sÃ¥rbare barn og unge - Pedagogstudentene

More documents

Recommendations

Info

BEGREPSFORVIRRINGStudier i reformenes tid!Kjære studenter, det er en utfordrende tid åvære student i. Aldri før har det skjedd så myeinnen høyere utdanning. Vi har hørt om Kvalitetsreformen,men kanskje ikke helt skjønt hvaden har med studiehverdagen å gjøre. Ryssdalutvalgethar mange snakket om, men hva erdet, og hva kan det komme til å innebære forden enkelte student?> TEKST: LINDA LINDBLAD, ILLUS-TRASJON: MONIKA HESTADJeg har i skrivende stund værtstudentpolitiker på fulltid i åttemåneder. Omtrent så lang tidhar det tatt å få orden på begrepene.Det er forhåpentligvisikke fordi jeg er ekstremt tregeller svensk, men heller fordidet er mange ubegripelige faktaog begreper i skolepolitikken.Kvalitetsreformens intensjonerJeg gikk til historien og begyntemed Mjøsutvalget – et utvalgsom skulle granske høyere utdanningog komme med forslagtil forbedringer. Parallelt foregikkBolognaprosessen på europeiskplan. Kort sagt er detteen prosess som skal gjøre alleeuropeiske lands høyere utdanningkompatible. Kvalitetsreformenkom som følge av Mjøsuvalgetog Bolognaprosessen, ogden har blant annet følgendeintensjoner:> Studentene skal gjennomførestudiene på normerttid.> Studentene skal være meraktive og bruke mer tid påstudiene.> Studentene og utdanningsinstitusjoneneskal væremer forpliktet overfor hverandre.> Studentene skal yte og væreaktive deltakere, og dermedfå mer ut av studiet.> Studentene skal få merindividuell veiledning ogtilrettelegging.> Vurderingsformene skalvære mer variert og tilpassetfagene.Dette innebærer altså en sluttpå lange forelesninger i auditoriumog 8 timers eksamen.Dette må jo være bra!Kaos!Dette studieåret er det førstemed Kvalitetsreformen; vi kjennertil mange endringer, menflest av strukturell art. Det erlitt kaotisk og mye nytt å forholdeseg til, slik det alltid vilvære når man skal innføre enreform.Krav og plikt – begge veier!Navnet på Kvalitetsreformen er«Gjør din plikt, krev din rett».Dette kan tolkes på mange måter,men jeg som studentpolitikerleser her at det ligger entoveisforpliktelse. Jeg tror at deter viktig at man som studenttar sitt ansvar og sier fra når detikke fungerer helt som det skalpå skolen. Ta kontakt med lokallageti PS eller det lokale studentdemokratiet.Det handlertross alt om din utdanning, omdin framtid. Studentene skalgjøre det som kreves av demrent faglig og innsatsmessig,men de skal også kreve at skolengjør sitt for at studiene skalbli så bra som de skal være!Ryssdalutvalget ogforslag til ny lov foruniversiteter og høgskolerVi legger Kvalitetsreformen litttil side og ser på Ryssdalutvalget.Dette utvalget ble satt nedfor å komme med et forslag tilny lov for universiteter og høgskoler.Denne loven skal gjeldefor både offentlige og privateinstitusjoner. Vi i PS menerdette er bra. Det sikrer rettighetenefor dem som studerer vedprivate utdanningsinstitusjonerpå lik linje med dem somstuderer ved offentlige institusjoner.Samtidig stilles også desamme kravene til studentene.Til nå har det ikke vært et kravfor førskolelærerstudenter å visepolitiattest på private høgskoler,mens det er et krav på de offentlige.Dette mener vi er en brist,som vi ser at en felles lov kanvære med og rette opp.Delt innstillingUtvalgets innstilling ble imidlertiddelt; det var et flertallog et mindretall. Så begyntehøringsrunden, og hvilketengasjement! Hele sektorenkastet seg rundt og mobiliserteen massiv motstand. Det somflertallet foreslo, var ikke det viønsket oss.