Landbrukern 1-2013.pdf - Ringsaker kommune

ringsaker.kommune.no

Landbrukern 1-2013.pdf - Ringsaker kommune

Landbruker´nHedmarken Nr 1. 2013Godt Nytt År!Ringsaker


Gjødselplanlegging er god økonomiEn gjødslingsplan skal tilfredsstille kravet for utbetalingav tilskudd. En god gjødslingsplan vil i tillegg gigrunnlaget for riktig utnytting av næringsstoffer ogavling av god kvalitet.Som en ekstra bonus kan en god gjødslingsplan sparedeg for store beløp årlig ved å tilpasse gjødslingen oggjødseltypene bedre.Lokale forsøk er med og danner grunnlaget for denrådgivingen vi gir deg. Med bakgrunn i gardbrukerensnotater setter vi opp en gjødslingsplan som er agronomiskog økonomisk gunstig for gården. Gjødslingsplaner et viktig verktøy for å lykkes i planteproduksjonen.Gjør du gjødselplanleggingen selv? Hedmark Landbruksrådgivingbruker Skifteplan ® som planleggingsverktøy.Ved å sende oss en sikkerhetskopi av dingjødslingsplanfil, kan vi kvalitetssikre dine vurderinger.Kontakt oss for hjelp til din gjødslingsplanHedmark – best på vekstLandbruksrådgivingHøyvangvegen 40, 2322 Ridabu Tlf: 62 55 02 50 hedmark@lr.no2 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013


innholdLandbruker`n Nr. 1 – 2013, 11 årgangLandbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken Landbrukskontor ogLandbrukskontoret i Ringsaker. Opplag 1600. Redaktør Andreas Karlsen. Forsidebilde; Monssveen Gard.Grafisk utforming: Willy Berg Grafiske.Økt matproduksjon er viktig Landbruks- og matministeren har ordet ......................3Landbrukskontorene Kontaktinformasjon...................................................................4Monssveen Gaard Portrett av Karen og Halvor Monssveen........................................5Informasjon fra Fylkesmannen i Hedmark...................................................................6BU-midler.......................................................................................................................7Unngå trekk i tilskudd....................................................................................................7SMIL...............................................................................................................................8Fagskole i landbruket....................................................................................................9Revisjon kommunens arealdel....................................................................................10Fusarium og mykotoksiner i korn...............................................................................11Kjempespringfrø..........................................................................................................12Prosjekt økonomisk sauehold.....................................................................................12Nye innmarksbeiter.....................................................................................................13Verdt å vite…...............................................................................................................13Økt kornproduksjon....................................................................................................14Resistente ugrasarter..................................................................................................14Noen enkle råd på veien til et vellykket byggeprosjekt.............................................15Husdyrgjødsel og krav til gjødslingsplan...................................................................16Gårdsvarmeanlegg......................................................................................................17Kart på nett over viktige naturtyper og arter..............................................................18Bekjempelse av Rødhyll..............................................................................................19Verdt å vite...................................................................................................................19Skogsbilveger..............................................................................................................20Beredskap mot alvorlige, smittsomme dyresjukdommer Mattilsynet......................21Søknadsfrister.............................................................................................................23Har ordetTrygve Magnus Slagsvold VedumFoto: Torbjørn TandbergØkt matproduksjoner viktigAv Landbruks- og matministerTrygve Magnus Slagsvold VedumVerden trenger mer mat for å brødfø en stadigvoksende befolkning. Da må Norge taansvar for å produsere mat for egen befolkning.Det må bli like naturlig å ta ansvar foregen matsikkerhet som å redusere klimautslippene.Jordbruket rundt Mjøsa blir viktigfor å nå målene om å øke matproduksjonenmed 20 prosent på 20 år.Matproduksjon i Norge er nesten naturstridig.I et land som ifølge Kjell Aukrust harni måneder vinter og tre måneder dårligsledaføre, ligger ikke akkurat forholdene tilrette for matproduksjon fra naturens side.Likevel: I vårt vakre, kalde og våte land haraldri matproduksjonen vært større. 50 000dyktige bønder investerer sine personligeressurser, involverer familie og lokalsamfunnfor å bygge opp norsk matproduksjon.Mange av disse befinner seg i Mjøstraktene.For meg er det avgjørende at Norge skalprodusere mest mulig av den maten sombefolkningen trenger. Stortinget vedtok ivår en landbruksmelding som sier at norskmatproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten.En velutdannet og ressurssterklandbruksfamilie står klar til å satsebåde penger og arbeidsinnsats på å utvikledet mest produktive jordbruket vi kan ha iNorge. Gjennom jordbruksavtalen finnerstaten og jordbruket i fellesskap gode løsningerfor hvordan ressurser skal fordelesfor å nå målet om økt matproduksjon. Ogdet bondeeide samvirket tar ansvar forå gjøre beslutningene til virkelighet – påjorder, i fjøs og på middagsbord over helelandet.Økt matproduksjon kan bare oppnåsved at norske matprodusenter har sikkeradgang til markedet med sine varer. Derforhar regjeringen gått inn for å legge omtollen på biffer og fileter, lammeskrotterog enkelte typer ost fra neste år fra fastkronetoll til prosenttoll. Vi gjør ikke dettefor å redusere mangfoldet i ostedisken forforbrukerne, men for å sikre dem et norskalternativ også i framtida. For flere varerville det være svært krevende å oppnålønnsom produksjon i årene som kommerinnenfor rammene av den faste kronetollenfra 1995. Spesielt den alminnelige gulosten– Norvegia, Jarlsberg og Synnøve Finden –kunne fort blitt utkonkurrert av utenlandskevarer tatt inn til Norge med full toll. I så fallville en melkemengde tilsvarende det somblir produsert på Vestlandet og i Nord-Norge,stå uten avsetning. Dette ville ha hattveldig dramatiske konsekvenser for norsklandbruk slik vi kjenner det i dag.Både Høyre og Venstre har omtalttollendringene som usolidariske. Jeg ogregjeringa er helt uenig i dette. I likhet medFN mener vi at alle land har rett og plikt tilå produsere mat til egen befolkning. Detnorske landbruket produserer i all hovedsakmat til egen befolkning. Når Høyre ogVenstre mener at det å sikre norsk landbruker usolidarisk, viser det manglende forståelsebåde for det norske landbruket og formatvaresituasjonen i verden.Ettersom matjorda er en knapp ressurs iNorge må økt produksjon på eksisterendearealer være en vesentlig del av løsningennår vi skal produsere mer mat. Det kreverdyktige bønder og en landbrukspolitikksom stimulerer faglig dyktighet. Det skallønne seg å være god bonde.Derfor har jeg fått opprettet ekspertgrupperfor kornproduksjon og storfekjøttsom skal gi råd om hvordan vi best kanlegge til rette for økt produksjon. Kornavlingenehar ikke utviklet seg tilsvarende medat kornsortene, kunnskapen om gjødsling,jordarbeiding, grøfting og plantevern erblitt bedre. Også for storfekjøtt er det etbetydelig potensial for økt produksjon deter viktig å utnytte.Jeg ser etter muligheter for forbedring– også for Mjøstraktene. Her er detførsteklasses matjord, mange dyktigebønder og et profesjonelt landbruksmiljøsom er opptatt av å drive volumproduksjon.Dette er koblet med landbrukskyndigelokalbanker, en sterk og godt landbruksbasertindustri og viktige kompetansemiljøersom Graminor, Geno, Norsvin og Norsklandbruksrådgivning.Mye ligger godt til rette for at landbruketi Mjøsområdet skal ta sin del avproduksjonsveksten de kommende årene.Samtidig er landbruket helt avhengig avet politisk flertall som sikrer rammebetingelsersom gjør det lønnsomt å produseremat i Norge. Det er verdt å ha med seg påvalgdagen neste høst.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 20133


