Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

266 Dokument nr. 42007–2008kunne regnes som et spesielt tilfelle etter gjeldendepraksis.»Fra Finansdepartementets begrunnelse for å frafalleforeldelsesinnsigelsen i den andre saken ombudsmannenhar kjennskap til siteres:«Når det gjelder søknaden av 21. juni 2005 menerdepartementet at saksbehandlingstiden somutgangspunkt ikke kan anses å være urimeliglang. Sett i forhold til at slike saker i denne periodenhadde høy prioritet nettopp for å forhindreat praksisendringen fikk urimelige konsekvenseri forhold til saker som var under behandling pådette tidspunkt, kan det imidlertid hevdes at detbør stilles strengere krav enn normalt til saksbehandlingstiden.I tillegg til dette finner departementet å kunnelegge en viss vekt på at det i dette tilfelletgjelder krav på investeringsavgift og ikke merverdiavgift.Ettersom denne avgiften ble opphevetfor flere år siden, er det ikke den samme risikoeni forhold til provenyet å frafalle i slike tilfeller.Kravet skiller seg således ut i forhold tilde ordinære krav på til gode merverdiavgift. Departementeter derfor under tvil kommet til at ogsåsøknaden av 21. juni 2005 må kunne regnessom et spesielt tilfelle etter gjeldende praksis.»Disse to avgjørelsene fra henholdsvis 29. januar2007 og 29. juni 2007 kan forstås slik at departementethar vært tilbøyelig til å mene at fraværet aven overgangsordning kunne falle helt urimelig uthvis en søknad ikke ble undergitt den høye prioritetsom departementet synes å legge til grunn at gjaldtfor disse sakene i forkant av praksisendringen 7. desember2005. Hver av disse to frafallelsesavgjørelseneer riktignok bare dels begrunnet med lang saksbehandlingstid.Dels er de begge også begrunnetmed at søknaden gjaldt tilbakebetaling av investeringsavgiftsom ble opphevet med virkning fra 1. oktober2002. Av den grunn var det ikke samme risikoi forhold til provenyet å frafalle foreldelsesinnsigelseni disse tilfellene.Undersøkelsene herfra synes å ha gitt meg godinnsikt i de hensyn departementet har søkt å ivareta iforbindelse med at praksisendringen ble gjennomførtmed virkning fra 7. desember 2005. Ett viktighensyn for departementet har vært å gjennomføre engenerell likebehandling av foreldelse av alle krav påtil gode merverdiavgift ut over 3 år. Departementethar så nyansert denne «generelle likebehandlingen»ved i praksis å erkjenne behovet for fortsatt å praktisereen viss adgang til å innrømme frafallelse i spesielletilfeller. Slik avveiningen mellom disse hensyneneer blitt belyst under sakens gang her, har jegvanskelig for å se hvorledes departementet i disse tosakene ville kunne avslått frafallelsesanmodningenepå et rettmessig grunnlag. Det synes å være situasjonenselv om det ikke også var blitt lagt vekt på at detvar foreldede krav på tilbakebetaling av investeringsavgiftde aktuelle søknadene gjaldt. Når departementetførst har erkjent at saksbehandlingstidenfor disse to søknadene ble for lang, for den ene sakeni forhold til den normen departementet la til grunn atmåtte gjelde for disse sakene, og for den andre i forholdtil en eller flere sammenlignbare saker, ville etavslag lett fremstått som en vilkårlig avgjørelse ellersom usaklig forskjellsbehandling, og følgelig ogsåvære i strid med god forvaltningsskikk.4. I brevet hit hevdet departementet at det i avslagettil selskap A var blitt lagt «avgjørende vektblant annet på det forhold at saksbehandlingen stansetopp i en lengre periode i påvente av dokumentasjonfra selskap A».I departementets redegjørelse for sakens bakgrunni klagevedtaket 3. februar 2006 het det riktignok:«I brev 10. februar 2005 til Møre og Romsdalfylkesskattekontor fremsatte selskap A søknadom frafallelse av foreldelsesinnsigelse for kravpå til gode merverdiavgift på 1 980 821 kronerfor perioden 1994 til august 2000. Kravet har sinbakgrunn i at selskapet i en årrekke hadde foretattfeil avgiftsbehandling av selskapets vaskeogverkstedvirksomhet. Søknaden ble oversendtSkattedirektoratet 22. mars 2005, da fylkesskattekontoretikke hadde fullmakt til å avgjøre saken.4. mai 2005 sendte så Skattedirektoratetbrev til selskap A hvor det ble bedt om ytterligeredokumentasjon av kravet. Det ble samtidigopplyst at saken ikke ville bli behandlet før slikdokumentasjon forelå. Dette ble sendt fylkesskattekontoret22. september 2005, og videre tilSkattedirektoratet 31. oktober 2005. Søknadenble så avslått av Skattedirektoratet 16. desember2005 under henvisning til den endrede praksissom ble innført 7. desember 2005.»Departementets begrunnelse for avslaget lyder ihovedsak slik:«Vi har forståelse for at praksisendringen i enovergangsperiode kan oppleves urimelig, mendepartementet viser her til at det er satt en klardato for omleggingen og likebehandling tilsier atdenne følges.... Departementet kan [imidlertid] ikke se atdet foreligger noen spesielle forhold i dette tilfelletsom skulle tilsi at foreldelsesinnsigelsen frafallesetter den nye praksis på området. Oppfordringentil å innlevere korrekte avgiftsoppgavertilsier at de avgiftspliktige som utgangspunktselv er nærmest til å bære risikoen for uriktig anvendelseav regelverket i et tilfelle som dette.Tilbakebetaling bør derfor ikke skje utover foreldelseslovensfrister.»Det er vanskelig å se at det går frem av denne begrunnelsenat departementet la «avgjørende vektblant annet på det forhold at saksbehandlingen stansetopp i en lengre periode i påvente av dokumentasjonfra selskap A». Jeg er også i tvil om et avslag pådette grunnlag ville vært forsvarlig i denne saken.Grunnen til at jeg er i tvil kan best forklares med densterke forventningen retningslinjene som gjaldt fremtil omleggingen av praksis 7. desember 2005 ga avgiftspliktigesom på en betryggende måte dokumenterteet tilbakebetalingskrav som var yngre enn ti årpå søknadstidspunktet, jf. ovenfor. Selv om det ikke