Last ned - Innomed

innomed.no

Last ned - Innomed

TEKNISKE HJELPEMIDLER- Ganghjelpemiddel mot fysisk forfallForprosjektrapport 19. des. 2008


InnoMed, Helse Midt-Norge v/Espen H. Aspnes, SINTEF Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 TrondheimTelefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07 08 00, www.innomed.no


1RAPPORT - ForprosjektProsjekttittel: Ganghjelpemiddel mot fysisk forfallProsjektområde: Tekniske hjelpemidlerProsjekteier: Trondheim kommuneDato: 2008-12-19Utarbeidet av: Gøran Bolsøy (prosjektleder) og Brit FuruThelma AS, Sluppenv. 10, Postb. 6170 Sluppen, 7435 TrondheimInnholdsfortegnelse1 SAMMENDRAG..................................................................................................................................................22 INNLEDNING......................................................................................................................................................21 GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTET.................................................................................................31.1 ORGANISERING..............................................................................................................................................32.1 KARTLEGGING AV GANGHJELPEMIDLER ........................................................................................................32.2 BRUKERANALYSE..........................................................................................................................................32.3 SAMLE KRAV/ KRITERIER TIL NYTT GANGHJELPEMIDDEL ..............................................................................32.4 KONSEPTUTVIKLING......................................................................................................................................32.5 TESTING OG EVALUERING..............................................................................................................................33 RESULTATER FRA FORPROSJEKTET........................................................................................................43.1 GANGHJELPEMIDLER PÅ MARKEDET..............................................................................................................43.2 KARTLEGGING AV BRUKERBEHOV.................................................................................................................43.2.1 Støtte ........................................................................................................................................................53.2.2 Naturlig gangmønster..............................................................................................................................53.2.3 Manøvrerbarhet.......................................................................................................................................63.3 KARTLEGGING AV KROPPSBEVEGELSER VED NORMAL GANGE, MED RULLATOR OG PREKESTOL....................73.3.1 Mål...........................................................................................................................................................73.3.2 Gjennomføring.........................................................................................................................................73.3.3 Resultat ....................................................................................................................................................73.3.4 Delkonklusjoner.......................................................................................................................................93.4 PRODUKTKRITERIER....................................................................................................................................113.5 LØSNINGSPRINSIPPER ..................................................................................................................................123.5.1 Utvalgte løsninger som gir vertikal støtte..............................................................................................123.5.2 Utvalgte løsninger som gir horisontal støtte..........................................................................................123.5.3 Utvalgte løsninger som fremmer naturlig gangmønster ........................................................................133.5.4 Utvalgt løsning som forbedrer manøvrerbarhet ....................................................................................133.6 UTVALGTE TESTER AV PRINSIPPER/FUNKSJONSMODELLER..........................................................................153.6.1 Tverrstag bak rygg/ bak.........................................................................................................................153.6.2 Prinsipp 7 - ”Krykkehåndtak”..............................................................................................................163.7 SAMMENLIGNENDE TESTING AV ULIKE GANGHJELPEMIDLER.......................................................................183.7.1 Gjennomføring.......................................................................................................................................183.7.2 Resultater...............................................................................................................................................183.7.3 Konklusjon .............................................................................................................................................194 VEDLEGG..........................................................................................................................................................22


1 SammendragRapporten beskriver et forprosjekt som har søkt å kartlegge behov og muligheter for å få fram enny type ganghjelpemiddel som ikke fører til akselererende fysisk forfall hos brukerne.Prosjektet har gjennomført kartlegginger av brukerbehov og analyser av normal gange sammenlignetmed gange med rullator og prekestol. Delløsninger er generert og satt sammen til enklemodeller som er prøvd ut og evaluert. Modellen med det mest lovende funksjonsprinsippet erprøvd ut av reelle brukere som også har gjort en sammenlignende gangtest med eksisterenderullatorer. Filmopptak tatt fra denne gangtesten med reelle brukere er gjennomgått av en gruppefagfolk på området rullatorbruk, og resultater er beskrevet.Den avsluttende evalueringen med reelle testpersoner viser klare tendenser til at brukere som gårmed den utviklede funksjonsmodellen får rettet opp overkroppen mer, får mer naturliggangmønster med større flyt i ganglaget, lengre steglengde og mer rotasjon langs kroppenstyngdelinje. Dette indikerer at et ganghjelpemiddel bygd på disse prinsippene gir et mer naturligganglag, som i mindre grad bidrar til fysisk forfall.Denne type ganghjelpemiddel antas å kunne bli et forbedret hjelpemiddel for drøyt halvpartendagens rullatorbrukere – de best fungerende brukerne. Markedet for rullatorer og lignendeganghjelpemiddel er stort og økende. Potensialet for det nye konseptet vurderes derfor som stort.Resultatene fra forprosjektet presenteres for relevante bedrifter med tanke på igangsetting avutviklingsprosjekt med formål å få frem et markedsklart produkt.22 InnledningRullatorer er det mest brukte ganghjelpemiddelet i Norge. I lengre tid har imidlertid fysioterapeuterrettet kritikk mot rullatorbruk fordi man mener at det påvirker brukernes kroppsholdning,gangmønster, balanse og selvtillit med akselerert fysisk forfall som følge.Det norske markedet for rullatorer er økende, dels fordi terskelen for å ta i bruk rullatorer senkesog dels fordi antallet eldre øker og ventes å øke kraftig i årene som kommer. Den største delen avslike ganghjelpemiddel eksporteres også i stor grad til Europa og USA.Forprosjektets mål er å finne ut 1) i hvilken grad rullatorbruk fører til akselerert fysisk forfall, 2)om det er grunnlag for et nytt ganghjelpemiddel som ikke gir forfall og 3) retningslinjer ogprinsipper for et eventuelt nytt produkt.


31 Gjennomføring av forprosjektet1.1 OrganiseringProsjektet er organisert i et samarbeid mellom Thelma AS og fysio- og ergoterapeuter fraTrondheim og Stjørdal kommune. Fysioterapeut Sylvi Sand har vært initiativtaker for prosjektet,aktiv støttespiller og tilrettelegger for brukerutprøving og ekspertvurderinger. I tillegg harfysioterapeut Inge Myhre, utvikler av ”Walkmate” som er et alternativt konsept for ganghjelpemiddel(utviklet i et tidligere InnoMed-prosjekt), samt Erik Johansen, ergoterapeut fraHjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag deltatt. Prosjektet er ledet av Thelma AS i et samarbeidmed InnoMed . Prosjektet er finansiert gjennom InnoMed.2.1 Kartlegging av ganghjelpemidler- Ulike ganghjelpemidler på markedet er vurdert.2.2 Brukeranalyse- Informasjon om brukers situasjon og behov er innhentet fra fagpersoner i helsesektoren ogfra Hjelpemiddelsentralen i Trondheim med lang erfaring med brukere av rullator.2.3 Samle krav/ kriterier til nytt ganghjelpemiddel- Krav / kriterier er utledet fra informasjon om brukere fra fysioteraperuter ogergoterapeuter som jobber med eldre og gangproblematikk.2.4 Konseptutvikling- Løsningsprinsipper er skissert og vurdert.- Utvalgte prinsippløsninger er laget i 1:1 modell.2.5 Testing og evaluering- Prinsippmodeller er testet ut og evaluert av fagfolk.


43 Resultater fra forprosjektet3.1 Ganghjelpemidler på markedetGåstolGåbordØvrige ganghjelpemidler er stokker av forskjellige slag, gåstativer,gåstoler og gåbord.Stokker gir begrenset støtte og behovene de dekker kan bare i veldigliten grad sammenlignes med behovene som dekkes av rullatorer.Gåstativ kan enkelt sies å være et gåbord uten hjul. De brukesinnendørs av brukere i dårlig forfatning, for eksempel med brukketbein, som ikke er i stand til å bruke krykker eller rullator. De brukessvært lite nå for tiden i Norge, men har større utbredelse i andre land.Gåstoler er et hjelpemiddel med sete, sele eller lignende som bærerbrukere med svært dårlig belastningsevne i benene, ofte barn. De girogså ofte støtte for overkroppen i noen eller alle retninger.Hjelpemiddelet kan i denne sammenhengen ikke sammenlignes medrullatorer.Det mest nærliggende alternativet til rullatorer er gåbord, ofte kalt”prekestol”. Gåbord brukes mest innendørs på institusjoner. De harunderarmsstøtte og brukerne går ”inne i” hjelpemiddelet.Kroppsholdningen er ofte noe bedre enn ved rullatorbruk fordigåbordet i viss grad tvinger brukeren til å rette opp ryggen. Ellers ersamme problemer i stor grad knyttet til bruk av gåbord som rullator.Det er imidlertid egnet for brukere med større behov for støtte ogavlastning enn en rullator gir og det er dårlig egnet til utendørs bruk.Det finnes rullatorer der man kan bytte ut det vanlige grepet medunderarmsstøtter slik at man får et gåbord for utendørs bruk. Mendenne type løsning har vist seg å være ustabil på grunn av høyden.Blant annet har de en tendens til å tippe over brukerne i oppoverbakker.Det finnes følgelig ingen andre ganghjelpemidler som direkte løsernevnte problemer for brukere med stort behov for støtte, spesielt ikkeutendørs.Det bør ellers nevnes at rullator er blitt et populært hjelpemiddel som også dekker et vissttransportbehov. Rullatoren inneholder oftest også et hvilesete, og er gjerne relativt enkel å leggesammen for transport for eksempel i bil.3.2 Kartlegging av brukerbehovBehovet som ganghjelpemiddelet skal dekke er i hovedsak å gi støtte. Dette skal oppnås med mestmulig naturlig gangmønster. For øvrig bør hjelpemiddelet merkes minst mulig, ved godmanøvrerbarhet og smidighet.