landbrukskontoreneAnsatte på Hedmarken Landbrukskontor;fv. Johannes Ingvoldstad, Arild Wennersgaard,Guro Alderslyst, Anton Tøsti, Stein Enger, Erik Holmen.Foran; Anne Holen og Anne Hval.Ansatte på landbrukskontoret i Ringsaker; fv. Andreas Karlsen,Stein Inge Wien, Finn Sønsteby, Odd Willy Sandbakken, SigrunSigurjonsdottir, Gerd Lodden Solberg. Foran; Ole Fredrik Dæhli,og Anne Marthe Lundby.Hedmarken LandbrukskontorInternettsider: www.blæstad.no www.løten.kommune.nowww.stange.kommune.no www.hamar.kommune.noLandbrukskontoret i RingsakerInternettsider: www.ringsaker.kommune.no/landbruk.(Hamar, Stange, Løten)Sentralbord tlf. 62 53 30 50Postadresse: Hedmarken LandbrukskontorStange kommune, Boks 214 - 2336 StangeStein Enger 62 56 24 26stein.enger@stange.kommune.noKarl Owren 62 56 24 22karl.owren@stange.kommune.noGuro T. Alderslyst 62 56 24 28guro.alderslyst@stange.kommune.noJohannes Ingvoldstad 62 56 24 24johannes.ingvoldstad@stange.kommune.noErik Holmen 62 56 24 25erik.holmen@stange.kommune.noLandbrukskontoret 62 33 55 60, postmottak.landbruk@ringsaker.kommune.no. Husk å oppgi avsenders navn og postadresse vedhenvendelser pr. e-post.Andreas Karlsen 62 33 55 60andreas.karlsen@ringsaker.kommune.noStein Inge Wien 62 33 55 63stein.inge.wien@ringsaker.kommune.noFinn Sønsteby 62 33 55 64finn.sonsteby@ringsaker.kommune.noOdd Willy Sandbakken 62 33 55 65odd.w.sandbakken@ringsaker.kommune.noGerd Lodden Solberg 62 33 55 66gerd.lodden.solberg@ringsaker.kommune.noOle Fredrik Dæhli 62 33 55 67OleFredrik.Daehli@ringsaker.kommune.noArild Wennersgaard 62 56 24 27arild.wennersgaard@stange.kommune.noAnne Holen 62 56 24 21anne.holen@stange.kommune.noAnne Hval 62 56 24 20anne.hval@stange.kommune.noAnton Tøsti 62 56 24 23anton.tosti@stange.kommune.noAnne Marthe Lundby 62 33 55 68AnneMarthe.Lundby@ringsaker.kommune.noSigrid Sigurjonsdottir 62 33 55 69sigrid.sigurjonsdottir@ringsaker.kommune.noLandbruksvikarordningen i RingsakerArnfinn Olsen – landbruksvikar.Tlf: 62 36 87 23 (p)/ 951 21 091Magne Aasdal – landbruksvikar.Tlf: 62 34 28 78 (p)/413 25 091Odd Willy Sandbakken – daglig lederTlf: 62 34 34 50 (p)/62 33 55 65 (a)/ 454 73 799Arnfinn OlsenMagne Aasdal4 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013


portrettetMonssveen GaardHøgt opp i lia på Ring ligger småbruket tilKaren og Halvor Monssveen. Landbruker’ner på besøk en grå og kald novemberdag.Karen og Halvor ønsker ”vælkømmen tilgards” og byr kaffe, strull og rabarbrakakemed rømme. God og ekte rømme laga etteralle kunstens regler i eget meieri på gården.Monssveen Gaard ligger 500 m.o.h med 100 daafulldyrka jord, 60 daa innmarksbeite og 200 daaskog. I driftsbygningen fra 1980 står det 17 melkekyrpå båsen. Melkekvota er 85 tonn med dispensasjontil overproduksjon av melk til bruk i meieriet. 20-25 tonn av produsertmelk blir brukt til gardens meieriproduksjon. Det grønnegraset er utgangspunktet for produksjonen på gården og er grunnlagetfor arbeidsplassene til både Karen og Halvor.Halvor forteller at de starta med foredling av egen melk i 2005,først og fremst med tanke på at de begge to skulle ha arbeidet sittpå gården men også for å vise at det er mulig å leve av et småbruk.Produksjonen ble så vellykka og tilbakemeldingene så gode at i2006 bygde de et meieri hvor de i dag produserer pultost, rømme,kryddersmør, surost og pottost. Både mattilsynet og en erfarenmeierist var viktige medspillere for å finne gode løsninger påmeieriet og produksjonen av pultost. Karen forteller at det blir fortmange timers arbeid på gården med fjøsarbeid, melking og meieriproduksjonsom krever nøyaktighet på tid, temperatur og syrningfor å få god kvalitet på osten. Vi står ofte med pakking til sent påkvelden. Nettopp fordi vi er så engasjerte begge to er det mulig åfå til slik produksjon på gården. Vi legger vekt på kvalitet, er glad iarbeidet både i fjøset og i meieriet og ikke minst glade for å kunnearbeide sammen. Mye arbeid, positive tilbakemelding til hverandreog stadige evalueringer av produksjonen i fjøset og i meieriethar ført oss dit vi er i dag. Det har vært et eventyr å få skape ogutvikle meierivirksomheten sammen, sier Karen. Vi har likevel klartadskilte ansvarsområder og alt i meieriet blir notert ned, vassprøvertas og produktprøver sendes til LabNett. Det er et stort ansvarå produsere mat, og vi er helt avhengig av å levere kvalitet heletiden, sier Halvor.Vi har hatt mange gode opplevelse når vi har vært ute på ulike markederog solgt varene våre. Folk er så blide og hyggelige, og deter jo moro å kunne fortelle om pultosten vår dirkete til kundene,sier Halvor. Halvor har egenhendig bygd ei salgsvogn hvor det erkjøleskap med plass for en dags omsetning, vaskemuligheter samtlagerrom med plass til disk og telt. Konstruert etter mange salgsturermed kjølebager, bord, telt og med alt inne i bilen. Det må serent og pent ut når vi skal presentere og selge mat, sier Karen ogLandbruker’n vet at paret har flere ganger vunnet prisen for besteFoto: Asmund Hanslien GDstand. Karen og Halvor har deltatt på mange markeder på Østlandet,men etter hvert har de prioritert de markedene med best salgblant annet InnlandsMarkedet, Akevitt- og Pultostdagene i Løten.På sommeren selger vi også veldig bra i Ringsakerfjellet, da går detså mye rømme at smørproduksjonen må settes på vent.Kombinasjonen med mye salg ute og fjøsarbeid morgen og kvelder en utfordring. Derfor vi satser på mer salg direkte fra gården.I 2009 bygde vi Selmahuset som er et gjestehus hvor vi kan ta imotfolk for presentasjon av meieriet i ord og bilder, servering av matog med salg i meieriet etterpå. Dette fungerer bra, og vi har hattet godt salg det siste året. Spesielt er det moro å ta i mot besøk påsommeren, når hagen står i fullt blomsterflor. Gjestene tar gjernekaffekoppen med seg ut dit, og det er tydelig at de liker seg godt ihagen. Kalvene som har fått sin uteplass like ved tunet, er også ettrekkplaster for gjestene.Produksjonen på gården er nå akkurat passe stor, slik at vi to kanklarer arbeidet med litt innleid hjelp i slåtten og i Selmahuset. Demulighetene som ligger i gården har vi tatt i bruk så godt vi kan, ogdet er ikke noe mål å bli større og større hele tiden. Omsetningenpå 25 tonn gjennom meieridrifta er like stor som omsetning påde 80 tonna som går til Tine. Med andre ord dobler vi inntekta påfjøset med meieridrifta. Melkeliteren i meieriproduksjonen blir fulltutnyttet, og ikke noe går til spille. Vi lager rømme eller smør avfettet, pultost av skummamelka, og surost eller søst av mysen. Deter nå slik at vi fortsatt kan strekke oss lenger, og det er så mye vigjerne skulle ha gjort, sier de begge og ler men vi får se…. Det ertydelig at paret har flere planer de vil sette ut i livet.Livet på Monssveen gard er godt, konkluderer Karen og Halvorsamstemt!Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 20135


