Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4303så vel saksbehandlingen som det rettslige grunnlagetpåleggene var gitt på. Fylkesmannen hadde tattutgangspunkt i regelsituasjonen da sakene ble behandlet,men likevel i den skjønnsmessige dispensasjonsvurderingenlagt vekt på at sakene skulle værtbehandlet av kommunen på et langt tidligere tidspunkt.Ombudsmannen viste til at kommunen haddeen lovbestemt plikt til å realitetsbehandle sakenesnarest mulig etter at bygge- og deleforbudet løp ut islutten av 1993, og at det da vanskelig kunne aksepteresat et regelgrunnlag, som kom til nærmere ti årsenere, ble anvendt til skade for søkerne. Regelverketsom gjaldt i 1993, skulle ha vært benyttet vedrealitetsavgjørelsen av sakene, og fylkesmannen blebedt om å behandle saken på nytt.For enkelte tretelt som var oppført senere på1990-tallet, og hvor det verken var inngitt byggemeldingeller søkt om tillatelse etter plbl. § 93, haddeombudsmannen ingen merknader til at sakene bleavgjort på bakgrunn av det plangrunnlaget som blevedtatt i 2003.Sakene gjelder oppføring av «tretelt» rundt campingvogner.Et «tretelt» er en innkledning av encampingvogn med varige materialer (tre/panel), slikat det oppnås et større beboelsesareal og mulighetfor bedre isolering, særlig med tanke på helårscamping.Klagerne som har henvendt seg til ombudsmannen,har alle plassert campingvogner med tretelt påområdet til X camping i Y kommune. Området treteltenestår på, ble i 1980 regulert til spesialområde -campingplass. Undersøkelsen herfra har ikke rettetseg mot hvordan campingplassen ble drevet de førsteårene. Det er imidlertid på det rene at det i denneperioden ble oppført flere tretelt, og oppføringen avdisse antok etter hvert et omfang kommunen ikkevar tilfreds med. Det ble derfor holdt flere møtermellom kommunen og innehaveren av campingplassenfor å få oppsettingen inn i ordnede forhold.I april 1991 ble det arrangert et «sam-møte» mellomkommunen og eierne av ulike campingplasserder spørsmål om plassering og utforming av treteltble diskutert. Kommunen startet deretter arbeid medå utarbeide retningslinjer for oppsetting av tretelt påcampingplassen. Arbeidet ble imidlertid ikke ferdigstilt.I november 1991 tok kommunen spørsmålet ombyggemeldinger opp i et brev til bl.a. eieren av Xcamping. Kommunen ga uttrykk for at den mentetreteltene kom inn under plbl. § 93 og ga også uttrykkfor at de var ulovlig oppført ettersom det ikkevar gitt noen byggetillatelse for dem. Kommunen baderfor om at det ble inngitt «byggjemeldingar» fortreteltene. I motsatt fall ville kommunen vurdereulovlighetssanksjoner. Etter dette innga flere tretelteiere,herunder en rekke av de som denne sakengjelder, byggemeldinger for treteltene. To tretelteiereinnga søknad om tillatelse etter plbl. § 93.Som respons på de inngitte byggemeldingenevedtok kommunen i desember samme år et midlertidigbygge- og deleforbud for campingplassen, og anmodetsamtidig eieren om å utarbeide ny reguleringsplanfor området. Bygge- og deleforbudet blepåklaget, men ble stadfestet av Fylkesmannen i Rogalandi juni 1992. I løpet av 1993 startet grunneierenopp reguleringsarbeidet. Planprosessen haddeimidlertid ikke resultert i noen vedtatt plan da grunneierendøde i 1998. Endelig reguleringsvedtak bletruffet av kommunestyret i mai 2003. Kommunenhadde imidlertid allerede før dette gitt særskilte«Retningslinjer for campingplassar i Y kommune»ved vedtak i Teknisk styre i april 2001. Disse retningslinjenega bestemmelser om utforming av terrasserog terrenggulv, og dessuten et absolutt forbudmot oppføring av tretelt. Retningslinjene er senereinngått i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel,gitt av kommunestyret i september 2003.Y kommune ga i januar 2005 forhåndsvarsel ompålegg om fjerning/retting og tvangsmulkt til campingplassgjestene.Saken ble behandlet av Tekniskutvalg i kommunen i juni 2005. For de treteltenesom omfattes av klagen til ombudsmannen, ble dettruffet vedtak om fjerning av innbygging av vogn ogretting av tilbygg i samsvar med kommuneplanensarealdel. Det ble også truffet vedtak om tvangsmulktpå kr 100 pr. dag inntil pålegget ble oppfylt.På vegne av ti tretelteiere klaget advokat A påkommunens vedtak. I tillegg klaget advokat B påvegne av én tretelteier. Fylkesmannen i Rogalandstadfestet i februar 2006 kommunens vedtak så langtdet var påklaget.Ved brev i mars 2006 brakte advokat A sakeninn for ombudsmannen på vegne av 10 campingplassgjester.I tillegg klaget fire andre campingplassgjesterhit på egen hånd. Under undersøkelsen av sakenher, har advokat B tiltrådt klagen på vegne av ytterligereen campingplassgjest, C. En av eierne representertav advokat A trakk i ettertid klagen hit.Med unntak av klagen fra advokat B, som innkompå et senere tidspunkt og etter at behandlingenav de øvrige sakene var påbegynt, er saksbehandlingenav samtlige klager blitt koordinert. De spørsmålenesom gjør seg gjeldende og vurderingene av dissevil imidlertid ha betydning også for denne sisteklagen.Klagene ble i mai 2006 forelagt fylkesmannen.Sakene ble tatt opp på generelt grunnlag, men likevelslik at undersøkelsen særlig knyttet seg til de tiltakenesom var utført i perioden 1988 til 1990, ogsom det ble søkt om tillatelse til i 1991. I brevet blefylkesmannen bedt om å redegjøre for blant annetfølgende:1. Fylkesmannen legger i avgjørelsene til grunnat det er «reglane på avgjerdstidspunktet somskal vera grunnlaget for avgjerda så lenge det erklart at tiltaket er ført opp etter at plan- og bygningslovenbegynte å gjelda (1986)». Det er ønskeligå få en noe nærmere utdypning av dettestandpunktet, særlig på grunnlag av saksbehand-