3.2.1 StøtteBrukerne har behov for støtte, ofte i betydelig grad. Mange klarer seg ikke lengre med stokk.Samtidig er mange brukere aktive både innen- og utendørs, noe som hjelpemiddelet skaltilrettelegge for.5Vertikal støtteVertikal støtte er det viktigste. Den kan gis på mange måter og via flere støttepunkter. Det erviktig å se på hvordan støtten påvirker kroppen som helhet, spesielt gangmønsteret.Horisontal støtteStokker gir bare vertikal støtte. De fleste som tar i bruk en rullator eller lignende ganghjelpemiddel,trenger i tillegg horisontal støtte. Det er generelt viktig å ikke gi brukeren mer støtte ellerhjelp enn nødvendig, for å stimulere til mest mulig egeninnsats. Derfor bør graden av horisontalstøtte helst kunne varieres.3.2.2 Naturlig gangmønsterOppreist stillingFor å muliggjøre et naturlig gangmønster er det svært sentralt at kroppen er oppreist, som også erden naturlige stillingen ved gange. For det første er det viktig at en tenkt vertikal ”tyngdelinje”gjennom kroppens tyngdepunkt går inni kroppen, noe som er tilfellet når man er oppreist. Dettegir mest skånsom vektoverføring fra kroppen ned i underlaget. Videre muliggjør det de viktigerotasjonsbevegelsene langs kroppens rotasjonslinje som beskrives under. Straks man bøyer ellerlener kroppen i en eller annen retning reduseres eller forhindres rotasjonen langs tyngdelinjen, noesom gir store forstyrrelser på hele gangmønsteret. Dette er veldig tydelig på rullatorbrukere somlener seg forover mot hjelpemiddelet. Det synes som om dette er det største problemet meddagens rullatorer. Dersom hjelpemiddelet stimulerer til eller tvinger brukeren i en oppreist stillingvil mye av det naturlige gangmønsteret opprettholdes og fysisk forfall i stor grad reduseres ellerforhindres.RotasjonFor hvert skritt skjer det en rotasjon (sett ovenfra) langs ryggsøylen som "motkraft" til benenesbevegelser (se figur 1). Dette er også med på å strekke ut muskulaturen, først og fremst i ben ogrygg. Som figuren viser, roterer hofteparti og skulderparti hver sin vei.ArmpendlingArmene pendler fritt som ”et siste ledd" av rotasjonen som ble nevnt i foregående pkt. I tillegg erpendlingen med på å holde balansen ved at den kompenserer for ujevne bevegelser/vingling. For åfå til et naturlig gangmønster er det viktig at armene pendler fritt.Sideveis forflytningKroppen flytter seg sideveis for hvert skritt for å plassere tyngdepunktet over den bærende foten.VridningOverkroppen/skulderpartiet vrir seg eller vagger litt frem og tilbake for hvert skritt (sett bakfra, sefigur 2). Sammen med den nevnte rotasjonseffekten gir dette skuldrene en sirkellignendebevegelse: bak-ned-frem-opp og så videre. Bekkenet/hoftene tipper motsatt vei i forhold tilskuldrene for hvert skritt (se figur 2).


6Figur 1. Normal gange ovenfraFigur 2. Normal gange bakfraDelkonklusjonNormal gange oppnås fullt ut bare når kroppen får bevege seg fritt og ubegrenset. Enhver form forfiksering eller påvirkning av en kroppsdel vil forstyrre gangmønsteret. Gripeflater og støttepunktertil forskjellige hjelpemidler vil med andre ord påvirke og forstyrre kroppen. Faste håndtakvil for eksempel låse hendene og dermed gjøre at kroppen er fiksert "i begge ender" (føtter oghender), og dermed påvirke og begrense bevegelsene mellom disse punktene. En hovedutfordringblir derfor å oppnå en støttefunksjon som forstyrrer gangmønsteret minst mulig. Det skal undersøkesom man kan støtte andre kroppsdeler enn hendene.3.2.3 ManøvrerbarhetFor å oppnå god manøvrerbarhet bør utvendige mål minimeres i den grad stabiliteten til hjelpemiddelettillater det. Videre bør bevegelsesrommet, spesielt for benene og kroppens sidebevegelser,være så stort som mulig. Her må det tas hensyn til at brukeren normalt legger inn en ekstramargin i bevegelsene for å ikke støte imot fysiske hindringer. Videre er det av stor betydning formanøvrerbarheten at hjelpemiddelet i størst mulig grad kan svinges rundt kroppens tyngdepunktlinje,eller på ett og samme punkt. Her spiller hjulene en viktig rolle. I tillegg kan hjelpemiddeletutstyres med kantavvisere, fotstøtte for å vippe forhjulene opp på forhøyninger og lignendedetaljer. Dette blir ikke undersøkt i denne omgang.


73.3 Kartlegging av kroppsbevegelser ved normal gange, med rullator ogprekestol3.3.1 MålMålet med nedenstående tester er å finne ut: hvordan bevegelsesmønsteret påvirkes ved bruk av rullator og prekestol i forhold tilnormal gange hvilke bevegelser som er viktige å ivareta hvilke løsninger som er uheldige med rullator og prekestol3.3.2 GjennomføringSpiler ble festet til skuldrer og hofter. Deretter ble det tatt bilder forfra og ovenfra ved normalgange, med lett og tung belastning på rullator og med lett og tung belastning på prekestol. 5-8bilder for hver kategori ble analysert. Vinklene ble målt i forhold til normalposisjonen, altså hvervei, og gjennomsnittsverdier regnet ut (se figur 3 og 4).3.3.3 ResultatEt sammendrag av de viktigste verdiene er samlet i figur 4. Bildene på neste side, figur 3, viserbevegelsene skritt for skritt.


8Normal gange ovenfraNormal gange bakfraPrekestol forfra med tung belastningRullator ovenfra med lett belastningFigur 3 viser eksempler på analyserte bilder.


Vinkelutslag hofte og rygg91. Normal gangeovenfraGjennomsnittligutslag, grader3. Prekestolovenfra, lettGjennomsnittligutslag, grader5. Prekestolovenfra, tungGjennomsnittligutslag, grader7. Rullatorovenfra, oppreistGjennomsnittligutslag, grader9. Rullatorovenfra,foroverbøydGjennomsnittligutslag, graderOvenfraSkuldre HofteSkuldre/-hjelpemiddelSkuldre/-hjelpemiddelSkuldre/-hjelpemiddelSkuldre/-hjelpemiddel2. Normalgange bakfra6,4 8,0 Gjennomsnittligutslag, graderHofte/-hjelpemiddel4. Prekestolforfra lett1,3 5,5 Gjennomsnittligutslag, graderHofte/-hjelpemiddel6. Prekestolforfra, tung0,9 5,7 Gjennomsnittligutslag, graderHofte/-hjelpemiddel8. Rullatorforfra, oppreist4,6 9,3 Gjennomsnittligutslag, graderHofte/-hjelpemiddel10. Rullatorforfra,foroverbøyd1,8 6,5 Gjennomsnittligutslag, graderBakfra/ForfraSkuldreSkuldre/-hjelpemiddelSkuldre/-hjelpemiddelSkuldre/-hjelpemiddelSkuldre/-hjelpemiddelHofte3,3 4,2Hofte/-hjelpemiddel1,0 2,6Hofte/-hjelpemiddel2,3 3,1Hofte/-hjelpemiddel1,4 2,3Hofte/-hjelpemiddel0,7 0,9Figur 4 viser et gjennomsnittlig utslag på skuldrer og hofter ved gange med rullator og prekestol.3.3.4 DelkonklusjonerPrekestolHorisontalplanet (ovenfra):- Albuene og dermed også i viss grad skuldrene er låst til prekestolen, noe som naturlig nokreduserer skuldrenes vridning. Dette kompenseres imidlertid av at hele hjelpemiddeletroterer noe frem og tilbake for hvert skritt, takket være svingbare hjul på alle fire. Dennekompensasjonseffekten fremgår ikke av tabellen. Videre fungerer den bare på brukere somer stødige nok til å klare seg med svingbare hjul på alle fire. Mange brukere trenger denstøtte som faste hjul (oftest bakhjul) gir.- Hoftenes vridning i horisontalplanet reduseres noe ved bruk av prekestol.Vertikalplanet (bakfra):- Skuldrenes og hoftenes vridning i vertikalplanet reduseres merkbart ved bruk av prekestol.Punkt 6 antyder imidlertid at forstyrrelsene avtar og at vridningen i stedet øker medbelastningen. Det synes som om tendensen er at kroppen ”henger” på hjelpemiddelet viaalbuene/skuldrene og dermed beveger seg lett og fritt derunder (ytterpunktet vil være at allbelastning går via albuene og kroppen dingler fritt). Det er uttalt av flere atbevegelsesmønsteret er mer naturlig ved bruk av prekestol enn for eksempel rullator.RullatorHorisontalplanet (ovenfra):