BU-midlerDDet skjer mye positiv og god næringsutviklinginnen tradisjonelt landbruk på Hedmarken bådeinnenfor kraftfôrkrevende produksjoner, grovfôrbaserteproduksjoner og planteproduksjoner.Driftsbygninger er restaurert og mange nye bygg er tatti bruk både til melkekyr, ammekyr, slaktekylling og svineproduksjon.Videre er det utført noe investering i nyehensiktsmessige lager til planteproduksjon. Gjennom disseinvesteringene blir arbeidsplasser sikret både i jordbruketog næringsmiddelindustrien. Utfordringer i forbindelse medforurensing, dyrehelse og gårdbrukerens egen velferd løsespå en god måte. Investeringene i landbruket må være en kontinuerligprosess for å opprettholde dagens produksjonsomfang,og jordbruket på Hedmarken er et svært viktig bidragtil matvareproduksjonen i landet.Det er viktig at investeringene ikke stagnerer slik at vi fortsatthar et framtidsretta landbruk i regionen.For søknadsomganen 2013 er det til sammen på Hedmarkenkommet inn rundt 40 søknader på prosjekter innenfortradisjonelt landbruk. Med så mange omsøkte prosjekter for2013 viser det en fortsatt stor investeringsvilje hos bønderi regionen. Omsøkte prosjekter er innen melkeproduksjon,storfe- og ammekuproduksjon, sau, svin, slaktekylling ogplanteproduksjon. Søknadene vil bli behandlet hos InnovasjonNorge i løpet av våren. Prosjektene for 2013 er jevntover store investeringer, og er et stort løft for den enkeltebonde. For de av dere som går med planer om å investere ien av produksjonene på gården, så husk:Et vellykket prosjekt kjennetegnes ofte av god planlegging,rask gjennomføring og en motivert bonde til å drifte.Unngå trekk i tilskudd!Av Stein Inge Wien, Ringsaker landbrukskontorGod orden på papireneknytt til gardsdrifta vil alltidlønne seg. Vi ser alt for oftei forbindelse med kontroll avulike tilskuddsordninger atforetakene ikke har tilfredsstillendemiljøplan og følgeligfår en betydelig reduksjon iutbetalingen. Dette er unødvendigog vi velger nok engang å minne dere på verdienav å ha en miljøplan somer i henhold til de krav somstilles. Dere har meget godtbetalt for å ha dette i orden.Flere av dere søker i tilleggtil produksjonstilskudd påulike ordninger som tilskuddtil miljøvennlig spredning avhusdyrgjødsel og regionale miljøtiltak.For å være berettiget tilskudd på de uliketiltakene innunder ordningene må vissekriterier være oppfylt. Det anbefales ålese veiledninger og forskrifter nøye førutfylling av søknadsskjema. Søknad omproduksjonstilskudd og andre ordningergjennom jordbruksavtalen er i stor gradbasert på tillit. Dersom det blir endringeretter at søknaden er levert må dugi beskjed til landbrukskontoret. Vedsøknad om tilskudd er det penger å tjene(spart) på å ha miljøplanen i orden, ogdu slipper trekk i produksjonstilskuddet.Dersom foretaket ikke har miljøplan såer det heller ikke med dagens regelverkberettiget tilskudd for miljøvennlig spredningav husdyrgjødsel samt regionalemiljøtiltak.SøknadsopplysningerVed hver søknadsrunde blir fra 5-20 %av foretakene kontrollert. Landbrukskontoretsjekker at leverte søknader samsvarermed de faktiske forhold. Vi teller dyr,ser over jordbruksareala, sjekker gjødsellagerog gjennomgår miljøplanen m.m.Dersom det er avvik fra søknaden kandette få forholdsvis store økonomiskefølger for bruker.Miljøplan:Ved kontroll er det miljøplanen det erfaringsmessiger mest avvik ved. Dersomdu har svart ja på miljøplanen i søknadenom produksjonstilskudd, men manglerdenne, kan trekket bli inntil kr 36.000,-.Samtidig blir eventuelle søknader ommiljøvennlig spredning av husdyrgjødselog regionalt miljøprogram avslått. Vi hardessverre eksempler på at et enkelt foretakhar fått redusert tilskudd i forhold tilomsøkt på over 100.000 kr på grunn avmangelfull miljøplan. Dette er svært myepenger og sånne trekk bør unngås.Vanlig jordbruksdrift:Dersom det blir avdekket at foretaketdriver eller har drevet sin virksomhet istrid med regelverk for jordbruksvirksomhet,kan hele eller deler av tilskuddetavkortes. Eksempler på slike forhold ervedtak gjort av Mattilsynet for manglerved husdyrholdet, brudd på husdyrgjødselforskriftene,areal som ikke er høstetog er ute av drift, manglende spredearealm.m.Vår konklusjon er at du har god betalingfor å holde orden på papirene!Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 20137


Et regneeksempel på avkorting i tilskuddOla Bruker driver en gård på 550 daafulldyrka jord og 40 daa innmarksbeiter.Drifta på gården er melkeproduksjon.Ola søker om produksjonstilskudd august2012:Fulldyrka eng: 250 daaInnmarksbeite: 40 daaKorn: 300 daaHar krysset Ja på at foretaket har miljøplani søknaden.I tillegg søkes det på tilskudd til spredningav husdyrgjødsel med nedmoldinginnen 2 timer på 300 daa samt 300 daastubbåker middels erosjon. Han søkerogså om tilskudd for bruk av slangesprederog stripespreder på 250 daa eng.Ola får kontroll på foretaket sitt. Følgendeble avdekket:Kun en av de to teigene som innmarksbeiteer fordelt på er avbeitet, 10 daa påteigen lengst unna tunet er ikke benyttetinneværende år. Trekk kr. 3.180,-.Ved telling av antall dyr viser det seg atdet er søkt på 2 ungdyr for mye jfr telledato31.07. Bruker har brukt husdyrregisteretog ved en feiltagelse tatt med tokalver født tidlig i august. Trekk kr 3.148,-Ved gjennomgang av miljøplanen viserdet seg at gjødslingsplan for inneværendeår mangler og kart og beskrivelse forbiologisk mangfold, kulturminner, avfallsplaner mangelfull. I tillegger er jordprøvenefor gamle. Avkorting på 18.000,-samt ytterligere trekk på kr 18.000,- foruriktig opplysning i søknaden som ellersville medført for mye utbetalt tilskudd.Ikke godkjent miljøplan medfører også atforetaket ikke er berettiget tilskudd etterhverken husdyrgjødselordningen ellerregionalt miljøprogram:Nedmolding innen 2 t:300 daa * 50 kr/daa = 15.000,-Stripespreder:250 daa * 80 kr/daa = 20.000,-Bruk av slangeutstyr:250 daa * 50 kr/daa = 12.500,-Åker i stubb:300 daa * 85 kr/daa = 25.500,-Til sammen får Ola Bruker 115.328 ,-mindre utbetalt enn han regnet med dahan søkte på de ulike ordningene20. august. Dette er ikke bra!!MiljøplanI søknaden om produksjonstilskudd skal du krysse ja eller nei på om du har miljøplan. Dersom du krysser ja skal følgende værei orden:- Gjødslingsplan for alle skiftene som tilfredsstiller gjeldene krav inkludert skiftekart.- Jordprøver, ikke eldre enn 8 år- Sprøytejournal- Kulturminner, områder med biologisk mangfold, erosjonsutsatte områder, områder med fare for punktutslipp ellerannen avrenning skal være kartfestet og beskrevet.Sjekkliste skal fylles ut.Dersom det er spørsmål vedrørende dette så ta kontakt med landbrukskontoret.Miljøplanen er en forutsetning for å søke på husdyrgjødselordningen og de regionale miljømidlene.Krav til gjødslingsplan som en viktig del av miljøplanenAv Anne Marthe Lundby, Ringsaker landbrukskontorDet viser seg at en del foretak ikke får godkjent gjødslingsplanenfordi den ikke viser beregnet næringsbehov eller atjordanalyser er eldre enn 8 år. Det er viktig å merke seg atgjødslingsplanen skal vise hvorfor det er valgt en bestemtmengde av et bestemt gjødselslag på et skifte.Forskrift om gjødslingsplanlegging krever følgende dokumentasjon:http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-19990701-0791.htmlKRAV TIL GJØDSLINGSPLANEn gjødselplan skal vise beregnet næringsbehov. Det er viktigå merke seg at gjødslingsplanen skal vise hvorfor det er valgten bestemt mengde av et bestemt gjødselslag på et skifte.Gjødslingsplanen skal inneholde en kartskisse, med oppgittmålestokk, som tydelig viser skifteinndelingen. Planen skalsettes opp skiftevis.Gjødslingsplanen skal vise beregnet næringsbehov,med hensyn til:a) Jordprøveresultater for fosfor, kalium og moldinnhold(ikke eldre enn 8 år).b) Vekst og gjødslingsnormer for distriktet.c) Avlingsnivå ut i fra egne dokumenter eller anslåtteerfaringer for hvert enkelt skifte.d) Forgrøde.8 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013


Fagskole i landbruket– en høyere praktisk utdanningAv Kjell Børresen, prosjektlederPraktisk pløyingKunnskap er et viktig område i dagens landbruk. Landbruksministeren er i disse dagerute og prater om økt matproduksjon i årene framover, og da legger han vekt på kompetanseog rådgivning. Landbruket er en næring som trenger høy kompetanse, og derfor er det viktigat vi i dag legger til rette for utdanning på både praktiske og teoretiske områder.Dagens utdanningssystem sier atdet er to typer høyere utdanning,praktisk i fagskole, ogteoretisk i høgskole. Opptak iFagskole krever 3-årig videregående skole,men ikke studiekompetanse.Vi arbeider i disse dager med fagskoletilbudi ulike landbruksfag. Dette for å styrke kompetanseni praktisk retning, og dermed gitilbud til de som er utdannet agronom.I de senere år har den praktiske utdanningenetter agronom blitt forsømt. Høgereutdanning har også endret seg, men er stortsett ivaretatt av høgskolenes bachelor- ogmasterutdanning innen grønne fag. For åkomme inn på høgskolene kreves det studiekompetansefra videregående skole.En del elever velger 3-årig naturbruk utenstudiekompetanse og blir da agronomer.Etter at videregående utdanning ble endreti 90-årene, forsvant agroteknikerutdanningen.Dette var en praktisk rettet tilleggsutdanningmed produksjonsspissing. Rundt iNorge hadde vi ulike agroteknikerlinjer medhusdyr, landbruksteknikk, planteproduksjon,regnskap m.fl.På Blæstad har det vært opplæring innenlandbruksteknikk fra 1969, først I-kurs og F-kurs og deretter agrotekniker. I reformtidenble denne utdanning overført til Høgskolen iHedmark, og ble da en teoriutdanning mednoe praksis. Denne utdanningen lever i dag.Vea – Statens fagskole ved Moelv har hattgrønne fagskoletilbud i flere år. Vi arbeidernå med et 1-års studie i Landbruksteknikk,og med forbehold om godkjenning og finansieringhåper vi å kunne starte dette i 2014.I et samarbeid med Høgskolen i Hedmarkønsker vi å samlokalisere dette på Blæstad,og dermed kunne utnytte felles ressurser ogskape et større fagmiljø. Dette vil samtidigbidra i styrkingen av Blæstad, og rammenerundt et fagsenter.En del arbeid gjenstår, spesielt for å sikrefinansiering av framtidig drift av studiet ilandbruksteknikk. I og med at Fagskole errimelig nytt i vår næring, er det en del veiersom skal brøytes.Vi trenger både praktisk og teoretisk kunnskapinnen landbruket. Derfor er Fagskolenspraktiske utdanning et viktig bidrag.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 20139


