UU 3/2012 - Pedagogstudentene

pedagogstudentene.no

UU 3/2012 - Pedagogstudentene

Studenter og psykisk helseEr kartlegging nødvendig?Ekte nordmenn drikker alkoholwww.pedagogstudentene.no


årets vervehester er kåretPedagogstudentene arrangerte vervekonkurranse for årets semesterstart,og det var var jevnt i teten. To lokallag stakk av med dengjeve tittelen «Årets vervehester» Det var lokallaget ved Høgskolen iBergen som hadde vervet flest medlemmer, hele 349 medlemmer.Høgskolen i Bergen hadde også høyest prosentvis økning i medlemsmassen,men rett bak kom Høgskolen i Sør-Trøndelag, som økte sinmedlemsmasse med over 30 prosent.Vi gratulerer vinnerne!PEDAGOGSTUDENTENE I UTDANNINGSFORBUNDETUNDER UTDANNINGPostboks 9191 Grønland0134 OsloTlf: 24 14 22 90ps@utdanningsforbundet.nowww.pedagogstudentene.noLederJan Ola EllingvågNestlederBjørnar Bjørseth RønningArbeidsutvalget (2012-2013)Linda ThuMartin AsheimMarie FurulundMaren Nordsæther (vara)RedaktørElisabeth Udnes JohannessenRedaksjonenMarja-Leena EriksenDag Atle Lee EksundKris Leslie MuntheVictoria RefsnesBidragsytereMartin AsheimFølgjegruppa forlærarutdanningsreformaJon-Håkon SchultzAnne HøigårdLars Gunnar LingåsKarl Reksten Tellefsen (Foto)Studio LL (Foto)Tips ossredps@udf.noDesignbyBrickwww.bybrick.seTrykkeriÅtta.45 Tryckeri ABwww.atta45.seOpplag12 5002 UNDER UTDANNING


Kjære medlem!Kjære leser!InnholdDenne spalta i Under Utdanning er ein av deifå kanalane eg har som når ut til alle medlemmar.Sidan bladet vårt kjem ut berre tre gongeri året, så må eg veie mange tema opp mot kvarandrenår eg skal skrive. Den her gongen harvalet falt på eit tema som er viktig for meg personleg.Desember er preget av eksamener, hjemreiser,høyt forbruk og mye aktivitet. Jeg håper du fårtid til å stresse ned med denne utgaven av UnderUtdanning, for her er det mange godbiter.Denne måneden ser jeg frem til å drikke gløggog lese artikler av blant annet Anne Høigård,Lars Gunnar Lingås og Jon-Håkon Schultz.leder og redaktøren av oslos flinkestestudenter og psykisk helse346Gjennom lærarutdanninga får vi godt innsyn i,og kunnskap om, pedagogisk teori, fagdidaktikk,disiplinfag og praksislivet. Men mangelærarstudentar eg har prata med saknar detetiske perspektivet i si utdanning. Kva gjerein når ein som lærar har grunn til å tru at einelev ikkje har det bra i heimen? Korleis skalein handtere pålegg ovanfrå som ein eigentligikkje har lyst til å utføre? Og kvar er eigentleggrensa mellom teieplikt og meldeplikt? Eg kannok ikkje gi deg svara på desse spørsmåla. Deier av etisk karakter, og det er opp til deg å finnedet som er etisk riktig for deg og gjere i kvarav situasjonane. Men eg kan gi deg eit verktøysom du og dine medstudentar kan bruke i denetiske vurderinga.I oktober i år vedtok Utdanningsforbundet«Lærar profesjonens etiske plattform». Den byggjerpå verdiar i lærarprofesjonen og er meintsom ein grunnmur for vår profesjonsutøving,og eit verktøy i arbeidet med profesjonsetikk.Plattforma har dykk fått tilsendt i ei tidligareutgåve av «Utdanning», og den er på baksidaav dette bladet. Eg har ei oppmoding til deg:Les plattforma, og del den med dine medstudentar.Ta den med til din lærar på universitetetog høgskulen og sei at dykk vil bruke den nårdykk har om etikk i utdanninga! Vær kritisk tilplattforma, og diskuter det som står i den. Delproblemstillingar frå praksis med kvarandre, ogbruk plattforma som eit verktøy i diskusjonen.Siden vi er i den gavmilde måneden ønsker jegå komme med en oppfordring. Jeg har en delgode vinterjakker som jeg aldri bruker. Disseplanlegger jeg å gi bort til gatemagasinselgeresom oppholder seg mye ute i kulda. Kanskjehar du noe hengende i skapet som du kan gibort? For meg symboliserer desember det å gi.Da jeg var liten sendte moren min noen avbamsene mine til fattige barn i et vanskeligstiltland. Jeg husker at hun ba meg om å plukke utén bamse som jeg var veldig glad i som ogsåskulle gis bort. Dette var en vond opplevelse,særlig da jeg pakket ned den blå tøyhundenmin og sa farvel, men etter hvert vokste jeg pådet. Jeg fikk oppleve å gi bort noe jeg var frykteligglad i til noen som trengte det mer ennmeg. Det glemmer jeg aldri.Vi må ikke glemme å ta vare på oss selv oghverandre. I denne utgaven kan du lese ompsykiske plager, og hvordan en kan hjelpe elleroppsøke hjelp. Mange er ensomme i julen, og vimå passe på å inkludere hverandre, gi bort etsmil eller en klem. Det varmer mer enn julepresanger,spør du meg.Til slutt vil jeg takke redaksjonen, leserne, vårebidragsytere og medlemmene for flotte bidragog innspill til medlemsbladet.Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godtnytt år!4 på skolenkonferansen 2012– lærerens ansvar og grenser!følgjer lærarutdanninganeekte nordmenn drikker alkoholer kartlegging nødvendigfor å drive godt språkarbeidi barnehagen?Ut i verden, mat på ferden!profesjonsetisk plattform– en milepælskikkethetsvurderingstudentenlærerprofesjonensetiske plattform891012141820222324Plattforma er vedtatt, men har ingen nytteverdii ein skuff. Vi kan gje plattforma liv gjennom åsette profesjonsetikk på dagsorden, og nyttegjereoss av ho.Elisabeth Udnes JohannessenRedaktørMed ynskje om ei god jul, og eit godt nytt år!Jan Ola EllingvågLeder – Pedagogstudentenei UtdanningsforbundetUNDER UTDANNING 3


en av oslosflinkesteTøyen skole ligger i hjertet av Oslo og har en elev popu la sjonsom er langt fra gjennomsnittet. Blant de 330 elevene erover 99 % minoritetsspråklige, eller med andre ord, kun 1av de 330 elevene på skolen har en etnisk norsk bakgrunn.Årsaken ligger i nærmiljøet hvor bydelene Tøyen samtGrønland er kjent for å ha en stor variasjon av mangfoldog ulik etnisitet. Dette gjenspeiles i skolen. Vi har snakketmed en av lærerne, Totto (Torgeir Stueng) og undersøkerhvilke erfaringer han har opparbeidet seg. Han er spesieltinteressant fordi han har en unik evne til å få ro og tryggheti klasserommet, samt motiverte elever, noe som ikke er enselvfølge blant utfordringene i et flerkulturelt klasserom.Av: kris l. mUntHe, redAksJonenFortell om deg selv.Nå høres det nesten ut som om du har tenkttil å ansette meg i en stilling. Jeg er lite selvhøytideligog har en humoristisk sans som jegtar med meg i jobben. I tillegg så varierer jegmellom å være veldig lite strukturert og veldigstrukturert. De fleste oppfatter meg som ganskejovial. Samtidig så er jeg ingen gummistrikkog tør å være uenig, men når avgjørelserblir tatt på tvers av mine meninger, så kan jegfortsatt være lojal.Hva gjør du med tiden din når du ikke er påjobb?Jeg har to store hobbyer, det ene er bikkjenemine og det andre er modellteater. Modellteaterer en form for dukketeater som bleumoderne før 1930 og jeg er omtrent deneneste som driver med det her i Norge.Hvem er forbildene i livet ditt?Jeg har ikke blitt lik noen av dem, men jeghusker noen fra ungdomsskolen. Vi hadde enmattelærer som var svær som en bryter og fikkrespekt av den grunn, men vi oppdaga rasktat han var nokså liten i hodet sitt. Året etterfikk vi en ny lærer og han var yngre og mindrei størrelse, men virkelig dyktig. Da lurte jeg påhvorfor han svære læreren fikk respekt samtidigsom den lille og puslete karen også fikkdet. Jeg tror det hadde noe med evnen hanstil å bry seg.Hvor lenge har du arbeidet som lærer?Jeg har jobbet i 18 år som lærer, men var 12år ute av yrket da jeg kom midtveis. Det varutrolig sunt. Man erfarer utrolig mye i andreyrker som man kan ha med seg inn i lærerjobben.Blant annet så har det noe med å få etperspektiv på hva som er normalt og ikke normalti forhold til andre yrker. Ikke minst blirdet lettere å sette seg inn i foreldres sted. Deter ikke alle som har en arbeidstid på dagtid.Hvorfor ble du lærer?Læreryrket var alternativ nummer to. Det førstevar musiker. En gang da jeg satt og hørtemusikklæreren min tenkte jeg at om jeg blirså heldig at jeg får en slik jobb, så må jegsitte og terpe på hvordan andre skal spille. Datenkte jeg at dette ikke var noe for meg. Dala jeg fløyta på hylla og tok alternativ to, ogdet angrer jeg ikke på. Det har også noe medinteressen min for teater å gjøre, fordi manopptrer jo på en slags scene.Hvorfor synes du læreryrket er viktig?Det er veldig viktig fordi det er jo disse ungenesom skal ut i samfunnet, og de skal hamed seg en ballast. De må ha med seg noe iryggsekken når de skal ut og møte resten avlivet. Jeg tror jeg har evnen til å gi dem noepå veien som de vil ha nytte av. Og det er joher vi skal begynne å forme de som skal blimorgendagens samfunnsborgere. Svulstigeord, men det er jo dette det handler om. Jegsynes det er utrolig gøy å være med i denneprosessen. Jeg husker at jeg hadde en eleven gang som var psykisk utviklingshemma. Dahadde noen gutter rotta seg sammen og sagtat hvis de hadde ham med i gruppa, så fikkde helt sikkert lov til å bo sammen på en hyttetur.Da syntes jeg at jeg hadde lyktes nårde kunne se fordeler med å ta på seg en slik”ekstraoppgave”. Når de resonnerer slik som12 åringer, så har man gitt dem noe på veienslik at de som voksne også vil dra med seg dentenkemåten.4 UNDER UTDANNING


