Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4417et vedtak fra Kongen i statsråd. Under henvisning tilombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 § 4 førsteledd bokstav b kunne innsynsspørsmålet ikke lengerbehandles av ombudsmannen.Advokaten tok i ovennevnte brev også opp enkelterettsikkerhetsmessige problemstillinger knyttettil informasjonsflyten mellom politiet og kriminalomsorgen,og bruken av politiopplysninger somgrunnlag for avgjørelser i kriminalomsorgen. I sittsvar til advokaten uttalte ombudsmannen at dette varet spørsmål som han også hadde merket seg ved behandlingenav andre saker, og som det ville bli vurdertå ta opp på generelt grunnlag med kriminalomsorgen.Fastsetting av tilleggstid i botiden ved søknadom norsk statsborgerskap – betydningen avfellesdommer og deldommer(Sak 2005/1856)Nr. 49 (s. 193-198)Departementet kom tilbake til saken i brev 27. februar2007 og opplyste at uttalelsen var oversendt tilUtlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Ioversendelsesbrevet til direktoratet og nemnda gadepartementet uttrykk for at det var enig i mitt synpå betydningen av fellesdommer ved fastsetting avtilleggstid på grunn av straffbare forhold ved søknadom statsborgerskap, jf. statsborgerrettsloven 8. desember1950 nr. 3. Departementet ga videre uttrykkfor at det samme synet måtte gjelde ved beregningenav karenstid etter statsborgerloven 10. juni 2005 nr.51.I forhold til praksisen knyttet til beregning av tilleggstidog karenstid ved dommer som består av flerereaksjoner (deldommer), opplyste departementetat det ville vurdere om det var grunn til å foreta endringeri statsborgerforskriften 30. juni 2006 nr. 756.Det het videre at et eventuelt forslag ville bli sendt utpå høring.Jeg ga i brev 5. mars 2007 til departementet uttrykkfor at jeg hadde merket meg departementetssyn og den varslede gjennomgangen av forskriften.Departementet ble bedt om å holde ombudsmannenorientert om den videre oppfølgingen.Saksbehandling forut for etterberegning avmerverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift –gransking etter forvaltningsloven § 15(Sak 2005/1900)Nr. 59 (s. 234-238)Klagenemnda for merverdiavgift vurderte saken pånytt i lys av min uttalelse og en etterfølgende korrespondansemellom klageren og avgiftsmyndighetene,og stadfestet det tidligere vedtaket i saken. Klagenemndasnye vurdering ble tatt til etterretning. Behandlingenav saken ble deretter avsluttet her.Merverdiavgift for advokattjenester knyttet tilrettspleien – forholdet til Grunnloven § 98(Sak 2004/2652)Nr. 60 (s. 238-242)Finansdepartementet kommenterte min uttalelse i etbrev 27. mars 2007 hit.«Sivilombudsmannen la i sin uttalelse 31. mai2006 til grunn at lovendringen som førte til at detble lagt merverdiavgift på omsetning av advokattjenesterknyttet til sakførsel for domstolene, ikkeer grunnlovsstridig. Etter ombudsmannenssyn harmonerer lovendringen likevel mindregodt med de hensyn som lå bak vedtakelsen avGrunnloven § 98. Ombudsmannen stiller på dennebakgrunn spørsmål ved om man står overforen «mangel» ved lovgivningen og den forvaltningspraksisvi har om merverdiavgift på advokattjenester,jf. ombudsmannsloven § 11. Ombudsmannenviser til at departementet har mulighettil å fremme forslag om endringer i merverdiavgiftsloveneller i forskrifter til denne.Finansdepartementet har merket seg ombudsmannenssyn om at avgiftsbelegging av advokattjenesteri tilknytning til rettspleien harmonerermindre godt med de hensyn som lå bakvedtakelsen av Grunnloven § 98. Departementeter enig med ombudsmannen i at det generelt høyekostnadsnivået knyttet til rettergang kan svekkeindividets muligheter og adgang til en effektivbruk av domstolene. Som ombudsmannen er innepå, skyldes dette flere forhold, hvorav advokatenesressursbruk og timepriser står sentralt.Innføringen av merverdiavgift på advokattjenestermå erkjennes å ha fordyret private partersbruk av domstolene ytterligere. Man kan si at avgiftsbelastningengjør en dyr og viktig tjenesteenda dyrere.Dette er imidlertid ikke nødvendigvis noegodt argument for avgiftsfritak. Avgiften utgjøren femdel av samlet pris, og bestemmes av defaktorer som utgjør de fire første femdelene avprisen. Avgiftssystemets avlastning for advokatenesinngående avgift gjennom fradragsrett bidrardessuten til å redusere disse fire første femdelenenoe. Uten avgiftsplikt for advokatene villederes (da ikke fradragsberettigede, inngåendeavgift) bli belastet klientene i stedet. For prosesskostnaderer systemet for øvrig slik at den vinnendepart (som i utgangspunktet hadde størstgrunn til å initiere domstolsbehandling og advokatkostnaderved det) ofte blir kompensert for sinekostnader gjennom tilkjenning av saksomkostningerfra den tapende part. At det er ekstradyrt å tape en privat rettssak, har selvsagt sinenegative sider. Men det er en del av den vurderingom prosessrisiko som enhver part i en rettsligtvist må foreta før det evt. ender med rettssak.Vi har ikke noe grunnlag for å anta at spørsmåletom avgiftspåslag eller ei på advokatsalærene blirutslagsgivende for slike vurderinger av prosessrisikoi et større antall tilfeller.Departementet ser ikke god nok grunn til åforeslå endringer i lovverket som medfører at advokattjenester,som ytes i forbindelse med saksførselfor domstolene, unntas fra merverdiavgiftsplikt,eller at det lempes på plikten til å betalemerverdiavgift, for eksempel ved at det settesen lavere avgiftssats enn det som er vanlig.Ved denne vurderingen legger departementet