«Studentenes hverdag, nå og iframtiden, er i endring og utvikling.Vi som driver med studentpolitikk,må være med idebatten og prosessen,for å ivareta studentenesdemokratiskerettigheter og sikrefaglig kunnskap»Flertallets forslag var blant annetå gjøre institusjonene tilselveiende stiftelser, uten denstatlige tilknytningen de hari dag. Dette reagerte sektorenkraftig på. Flertallet ønsket ogsåat styrene ved institusjoneneskulle ha eksternt flertall. I dager det ingen grupper alene istyrene som har flertall. De villeogså at studentrepresentasjonenskulle senkes, og det kan vinaturligvis ikke akseptere. Studentenemå fortsatt være representertmed 20 % i alle besluttendeorganer. Ryssdalutvalgetsflertallsinnstilling inneholdtogså andre elementer som vi iPS, sammen med mange andreaktører innen høyere utdanning,ikke kunne stille oss bak.Mindretallets innstilling varsvært lik dagens lov. Blant annetønsket man dagens tilknytningsform,og man ønsket åbevare den styreformen som eri dag.GratisprinsippetBåde flertallet og mindretallethar gjort et forsøk på å nedfellegratisprinsippet i loven. Hittilhar det i Norge vært en selvfølgeat studier skal være gratis, ogdet bevilges penger over statsbudsjettethvert år. Det vil siat sektoren har fått midler til åfinansiere studier uten å måttekreve avgift av studentene. Nåforsøker man å sette dette nedpå papiret i lovs form.Mange er bekymret for flertalletssyn, fordi det kan tolkessom om det er lov å ta betalt avstudentene når studiet ikke erfullfinansiert av staten. Spørsmålether blir da: Når er et studiumfullfinansiert? Man kan,med frykt, se på mange andreland i Europa, kanskje spesieltEngland, der det i begynnelsenav februar ble vedtatt at studieavgiftenskulle tredobles. Og detav en labour-regjering!Lik rett til utdanningHvorfor kan man så ikke siseg enig med flertallet? Hvaer grunnen til denne massivemotstanden? Det er en langtradisjon her i landet at utdanningssektorenskal være offentlig«eid». Det skal være muligfor alle å ta høyere utdanning.Studier på høyt nivå skal ikkevære avhengig av finansieringfra næringslivet. De skal væreoffentlige og med akademiskfrihet! Både studentorganisasjoner,utdanningsinstitusjoner ogandre i sektoren har reagert motdet som flertallet så som øktfrihet: uavhengighet fra staten.Sektoren påpeker at man harden akademiske friheten manønsker, og vil ikke risikere å sittemed en økonomisk avhengighetoverfor næringslivet eller atfaglige satsingsområder utelukkendeblir styrt av hvor mangestudenter som søker seg til denaktuelle avdeling.Vi trenger høgskolerog utdanningssentraogså utenfor storbyeneMange er bekymret for de smalefagene. Det er i dag en mengdefag/utdanninger som fortsatttilbys fordi man har en grunnbevilgningfra staten. Hvemskal sørge for en videreutviklingav disse? For det er viktig åbevare de små og smale fagenehvor man over en årrekke harbygd opp spisskompetanse!Det blir også stilt spørsmål vedrollen til de regionale høgskolene,og hvordan disse skalutvikle seg hvis finansieringenutelukkende baseres på konkurranse.Hvis vi ser det fra etlærerstudentperspektiv, ser vi athøgskolene i distriktene er enviktig faktor for å speile samfunnetsulikheter, kulturelleforskjeller osv. Vi ønsker ikke atalle som driver med høyere utdanningog forskning kun skalbo i storbyene!Nytter det å engasjere seg?Det som er oppløftende i