Landbrukern nr. 2 2012.pdf - Ringsaker kommune

ringsaker.kommune.no

Landbrukern nr. 2 2012.pdf - Ringsaker kommune

Graminor – nasjonal aktørmed lokal betydningAv Jostein Fjeld, produkt- og markedssjef i GraminorGraminor ble etablert i 2002som følge av at Staten og eiernei Norsk Kornforedlingble enige om at all norskplanteforedling skulle samles i ett selskapbasert på det tidligere selskapetNorsk Kornforedling. Bakgrunnen fordette var at det ble ansett at norskplanteforedling ville stå sterkere rustafor framtida i et samla miljø, samt at detble sett på som viktig at planteforedlingahadde en sterkere markedsstyring.Det ble bestemt at selskapet skulle fåflere eiere, og selskapet fikk nytt navn.Det ble bestemt at aktiviteten skullesamlokaliseres til Bjørke Forsøksgård.I dag 10 år etter er Graminor veletablertpå Bjørke Forsøksgård. Selskapethar vært gjennom strategiske runderhvor det er besluttet hvilke veksterdet skal drives sortsutvikling innen,og aktiviteten er i dag i all hovedsaksamlet på Bjørke. I tillegg til Bjørke harGraminor en avdeling i Leikanger hvordet drives sortsutvikling av frukt ogbringebær.Graminor er eid av Felleskjøpet Agrisom den største eieren, Staten, StrandUnikorn, Gartnerhallen og LantmännenSW Seed (Svensk planteforedlingsselskap).Det er gjort utbygging på Bjørke forsøksgårdi regi av EiendomsselskapetBjørke Eiendom som er eid 51% avFelleskjøpet Agri og 49% av Graminor.Anlegget i dag framstår som etmoderne og godt tilpassa anlegg forvirksomheten.Selskapet har i dag ca. 30 ansatte.Virksomheten som drives er kompetansekrevende.FinansieringAktiviteten i Graminor er dels finansiertav markedsinntekter og dels av”Statlige midler”. Det er en politiskmålsetning at det skal være sortsutviklinginnen de viktigste jordbruksvekstene,og siden markedsinntektene erfor små til å fullfinansiere et programinnen engvekster, poteter, frukt og bærbidrar staten med finansiering til dissevekstene. Sett under ett er det kunkorn som gir store nok markedsinntektertil å bære egen satsing videre.Markedsinntektene får selskapet gjennomat det betales en lisens av omsatt6 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


