Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4379frem til fylkeslandbruksstyrets vedtak 14. september2006. Det ble ikke på dette tidspunkt bedt om noenny vurdering av saken fra fylkeslandbruksstyrets ellerkommunens side. Noen ny vurdering ble hellerikke bebudet i fylkesmannens brev 19. oktober 2006hit.Både fylkeslandbruksstyrets opprinnelige vedtak22. april 2005 og dets fornyede vedtak med nytthjemmelsgrunnlag 14. september 2006 må ansessom (endelige) vedtak i saken. Når klageinstansenhar truffet endelig vedtak i saken, har underinstansenikke myndighet til å behandle saken på nytt og treffei vedtak i den, med mindre klageinstansen har opphevetunderinstansens vedtak. Det er bare klageinstansen,og ikke et saksforberedende organ, som fylkesmanneni dette tilfelle er, som har myndighet til åoppheve underinstansens vedtak.Dersom fylkeslandbruksstyret på bakgrunn avmin henvendelse mente at saken burde ha vært behandletav kommunen først som en konsesjonssak,ville det riktige være å oppheve kommunens vedtakog hjemvise saken til ny, fullstendig behandling etterreglene i konsesjonsloven.Kommunens «vedtak» 15. november 2006 måforstås slik at det behandler spørsmålet om fritak forboplikt etter konsesjonsloven kan gis. Imidlertidfremgår det verken av dette «vedtaket» eller fylkeslandbruksstyretsvedtak 14. september 2006 og fylkeslandbruksstyretssvar 14. desember 2006 på foreleggelsenherfra hvorvidt vilkårene for å pålegge bopliktetter konsesjonsloven foreligger. Det er verkensøkt om konsesjon eller gitt konsesjon på vilkår avboplikt, og A kan heller ikke sees å ha påstått at erverveter konsesjonsfritt eller å ha inngitt erklæringom konsesjonsfrihet.5. AvslutningEtter dette hefter det fortsatt begrunnet tvil ved forholdav betydning for saken. Jeg må derfor be fylkeslandbruksstyretom en fornyet behandling av saken.Dersom fylkeslandbruksstyret mener boplikt påeiendommen må opprettholdes, anbefaler jeg at fylkeslandbruksstyretopphever kommunens vedtak oghjemviser saken til ny behandling i kommunen.Kommunen må da ta stilling til om ervervet er konsesjonsfritt,derunder om boplikt som betingelse forkonsesjonsfrihet i dette tilfellet er oppfylt. Er ervervetikke konsesjonsfritt, må kommunen ta stilling tilom den mener hjemmelsgrunnlaget er tilstede for åstille boplikt som vilkår for å gi konsesjon.»Fylkesmannen har orientert meg om at saken vilbli behandlet under fylkeslandbruksstyrets møte i juni2007.På bakgrunn av nye praktiseringsregler fra Landbruks-og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning,kom fylkesmannen til at det ikke var bopliktpå eiendommen. Fylkesmannen besluttet derforå legge bort bopliktsaken.99.Avslag på søknad om konsesjon – uttale omforståinga av omgrepet «jord- og skogbrukseiendom»i konsesjonslova § 5 andre leden.(Sak 2006/2132)Saka gjeld avslag på søknad om konsesjon. A og Bovertok ein eigedom i Gulen kommune på odel etteronkelen deira, C, med ein ideell halvpart kvar. Av didet ikkje var aktuelt for dei å busetje seg på eigedomen,vart det i samband med overtakinga av eigedomensøkt om varig fritak for bu- og driveplikt. Søkjaranefekk avslag på søknaden om varig fritak, menfekk innvilga eit tidsavgrensa unntak. Eit nytt tidsavgrensafritak vart seinare innvilga. Fleire år etter atdet siste fritaket hadde gått ut, slo kommunen fast atbu- og driveplikta var misleghalde og pålagde søkjaraneå søkje om konsesjon etter konsesjonslova.Etter å ha fått avslag på søknaden og avslaget vartoppretthalde av fylkeslandbruksstyret, vart saka klagainn for ombodsmannen.Det sentrale spørsmålet i saka har vore korleisomgrepet «jord- og skogbrukseiendom» i konsesjonslova28. november 2003 nr. 98 (2003-lova) § 5andre leden er å forstå. I denne saka skulle det havore vurdert om eigedomen er konsesjonsfri etter2003-lova § 5 fyrste leden nr. 1. Etter konsesjonslova§ 5 andre leden gjeld konsesjonsfritaket etter fyrsteleden på vilkår om bu- og driveplikt, dersom eigedomendet er tale om, kan reknast som ein «jordogskogbrukseiendom» og dessutan oppfyller nærarefastsette krav til areal. I denne saka var arealkravaoppfylte. Avgjerande for spørsmålet om konsesjonsfritaketi denne saka gjaldt på vilkår om bu- ogdriveplikt, var difor om den aktuelle eigedomen varå rekne som «jord- og skogbrukseiendom». Ombodsmannenfann etter dette at forvaltninga si forståingav konsesjonslova hadde vore uriktig. Fylkeslandbruksstyretvart difor bede om å handsame søknadenom konsesjon på nytt. Etter dette vart saka til både Aog B handsama på nytt. Fylkeslandbruksstyret gjordeom vedtaka og tok klagene frå A og B til følgje.A og B overtok i midten av 1980-åra eigedomen gnr... bnr ... i Gulen kommune på odel etter onkelen deira,C, med ein ideell halvpart kvar. Klagarane søkte isamband med overtakinga av eigedomen om varigfritak for bu- og driveplikt. Det blei frå klagarane siside oppgjeve at det ikkje var aktuelt å busetje seg påeigedomen. Årsaka til dette var todelt. Dels vart detvist til at det ikkje er utsikter til lønsam drift av eigedomen.Dels vart det halde fram at klagarane sin utsikttil inntekt i relevante yrke i Gulen kommune varavgrensa.Søknaden om varig fritak vart ikkje innvilga.Klagarane fekk i staden ti års frist til å busetje seg påeigedomen, på det vilkår at våningshuset skulle haldastvedlike. Tre år etter at det fyrste fritaket var gåttut, vart nytt fritak innvilga for om lag eit halvt år.