helediskusjonen rundt Ryssdal, erat Kristin Clemet 12. februarannonserte at hun hadde tatttil etterretning all den motstandensom var kommet tilflertallsinnstillingen når detgjelder spørsmålet om tilknytningsform.StortingsmeldingDet føltes som en seier, somom det faktisk gjør en forskjellå engasjere seg. Den videregangen i denne saken er at detpå forsommeren kommer enstortingsmelding. Det vil si atdepartementet presenterer lovforslaget,som de da har bearbeidetmed innspill fra høringsrunden,for Stortinget. Det erikke avklart når Stortinget skalbehandle saken; de har jo, somkjent, en del å drive med. Menvi som er aktive i sektoren, måholde engasjementet oppe, fordet er viktig å følge med på hvasom skjer i denne saken.Ny utdanningssituasjon i NorgeFor oss studenter er sammenhengenmellom Kvalitetsreformenog Ryssdalutvalget atbegge er med på å lage en heltny utdanningssituasjon i Norge.Studentenes hverdag, nå ogi framtiden, er i endring ogutvikling. Vi som driver medstudentpolitikk, må være medi debatten og prosessen, for åivareta studentenes demokratiskerettigheter og sikre fagligkunnskap. Det er vi som vethvordan det er å studere i Norgeakkurat nå. Vi må komme medvåre innspill til forbedringer ogfølge med i debatten slik at våreønsker om gode fagmiljøer oggratis utdanning fortsatt er envirkelighet.10 11
TEMA: SÅRBARE BARN OG UNGETEMA: SÅRBARE BARN OG UNGEKroppsfiksering blant barnog unge – press fra mediene?Har det noen gang hendt når du står og leteretter et klesplagg, at du føler at du leter etterstørrelsen «hest»? Hvorfor er det slik at enkeltekleskjeder kun produserer størrelsene ekstraliten, bitteliten og fyrstikkliten? Dette må væreypperlig for mennesker med spiseforstyrrelser,men hva med oss andre, får ikke vi lov til å gåmed slike klesplagg? Er det dårlig PR at vi «normale»mennesker bruker dette plagget?> TEKST: JEANETTE KROG SVEND-SEN, ILLUSTRASJON: TONE LANG-VIK/OKULARMediene har tydeligvis forståtthvem som er enklest å påvirke(til deres fortjeneste): BARNOG UNGE! Mon tro om mottoeter «jo tidligere, desto bedre».Barn får ikke lenger lov til å seut som barn, de skal tidlig krøkes.Det blir produsert voksenklær,men i svært, svært krympetstørrelse. Omtrent som nårjeg vasker ullgenseren min på90 grader. De skal aller helst hatrange og korte topper, trangejeans og gjerne små, sexy kjoler.Det beste er om jentene samtidigpynter seg med øyenskyggeog en herlig rød leppestift. Et«must» er også bh for barn heltned til femårsalderen. Plutseligser de fem år eldre ut. Det besteer hvis en blir i tvil om barnetsopprinnelige alder. Ikke rartalle disse pedofile blir usikre påalderen og tar dem for å væretenåringer.Merkeklær i barnehagenKlesmerker som Benneton,Gant, Polo, Peak osv. er å se ibarnehagen. Ikke ante jeg at deble produsert i så små størrelser.Som foreldre må en unnebarnet sitt noen goder, og gjernelære dem «hva som er hiptog hva som er kjipt» innenforklesmerker. Hva så om barnetvokser fra klærne etter å habrukt dem to ganger? Barnettok seg bra ut, og forhåpentligvisvar det voksne og gjernebarn som så disse «hippe» klærne.Barn blir utvilsomt påvirketav samfunnet. Dersom noen avbarna har en bestemt type leker,blir alle som har denne lekenraskt inkludert, mens andrebarn som ikke har denne blirekskludert. Slik er livet, det harbarna lært av de voksne. Én tinger i hvert fall sikkert: Dette erikke noe de har kommet på selv.Fornøyd med sin egen kropp?Stadig flere barn