Økonomi i økologiskkorndyrkingAv Steinar Lier, Hedmark LandbruksrådgivingFoto: Ole Fredrik DæhliHedmark Landbruksrådgivinghar siden sammenslåingmed FØKO i 2004 hatt fokuspå agronomi og økonomii økologisk korndyrking. Målet harvært å formidle kunnskap om at bedreutnytting av gardens resurser gir mermiljøvennlig dyrking og bedre økonomifor bonden. Det er i tråd med myndighetenessatsing og markedets behovfor norskprodusert økologisk fôr ogmatkorn.Tidligere resultat:Punktvis oppsummering fra en undersøkelsefra driftsåret 2009:- Under vanlige vekstforhold girøkologisk korn ca. kr 300 meri DB pr daa.- Mye av differansen går til pløyingog ekstra tiltak mot ugras.- DB grønngjødsling pr daa er ca. detsamme som ved salg av 1500 kggras i rundballer.- Kornkvalitet, mengde, pris ogtilskudd påvirker det konkreteøkonomiske resultatet.- Agronomiske forhold betyr myefor å lykkes.Kalkyler fra fire garder i 2010:Avlingsmengde har størst betydning.DB/daa varierte fra kr 1106 til kr 1682når avlingene var henholdsvis 246 kg538 kg.Avregningspriser har en del betydning:Prisene varierte fra 2,78 (havre), 2,85(bygg), kr 3,30 (stamsæd bygg). Forskjellenpå kr 0,45/kg utgjør kr 111/daa med avling 246 kg bygg og kr 209/daa med 465 kg bygg.Tilskudd ligger fast:Økologisk tilskudd til korn utgjør envesentlig del: kr 300/daa. I tillegg fåren konvensjonelt tilskudd som opp til250 daa er kr 314/daa i tilskuddssone1. Alle fikk tilskudd for åker i stubb etc.kr 50 til 80 pr daa på hele eller deler avkornarealet.Innsatsfaktorer kan variere:Husdyrgjødsla var lagt inn hos alle medkr 30/tonn ferdig spredd. Mengdenevarierte fra 3,5 til 6 t/daa (gylle). Alledriver med pløying, noen stubbharver.Det er ikke med i kalkylene.Kalkyler 2011/2012:Byggdyrking er vurdert med ulikegjødslingsalternativerAlternativ 1: Økologisk medhusdyrgjødsling, avling 400 kg/daaAlternativ 2: Økologsik med innkjøptorganisk gjødsel, avling 400 kg/daaAlternativ 3: Konvensjonelt med husdyrgjødsling,avling 400 kg/daaAlternativ 4: Konvensjonelt medmineralgjødsel, avling 500 kg/daa.Vi har brukt gjødselpriser 1. kvartal2012, og kornpriser 2011/2012.Vi har lagt inn 25 % eng til grønngjødslingpå alt. 1 og 2.Resultatene bekrefter undersøkelsenfra 2009:Kr 400 mer i DB økologisk medhusdyrgjødsel enn konvensjonelt medmineralgjødsel. Økt differanse skyldesøkt gjødselpris på kr 0,95 pr kg fra2009, og at vi har økt gjødselmengdenmed 15 kg/daa. De økologiske alternativenehar 25 % eng, beregningene fra2009 hadde 20 %.Oppsummering:Vi har belyst faktorer som påvirkerdriftsøkonomien i økologisk korndyrking,og vi har sammenlignet medkonvensjonell korndyrking.Det kan konkluderes med at produsentenefår betydelig økning i dekningsbidragpr /daa, dersom de lykkes medøkologisk korn og kan ta ut merpriser.Det er satt fokus på at økologiskkorndyrking krever mer arbeid ogmer kjøring, som skal dekkes av øktdekningsbidrag. Det gir bonden øktarbeidsfortjeneste, som ikke tallfestes.Spredd, bløt husdyrgjødsel, som erlagt inn med kr 30/tonn, er basert påHLR`s beregninger av manns- og maskinkostnader.Her ligger det også enmulig arbeidsfortjeneste for bonden.Verdisetting av husdyrgjødsel er viktigi sammenligning med bruk av mineralgjødsel.Kalkylene viser at økologisk korndyrkinggir ekstra vederlag. Likevel ervederlaget for lite til at mange bønderlegger om arealer til å fylle markedetfor norskprodusert økologisk korn.8 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKETTilskudd til generellemiljøtiltak og rulleringav Regionalt miljøprgramAv Kristin Ø. Bryhn,fylkesmannens landbruksavdelingGravhaug på Sveinhaug. Foto Kristin Ø. BryhnTilskudd til generellemiljøtiltak for jordbruketi Hedmark 2012Tilskudd til generelle miljøtiltak forjordbruket i Hedmark skal bidra tilå hindre erosjon og avrenning frajordbruksarealer og ivareta viktigekulturlandskapsverdier. Foretak somer berettiget produksjonstilskudd ogsom har miljøplan trinn 1 kan søkeom Tilskudd til generelle miljøtiltak forjordbruket i Hedmark. Ordningen vil bliden samme i 2012 som i 2011.Pilotordningen med tilskudd til miljøvennligspredning av husdyrgjødselvidereføres også i 2012. Formålet medordningen er å bidra til at husdyrgjødslablir spredd på en mer miljøvennligmåte. Ordningen gjelder for foretak ikommunene Ringsaker, Hamar, Løtenog Stange.Det vil ikke bli vesentlige endringer i tilskuddssatsenefra i fjor. Søknadsfristener 20. august 2012 for både Tilskuddtil generelle miljøtiltak for jordbruketi Hedmark og for Pilotordning medtilskudd til miljøvennlig spredning avhusdyrgjødsel. Veiledningsmateriellog søknadsskjema sendes ut i midtenav juli.Rullering av RegionaltmiljøprogramVi er nå inne i det niende året medRegionalt miljøprogram og Tilskuddtil generelle miljøtiltak for jordbruketi Hedmark. Tilskuddsordningene erutformet på bakgrunn av definertemiljøutfordringer for hver av de fire regioneneNord-Østerdal, Sør-Østerdal,Glåmdalen og Hedmarken.Redusert erosjon og avrenning frajordbruket, riktig bruk av husdyrgjødsel,redusert plantevernmiddelbruk,begrenset gjengroing av kulturlandskapet,skjøtsel av kulturminner ogivaretagelse av seterområder er demiljøutfordringene som programmethar vært innrettet på.Regionalt miljøprogram for jordbruketi Hedmark skal nå rulleres, og nyttprogram skal gjelde fra 2013. Det kanderfor bli endringer i ordninger oginnretningen av disse fra søknadsomgangen2013. Styringsgruppa formiljøprogrammet ønsker en debattog et bredt engasjement i kommunerog faglag i forbindelse med rulleringa.For å sikre god forankring er det lagtopp til en åpen prosess der alle vil hamulighet til å komme med innspill.Prosessen i kommunene, regionene ogfaglag vil pågå fram mot desember, ognytt program skal etter planen vedtas imars 2013.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 20129


TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKETHusdyrgjødsel. Foto: Kristin Ø. BryhnMiljøplanAv Anne Marthe Lundby, landbrukskontoret i RingsakerAlle som mottar produksjonstilskudd, må ha enfullstendig Miljøplan for å unngå trekk eller reduksjoni tilskudd. Miljøplanen er også en forutsetningfor å søke på miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel,og de regionale miljømidlene. Miljøplanen skal ikkesendes til kommunen, men oppbevares på foretaket og væretilgjengelig for kontroll. Miljøplan deles i to trinn.Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd.I søknad om produksjonstilskudd krysser du av ja eller nei påom du har miljøplan. For å unngå trekk skal Trinn 1av Miljøplan inneholde følgende:• Gjødslingsplan for alle skiftene, og kart med skifteinndeling.Jordanalysene må ikke være eldre enn 8 år.Gjødslingsplanen skal ta hensyn til jordprøver, vekst oggjødslingsnormer, avlingsnivå og fôrgrøde.• Sprøytejournal.• Kart over jordbruksarealet som foretaket disponerer.Her skal kulturminner, områder med biologiskmangfold, erosjonsutsatte områder, områder med farefor punktutslipp eller annen avrenning være merket avpå kartet og beskrevet. De ulike elementene skalnummereres og føres opp på et registreringsskjema.• Sjekkliste skal fylles ut. Denne dokumenterer at detgjort en gjennomgang av viktige miljømessige forholdpå foretaket det siste året.Sjekklisten finnes på www.slf.dep.no• Hvis det oppdages feil og mangler ved utfylling avsjekkliste, skal det lages en tiltaksplan. Her skal det være enplan og frist for gjennomføring av tiltak. Sjekkliste og eventuelltiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år.Gjødslingsplan, sprøytejournal og sjekkliste skal oppdateresårlig.Ved manglende eller mangelfull Miljøplan trinn 1 vil det føretil følgende reduksjon i produksjonstilskudd. Ved kontroll kanytterligere avkorting være aktuelt, hvis det feilaktig er kryssetav for miljøplan ved søknad om produksjonstilskudd..Areal, dekar trekk, kr500 18 000SpredearealDet er krav til spredeareal på minst 4 dekar fulldyrketjord pr. gjødelsdyrenhet (GDE).Tilførsel av husdyrgjødsel skal ikke overstige 17 kg totalnitrogen pr. dekar pr. år.Dyreslag Ant. dyr pr. GDE Dekar pr. dyrMjølkeku 1 4Ungdyr, storfe 3 1,333Ammeku 1,5 2,666Voksne hester 2 2Avlspurker/råner 2,5 1,6Slaktegriser 18 0,222Sauer/geiter (vinterfora) 7 0,571Verpehøns 80 0,05Slaktekylling 1400 0,00286Kalkun, slaktedyr 240 0,0167Landbrukskontoret hjelper deg gjernemed å beregne ditt behov for spredeareal.10 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKETRiktig er viktig!Av Lars Martin Hagen, fylkesmannens landbruksavdelingSøk produksjonstilskudd pådet areal du disponerer og denveksten du reelt har på arealet!Opplysninger du gir i søknaden om produksjonstilskudddanner grunnlag for flere andreordninger, bl.a. tilskudd til generelle miljøtiltakfor jordbruket i Hedmark og erstatning vedavlingssvikt. Fylkesmannen tester opplysninger du har gitti sistnevnte ordninger mot arealet kommunen har godkjentproduksjonstilskudd for. Mange kommer på feilliste både fortilskudd til endret jordarbeiding og spredning av husdyrgjødselom våren og i vekstsesongen ved at de har ført opparealet de har med grønnfôrvekster som fulldyrket eng isøknaden om produksjonstilskudd. Dette skaper mye ekstraarbeid for forvaltningen. Gjenlegg med korn som dekkvekstskal føres som korn i søknaden om produksjonstilskudd.Korn som høstet som grønnfôr skal føres som andre grovfôrvekstertil fôr i produksjonstilskuddssøknaden.Ved søknad om erstatning ved avlingssvikt er det flereeksempler på at søkere har oppgitt en annen kornart enn dehar søkt produksjonstilskudd for og har leveranseoppgaverfor. Selv om det er samme sats for produksjonstilskudd erdet ulik verdi i erstatningssammenheng. Det er også mangeeksempler på at foretak oppgir større areal i søknaden omtilskudd til generelle miljøtiltak og erstatning ved avlingssviktenn arealet kommunen har godkjent produksjonstilskuddfor med aktuell vekst.I enkelte tilfeller er avlinga levert på et felles foretak, mens toeller flere brukere har søkt produksjonstilskudd på arealenehver for seg. Det er det foretaket som disponerer arealeneog leverer produktene som er berettiget produksjonstilskuddog evt. erstatning ved avlingssvikt.Sjekk nye GårdskartInstitutt for skog og landskap har nå gjort en ny gjennomgangav arealene på hele Hedmarken. Det har skjeddmange endringer i landskapet siden forrige gang det blelaget Gårdskart. Svært mange eiendommer vil derfor ha fåttendret arealtallene på eiendommen, og de nye tallene er nåoverført til Landbruksregisteret, som søknad om produksjonstilskuddkontrolleres mot.Det er viktig å sjekke arealtall i nye Gårdskartnår du søker produksjonstilskudd!www.skogoglandskap.no/gardskartTidligpensjon i jordbruketAv Anne Hval, Hedmarken landbrukskontorOrdningen med tidligpensjon til jordbrukere skalbidra til å lette og framskynde generasjonsovergangeri næringa. Både eier av landbrukseiendomog forpakter av landbrukseiendom kanvære berettiget tidligpensjon. For å få tidligpensjon er detkrav om at hjemmelen til landbrukseiendommen er tinglystpå ny eier. Ved forpaktning skal det foreligge skriftlig oppsigelseav forpaktningsavtalen. Bruker og ektefelle/samboerkan ikke lenger eie eller forpakte landbrukseiendom og kanikke ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruksamtidig som det ytes tidligpensjon.Det kan søkes enbruker- eller tobrukerpensjon. Den somer bruker må ha fylt 62 år. For å ha krav på tobrukerpensjonmå i tillegg ektefelle/samboer ha fylt 57 år, og ektefelle/samboer må ha bodd og arbeidet på eiendommen de siste 5årene før overdragelsen. Den som utløser enbrukerpensjonmå ha vært jordbruker i minst 15 år.Det er krav til næringsinntekt og til forholdet mellom næringsinntektog annen inntekt. Når det søkes tidligpensjonmå det legges ved utskrift av ligning for de 5 siste godkjenteinntektsår (dvs inntekt to år tilbake i tid i forhold til søknadsåret),kopi av tinglyst skjøte eller skriftlig oppsigelse avforpaktningsavtale og skattekort.Siden eiendommen må være overdratt for å få tidligpensjon,kan det sendes forhåndssøknad for å få beregnet tidligpensjonenfør en overdrar eiendommen eller sier fra seg andrepensjoner eller trygdeytelser. Forhåndstilsagnet gjelder i6 måneder fra det har kommet fram til søker.Ny alderspensjon fra folketrygden kan mottas samtidig somdet mottas tidligpensjon. Men den som mottar tidligpensjontil jordbrukere kan ikke samtidig motta AFP-pensjon,arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller gjenlevendepensjonfra folketrygden.Satsen for hhv enbruker- og tobrukerpensjon er på kr100.000 og kr 160.000 pr 1/5-2012. Satsene kan endresetter jordbruksoppgjøret hvert år. En kan ha annen inntektuansett størrelse samtidig som en mottar tidligpensjon utenat tidligpensjonen blir avkortet.Tidligpensjon kan utbetales fra og med den månedenfullstendig søknad med nødvendige vedlegg er mottatt avkommunen. Du kan lese mer om ordningen på: https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/velferdsordninger/tidligpensjon.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 201211


