Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 481A hevdet at det ikke medførte riktighet at dethersket uklarhet om hvordan retningslinjene skullepraktiseres og skrev bl.a.:«I brevet til Sivilombudsmannen av 21.11.06 underslåsat Arbeids- og Sosialdepartementet alleredei brev av 9.6.05 til Aetat gjør kjent at - Detskal ikke foretas tilsettinger som skaper organisatoriskebindinger. Dette utdypes ytterligere ibrev av 30.6.05 Retningslinjer for det videre arbeidmed ny arbeids- og velferdsetat, og endeligi brev av 6.9.05 fra Rikstrygdeverket, Tilsettingeri stillinger i påvente av NAV. Her gjentas atdet ikke lenger kan foretas tilsettinger i stillingersom skaper organisatoriske bindinger. Viderepålegges etatene å utarbeide retningslinjer foregne tilsettinger innen utgangen av juli 2005.»Det ble videre fremholdt at den lokale etatssjefvar gitt en viss handlefrihet i forhold til retningslinjene,og at det slik sett var anledning til å foreta tilsettingeri faste stillinger der dette var en forutsetningfor å opprettholde en «forsvarlig produksjon».A hevdet at Aetat hadde foretatt en intern vurderingav behovet for å tilsette en kommunikasjonsrådgiver,og nettopp kommet til at slik kompetanse varnødvendig for å opprettholde forsvarlig produksjon.A mente derfor at Aetat ikke hadde saklig grunntil å stanse tilsettingen på det tidspunkt den ble stanset.Endelig hevdet A at det i ettertid hadde blitt tilsatten annen person i stillingen.NAV avviste at det var tilsatt en annen person istillingen. Vedkommende som i dag innehar stillingen,har i følge NAV tidligere hatt tilsvarende stillingved Fylkestrygdekontoret i Y. Ved opprettelsenav ny arbeids- og velferdsetat ble hennes stilling videreført.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Dersom det blant søkerne til en statlig stilling ernoen som er sagt opp i medhold av tjenestemannsloven4. mars 1983 nr. 3 § 10, eller har fått varsel omoppsigelse eller avskjed fra en like høyt eller høyerelønnet stilling, og tilsettingsorganet vil tilsette en annen,følger det av tjenestemannsloven § 5 nr. 4 at«Kongen eller den han bestemmer» skal avgjøre saken.Ved tjenestemannsforskriften 11. november1983 nr. 1608 § 8 ble Tilsettingsrådet for overtalligearbeidstakere i staten opprettet for å avgjøre de sakerhvor en av søkerne gjør gjeldende fortrinnsrett. Tilsettingsrådetavgjør med «bindende virkning» omden overtallige skal tilsettes, jf. forskriften § 7 nr. 5.I nærværende sak har administrasjonen i Aetatimidlertid stanset tilsettingsprosessen etter at Tilsettingsrådethar foretatt tilsetting. I Bjørnaraa, Gaardog Selmer, Norsk Tjenestemannsrett (Tano Aschehoug2000) s. 219 flg. heter det:«Den administrative ledelse i en virksomhet[kan] stanse tilsettingssaken på ethvert trinn inntilen søker har fått rettskrav på stillingen. Dersomet tilsettingsvedtak er truffet i virksomhetenstilsettingsråd, kan fremdeles virksomhetensadministrasjon stoppe tilsettingssaken. Vedtaktruffet av Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakerei staten i samsvar med forskriftens § 7 nr.5 siste ledd står i den forbindelse ikke i noen særstilling.»Jeg slutter meg til denne forståelsen av loven. Etteralminnelige avtalerettslige regler om løftevirkninger,vil en søker først ha rettskrav på en stillingnår tilbudet om tilsetting er kommet til søkerenskunnskap.Etter dette synes det klart at Aetat i utgangspunktethadde rettslig adgang til å stanse tilsettingsprosessenfrem til A var underrettet om tilsettingen.Forutsetningen for at tilsettingsprosessen i tilfelleskulle kunne stanses, var imidlertid at Aetat haddesaklig grunn for slik stansing. At Aetat var uenig iTilsettingsrådets vedtak, var ikke i seg selv sakliggrunn til å stanse tilsettingsprosessen.Slik saken fremstår etter undersøkelsene herfra,synes den begrunnelse Aetat har gitt for stansingenisolert sett tilfredsstillende. Selv om de retningslinjersom var gitt åpnet for å ansette i faste stillinger ivisse tilfeller, ga de etter mitt skjønn Aetat en oppfordringtil hele tiden å foreta en aktiv evaluering avbehovet for en kommunikasjonsrådgiver. Dersomdet i løpet av tilsettingsprosessen viste seg at det villekunne bli dobbeltkompetanse i det nye organet,må det klart nok ha vært saklig grunn til å stanse tilsettingsprosessen.Det er imidlertid egnet til å svekke tilliten til avgjørelsenat Aetat valgte å stanse tilsettingen først etterat Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere istaten hadde fattet sitt vedtak. Vedtaket fra det lokaletilsettingsrådet i Aetat, der B ble anbefalt tilsatt,ble truffet 14. september 2005. Stansingen skjedde30. september 2005 - det vil si 2 dager etter vedtaketfra Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere istaten og bare 16 dager etter vedtaket i det lokale tilsettingsråd.Slik saken er opplyst skjedde det lite iløpet av disse 16 dagene som var egnet til å avklareden uklarheten som i følge Aetat forelå med hensyntil praktiseringen av retningslinjene. Slik klagerenhar påpekt, ble retningslinjene fra departementet gittmer enn tre måneder forut for tilsettingsvedtaket, ogdet burde ha vært god tid til å foreta denne avklaringentidligere.Da det lokale tilsettingsrådet i Aetat 14. september2005 ønsket å ansette en annen søker enn denfortrinnsberettigede, mener jeg Aetat på dette tidspunktetburde foretatt en grundig gjennomgang av såvel retningslinjene som sitt fremtidige behov forkommunikasjonsrådgiver. Det burde ikke vært nødvendigå vente med en slik gjennomgang til etter atTilsettingsrådet for overtallige i staten hadde truffetvedtak i saken.Saksbehandlingen, og den korte tiden som gikkmellom vedtaket i Tilsettingsrådet for overtallige ar-