10- Skuldrenes vridning i horisontalplanet ved bruk av rullator er sterkt avhengig av hvor myeoppreist man går (jfr punkt 7 med punkt 9). Vridningen er forstyrret ved oppreist gange,men den reduseres sterkt når kroppen lener seg forover mot rullatoren. Det er naturligfordi dette fører kroppen ut av sin vertikale rotasjonsakse, som tidligere nevnt.- Hoftenes vridning reduseres ikke nevneverdig ved bruk av rullator. En økning i vridningen(punkt 7) ved oppreist stilling i rullator kan komme av at hoftene kompenserer formanglende bevegelsesfrihet i skuldrene.Vertikalplanet (bakfra):- Både skuldrenes og hoftenes vridning i vertikalplanet er betydelig redusert, omtrenthalvert, ved oppreist gange med rullator. På samme måte som i horisontalplanet ser manogså her at foroverlent gange har dramatiske konsekvenser (jfr punkt 8 med punkt 10),også for hoftene.


113.4 ProduktkriterierUtledede kriterier til nytt ganghjelpemiddel (fra arbeidsmøte 21.04.08)Ganghjelpemiddelet får bruker opp i mest mulig opprett stilling for å kunne rotere hofteneved gange.Ganghjelpemiddelet bør stoppe av seg selv når bruker stopper opp.Gir grep som gir supinasjon 1 av hendene.Mulighet for vektoverføreing sideveis for mest mulig naturlig gange.Mulighet for å pendle med armene ved gange.Styre bruker til å strekke opp kroppen.Kunne tilpasse støttemulighet etter brukers behov.Støttegrep mest mulig rett ut fra siden på kroppen.Brukeren er sentrert i hjelpemiddelet.Vektbelastning midt i hjelpemiddelet som gjør at hjelpemiddelet beveger seg først nårbrukeren beveger seg.”Visuelt trygge elementer” foran bruker kan tenkes å gi trygghetsfølelse. (jfr. sete, bøyleforan på rullatorer)Tilbyr støtte til de med behov for støttehjelpemidler mellom stokk/ krykker og prekestol.Muliggjør forsering av kanter/ trinn på trygg måte.Mest mulig selvforklarende tilpasning av hjelpemiddelet til bruker.Uttrykker trygghet – spesielt de deler man ser når man går i rullatoren.Rullator står stabilt i ro og muliggjør godt grep når bruker setter seg ned i stol fra stående.Tar liten plass når ikke i bruk.Fungerer greit også som stol.Fordel med god oversikt over hvor en setter beina under gange.Mulig å fordele trykk (støtte) på større flate.Mulig å belaste trykk både på hender og underarm.Konstruksjon godt ut av veien for bena under gange.Et fleksibelt hjelpemiddel med tilpasningsmuligheter.Tilbud om faste hjul som stabiliserer sideveis.Enkel sideforflytning og rotasjon.Tilbys med utskiftbare hjul/ doppsko.Svingepunkt på hjul nærmest mulig kroppens balanselinje.Tiltet svingakse som søker tilbake til rett stilling.Tilbyr ulike armstøtter: Krykkeløsning og horisontal støtte under underarm.Er i mest mulig fast konstruksjon.Ut over gangfunksjonen bør hjelpemiddelet i tillegg også dekke enkle transportbehov (pålinje med rullator) og være enkelt å legge sammen for transport, for eksempel med bil.1 Supinasjon: supin|asjo'n -en (av lat. supinatus 'tilbakebøyd') utovervridning av fot el. hånd, mots pronasjon


123.5 LøsningsprinsipperUtvalgte løsningsprinsipper som er testet og vurdert.3.5.1 Utvalgte løsninger som gir vertikal støtteStøtte via overkroppenEt prinsipp er å gi støtte via overkroppen, for eksempel i armhulene eller via en sele påoverkroppen. Prekestolen representerer dette prinsippet. Her gis støtten i hovedsak via albuene,mens hendene holder i håndtak i samme plan som albuene. Løsningen gjør armene og skuldrenetil et mer eller mindre stivt parti, noe som i seg selv ikke er gunstig. Det interessante er imidlertidat løsningen gir relativt stor bevegelsesfrihet til resten av kroppen. Følelsen kan beskrives med at”kroppen dingler fritt” under den stive overkroppen.Støtte via hofteneHoftene er et annet støttepunkt for vertikal støtte, noe som ble testet med en hoftebelteløsning.Prinsippet gir god bevegelsesfrihet til armene, men erfaringen fra testene er at støtten griper inn såsentralt i gangmønsteret at gangmønsteret forstyrres i stor grad. Hoftene er en del av mangebevegelser, som tidligere beskrevet, både rotasjon i to plan og sideveis forflytning for hvert skritt.Gevinsten med bevegelighet til hendene spises opp av forstyrrelsen av gangmønsteret. Prinsippetkan sannsynligvis forbedres med en mer fleksibel sele, eventuelt forbundet til hjelpemiddelet medstropper. Muligens kan noe være elastisk for å få til god bevegelighet.En stor ulempe med denne løsning er at manøvreringen blir upresis når bare hoftene skal gjørejobben via et fleksibelt hoftebelte. Det er naturlig å bruke hendene til manøvrering, og dermedmister man hele poenget med bevegelsesfrihet til disse. En sele synes imidlertid å tilføre noe, ogkan derfor være et godt komplement i form av ekstrautstyr til brukere med spesielt stortstøttebehov, eventuelt i forbindelse med opptrening.Hendene som støttepunkterDe fleste ganghjelpemidler bruker hendene som støttepunkter, med de forstyrrelser i gangmønsteretsom er omtalt. Ved sammenligning med andre alternativ fremstår imidlertid hendene somrelativt gode støttepunkter. Det viser seg at armenes ledd og naturlige fleksibilitet i stor gradfungerer som en overgang mellom de faste håndtakene og kroppens bevegelser. Hendene er låst tilhåndtakene mens albuene i noen grad, og skuldrene i viss grad, kan følge øvrige kroppens bevegelser.3.5.2 Utvalgte løsninger som gir horisontal støtteFaste bakhjulFaste bakhjul bidrar i stor grad til horisontal støtte, noe mange rullatorbrukere er avhengige av. Desom ikke trenger det, bør imidlertid helst bruke ganghjelpemiddel med bare svingbare hjul avflere grunner. For det første gjør dette at ganghjelpemiddelet svinger frem og tilbake, om sin egenrotasjonsakse, med brukerens rotasjonsbevegelser. Effekten er gunstig og behagelig, og er tydeligpå prekestoler. Den vil imidlertid komme mindre til sin rett utendørs, hvor hastigheten er større ogmotstand fra underlaget kan redusere svingningen. For det andre krever svingbare hjul mer egeninnsatsav brukeren for å holde seg på rett kurs og for det tredje gir det bedre manøvrerbarhet tilhjelpemiddelet. En ulempe er at svingbare bakhjul ofte krever større hjulbredde og dermed