HUSDYRNæringen åpner nå for atde som ønsker å gå over til åvaksinere slaktegrisene motrånelukt i stedet for å kastrerespedgrisene kan gjøre det. Godkjenningav slaktene gjøres påspesielle vilkår. Grunnen til detteer at man ønsker å sikre norskeforbrukere mot risikoen for å fåkjøtt med rånelukt.Foto: AnimaliaVaksinering mot råneluktAv Bente Fredriksen, spesialveterinær, Helsetjenesten for svin, AnimaliaDen viktigste grunnen til at kastrering av hanngrisergjennomføres rutinemessig både i Norge ogstore deler av verden for øvrig er at man ønskerå eliminere risikoen for rånelukt i produktene.Lukten (og smaken) skyldes stoffene androstenon og skatol,som man finner høye verdier av hos en del slakt fra hanngrisersom ikke er kastrert. Selv om kirurgisk kastrering siden2002 har blitt utført av veterinær og med bruk av bedøvelse,noe som var et stort framskritt for dyrenes velferd, sernæringen det fortsatt som et mål å avvikle kastrering helt.Vaksinering mot rånelukt innebærer at grisene får toinjeksjoner, henholdsvis 4 og 8 uker før slakt. Det dannesantistoffer mot et av grisens egne hormoner, noe som gjørat kjønnsutviklingen stopper opp. Også dyrenes atferd endrestil å bli mer lik kastrater, noe som innebærer at de blirroligere med mindre slåssing og ridingsatferd.Selv om testiklene til vaksinerte griser i gjennomsnitt vilvære mindre enn om de ikke var vaksinert, er det ikke enkeltut fra anatomiske kriterier å fastslå om et dyr er vaksinert ellerikke. Næringen har derfor sett behov for å stille spesiellekrav for å godkjenne disse slaktene. Et av kravene er at detpå forhånd er inngått avtale mellom svineprodusenten ogslakteriet og at metoden deretter benyttes på alle hanngriser.All vaksinasjon skal utføres av veterinær og antallvaksinerte dyr skal dokumenteres ved attester. På slakterietinspiseres grisene både før og etter slakt. Det tas ut spekkprøvefor androstenonanalyse fra minimum 1 % av allevaksinerte griser. Prøveuttaket skal være risikobasert.Ved avvik fra vilkårene vil grisene avregnes som råne.Dersom det påvises høye nivåer av androstenon i enstikkprøve, ilegges også produsenten et gebyr på kr 25 000.Kostnadene ved oppfølgingen av vaksinerte griser på slakterietdekkes ved at avregningsprisen for denne typen grissettes 0,50 kr lavere (per kg) enn ordinær avregningspris.Motivasjonen for å gå over fra kastrering til vaksinering,vil være at man slipper det kirurgiske inngrepet. Økonomiskligger det en gevinst i at vaksinerte hanngriser har bedrefôrutnytting enn kastrater. Effekten av vaksinen er god ogsikker. Dersom man har gode rutiner, godt samarbeid medveterinær og god oversikt over dyr og puljer, er det derforliten risiko forbundet med å gå over til vaksinering. I motsattfall kan det bli et dyrt eksperiment.Det fullstendige regelverk kan finnes på www.animalia.no.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 201213


HUSDYRFoto. Guro AlderslystOppstart av to nye prosjekthøsten 2012 på sau og storfeAv Guro Alderslyst og Gerd Lodden Solberg, landbrukskontoreneErfaringene vi har fått i forbindelsemed gjennomføringenav prosjektet ”Veivalg formelkeprodusenter på Hedmarkenmot 2015”, gjør at vi nå planleggerå sette i gang to nye prosjekt: ett påstorfe og ett på sau.Gjennom prosjektene ønsker vi atkompetansen hos den enkelte produsentskal heves, og at den enkeltedeltaker får en bevisstgjøring rundtressurser og muligheter som er knyttatil gården. Videre vil det i prosjektenevære fokus på god utnyttelse av arealog beiteressurser, fokus på rasjonellehusdyrrom og god dyrevelferd, kvalitetsproduksjonpå kjøtt samt at prosjekteneskal bidra til å skape framtidstroog se muligheter innen næringene.Den enkelte produsent skal gjennomprosjektene få et bedre grunnlag for åkunne øke lønnsomheten og omfangetav sin produksjon.Saueprosjektet skal rette fokus motøkonomien i sauenæringen og hovedtrekkaer hentet fra småfeprogrammeti Fjellregionen i Hedmark. Målet medprosjektet er å øke lønnsomheten,ivareta dyrevelferd og skjøtte kulturlandskapetgjennom er godt saueholdpå Hedmarken. Landbrukskontoreti Ringsaker har hovedansvar forgjennomføring av dette prosjektet.Det andre prosjektet retter seg motstorfekjøttproduksjon. Hovedmåleter å få flere gårdbrukere til å satse påstorfekjøttproduksjon, utvide eksisterendeproduksjon samtidig som lønnsomheteni produksjonen og mengdekjøtt til forbrukerne økes, samt atdyrevelferden og kulturlandskapetpå Hedmarken ivaretas. Hedmarkenlandbrukskontor har hovedansvar forgjennomføring av dette prosjektet.I begge prosjektene er det et tettsamarbeid med næringen, Norturaog for storfekjøttprosjektet er også Tyrmed. Det søkes om støtte fra FylkesmannensLandbruksavdeling til beggeprosjektene.14 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