Ide senere årene har det blitt en større utfordring med soppangrepi korn. I tillegg til å redusere avlingsmengde, kvalitetog frøspiring, kan Fusarium utvikle soppgifter (mykotoksiner).Aksfusariose er kjent som en av de viktigste kornsjukdommenepå verdensbasis. Også for kornhøsten 2012 harmange havrepartier mykotoksin-innhold over grenseverdiene.For mathvete ser det bedre ut.MykotoksinerFusarium er en stor soppslekt som angriper korn og andrekulturplanter. Fusarium kan føre til angrep på både røtter, stråog akset. Det er derimot når akset er angrepet at det er fare forutvikling av mykotoksiner. Ulike Fusarium-arter kan produsereen rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Mykotoksiner erkjemisk- og varmestabile forbindelser som overlever prosessering.Innholdet av disse giftstoffene reduseres derfor ikkebetraktelig ved videreforedling av kornet. Mat og dyrefôr som erlaget av korn med aksfusariose, kan derfor inneholde betydeligemengder med mykotoksiner. I de senere år er det registrertøkende forekomster av deoxynivalenol (DON) i norskproduserthavre og vårhvete. Det er dessuten registrert høye forekomsterav andre soppgifter, som HT2 og T2 i havre. Mykotoksinene kangi negative helseeffekter hos både mennesker og dyr. Enmagededyr er mest utsatt.DON-verdierGrenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn ogkornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet. I 2011 bledet innført prisgradering ut fra DON-innhold for havre. For åunngå trekk på fôrpris på havre, må DON-verdiene ligge under2000 µg/kg (mikrogram/kg). For havre til mat er grenseverdienfor DON på 1750 μg/kg. Kornråvarer til fôrproduksjon bør ikkeha DON-verdier som overstiger 8000 µg/kg.FaktaFoto: Morten BerntsenDagens dyrkingspraksis med ensidig korndyrking ogredusert jordarbeiding er en viktig årsak til økte problemermed Fusarium. Soppen overlever i stubb, halmrester ogpå såkorn. En del arter kan også overleve i jord.Fuktig vær under blomstringsperioden øker risikoenfor angrep. Ved regn og høy luftfuktighet dannes detstore mengder sporer som spres ved vind og regnsprut.Nedbør ved utsatt høsting kan ytterligere øke risikoen forutvikling av mykotoksiner i kornet.Samtidig er dagens sorter av havre, hvete og bygg lite ellermoderat resistent mot Fusarium.Fusarium ogmykotoksineri kornAv Anne Marthe Lundby, landbrukskontoret i RingsakerFelleskjøpet har i sine prognoser pr. november 2012 sammenlignetsituasjonen for 2011 og 2012. Samlet sett ser det ut til å værenoe mindre DON i kornet for 2012 enn det var i 2011.For 2012 sesongen ser det ut til at i overkant av 70 % av havrener under 2000 µg/kg. Dette er noe bedre enn for 2011, sierMarianne Opsahl, som er fagansvarlig på kornlaboratoriet tilLabNett AS på Hamar.For mathvete var 2012 det første året med prisgradering utfraDON-analyser. For hvete er grenseverdien på 1250 μg/kg format. For 2012 ser det ut til at 90% ligger innenfor myndighetenesverdier.Korn som overskrider grenseverdiene går som dyrefôr,hovedsakelig til drøvtyggere. For produsenten betyr nedklassifiseringmindre inntekt, og for bransjen betyr det økte kostnadermed kanalisering, transport og lager. Resultatet er at andelennorsk matkorn reduseres. Værforhold og dyrkingspraksis kanforklare mye av problemet.Kilder: Bioforsk Plantehelse: http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=99274. Hofsgaard, I., m.fl, Hvordan redusere risiko formykotoksiner i korn, BIOFORSK TEMA 6 (4). Brandsæter, L O,. m.fl, Plantevern ogplantehelse i økologisk landbruk, BIOFORSK FOKUS 4 (4)Hvordan redusere utviklingav Fusariumtoksiner1. Unngå ensidig korndyrking.2. Unngå å dyrke sorter som er spesielt mottakelige forFusarium dersom det tidligere er målt høyt mykotoksininnholdi korn fra dine skifter. Velg gjerne sorter som ertidlige i ditt område.3. Reduser mengde planterester i åkeren. Pløying er effektivtog viktig ved ensidig korndyrking. Noe jordarbeidingom høsten er antakelig bedre enn jordarbeiding kun omvåren.4. Så tidlig.5. Unngå legde. Tilpass gjødslinga (gjerne delt gjødsling)og bruk stråforkortingsmidler ved behov.6. Dersom vanning er aktuelt – unngå å vanne i blostringa.7. Behandle med soppmiddel (protiokonazol) i blomstringaved risiko for utvikling av Fusarium og DON. Se tabell medrisikovurdering eller www.vips-landbruk.no.8. Tresk åkeren så snart som mulig når den er moden og sørgfor rask nedtørking til lagertørr vare. Korn fra områdermed mye legde bør høstes og lagres separat.Kilde: BIOFORSK TEMA VOL 6 NR. 4Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 201311


Nye innmarksbeiterAv Anne Marthe Lundby, landbrukskontoret i RingsakerInnmarksbeiter er “jordbruksareal som kan brukes som beite,men som ikke kan høstes maskinelt”. Dette er slik Skog oglandskap og Statens landbruksforvaltning definerer innmarksbeiter.For at beitet skal være tilskuddsberettighet er det viderenoen kriterier som må være oppfylt:Arealet skal ha tydelig kulturpreg. Med dette menes det at det skalvære en grasrik og engliknende vegetasjon. Arealet må ha minst50 % grasdekke av kulturgras og beitetålende urter. Eksempler pådette er engkvein, rapparter og sølvbunke. De typiske skogsgrasartenesom smyle, blåtopp, finnskjegg og starr regnes ikke somkulturgras.Et innmarksbeite skal være ryddetfor kratt og hogstavfall slik atarealet er godt tilgjengelig forbeitedyr. Trær kan opptre somenkelttrær, mindre treklynger ellerskog. I det sistnevnte tilfellet skalskogen ha glissen tresetting, væreGodkjenning avinnmarksbeiterHvis du har nye innmarksbeitearealer,må dette godkjennes av kommunenfør det kan gis tilskudd for det. Taderfor kontakt med landbrukskontoreti din kommune på våren. Da kankommunen komme på befaring ogberegne nye arealtall før søknadsfristen20. august.Det varierer mye hvor lang tid dettar før et skogområde som ryddes tilbeiter tilfredsstiller kravet til innmarksbeite.Det presiseres også at for å fågodkjent et areal som innmarksbeite,må det være et sammenhengendeareal av en viss størrelse. Åpne traseeri skogen under kraftlinjer, langsgjerder eller i skiløyper godkjennesikke.Kilde: Norsk institutt for skog oglandskapoppkvista og være uten nevneverdig busksjikt.Arealet skal være inngjerdet. Statens landbruksforvaltning kreverat arealet er avgrenset med permanent gjerde mot utmark,med mindre området er avgrenset naturlig med fjell, elver oglignende.Verdt å vite…Oppsummering av beitesesongeni RingsakerVia organisert beitebruk ble det sluppettotalt 5.918 søyer og 9.699 lam på utmarksbeitemed et tap på h.h.v. 388 og 703. Samletble det sluppet 15.617 sauer og lam meden tapsprosent på 6,99. Det er som tidligerestore geografiske forskjeller i rovdyrpressi beiteområdet. Enkelte besetninger harunnsluppet tap av bufe til fredet rovdyrmens andre besetninger har store tap. Allede fire fredede rovdyrene (bjørn, ulv, gaupeog jerv) har vært på ferde. Det ble sluppet1.885 storfe i utmarka hvor 2 dyr er rapporterttapt. Det har vært utfordring å få samletde siste storfeene fra utmarksbeitet og somrapporteres å være skremt av bjørn.Elektronisk søknad om produksjonstilskudd2013Fra og med søkeomgangen i januar 2013vil papirsøknader ikke lenger bli sendt ut tilsøkerne med post. Se på hjemmesidenetil Statens Landbruksforvaltning (https://www.slf.dep.no/no/ ) for mer informasjonom elektronisk søknad om produksjonsstøttei 2013. Her finner du også en informativfilm om søknaden.Landbrukskontoret vil hjelpe deg til åkomme i gang med å søke elektronisk dersomdu har behov. Ta da kontakt med oss,og gjør gjerne en avtale om et tidspunkt forå se på dette. Odd Willy Sandbakken treffespå tlf 62 33 55 65.Nye postnummer i Brumunddal ogsøknad om produksjonstilskuddi 2013Enkeltpersonforetak med postadresseBrumunddal som har fått tildelt nytt postnummerfra 1.10.2012 og som skal søke omproduksjonstilskudd i jordbruker i januar2013, må selv sende endringsmelding tilEnhetsregisteret i Brønnøysund snarestmulig. Før gjerne opp både gårdsnavn ogvegadresse hvis det ikke er gjort før.Bekjemping av uønskede ogfremmede planter i RingsakerFlere av de uønskede plantene sprer segraskt i mange områder. Dette gjelder i storgrad kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks.Ringsaker kommune v/Landbrukskontoretønsker å sette fokus på uønskede planter,for å begrense utbredelse og spredning.I den forbindelse har Ringsaker kommunefått støtte fra Fylkesmannen. Det settesderfor i gang et prosjekt våren 2013 for åbekjempe uønskede og fremmede planteri Ringsaker. Ta kontakt med landbrukskontorethvis du vet om forekomster av disseplantene.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 201313