Hva er en av de store utfordringene med åvære i læreryrket?Den største utfordringen er at samfunnet er istadig endring. De elevene som jeg har i dagskal sannsynligvis inn i en enda større endringenn det jeg har opplevd i min tid. Hvordanskal jeg med min bakgrunn og manglendeevne til å se inn i framtiden, kunne forberededem til det? Men jeg tror kanskje at hvis vigjør dem til gode mennesker så gjør vi noeriktig.Hvilke utfordringer er det med å jobbe på enskole med en så stor minoritetsgruppe?Det er jo spennende og interessant å jobbe iet slikt miljø. Men man har de språklige utfordringenesom er nokså selvfølgelige. Dethandler om vanskene ved å lære seg et nyttfremmedspråk. Men det som er vel så viktig erå jobbe med det sosiale miljøet på skolen. Nårman har barn som ikke har noe felles kommunikasjonsspråk,er den enkleste måten å løseen konflikt på å slå. Det som er viktig er å læredem at dette ikke er noe som vil bli aksepterther til lands. Samtidig er det jo en stor omveltningfordi mange kommer fra familier hvorbruken av fysisk avstraffelse er akseptert. Mantrenger ikke å gå lengre tilbake enn til mintid da dette var vanlige oppdragelsesmetoderogså her i Norge.Har du noen spesielle triks for å nå gjennomtil ungene, f eks ro i klassen, respekt og såvidere?Jeg har funnet noen triks i teaterfaget. Settdeg litt inn i dramaturgi, og hvordan en kanbygge den opp i en undervisningstime. De allerfleste undervisningstimer har det til fellesat spenningen går litt opp og ned når elevenekommer inn og setter seg, og så er det paddeflattderifra. Livet som ungene beveger seg imed data, tv og radio styres av folk som ereksperter på dramaturgi. Folk er eksperter påå holde oppmerksomheten og seerne, og såtilbyr vi noe som er dødsens kjedelig. Vi kanikke drive undervisning på samme måte somda besteforeldrene våre var små.Har du noen tips til de som forbereder seg tilå bli lærere?Det er viktig å være trygg på seg selv og åkjenne seg selv, men også å kunne by på segselv. Da jeg gikk på lærerskolen snakket manom å være profesjonell. Det vi ikke klarte åskille mellom var det å være profesjonell ogdet å være upersonlig. Jeg synes det er viktigat man er personlig som lærer og at man byrpå seg selv som person. Det betyr ikke at manskal være ”privat” i klasserommet, men atman byr på seg selv, det å være menneskeligog ikke bare en person som går på jobb for åtjene penger. Man går på jobb fordi man bryrseg om de ungene man har. I tillegg så skalman ”ta av litt” og ha det gøy sammen medelevene. Da er det viktig at man på forhåndhar etablert hvem det er som er sjefen, altsålæreren. Da kan man slå ut håret av og til.Disse øyeblikkene hvor man virkelig har detmorsomt sammen med elevene betyr så myenår man skal motivere dem til å gjøre ”kjedeligere”arbeidsoppgaver.UNDER UTDANNING 5


studenterog psykisk helseFlere undersøkelser de siste årene viser at studenter oftere sliter med psykiskeproblemer enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Ensomhet, stress,trang økonomi, eksamenspress osv. kan føre til følelsesmessige plager. Dette kanigjen resultere i depresjoner, angst, søvnmangel og til og med økt alkoholkonsum.Av: redAksJonenDe fleste har opplevd nedstemthet og noenhar slitt lenge med moderate til alvorlige psykiskeplager, men hvordan er det å leve meddette i studiehverdagen? Vi har snakket meden student (23) som har levd med depresjoneri 17 år. Hun er opptatt av at dette ikkeskal være et tabubelagt område, og savneren åpenhet rundt psykisk helse. ”Vi lever i2012 og det skal være lov å ha psykiske problemeruten å oppleve at folk dømmer deg”,sier 23-åringen. Hun forteller om en vanskeligoppvekst preget av psykisk sykdom hos en avforeldrene, samt mobbing som pågikk i 7 år. Itillegg beskriver hun at hennes tanker om segselv i stor grad er negative, og at studiene erdet som holder henne motivert i hverdagen.Det er derfor vanskelig å ta en avgjørelse rundthvorvidt hun bør legges inn til behandling, dastudiene virkelig er drivkraften i livet hennes.Hvordan kan man søke hjelp i studiehverdagenhvis man har psykiske problemer?Noen studieinstitusjoner tilbyr støtteordningerfor studenter med psykiske helseproblemer.Her kan man få hjelp til samarbeid medstudieinstitusjonen, tilrettelegging av studiehverdagen,samt oppfølging. Det finnes ogsåpsykologtjeneste på noen av studiestedene,men ofte kan det være ventetid og begrensettilbud dersom man har alvorlige psykiskeplager. En bør derfor bruke nettverket rundtseg, være åpen om situasjonen sin og forsøkeå oppsøke hjelp via for eksempel fastlegen.23-åringen har følgende råd til de som harpsykiske plager: ”Finn noen å snakke med førdet er for sent. Dersom en ikke ønsker å startehos psykolog med én gang, kan man snakkemed lege eller rådgiver. Mange ting er lettereå snakke om når man ikke kjenner personen.”Hvordan forholder man seg til en medpsykiske problemer?”Det viktigste er å lytte og ikke dømme vedkommende.Dersom man ikke selv er i en sliksituasjon kan man ikke vite hvordan det oppleves.Forsøk å gi personen en følelse av at devirkelig er verdt noe, anerkjenn deres verdighetog unngå å komme med påstander dersompersonen selv ikke ønsker det. Det er også viktigå være bevisst hvordan man ordlegger segeller snakker til personen. Ikke bagatelliser!”,oppfordrer 23-åringen, samtidig som hun anbefalerde som er rammet om å finne sin egenmåte å leve med dette, slik at de lettere kanfungere i studiehverdagen. Særlig legger hunvekt på at man ikke må fornekte, eller forsøkeå skjule at man er psykisk syk. ”Å spille skuespill,eller gjemme seg bak en maske vil oftegjøre problemene større”, understreker hun.Et tabubelagt temaDet er fremdeles slik at mange skammer segover å ha psykiske problemer. Denne ”usynlige”lidelsen er ikke alltid lett å anerkjenne,da det i liten grad vises på utsiden. Fryktenfor at det skal oppstå negative konsekvenseri samspill med forelesere, medstudenter ogøvingslærere kan gjøre at det er vanskelig åvære åpen om sin situasjon. Da er det viktig åfinne noen venner du stoler på og omfavne deresønske om å være sammen med deg. Baredet å ta en kaffe eller gå en tur kan hjelpe.23-åringen ønsker likevel å påpeke at det erulike grader og former av psykisk sykdom, ogat hun uttaler seg på vegne av sine egne erfaringerog opplevelser.Videre nevner hun at det er veldig viktig å haen lege man er trygg på, slik at man har noenå prate med om det man sliter med. Man kanogså få hjelp til å finne det rette tilbudet, ogeventuelt en henvisning til et behandlingssted.Det er også viktig å huske på at en måregne med ventetid for behandling. Vær derforærlig om situasjonen din, slik at du ikke måstå på venteliste uten å få hjelp når det er etakutt behov.Studentøkonomi og profesjonell hjelpPå de studieinstitusjonene som av ulike årsakerikke kan tilby den hjelpen det er behovfor, kan de det gjelder havne i en kinkig situasjonmed tanke på økonomi. Profesjonellhjelp er dyrt, og studentbudsjettet er knaptfra før. Ikke alle har råd til å søke hjelp, ogdette fører igjen til at mange vegrer seg for åoppsøke hjelpen de trenger. Noen steder finnesdet egne studenthelsefond der man kanfå dekket høye utgifter i forbindelse med lege-6 UNDER UTDANNING


”Vi lever i 2012 og det skal værelov å ha psykiske problemer utenå oppleve at folk dømmer deg”og psykologhjelp, men ikke alle tilbyr dette.Norsk studentorganisasjon mener at det i allestudentsamskipnader bør tilbys et psykisk helsetilbudfor studentene. I tillegg etterlyser detrygderefusjoner på linje med statlige tilbud.Hva kan man gjøre for å forbedre sin egensituasjon?Det er viktig å aktivere, ikke isolere, seg selv.Man bør forsøke å fokusere på de positive tingenei livet og finne noe som gir mening ogglede. Husk også å be andre om hjelp til åkomme i gang, eller at de ”tvinger” deg til åta initiativ til å gjøre ting. Det er også viktig åforsøke å holde seg i form og å få nok vitaminer-og næringsstoffer. God døgnrytme er alfaomega. Dersom man luller seg inn i senga, ellersover hver gang man ikke orker annet, kandet være lurt å snakke med noen.Hva om jeg bare er litt sliten eller nedfor i enperiode?Fravær av overskudd og tiltakslyst kan skyldesmangel på viktige vitaminer og mineraler. Belegen din om å ta en blodprøve dersom duplutselig eller uforklarlig føler deg nedstemtog utbrent. Ikke minst må man passe på kroppensin og ikke stresse for mye. Det finnesmange teknikker for stressmestring og andreøvelser som gjør at man kan få det bedre.Disse kan kanskje være til hjelp der det kuner snakk om moderate psykiske eller følelsesmessigeplager. Husk at det alltid er mulig åsøke profesjonell hjelp dersom du sliter. Detsom føles fryktelig vondt er fryktelig vondt.UNDER UTDANNING 7


