Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4313mannen medga at det ut fra ordlyden i brevet 27. juni2005 kunne se ut som kommunen hadde fattet vedtaki saken, fant fylkesmannen at tiltakshaver bl.a. påbakgrunn av tidligere redegjørelse om saksgangenikke hadde rimelig grunn til å tro at det i møtet 27.juni 2005 ble fattet et vedtak. Gitt at kommunen likevelfattet et vedtak i møtet 27. juni, mente fylkesmannenat dette vedtaket måtte ses på som en nullitetfordi kommunen ikke ville gi tillatelse på dettestadium av saken.Fylkesmannen medga at dispensasjonsvedtaksom fattes uten at saken er sendt på høring etterplan- og bygningsloven § 7 tredje ledd, ikke uten videreer ugyldige. På bakgrunn av prinsippet i forvaltningsloven§ 41 må det vurderes om bruddet på foreskrevenfremgangsmåte har hatt betydning for vedtaketsinnhold. Videre fremholdt fylkesmannen atkommunens underretninger 5. og 7. juli 2005 underenhver omstendighet ikke kunne anses som tilstrekkeligunderretning til fylkesmannen om at det varfattet vedtak i saken. Brevene fremsto etter fylkesmannensoppfatning samlet sett som en oversendelseav en høringssak i tråd med plan- og bygningsloven§ 7 tredje ledd. Da Fylkesmannen i Hordaland ikkehadde bedt om oppreisning for fristoversittelse, erkjentefylkesmannen at det ikke kunne gis oppreisningetter forvaltningsloven § 31.Klager kom deretter med ytterligere merknader isaken, hvor det i all hovedsak ble vist til tidligere anførsler.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Møtereferatet fra møtet i det faste utvalget for plansaker27. juni 2005 informerer om at det i As sak blefattet et «vedtak» der dispensasjonssøknaden er«godkjent», og at dette «vedtaket» blir sendt til fylkesmannenfor endelig avgjørelse i samsvar medplan- og bygningsloven § 15. Vedtaket er begrunnet,og det er gitt på visse vilkår. Ordlyden i møtereferatetindikerer at det er fattet et vedtak i saken. Kommunensoversendelsesbrev til Fylkesmannen i Hordaland5. juli 2005 med tittelen «melding om vedtak»bidrar til å underbygge inntrykket av at det fasteutvalget for plansaker fattet et vedtak i møtet. I dettebrevet står det videre opplyst om klageadgang. Detteoversendelsesbrevet ble gjort kjent for tiltakshaver.To dager senere sendte kommunen et brev tilFylkesmannen i Hordaland hvor det ble orientert ommøtet og saken ble oversendt fylkesmannen «for vidarehandsaming». Klager ble ikke gitt kopi av dettebrevet.Fylkesmannen har fremholdt at Masfjordenkommune ikke mente å fatte noe endelig vedtak 27.juni 2005, men «eit prosessledande avgjerd» i dispensasjonssakog at det endelige vedtaket først blefattet 14. september 2005 etter at Fylkesmannen iHordaland hadde kommet med uttalelse etter pbl.§ 7 siste ledd. I følge fylkesmannen kan ikke A byggenoen rett på sin tolkning av ordlyden i protokollen.Masfjorden kommune har senere overfor Fylkesmanneni Sogn og Fjordane bekreftet at det ikkevar meningen å fatte vedtak i møtet 27. juni 2005.Kommunen fremholder videre at det er vanlig å behandledispensasjonssaker på denne måten, og atklager tidligere i flere brev er blitt gitt informasjonom saksbehandlingen av dispensasjonssaker.Slik møtereferatet og oversendelsesbrevet 5. juli2005 er utformet, er det ikke mulig å se at fylkesmannenikke var hørt i forkant av møtet. Kommunensforutgående orientering om saksgangen er ikketil hinder for at klager hadde rimelig grunn til å basereseg på at vedtak var fattet i saken. Når Masfjordenkommune her har lagt opp til en fremgangsmåtesom ikke fullt ut er i tråd med loven, kan jeg ikke seat dette forhold skal pålegge klager en ekstra aktsomhetsplikt.A måtte derfor kunne bygge på saksprotokollenfra møtet 27. juni 2005 og brevet 5. juli2005.Klager ble ikke gjort kjent med kommunensoversendelsesbrev 7. juli 2005. Jeg tar ikke stillingtil hvordan situasjonen ville vært om klager haddefått dette brevet.Det følger av plan- og bygningsloven § 7 tredjeledd at kommunen skal gi fylkeskommunen og statligemyndigheter som fylkesmannen anledning til åuttale seg før det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovensbestemmelser. Denne regelen skal sikreat berørte sektormyndigheter får adgang til å uttaleseg før det treffes dispensasjonsvedtak, og at de gisreell mulighet til senere å kunne påklage vedtaket.Selv om berørte sektormyndigheter ikke var gittanledning til å uttale seg om dispensasjon før møtet27. juni 2005, utelukker ikke det at kommunen i møtetfattet et vedtak i saken. Det bruddet på lovens foreskrevnefremgangsmåte som da vil foreligge, innebærerheller ikke at vedtaket uten videre er ugyldig.Dersom det fattes et vedtak uten at varslingspliktener overholdt, er det begått en saksbehandlingsfeil.Det er bare når denne feilen kan ha virket bestemmendefor vedtakets innhold, at den manglende varslingengjør vedtaket ugyldig, jf. forvaltningsloven§ 41. For ordens skyld tilføyer jeg at mitt syn i dennesaken er i overensstemmelse med hva jeg la til grunni sak 2006/46, en sak om et «foreløpig vedtak» fattetav Plan- og utviklingsutvalget i en kommune uten atsaken var sendt på høring etter plan- og bygningsloven§ 7 tredje ledd.Det følger av forvaltningsloven § 29 første leddat fristen for å klage på et vedtak er tre uker fra underretningom vedtaket er kommet frem til den somønsker å klage. Kommunens oversendelsesbrev 5.juli 2005 hadde tittelen «melding om vedtak», og avbrevet fremgikk det at det faste utvalget for plansakerhadde fattet et «vedtak» samtidig som det varopplyst om klageadgang. Jeg mener på denne bakgrunnat Fylkesmannen i Hordaland ble gitt tilstrekkelig«underretning» etter forvaltningsloven § 29første ledd. Kommunens senere oversendelsesbrev