Økt kornproduksjonAv Harald Solberg, Hedmarken landbruksrådgivningHovedmålet i landbruksmeldinga somkom for et år siden, var at Norge skalopprettholde sjølforsyningsgraden.Nøkkelen til å oppnå det, er korn.Med stadig redusert kornareal og utflating avavlingsnivået, må mye skje for å kunne fylle oppden økte etterspørselen som vil komme.Kornavlingene er i dag på 397 kg pr dekar, i snittfor hele landet. Mens avlingene har økt jevntog trutt fra krigen til midt på 80-tallet, har detskjedd svært lite de siste 20 årene. Samtidig harkornarealet blitt redusert med 750.000 dekar.Selv om noe areal har blitt nedbygd, har detmeste av arealet gått over til grasproduksjon.I en spørreundersøkelse sendt ut til medlemmeri blant annet Hedmark Landbruksrådgiving, varspørsmålet:Hva skal til for å øke kornavlingene hos deg med20 %.De viktigste faktorene, var:1: Grøfting 69 %2: Bedre sorter- 34 %3: Bedre lønnsomhet 28 %Vi kan også summere opp mulighetenetil å oppnå større kornavlinger i 3hovedgrupper:1: Økonomi/ rammebetingelser2: Langsiktige dyrkingstiltak3: Årlige agronomiske tiltakPå Hedemarken blir det årlig dyrket korn på ca220.000 dekar.I tillegg til at det tas årssikre avlinger, er kornetjevnt over av god kvalitet. Om dyrkere heroverlykkes bedre med kornproduksjonenvil det bli lagt merke til, også nasjonalt.Av tiltak vi kan anbefale foran kommendesesong er:1: Grøfting – blautflekker og områder med dårligutbytte blir ikke borte uten at en har kontrollpå vatnet.2: Kanter: Fjern vegetasjon mot sør og vest– kanteffekten (redusert avling) kryper langtinnover på jordet3: Sjekk pH og lag en god gjødselplan (ellerla oss gjøre det) – legde koster ofte mer ennbegrensninger i avlingsnivået!God kornåkerResistente ugrasarterAv Harald Solberg, Hedmarken landbruksrådgivningHedmark Landbruksrådgiving blir oftetilkalt til medlemmer som har spesielleproblemer i dyrkinga. Vi ble derfor tidligklar over utviklingen av ugras som overlevdesprøyting med lavdosemidler. Sålangt har vi dokumentert 3 ulike ugrasartersom er resistente: Vassarve, ettårigdylle og hønsegras.Først av alt: Lavdosemidler er så like kjemiskat hvis en art blir resistent (tåler storedoser) av et middel, kan en med ganskestor sikkerhet si at de også tåler andrei samme gruppe. Ugrasmidler i dennegruppa er blant annet: Express, HarmonyPlus, Ally, Hussar, Atlantis og Titus.Resistens er hovedsakelig forbundet medensidig kornproduksjon. Erfaringsmessigutvikler resistens seg raskere ved redusertjordarbeiding, enn når en pløyer.Grunnen er at flere av fjorårets frø spirernår de blir liggende i toppsjiktet i jorda.Normalt utvikler resistensen seg fraenkeltplanter, via småflekker på noenkvadratmeter, til å dekke store deler avjordet. Det siste skjer hvis en ikke fårkontroll i tide.Av de ulike ugrasartene som utviklerresistens, er vassarve mest utbredt. Medfuktige somre og dårlig dekking av ulikekornsorter (les 2-radssorter og vårhvetesorter),har denne ugrasarten hatt sværtgunstige forhold. Resultatet har blittujevn og tynn åker. I forsøk har vi vist atgod bekjemping av vassarve har gitt merenn 100 kg i avlingsøkning i forhold tilusprøyta ruter.Anbefaling foran neste årsugrassprøyting må være:1. Sjekk om åkeren har flekkersom nevnt over2. Velg sprøytemiddel som har godeffekt mot den resistente typen3. Sjekk resultatet av sprøytinga,ca 3 uker etter sprøyting14 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013


Noen enkle råd på veien til et vellykket byggeprosjektAv Einar Dobloug, Hedmark landbruksrådgivningFør du stikker spadeni jorda…God planlegging er nøkkelen tilgjennomføring av et vellykketbyggeprosjekt!Det er viktig å sette av noktid til byggesaken, og planleggingen eren vesentlig del av dette. Den innbefatteren behovsanalyse over det påtenkteprosjektet, du skal ha motivasjon til ågjennomføre og hele familien bør væreinvolvert og tas med på råd. Et nybygg elleren ombygging skal føre til en bedredriftsform og et bedret arbeidsmiljø, ogdet må være økonomisk forankret. Vurderingav egne ressurser som arbeidskraft,skog, maskiner osv. må tas med,og likeledes behovet for mekanisering,gjødselhåndtering m.m. Det bør kanskjesettes opp et romprogram, dvs. oversiktover hva som trengs i hvilken størrelse.Viktig er det også å ta seg tid til befaringerog utflukter til andre produsenter medulike erfaringer og løsninger.Planleggingen bør helst foretas sammenmed en nøytral planlegger, og regnskapsførerkan med fordel involveres.Produktleverandører må også gjernerådspørres underveis for spesielle løsningereller produkter. Gjeldende reglerog forskrifter må hensyntas. Erfaring sierat god tid i planleggingen fører til færrefeil i byggingen!Innhenting av priser kan gjøres på grunnlagav utarbeidete tegninger, og da helstmed en kravspesifikasjon slik at du fårsammenlignbare priser. Er prisen på varenlevert og montert, eller er den barelevert?Finansieringen må være på plass, ogdette kan f.eks. være gjennomInnovasjon Norge. Detbetinger gjerne en prosesshvor landbrukskontoret erinvolvert, og man må bl.a.forholde seg til søknadsdatoer.En driftsplan med inntekterog utgifter vil så dannegrunnlag for den endeligebeslutningen.Nabovarsel, byggesøknad og behandlingstidenfor dette må det tas hensyntil. Hvis eldre bygninger berøres kan detvære nødvendig med uttalelse fra fylkesnivå.En kurant byggesøknad skal normaltkunne behandles innen 3 uker, mener det f.eks. dispensasjonssøknader ellersefrak-registrerte hus involvert kan det gå3 til 4 måneder.Nye byggeregler legger opp til en profesjonaliseringav byggeprosessen ogbyggesøknaden. Byggeprosessen børhåndteres profesjonelt i forhold til avtalerog kontrakter, tidsrammer og framdriftsplan,koordinering mellom de forskjelligeaktører på byggeplassen osv. Helse,sikkerhet og arbeidsmiljø skal ivaretas, oglikeledes må avfallshåndtering utføres påforskriftsmessig måte. Det bør avholdesbyggemøter underveis, ogreferat fra disse må skrivesog distribueres. Fotograferinger en god huskelappog utmerket dokumentasjon!Byggeleder kan gjerneleies inn for gjennomføringen,det kan værefordelaktig både i forbindelsemed forhandlinger,referater, myndighetskontakt,dokumenthåndtering, attestasjon avfakturaer, framdriftskoordinering m.m.Byggherren må vurdere sin egen kapasitetog hva som skal prioriteres. I utgangspunkteter det fullt opp med gjøremål iden daglige gårdsdriften. Et byggeprosjekter som regel en engangserfaring forbonden og administrasjonen rundt dettevil kreve mye tid og veldig mange ukjenteutfordringer!Søk faglige råd. Lykke til!Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 201315


