Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

56 Dokument nr. 42007–2008re i saker hvor den budsjettmessige siden av saken erunderordnet og mer en følge av at de fleste saker ogsåhar en kostnadsside. Det er derfor av betydning atStatsministerens kontor søker å sikre at unntaket forbudsjettdokumenter ikke får større anvendelse ipraksis enn det som har vært lovgiverens intensjon.Det synes å ha vært en økende tendens til at delerav innholdet i Regjeringens budsjettforslag blir kjentfor mediene før budsjettproposisjonen legges fremfor Stortinget - såkalte «lekkasjer». Det er spørsmålom denne utviklingen rører ved begrunnelsen for § 6første ledd nr. 7 på en måte som det bør tas hensyntil når retningslinjene for budsjettoffentlighet skalgjennomgåes.Videre kan det stilles spørsmål om departementenesbudsjettdokumenter bør unntas etter at budsjetteter lagt frem for Stortinget i like stor grad som idag. Det må i så fall begrunnes med at budsjettbehandlingenskiller seg fra andre interne prosesser idepartementene på viktige punkter. Jeg kan ikke seat det er pekt på slike konkrete forskjeller, heller ikkeav Finansdepartementet i høringen om ny offentlighetslov.I alle tilfelle synes punkt 14.5 i «Omstatsråd» for absolutt på dette punktet.Jeg understreker at jeg med det ovennevnte ikkehar som siktemål en rettspolitisk debatt om berettigelsenav § 6 første ledd nr. 7. Bestemmelsens hovedinnholder videreført i ny offentlighetslov § 22. Deforholdene jeg peker på bør imidlertid kunne inngå ivurderingene ved gjennomgangen av Statsministerenskontors retningslinjer. Jeg viser også til at flertalleti Justiskomiteen så presiseringen av regelenom merinnsyn i ny lov § 11 som en styrking av meroffentlighetsprinsippet,jf. Innst.O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.3. Som Statsministerens kontortrekker frem, må eventuelle nye retningslinjer omoffentlighet i budsjettsaker utformes i lys av regeleni ny lov § 11.Jeg ber om å bli orientert om utfallet av gjennomgangenav retningslinjene om offentlighet i budsjettsaker.2. Innsyn i interdepartementalt notatEtter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet underombudsmannsbehandlingen ga klageren delvisinnsyn i notatet fra Barne- og likestillingsdepartementetom overføring av omsorgsansvaret for ensligemindreårige asylsøkere, er det i det vesentlige debudsjettmessige sidene av saken som fortsatt er unntattfra offentlighet. Under overskriften «[k]ostnadsanslag»er det foretatt sladding, særlig i tabelloppsettover utgifter til reformen. Departementet opplyseri brev hit at dette er «materiale som ikke er ferdigdrøftetmellom departementene, og som følgelighar en høyst foreløpig karakter», og det vises til offentlighetsloven§ 5 annet ledd bokstav c. I tidligerebrev opplyste departementet at saken vil inngå istatsbudsjettet for 2008.Departementet synes nå å ha foretatt en konkretmeroffentlighetsvurdering etter § 2 tredje ledd somikke gir grunn til avgjørende rettslige merknader framin side. Jeg har begrenset adgang til å uttale megom departementets skjønnsmessige vurdering av omdet skal gis ytterligere innsyn, og departementetsvektlegging av hensynene bak § 5 annet ledd bokstavc og § 6 første ledd nr. 7 fremstår ikke som vilkårligeller lignende ut fra en gjennomgang av notatetog øvrige dokumenter i saken. Ved å gi delvisinnsyn har departementet for øvrig gitt et bedregrunnlag for offentlig debatt om de prinsipielle sideneved reformen enn om punkt 14.5 i «Om statsråd»hadde vært fulgt etter ordlyden.Dersom klageren begjærer innsyn på nytt senerei budsjettprosessen, kan det imidlertid være at meroffentlighetsvurderingenvil slå annerledes ut, idetdet da ikke nødvendigvis lenger dreier seg om tall av«høyst foreløpig karakter». Når det foreligger sikreretall - og særlig når budsjettproposisjonen er lagtfrem for Stortinget, kan det være at hensynene bakunntaket for interdepartementale budsjettdokumenterikke lenger gjør seg gjeldende i like stor grad.Generelt må det være riktig, som påpekt av klageren,at også kostnadsanslagene er av interesse foroffentligheten, bl.a. fordi kostnadene nok vil være avbetydning for om - og i så fall hvordan - reformenblir gjennomført. Videre knytter det seg stor offentliginteresse til saken, som kan ha stor betydning forde det gjelder. Disse forholdene må departementet sehen til ved eventuelle nye begjæringer om dokumentinnsyn.»12.Offentlighetslovens anvendelse på dokumenterbeslaglagt i straffesak(Sak 2007/469)Bærum kommune nektet innsyn i fakturaer som varbeslaglagt av politiet.Rådigheten over dokumentene var gått over tilpolitiet i og med beslaget, og det var politiet somkunne avgjøre innsynsspørsmålet. Kommunen haddeikke anledning til å gi innsyn så lenge fakturaene varbeslaglagt. Ombudsmannen pekte imidlertid på atpolitiet har en særlig plikt til løpende å vurdere nødvendighetenav å opprettholde slike beslag, og til åbringe dokumentene tilbake til forvaltningsorganetså snart det straffeprosessuelle formålet med beslageter oppnådd.Bærum kommune avslo begjæring fra BudstikkaMedia om innsyn i fakturaer sendt til kommunen.Fakturaene var da beslaglagt etter beslutning fraDrammen tingrett som ledd i etterforskning av muligkorrupsjon, men kommunen hadde som fornærmet istraffesaken kopier til utlån. I anledning utlånet blekommunen pålagt taushetsplikt om dokumentenesinnhold av politiet. Fylkesmannen i Oslo og Akers-