4 påskolenSkolen og lærerne ervirkelig i rampelyset fortiden, og det synses ogmenes fra ulike hold.Men hva synes egentligelevene selv om hvasom gjør skolen bra?Vi har snakket med fireskoleelever om deresmeninger.Michelle Celine Selle, 9. klasse1. ”Min drømmelærer er en snill lærer somunderviser godt og går grundig gjennomstoff, men som også frigjør seg fra manusog gir stoffet liv. Læreren bør også væreen som holder styr og orden på elevene.”2. ”Skoledagen kan bli mer spennende vedat lærerne bruker forskjellige metoder forå lære elever nytt stoff, og ikke bare påden samme gamle måten. Da blir stoffetmer interessant å lære, mer morsomt ogikke bare opplesing fra et manus.”3. ”Jeg ville fjernet alt gammelt skoleutstyrsom bøker, datamaskiner, lab-utstyr ogkjøkkenutstyr. Spesielt ville jeg erstattetskolebøkene med nye, for det er ikkesærlig gøy å bruke bøker som er ti år ellereldre. Spesielt hvis bøkene er utslitte oggamle. Da er de ikke brukbare. Datamaskinerville jeg også ha erstattet, fordi dedataene vi har nå er gamle, treige og ikkebrukbare.”Maren Svennebye Aanerud, 9. klasse1. ”Min drømmelærer vil være snill, menstreng når det trengs. Og han/hun måselvfølgelig ha læremetoder som er littuortodokse, som vi husker.”2. ”Skoledagen kan bli mer spennende vedat lærerne bruker mer film og data i undervisningen.”3. ”Jeg ville ha forbedret musikktimenemed litt mer praktisk og mindre notelære.”1. Hvordan vil dubeskrive dindrømmelærer?2. Hvordan kanskoledagen bli merspennende?3. Hva ville du gjort omdu fikk bestemme énting på skolen din?Chamilla Stenmann, VG11. ”Min drømmelærer er en som er flink ålære bort, tar elevene på alvor og er vennligog imøtekommende. Jeg hadde to læreresom var slik på ungdomsskolen.”2. ”Skoledagen kan bli mer spennende omman hadde mer tid til estetiske fag.”3. ”Hvis jeg fikk bestemme en ting på skolenville jeg ordnet slik at det var merutstyr og tid til estetiske fag.”Øyvind Toften, VG2 Flyfag1. ”Han/Hun må være avslappet, ikke spesieltformell og flink til å lære bort.”2. ”Det som er feil med skoledagene er atdet er alt for mye teoretisk. Dette harvært tema gjennom hele skolegangen,spesielt ungdomsskolen. Gjerne merpraktisk undervisning.”3. ”Nå har jeg det veldig bra på skolen min,men på ungdomsskolen burde det være”straff” for å være en bølle eller en bråkmaker.Det ble slått alt for lite ned påsånt i ungdomsskolen.”8 UNDER UTDANNING UNDER UTDANNING 8


Lørdag sto profesjonsetikk og lærerprofesjonaliteti fokus. Øyvind Kvalnes holdt foredrag omyrkesetikk, og Mattias Øhra om lærerprofesjokonferansen2012– Lærerens ansvar og grenser!Pedagogstudentene avholder en nasjonal konferanse hverhøst, med et tema fastsatt av landsstyret. Denne gangenvar temaet ”Lærerens ansvar og grenser”, noe som ogsåble navnet på konferansen. Et tema med ulike undertema,noe som ble gjenspeilet også i programmet.Av JAn olA ellingvågFredagen startet med et kort besøk av selvesteKunnskapsminister Kristin Halvorsensom hadde ryddet plass i et travelt program.Hun la frem den nye integreringsmeldinga,og vektla hvor viktig det er med integreringi skolen og barnehagen. Men hun ga også etklart budskap om hvor stolt hun er over at deter blitt flere lærerstudenter. Halvorsen ga klarbeskjed om at deltakerne på konferansen skalut i verdens viktigste yrker!Janne Flittig Jakobsen leverte et sterkt foredragom hvordan det er å være barn som utsettesfor seksuelle overgrep, og hvordan deter å være voksen med en slik historie bak seg.Hun fortalte en personlig historie om hvordanhun og søsteren ble misbrukt av bestefareni det meste av barndommen. Deltakerne påkonferansen melder tilbake om et sterkt foredragsom kommer til å sette evige spor, og erenige om at dette var et av konferansen storehøydepunkter.nalitet. Begge to leverte spennende foredrag.Leder Jan Ola Ellingvåg presenterte ”Lærerprofesjonensetiske plattform”, som haddeblitt vedtatt av Utdanningsforbundets sentralstyrebare dager tidligere. Plattformen er etverktøy i arbeidet med profesjonsetikk, og vii Pedagogstudentene oppfordrer alle til å taden i bruk allerede i studietiden!Deltakerne hadde mange spørsmål rundt det åvære nyutdannet lærer. To nytudannede lærere,Ane Krogsæther Aarre og Stine Chr. Holtet,ga oss et innblikk i hverdagen som venter oss.Deltagerne fikk stille spørsmål til de nyutdannedelærerne, og mange ga tilbakemeldingerom at det var nyttig å bli forberedt på hva somventer i yrkeshverdagen. Både Ane og Stinepåpekte at de på tross av utfordringene sommøter nyutdannede, er glade i læreryrket oggleder seg til å dra på jobb hver dag.Hedvig Nilsen fra barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet avsluttet lørdagens programmed et foredrag om samarbeidet mellombarne hage/skole og barnevernet.Etter å ha stilt klokka var deltakerne klare forkonferansen siste dag. Først på programmetsto Shoaib Sultan. Sultan ga oss innblikk ihvilke utfordringer og ressurser som ligger iden flerkulturelle skolen og barnehagen. Hanvektla at dialog med barn/elever og deresforesatte er sentralt i arbeidet med flerkulturellebarn. Det var mange spørsmål fra salen,og Sultan ga oss mange gode innspill og refleksjoner.Nina Nakling fikk æren av å avslutte detoffisielle programmet for konferansen. Hunleverte et underholdende og lærerikt foredragmed tittelen: ”Foreldre er for eldre å regne– men slett ikke så skumle som man skulletro.” Med humor, litt ”galskap” og en stordose faglighet skapte hun både latter og entusiasmei salen!Vi vil takke alle som deltok på konferansenog bidro til at det ble lærerikt, spennende ogsosialt!UNDER UTDANNING 9


følgjer lærarutdanninganeJens rasmussen frå følgjegruppa møter studentar vedHøgskolen i HedmarkHanna marit Jahr og bent cato Hustad (t.v.) frå følgjegruppa møtertilsette ved Høgskulen i voldaI 2009 vart det vedteke å innføre to nye lærarutdanningar for grunnskulen i 2009, ei for1.-7. trinn og ei for 5.-10. Då vart det samstundes gjort eit – i norsk samanheng – heiltnytt grep for å sikre kvaliteten ved innføringa. Ein oppretta ei såkalla følgjegruppe, somskulle følgje innføringa av reforma i fem år – frå 2010 til 2015.Av: følgJegrUppA for lÆrArUtdAnningsreformAI stortingsmelding nr. 11 (2008–2009) Læreren,rollen og utdanningen heitte det at«Følgegruppen skal hente inn nødvendiginformasjon for å sikre overblikk og vurdereutviklingen både nasjonalt og lokalt når detgjelder prosesser, kvalitet og resultater. Pådette grunnlaget skal følgegruppen gi råd tildepartement og institusjoner.»Gruppa har altså ein todelt funksjon, ved atvi skal gi råd både til KD og kvar av dei 20institusjonane som gir tilbod om slike utdanningar.For å få dette til har ein òg sett samanei gruppe med brei kompetanse, bådefagleg og geografisk – medlemene er: ElaineMunthe, leiar (Universitetet i Stavanger), JanIdar Solbakken (dekan, Samisk høgskole),Helga Hjetland (tidlegare leiar av Utdanningsforbundet),Bent Cato Hustad (forskar,Nordlandsforskning), Tore Isaksen (utdanningsdirektør,Drammen kommune), HannaMarit Jahr (tidlegare ekspedisjonssjef i KD),Eva Maagerø (dosent, Høgskolen i Vestfold)Jens Rasmussen (professor og medlem av dendanske følgjegruppa, Institut for pædagogikog uddannelse, Aarhus Universitet) og TobiasWerler (professor, Høgskulen i Volda). Sekre-”Det er òg lite refleksjonarrundt kva ei god lærar utdanninger, kva slags lærararein vil utdanne og kvautdanninga vil kvalifisere til.”tariatet for gruppa er lagt til Universitetet iStavanger.Følgjegruppa valde det første året å vitje alle institusjonane,og der intervjua vi representantarsom høgskulane/universiteta sjølve plukka uttil møtet. Berre to institusjonar stilte med studentrepresentantar,men det vart òg gjennomførtei eiga spørjeundersøking blant studentane.I tillegg kom dokumentanalysar av mellomanna studieplanar. Den første rapporten, Fråallmennlærar til grunnskulelærar. Innfasing ogoppstart av nye grunnskulelærarutdanningar(2011), omhandla differensiering, fagtilbod,rekruttering og sentrale moment i reforma somintegrering (teori og praksis), profesjonsretting,forskingsbasering, grunnleggjande ferdigheiterog internasjonalisering.Konklusjonane gjekk blant anna på at det erein stor driv og vilje til å gjennomføre reformai tråd med intensjonane. Utfordringane erknytt til lite lokal tilpassing eller profilering avlærestadene gjennom vektlegging av kva deivil gjere særskilt. Det er òg lite refleksjonarrundt kva ei god lærarutdanning er, kva slagslærarar ein vil utdanne og kva utdanninga vilkvalifisere til. Dessutan er rekrutteringa til utdanninganefor svak, særleg gjeld det menntil 1.-7. trinn.Det neste året besøkte Følgjegruppa dei sjuregionane som lærarutdanningane skal samarbeideinnafor. På desse møta stilte rektor,dekan, studieleiar, PEL-(Pedagogikk og elevkunnskap)lærar og studentrepresentant fråkvar institusjon. Institusjonane sende òg innulik dokumentasjon for analyse og vi granskaulik statistikk. Dette resulterte i rapportenMed god gli i kupert terreng. GLU-reformensandre år (2012). Denne rapporten er konsentrertrundt rekruttering, gjennomstrøyming,leiing, SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon),PEL-faget og praksis.10 UNDER UTDANNING