HusdyrgjødselAv Anne Marthe Lundby, Ringsaker landbrukskontorHusdyrgjødsla inneholder næringsstoffer som plantene trenger.I tillegg fører husdyrgjødsla blant annet til bedre jordstruktur,høyere moldinhold og økt biologisk aktivitet. Med høyere pris påmineralgjødsla har også husdyrgjødsla fått en større verdi. Deter derfor naturlig at husdyrgjødsla håndteres og utnyttes på enfornuftig måte. Bruk og lagring av husdyrgjødsel er regulert avforskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.Spredeareal:Det er krav om minst 4 daa fulldyrka jord pr. gjødseldyrenhet.1 gjødseldyrenhet (GDE) tilsvarer 1 mjølkeku. Husdyrgjødslaskal bare spres på godkjent spredeareal. Kommunen kan ettersøknad godkjenne overflatedyrket jord og innmarksbeite.Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal. I områdermed alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning, kankommunen stille krav til større spredeareal. Ved leie av spredearealskal det foreligge skriftlig avtale av minst fem års varighet.Mattilsynet har en GDE kalkulator på sine nettsider, der du kanberegne nødvendig spredearel: www.mattilsynet.no/planter/gjodsler/gde_kalkulatorSpredemengderI forskriftene settes det også begrensninger på spredemengderav husdyrgjødsel pr daa og år. Dette oppgis som totalt innhold avnitrogen i gjødsla (tot.N). Det kan spres maksimalt 17 kg totalnitrogenfra husdyrgjødsel pr. daa uavhengig av kultur.Spredetidspunkt og nedmoldingSpredning av husdyrgjødsel med nedmolding er kun tillatt i perioden15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel,slam m.m. på snødekket eller frossen mark. Spredningav husdyrgjødsel uten nedmolding eller nedfelling bør gjøres såtidlig ivekstsesongen at det er mulig å få gjenvekst som høsteseller beites, og skal skje innen 1. sept.Husdyrgjødsel spredt på åpen åker skal moldes ned straks ogsenest 18 timer etter spredning. Nitrogentapet er størst rettetter spredning, og det er derfor viktig å molde ned gjødsla raskestmulig. Avhengig av værforhold kan rask nedmolding økevirkningen av husdyrgjødsel med 0,5 – 1,5 kg N/tonn gjødsel iforhold til nedmolding etter 15 – 18 timer.HUSK!Bruk av husdyrgjødsel skal gå fram av gjødslingsplanen.Oversikt over antall dyr pr. gjødseldyrenhet (GDE)DYRESLag gde Maks.t/daa(tilsv. 17 kg tot.N)Mjølkeku 1 5,0(blaut)Ungdyr storfe 3 5,0(blaut)Ammekyr 1,5 4,9 (talle)Voksne hester 2 3,8 (m/strø)Avlspurker/råner 2,5 4,3 (blaut)Slaktegriser 18 4,3 (blaut)Sauer/geiter (vinterfôret) 7 2,6 (talle)Verpehøns 80 1,4 (m/strø)Slaktekylling 1400 1,0 (m strø)Næringsinnholdet i husdyrgjødsel varierer etter type dyr, driftsformog ikke minst etter hvor godt en tar vare på næringsstoffeneved lagring og bruk. Det anbefales derfor å ta gjødselanalyse!Dette gjøres av Landbruksrådgivinga, Eurofins analyselab ellerliknende.SMIL - Spesielle miljøtiltak i landbruketSMIL tilskudd er tilskudd tiltak som ivaretar natur- ogkulturminneverdiene i kulturlandskapet, eller redusererforurensningene fra jordbruket. Tiltaket skal gå utoverdet en kan regne med som vanlig landbruksdrift.Kulturlandskapstiltak:• Slått, beiting, inngjerding.• Sti/turvei, gangbru, skilting og merking mm,for allmenn tilgjengelighet• Skjøtsel av kulturminner, gravhauger mm• Bevaring av freda og verneverdige bygninger• DammerMiljøtiltak:• Utbedring av hydrotekniske anlegg• FangdammerSEND SØKNAD INNEN 15. APRIL PÅ EGET SKJEMA TILLANDBRUKSKONTORET!Restaurering av gammel smie. Foto: Anne Marthe Lundby16 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013


Ringsaker har flest gårdsvarmeanleggi HedmarkAv Prosjektleder Eiliv Sandberg, Grønn varme i LandbruketRingsaker er den kommunen iHedmark som har flest anleggsom bruker flis, halm eller vedtil oppvarming på gården. Dettekalles gårdsvarmeanlegg. Hva slags brenselsom brukes er først og fremst avhengigav hvilke ressurser som er tilgjengeligpå den enkelte gård.Begrepet gårdsvarme er knyttet til fornybarvarme, fortrinnsvis basert på utnyttelseav flis, ved eller halm. Varmen kannyttes til oppvarming av bolighus og tiloppvarming av produksjonslokaler.En forutsetning for å kunne kalle et sliktanlegg for et «gårdsvarmeanlegg» er atvarmen distribueres mellom bygningenepå gården i rør med varmt vann. Noeav varmen kan også eventuelt selges tilekstern virksomhet dersom det ligger tilrette for det. Da kalles konseptet ofte forbondevarme.I Ringsaker er det ikke mange bondevarmeanlegg,men opplendingene er flinkerepå å etablere slike anlegg.Gårdsvarmeanlegg i HedmarkForuten Ringsaker og de andre kommunenepå Hedmarken er det i bykommuneneKongsvinger og Elverum vi finnerde fleste gårdsvarmeanleggene.Kommunevis fordeling av gårdsvarmeanleggenei HedmarkSer en det i forhold til folketallet, er kommunenei Nord-Østerdal også kommetlangt i bygging av gårdsvarme-anlegg.anlegg kan en oppnå inntil 30 % investeringsstøtteved bygging av gårdsvarmeanlegg.Sluttprisen på varmen avhenger ved sidenav investeringskostnaden sterkt avbrenselkostnaden.Helt generelt kan vi si at prisen på denferdige varmen alle kostnader tatt i betraktning,kan ligge i området 30 – 60øre/kWh. Den laveste prisen er i de tilfelleneråstoffet er tilnærmet gratis, og denhøyeste finner vi der foredlingen av brenseleter størst, eller i de tilfellene brenselmå kjøpes ferdig i markedet. Tilsammenligningligger strømprisen i dag på ca. 60øre/kWh inkl transport uten fastledd ogmva, mens oljeprisen omregnet til varmeligger på om lag 80 øre/kWh eller noehøyere.Driften av et gårdsvarmeanleggEn annen særdeles viktig faktor for å lykkesmed et slikt anlegg, er at du tenkernøye gjennom logistikken for brenslet.Her er noen spørsmål du må forholdedeg til når du har bestemt deg for brenseltype.• Har du nok brensel på gården, eller mådu også ut i markedet for å kjøpe?• På hvilken måte vil du høste råstoffetmest mulig rasjonelt?• Om det er flis, ved eller halm du skalbruke, må du har tørt nok brensel – hvordanvil du skaffe deg dette?• I det hele tatt, har du tenkt nøye gjennombrensellogistikken fra brenselråstoffog til ferdig varme? Det viser seg i praksisat dette er den aller viktigste enkeltfaktorfor å oppnå best mulig resultat.BrosjyreEn mer utførlig orientering om gårdsvarmeanleggfinner du i brosjyra ”Gårdsvarmeanlegg– noe for deg?” Den er lagetav Grønn Varme i Landbruket hos Fylkesmannen.Om du ikke har fått brosjyra,kan du enten lastes den ned her:http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=36086&amid=3564371Eller du får den ved henvendelse til Landbrukskontoret.Hva koster det, og hva blir prisenpå varme?Bruk av egne ressurser på gården er etmiljøtiltak. Men når en skal avgjøre hvorvidtdet er interessant å bygge et anlegg,er det først og fremst økonomien som eravgjørende.For investeringen har Innovasjon Norgeen god støtteordning. Avhengig av typenInformasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013 17