eduserer smidigheten. Et ganghjelpemiddel kan med fordel ha utbyttbare hjul slik at man kanbytte mellom svingbare og faste hjul.13Doppsko(krykkefot) brukes på enkelte ganghjelpemidler, enten på ”alle fire” eller kombinert med hjul.Løsningen gir ytterligere økt horisontal støtte. Prinsippet er at hjelpemiddelet står fast, som enavansert krykke, mens brukeren tar et skritt, for så å bli løftet eller dradd etter. Prinsippet har sinefordeler, men hjelpemiddelet blir vesentlig forskjellig fra det som har vært fokus i detteforprosjekt. Man kan imidlertid lett få til en slik variant av et ganghjelpemiddel med hjul, ved åerstatte utbyttbare hjul med doppsko.3.5.3 Utvalgte løsninger som fremmer naturlig gangmønsterOppreist stilling ved hjelp av tverrstagTverrstag bak ryggen/baken fører til at brukeren får en forholdsvis opprett kroppsposisjon. Stagetgjør det vanskelig/ umulig for bruker å knekke i hoften og skyve ganghjelpemiddelet foran seg.Oppreist stilling ved hjelp av krykkehåndtakTester med funksjonsmodellen av konseptet WalkMate viser at prinsippet med krykkehåndtaktvinger brukeren i oppreist stilling. På krykkehåndtaket som ble uttestet var albuestøtten utstyrtmed ledd i én retning, i håndtakets akse, noe som gjorde det mulig å bevege albuene sideveis.Løsningen forstyrrer imidlertid bevegelsesfriheten til armene. Muligens kan dette reduseres ved ågjøre støtten noe bevegelig i alle retninger, for eksempel ved å bruke et stag av plast.3.5.4 Utvalgt løsning som forbedrer manøvrerbarhetSammenfallende rotasjonsakseSom beskrevet over er det viktig at kroppens tyngdelinje og rotasjonsakse er mest muligsammenfallende. Videre er det viktig at disse to også sammenfaller med rotasjonsaksen tilhjelpemiddelet (se figur 5), fordi det gir best mulig samspill mellom kropp og hjelpemiddel. Detgjør at hjelpemiddelet svinger ”rundt kroppen”. Det minimerer svingradiusen og gjør at brukerenkan vri seg fritt mens hjelpemiddelet følger bevegelsen. En situasjon hvor rotasjonsaksen tilhjelpemiddelet og kroppen ikke er sammenfallende kan sammenlignes med en bil med henger.Dette er av stor betydning for manøvrerbarheten.Hvis ganghjelpemiddelet er utstyrt med svingbare hjul, er rotasjonsaksen ikke så definert. Denkan sies å være i sentrum av en tenkt hjulsirkel, men svingbarheten til hjulene gjør at man vil fåmed seg hjelpemiddelet selv om man ikke går helt i midten, noe som er positivt.Faste bakhjul gir større begrensninger. Rotasjonsaksen til et slikt hjelpemiddel er midt påhjulaksen.


Figur 5. Bakhjulens rotasjonsakse sammenfallendemed kroppens tyngdepunkt14


153.6 Utvalgte tester av prinsipper/funksjonsmodeller3.6.1 Tverrstag bak rygg/ bakMålet var å gi en mer opprett kroppsposisjon ved å hindre brukeren i å gå foroverelent. Tverrstagbak baken/ ryggen ble testet med tverrstaget plassert over baken og under baken.Figur 6. Tverrstag under baken, åpen foroverFigur 7. Tverrstag bak rygg, åpen foroverKonklusjonLøsningen fungerer overraskende bra. Tverrstaget tvinger brukeren i oppreist stilling. Dersomstaget er plassert under baken, er lårene det som først støter imot tverrstaget hvis brukeren går noeforoverlent. Dette virker noe forstyrrende. Dersom tverrstaget er plassert over baken erkorsryggen det første kontaktpunktet ved foroverlent stilling, noe som kan føre til at brukeren”knekker” forover. Å plassere tverrstaget i høyde med øvre kant av baken vurderes som besteløsning. Det er sannsynlig at press mot baken vil føre til en mer rett kroppsholdning. Uansett hvoret tverrstag plasseres (bak kroppen) bør eventuelle negative effekter av dette vurderes, spesielt påbrukere som strever etter en foroverlent stilling, og dermed lener seg, eller presser kroppen mottverrstaget. Løsningen bør testes og analyseres grundigere. Tilpasning av tverrstaget til ulikekroppsstørrelser kan utføres vha støtteputer i ulike størrelser som festes til tverrstaget. Dermedkan tverrstaget utføres uten regulering, og dermed inngå i en fast og stabil konstruksjon.


16Hjulløsningen viser seg å fungere godt. Manøvrerbarheten er god fordi hjelpemiddelet svingerrundt kroppens eget rotasjonspunkt.Videre viser det seg å være befriende å ha fritt svingrom for benene og god sikt forover. Det girogså tilgang til bord, benker, vask og lignende. Det må imidlertid vurderes om åpenheten i frontvil føles utrygg for noen brukere. Dette kan kanskje avhjelpes noe ved at håndtakene utformesgodt synlige og med spesielt gripevennlig form og god friksjon i tekstur.Fordeler:+ Tverrstag tvinger brukeren i oppreist stilling+ Helt fritt for benene forover og bakover+ Kommer til vask, kjøkkenbenk o.l.+ God manøvrerbarhet fordi den svinger rundt kroppens rot.pkt.Ulemper- Fare for at hjelpemiddelet tipper bakover hvis tverrstaget belastes vertikalt.- Fare for at brukere med dårlig kroppsholdning lener seg mot tverrstaget med forstyrrelse avgangmønsteret og evt gnaging som følge.TilleggsidéEt evt sete kan være fjærbelastet slik at det vippes/løftes bak/opp bak rumpa, med ledd omtrent ihåndtakene. Når man setter seg kan man kanskje dra med seg setet ned. Leddpunktet kanplasseres slik at brukeren sitter godt inne i rullatoren uten fare for å tippe.Figur 8. Vippbart sete som gir bevegelsfrihet til benene men ”blir med ned” når man setter seg.3.6.2 Prinsipp 7 - ”Krykkehåndtak”Prinsippet er håndtak utstyrt med støtte for overarmene på samme måte som krykker.Overarmsstøttene kan være bevegelige i én eller flere retninger. Prinsippet er kjent fra”WalkMate”.Mål: Tvinge brukeren i oppreist stilling


17Figur 9. ”Krykker på hjul”Prinsippet testes med en modell av ”WalkMate”. Overarmsstøttene er bevegelige sideveis, medledd i håndtakene.Figur 10. Tverrstag bak rygg, åpen foroverKonklusjonOverarmsstøttene sørger for å få brukeren i en oppreist og naturlig stilling. Løsningen gir i tilleggveldig lite mulighet til å endre kroppsstillingen, eller ”jukse”, noe som er positivt.Løsningen gjør imidlertid større inngrep på kroppen enn et vanlig håndtak gjør i og med at denpåvirker overarmene i tillegg til hendene. Muligheten til å bevege overarmene sideveis synes ikkeå dekke hele bevegelsesmønsteret til overarmene.Fordeler (samme som prinsipp ”tverrstag under baken”):+ Tverrstag tvinger brukeren i oppreist og naturlig stilling med lite mulighet for ”juks”Ulemper- Griper inn i overarmenes bevegelsesmønster.TilleggsidéGjøre overarmsstøtten bevegelig i alle retninger, men med en fjær som strever tilbake tilnormalposisjonen. Dette vil sannsynligvis gi større frihet til overarmene. Det er imidlertid enutfordring å gi støtte og samtidig tilstrekkelig bevegelsesfrihet.


3.7 Sammenlignende testing av ulike ganghjelpemidler183.7.1 Gjennomføring4 rullatorbrukere som representerer en gruppe på middels friske til friske brukere gjennomførtetesten. Den gikk ut på å prøve ut og sammenligne 3-4 ulike ganghjelpemidler: 1) egen rullator, 2)Carl Oscar rullator (en vanlig forekommende), 3) det nye konseptet og 4) WalkMate. Hver persongjennomførte følgende rute med hvert av ganghjelpemidlene: Reise seg opp fra sittende på benk –gå 20 meter på flatt gulv – snu 180 o – gå 20m tilbake samme vei – sette seg ned på benk.Brukerne ble filmet i gangretning og fra siden. I etterkant ble filmene analysert av 6fysioterapeuter med erfaring med eldre og gangproblematikk.3.7.2 ResultaterTestene viser at det nye konseptet har følgende effekter:Effekter på kroppsholdning og gangmønster- Overkroppen rettes mer opp.- Steglengden øker.- Får bedre rotasjon langs kroppens tyngdelinje på grunn av at steglengden øker- Får handplassering mer på sidene av kroppen ved gange.- Mer naturlig gangmønsterFordi:- Brukeren kommer mer inn i hjelpemiddelet med ny modell.- Ingen konstruksjon til hinder i forkant av bruker. Dette var for de fleste nok til å gi en godplassering og kroppsholdning.- Tverrstag bak ryggen tvang de som likevel tenderer til å gå foroverlent i oppreist stilling.Tverrstaget fasiliterer oppreisningEffekter på manøvrering- Hjelpemiddelet følger kroppens bevegelser uten at brukeren må flytte seg sideveis vedsvinging.Fordi:- Kroppen er på linje med hjulaksen, og dermed er kroppens og hjelpemiddeletsrotasjonspunkter sammenfallende.- Hjelpemiddelet gir nærhet og god tilgjengelighet til seng, benk, vask o.a.- Brukeren slipper å rygge hjelpemddelet når en skal sette seg, men må skifte grep og snuinne i rullatoren før en får satt seg ned. Dette kan være vanskelig for dårlige brukere, mendet kan også være en sikker og god måte å trene snuing(vending) på.Fordi:- Hjelpemiddelet har en åpen struktur foran brukeren.Aktuell funksjon som treningshjelpemiddel- Kan bruke hjelpemiddelet til et treningsprinsipp for hofter/ben som ofte brukes for dennemålgruppen.Fordi:- Ingen struktur i fartsretning.– kan holde seg i hjelpemiddelet og løfte/strekke ut benene.- Tverrstaget og håndtakene fungerer som en trygg ramme rundt brukeren.