• Trepartsamarbeid – ”treklang”(PEL, praksis og fag). Praksis-”besøk”/samarbeidsmøte og profesjonsseminar ietterkant av kvar praksisperiode.• Fagdagar og drøftingsarenaar. Her erdet ønskje om å involvere praksisskulerpå campus, ta opp spørsmål frå og medstudentar og diskutere desse.• Felles møteplassar mellom høgskulen ogpraksis: Samarbeidsmøte, BRU-møte iforkant og etterkant av praksisperiodane(praksislærarar, faglærarar, kontaktlærarar).Orientering og felles forståinger sentralt, likeins at praksislæraranefår diskutere framlegg til arbeidskravog praksisoppgåver.• Utarbeide praksisguide for skular ogskule leiarar (informasjon til rektor) isamarbeid.Døme på samarbeid:• Samarbeid mellom faglærararog praksis lærarar om– fagplanskriving (praksisplanog andre fagplanar)– bestemme ”profesjonstema”dei ulike studieåra– arbeidskrav/praksisoppgåver– om læringsretta tilbakemeldingtil studentane– vurdering (også loggar på Fronter/It’s:Learning, skikkavurdering).• Samarbeid mellom faglærarar om– felles pensumlister– fagovergripande tema: for eksempelbegynnaropplæring, den felles -kulturelle skulen, praktisk-estetiskelæringsprosessar, tilpassa opplæring,grunnleggjande ferdigheiter,vurdering, profesjonsetikk osv.”Det har skjedd mykjepositivt utviklingsarbeid nårdet gjeld praksisopplæringai dei nye grunn skulelærarutdanningane.”Rapporten peikar på desse sentrale utfordringane:• rekruttere og behalde studentar og lærarar• sikre at heile landet har tilgang til kvalifisertelærarar• sikre robuste fagmiljø som kan tiltrekkjeseg lærarutdannarar med første kompetanse• sikre robuste fagmiljø som kan gi studentaneeitt breitt fagvalDøme på tiltak for å auke profesjonstilknytinga:• Studentar observerer arbeidsoppgåvenetil lærarane i praksis ved å ”fotfølgje”praksislærarar.• Studentar intervjuar ein lærar(1.studieår) og ein elev (2. studieår).• Lærestadene arrangerer refleksjonsdagar/integreringsseminar/fredagsseminar derintegrering mellom læringsarenaarnettopp er målet.• Refleksjonsloggar og praksismapper blirbrukt både på campus og i praksis, oglærarar i begge læringsarenaar hartilgang til desse.• Det blir brukt autentiske oppgåverfor studentane frå praksis, gjerne isamarbeid mellom praksislærar ogfaglærarar i institusjonen.• Faglærarar gir studentar diskusjonsoppgåver(”pauseoppgåver”) om aktuelleskule- og utdanningssaker i media.• Det blir nytta case knytt til skule oglærararbeid.• Profesjonsveke er innført nokre stadermed relevante profesjonstema somknyter saman både teori og praksis, ogmed involvering frå fleire læringsarenaar.• Det er utvikla eksamensordningar ogoppgåver som er relevante for lærararbeidi skulen.• Studentar gjennomfører lærebokanalysar• Kontaktlærarar som følgjer studentengjennom heile løpet.• Spesifikke ”profesjonstema” i fagplanenfor praksis og for pedagogikk og elevkunnskapkvart studieår.Vidare peikar vi på at dei to utdanningane(1-7 og 5-10) verkar ganske like i planar ogpensum, og at rolla til PEL-faget ikkje er heiltavklart, til dømes når det gjeld ansvaret fordei grunnleggjande ferdigheitene.Særskilt om praksisDet har skjedd mykje positivt utviklingsarbeidnår det gjeld praksisopplæringa i dei nyegrunnskulelærarutdanningane. Profesjonstilknytingaog samarbeidet mellom campus oggrunnskulene er styrkt, og det blir vist storkreativitet blant institusjonane i arbeidet medå skape integrerte utdanningar. Dei nasjonaleretningslinjene har vore sentrale i utviklinga avemneplanar for dei aller fleste institusjonane.Her er også nokre utfordringar knytt til praksis.Ein del tyder på at skikkavurdering får forlite merksemd i avtaleverk og læringsutbyte.Det er også indikasjonar på at eksisterandeøvingslæraravtale bør revurderast i lys av nyegrunnskulelærarutdanningar med høgre forventingarog krav om samarbeid. Når det gjeldutdanning av praksislærarar, er dette områdetòg i positiv utvikling. Volumet aukar, og detblir lagt ned mykje arbeid i å utvikle tilbodog emneplanar. Følgjegruppa meiner det børvurderast å tilby desse kursa på masternivåfor å auke forskingsfokuset og for å gjere praksislæraranebetre i stand til å rettleie studentarpå BA- og MA-nivå.Dei komande åra vil Følgjegruppa halde eitauge med både rekruttering, gjennomstrøyming,fagtilbod og fagval. Vi vil dessutan år forår ta for oss spesielle sider ved reforma. Detkomande året vil det gjelde forskingsbasering,fleirkulturelle perspektiv og samisk innhald iutdanningane.UNDER UTDANNING 11


ekte nordmenndrikker alkohol– Innvandrerungdommøternorske rusvanerAv: Jon-Håkon scHUltZInnvandrerungdom som er godt integrert ibarne skolen, møter nye utfordringer mot sluttenav ungdomsskolen. Utfordringer oppstårnår etnisk norsk ungdom begynner å eksperimenteremed alkohol, kjærester og sex. Antakeliger det på disse tre områdene vi finner destørste forskjellene. De forbudte fristelsenestår i kø: hjemme-alene-fester, skolefester oghytteturer uten voksne. Og verre blir det påvideregående skole der fest og alkohol nærmestinnlemmes som en del av den norskeungdomsrollen. Det er på festen det skjer,her drikkes alkohol, det eksperimenteres medhasj og illegale rusmidler, det er her en fårkjærester, og det er ofte her en debuterer seksuelt.Ved hjelp av rusen går det gjerne littlettere å få kjærester, og rusen demper usikkerhetenfor seksuell nærkontakt. Det heletopper seg med russefeiringen som en treukers lang beruselse.Som etnisk norsk ungdom forventes det nærmestat du eksperimenterer med alkohol. Detfremvises relativt stor forståelse dersom du ien periode går lenger med rusingen. Du kandrikke alkohol intensivt, eksperimentere medhasj og kanskje prøve ecstasy for så å slutteå gå tilbake til rollen som veltilpasset norskungdom. Såfremt dette foregår i en kortvarigperiode, gis det gjerne tilgivelse og forståelsefra familie, venner og nærmiljø: Den «utagerendefestingen» var siste rest av en uforpliktendeungdomstid. Slik ser det imidlertid ikkeut å være for innvandrerungdom med muslimskbakgrunn. De er religiøst og kultureltknyttet til klare forventninger om totalavholdfra alkohol. Dersom de eksperimenterer medrusmidler og blir oppdaget, kan de ikke påsamme måte som etnisk norsk ungdom slutte,for så å gå tilbake til den gamle rollen.”De som ikke drikker,risikerer å miste sine norskevenner, og de som drikker,risikerer å miste sinegen familie”De brenner broene underveis. Eller for å væremer presis: Deres foreldre, familie og miljøbrenner broene for dem. Når ungdommeneførst har begynt å ruse seg, kan de langt påvei bare fortsette. Skaden har skjedd og larseg vanskelig rette opp igjen.12 UNDER UTDANNING