Prosjekt:Bekjempelse av rødhylli skogplantefelterAv Finn Sønsteby, Ringsaker landbrukskontorInnslaget av rødhyll Sambucus rasemocai en del våre skogplantefelter erblitt et problem. Generelt anses økningenav rødhyll de siste 5 – 10 årene pådeler av Østlandet som eksplosjonsartet.Rødhyll blir meterhøy i løpet av et par åretter spiring fra frø. Det er stor risiko forskade på utsatte granplanter hvis tiltaksettes inn for seint. Rødhyll utgjør mangesteder et betydelig hinder for å lykkesmed etablering av ny skog med tilfredsstillendetetthet.Unge rødhyllplanter har små krav tillysforhold og skogtype, og småplanterkan overleve i årevis i tette skogbestand.Plantene bruker et minimum av ressurserpå å overleve, i påvente av fristilling ogeventuelt bedre lystilgang. Derimot vil eldreplanter skygges ut når skogbestandetvokser til og lystilgangen reduseres.Verdt å vite…Personalia• Marte Friberg Myre sa opp sin stillingsom rådgiver ved landbrukskontoret iRingsaker etter nesten tre år i stillingen.Marte har hovedsakelig jobbet med jord- ogkonsesjonssaker herunder sekretærfunksjoni forhold til landbruksnemnda. Hunhar videre hatt ansvaret for endringer avmarkslagsgrenser i kart samt landbruksregisteret.Hun har også hatt redaktøransvaretfor Landbrukern de siste seks numrene.Hun har nå gått over i ny stilling ved Skogføverketpå Hamar.• Sigrun Sigurjonsdottir har tatt over etterMarte og startet i stillingen i slutten av oktober.Hun har skogbruksbakgrunn og har desiste årene vært ansatt hos Fylkesmannen iOppland, Landbruksavdelingen. Sigrun vilhovedsakelig ta over de samme arbeidsoppgavenesom Marte har hatt.• Andreas Karlsen begynte ved landbrukskontoreti sommer og er den dere førstmøter når dere stikker innom. Andreas haransvaret for arkiv og alle de merkantilearbeidsoppgavene ved landbrukskontoret iRødhyll er en gammel kulturplante somhar vært forvillet i Norge siden midtpå 1800-tallet. Arten er registrert i allefylker i Norge nord til Nord-Trøndelag(Lid og Lid 2005). Naturlig spredningtil nye vokseplasser skjer hovedsakeligmed fugler som spiser bærene, vesentligspurvefugler.Rødhyll har rik blomstring og frøsetting.Frøene modner på ettersommeren,men spirer normalt ikke før påfølgendevår. Frøspiring fremmes på brannfelter,forstyrret jord og under påvirkning avfordøyelsesvæske fra dyr og fugler somhar spist bærene. Det er en mulighet forat markberedning kan fremme spiring avrødhyll.Foreløpige erfaringer med bruk av ryddesager at rødhyll vokser svært raskt oppigjen etter nedkapping. Rødhyll skytertillegg til noe saksbehandling etter uliketilskudds - og velferdsordninger i landbruket.Han har også tatt over redaktøransvaretfor Landbruker’n. Andreas har tidligerejobbet som økonomikonsulent og kontorlederinnen pleie – og omsorg i Ringsakerkommune.Grøftetilskudd fra 2013I jordbruksoppgjøret 2012 ble det vedtatt atdet skal innføres en ordning med tilskuddtil grøfting gjennom den allerede etablerteSmil-ordningen. Det er avsatt 100 millionerkroner som er øremerket til grøfting i 2013.Midlene fordeles ut til fylkene ut i fra andelfulldyrket areal, hvor korn-, potet- og grønnsaksarealervektlegges dobbelt. Fylkesmannenfordeler videre ut til kommunene ettersamme kriterier.Det er foreslått et tilskudd på kr 1 000 prdekar. Det er enda ikke utarbeidet detaljerteretnings-linjer for grøftetilskuddet.Smilforskriften er under revidering, men deter uvisst når denne kommer på høring.nemlig svært villig stubbeskudd etterbeskjæring. Det er derfor sannsynlig at effektivbekjempelse må inkludere bruk avglyfosatpreparater eller andre plantevernmidler.Det er vesentlig å få dokumenterteffekten av ulike tiltak.Kommunene på Hedmarken i samarbeidmed kommuner i Østfold og Folloregionensamt Skog og Landskap vil forsøke åframskaffe et bedre kunnskapsgrunnlagfor å gi råd om praktisk og effektiv bekjempelseav rødhyll. Herunder utprøvingav kjemiske tiltak, vurdering av tidspunktfor best mulig effekt av tiltak (tid på åretog bestandets utviklingstrinn), vurderingav risiko for oppslag relatert til andre tiltaki bestandet. Dette vil bli gjennomført somet prosjekt i perioden januar 2013 – september2014.Det anbefales at eventuelle planer lages igod tid før neste vekstsesong, slik at søknadkan sendes inn når forskriften er klar. Hjelptil planlegging/rådgivning vil du få på landbrukskontoret.MiljøplankursLandbrukskontoret i Ringsaker holder”lynkurs” for miljøplan i jordbruket. Her vildet gås gjennom hva som kreves for åha en godkjent miljøplan.Kurset er ment for nye brukere, og de somønsker en oppfriskning. Kurset vil ogsåvære åpent for folk utenom Ringsaker.Vi planlegger å holde kurset to kvelder,slik at du kan velge den kvelden sompasser best for deg.Tid: tirsdag 19.mars, kl 19.00-22.00 ogonsdag 20.mars, kl 19.00-22.00Sted: Landbrukssenteret på RudshøgdaPåmelding til Ringsaker landbrukskontor,med hvilken dag du vil delta:tlf: 62 33 55 60 eller e-post: postmottak.landbruk@ringsaker.kommune.noInformasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 201319


Bygging av skogsvegerAv Finn Sønsteby, Ringsaker landbrukskontorDet eksisterer en egen forskrift forplanlegging og godkjenning av veger forlandbruksformål.Formålet med denne forskriften er åsikre at planlegging og bygging av vegerskjer på en måte som gir landbruksfagligehelhetsløsninger. Det skal samtidig leggesvekt på hensynet til miljøverdier knyttettil naturmiljø, landskap, kulturminner ogfriluftsliv, og andre interesser som blirberørt av vegframføringen.Med veger for landbruksformål menes bilvegerog traktorveger som skal tjene jordbruks-og skogbruksdrift og som byggesi samsvar med normaler for landbruksvegerfastsatt av Landbruks- og matdepartementet,samt andre landbruksveger sommedfører større terrenginngrep. Unntatter opparbeidelse av oppstillingsplass forlandbruksmaskiner til bruk på eiendommen,og enkle driftsveier som medførerbare ubetydelige terrenginngrep overkortere avstander.Forskriften omfatter nybygging ogombygging av veier for landbruksformål,massetak langs vegtraseen som ernødvendige i forbindelse med bygging ogvedlikehold av det enkelte veganlegg.Bygging av nye landbruksveger ogombygging av eksisterende veier kanikke iverksettes uten tillatelse fra kommunen.Bruk av skogfond til skogsvegerAv Finn Sønsteby, Ringsaker landbrukskontorInnledningsvis gjennomgås tilfellerhvor skogfond ikke kan benyttes iforbindelse med veger:- Skogfond kan ikke benyttes tilvedlikehold av traktorveger.- Skogfond kan ikke benyttes til nyanleggeller vedlikehold av enkle veger.- Skogfond kan ikke benyttes tilutbedring av kjørespor etter skogdrift,dette anses som driftskostnad.Ved anlegg av ny veg, hvilke typerveger kan dekkes med skogfond?Alle nybygde og ombygde bil- og traktorveger,inkludert velteplasser, som inngåri det permanente vegnettet og som ergodkjent etter Forskrift om planleggingog godkjenning av veger for landbruksformål,kan dekkes av skogfond medskattefordel. Enkle veger som ikke krevergodkjenning etter forskriften kan ikkedekkes.Skogfond med skattefordel kan brukestil vedlikehold av skogsbilveger,men hva med traktorveger?Skogfond kan ikke brukes til vedlikeholdav traktorveger, hverken med eller utenskattefordel. Det må ses på som endriftskostnad. Men dersom istandsettingav traktorveg resulterer i standardheving,det vil si at vegen blir klassifisert i enbedre veiklasse enn tidligere, da ses dettepå som opprusting og det kan dekkes avskogfond med skattefordel. Slik opprustningskal godkjennes av kommunen etterForskrift om planlegging og godkjenningav veger for landbruksformål.Kan alt sommervedlikehold av skogsbilvegdekkes av skogfond?Ved årlig løpende vedlikehold i form avhøvling, skraping, slådding, salting ogkrattfjerning, kan inntil 4 kr/løpemeter veipr. år dekkes med skogfond. Når vedlikeholdetikke utføres årlig, eller ved størrevedlikeholdsprosjekter som grusing,grøfterensk, grøfteutvidelse, utskifting avstikkrenner, kan høyere kostnader enn4 kr/løpemeter dekkes med skogfond.Men da skal melding sendes kommunenog arbeidet godkjennes på forhånd.I tilfeller der vegen er skadet av plutselighendelse som flom eller ras kan høyerekostnad enn 4 kr/løpemeter dekkes avskogfond uten forhåndsgodkjenning.Standarden på skogsbilvegene i RingsakerAv Finn Sønsteby, Ringsaker landbrukskontorSkogsbilveg – foto: Knut Ivar LøkenI 2008 ble det gjennomført en registreringav standarden på de fleste skogsbilvegenei Ringsaker. Arbeidet gikk ut på å kartleggenåværende vegstandard, påvise manglersamt anvise tiltak for å ruste opp vegen.Registreringene ble utført for veger somer beregnet vesentlig til tømmertransportmed bil samt enkelte kombinerte gards-/grendeveger.Resultatene ble sendt ut til eierne avvegene, men er fortsatt tilgjengelige påLandbrukskontoret. Resultatene viste atstandarden på de fleste skogsbilvegene lågodt under under vegklasse 3.Vegklasse 3 er normen for standardenpå en skogsbilveg der tømmeret skaltransporteres ut med tømmerbil.Skogsbilveger dreier seg om økonomi.Resonnementet har vært – hvorfor brukepenger på en veg som transportørenekjører likevel? Problemstillingen bør være– hva lønner seg best, ruste opp skogsbilvegen,eller forlenge terrengstransportenvesentlig? Med den svært gunstigeskatteordningen ved bruk av skogfondtil vegformål er det i svært mange tilfellerliten tvil.20 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013