BYGDEUTVIKLINGSMIDLERSøknader omBU-midler i 2012Av Tron Ola Lundby, Innovasjon NorgeEtter et litt avventende år i 2011,kom det i 2012 inn 94 søknaderom investeringer innenfordet tradisjonelle landbruket iHedmark. Dette er en økning på ca. 20prosjekter fra foregående år. Tilfangetav søknader har i år vært størst forHedemarken og med Ringsaker i førersetet.Totalt 39 prosjekter fra Hamar,Løten, Stange og Ringsaker, vitner detom at det fortsatt er stor investeringsviljeblant bøndene i regionen. Det eri år prosjekter fra alle kategorier ogproduksjoner, men det er fortsatt fåprosjekter innenfor mjølkeproduksjonog frukt/bær/grønnsaker.I 2012 ble potten for tilskudd innenforBU til fordeling i Hedmark på 29,17mill. Rammen for rentestøtte er 76,9mill. Tilskuddsmidlene øremerkesmed 20 mill. til investeringer i dettradisjonelle landbruket og 9,17 mill. tilBygdenæringer. I tillegg fikk InnovasjonNorge overført 3 mill. fra Fylkesmanneni Hedmark i ekstra bevilgning,som skulle benyttes innenfor dettradisjonelle landbruket. Denne ekstrabevilgningener benyttet innenforkraftforkrevende produksjoner hvorInnovasjon Norge i år har prioritertsatsning på slaktekylling, som en følgeav at Nortura har åpnet opp for nyeleveringsavtaler på Østlandet. Begrunnelsenfor denne prioriteringen er atnye prosjekter innenfor slaktekyllinger med på å støtte opp under Norturasanlegg i Elverum og i Våler.Fordelingen av midlene gjøres fortsattetter strategiplanen “Ta Hedmark ibruk” og etter det årlige oppdragsbrevetfra Fylkesmannen i Hedmark ogHedmark Fylkeskommune.Dette innebærer følgende geografiskefordeling: Hedemarken 30 %, Nord-Østerdal 35 %, Sør-Østerdal 15 % ogGlåmdalen 20 %. For Hedemarkeninnebærer dette i utgangspunktetkr 6 900 000 i tilskudd ogkr. 23 000 000 i rentestøtte.Ser vi på Hedemarken og de 39prosjektene er det 5 søknader påmjølk, 6 på annen grovforproduksjon,7 på planteproduksjon og hele 21 påkraftforkrevende produksjon. Dettegjør at det har vært krevende å fordelemidlene. Legger man til grunn at kraftforkrevendeproduksjoner ihht strategienbare skal ha 13 % av tilgjengeligemidler, gjør dette at avkortningene blirrelativt store i forhold til søknadsbeløpetpå gris og eggproduksjon.Saksbehandlingsperioden er inne i siste fase, slik at ikke alle bevilgninger er gjort.Grovt fordelt ser fordelingen slik ut pr 10. mai:Grovfôrbasert GrovfôrbaserthusdyrproduksjonerhusdyrproduksjonKraftfôrbasertKraftforhusdyrproduksjonPlanteproduksjon PlanteproduksjonTilskudd Rentestøtte Tilskudd Rentestøtte Tilskudd RentestøtteRingsaker kr 2 650 000 kr 8 300 000 kr 3 550 000 kr 15 000 000 kr 600 000 kr 1 500 000Løten, StangeHamarkr 650 000 kr 1 500 000 kr 1 450 000 kr 6 500 000 kr 650 000 kr 3 200 000Sum kr 3 300 000 kr 9 800 000 kr 5 000 000 kr 21 500 000 kr 1 250 000 kr 4 700 000Prosjektene i 2012 bærer preg av jevntover store prosjekter og gjennomsnittsinvesteringenligger på drøyt 3mill. Dette vitner om stor investeringsviljeog fortsatt tro på framtida sommatprodusent i Norge. InnovasjonNorge håper på flere gode prosjekteri 2013 og oppfordrer de som harprosjekter eller planer om å ta kontaktmed sine respektive landbrukskontoreller direkte med Innovasjon Norge forresursgjennomgang og bearbeiding avprosjektene i en tidlig fase. Et vellykketprosjekt kjennetegnes ofte av godplanlegging, rask gjennomføringog en motivert bonde til å drifte.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 201215


SKOGHva kanskogfondbrukes til?Markberedning gir bedre overlevelseog tilvekst på plantene.Foto Marte Friberg MyreAv Karl Owrenog Finn SønstebyInvesteringSkogfondMå forhåndsgodkjennes avkommunen – ta kontaktPlantingjaMarkberedningjaSåingjaPlantekjøpjaUngskogpleiejaSuppleringsplantingjaNybygg av skogsbilveger ja ja - søknadspliktigOpprusting av skogsbilveger ja ja - søknadspliktigVedlikehold av skogsbilveg ja ja – når kostnad > 4 kr. /mNybygging av traktorveg ja ja - søknadspliktigVedlikehold av traktorvegneiBrøyting, strøing av skogsbilvegneiEtablering av juletre/pyntegrøntfeltjaForhåndsrydding før tynningjaUnderskudd ved 1. tynningjaStammekvistingjaStubbebehandlingjaGjødslingjaGrøfterensk / suppleringsgrøftingjaSkogbruksplanjaKjøp av programvare for digital skogbruksplanog årlige oppdateringerjaSkogforsikringspremiejaKursmaterielljaBioenergi – varmeleveranse ja ja – spesielle regler gjelderGrensemerking etter jordskiftejaMerverdiavgiftja (u/skf)Tømmerdrift med hestneiServiceavgift skogandelslagneiKjøp av utstyr, som plantespett, motorsag,ryddesag, GPS eller tilsvarende.neiAlle utbetalinger fra skogfond, må dokumenteres i form av bilag på innkjøpte varer og tjenestereller skjema over egeninnsatsVed spørsmål om bruken, ta kontakt med skogbruksansvarlige ved landbrukskontorene16 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