Når etnisk norsk ungdom eksperimenterermed rusmidler, betraktes dette som en del avungdomsrollen. De eksperimenterer med dennorske ruskulturen, og de eksperimenterermed voksenrollen. Innvandrerungdom har etannet utgangspunkt og en annen tilnærming.De drikker for å eksperimentere med den norskeungdomskulturen og for å redusere følelsenav å være i utakt. Hvor mye du drikker,blir et symbol på hvor norsk du ønsker å bli.De av guttene som mestrer balansegangen,drikker akkurat så mye at de blir inkludert ivennegjengen, og akkurat så lite at de fortsatthar samvittighet til å gå i moskeen påfredagsbønnen. De som ikke drikker, risikererå miste sine norske venner, og de som drikker,risikerer å miste sin egen familie. Norskerusvaner kan gjøre integrering vanskelig ogstiller ungdom i et vanskelig krysspress.Å studere innvandrerungdoms opplevelser avnorsk ruskultur er som å holde opp et speil.Gjennom deres øyne får vi hjelp til å se «ossselv», vi ser den norske ruskulturen på enmåte vi ikke er vant til. Etter en fuktig russetidstår sommerjobben eller deltidsjobbenfor tur. De nye arbeidstakerne introduseresfor fredagspilsen, lønningspilsen, vinlotteriet,seminar på høyfjellshotell og ikke minst julebordsesongen.De introduseres til en markantdrikkekultur, de møter en utbredt forventningom at ekte nordmenn drikker alkohol.Et fellestrekk for informantenes rusbruk er atderes oppstart med legale rusmidler, videreeksperimentering og inntreden i et illegaltrusforbruk, fremstår som annerledes enn hosetnisk norske elever. Senere alkoholdebut oglavere alkoholkonsum gir et annet drikkemønster.De deltar mindre på arenaer der rusmidlerbenyttes, og eksperimenterer mindre medillegale rusmidler. Når informantene derimothar etablert et illegalt rusbruk, ser dette uttil å være påfallende likt med hva forskningslitteraturenbeskriver hos etnisk norsk ungdom.Jo mer de ruser seg, desto likere blir deetnisk norsk rusbrukende ungdom (Schultz,2006, 2007).”Hvor mye du drikker,blir et symbol på hvor norskdu ønsker å bli”Forskningsarbeidet det her referes til blegjennomført i 2003-5 og viser at informantenehadde til dels store problemer med detnorske rusbruket. Er det fortsatt slik i 2012at det norske drikkemønsteret virker ekskluderendeog hindrer innvandrerungdom fra ådelta i sosiale sammenhenger?”Jon-Håkon schultz er ansatt som forskerved nasjonalt kunnskapssenter om vold ogtraumatisk stress, nkvts. om temaet rushar schultz skrevet doktoravhandlingen innvandrerungdomsbruk av alkohol og narkotika,Universitetet i oslo, 2006 samt bokenUngdom og rus, Universitetsforlaget 2007.”UNDER UTDANNING 13


er kartleggingnødvendig for å drivegodt språkarbeid ibarnehagen?Må vi kartlegge barnas språk for å vite hvordan vi best skaltilrettelegge språkarbeidet i barnehagen? Det ser ut til atstadig flere førskolelærere tror det. Denne oppfatningen vil jegutfordre i denne artikkelen. Mitt hovedbudskap er at vi veithva vi skal gjøre for å gi hvert enkelt barn de beste betingelserfor en god språkutvikling. Vi trenger ikke kaste bort verdifulltid på å språkkartlegge barna før vi setter i gang.Av: Anne HøigårdAnne HøigårdVi veit at det er fire typer aktiviteter som i særliggrad fremmer barns språkutvikling. Aktiviteteneer like viktige enten barna er enspråkligeeller flerspråklige, og enten de er kommetkort eller langt i den språklige utviklingen. Detdreier seg om å la barna få delta aktivt i– musiske aktiviteter– god samtale– fortelling og høgtlesing– allsidig leikRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver(2006) legger også stor vekt på disseaktivitetene. De tre første strekpunkteneovenfor er så viktige at de faktisk er de enesteaktivitetene Rammeplanen eksplisitt sier skalskje daglig: «… skape et miljø hvor barn ogvoksne daglig opplever spenning og glede vedhøytlesning, fortelling, sang og samtale …»(s. 35). Det fjerde strekpunktet, leiken, ersom kjent en av hovedpilarene for den norskebarnehagen og gjennomsyrer hele Rammeplanen.I det følgende vil jeg først utdype noen få aspekterved hver av disse aktivitetene og visehvordan de fremmer språkutviklingen. Derettervil jeg problematisere noen sider vedspråkkartlegging av barn. Til slutt vil jeg viseen annen måte å kartlegge på når en vil støttebarns språkutvikling.Musiske aktiviteterDe musiske grunnelementene er rytme, bevegelseog lyd. Grunnlaget for språket liggeri det musiske. Dette er eldgammel kunnskapsom vi ser nedfelt i voksnes tradisjonskulturfor barn i form av rim, regler og sanger, gjernemed bevegelse til. Når barnet på fanget til enkjær voksen deltar i fingerregler, ride ranke-regler,klappesanger og så videre, stimuleres detpå alle områder: emosjonelt, motorisk, sosialt,estetisk og kognitivt (Høigård 2006, s. 31).Sanger og dikt gir barn glede og opplevelseav et innhold samtidig som de lydlige kvalitetenei språket er framtredende; enderim,bokstavrim, klang, rytme, gjentakelse og leikmed ord. Dette kan inspirere til barns egen14 UNDER UTDANNING


leik med språket. Når barn tuller og tøysermed sjølve språket, blir også vegen kort tilå kunne snakke om språket, altså å utviklemetaspråklig bevissthet. Det er igjen en viktigforutsetning for at barnet skal tilegne segskriftspråket.Mange barn kan også synge lange fortellendesanger – for eksempel alle de 6–8 versene ien Alf Prøysen-vise – lenge før de er i stand tilå snakke fram en tilsvarende fortelling. Slikkan det musiske være en snarveg i tilegnelsenav tekstkompetanse.God samtaleIkke alle samtaler er gode samtaler. En godsamtale er preget av gjensidighet, den foregåri en følelsesmessig god atmosfære, og denhandler om et emne som engasjerer samtalepartnerne.Det er de voksnes ansvar å skapegode samtaler med barn, og til det kreves atde har en god porsjon bevissthet om språkbrukog om sin egen rolle i samtalen. Her viljeg bare trekke fram betydningen av at devoksne er bevisste på hva slags spørsmål destiller til barna.Et godt spørsmål til barn som er kommet korti sin språkutvikling, er ikke nødvendigvis etgodt spørsmål til barn som er kommet lengrei utviklingen. Barn som foreløpig har lite verbalspråk,trenger spørsmål som gjør at de kandelta i samtalen med det språket de alleredehar. Derfor må de voksne stille spørsmål somde veit barna kan svare på.Spørsmål som oppfordrer til undring og fabuleringer gode spørsmål til barn som er kommetlengre i språkutviklingen. Og voksne børi størst mulig grad stille reelle spørsmål ogunngå kontrollspørsmål i samtaler med barn.Et spørsmål er reelt når vi spør for å få vitenoe vi ikke allerede veit. Når vi sjøl kan svaret,men spør for å sjekke om den vi snakkermed kan det, har vi et kontrollspørsmål. Deter mitt inntrykk at det stilles alt for mangekontrollspørsmål til barn i barnehagen. Deansatte forsvarer dette gjerne med at de barevil forsikre seg om at barna har fått med segdet de ønsket å lære dem. Men kontrollspørsmålfremmer ikke språkutviklingen. Tvert om!Barn merker om den voksne veit svaret sjøl, ogde er mindre villige til å svare når den voksnestiller slike spørsmål (Feilberg 1985, gjengittfra Høigård 2006, s. 66). Barn forstår ogsåutmerket godt når de svarer feil på kontrollspørsmålfra voksne, og det er ikke morsomt,sjøl om den voksne prøver å forsikre barnetom at det ikke gjør noe. Skal en samtale værespråkfremmende må det lønne seg følelsesmessigfor barnet å snakke!Fortelling og høgtlesingDet er vel kjent at det å fortelle og lese forbarn ikke bare fører dem inn i tekstkulturen,men at det også i høg grad bedrar til åfremme språkutviklingen. Er innholdet fengende,strekker barna seg etter å forstå bådeen mer kompleks setningsoppbygging og et rikereordforråd enn det de møter i dagligtalen.Samtidig erfarer de hvordan tekster er bygdopp, noe som er avgjørende når de sjøl skalprøve å fortelle noe i sammenheng. For å utvikletekstkompetanse må barna ha rikelig medteksterfaring.Mange flerspråklige barn i barnehagen harennå ikke nok norskspråklig kompetanse til åfå god innholdsforståelse når vi leser og fortel-Under Utdanning 15