193.7.3 KonklusjonBehov og muligheterProsjektet konkluderer med at bruk av rullator slik disse er utformet i dag, påvirker brukerensganglag på en uheldig måte. Dette er noe som gjelder alle brukere.Bruk av tradisjonell rullator gir mer foroverlutet overkropp med knekk i hofte. Dette fører tilredusert rotasjon i bekken, rygg og skuldre, noe som igjen gir kortere steglengde og mer stakkatogange. En gange hvor man lener seg mot noe fører ofte til svekket balanse og i mange tilfeller tilat brukeren ikke tør å bevege seg mer uten rullatoren.Gruppen av rullatorbrukere er økende i Norge. Ikke bare fordi antallet eldre øker, men også fordirullator utdeles stadig mer ukritisk til friskere, eldre mennesker, som kun trenger litt støtte. Dissefår ved rullatorbruk forringet sitt gangmønster betraktelig, noe som vil bidra til et unødig hurtigfysisk forfall. De kunne i mange tilfeller ha blitt hjulpen med andre, bedre tilpassede hjelpemidlersom tillot at de fikk beholde et mer tilnærmet normalt gangmønster så lenge som mulig. Det erdenne gruppen som antas å kunne profitere mest på det nye ganghjelpemiddelet.For de tyngre rullatorbrukerne har det fysiske forfallet allerede satt sitt preg, og vil krevehjelpemidler som gir større stabilitet. En tradisjonell rullator der brukeren går foroverlent medstøtte på armene foran kroppen, gir som sagt negative effekter. Én positiv effekt er imidlertid atstabiliteten øker fordi avstanden mellom støttepunktene føtter og hender øker. Det antas at dedårligste brukerne ikke vil kunne gå tilstrekklig oppreist for å kunne bruke det nye konseptet. Fordisse brukere vil en tradisjonell rullator sannsynligvis fortsatt dekke et behov. En størredifferensiering av ganghjelpemidler ønskes velkommen av fysioterapeuter som arbeider medanskaffelse og tilpasning av ganghjelpemidler til målgruppen.Det er tydelig at problemet er stort, og omfatter en stor del av de som tar i bruk rullator idag. Detteer en klar oppfatning blant fagfolk. Videre er markedet for denne type hjelpemidler stort ogøkende. Potensialet til et nytt konsept vurderes derfor som veldig stort.Denne type ganghjelpemiddel antas å kunne bli et forbedret hjelpemiddel for drøyt halvpartendagens rullatorbrukere – de best fungerende brukerne. Markedet for rullatorer og lignendeganghjelpemiddel er stort og økende. Potensialet for det nye konseptet vurderes derfor som stort.For å kunne ta opp konkurransen med rullatorer, må det utvikles løsninger som også dekkertransportbehov og sammenleggbarhet.


20Det nye ganghjelpemiddeletFigur 11. Det nye konseptet.Figur 12. Vippesete.På bakgrunn av kartlagt informasjon og testing av ulike prinsipper har prosjektet utviklet enfunksjonsmodell med 1) tverrstag bak brukeren og som er 2) åpen foran. 3) Håndtakene ogtverrstagets plassering gjør at brukeren går i bakhjulenes akse og dermed i samme svingakse somhjelpemiddelet.Et ganghjelpemiddel bygd etter disse prinsippene gir følgende effekter:- Tverrstaget hindrer brukeren fra å lene seg forover mot hjelpemiddelet. Kroppen fårdermed en naturlig, oppreist holdning som muliggjør rotasjon langs kroppens tyngdelinje.- Med en åpen struktur foran får brukeren anledning til å strekke fram beina under gange.Steglengden blir lengre og friere og bidrar til at brukeren faktisk får rotasjon i kroppen.Sikten forbedres og den åpne strukturen gir i tillegg tilgang til benker, vask og lignende.- Videre blir brukeren plassert midt inne i hjelpemiddelet med armene naturlig plassert vedsiden og noe foran kroppen, mens man med en standard rullator går bak og skyverrullatoren foran seg med knekk i hoften. Det nye hjelpemiddelet blir dermed plassert ikroppens svingakse og kan svinges uten at brukeren må flytte føttene. Dette gir et godtsamspill mellom kropp og hjelpemiddel som øker manøvrerbarheten til hjelpemiddelet.En sammenlignenede enkel gangtest gjennomført i prosjektet viser svært positive og lovendeeffekter på 4 rullatorbukere som går med det nyutviklede konseptet for ganghjelpemiddel.Gangtesten viser klare tendenser til at brukerne får rettet opp overkroppen mer, får mer naturliggangmønster med større flyt i ganglaget, lengre steglengde og mer rotasjon langs kroppenstyngdelinje.Fagfolkene som har sett det nyutviklede konseptet i bruk viser stor begeistring. De antar at drøythalvparten av rullatorbrukerne de betjener vil ha nytte av et ganghjelpemiddel bygd på dissepremissene. Andre fagfolk som jobber med barn antyder at denne målgruppen også er aktuell. Forde bedre fungerende brukerne kan hjelpemiddelet brukes ved trening for hofter/ ben. Den åpneløsningen foran gjør det mulig å svinge og løfte beina, samtidig som brukeren står inne i dentrygge rammen som hjelpemiddelet utgjør.


Forslag til videreføring av resultateneMed de lovende resultatene fra testingen er det grunnlag for å gå videre med prinsippene som erutviklet i dette forprosjektet. Det framkomne konseptet representerer radikale, nye løsninger forganghjelpemidler, men bygger på tydelige prinsipper hvor de tekniske utfordringene er innenrekkevidde.Resultatene fra forprosjektet presenteres for relevante bedrifter med tanke på igangsetting avutviklingsprosjekt.21


224 Vedlegg1. Oppsummering fra analyse av film av rullatorbrukere2. Testede Løsningsprinsipper. Testet og vurdert, men ikke valgt for videre bearbeiding.3. Oppsummering fra møte ang. Biomekaniske/fysikalske prisnipper for ganghjelpemiddel,21.4.2008.4. Ganghjelpemiddel- opplysninger fra møte 21.4.08 + utledede kriterier/ muligheter


VEDLEGG 1.23GJELDERNOTATThelma ASPostadresse:Postboks 6170, Sluppen7435 TrondheimBesøksadresse: Sluppenveien 10Oppsummering fra analyse av film avrullatorbrukereGÅR TILSylvi Sand, Marthe Remman, Ena Zvizdic, KineEdvinsen, Kerstin Roos, Trine StenmarkBEHANDLINGUTTALELSEORIENTERINGETTER AVTALETelefon: 73 87 78 00Telefax: 73 87 78 01ARKIVKODEGRADERINGELEKTRONISK ARKIVKODEDocument1PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER31.10.08 Gøran Bolsøy, Brit Furu 38F = Kommentarer gitt på bakgrunn av film tatt i fartsretningenS = Kommentarer gitt på bakgrunn av film tatt fra sidenINGERtype rullator kommentarer KonklusjonerGenereltEgenTopro TrojaBevisst på å gå riktig, oppreistLett svimmel.FKun sideveis forskyvning i bekkenet.Carl OscarNY modellSBest steglengde med denne.FMindre avslappet gange med denne enn medegen.SLitt mindre skrittlengde enn med egen.FGår mer inni hjelpemiddeletSnur greiereGår smalereMer normalt gangmønsterAdskillig mer rotasjon i bekkenetKjent hjelpemiddel gir størretrygghet.Forbedret kroppsholdning;armene mer rett ned ogoverkroppen noe opprettet pågrunn av at hun går innihjelpemiddelet(Armstøtte mer ut fra siden avkroppen gjør det mer naturligå rette opp overkroppen ennnår handtak er foran kroppen.)