Solblom er en truet art som også eren indikator for slåttemarker.Naturtyperegistreringeri RingsakerTekst og foto: Marte Friberg Myre, landbrukskontoret i RingsakerDet er foretatt nye naturtyperegistreringer i Ringsaker,som nå er gjort tilgjengelige. Registreringeneviser at Ringsaker har et betydelig antall nasjonaltog regionalt viktige lokaliteter. Tilsvarende registreringervil også bli gjennomført i Stange, Løten og Hamar.BioFokus utførte på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltningog Fylkesmannen naturtyperegistreringer i Ringsakeri 2010, som en supplerende kartlegging til registreringer fra1998-99. Det er også foretatt en kvalitetsheving av data fra forrigeregistrering. Registreringene er nå kvalitetssikra og blir iløpet av forsommeren tilgjengelige i www.naturbase.no. Rundt35 % av kommunens areal er godt kartlagt, mens store delerav kommunen ennå ikke er undersøkt. Det antas imidlertid atde fleste lokalitetene av nasjonal og regional verdi er innenfordet området som er kartlagt.Ringsaker kommune har særlig ansvar for naturtyper knyttet tilden kalkrike berggrunnen i deler av kommunen. Områdersom trekkes fram som særlig verdifulle i Ringsaker er tørrbakkeri kulturlandskapet, naturbeitemarker, sørvendte og kalkrikeberg, mudderbanker og gruntvannsområder i Mjøsa. Det er ialt registrert 450 naturtypelokaliteter i Ringsaker. Av disse har95 lokaliteter fått verdien A (nasjonalt viktig område), 204 harfått verdien B (regionalt viktig område) og 151 har fått verdienC (lokalt viktig område).Kommunen vil benytte kunnskapen som foreligger som en delav grunnlaget for alle typer arealforvaltning i kommunen forå sikre det biologiske mangfoldet for framtida. Hvilke direktekonsekvenser naturtypekartleggingen vil få for den enkeltegrunneier, kommer blant annet an på hva naturtypen er klassifisertsom og om eventuelle tiltak vil kunne påvirke det biologiskemangfoldet i lokaliteten. Alle A og B lokaliteter som liggeri skog vil bli synliggjort i de kommende skogbruksplanene.18 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


Rud 4H gård på BrøttumLandbruker’n vil gratulere Hilde Rud og Jarle Krogsrudmed godkjenning som 4H gård! De kan nå tilby alle 4Hklubber opphold på setra på Sjusjøen, eller et pedagogisktilrettelagt opplegg hjemme på gården for klubber,barnehager, skoler med flere.Dette er den tredje 4H gården i Hedmark, de to andre er Jønsbergog Storsteigen. Hovedmålet med 4H gårdene er å profilerelandbruket og synliggjøre hva som skjer på en gård medplanter og dyr. Gi økt kunnskap om matproduksjon, kultur ogtradisjoner og være et sted hvor det skapes begeistring.I 2007 startet Hilde og Jarle med Inn på tunet tjenester og harnå avtale med barnevernet i Ringsaker og Lillehammer om avlastning,og avtale med Nav om arbeidstrening. Dette utgjør etårsverk på gården, og Hilde og Jarle er nå i ferd med å skapearbeidsplass på full tid for begge hjemme på gården. Godkjenningasom 4H gård vil i den sammenhengen er et positivt supplement,og vil kunne øke virksomheten på Rud Gård samtidigsom det er et kvalitetsstempel å bli godkjent som 4H gård.Hilde og Jarle er utdannet gartnere, og i tillegg henholdsvisblomsterdekoratør og tømrer. De har god erfaring i å tilbytilrettelagte tjenester gjennom Inn på Tunet, og Rud som 4Hgård vil være en ny og spennende møteplass for små og store.Landbruker’n ønsker lykke som 4H gård!Tekst og foto: Gerd Lodden SolbergHilde Rud ogJarle KrogsrudInn på TunetAv Ingunn Sigstad Moen og Jon Karlsen , landbrukskontoreneDet er nå utviklet et eget kvalitetssikringssystem forInn på tunet, som forvaltes av Matmerk på sammemåte som de andre kvalitetsstandardene for eksempelvispotet, korn, svin, fjørfe m.m. Vi som jobbermed Inn på tunet skal ta i bruk standard 1 og standard 11.Standard 1 er generelle krav til gården som går på helse, miljøog sikkerhet, og standard 11 er en spesifikk standard rettetmot Inn på tunet.I løpet av høsten vil det komme en godkjenningsordningfor alle Inn på tunet-tilbydere. Detbetyr i praksis at kravene i standard 1 og standard11 må være oppfylt, og at tilbyderne i tilleggmå fylle kravene som stilles i definisjonenav Inn på tunet.Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukerlager blitt enige om denne definisjonen på Inn på tunet;“Inn på Tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbudpå gårdsbruk. Tilbudene skal gi mestring, utvikling ogtrivsel. Gårdsbruk er en eiendom som brukes til jord-, skogellerhagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp tilgården, livet og arbeidet der.”Etter at egenrevisjon av standard 1 og 11 er oppfylt må tilbyderta kontakt med Matmerk og melde gården opp til godkjenning.En revisor kommer på gårdsbesøk og utfører revisjon, og hvisalt er i orden (ingen anmerkninger) vil gården bli godkjent somen Inn på tunet-gård. Gården vil da kunne selge sine tjenestersom Inn på tunet-tjenester, og fritt bruke den nye Inn på tunetlogoen,og maler for skilt, brosjyrer, hjemmeside m.m. som erutviklet. Du finner dette på Matmerks hjemmesider www.matmerk.nounder fanen designguide og logo.Hvis du trenger hjelp til egenrevisjon etter standard 1 og 11,kan du melde deg på kurs gjennom Landbrukets HMS-tjeneste.Kurset som hjelper deg gjennom standard 1 kalles “PraktiskHMS-arbeid” og kurset for standard 11 “Inn påtunet”. Det er et krav at du må ha tatt kurset i“Praktisk HMS-arbeid” før du tar Inn på tunetkurset.Det er ikke krav om gjennomføring avkurs for å bli godkjent tilbyder, men til hjelp hvisdu har behov for det. (se også www.lhms.no)Inn på Tunet- løftet i Hamar, Stange og LøtenProsjektet er nå kommet gått i gang, og det er opprettetarbeidsgrupper for alle de tre prioriterte gruppene, menneskermed demens, barn og unge samt flyktninger. Neste skrittnå er at de tilbyderne som ønsker å satse innenfor de prioritertegruppene skal få presentere seg for kjøperne (kommunene).Jon Karlsen er fortsatt prosjektleder, men på timebasis.I skrivendestund er det litt uklart om han fortsetter til høsten.Men prosjektet lever og føres videre uavhengig av hvem somer prosjektleder. Jon treffes på telefon 62 56 24 29.20 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