Er kartlegging nødvendig for å drive godt språkarbeid i barnehagen? forts.ler i barnehagen. Men disse barna kan ikkevente med å høre tekster til de blir gode noki norsk til å forstå. Da mister de en verdifullkilde til god språkutvikling. De må i så storgrad som mulig få møte tekstene på sitt egetmorsmål før de møter dem på norsk. Sværtmange aktuelle bildebøker og tekster for barnfins oversatt til de fleste innvandrerspråkenei Norge, og det fins mange flerspråklige bøkerder teksten er skrevet på norsk (eller engelsk)pluss på ett eller flere aktuelle andre språk.(Barnehager over hele landet kan låne slikebøker på Det flerspråklige bibliotek, Deichmanskebibliotek, Oslo: http://dfb.deichman.no/.) Det hjelper også godt på forståelsen oginteressen både hos de enspråklige og de flerspråkligebarna om de voksne konkretisererfortellingen ved hjelp av små figurer – ellerved hjelp av den nesten glemte flanellografen.Allsidig leikUlike typer leik fremmer ulike sider ved språkutviklingen.De yngste barnehagebarna, toddlerne,leiker sammen ved å springe, hoppe,kaste seg ned på madrasser, bukte og bøyeseg. De kommuniserer med hverandre i leikengjennom kroppsspråklige uttrykk som blikk,mimikk, herming, lyd og latter. De lærer altsåtidlig å være oppmerksomme på og forståkroppsspråket til andre mennesker. Dette erviktig i all muntlig kommunikasjon gjennomhele livet.Når barn leiker, sier de ofte høgt hva de gjøreller skal gjøre, såkalt egosentrisk tale: Nåhopper jeg! Her kommer hesten! Nå skal jegkjøre båten! De språkfester altså det de gjør,samtidig som de planlegger og styrer sine egnehandlinger. Ifølge Vygotskij er egosentrisk taleen viktig side ved barnets kognitive utvikling.I skolealderen går denne ”ytre” talen over til åbli en ”indre” tale eller verbal tenkning.God begrepsutvikling er avhengig av at barnafår gjøre flest mulig førstehåndserfaringer. Detvil si at de gjør direkte sanseerfaringer medtingene. I konstruksjonsleik tar barna i brukulikt materiale: byggeklosser, kitt, garn, filt,sand, skjell, pinner osv. Gjennom leiken gjørde viktige førstehåndserfaringer med en langrekke grunnleggende begreper: form, farge,størrelse, antall, vekt og kvalitet (hard, seig,ru, glatt og så videre). Materialet gir barnagrunnlag for å klassifisere og sortere etter bestemteegenskaper, og de erfarer likheter ogulikheter. Slike erfaringer har stor betydningfor hvordan barna orienterer seg i omverdenen,og de gir et viktig grunnlag for den seinerematematikkopplæringen.Regelleik vil si alle slags spill og leiker der enmå følge bestemte regler. Det er viktig for densosiale utviklingen at barn klarer å innordneseg reglene som gjelder i slik leik. Fellesskapeti leiken er avhengig av språket – bådegjennom forklaring av hva som er lov og ikkelov, og gjennom noen få, faste ytringer somgjerne blir gjentatt mange ganger: Din tur –min tur. Alle mine duer kom ut. Også ellinger,regler og sanger er med å regulere leikefellesskapet.Gjennom elling løses vanskeligespørsmål som å velge ut hvem som skal få denbeste eller verste oppgaven i leiken. Og bareden som kan hoppetauregla eller sangteksten(f.eks. Bjørnen sover) kan delta fullt ut. Forflerspråklige barn kan regelleik være en godinngangsbillett til leikefellesskapet. De voksnekan lære barna reglene og de få språkligeytringene som trengs på forhånd, slik at dekan delta på like fot med de andre.Den språklig mest avanserte leiken er rolleleik.Her dikter barna i fellesskap opp en fantasiverdensom de går inn i. Rolleleiken harfaste språkkoder eller leikesignal. Når barnasnakker om rollene og det som skjer eller skalskje i leiken, bruker de sin vanlige stemme,sin vanlige dialekt og fortidsformen av verbene,gjerne sammen med ordet liksom: Egva’ liksom løven. Du va’ løveungen. Me boddebak den store steinen. Når de snakker i rollen,endrer de stemmen og bruker en litt annenspråkform enn de gjør til daglig – gjerne etslags ”penere” østlandsk.I rolleleiken må barna danne seg indre bilderav det de leiker. Slik fremmer rolleleikenbegrepsutviklingen. De må også tilpasse seghverandres replikker, og de må sette ord pådet som er nødvendig for at de andre skal forstå.Slik fremmer rolleleik evnen til å holdefast ved et samtaletema og evnen til å desentrere,det vil si å se noe fra andres perspektiv.(For flere språklige gevinster av rolleleik, seHøigård 2006 s. 88-89.)Det er de barna som har mest kontakt medvoksenverdenen som er de mest aktive og besterolleleikerne. Det er en viktig oppgave foralle som vil støtte barns språkutvikling at delar dem få rikelig med opplevelser å omsettei leik gjennom kontakt med arbeidsplasser ogkultur.Ingen quick-fix!Det mest utbredte språkkartleggingsmaterielleti barnehagen er TRAS (Tidlig registreringav språk). Her fyller en ut et skjema for hvertbarn tre ganger ved tre ulike aldrer. Skjemaeter formet som en sirkel inndelt i sektorer forulike aspekter ved språket. Hvis barnet mestrerdet aktuelle språktrekket, skal sektorenfargelegges, mestrer de det delvis, skal sektorenskraveres, og mestrer de det ikke, skalsektoren bli stående uten farge. Når en ser pået utfylt skjema, er det de hvite feltene somførst springer en i øynene. En ser altså fortom skjemaet tilhører et barn med språklige”hull”.Hull leder lett tanken til at en må trene på demangelfulle trekkene ved barnets språk slik athullene kan tettes igjen. Ordet språktrening erda også blitt et vanlig ord i barnehagehverdagen.Men språk lærers ikke gjennom trening!Det fins ingen språklig ”quick-fix” som kantette huller i barns språk! Det er heller ikkeslik at barna må trene på språket først, forså kanskje å bruke det til å snakke om noen16 Under Utdanning


uker eller måneder. Barn lever her og nå, ogde lærer å snakke når de snakker!Vi trenger ikke bruke tid på å kartlegge hvertenkelt barn språklig for å finne ut hva vi skalgjøre. Det veit vi allerede! Det viktigste vi kangjøre – for alle barn – er å la dem få rikeligmed tid og anledning til daglig å delta i defire typene aktiviteter som jeg har beskrevetovenfor. Ordforrådet og grammatikken kommernår barnet er språklig aktivt. Vi puggerikke gloser eller øver på grammatiske strukturermed barn! Barn lærer språk når de inngåri meningsfylt samspill med andre. I stedet forå kartlegge detaljer i språket til hvert enkeltbarn, bør vi heller kartlegge hva slags språkmiljøhvert enkelt barn i barnehagen opplever:Får hvert enkelt barn daglig oppleve gledenved å delta aktivt i musiske aktiviteter, fårhvert enkelt barn daglig engasjerende samtalermed en voksen, får hvert enkelt barn dagligdelta aktivt i fortellings- og høgtlesingsstunder,og er hvert enkelt barn inkludert i leikemiljøerder det bygger vennskap og språk?Kartlegg de voksne!Godt språkarbeid i barnehagen er avhengig avde voksnes kompetanse. Heller enn å kartleggedetaljer i barnas språk, bør en derfor kartleggede voksne! Kartleggingen trenger ikkevære omfattende, det holder med fire spørsmål,knyttet til de fire aktivitetene som bestfremmer språkutviklingen hos barn:– Er den voksne en god igangsetterav musiske aktiviteter?– Er den voksne en god samtalepartnerfor det enkelte barnet?– Er den voksne en god fortellerog høgtleser?– Er den voksne flink til å hjelpe barna tilå bli inkludert i et leikemiljø?Går en grundig inn på kvaliteten i den enkeltevoksnes språkarbeid med barn på disse områdene,vil en utvilsomt avdekke et forbedringspotensial.En bevisstgjøring og skolering av deansatte i barnehagen på disse områdene vilkomme språkutviklingen til alle barn til gode– også barn som strever med språket!LitteraturHøigård, A. (2006): Barns språkutvikling.Muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget.Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplanfor barnehagens innhold og oppgaver.For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg her snakker om det store flertallet av barn. Det fins barn med så storehandikapp at en må bruke mye tid på å kartlegge barnets funksjonsnivå for å finne muligheter for kommunikasjon.Men dette er ikke en sak for barnehagen aleine, her har PP-tjenesten et hovedansvar.Under Utdanning 17


Ut i verden,mat på ferden!Et nytt skoleår er i gang og for mange av lærerstudentene ligger en praksisperiodeog lurer. Når man er i praksis enten i barnehage eller skole, vil man gjerne imponerebåde praksisveileder og barn. Og ingenting er vel som et varmt måltid ute på tur, nårkulden slår inn?Av: Victoria Refsnes FOTO: Ronny Solheim, naturfotograf. www.ronnysolheim.comI Rammeplan for barnehagens innhold ogoppgaver (2011), står det at ”Naturen gir romfor et mangfold av opplevelser og aktiviteter tilalle årstider og i all slags vær” og at barn skaloppleve glede ved å ferdes i naturen. For atbarn skal få gode opplevelser er det viktig atden voksne legger til rette for både lek og utfordringerpå barnas premisser. Tror du at bålog flammer er en voksenstyrt aktivitet? Det ernok noen av barna som kan være behjelpeligemed å lage bål og forberede maten til bålet.Barna vil nok føle at tiden går fortere når defår delta, selv om du kanskje tror du vil brukemindre tid på det alene.Det er flere muligheter når det kommer til ålage varm mat ute i naturen. I barnehage ogskole er det lurt å velge bål, sjusteinsovn ellerkokegrop, da stormkjøkken og primus egnerseg bedre for mindre grupper. Dersom praksisplassendin har en leirplass, kan det kanskjevære aktuelt å bygge opp en sjusteinsovn ellerå grave en kokegrop som man kan bruke flereganger. Og har man egnet ildsted, kan manogså lage seg et stativ til å henge opp kjeler,grillrist og andre redskaper.Når man velger metode bør man ta hensyn tiltid og årstid. På vinteren er det et godt gammeldagsvinterbål eller pyramidebål som gjelder.Lager du et godt bål kan du både bake,koke, steke og grille. Glørne kan du bruke tilbaking og ved å bruke et oppheng til kjele,grillrist eller gryte kan du koke, woke ellergrille over bålet.Man kan også lage en kokegrop som er enform for ovn som du kan bake grønnsaker,kjøtt og fisk i. Kokegropen må være passestørrelse til det du skal tilberede for å få ønsketeffekt. Grav et hull, kle bunn og veggermed steiner og gjør opp et bål. Når bålet erferdig utbrent og steinene er oppvarmet, kandu fjerne glørne og legge inn maten. Matenkan være innpakket i aluminiumsfolie ellerstore blader. Dekk til gropen med store steinblokkereller jord og torv på toppen. Tilberedningstidener mellom 20 min og 1,5 time ogkommer an på størrelsen på det du skal koke.Men vil du steke boller eller pizza bør dubruke sjusteinsovn. Den er enkel og rigge, altman trenger er 7 passe store steiner. I bunnenOppvarming av sjusteinsovnKrabbekoking på bål18 Under Utdanning