WalkmateSHun er usikker med denne.Veldig smalsporet = positivtHjelpemiddelet gir fin støtte når hun snur rundtinne i det og setter seg.Hjelpemiddel fungerer godt somtreningsapparat!SFlott hoftestrekkTrekker/sleper den etter seg (negativt)24Ny modell med i ”innsteg”eller åpning i front kanprofileres som hjelpemiddelogså ved trening. (Reise opp –sette seg ned, løfte og strekkeen og en fot, foran, bak og tilside)ANNBJØRGtype rullator kommentarer KonklusjonerGenerelt Stiv venstre fot, halter litt.ForoverbøydLegger mye vekt på armene.Egen MedemaNY modellFSmalsporet = positivtLite rotasjon i bekkenet.Ikke bevegelse i knær, tar ut all bevegelse ihofta.FBedre hvilestilling på håndledd.SLengre steglengde etter hvert.Bedre strekk i hofta – mer oppreistBedre strekk i hofta, meroppreist gangeLEIFtype rullator kommentarer KonklusjonerGenerelt Bruker helst ikke rullatorEgen /Carl OscarFFin fartVeldig lite rotasjon i bekkenet.Mer stakkato gange.Tar noe tid på å snu seg.Får ikke plass til å strekke fram beina.NY modellWalkmateSBevegelse i alle leddFin steglengdeFLengre skrittlengdeGår bedre/ mer naturlig gangeMer naturlig svikt i knærne.Ledigere gange.Mer rytmisk gange.Likte den personlig veldig godt!SMer flyt i gange.Retter seg mer oppRytme og skrittlenge – flott!FÅpen foran gjør at man kan fåstrekt ut beina ved gange.Hemmer gangen mindre.


Blir ”hengt opp”/låst .Låser overkroppen.Drar den etter seg.25THORVALDtype rullator kommentarer KonklusjonerGenereltEgenCarl OscarGår også uten rullator.Egen rullator feilaktig høyt innstilt av brukerselv. Testmodellene ble justert etter egenrollator, derfor unaturlig høyt også her. Dette eren feilkilde i denne testen.FLitt knekk i hoftaGår ledigBevegelig i bekkenetNoe stakkato gange.NY modellSGår langt bak rullatoren og skyver den foranseg.FLitt mer låst i overkroppen.Bedre strekk og steglengde.SGår inne i hjelpemiddelet.Retter opp i skuldrene.Generelt kommentarer KonklusjonerNY modell Store svingbare hjul foran kan gjøre detvanskelig å komme inn i hjelpemiddelet.Ny modell antas å passe best for de sprekeste/tidlige brukere/ godt fungerende personer somtrenger støtte ved gange.Dette fordi den er åpen foran.Det er da vanskeligere å leggeall vekt på den.KONKLUSJONER:EFFEKTER PÅ KROPPSHOLDNING OG GANGMØNSTER- Overkroppen rettes mer opp.- Steglengden øker.- Får bedre rotasjon langs kroppens tyngdelinje på grunn av at steglengden øker- Får handplassering mer på sidene av kroppen ved gange.- Mer naturlig gangmønsterFordi:- Brukeren kommer mer inn i hjelpemiddelet med ny modell.- Ingen konstruksjon til hinder i forkant av bruker. Dette var for de fleste nok til å gi en godplassering og kroppsholdning.- Tverrstag bak ryggen tvang de som likevel tenderer til å gå foroverlent i oppreist stilling.Tverrstaget fasiliterer oppreisningEFFEKTER PÅ MANØVRERING


1. Hjelpemiddelet følger kroppens bevegelser uten at brukeren må flytte seg sideveis.26Fordi:- Kroppen er på linje med hjulaksen, og dermed er kroppens og hjelpemiddeletsrotasjonspunkter sammenfallende.2. Hjelpemiddelet gir nærhet og god tilgjengelighet til seng, benk, vask o.a.3. Brukeren slipper å rygge hjelpemddelet når en skal sette seg, men må skifte grep og snu inne irullatoren før en får satt seg ned. Dette kan være vanskelig for dårliger brukere. Men kan ogsåvære en sikker og god måte å trene snuing(vending) på.Fordi:Hjelpemiddelet har en åpen struktur foran brukeren.AKTUELL FUNKSJON SOM TRENINGSHJELPEMIDDEL- Kan bruke hjelpemiddelet til et treningsprinsipp for hofter/ben som ofte brukes for dennemålgruppen.Fordi:- Ingen struktur i fartsretning.– kan holde seg i hjelpemiddelet og løfte/strekke ut benene.- Tverrstaget og håndtakene fungerer som en trygg ramme rundt brukeren.


VEDLEGG 2.27Løsningsprinsipper som er testet og vurdert, men ikke valgt for videre bearbeiding.Prinsipp 1. Bevegelighet til armene ved hjelp av ”parallellfleks”Prinsippet er å gjøre bare håndtakene bevegelige forover og bakover (se skisser), ikke hele sidenesom foregående prinsipp. Håndtakene skal videre være forbundet med hverandre med parallellstagslik at når ene går fremover går det andre bakover. Bevegelsen kan utstyres med fjærer for åeventuelt øke kontrollen med hjelpemiddelet og unngå at det blir en egen aktivitet, som nevnt iforrige avsnitt.Mål: Gi mulighet for armbevegelse og dermed økt rotasjon i kroppen.Håndtak parallelt bevegelige, forover/bakoverPrinsipp 2. Bevegelighet til armene ved hjelp av ”Rotasjonspendling”Prinsippet er håndtak som roterer i forhold til understellet om et punkt like bak ryggen.Mål: Gir viss mulighet til armbevegelse og dermed økt rotasjon i kroppen.Armbevegelsen vil være vinklet ca 45 grader innover, noe som sannsynligvis vil være unaturlig.


28Håndtak roterbare i forhold til understellAlternativt støttehjulPrinsipp 3. ”Parallellforskyvning”Det synes som om stokker forstyrrer gangmønsteret relativt lite. Utgangspunktet for detteprinsippet er to stokker som flyttes vekselvis for hvert skritt. Hjelpemiddelets sider er derforbevegelige forover og bakover.Mål: Gi mulighet for armbevegelse og dermed mer naturlig gangmønster, blant annet økt rotasjoni kroppen.Hele sidene parallelt bevegeligei forhold til hverandre.Test av prinsipp ”Parallellforskyvning”Med utgangspunkt i en rullator ble det laget en modell hvor hele hjelpemiddelets sider erbevegelige forover og bakover. Sidene er forbundet med hverandre med parallellstag som gjør atsidene hele tiden er parallelle.


29Sidestruktur forbundet med parallellstagModellen ble etter hvert utstyrt med gummistrikker som gjorde at den strevde tilbake tilmidtposisjon.KonklusjonDet viser seg at parallelleffekten ikke lar seg integrere i gangmønsteret. For å få til bevegelse iarmene med dette hjelpemiddelet må man regelrett skyve håndtakene frem, ett om gangen, i stedetfor at de blir med armenes naturlige pendling.Utstyrt med gummistrikker er opplevelsen at hjelpemiddelet i mindre grad ”lever sitt eget liv”fordi utslagene ikke blir så store og ukontrollerte og de hjelper brukeren å finne midtposisjonen.Det utgjør imidlertid veldig lite for totalopplevelsen.Parallelleffekten blir følgelig en egen aktivitet som forstyrrer gangmønsteret mer enn det gir frihettil armene. En eventuell armbevegelse må kunne gjøres så lett og fritt som mulig.Prinsipp 4. ”Hoftebelte”Prinsippet er et hjelpemiddel som støtter kroppen via et hoftebelte.Mål: Gjøre hendene frie til å bevege seg naturligTest av prinsipp ”Hoftebelte”Den tidligere omtalte modellen med tverrstag bak ryggen utstyres med et hoftebelte. Hendene kandermed bevege seg fritt.


30Løsning hvor støtten til kroppen gis via et hoftebelte.KonklusjonHendene beveger seg noenlunde fritt. Isolert sett er dette en positiv opplevlese. Armenessvingbevegelse begrenses imidlertid i viss grad fysisk av modellen.Den store ulempen er som ventet hoftebeltets innvirkning på hoftenes bevegelser. Som tidligerenevnt beveger hoftene seg i ganske betydelig grad for hvert skritt. Opplevelsen er at hoftenesbevegelser er så sentrale at en forstyrrelse der påvirker kroppens bevegelsesmønster i større gradenn en forstyrrelse på hendene/armene. Armene med deres lengde og ledd synes å være merfleksible og kan kompansere en fiksering/forstyrrelse i større grad enn hoftene.I tillegg er det en utfordring å manøvrere hjelpemiddelet uten å bruke hendene. Styringen blir litepresis når hjelpemiddelet bare følger hoftene. Dette kunne ha vært løst med at man hjelper til medhendene bare når man skal styre/manøvrere.Fordeler+ Gir mulighet til noenlunde frie armbevegelserUlemper- Forstyrrer hoftenes bevegelsesmønster- Gir upresis og ukontrollert manøvrerbarhet- Låsing av kroppen med belte gir både visuell og følelsmessig ufrihet.


