Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

254 Dokument nr. 42007–2008skal kunne oppfordre skattyteren om denne typeopplysninger etter at selvangivelsesfristen er utløpt.2. Forarbeidene til ligningsloven § 4-8, jf.Ot.prp. nr. 29 (1978-1979) s. 82 synes å presisere atbestemmelsen var ment å gi ligningsmyndigheteneadgang til å innhente «tilleggsopplysninger» til bestemteposter i en allerede innlevert selvangivelse.Her heter det:«Bestemmelsene foran i dette kapittel gjelderden oppgave- og opplysningsplikt som skattyternegenerelt har i forbindelse med de årlige oppgaverog som de skal oppfylle ukrevet. Det vilimidlertid ofte kunne være nødvendig å innhentetilleggsopplysninger om enkelte forhold. Detteer det adgang til etter sktl. § 83 nr. 2, og Lovutvalgethar foreslått en slik bestemmelse i utkastettil § 39 annet ledd bokstav a.Departementets forslag til § 4-8 har i det altvesentlige samme innhold som gjeldende lov ogLovutvalgets utkast.»Den «gjeldende lov» det her vises til var skatteloven§ 83 nr. 2. Skatteloven § 83 nr. 1 og 2 lød daslik:«1. Selvangivelsen prøves under benyttelse av demidler som står til rådighet for ligningsmyndighetene.Formues- inntekts- eller fradragspostersom det trenges skjønn for å ansette i penger, jf.§ 57, femte ledd, ansettes av ligningsnemnda, ellerundergis særlig prøving av denne hvis de alleredeer ansatt i selvangivelsen.2. Ligningsnemnda kan oppfordre den skattepliktigetil innen en bestemt frist å gi opplysningom bestemte poster i selvangivelsen eller omandre nærmere angitte forhold. Den skattepliktigekan kreve å få gi forklaringen muntlig på ligningskontoret.Er han av grunner som godkjennes,hindret fra å avgi forklaring ved personligfremmøte kan forklaring på hans ansvar gis vedfullmektig som er nøye kjent med hans forhold.Når det synes å bestå ett åpenbart misforholdmellom den samlede oppgitte inntekt og denskattepliktiges antakelige privatforbruk i det pågjeldendeår, og det ikke av de øvrige foreliggendeopplysninger kan sees hvorledes utgiftene tildette forbruket er dekket, kan den skattepliktigepå samme måte som nevnt ovenfor, oppfordrestil å meddele nærmere opplysninger om forbruketsstørrelse og om måten hvorpå utgiftene erbestridt.»Leses de dagjeldende bestemmelsene i skatteloven§ 83 nr. 1 og 2 i sammenheng, synes det ikketvilsomt at det var først etter selvangivelsesfristensutløp at bestemmelsen i nr. 2 ga ligningsmyndigheteneadgang til å oppfordre skattyteren om å gi supplerendeopplysninger som ligningsmyndighetenemente ville være av betydning for den ordinære ligningenav skattyteren selv.3. Denne forståelsen av når ligningsmyndighetenekan oppfordre en skattyter til å gi opplysninger avbetydning for den ordinære ligningen, synes ogsålagt til grunn av Harboe, Leikvang og Lystad i «LigningslovenKommentarutgave» (6. utg. 2005) s.201-202. Her heter det at ligningsmyndighetene etter§ 4-8 kan «bare oppfordre skattyteren om å gi vissetilleggsopplysninger». Begrepet «tilleggsopplysninger»slik det er brukt her må åpenbart være hentet fraforarbeidene til ligningsloven § 4-8 i Ot. prp. 29(1978-1979) og refererer således til tilleggsopplysningerfor en allerede levert selvangivelse. Zimmer/Omholt, Ligningsforvatningsrett, Institutt for offentligretts skriftserie nr. 1 1993 bygger også i omtalens. 65 og 66 av ligningsloven § 4-8 på at det er taleom en oppfordring til å gi tilleggsopplysninger til enallerede innlevert selvangivelse.4. Ligningskontoret har blant annet begrunnetsin tolkning og anvendelse av bestemmelsen i ligningsloven§ 4-8 med at den «ikke ligger i kjernenav legalitetsprinsippet». Ligningskontoret har forklartdette standpunktet slik:«Det vil ikke oppstå noen merbelastning ellerrettstap for skattyter om han gir opplysningene iforkant av innleveringsfristen. Regnskapet oppgaveneskal bygge på er uansett avsluttet. Oppfordringenom å gi opplysninger kan på tidspunktetfør selvangivelse er innlevert ikke sanksjoneres[med] administrative reaksjoner. Unnlatelseav å etterkomme pålegg om å gi opplysningeretter bestemmelsen kan aldri straffesanksjoneres.En slik sanksjonsfri anmodning om å giopplysninger til et for saken relevant forvaltningsorgankan under gitte forutsetninger neppekreve særskilt hjemmel i seg selv. Oppfordringenhar, slik den er brukt i det foreliggende tilfellet,en veiledende hensikt, slik at pliktelementetikke blir særlig fremtredende.»I utgangspunktet må ligningsmyndighetene, utfra sine oppgaver og ut fra sine kontrollfunksjoner,kunne gi veiledning og opplysning for å legge forholdenetil rette for riktig ligning også i forkant avselvangivelsesfristene. Det er også riktig at en skattytersunnlatelse av å følge en oppfordring om å giopplysninger ikke kan sanksjoneres med administrativereaksjoner «på tidspunktet før selvangivelse erinnlevert.» I brevet 27. februar 2007 til B ble det ikkepresisert for skattyteren at oppfordringen varsanksjonsløs så lenge selvangivelsesfristen ikke varutløpt. Det ble derimot uttrykkelig vist til ligningsloven§ 4-8 som hjemmel for å be skattyter sende innslike opplysninger i forkant av selvangivelsesfristen.En skattyter som ikke følger en oppfordring som ergitt etter selvangivelsesfristen og som således klarthar hjemmel i ligningsloven § 4-8, vil både kunnemiste klageretten, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 7 bokstavb og risikere at egne oppgaver blir satt til sideved bevisvurderingen, jf. ligningsloven § 8-2 nr. 2.Til sammen, men også hver for seg, kan slike rettstapha store konsekvenser for skattyteren.Ligningskontorets brev 27. februar 2007 til B,sammenholdt med svaret hit 21. juni 2007, kan derfortyde på at ligningskontoret forventer at en skattyterselv, uten nærmere opplysninger fra ligningskontoret,bør kunne skille mellom det ligningskontoretmener er sanksjonsløse oppfordringer etter ligningsloven§ 4-8 og oppfordringer etter § 4-8 somkan sanksjoneres hvis de ikke følges. Hvis dette er