oppskrifter på bålmAt!http://www.stormberg.com. klikk på ”glade turtips”. velg ”mat på tur” – turoppskrifterkokegrophttp://villmarksjenta.blogg.no/turmat.htmlnyttige lenker for deg som vil lÆre den gAmle bålkUnstenhttp://ndla.no/nb/node/16726http://ut.no/artikkel/1.7178198http://fuv.hivolda.no/prosjekt/fuvmorv/5baal.htmlhttp://www.natursekken.no. klikk på læringsressurser.nederst under Annet – klikk på: kurs i grunnleggende friluftskunnskap fra dnt.klikk på: bål og bruk av brennereSTEG 1Når gropen er gravd og fylt medstein må en brenne bål for åvarme opp gropen.må du ha ei flat underlagshelle på 3-4 cm. Også må du lage en vegg bak, og en på hverside som sammen danner ”kjelleren”. Gjørdet samme med en ekstra etasje oppå. Omdu ikke finner passelige steiner, kan du brukeflere små, bare du sørger for at bakerommetblir tett. Du må fyre i ”kjelleren” til steinveggeneblir gjennomvarme, men vær oppmerksompå at steinene sprekker og varmen blirfor intens. Fortsett og fyr forsiktig i ”kjelleren”mens du steiker det du skal tilberede. For åunngå at ting brenner seg fast, kan du strø påmel eller fett på steinen i bakerommet. Det erlurt å ha ei ”ovnsdør”, altså en litt stor stein iforkant av bakerommet for å få jevnere steketemperatur.I dag kan du også finne mange gode illustrasjonermed steg for steg oppskrifter på sjusteinsovn,kokegrop og ulike båltyper, dersomdu leter på internett. Men tenker du å kjøpeei faglig bok for å få litt inspirasjon, kan jeganbefale Mat i det fri av Selja forlag.Jeg ønsker å utfordre deg til å ta med engruppe barn ut å tilberede varm mat i naturen!Bon appétit!STEG 2Her er kullet gravd bort, svinestekener plassert sammen medlaksen og grønnsakene og dekketmed litt av den varme steinen.STEG 3Her er alt dekket til med jord, ogmaten sto slik i omtrent en timefør den ble gravd opp og spist.pizza i sjusteinsovnUNDER UTDANNING 19


profesjonsetisk plattform– en milepælMed Utdanningsforbundet i spissen har det gjennom de siste par årablitt jobbet hardt for at lærere og førskolelærere nå får en profesjonsetiskplattform. Det er viktig at denne plattformen er godt forankret blant ferdigeog kommende profesjonsutøvere.Av: lArs gUnnAr lingåslars gunnar lingås (f 1947) har filosofiskdoktorgrad med bakgrunn i sosialt arbeid ogmoralfilosofi. Han har utgitt en rekke artiklerog fagbøker om sosialpolitikk, pedagogikk,humanisme, etikk, og profe sjonsetikk. Etikkfor pedagoger utkom i fjor. lingås er myebrukt som kursholder og foredragsholderog er ansatt i engasjement ved Høgskoleni vestfold som første amanuensis med fagansvarfor videre utdanning av rådgivere iskolen og veileder i prosjektet ”danningi barnehagen”. Han har vært rådgiver forarbeidsgruppa som sentralstyret i Utdanningsforbundetnedsatte for å arbeide medutkast til Lærer profe sjonens etiske plattform.mer på www.etikk.net.I lys av lærerprofesjonens historie på etikkfelteter det en milepæl at denne plattformen nåblir en realitet. Siden 1970-tallet har pedagogisketikk blitt satt på dagsorden i de fagligeorganisasjonene, men beslutningene om etetikkdokument har tidligere strandet på grunnav uenighet og usikkerhet i valg av form oginnhold. Organisasjonskartet er endret sidenda. Uten å støte noen vil det ikke være galt åsi at Utdanningsforbundet i dag har en styrkeog faglig tyngde som har gjort forbundet istand til å være pådriver i dette etikkarbeidet,både når det gjelder prosess og dokumentet iform av en profesjonsetisk plattform. Nå høstesfruktene av dette arbeidet.Prosessen har vært like viktig som selvedoku mentet. Prosessen har omfattet en egenarbeids gruppe som har brukt mye tid og krefteri forhold til substansen og forankringsarbeidet.Men mer enn det. En egen websidemed dialogmuligheter, kurser, seminarer, innhentningav ekspertvurderinger, høringsrunder,behandling av saken i forbundets organersamt forhandlinger med andre organisasjoner,for å nevne viktige deler av denne prosessen.Selve plattformen, slik den nå foreligger, erresultatet av mange avveininger. Hvor detaljertden skulle være var ett blant mange spørsmålsom stadig dukket opp. Mange ville hamed viktige momenter og detaljer, mens defleste samtidig ønsket at den skulle være kortog overordnet. Den er blitt kort og overordnet,men forholder seg likevel til viktige dagsaktuellehovedutfordringer. Skulle den formuleresi en inkluderende vi-form, eller skulle denutformes som en autoritativ stemme til målgruppa?Den er blitt inkluderende. Skulle denrette seg til den enkelte utøver eller til profesjonskollektivet,eller begge? Det ble beggedeler. Skulle den slå fast etiske plikter somforplikter alle, eller skulle den invitere til refleksjonpå grunnlag av felles formulerte verdier.Den har noen plikter som må være der forå bidra til å innfri grunnleggende rettigheter,men i første rekke er den et verdidokument.20 UNDER UTDANNING


”Etikken er fraværende om en pedagogpassivt godtar at yrket hans eller hennesbyråkratiseres og om vedkommendebare pliktmessig utfører sine små dagligegjøremål som telles, måles, veies ograpporteres til systemet over.”Som ekstern rådgiver for arbeidsgruppa idette arbeidet har jeg hatt gleden av å deltai disse prosessene, og forankringsbestrebelsenehar imponert meg som gammel organisasjonsmann.Og i mine øyne er selve resultatetblitt et solid dokument som alle bør kunne hanytte av i sin utfordrende hverdag. Det betyrikke at plattformen er perfekt og evigvarende.Bruken av den kan gi erfaringer og avdekkesterke og svake sider ved selve dokumentet ogformuleringene. Nye etiske utfordringer kanmedføre nye prioriteringer og vektlegginger iframtida. Derfor er det viktig at plattformenblir gjenstand for kritisk vurdering med siktepå å forbedre den og utvikle den i årene somkommer.En svært viktig videreføring av prosessen i arbeidetmed profesjonsetikk er at grunnutdanningeneav lærere og førskolelærere nå setterprofesjonsetikken på timeplanen. Dessutenbør emnet i sterkere grad inn i etter- og videreutdanningenav lærere og førskolelærere.Her kan PS gjøre en forskjell som pådriver forå få dette til. Høgskolene og universitetenesom har slik utdanning må kjenne sin besøkelsestid.I en tid da den offentlige debatten i Norge,særlig etter 22.juli-kommisjonens rapport,setter søkelys på alle yrkesutøveres ansvar, vilingen komme unna kravet til etisk bevissthet.Ingen vil i dagens samfunn kunne sitte på sinlille tue og utføre sin snevre lille plikt og tro atingenting kan gå galt så lenge jeg gjør mitt…Vi har alle et ansvar for å se at vårt eget arbeider en del av en helhet. Satt på spissen: Etikkener fraværende om en pedagog passivt godtarat yrket hans eller hennes byråkratiseresog om vedkommende bare pliktmessig utførersine små daglige gjøremål som telles, måles,veies og rapporteres til systemet over. Etikkenkan som en integrert del av den faglige virksomhetenbidra til at lærere og førskolelærereblir ansvarlige profesjonsutøvere. Det handlerom egen danning. En ansvarlig profesjonsutøverer en som bryr seg når verdier trues og somser at egen virksomhet er viktig for helhetennår vi skal bygge et godt samfunn med frie ogansvarlige borgere. En ansvarlig profesjonsutøverer en som møter alle enkeltmenneskeri vårt mangfoldige samfunn med respekt ogmedmenneskelige holdninger. En slik ansvar-liggjøring er det profesjonsetikken kan bidratil å fremme.Lærerprofesjonensetiske plattform finner du påbaksiden av denne utgaven avUnder UtdanningUNDER UTDANNING 21


skikkethetsvurderingI flere av profesjonsutdanningene skal det foregå en skikkethetsvurdering av studentenegjennom hele studiet. Dette gjelder også for lærerutdanningene. I tillegg til skikkethetsvurderingenkan det leveres tvilsmeldinger, dersom noen mener at en student ikke erskikket til å utøve yrket.Av: mArtin AsHeim, ArbeidsUtvAlgetJeg leverte tidligere i år min første tvilsmeldingangående en medstudent. Prosessensom fulgte var en komplisert affære.Svaret jeg fikk var en oppramsing av lovverketrundt skikkethetsvurdering, og jeg legger særdelesgodt merke til en del av brevet: Jeg harikke mulighet til å være anonym. Som en sterkperson/engasjert student som sitter i arbeidsutvalgeti Pedagogstudentene, så skremmerikke dette meg så veldig. Men det lille stikketjeg fikk i magen, det var en litt ubehagelig følelse.Hvordan oppleves det da for andre somsitter med følelsen av at de har en medstudentsom ikke egner seg i læreryrket? Skikkethetsvurderingensetter alt for stort press påden enkelte student, og terskelen er altfor høyfor at man kan ytre sine bekymringer til rettperson. Man kan ikke komme med en tvilsmeldinguten at man føler man vil bli stilt forretten for disse anklagene.Dersom den personen tvilsmeldingen gjelderfår vite hvem som har meldt fra, hvilket læremiljøskaper vi da? Jeg trekker paralleller til”sladrehanken” i grunnskolen og ”tysteren” ifengselet. Hvordan påvirker dette relasjonenemellom meg og mine medstudenter? Tenkerde at de må passe seg for meg/rundt meg? Erjeg han som driver og sender inn tvilsmeldingerom folk? Dette dilemmaet skremmer megvirkelig. Vi ønsker jo tross alt høyere status,bedre og lengre/mer utdanning. Hvordan skaldette gjennomføres når det finnes en god dellærerstudenter som ikke egner seg i læreryrket,fordi ingen har mot til å veilede dem i enannen retning?Nå har Pedagogstudentene nettopp formetet vedtak i sertifiseringsdebatten, der vi sierhvilke punkt og kriterier vi mener må værepå plass for at sertifisering skal innføres. Iutgangspunktet var jeg svært negativ til eneventuell sertifisering, men om vi i Pedagogstudentenefår det som vi vil blir jeg stadigmer positiv til ordningen. Et av punktene vimener må være med er at en eventuell sertifiseringsordningikke skal svekke skikkethetsvurderingen.Jeg tror og håper sertifiseringsordningenvil styrke skikkethetsvurderingen,en kvalitetssikring som etter min mening ikkefungerer godt nok i lærerutdanningene.martin Asheim22 UNDER UTDANNING