Verdt å vite...Varsel – rutiner ved viltpåkjørslerVed viltpåkjørsler ring Politiet 2800. Du kan også ringe nødtelefonen112. Har du kjennskap til den lokale fallviltordningenog deres mannskaper kan disse også kontaktes.DyrevernnemNd for HedmarkenMedlemmer:Ragnhild Myklebust, Brumunddal, tlf. 480 26 734Harald Hagen, Romedal, tlf. 995 06 676Per Sandbakken, Brumunddal, tlf. 909 99 065Rovvilt – varslingstelefon (SNO)Ringsaker:Olaf Tørudbakken, tlf. 950 31 065Hamar, Løten, Stange:Rune Bjørnstad, tlf. 908 35 709Rovviltkoordinator i HedmarkStein Arne Brendryen, tlf. 482 26 027Det er gjennom hele året ønskelig at spor og synsobservasjonerav fredet rovvilt umiddelbart meldes rovviltkontaktene iregionen. Dette er viktig i forbindelse med bestandskartleggingav rovvilt. En god kartlegging av bestandet er avgjørendei forbindelse med tildeling av kvoter ved bl.a. lisensfelling. Dersomdu ikke får kontakt med rovviltkontaktene i din kommune,prøv nabokommunen, rovviltkoordinatoren i Hedmark ellerlandbrukskontoret.Telefonnummer veterinærvaktHamar, Løten, Stange 62 35 04 50Ringsaker nord 480 98 770Ringsaker sør 62 35 90 05 / 995 31 466LandbruksvikarerLandbrukstjenester Hedemarken har 3 landbruksvikarer;Rolf Glorud, Trond Ola Statshaug og Thomas Lindstad har allemye erfaring og høy kompetanse. Landbruksvikarene skalførst og fremst prioriteres ved sjukdom og krisetilfeller, mankan også nyttes til annet arbeid, for eksempel ferie/fritid.Arbeidstiden er 7,1 time pr. dag og hovedsakelig i uke dager.For å bestille landbruksvikar til avløsning må du ringe LtHkontoret på tlf: 62 50 99 16. Første mann til mølla prinsippetgjelder, når det ikke er sjukdomsavløsning.Ringsaker kommune to kommunalt ansatte landbruksvikarer;Arnfinn Olsen og Magne Aasdal. De har begge lang og soliderfaring og administreres av Ringsaker landbrukskontor.Sikring av last og merkingav bredt utstyrDet er igjen tid for å minne om sikring og merking av last nårman kjører langs offentlig vei. Kjører man rundballer, kasseretc skal disse være forsvarlig sikret under transport, slik at ingendel av godset kan forskyve seg eller falle av. Kjører manmed redskap på offentlig vei, er det spesielt viktig å merkeredskapen som stikker mer enn 5 cm utenfor traktoren. Huskogså at maks bredden på redskapen kun kan være inntil 3,50m. Har du bredere redskap, må du søke om dispensasjon forå forflytte den.PersonaliaRuth Kalberg har vært fast ansatt ved landbrukskontoret iRingsaker siden 1994 og har i en alder av 68 år valgt å gå overi ny stilling som pensjonist fra 1. juli i år. Ruth har gjennom 18år ved kontoret hatt ansvaret for alle de merkantile arbeidsoppgavenei tillegg til ren saksbehandling etter ulike tilskuddsordninger.I forbindelse med ansvar spesielt for arkivet, men ogsåi forbindelse med andre arbeidsoppgaver gjennom mange år,har Ruth opparbeidet seg en svært bred oversikt over de ulikefagområdene ved landbrukskontoret. Ruth er særdeles ryddigog nøyaktig i sitt arbeidet og den som til enhver tid har vissthvor både papirer og folk har vært eller burde vært. Vi har allesatt stor pris på Ruth som kollega ved landbrukskontoret ogvil takke for den innsatsen Ruth har lagt ned for landbruket iRingsaker generelt og spesielt ved holde orden på både oss ogpapirene våre. Vi ønsker alle Ruth en meget god pensjonstilværelseog velkommen innom. Det vil i løpet av sommeren bliransatt ny medarbeider etter Ruth.Blæstad-dagen 17. august 2012 (10-16)17. august arrangeres den første Blæstad dagen i detteårhundret. Dette blir en dag proppfull av faglige oppdateringerog et hyggelig treffpunkt, mens vi venter på skåronna.Hedmark Landbruksrådgiving fyller 75 år i år og ønsker åmarkere dette i forbindelse med årets Blæstad-dag. De vilvise en del feltforsøk i umiddelbar nærhet til Blæstad tunet.I tillegg vil de sette opp en utstilling som viser utviklingenpå enkelte maskiner og redskaper gjennom 75 år.På formiddagen vil det bli korte fagforedrag innenfor uliketemaer. Det blir servert en god lunsj og du får anledningtil å treffe gode kollegaer innenfor landbruket. Det blirogså en liten maskinutstilling med aktuelt utstyr til brukpå høsten.Maskinteknisk rådgiver i Landbruksrådgivingen vil demonstreresprøyteutstyr og bruk under ugunstige forhold.I tillegg vil de bli mye annet godt snadder, så sett avdagen 17. august allerede nå!InnlandsMarkedetVelkommen til InnlandsMarkedet 24. og 25. august 2012 iMoelv, en årlig tradisjon og et populært arrangement vedskolestart. Her vil de beste sidene av landbruket i Hedmarkog Oppland bli presentert, samt bedrifter knytta tillandbruket. Hovedmålet er å presentere trygg og sunnmat produsert og foredlet i innlandet. Arrangører erRingsaker Bondelag og Moelv Handelsstand. Moelv sentrum,som er et knutepunkt og et trivelig handelssted, errammen rundt InnlandsMarkedet.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 201221