og unge ermisfornøyde med sin egenkropp. Jeg forstår hvilket pressde står overfor; de strever for ånå sine egne og andres idealmål.Som kommende førskolelærereog lærere har vi et spesieltansvar for å påvirke barnpå en sunn og positiv måte. Jeghar alltid likt ordtaket: «Vær degselv! Hvis andre ikke liker degsom du er, er det dem det er noegalt med.»Over alt blir vi møtt av syltynnepinup-jenteplakater, med komog-ta-meg-blikk.Det er ikke rartat det skjer så mange trafikkulykker;en stakkars gutt/mannmister jo helt konsentrasjonenav mindre. Ikke lett å kjøre ogsikle samtidig. Jentene på catwalkenser ut som vaklendeskjeletter. Skjønnhet er ingennødvendighet så lenge vekten erunder 30 kg. Ja, kjære gutter ogjenter, her har vi våre kroppsidealer.Eller er de virkelig det?Skal det være in å se ut som fangenefra Auschwitz?BarnemodellerBarnemodeller blir brukt oftereog oftere, gjerne barn i tiårsalderen:ingen former, rett somen strek. Klærne sitter somstøpt,ulempener at de erproduserttil voksne.Hva sierdette oss?I enkeltemusikkvideoerblirkvinnerframstilt som dumme sexobjekter.Halvnakne står de og danser,lite oppmerksomme på atkameramannen er mest opptattav brystene, lårene og selvfølgeligrumpen. Hvem trengeret pent ansikt når man har finkropp? De indre kvaliteter haringenting å si når man er i enslik bransje. ”Skjønnhet kommerinnenfra” er vel ikke noe dehar hørt om.Ved bruk av kroppen kan mankomme seg fram her i livet,fyrstikkropp og silikonbryster.Fettsuging er også en glimrendeide, sparer tid. Sug litther, og sug litt der. På TVNorgegår for tiden «Ekstrem forvandling».Ulike mennesker fårsponset alt fra fettsuging til nyetannproteser. Programmet hartatt seerne med storm. Legermed spesiell kompetanse innenplastisk kirurgi har dollartegn iøynene. Henvendelsene strømmerpå.Slanking blant barn og ungeFor en tid tilbake leste jeg atbarn helt ned i elleveårsalderentar avføringstabletter. Treninger tydeligvisikke effektivtnok,kiloeneskal jo allerhelst renneav på 1–2–3. Kjapt ogeffektivt.Vi lever ien verdensom stadiger i forandring, det kreves effektivitet.Det gjelder å følge medi tiden og utviklingen. Hva såom de unge ikke har rukket åkomme i puberteten? Jo tidligerede starter, jo bedre. Istedenforskolemelk burde de heller få«Som kommendeførskolelærere oglærere har vi etspesielt ansvar forå påvirke barn påen sunn og positivmåte»nutrilettkur. Skal man unngåat barn blir mobbet og at klærikke passer, begynn slanking.Samfunnet tillater ikke såkalte«kiloavvik». Dette gjelder klesprodusentenespesielt, flerenekter å produsere klær størreenn ekstra liten.Aldri før har så mange barnog unge slanket seg; man harregistrert barn helt ned i sjuårsalderen.I USA har manåpnet treningsstudio for barn.Her kan de pumpe seg store ogsterke, bli veltrente bodybuildere,det må vel være drømmen?Kanskje barna kan få en stillingpå sin barneskole som dørvakter/utkastere?Guvernøren iCalifornia, Arnold Schwarzeneggerbør være mektig imponert.Tenk deg små «Terminators»som vandrer rundt i USAsgater. Da burde i alle fall BinLaden gå og gjemme seg, langtned i jorden.Press på de unge i samfunnetKlær skaper folk, men gjør detegentlig det? Riktignok fortellerde ulike klesmerkene hvor myeen person er villig til å betalefor en type klær. Kvaliteten behøverikke å være bedre, i noentilfeller betaler du som kunde400–600 kr kun for et lite merkepå høyre del av klesplagget.Dette lille merket, som nestenikke synes, skal dette gi deg status?I noen grupperinger skjerdette, og hvem er det som må utmed pengene? Det er vel helstmor og far. Alt for at den «lilleskatten» skal bli godtatt av vennene.Klesprodusentene leggeret enormt stort press på de unge(og foreldrene).Levis er bevisst i salgsreklamen:De plukker ut «populære» barnog unge, såkalte ledertyper,og disse blir sponset av Levis iform av klær.Hensiktener at dissebarna skalpåvirke vennenesine tilå kjøpe detteklesmerket.Simpelt, mendet funker.