Beredskap mot alvorlige,smittsomme dyresjukdommerAv Einar Vatle, Mattilsynet Distriktskontoret for HedmarkenMattilsynet gjennomførte i dagene 20.-22. november2012 en landsomfattende beredskapsøvelse motmunn- og klauvsjuke (MKS). MKS er en svært smittsomvirussjukdom som angriper klauvdyr, hos ossførst og fremst gris, storfe og sau. Smitte spres med dyretransporter,alle produkter av dyr, personer, utstyr, mv.Å begrense og bekjempe smitten ville bli svært krevende i vårthusdyrtette område i en virkelig utbruddssituasjon. Derfor er detsvært viktig å få melding om mistenkelige sjukdomstilfelle tidligstmulig til Mattilsynet, slik at nødvendige tiltak for å fryse smittesituasjonen,stille diagnosen og sette i gang bekjempelsen kan skjeså raskt som mulig. Husdyrholderen er første ledd i bekjempelseskjeden.Matloven gir dessuten plikt til å melde fra ved mistanke.MKS hos storfe vil ventelig gi symptomer hos flere dyr i dyreholdet,med feber og opphørt matlyst og melkeproduksjon. Karakteristisker sikling og «smaskelyder» pga. blærer og blemmer påtunga og i munnen som raskt brister og gir smertefulle sår. Dyravil også få blærer i klauvranda og blir halte. Gris får feber, nedsattmatlyst, blemmer i munnen og i klauvranda og blir halte. Sjuk grisvil skille ut mye mer virus pr. individ enn det storfe og småfe gjør.Hos småfe kan symptomene være vanskeligere å oppdage, mende vil også få blemmer i munnen og i klauvranda og varierendegrad av halthet.I EØS-området bekjempes MKS etter et felles regelverk, og våreberedskapsplaner er laget ut fra dette regelverket. De store varemottakerneav melk og slakt, fôrmøllene, destruksjonsanlegg m.fl.har også egne beredskapsplaner. Mattilsynet har mange samarbeidspartnerei en utbruddssituasjon, og vi øver også sammen.MKS er utbredt over store deler av verden, til dels i turistmål sombare er en flyreise unna. Det er viktig at dyreholdere påser at ingenfår tilgang til mottakelige dyrearter før tidligst 48, helst 72 timeretter opphold i risikoområder utenlands, og at klær og fottøy sombrukes i dyrestellet utdeles på gården og inngår i smitteslusa.Verdt å vite…MKS i et dyrehold vil i utgangspunktet bli bekjempet med avlivingav mottakelige klauvdyr. Dette vil innebære en belastning på dyreholdermed familie. Ivaretakelse av dyreholder i en vanskelig situasjonvil også være viktig for oss.Distriktskontoret for Hedmarken var involvert i øvelsen i novemberuten at det var utpekt et tenkt smittet dyrehold i vårt område dennegangen. Vi fikk allikevel øvet på mange viktige rutiner, både forkontorets seksjon for kjøttkontroll ved Nortura Rudshøgda og vårseksjon i Hamar. Vi har flere spesielle utfordringer i en tenkt smittesituasjon,med et stort meieri, landets største slakteri, landsomfattendeavlsorganisasjoner og et destruksjonsanlegg for animalskavfall som alle har nedslagsområde langt ut over vårt distrikt.Beredskap må stadig øves. Neste gang kan kanskje ditt dyreholdbli forespurt om å delta i en øvelse. Det er viktig at den enkeltehusdyrholder tenker smittesikring, bruker sin smittesluse dagligog ser sin rolle som del av en større beredskap mot farlige dyresjukdommer.Storfekjøttproduksjonpå HedmarkenI skrivendestund er vi godt i gang med storfekjøttprosjektetfor kommunene Hamar,Stange Løten og Ringsaker. Vi har avholdtto møter hvor mellom 55 og 65 personerhar deltatt, og vi har vært på busstur med35 glade interessenter. De to møtene vi haravholdt har hatt rammebetingelser, markedog valg av rase og byggninger/byggtekniskeløsningersom tema. Møte nummertre skal avholdes i november og tema daer Økonomi og likviditet i oppstartsfasen– driftsplaner, dyrekapital etc. Rett pånyåret blir fjerde og siste møte avholdt medtema grovfôr. Deretter skal vi etter planenstarte opp med en til en veiledning for deprosjektdeltagerne som ønsker det.Prosjektet skal avsluttes innen utgangenav 2013. Målet med prosjektet er å bidratil å stimulere gårdbrukere til å satse påstorfekjøttproduksjon, eventuelt utvideden produksjonen de allerede har, på enslik måte at lønnsomheten for produsentenog mengden kjøtt til forbruker økes, samtat dyrevelferden og kulturlandskapet påHedmarken ivaretas. Prosjektet har fått kr172 000 i BU tilskudd fra Fylkesmannen iHedmark.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 201321


HogstHar du planer om å levere tømmer?Ønsker du hjelp til hogsten?Ta kontakt med Mjøsen Skogs skogbruksledere forbefaring og en skogprat!Skogbrukslederne på Hedmarken – skogeiernes eget redskap!Totalleverandører av skogtjenester: Skogplanting, ungskogpleie,markberedning, tynning, hogst og veiledning.Ringsaker:Anders Flugsrud, 900 55 662, af@mjosen.noStange:Frank Monsen, 905 99 732, fm@mjosen.noFurnes, Vang og Løten:Håvard Dufseth, 922 28 565, hd@mjosen.noPlanlegg ungskogpleien nå! Gir større produksjon av god kvalitet. Gunstige skogfond- og tilskuddsordninger gjørinvesteringen svært lønnsom. Bør utføres når hovedtreslaget er mellom 1,3 og 4 m,og før framtidstrærnes høydevekst hindres avoverstandere.Ikke vent – ta kontakt med oss i Mjøsen Skog, så kommervi med tilbud. Vi har ledig kapasitet!Kontakt:Pådriver skogkultur Ringsaker:Anne Guri Kløvstad, 901 23 883, agk@mjosen.noeller skogbrukslederen i din kommune.22 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013


SØKNADSFRISTERDato: Søknadsfrist for:15. jan. Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader (FMLA)20. jan. Produksjonstilskudd i jordbruket, herunder tilskudd til husdyr, driftstilskudd til melkeprod.,driftstilskudd til spesialisert kjøttprod, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, tilskudd tiløkologisk husdyrproduksjon, tilskudd til grønt- og potetprod.Tilskudd til avløsning ved ferie (Kommunen)1. mar. Statstilskudd til vegbygging i skog (Kommunen)1. apr. Investeringstilskudd til organisert beitebruk (for beitelag) (FMLA)15. apr. SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) (Kommunen)15. jul. Tilskudd etter vinterskade på eng. Landbrukskontoret må varsles innen 15.6 (Kommunen)20. aug. Produksjonstilskudd, herunder til husdyr, tilskudd til dyr på beite, areal- ogkulturlandskapstilskudd, tilskudd til økologisk husdyrprod., arealtilskudd økologisklandbruk, omleggingstilskudd til økologisk landbruk, driftstilskudd i melkeprod., driftstilskuddtil spesialisert kjøttfeprod. (Kommunen)Tilskudd til generelle miljøtiltak herunder tilskudd til endret jordarbeiding, grassoner langsvassdrag og i vannveier, spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesong. (Kommunen)Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (eks. nedmolding innen 2 timer)(Kommunen)1. okt. Statstilskudd til skogsbilveger (Kommunen)Innmeldingsfrist for salg av melkekvote på ku (både kjøp og salg, SLF)Søknad om utleie av melkekvote ku (SLF)20. okt. Tilskudd til beitelag (FMLA)31. okt. Erstatning for avlingssvikt og erstatning for svikt i honningproduksjon (Kommunen)1. nov. Erstatning for skader på husdyr drept av fredet rovvilt (FMLA).Innovasjon Norge (BU) – tradisjonelt landbruk (Kommunen)1. des. Søknad om melkekvote på ku for nyetablering (SLF)31. des. Erstatning for katastrofetap i husdyrhold for tap av sau på beite (Kommunen)Varsle Landbrukskontoretså rask som mulig.Hele året Tidlig pensjon for jordbrukere (Kommunen)Tilskudd til avløsning v/ sykdom m.v. – frist 3 mnd. etter siste sykedag. (Kommunen)Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), herunder ungskogpleie. (Kommunen)Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 201323


Returadresse:Landbrukskontoret i RingsakerPostboks 14, 2360 RudshøgdaNYHET!• REDUSERTE PBV-VERDIER• MER SMAKELIG FETT• ØKT SELENINNHOLD• LEVENDE GJÆRGi besetningen engod vintersesong!Vi har de riktige kraftfôrblandingenefor store og små···Høy kvalitetStor fleksibilitetDyktige rådgivere· KonkurransedyktigebetingelserOrdretelefon 62 35 15 00Kontakt våre fagpersonerpå kraftfôr til drøvtyggere:Jørn SkoeKraftfôrsjefTlf. 975 29 466e-post: jsk@strandunikorn.noKjetil LienFagsjef DrøvTlf. 415 63 763e-post: kjl@strandunikorn.noBirger LysfossFagkonsulentTlf. 958 00 016e-post: bil@strandunikorn.noTorger KalrudFagkonsulentTlf. 905 27 258e-post: tka@strandunikorn.nowww.dmt.noPS!Nye kunderIngen tvil om at vårt kraftfôrfaller i smak. Det siste årethar vi fått nærmere 50nye kunder på vårtdrøvsortiment!2391 Moelv • Telefon: 62 35 15 00 • Faks: 62 35 15 55 • post@strandunikorn.no • www.strandunikorn.no– et selskap i NorgesfôrkjedenErik BlixtFagkonsulentTlf. 907 93 144e-post: ebl@strandunikorn.noDorthe Bjørnstad HoffLeder kundesenterTlf. 957 09 101e-post: dbj@strandunikorn.nowww.wbg.no - Tlf.: 62 35 66 80 - er12

More magazines by this user
Similar magazines