HogstHar du planer om å levere tømmer?Ønsker du hjelp til hogsten?Ta kontakt med Mjøsen Skogs skogbruksledere forbefaring og en skogprat!Skogbrukslederne på Hedmarken – skogeiernes eget redskap!Totalleverandører av skogtjenester: Skogplanting, ungskogpleie,markberedning, tynning, hogst og veiledning.Ringsaker:Anders Flugsrud, 900 55 662, af@mjosen.noVang, Løten og Stange:Frank Monsen, 905 99 732, fm@mjosen.noFurnes, Vang og Løten:Håvard Dufseth, 922 28 565, hd@mjosen.noPlanlegg ungskogpleien nå! Gir større produksjon av god kvalitet. Gunstige skogfond- og tilskuddsordninger gjørinvesteringen svært lønnsom. Bør utføres når hovedtreslaget er mellom 1,3 og 4 m,og før framtidstrærnes høydevekst hindres avoverstandere.Ikke vent – ta kontakt med oss i Mjøsen Skog, så kommervi med tilbud. Vi har ledig kapasitet!Kontakt:Pådriver skogkultur Ringsaker:Anne Guri Kløvstad, 901 23 883, agk@mjosen.noeller skogbrukslederen i din kommune.22 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 2012


SØKNADSFRISTERDato: Søknadsfrist for:15. jan. Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader (FMLA)20. jan. Produksjonstilskudd i jordbruket, herunder tilskudd til husdyr, driftstilskudd til melkeprod.,driftstilskudd til spesialisert kjøttprod, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, tilskudd tiløkologisk husdyrproduksjon, tilskudd til grønt- og potetprod.Tilskudd til avløsning ved ferie (Kommunen)1. mar. Statstilskudd til vegbygging i skog (Kommunen)1. apr. Investeringstilskudd til organisert beitebruk (for beitelag) (FMLA)15. apr. SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) (Kommunen)15. jul. Tilskudd etter vinterskade på eng. Landbrukskontoret må varsles innen 15.6 (Kommunen)20. aug. Produksjonstilskudd, herunder til husdyr, tilskudd til dyr på beite, areal- ogkulturlandskapstilskudd, tilskudd til økologisk husdyrprod., arealtilskudd økologisklandbruk, omleggingstilskudd til økologisk landbruk, driftstilskudd i melkeprod., driftstilskuddtil spesialisert kjøttfeprod. (Kommunen)Tilskudd til generelle miljøtiltak herunder tilskudd til endret jordarbeiding, grassoner langsvassdrag og i vannveier, spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesong. (Kommunen)Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (eks. nedmolding innen 2 timer)(Kommunen)1. okt. Statstilskudd til skogsbilveger (Kommunen)Innmeldingsfrist for salg av melkekvote på ku (både kjøp og salg, SLF)Søknad om utleie av melkekvote ku (SLF)20. okt. Tilskudd til beitelag (FMLA)31. okt. Erstatning for avlingssvikt og erstatning for svikt i honningproduksjon (Kommunen)1. nov. Erstatning for skader på husdyr drept av fredet rovvilt (FMLA). Varsle Landbrukskontoretså rask som mulig.Innovasjon Norge (BU) – tradisjonelt landbruk (Kommunen)1. des. Søknad om melkekvote på ku for nyetablering (SLF)31. des. Erstatning for katastrofetap i husdyrhold for tap av sau på beite (Kommunen)Hele året Tidlig pensjon for jordbrukere (Kommunen)Tilskudd til avløsning v/ sykdom m.v. – frist 3 mnd. etter siste sykedag. (Kommunen)Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), herunder ungskogpleie. (Kommunen)Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juni 201223

More magazines by this user
Similar magazines