Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4261I en del saker må Tollvesenet også henvendeseg til tollmyndighetene i andre land for å få bistandmed å skaffe dokumentasjon som belyserfaktum. Hvis Tollvesenet gjør flere henvendelsertil flere land vil vi vanligvis få flere svar og svarenevil kunne komme inn over en lengre periode.I slike saker oppstår spørsmålet om Tollvesenethar «oppdaget feilen» relatert til hver enkeltfortolling.»«Oppdaget feilen» kan forstås på flere måter,men sier likevel noe om når treårsfristen begynner.Den mest nærliggende betydningen sett i relasjon tillovbestemmelsen er slik jeg ser det at tollmyndighetene«blir klar over» feilen eller at feilen «viser seg».At det må være tale om noe mer enn en mistanke elleren mulighet for at noe er feil, må videre væreklart ut fra «oppdaget» og «feilen», begge i bestemtform. I dette ligger det videre at det ikke kan værenok at tollmyndighetene har iverksatt undersøkelserbasert på antagelser om at noe er feil ved fortollingen.Det må nok, slik direktoratet har vist til, foreliggeet element av subsumsjon, ved at tollmyndigheteneikke har «oppdaget» en feil, men «oppdagetfeilen». I lys av manglende holdepunkter i lovtekstenog forarbeidene for noe annet, mener jeg i tilleggat rettstekniske hensyn tilsier at det må legges tilgrunn at feilen er «oppdaget» på et tidspunkt som girnotoritet og som derved gir mulighet for kontroll ogetterprøving. Hensynet til notoritet for tidspunktetnår fristen begynner å løpe ivaretas ved at det krevesen slik aktiv handling som i seg selv er lett dokumenterbar.Dette vil i alminnelighet være på tidspunktetfor at varsel om etterberegning og eventuelttilleggsavgift sendes vareeieren.Jeg ser at et slikt utgangspunkt for fristen kan føretil anførsler om at tollmyndighetene ikke har ensterk nok oppfordring til å gi en sak den tilbørligefremdrift, og at tiden til å områ seg på og fremsettekrav etter at kravgrunnlaget er på det rene, kan værelang. I ligningsforvaltningen er det etter rettspraksisikke utelukket at retten til å endre en ligning i de tilfellerskattyteren har gitt uriktige eller ufullstendigeopplysninger kan være tapt som følge av klanderverdigpassivitet hos ligningsmyndighetene selv om enendring er foretatt innenfor utløpet av tiårsfristen. Atlignende betraktninger kan gjøres gjeldende vedklanderverdig passivitet i saker om etterberegning imedhold av tolloven, kan nok ikke utelukkes. I dennesaken ble varsel om bokettersyn sendt selskapet11. mai 1998. Bokettersynet ble avsluttet ved rapporten6. desember 2000, varsel om etterberegningble sendt 22. desember 2000 og det fristavbrytendevedtaket er av 19. desember 2001. Selv om det haddevært ønskelig om bokettersynet hadde vært avsluttetraskere, er det nok ikke tilstrekkelige holdepunkterfor at adgangen til å fatte vedtak om etterberegningeller tilleggsavgift må anses bortfalt pågrunn av (klanderverdig) sen saksbehandling.A har fastholdt sitt syn om at fristens utgangspunktmå være det tidspunkt da tollmyndighetenehar tilstrekkelig med opplysninger til at de skjønnerat det kan foreligge en feil ved fortollingen av varen.Det er hevdet at tollvesenet alt den 4. september1998 hadde mottatt komplett informasjon om «ServiceFee»-systemet både i form av avtaler, fakturaerog muntlige forklaringer fra selskapets økonomidirektørog regnskapsansvarlig og at den rettslige subsumsjonvar klar. Tollvesenet startet etter dette arbeidetmed selve rapporten, noe som etter det som eranført fra selskapets side må være et bevis for at tollmyndighetenei løpet av sommeren og høsten haddeavdekket feil de mente var av betydning for den deklarertetollverdien. Som det vil fremgår foran, menerjeg «feilen» ikke var «oppdaget» allerede da. Sakenillustrerer vel ellers hvor vanskelig det vil kunnevære både for tollvesenet og for vareeieren dersomdet legges til grunn at «feilen» kan være «oppdaget»på et tidspunkt som ikke er etterprøvbart, i hvert falli mer kompliserte saker som denne. En vurdering iettertid av hva tollvesenet antok eller mente å ha bevisfor på de ulike tidspunktene under saksbehandlingen,uten at dette er synlig ved en ytre omstendighetsom et varsel, fremstår videre som lite egnet foroverprøving av kontrollorgan. Det vises her til detdirektoratet har fremholdt om når «feilen» ble «oppdaget»i lys av selskapets anførsler om dette:«Slik vi ser det var informasjonssamlingen fra Aavsluttet sommeren 1998, og det videre arbeidmed saken fortsatte et par år før kontrollrapportenble utarbeidet. Slik vi vurderer denne saken,er det sannsynlig at det relevante faktum ikke vargjennomgått og vurdert i lys av gjeldende rett, ogdet konkrete avvik identifisert, før en god stundetter desember 1998. Den nærmere dato for feilensoppdagelse er det ikke nødvendig å ta stillingtil, ettersom den uansett ligger godt innenfortreårsfristen.»7. Toll- og avgiftsdirektoratet har i vedtaketkommentert om tidspunktet for når feilen er «oppdaget»først er ved utløpet av den frist vareeieren ergitt for å komme med merknader til varselet. Synspunktethar vært at utredningsplikten i forvaltningsloven§ 17 er relevant ved fortolkningen av tolloven§ 58 annet ledd første punktum, ved at den påførerforvaltningsorganer plikter som ordinære kreditorerikke har før et krav kan settes frem overfor debitor.Det er anført at tollvesenet ikke har adgang til å settefrem et krav før saken er tilstrekkelig opplyst ogkontradiksjon er ivaretatt.Jeg har forståelse for de vurderinger direktoratether kommer med. På bakgrunn av de undersøkelsersom er gjort i anledning klagen hit har jeg kommettil at det nok neppe er noe å si på at det normalt - ihvert fall i saker av en viss kompleksitet - legges tilgrunn at tollvesenet i relasjon til tolloven § 58 annetledd første punktum «oppdaget feilen» først ved utløpetav den frist som vareeieren er gitt for å kommemed merknader til varselet. En slik fastsettelse avfristens utgangspunkt vil også ivareta hensynet tilnotoritet. Etter det jeg forstår, er det også dette somer praksis i etaten. I mer åpenbare saker vil det nok