Under Utdanning 3/2008 - Pedagogstudentene

PedagogstudentenePostboks 9191 Grønland0134 OsloTlf: 24 14 22 90Faks: 24 14 22 91ps@utdanningsforbundet.nowww.pedagogstudentene.noLederPhilip Andreas LydingNestlederStine Christensen HoltetArbeidsutvalgIda Marie AntonsenIdar LeknesRebecca Haga4 813Innhold468Nordisk treff i ÅrhusHøstleir og landstyremøte vedHøgskolen i Sør-TrøndelagKina – en nasjon i utvikling111211AktueltUnder utdanningRedaktørFrode LundAnsvarlig redaktørPhilip Andreas LydingRedaksjonenFrode LundAnders HaugenMalin Krosby BrulandMuna Ali OsmanSvein Inge SjøbuTherese GabrielsenBeate Stavdal RiiseBidragsytereGry FornesTurid HaugenKnut Eri BjellandElisabeth Sødenå161812131416182022Trygghet til mangfoldRoller i klasserommetDei stille bornaKonferanse med mangfoldSkolesamfunnetDet kulturelle mangfoldeti barnehagenSistesiden1420Tips ossredps@udf.noDesignbyBrickwww.bybrick.seTrykkeriWesterås Media Produktionwww.mediap.nuOpplag11 0002262 under utdanning 3 • 2008

Kjære leser.Høsten har tatt sine siste åndedrag og vinteren er påfull marsj inn over landet vårt. Stillheten senker segsakte men sikkert over mange av lærestedene, lesesalenegår fra å være stappfulle til å bli skrinnere ogskrinnere før det plutselig blir jul!Mange av dere er kanskje midt i forberedingen tileksamen og jeg vil med dette ønske dere lykke til!Bakgrunnen for at dette nummeret fikk tema ”mangfold”var at landsstyret vårt på aprilmøtet bestemte atmangfold i skole og barnehage skulle være tema forden årlige konferansen nå i høst. Redaksjonen villefølge opp landsstyrets ønske om å sette mangfold pådagsorden og dermed fikk dette nummer av UnderUtdanning også temaet mangfold. Konferansen ervel overstått, og du kan lese mer om den i bladet.Bredden i hva som er mangfold er for stor til at vivil klare å omfavne det på en god nok måte i dettenummeret. Vi håper allikevel at du vil få en smak påen del av mangfoldet i skole og barnehage, at du villa deg fascinere og sette deg mer inn i temaet. Utdan­ningssystemet trenger lærere og pedagoger som eropptatt av samfunnet rundt seg, opptatt av forandringerog hvordan best mulig tilrettelegge hverdagen forbarn og unge. Norge er et land med stort mangfold,og vi må aldri glemme å verdsette dette mangfoldet.I dette bladet vil du også få en oversikt over andreting som har skjedd i organisasjonen den siste tiden.Du vil få en innsikt i hva som skjedde på LISTEN– konferansen i Århus, Høstleiren i Trøndelag og littoppdatering fra noen av lokallagene rundt om i landet.Aktiviteten har vært høy, og vi har ikke anledning tilå dekke alt som skjer, men velger å gi dere et liteutsnitt.Stortingsmeldingen om lærerrollenog lærerutdanningene er varslet tilårsskiftet, så for de som er lystne påå se inn i fremtiden til utdanningssektorener det bare å glede seg.Jeg vil med dette ønske dere enriktig god jul, og et flott nytt år!Philip Andreas LydingLeder, PSKjære mangfold av lesere!Da har vi kommet til det andre bladet dette semesteret.Også denne gangen har dere et spennende tema ivente. I dette bladet har vi tatt utgangspunkt i mangfoldsom tema, og vi har prøvd å skildre flere siderinnenfor dette mangfoldige begrepet. Det er jo nettoppdette med flere sider innenfor et begrep, eller et område,som ligger i «mangfold-begrepet». Med fokuspå dere pedagogstudenter har vi gjort vårt beste forå sette lys på dette.Det er mye som faller innenfor temaet når vi setterdet i sammenheng med skole og barnehage. Mangfoldeti skolen kan tolkes på flere måter. Vi har mangeulike elever i et klasserom, som alle har sin påvirkningog sin oppgave i forhold til fellesskapet. De forskjelligemeningene lærerne har i forhold til læremetoder,utgjør et eget mangfold. Dette er et mangfold somelevene møter hver dag, og som de må forholde segtil på hver sin måte.I barnehagen har man et mangfold av oppdragere, ogav foreldre og foresatte som alle bidrar på sin måte.Videre er det også mangfoldige fremgangsmåter vi sompedagoger bruker og tar utgangspunkt i når vi utøvervår yrkespraksis. Og ikke minst, har vi i dagens samfunn,et mangfold av kulturer. Dette er noe som børfølges opp på dagens pedagog- og lærerutdanninger.Poenget med dette temaet og dette bladet, er atvi vil sette fokus på noe av mangfoldet vi vil møte ivåre fremtidige yrker. Også fordi det kan gjøre godtå bli minnet på hvorfor man ofte hører om begreperog uttrykk som f.eks. «tilpasset opplæring» og «detenkelte individ».Mangfoldighet skal ikke utelukke enkeltindivider,men berike felles skapet.Med det vil vi ønske dere god lesing, og god refleksjon!Redaksjonenunder utdanning 3 • 20083

