Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4333Berørte parters interesser er likevel ivaretatt ogsåved mindre vesentlige endringer av reguleringsplaner.Etter plbl. § 28-1 nr. 4 skal berørte parter gis anledningtil å uttale seg før de mindre vesentlige endringeneav reguleringsplanen vedtas. Selve reguleringsendringener for øvrig et enkeltvedtak som kanpåklages.Det kan se ut til at endringene av reguleringsplanenikke ble varslet på lovlig måte, selv om dette bleforutsatt av Arendal kommune i vedtaket 13. september2001. Fremgangsmåten ved mindre vesentligeendringer i reguleringsplaner har således ikkevært fulgt.På bakgrunn av saksdokumentene og fylkesmannensredegjørelse legger jeg videre til grunn at verkenkommunen eller fylkesmannen har vurdert omA m.fl. hadde klagerett på vedtaket om mindre vesentligereguleringsendringer, og at innholdet i deresklager heller ikke er vurdert.Fylkesmannen har i brev hit gitt uttrykk for atinnplasseringen av gang- og sykkelveien langs sjøenantagelig må vurderes som et nytt vedtak. På dennebakgrunn har fylkesmannen erkjent at han skulle hagjort kommunen oppmerksom på at det måtte vurderesom A m.fl. hadde klagerett, og om det var grunntil å ta klagene over realiteten i saken til følge.Jeg er enig i denne betraktningen. Fylkesmannenshenvisning i brev 28. februar 2005 om at de relevantehensyn som gjør seg gjeldende, allerede ervurdert, må anses utilstrekkelig i denne sammenheng.Jeg nøyer meg med å vise til at klager fra enannen nabo tar opp spørsmål vedrørende reguleringsendringenesom ikke synes å ha vært kommenterti saksbehandlingen.Behandlingen av denne saken både i kommunenog hos fylkesmannen fremstår som lite ryddig. Fylkesmannenhar under undersøkelsene herfra erkjentflere uriktige eller ufullstendige vurderinger, også påsentrale punkter i saken. I tillegg kommer de forholdjeg har påpekt i gjennomgangen av saken ovenfor.Uten at dette har vært avgjørende, bemerker jeg at deuriktige og ufullstendige vurderingene i all hovedsakhar gått i Cs favør. Sett under ett mener jeg undersøkelseneherfra etterlater betydelig tvil ved om kravenetil forsvarlig saksbehandling i tilstrekkelig grader etterlevd, og jeg ber fylkesmannen vurdere sakenpå nytt i forhold til de synspunktene jeg har gjortgjeldende ovenfor.Jeg har ikke gått inn på om klageren er påførtøkonomiske tap ved godkjennelsen av tiltaket og iforbindelse med saksbehandlingen hos bygningsmyndighetene,og om han i så fall har kav på å få sliketap dekket. Jeg ber fylkesmannen vurdere ogsådette.»89.Forbud mot oppføring av boliger i nedslagsfeltfor drikkevann – hjemmelsspørsmål(Sak 2006/1819)Spørsmål om en kommuneoverlege hadde lovlighjemmel til å forby oppføring av boliger i nedslagsfeltetfor kommunens drikkevannskilde.Ombudsmannen kom til at ingen av de anførtehjemmelsgrunnlagene var tilstrekkelige, og ba fylkesmannensørge for at saken ble behandlet på korrektmåte.Fylkesmannen opphevet deretter kommuneoverlegensvedtak.Et selskap utarbeidet på vegne av A og hans søsken i2003 et forslag til reguleringsplan for en eiendom iGrimstad kommune. Planforslaget åpnet for oppføringav fire eneboliger. Eiendommen lå i et områdesom i kommuneplanen var anmerket som primærnedslagsfeltfor Rorevannet, som er kommunal drikkevannskilde.Forslaget til reguleringsplan ble behandlet avGrimstad kommune, teknisk utvalg. Utvalget vedtokenstemmig ikke å legge planen ut til offentlig ettersynog viste til det utredningsarbeidet som var gjortfor å kartlegge forhold som var viktige å ta hensyntil for å sikre Rorevannet som drikkevannskilde. Enkonsekvens av utredningen var at det i kommuneplanenvar inntatt bestemmelser om at det skulle føresen meget restriktiv dispensasjonspraksis for oppføringav nye bygninger som ikke var tilknyttet stedbundennæringsvirksomhet. Utvalget mente på dennebakgrunn at det ville være «uansvarlig å nå anbefaleat det kan bygges ut nye boligfelt i det lokalenedslagsfeltet».A og selskapet engasjerte etter dette firmaet AsplanViak til å foreta undersøkelser av overvannsavrenningenfra feltet. Selskapet ba kommunen om å tasaken opp til ny behandling. Det ble vist til at AsplanViak hadde konkludert med at det ikke var sannsynligat overvann fra den planlagte bebyggelsen villehavne i Rorevannet. Planavdelingen anmodet pådenne bakgrunn kommuneoverlegen om å vurderesaken før eventuell ny behandling i teknisk utvalg.Kommuneoverlegen fattet deretter vedtak omforbud mot oppføring av boliger på eiendommen.Kommuneoverlegen viste til at det var etablert såmange boliger og andre virksomheter i nærheten avRorevannet at det ga «meget stor grunn til faglig bekymringfor drikkevannets sikkerhet mot kloakkforurensning».Han viste videre til vedtatt kommuneplanfor 2003-2015, der det fremgår at kommunenplikter å utvise en meget restriktiv dispensasjonspraksisfor oppføring av nye bygninger. Kommuneoverlegenmente at «[e]nhver ny bolig medfører øktkloakkproduksjon i området, utvidelse av kloakknettetog dermed økt risiko for kloakkutslipp til drikkevannskildensom i sin tur kan gi sykdom blant de