Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 43894. OppsummeringSlik min gjennomgang viser, er det flere hensyn i saken- også av dem som etter loven skal tillegges«særlig vekt» - som taler for at det i denne saken børgis fritak fra boplikten. Selv om bosettingshensynetveier tungt, kan jeg ikke se at det er gitt en tilstrekkeligbegrunnelse for at dette hensynet bør tilleggesavgjørende vekt. Jeg kan - alle momentene i sakentatt i betraktning - heller ikke se at det er rettsliggrunnlag for å opprettholde boplikt på X.Jeg anbefaler derfor fylkeslandbruksstyret å behandlesaken på nytt, og frita A fra boplikt på eiendommen.Jeg ber om å bli holdt orientert om fylkeslandbruksstyretsfornyede vurdering av saken.»Etter fylkeslandbruksstyrets fornyede behandlingble varig fritak fra boplikt gitt.101.Spørsmål om en beslutning om ikke å krevekonsesjon etter forurensningsloven var etenkeltvedtak(Sak 2005/1360)Nærmeste hyttenabo og andre hytteeiere i områdetklaget over støy fra en vindmølle. De mente at vindmøllenlaget så mye støy at fylkesmannen måtte konsesjonsbehandletiltaket etter reglene i forurensningsloven.Fylkesmannen og Statens forurensningstilsynmente at det ikke var nødvendig å konsesjonsbehandletiltaket og at denne beslutningen ikkevar et enkeltvedtak som kunne påklages. Klagerneanførte at avgjørelsen var et enkeltvedtak som demåtte kunne påklage til overordnet forvaltningsorgan.Ombudsmannen kom etter en konkret vurderingtil at avgjørelsen om ikke å kreve konsesjonsbehandlingikke var et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven§ 2 litra b. Selv om beslutningen ble vurdert som enavgjørelse truffet under utøving av offentlig myndighet,ble den ikke ansett for å være bestemmende forklagernes rettigheter.A søkte Sel kommune om tillatelse til oppføring aven gårdsvindmølle. Navhøyden på den omsøktevindmøllen var 31,5 meter. Rotorens diameter var29 meter og vindmøllens totale høyde 45 meter.Kommunen avslo søknaden, blant annet under henvisningtil at den var i strid med LNF-formålet ikommunedelplanen for området. Avslaget ble påklagetog kommunen tok klagen til følge. Hytteeiere iområdet påklaget vedtaket til Fylkesmannen i Oppland,som opphevet vedtaket på grunn av feil rettanvendelse.Fylkesmannen mente at oppføring avvindmølle var i strid med LNF-formålet og at tiltaketderfor var avhengig av dispensasjon. A med fleresøkte deretter om dispensasjon fra kommunedelplanensLNF-formål for oppføring av den tidligere omsøktevindmøllen. Administrasjonen innstilte på åavslå søknaden ettersom den mente at det ikke forelå«særlige grunner», jf. plan- og bygningsloven (pbl.)§ 7. Formannskapet fremmet imidlertid i møte 10.desember 2003 forslag om å gi dispensasjon, og detble derfor vedtatt å oversende saken til berørte sektormyndigheterfor uttalelse i samsvar med pbl. § 7tredje ledd. Fylkesmannens miljøvernavdeling gamiljøfaglig høringsuttalelse i brev 19. mars 2004 tilkommunen. Miljøvernavdelingen fremholdt at forelagteopplysninger om støy fra vindmøllen ikke tilsaat det var «grunnlag for å kreve behandling etter forurensingsloven».Kommunen vedtok å dispensere.Kommunen så positivt på alternative energiformerog mente at det var viktig å legge til rette for nyskapningog bærekraft innenfor landbruket. Vedtaket blepåklaget av en rekke hytteeiere i området. Klagernemente i hovedsak at vindmøllen ville fremstå som etfremmedelement i tillegg til at flere, spesielt dennærmest hyttenaboen, var bekymret for støy fravindmøllen.Fylkesmannen traff vedtak i klagesaken 16. juli2004. Fylkesmannen mente at de hensyn og behovsom talte for å dispensere måtte tillegges avgjørendevekt og konkluderte med at det forelå «særlige grunner».Fylkesmannen ga uttrykk for at saken haddereist vanskelige avveiningsspørsmål, men at det ikkevar grunnlag for å overprøve kommunens vurderingav om dispensasjon burde gis. Videre vurderte fylkesmannentiltaket i forhold til pbl. § 74 nr. 2, menkom til at vindmøllen ikke ville bryte med omgivelsenepå en slik måte at den kunne nektes med hjemmeli «skjønnhetsparagrafen». Fylkesmannen viste ivedtaket til fylkeskommunens og miljøvernavdelingenshøringsuttalelse.Advokat C klaget, på vegne av B, til Fylkesmanneni Oppland. B er nærmeste hyttenabo til gården.Vindmøllen er oppført 60 meter fra nabogrensen og130 meter fra hans soveromsvindu. Advokaten opplysteat B hadde tatt til etterretning at fylkesmannensvedtak var endelig i forhold til plan- og bygningsloven.Han anførte imidlertid at fylkesmannen ogsåskulle ha vurdert tiltaket etter forurensningsloven.Advokaten viste blant annet til at B eksplisitt haddegjort gjeldende at vindmøllen var i strid med grenseverdienefor støy fastsatt av Statens forurensningstilsyn(SFT). SFTs støygrense for vindmøller ved nærmesteeller mest støyutsatte nabo ble anført å være37 dBA. Advokaten mente at det kunnes stillesspørsmål ved den foreliggende støyrapporten. Støymålingen,som var utført av Interconsult på vegne avtiltakshaver, viste 40,9 dBA ved Bs hytte.Fylkesmannen avviste klagen. Fylkesmannenmente at saken var behandlet i samsvar med retningslinjerfra SFT og fylkesmannens egen praksis.Fylkesmannen forklarte at det var blitt lagt vekt på atde ovenfor nevnte støygrensene kun er retningsgi-