Listen er et samarbeidsorgan mellom fire nordiske lærer- og pedagogstudentorganisasjoner:Danmark, Island, Sverige og Norge. Landsstyret i PS velger en representant hvert år iseptember og hver representant sitter to år av gangen. Hver organisasjon stiller med torepresentanter i LISTEN Board, hvor det diskuteres og utveksles utdanningspolitiske sakerfra hvert land. Blant annet har Bologna-prosessen, som handler om å ha et felles europeiskutdanningsområde, blitt diskutert – noe som påvirker våre utdanninger. Hvert andre årarrangerer LISTEN en politisk og faglig konferanse hvor alle medlemsorganisasjonene fårmuligheten til å sende deltakere.Tekst: Muna Ali Osman. Foto: Ida SandholtbråtenNordisk treff i ÅrhusLISTEN-konferansen ble denne gangen avholdt i Århusi Danmark 6.–10. august, hvor seks av medlemmenevåre deltok; leder av pedagogstudentene Philip AndreasLyding, Knut Eri Bjelland, Stine Hjerpbakk, IdaSandholtbråten, Frode Ryan Lund og Hilde Lotsberg.I år var temaet «The international education politics»,med undertemaene «The international teacher education»og «Student payment and sosial mobility». For åfå en forståelse av hvordan de andre organisasjonenefungerer hadde vi en presentasjon av hvordan de ulikestudentorganisasjonene er strukturert. Vi ble delt inni grupper som vi skulle jobbe sammen med gjennomhele konferansen, blant annet for å diskutere studentbetaling.Innad i gruppene skulle det være både noensom argumenterte for og imot, da vi senere skulle arrangereen panel-diskusjon. Denne diskusjonen førtetil en refleksjon om hvilke samfunnsøkonomiske– og personlige konsekvenser studentbetaling kan gi.Vi tok opp flere relevante og kritiske spørsmål, blantannet rollen og funksjonen til lærerutdanningen. Foreksempel; kan en lærer fungere godt i en multikulturellskole, hvis lærerutdanningen ikke er multikulturell?For Island var ikke dette et problem siden detikke er så mange elever med innvandrerbakgrunn,men her i landet har vi et større kulturelt og språkligmangfold. Lene Bang Jensen, en av foredragsholderne,holdt en forelesning om hva det vil si å ha en internasjonallærerutdanning. Det var mange meninger omhva en slik utdanning bør innholde. Noen mente atfokuset burde ligge på utveksling til andre land, andremente språk eller begge. Det å se lærerutdanningen iet internasjonalt perspektiv er ikke så enkelt. PoengetDeler av den norske delegasjonen lagermat til Nordic Night.Gallamiddag med god mat lagd av våre danske venner.4 under utdanning 3 • 2008