VEDLEGG 3.31Oppsummering fra møte ang. Biomekaniske/fysikalske prisnipper for ganghjelpemiddel,21.4.2008.Deltakere på møtet:Sylvi Sand, Inge Myhre, Erik Johansen, Espen Aspnes, Gøran Bolsøy, Brit Furu.Div opplysninger som kom fram:For prosjektet: Må komme så langt i forprosjektet at bedrift kan ta det videre. Basert på ”harde fakta”. ”Harde fakta” kan vi få fram ved å prøve ut på ganglab. St.Olavs mest aktuelle. Geriatriskavd. ha stort prosjekt på lårhalsbrudd. (Ganglab på Dragvoll også mulig)Forflytningshjelpemidler Inge viste til en eldre type rullator hvor brukeren går inne i en bue. Fikk vektbelastning rettover – trenger ikke brems. Trekk-etter-deg rullator er interessant. Fins for barn. Prekestol: Bruker er bra plassert i prekestol. Ikke så verst bevegelsesmønster. De gir littfor mye støtte for en del brukere. Relativt rom-store i hjemmene. Brukerne går ofte fra å bruke stokk til krykker og så over til rullator.Erfaringer med rullator i bruk Problem med forsering av kanter med høydeforskjell (opp). Løft opp/vippe opp over kantkrever tyngdepunkt bak på rullator for at det skal gå lett. I dag rekvirerer mange faggrupper rullator. Hjemmesykeleien også. Vaktmester gir ofte uthjelpemiddelet – som kan være greit nok. Men det blir i praksis lite oppfølging vedlevering av hjelpemiddelet. Ikke minst korttidsutlån hvor det ikke er noen form forbehovsprøving, opplæring eller oppfølging. Fall skjer ofte i forbindelse med at bruker går inn/ ut av rullator. De aller fleste fall skjer i huset eller rett utenfor. Mange lener seg tungt over rullatoren. Hvor mye vekt vil en legge på hjelpemiddelet? Børførst og fremst gi støtte.Diverse Kriterer som Nav skal stille til rullatorer diskuteres for hvert anbud. NAV opplever at estetikk i produktene er mer og mer viktig. Bl.a. farge.Diskuterte biomekaniske/fysikalske prinsipperOppreisning/komme seg inn og ut av hjelpemiddelet Oppreising til stående er det vanskeligste for brukerne av rullator. Kan underlettes med håndtak ”halvveis”. WalkMate har interessant ”trappeprinsipp”. Viktige aspekt er om man må snu seg, rygge og lignende for å komme inn i hj.middelet.Best om man komme i riktig posisjon ved å bare reise seg rett opp fra seng/stol. Sette seg ned i stol fra stående i rullator er ofte vanskelig. Må snu seg, rygge etc. Ganghjelpemiddelet bør om mulig ta liten plass slik at den ikke trilles bort mens brukerensitter på en stol. Evt at man sitter i ganghjelpemiddelet isf stolen.


32Tilgjengelighet Tilgjengelighet til benk, vask o.l. er en fordel, slik som på WalkMate. Helst ingen hindringforan.SynHvor mye har synet og si for bruk? Inge mener det er viktig at det er godt synlig hvor ensetter beina.Bruker legger inn en ekstra ”margin” i benbevegelsene for å hindre at de slår imot evtstruktur/stenger. Dvs de er kanskje mer til hinder enn man skulle tro.Oppreist stilling Oppreist stilling med kroppen i balanse-/tyngdepunktlinjen er helt sentralt og noe som børetterstreves. Forutsetning for rotasjon av kroppen. En opprett stilling gjør i tillegg at det er lettere å stanse rullatoren - ”brukeren er selvbremsen”, mens dagens rullator triller videre når brukeren stopper. Oppreist stilling kan søkes oppnådd ved1) Støttestang; bak ryggen (en plass mellom skulderbladene og midja) eller under baken2) Krykkehåndtak som støtter underarmen, som på WalkMate. Supinasjon av hendene bidrar til at kroppen strekkesArmerDet er enighet om at overarmene bør peke nedoverOverarmene må være på siden av kroppen (ikke foran). Underarm kan strekkes – pekenedover eller bøyes.Aktuelle armstøtter/håndtaksløsninger:1. 2.1) Mer el mindre utstrakt underarm med vektoverføring i håndflaten og underarmen vhakrykkeprinsipp, som Walk Mate2) bøyd underarm med vektoverføring på underarmene ála prekestolpute el dagensunderarmsstøtter3) utstrakt underarm med vektoverføring i håndflaten som dagens rullatorerKrykkeløsning: fordeler kraft/trykk på albue/underarm og hånd.For brukere med dårlige håndledd som ikke tåler for mye trykkbelasning kan albuestøttevære å foretrekke.Prinsipp 2 med bøyd (horisontal) underarm vil sannsynligvis føre til høyt hjelpemiddelmed dårlig balanse som følge. Dette er et problem for utendørs bruk med dagenshjelpemidler med underarmsstøtte.Samme hjelpemiddel kan tilbys med håndtak, krykkebue og underarmsstøtte.


33Bevegelse i armene Pendling med armene er interessant. Dette gir mer naturlig gangmønster, bla økt rotasjon iryggen. Kan være fjærbelastet. Svinging av armene bidrar til framdrift.Rotasjon/svingepunkt Rotasjon av kroppen bør skje rundt kroppens balanselinje/tyngdepunktslinje Ekstendert stilling er en forutsetning for å kunne rotere hofter ved gange. Det totale svingepunktet på hjelpemiddelet bør være nærmest mulig kroppensbalanselinje/tyngdepunktslinje – gjør det lettere/ mer kontant å svinge.Sideforflytning Vektoverføring fra side til side/sidebøy er en forutsetning for rotasjon (– og forflytning avbeina i det hele tatt?). Aktiviserer lillehjernefunksjon. Viktig at sidestruktur på hjelpemiddelet ikke hindrer sideforflytning eller kommer for nærtkroppen. Svingbare hjul på alle 4 underletter sideforflytning og rotasjon, noe som er tydelig medprekestolen. Faste hjul bak er imidlertid nødvendig for noen – stabiliserer.Teknisk/ konstruksjon Leamikk er negativt. Mest mulig fast konstruksjon. Bør etterstreve et fleksibelt hjelpemiddel med tilpasningsmuligheter. Ute på ujevnt underlag – fordel med fjærende/”tøybar” konstruksjon, jfr WalkMate Bernt Eie (tidl. Sintef, testet rullatorer teknisk) har sikkert mye teknisk kunnskap/erfaringsom kan vurderes å få med. Det fins eksentrisk plasserte hjul eller tiltet svingakse. Gjør at hjulet søker tilbake til rettstilling etter sving. Brukes på en del rullestoler. Rette opp kroppen => kan gå.Bøye framover => stopper. Et hjelpemiddel kan tilbys med utbyttbare hjul – faste/svingbare/doppskoIdéerVippbar albuestøtteOmvendt flyplassvogn-håndtak: bremser om man belaster. Gjør at man unngår å legge formye vekt på håndtaket.Flytte tverrstangen til WalkMate ned mot gulvet, enten foran el bak brukeren, for athjelpemiddelet skal bli mindre.Tverrstang bak korsryggen som hindrer ”trekantposisjon” og binder sammen sidene.Tverrstang bak/under baken som gir trygghet og hindrer ”trekantposisjon”.Ta utgpkt i krykker og forbinde disse på en god måte – litt som WalkMateArmpendling vertikalt eller ”rotasjon” horisontaltArmpendling hver arm separat eller forbundet med hverandre. Førstnevnte sannsynligvisfor lealøst.Trekk-etter-seg-rullatorStore faste hjul ved siden av kroppens tyngdepunktslinje. Roterbare foran og/eller bak.Gaffeltruckprinsipp.