(Levis! Hvisdere skullelese dette,ta kontakt,jeg er en fattigstudentsom trengerklær.) KlesmerketMissSixty produsererkunklær opp til«KlesmerketMiss Sixty produsererkunklær opp til enviss størrelse.De ønsker ikkeat «menneskerover vektgjennomsnittet»skalreklamere forderes klesmerke.Det tar segdårlig ut i deresøyne»en viss størrelse. De ønsker ikkeat «mennesker over vektgjennomsnittet»skal reklamere forderes klesmerke. Det tar segdårlig ut i deres øyne.Fokus på sexNoe annet er reklameplakatenemed de halvnakne ungdommene.Jeg må si at jeg virkelig vari tvil om hva de egentlig villeselge med denne reklamen. Detså ut som en reklame fra RFSU.På plakaten ligger en ung guttmed bar overkropp og oppkneppetbukse henslengt på en sofamens ei jente ikledd en MissSixty-bukse og toppløs står overgutten klar for … ja, her blir detopp til hver enkelt å tenke. Erdet slike plakater vi vil ha rundtomkring? Her oppfordrer mantil at de unge skal ha sex, mantenker ikke akkuratpå klærnår man ser enslik reklame.Dette er pågrensen til pornografi.Sist jegsjekket TV1000kl. 1.00, var detfortsatt forbudtmed pornografiher i Norge.Som mor, sådatterForeldre synesat det er utroligartig å kle segselv og sitt barni like klær – i etdesperat forsøkpå å holde igjensin ungdomstid eller for å viseverden at de er i slekt. Hva vetjeg? Det verste jeg ser er femtiåringersom anstrenger segkrampaktig for å være unge, ogderfor kler seg ungdommelig. Ien alder av 23 år får jeg helt noiahvis jeg ser en fjortis som går isamme genser som meg. Hvatenker så en femtiåring? «Å såflott, jeg er virkelig in altså!»Det er ikke kult å se mor medhengemage (etter å ha født firebarn) i kort topp og en litentrang bukse som kun kan taspå ved hjelp av glidemiddel. Altdette kun for å kopiere datterensklesstil. Et annet eksempeler mor som så gjerne vil at barnetskal se like nydelig ut somhun selv. «Det er så koselig atde begge har like klær.” Datterenblir en tro kopi av moren.Gode rollemodellerDet er ikke lett å være verkenbarn, ungdom eller voksen idagens samfunn. Stadig følerman press enten fra reklame,venner, kjæreste eller seg selv.Barn og unge trenger gode ogsunne rollemodeller! Men hvori alle dager finnes disse? Kanman bestille dem på postordre?Det er vanskelig å være engod rollemodell og ikke gi etternår du selv føler presset. Kan viutelukkende skylde på medieneog klesprodusentene? Hva medoss som voksne, hva med foreldre?Er ikke vi også et forbilde?«Monkey see , monkey do» ellerpå norsk «Barn ser, barn gjør”.De voksne må være bevisst designalene de sender. Der har visom førskolelærere og lærere etspesielt ansvar.12 13 14
Page 1 and 2: UNDERUTDANNINGPedagogstudentenes me
Page 3 and 4: «De som er enige med redaksjonskom
Page 5: Hvordan mestre eksamensangstSAIHDen
Page 9 and 10: TEMA: SÅRBARE BARN OG UNGEBarn og
Page 11 and 12: KLIPP UT og heng på innsiden av do

sÃ¥rbare barn og unge - Pedagogstudentene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?