak for ligningsnemnd.Avsnittet Skattedirektoratet refererer til, syneså være et høringsinnspill fra juristforbundettil rapportmalen og gjenspeiler for så vidt ikkeskatteetatens syn på forholdet. Tvert imot vil vivise til at Skattedirektoratet allerede tidlig på1990-tallet ga instruks til etaten om at medarbeideremed opplæring i kontrollmetodikk, såkaltekometkurs, skulle utarbeide utkast til vedtak iegne saker, dvs saker hvor de også hadde utarbeidetbokettersynsrapport. Vi viser til SK-meldingav 22. august 1994, undertegnet av skattedirektøren.Fra siste avsnitt på side 2 følgendehitsettes:«Den saksbehandler som har foretatt ettersynet,skal som hovedregel også avslutte den ligningsmessigebehandling slik at det ikke bliropphold mellom ettersynet og ligningsvedtak.Dette kan innebære at når en sak skal overlatestil en person med ettersynskompetanse, så skaldenne personen også avslutte saken. En slik effektivsaksbehandling må ikke gå på bekostningav skattyters rettssikkerhet, og i spesielle tilfellerkan alternativer vurderes.»---Som det fremgår ovenfor under kvalitetssikringstiltak,retningslinjer for utarbeidelse av bokettersynsrapportog rapportmal, er det ikke tvilsomtat revisor i rapporten plikter å foreta bevisvurderinger,herunder å vurdere hvorvidt det ergrunnlag for skjønn.---For hvert av våre kontrollprosjekt utarbeidesdet dessuten inngående analyser av internkontrollensom også skal bidra til å redusere risikoenfor at kontrollarbeidet skal være av for dårligkvalitet, for at dokumentflyten skal være forsvarlig,at medarbeiderne skal ha tilstrekkelig kompetanse,at risikoen for misligheter skal reduseresetc. Disse risikovurderingene skal følges oppmed kompenserende tiltak og revurderes løpendeog minst en gang pr år.»Når det gjaldt spørsmålet om habilitet, ga OLK ibrevet 11. januar 2006 uttrykk for at det «vanligvis»ikke foreligger inhabilitet «når den som fremskafferfaktum også utarbeider utkast til vedtak for sammeinstans». OLK viste blant annet til brevet fra OLK tilSKD 10. august 2005, og uttalte videre:«Det er ikke noe særegent i at en skattyter sommottar en bokettersynsrapport som innebærer etforslag om etterberegninger og mulig etterligning,stiller spørsmål ved beregninger og metodevalg.Dersom vi skulle skifte saksbehandlerhver gang det kom en slik anførsel, ville vi ikkehatt et tilstrekkelig antall saksbehandlere - selvikke på et stort kontor som Oslo.[...] Vi viser ogsåtil avsnittet om forsøk på å diskvalifisere saksbehandleri vårt brev av 10. august 2005.»I brevet 10. august 2005 fra OLK til SKD fremgårdet i avsnittet OLK viser til ovenfor:«Både i kontrollvirksomhet og innen politiets etterforskningsvirksomhethar det vært eksemplerpå, og en økende utvikling for, at den private partforsøker å «diskvalifisere» revisor, saksbehandlereller etterforsker. På denne måten kan sakentrekkes ut, eventuelt smuldre bort. Slike forsøkskjer gjerne tilslørt, der en annen, og gjerne rettsligforankret, begrunnelse enn den reelle skyves iforgrunnen. Saksbehandlingsreglene bør snarereha som formål å forhindre slike forsøk, enn å åpnefor en videre adgang til å få byttet ut kontrollmyndighetenespersonell. Vi viser i denne sammenhengtil Utv 1996 side 1225, der retten bl auttalte: «Det er viktig at en part i en forvaltningssakikke skal kunne «bli kvitt» en saksbehandlerved å skape en situasjon hvor saksbehandlerenblir inhabil». Uttalelsen anses å ha gyldighet utover det konkrete tilfellet. Etter vårt syn er detteet moment som bør vektlegges i vurderingen avhva som er god ligningsforvaltningsskikk.»Hva gjaldt spørsmålet tilknyttet det at det i bokettersynsrapportenble inntatt forslag om tilleggsskatt,skrev OLK i brevet 11. januar 2006:«Bokettersynsrapportene skal etter gjeldende retningslinjerikke omhandle tilleggsskatt. [...] I sakerhvor det kan være aktuelt å ilegge tilleggsskattskal dette varsles særskilt. I henhold tilpraksis ved Oslo likningskontor skal slikt varselmedundertegnes av en annen saksbehandler, rådgivereller overordnet.»