Tavlenotater34


VEDLEGG 4.35Opplysninger fra møte 21.4.08 + utledede kriterier/ muligheterTema Opplysninger Utledede kriterier/ muligheter/ ideerKroppsposisjonering/bevegelseForflytningshjelpemidlerOppreist stilling med kroppen i balanse-/tyngdepunktlinjen er helt sentralt og noesom bør etterstreves. Forutsetning forrotasjon av kroppen.En opprett stilling gjør det lettere å stanserullatoren - ”brukeren er selv bremsen”,mens dagens rullator triller videre nårbrukeren stopper.Supinasjon av hendene bidrar til atkroppen strekkesOppreist stilling kan søkes oppnådd vedStøttestang; bak ryggen (en plass mellomskulderbladene og midja) eller underbaken eller Krykkehåndtak som støtterunderarmen, som på WalkMate.Vektoverføring fra side til side / sidebøyer en forutsetning for rotasjon (– ogforflytning av beina i det hele tatt?)Aktiviserer lillehjernefunksjonGanghjelpemiddelet får brukeropp i mest mulig opprett stillingfor å kunne rotere hoftene vedgange..Ganghjelpemiddelet bør stoppeav seg selv når bruker stopperopp.Gir grep som gir supinasjon avhendene.Mulighet for vektoverføreingsideveis for mest mulig naturliggange.Penkling med armene bidrar til framdrift. Mulighet for å pendle medarmene ved gange.Strekke ut: Tvinge baken/ nedre del avryggen framover. Press mellom: underskulderbladene – over midja. + krykkemed underarmsstøtte. Styre bruker til å strekke oppkroppen.Mange lener seg tungt over rullatoren.Hvor mye støtte/ vekt vil en legge påhjelpemiddelet? Først og fremst gi støtte.Stilling på overarmene må være på sidenav kroppen (ikke foran)! Underarm kanstrekkes eller bøyes.Inge viste til en eldre type rullator hvorbrukeren går inne i en bue. Vektbelastningrett ovenfra – trenger ikke brems.(med vektbelastningen rett over beina erikke kroppen orientert mot bevegelse vekkfra ståstedet)Trekk-etter-deg rullator. Fins for barn.Bruker er sentrert midten. Gir mer opprettstilling. Bruker kan ikke støtte segframover.Kunne tilpasse støttemulighetetter brukers behov.Støttegrep mest mulig rett ut frasiden på kroppen.Brukeren er sentrert midt ihjelpemiddelet.Vektbelastes i midten avhjelpemiddelet.Brukeren kan gå inne i bueramme.Vektbelastning midt ihjelpemiddelet gjør athjelpemiddelet beveger seg førstnår brukeren beveger seg.Trekke etter seg istedenfor åskyve foran seg.Å være i senter/ inne i istedenforå være bak hjelpemiddelet.”Visuelt trygge elementer” foran


36Tema Opplysninger Utledede kriterier/ muligheter/ ideerbruker kan tenkes å gitrygghetsfølelse. (jfr. sete, bøyleforan på rullatorer)Prekestol: Bruker er bra plassert iprekestol. De gir litt for mye støtte for endel brukere. De er for rom-store i Brukere er de med behov forstøttehjelpemidler mellom stokk/krykker og prekestol.hjemmene.Bruker går ofte fra stokk – krykker – Erfaringermed rullator ibrukSette/ reiseseg fra stol:Brukerhensynrullator.Forsering av kanter med høydeforskjell(opp) -Løft opp/ vippe opp over kant.Krever tyngdepunkt bak på rullator.I dag rekvirerer mange faggrupperrullator, hjemmesyke-pleien også.Vaktmester gir ofte ut hjelpemiddelet –fungerer greit nok. Det blir i praksis liteoppfølging ved levering av hjelpemiddelet(NAV).Fall skjer også i forbindelse med at brukergår inn/ ut av rullator.Fordi..? Sklir den unna, snur man seg iforbindelse med aktiviteten?Følelse av trygghet – noe å dette ned på.Viktig å se hvor man kan dette – forover?ellerDe aller fleste fall skjer i huset eller rettutenfor.Sette seg ned i stol fra stående i rullator erofte vanskelig. Må snu seg, rygge etc.Skifte grep, enhåndsgrep, rullator kantrille.Oppreising til stående er det vanskeligstefor brukerne av rullator.Viktige aspekt er om man kan nu seg,rygge og lignende for å komme inn ihj.middelet. Best om man kommer i riktigposisjon vad bare å reise seg rett opp fraseng/ stol.Ganghjelpemiddelet bør om mulig ta litenplass slik at den ikke trilles bort mensbrukeren sitter på en stol. Evt. at mansitter i ganghjelpemiddelet istedenfor istol.Syn: hvor mye har synet og si for bruk?Inge mener det er viktig at det er godtsynlig hvor en setter beinaBrukere kan ha dårlige håndledd som ikketåler for mye trykkbelasning. Albuestøttekan være å foretrekke.Forsering av kanter/ trinn påtrygg måte.Mest mulig selvforklarendetilpasning av hjelpemiddelet tilbruker.Uttrykke trygghet – spesielt dedeler man ser når man går irullatoren.Rullator står stabilt i ro ogmuliggjør godt grep når brukersetter seg ned i stol fra stående.Mulighet for å ”klatre” oppovermed armene i støtteposisjon vedoppreisning.Tar liten plass, ikke i veienFungerer godt som stol også.Fordel med god oversikt overhvor en setter beina under gange.Mulighet for å belaste trykk bådepå hender og underarm.Mulig å fordele trykk (støtte) på


Tema Opplysninger Utledede kriterier/ muligheter/ ideerTeknisk/konstruksjonBruker legger inn en ekstra ”margin” ibenbevegelsene for å hindre at de slårimot evt. struktur/ stenger. Dvs. de erkanskje mer til hinder enn man skulle tro.Bør etterstrebe et fleksibelt hjelpemiddelmed tilpasningsmuligheter.Svingbare hjul på alle 4 underlettersideforflytning og rotasjon, noe som ertydelig på prekestolen. Faste hjul bak erimidlertid nødvendig for noen –stabiliserer.Et hjelpemiddel kan tilbys med utbyttbarehjul .faste/ svingbare/ doppsko.Svingepunkt på hjul nærmest muligkroppens balanselinje/ tyngdepunktslinje –gjør det lettere/ mer kontant å svinge.Ekssentrisk plasserte hjul eller tiltetsvingakse gjør at hjulet søker tilbake tilrett stilling etter at en svinger.37større flate.Mulighet for å variere hvor en viltrykkbelaste støtte.Konstruksjon godt ut av veienfor bena under gange.Et fleksibelt hjelpemiddel medtilpasningsmuligheter.Tilbud om faste hjul somstabiliserer sideveis.Enkel sideforflytning ogrotasjon.Tilbys med utskiftbare hjul/doppsko.Svingepunkt på hjul nærmestmulig kroppens balanselinje. Ekssentrisk plasserte hjul somsøker tilbake til rett stilling. Tiltet svingakse som søkertilbake til rett stilling.Rette opp kroppen => kan gå.Bøye framover => stopper Rette opp kroppen => kan gå.Bøye framover => stopperKrykkeløsning: fordeler kraft/ trykk påalbue/ underarm og hånd. Krykkeløsning: fordeler kraft/trykk på albue/ underarm oghånd.2 aktuelle armstøtter: 1.Krykkeløsning2.Horisontalt under underarm. Aktuelle armstøtter:1. Krykkeløsning2. Horisontalt under underarm.Ute på ujevnt underlag – fordel medfjæring i konstruksjon Fjæring i konstruksjon forutebruk.Leamikk er negativt. Mest mulig fast Mest mulig fast konstruksjon.konstruksjon.Diverse Kriterer som Nav skal stille til rullatorer diskuteres for hvert anbud.NAV opplever at estetikk i produktene er mer og mer viktig. Bl.a. farge. Et hjelpemiddel kan tilbys med utbyttbare hjul – faste/svingbare/doppsko


38VEDLEGG 5.Besvarte spørsmål til fysioteraperutgruppen som analyserte filmen av rulatorbrukerne:Tror dere på et ganghjelpemiddel bygd på det nye konseptet? JA ABSOLUTT (HELT ENSTEMMIG)Hvor stor andel av rullatorbrukerne dere har kontakt med tror dere vil kunne ha profitert på åbruke det nye konseptet? Vanskelig å svare helt konkret på. Den vil passe best til "nygåerne"som "første rollator". Til forholdsvis funksjonsfriske. Det antydes 2-3 av 5 vil kunne benytte detteav våre brukere. Det å kunne differensiere typen ganghjelpemiddel ville ha vært supert.Barnesiden kan også være et aktuelt nedslagsfelt i følge våre kolleger på barn....Hva kjennetegner disse brukerne? Se over...Har dere andre faglig begrunnede kommentarer tar vi gjerne imot disse. Positive og kritiske. Detteganghjelpemiddelet vi gi en langsommere forverring av fysisk funksjonsevne enn dagensrollatorer gjør. (forebygge funksjonssvikten vi ser som følge av vanlige rollatorer)Gir mer normalisert ganglag/mønsterTestene er jo gjort ved første gangs prøving. Det hadde vært spennede og latt noen brukerebruke den 1-2 uker, og så fått dem til å vurdere den Hvordan blir den i nedoverbakker? Det blir ufunksjonelt å holde hendene slik ved bremsing -Forslag om vippbare håndtak til oppoverbakker. Låsfunksjon på forhjulene slik som på barnevogner ??

More magazines by this user
Similar magazines