stUdentenLeserne menerHar du noen gullkorn, eller praksisfortellinger? Er detnoe som kan gjøre studiet ditt bedre? Her tar vi i motlesernes meninger, studenttips og annet som omfatterstudentlivet.Med et stadig økende fokus på bedrelærings metoder, mer varierte læringsstilerog bedre pedagogisk kompetanse fra lærernesside lærer elevene både mer og harforhøyet trivsel.Det er fantastisk, og videreså er neste trinnet bare å gi elevenemulig hetene og verktøyene til å finne utav hva de selv har lyst til å lære, og hvade selv har interesse av.Mvh Magnus IngebrigtsenJeg blir forbanna når jeg hører at Høgskoleni Bergen ikke har nok leseplassertil lærerstudentene! De skal flytte om 2år, så derfor har de ikke tenkt å løse dettepå en skikkelig måte. 2 år uten skikkeligleseplass på studieinstitusjonen haddetatt knekken på meg. Studenter, foreneder!KristinFor å kalle en spade for en spadeDiskusjonene i klassen etter praksis eralltid like opphetet. Studenters opplevelseav praksis er meget forskjellig, og etstort antall føler seg snytt for en godpraksislærer. Hvordan kan vi som lærerstudenterkunne bli dyktige pedagogeruten tilstrekkelig veiledning?Maren, Kristoffer, Heidi og DianaPå universitetet i Nordland flykter studentenefra campusbasert undervisningtil fordel for nettbasert. Dette er fordivalgfagene automatisk blir samlingsbasertundervisning. Dette betyr at studentenekun møtes og har undervisning hver 6.uke. Dette har medført at flere studenterhar sluttet på campusklassen, som igjenhar gjort at campusklassen får lite midlertil undervisning. Kanskje en 2-timers økti uka.Obligatorisk unødvendighetOppmøteplikten er for høy i forhold tilutbytte av dager. Hva du sitter igjen meder overraskende lite i forhold til den angiveligeviktigheten av å møte opp. Hvahvis du er syk mer enn 1-2 ganger, ellerhar en annen god grunn til og ikke kunnemøte opp. Skal du da ikke få lov til å gåopp til eksamen? Ofte får du mer ut av dedagene som ikke er obligatoriske da deobligatoriske ofte dras ut i tid sammenlignetmed hvor presis og effektiv dagenekunne vært. Det å bruke 4 timer på å forberedeseg til et 5 minutters forelegg gjørat du mister respekten for disse dagene.Maria, Lisa, Torjus og BjørnObligatorisk krever kvalitetHar du noen gang forlatt en forelesningmed like mye blekk i pennen som idet dugikk inn? Eller aldri møtt blikket til enforeleser fordi han leser rett fra PowerPoint? Da er du en av oss! For at studieneskal ha obligatorisk oppmøte, må vi studenterføle at vi får noe ut av undervisningen.Standarden på undervisningenmå heves. Dette kan endres med å begynnesmått! Det finnes gode forelesere,så hvorfor kan de ikke samarbeide ogheve undervisningskompetansen til hverandre?Spør hverandre om hjelp!Her sitter jeg med notatboken klar. Foreleserenrepeterer pensumartikkelen jeghar lest til i dag. Det er ti minutter igjenav forelesningen, og jeg forstår at jeg ikkevil få mye ut av dette. Likevel vet jeg atalle forelesningene er obligatoriske utenå vite hvor stor nytte jeg kan ha av dette.Dette er kanskje en kjent følelse forlærer studenter rundt om i landet. Erdette ansvar for egen læring, eller tilpassetopplæring?Anette, Marius, Christian og MonicaCarina, Marie, Hilde og ClaudiaLik oss på Facebook og kommenter på veggenvår, eller send oss en mail på redps@udf.no!Dersom ditt innlegg kommer på trykk,kan du vinne flaxlodd, noe som kankomme godt med om du er riktig heldig.Ida A, Ida N, Amalie og KarolineUNDER UTDANNING 23


Lærerprofesjonensetiske plattformVi er én profesjon av førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole.Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning.Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Plattformen eret felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. Alle førskolelærere,lærere og ledere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper.Menneskeverd ogmenneskerettigheterLærerprofesjonens grunnleggende verdierVårt arbeid bygger på verdier ogprinsipper nedfelt i universellemenneskerettigheter, spesieltFNs konvensjon om barnetsrettigheter. Disse rettighetene skalfremmes og forsvares i barnehageog skole. Menneskeverdets ukrenkelighet,den enkeltes frihet ogbehovet for trygghet og omsorger grunnleggende.I møte med barnehagebarn,elever og foresatteProfesjonell integritetVi har ansvaret for tillitsfull samhandling meddem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hosbarnehagebarn og elever, for å fremme deresbeste. Sannferdig formidling av kunnskap ogfaglig god tilrettelegging er avgjørende.Førskolelærere, lærere og ledere:• fremmer alle barnehagebarn og eleversmuligheter for lek, læring og danning• arbeider for å være faglig og pedagogiskoppdatert• er omsorgsfulle og bevisste makten enhar i kraft av rolle og posisjon• er faglig funderte og etisk reflektertei arbeidet med vurdering• fremmer likestilling og likeverd• møter barnehagebarn, elever og foresattemed respekt• griper inn og verner barnehagebarn ogelever mot krenkelser, uavhengig av hvemdet er som utfører dem• møter kritikk med åpenhet ogfaglige argumenterEtisk bevissthet og høy fagligheter kjernen i lærerprofesjonensinte gritet, og avgjørende for åskape gode vilkår for lek, læringog danning. Vår metodefrihet ogprofesjonelle skjønnsutøvelse giross et særlig ansvar for å væreåpne om de faglige og pedagogiskevalgene vi gjør. Samfunnetskal ha tillit til at vi bruker vår autonomipå en etisk forsvarlig måte.Respekt og likeverdDen enkeltes egenart og personligeintegritet fordrer respekt. Detskal ikke forekomme noen formfor undertrykkelse, indoktrineringeller fordomsfulle vurderinger. Allebarnehagebarn og elever har retttil medvirkning. De skal ha frihet tilå treffe egne valg innenfor fellesskapetsrammer.Lærerprofesjonens etiske ansvarFor arbeidsplassenVi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværendevoksne i barnehagebarn og eleversliv. Som kollegium har vi et felles ansvar forå utvikle et godt utdanningstilbud, og for åfremme og videreutvikle vår profesjonalitet.Kollegiet:• tar initiativ til etisk refleksjon og dialog medalle ansatte på arbeidsplassene• samarbeider om å videreutvikle kunnskaper,ferdigheter og etisk dømmekraft,både internt og i samspill med utdanningsogforskningsmiljøer• skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur,der alles synspunkter lyttes til og taspå alvor• er lojale mot egen institusjons mål ogretningslinjer så langt disse samsvarer medsamfunnsmandatet og vår profesjonsetiskeplattform• arbeider i åpenhet og tilrettelegger forinnsyn fra berørte parter• respekterer andres kompetanse ogerkjenner grensene for egen faglighet• støtter og tar medansvar når kollegermøter særlige utfordringer i arbeidet• tar ansvar for å finne gode løsninger, ogom nødvendig varsle, når det oppdageskritikkverdige forhold på arbeidsplassenPersonvernOverholdelse av taushetsplikt ogopplysningsplikt er av gjørendei vårt arbeid. Alle har rett tilpersonvern. Personopplysningerskal forvaltes på måter somverner om barnehagebarn, elever,foresatte og kollegers integritetog verdighet. Mulighetene forelektronisk informasjonsspredningkrever særlig kritisk årvåkenhet.For barnehage og skole somsamfunnsinstitusjonerVi er forpliktet på verdiene i barnehagen ogskolens samfunnsmandat, slik disse gjennomdemokratiske vedtak er nedfelt i lov­ og planverk.Den enkelte førskolelærer, lærer og lederdeler profesjonens ansvar for å fremme barnehagenog skolens formål.Profesjonen:• viser mot og målbærer tydeligsamfunns mandatet• bruker ytringsfriheten og deltar aktivt påfaglige og utdanningspolitiske arenaer• står imot press fra aktører som vil gjørebarnehagebarn og elever til midler forsine mål• tar ansvar for å varsle når rammevilkårskaper faglig og etisk uforsvarligetilstander• tilstreber godt samarbeid, uten at vipåtar oss oppgaver som tilhører andreprofesjoners fag­ og kompetansefelt• går ikke på akkord med verdiene isamfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlageller lærerprofesjonens etiskeplattformFørskolelærere, lærere og ledere er forpliktet på denne plattformenog kan aldri unndra seg sitt profesjonelle ansvar.Vi ønsker allemedlemmer enriktig god jul oget godt nyttår!pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (ps) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.Tlf. 24 14 22 90. • ps@utdanningsforbundet.no • www.pedagogstudentene.noLærerprof_etiske_plattform_297x460.indd 1 22.10.12 20:25

More magazines by this user
Similar magazines