Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

414 Dokument nr. 42007–2008talelsen ble gitt, vil det naturligvis kunne være riktigav forvaltningen å ta opp med ombudsmannen hanssyn på forvaltningens anvendelse av skatteavtalensbostedsbestemmelser i den konkrete saken.For øvrig fastholder jeg betydningen av ombudsmannensfunksjon som rettsikkerhetsgaranti også idisse sakene....skatteavtalesaken. Jeg tar det derfor som gitt at vedkommendeom nødvendig vil bli henvist videre tilligningsmyndigheter med tilstrekkelig faglig innsikttil å gi skattyter den informasjon og veiledning vedkommendeønsker/har behov for om denne tvisteløsningsordningen.Jeg finner derfor nå ikke grunn til ågå nærmere inn på denne tilgjengelighetsproblematikkenpå generelt grunnlag.Om skattyters rettigheter og plikter i forhold tilanmodning om løsning av skatteavtaletvist vedgjensidig avtaleDen generelle redegjørelsen Finansdepartementethar gitt [...] for de prosedyrer og saksbehandlingsreglersom skal følges når en skattyter anmoder dekompetente myndigheter etter skatteavtalen om åinnlede forhandlinger med sikte på en gjensidig avtaletil løsning av en skatteavtaletvist om skattytersbosted, fremstår samlet sett som opplysende og utførlig.Det hadde likevel vært ønskelig med tallmaterialesom kunne gitt innsikt i hvor ofte det i praksisforekommer at slike forhandlinger innledes med siktepå å komme frem til en gjensidig avtale om et bostedsspørsmåli en konkret sak.Jeg tar likevel til etterretning at Finansdepartementetfastholder at det vil være mest hensiktsmessigfor skattyter å ta kontakt med de kompetentemyndigheter i det land hvor skattyter mener seg bosattetter skatteavtalen. Derfor har jeg ingen avgjørendekritiske bemerkninger til at kompetent myndigheti Norge som hovedregel vil begrense seg til åvidereformidle skattyters anmodning til de kompetentemyndigheter i det andre avtalelandet om skattytermener seg bosatt etter skatteavtalen der, men likevelforetrekker å rette sin anmodning om at detopptas forhandlinger med sikte på inngåelse av engjensidig avtale til kompetent myndighet i Norge.Jeg har ellers merket meg at i følge departementetskal skattyteren etter de saksbehandlingsreglersom gjelder kunne være forvisset om at myndighetenei begge stater vil sitte med de samme opplysningeneunder forhandlingene. Dessuten at skattyteren ifølge departementet vil ha innsynsrett i saksdokumentenesamt uttalerett i løpet av forhandlingene ogat disse rettighetene skal bli ivaretatt på en slik måteat vedkommende faktisk og praktisk gis full anledningtil å fremføre sine argumenter for de kompetentemyndigheter og eventuelt supplere disse etter atforhandlingene er kommet i gang.Det er likevel fortsatt min oppfatning at slik informasjonsom Finansdepartementet nå har gitt megom prosessen, funksjonen og de rettslige og faktiskekonsekvenser av denne tvisteløsningsordningen etterskatteavtalene generelt synes vanskelig tilgjengeligfor interesserte skattytere. En skattyter som får behovfor slik kunnskap på grunn av en konkret sak, vilda som regel alt være i kontakt med de lokale og/ellersentrale ligningsmyndigheter om den aktuelleDen konkrete saken.Ved undersøkelse av sak 2004-2405 her ble det ikkesærskilt vurdert hvorledes skattyter faktisk haddeforholdt seg til sin status som skattemessige bosatt iSverige etter intern svensk rett og etter den nordiskeskatteavtalen slik de lokale svenske skattemyndigheterangivelig tolket denne. Jeg har derfor ikke grunnlagfor å ha noen mening om skattyteren i denne sakenhadde etterstrebet å gi skattemyndighetene iSverige full innsikt i sin «globalinntekt» for de årdenne klagen gjaldt. Av denne grunn har jeg nå ikkelenger innsigelser til Finansdepartementets standpunktom at denne saken eventuelt må finne sin løsningved gjensidig avtale mellom avtalelandeneskompetente myndigheter hvis skattyter fortsatt menerat det gjeldende vedtaket i overligningsnemndaom bostedsspørsmålet etter skatteavtalen er uriktig.»Meldingen for 2005Samordning av stønad til livsopphold fra Aetatmed introduksjonsstønad for nyankomneinnvandrere(Sak 2005/836)Nr. 42 (s. 185-187)På bakgrunn av min uttalelse foreslo Kommunal- ogregionaldepartementet i Ot.prp. nr. 60 (2006-2007) åendre lov om introduksjonsordning og norskopplæringfor nyankomne innvandrere 4. juli 2003 nr. 80(introduksjonsloven) § 12 annet ledd «slik at den girklarhet i hvilke ytelser fra Arbeids- og velferdsetatensom tilfaller kommunen og hvilke som tilfaller denenkelte deltaker på introduksjonsprogrammet.» Introduksjonsloven§ 12 annet ledd ble endret i trådmed forslaget i Ot.prp. nr. 60 (2006-2007) ved lov29. juni 2007 nr. 43 og lyder nå:«Dersom vedkommende som en del av introduksjonsprogrammetdeltar i opplæring som utløserstønad til livsopphold, barnetillegg, tilsynstilleggfor barn og andre familiemedlemmer, borteboertilleggeller reisetillegg fra Arbeids- og velferdsetatentilfaller stønaden kommunen.»