Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4409Vann- og avløpsgebyr105.Krav om tilbakebetaling av for mye innbetaltvann- og avløpsgebyr(Sak 2006/2262)En kommune avviste et krav fra en abonnent om tilbakebetalingav for mye innbetalt vann- og avløpsgebyrunder henvisning til den ulovfestede læren omcondictio indebeti.Det var ikke tvilsomt at kommunen i lang tidhadde krevd inn høyere gebyrer enn det var hjemmelfor i den kommunale forskriften. Hovedregelen er atdet foreligger full refusjonsplikt når en kommunehar krevd for høye kommunale gebyrer. Det skalmye til for at kommunen kan høres med oppgjørshensynetetter læren om condictio indebeti i slike tilfeller.I denne saken måtte abonnenten anses å ha ettilbakesøkingskrav mot kommunen, og ombudsmannenba kommunen behandle saken på nytt.Sola kommune gjennomgikk saken på nytt ogtraff vedtak om at A ikke hadde tilbakesøkingskravmot kommunen. Begrunnelsen var at As leilighet varblitt registrert med feil bruksareal, og at korrekt utregningavgiftsmessig plasserte leiligheten i det såkaltetrinn II. Ombudsmannen tok kommunens fornyedevurdering til etterretning og fant ikke grunn til ågå videre med saken.A flyttet inn i en blokkleilighet i Sola kommune i1983. De kommunale vann- og avløpsgebyrene blepå det tidspunktet beregnet etter bruttoareal, og ettergjeldende kommunale forskrift ble avgiftene beregnetetter «Trinn II». Ved vedtak 11. desember 1989ble de kommunale forskriftene endret, slik at arealberegningfor boligbygg skulle basere seg på avgiftsgivendeleieareal. Det ble presisert at vedtaketikke skulle ha tilbakevirkende kraft. Med den nyeberegningsmetoden skulle det for As leilighet værtberegnet avgifter etter forskriftens «Trinn I», i stedetfor «Trinn II».Sommeren 2006 ble A oppmerksom på at hanfortsatt betalte avgifter beregnet etter bruttoarealetpå leiligheten, og han henvendte seg til kommunenmed spørsmål om avgiftene ble beregnet etter riktiggrunnlag. Kommunen redegjorde for forskriftsendringeni 1989, og opplyste at gebyrene fra og med1. juli 2006 ville bli beregnet etter gjeldende, laveresatser. I brev til kommunen ba A om tilbakebetalingav for mye innbetalte gebyrer fra 1989 og frem til juli2006. Kommunen avviste As krav, under henvisingtil at Kommunalplanutvalget 7. juni 1995 haddevedtatt at eventuell «justert avgift beregnes fra førstepåfølgende avgiftstermin uten tilbakebetaling/innbetalingav avgiftsdifferanse». A klaget på avvisningentil kommunen, som opplyste at vedtak om kommunaleavgifter ikke var «fattet i enkeltvedtaks form,og det er derfor heller ingen klagerett etter forvaltningsloven».A brakte saken inn for ombudsmannen, som etteren gjennomgang av As klage og de innsendte dokumentene,tok saken opp med kommunen. Kommunenble bedt om å opplyse om, og eventuelt hvormye, A hadde innbetalt for mye i vann- og avløpsgebyri perioden fra 11. desember 1989 til 1. juli2006. Videre ble det bedt om en redegjørelse for detrettslige grunnlaget som begrunnet avvisningen avAs krav om tilbakebetaling. Det ble stilt spørsmålom, og eventuelt på hvilken måte, berørte abonnenterfikk informasjon om endringen i arealberegningeni 1989, og hvordan abonnentene ble gjort kjentmed muligheten til å be kommunen foreta ny arealberegning.I brev til ombudsmannen redegjorde kommunennærmere for bakgrunnen for endringen av arealberegningeni 1989 og for hvordan utregningen etterendringen skulle skje. Videre ble det opplyst:«Saken er den at bruken av faktoren 0,55 fikk enutilsiktet virkning for leiligheter i blokkbebyggelse.Når disse leilighetene gjøres om fra leiearealtil bruksareal, betales det i realiteten for ca.halvparten av leilighetens totale areal. Etter at Anå har fått en omregning med virkning fra annentermin 2006 betaler han altså bare for halvpartenav det faktiske areal han har i sin leilighet, ogsom forbruker vann- og avløpstjenester. Kommunenser at A kunne ha krevd en omregning pået tidligere tidspunkt, med det til følge at hanhadde fått en reduksjon av sine vann- og avløpsgebyr.Kommunen ser videre at man nok skulleha innført en omregningsfaktor som bedre vartilpasset forholdene for blokkleiligheter, slik atdisse leilighetene hadde det samme utgangspunktfor avgiftsgrunnlag ved en omregning someneboliger i kommunen.Kommunen er likevel av den formening at Ai hele perioden fra 11. desember 1989 til 1. juli2006 har betalt vann- og avløpsgebyr etter detareal som rent faktisk har forbrukt disse tjenestene.Det er de faktiske forholdene man må vektleggei saken, og ikke den utilsiktet fordelaktigesituasjonen A ville ha vært i dersom han haddekrevd en omregning på et tidligere tidspunkt.»Vedrørende avvisningen av As tilbakebetalingskrav,viste kommunen til den ulovfestede læren omcondictio indebeti. Ved denne vurderingen ble detblant annet lagt vekt på at vedtaket fra 1989 blekunngjort i dagspressen, at A kunne ha fått informasjonom omregningen gjennom en henvendelse tilkommunen, at det opplyses på fakturaene at man kankontakte kommunen dersom man har spørsmål omfakturaen, og at informasjon om vann- og avløpsgebyri flere år har ligget tilgjengelig på kommunensinternettsider. Videre anførte kommunen at det villevære urimelig om A skulle få tilbakebetalt vann- ogavløpsgebyr, i og med at han i hele perioden haddebetalt for det antall kvadratmeter som har forbruktvann- og avløpstjenester. Kommunen fremholdt atdet måtte vektlegges at betalingene var mottatt i god