Muna Ali Osman, LISTEN-representant for 2.året.Jeg sitter som LISTEN representant for pedagogstudentene, og skal sittei ett år til. Jeg fikk gleden av å bli med på å planlegge selve konferansen.Gruppe arbeidet var det som satt mest igjen hos meg. Ikke bare var detgode argumenter for og imot de ulike temaene, men jeg husker i tilleggdet gode samarbeidet gruppen min hadde. Gjennom de artige lekene somdet var lagt opp til, fikk vi testet hvor godt fungerendegruppe vi var! Først og fremst var det lærerikt å få diskutertutdanningspolitikk med deltakere fra andre nordiskeland, både i plenum og i grupper. På den måten kunnevi sammenligne våre meninger om utdanning, og omhvordan våre pedagogiske utdanninger er bygd opp.Det som var veldig interessant for min del, var å diskutere hva en internasjonallærerutdanning skulle inneholde. Da vi ble delt inn i grupper,diskuterte vi hvordan skolen og studentene kunne være med på å inkludereutvekslingsstudentene, med tanke på en internasjonal lærerutdanning. Detvar stor enighet om hvilke løsninger som egnet seg. Jeg sitter igjen medgod kunnskap og gode minner fra konferansen og en bedre forståelse påhvorfor samarbeid med andre nasjoner er viktig.Ida Sandholtbråten, ny LISTEN-representant for 2 årfremover.Listen-konferansen var kjempeinteressant og artig! Det var mange flinkeforelesere som holdt foredrag, og vi fikk muligheten til å lære mer om ogdiskutere blant annet studentavgifter, internasjonal lærerutdanning ogmobilitet. I tillegg var det mye sosialt som skjedde, og jeg ble kjent medmange andre studenter både fra Norge ogresten av Skandinavia. Spesielt gøy vardet med skandinavisk aften, hvor vi lagdemat fra hjemlandet og serverte de andredeltagerne. Islandsk kjøttsuppe og dansk”koldskål”-dessert var kjempe godt – noesom ikke kan sies om svenskenes surstrømning. Jeg var ikke så veldiggodt kjent med PS eller LISTEN før jeg reiste, så konferansen ga meg godkunnskap om hva PS og LISTEN arbeider med. Det gjorde meg engasjertog motivert til videre arbeid for PS! Og ikke minst inspirerte det meg til åstille til valg som LISTEN-representant under høstleiren!Personlige erfaringerfra konferansen”Kan en lærer fungere godt i en multikulturell skole,hvis lærerutdanningen ikke er multikulturell?”er at en slik utdanning skal være godkjent i andre landogså, noe vi alle var enig om. Men hva med den nasjonalekulturen? Med disse meningene i bakhodet måttevi i tillegg se på hvilke konsekvenser det kan innebæreå ha en internasjonal lærerutdanning, og se internasjonalisering,globalisering og læring som helhet. Det varstor enighet om at det viktig at det nasjonale blir godtivaretatt i den type utdanning.Den tredje kvelden på LISTEN-konferansen harman som tradisjon å holde ”olympic night” hvor hvertav LISTEN-landene konkurrerer mot hverandre. Vifra Norge var klar for å ta med pokalen hjem – noe viogså klarte som team. Norge vant! Det var en utroligmorsom og inspirerende konferanse – ikke bare fordivi lærte mye, men også fordi vi fikk nye skandinaviskevenner. •En delegasjon med nordmenn, svensker og dansker tar en velfortjent hviletter lang guidet tur i gamlebyen i Århus.Frode Ryan Lund, Hilde Lotsberg ogStine Hjerpbakk nyter fritiden i gamlebyen i Århus.Ansiktsmaling må til før olympic night!under utdanning 3 • 20085

6 under utdanning 3 • 2008

Kina– en nasjon i utvikling8 under utdanning 3 • 2008

En reise i Kina er en stor opplevelse, og det var det jeg hadde i sommer. Dette landet somhar 20 prosent av verdens befolkning inneholder naturlig nok det meste av opplevelser,og folk er vennlige og imøtekommende selv om kommunikasjon og språk kan være enutfordring. Norge har hatt en kulturavtale med Kina helt siden 1963. Hvert år reiser tinorske studenter til Kina med fullt statsstipend fra China Scholarship Council (CSC), menslike mange kinesere kommer til Norge og mottar stipend fra Forskningsrådet. I tillegg erdet en del som får ordinær studieplass dekket.Tekst: Svein Inge Sjøbu. Foto: Jonas Adolfsen.Erfaring fra utlandet ser bra ut uansett hvilket yrkeman sikter seg inn mot, man fremstår muligens somlitt mer frempå enn sine konkurrenter. Man sittersannsynligvis inne med en del erfaringer som ikkekan læres i en forelesningssal. Dette gjelder spesieltom man har hentet nye erfaringer iet land som har en kultur som er annerledesenn den man har vokst oppi. Skal man tro dem som har jobbet iet annet land er det å måtte tilpasseseg en annen kultur og fungere profesjonelti et yrke, eller i en læringssituasjonen utfordring. I sommerreiste jeg en måned rundt i Kinaog traff mennesker underveis somhar tatt det store spranget og entenjobber eller studerer i verdens mestfolkerike land. Å si at alle er udelt positive vil være enoverdrivelse, men alle følte uten tvil at de hadde vokstunderoppholdet og fått et mer realistisk forhold tilverden vi bor i.Kina er i en fase hvor de vil vise for verden og ikkeminst for seg selv at de er en maktfaktor, både økonomiskog politisk. Siden Deng Xiaoping tok over i 1978har mye gått riktig vei i Kina. Kineserne har stadig merå glede seg over – mer å være stolte over. Kina gjørdet godt rent økonomisk. Landet har nået bruttonasjonalprodukt på størrelsemed det halve av Amerikas, basertpå kjøpekraftsparitet. Hvordan vil denøkonomiske veksten utvikle seg i årenefremover? Når vil Kina ta over som verdensstørste økonomi? Hva vil den betyfor den globale maktbalansen?Under en forelesning ved Fudanuniversiteteti Shanghai konstaterte nyligen kinesisk professor i statsvitenskap atKina i lang tid har tilpasset seg resten avverden. Nå, mente han, er tiden moden for at restenav verden tilpasser seg Kina. Målet nasjonalt er at denjevne kineser skal kunne ha en høy levestandard bådematerielt og velferdsmessig.>>>En av Bejings travle ringveier.under utdanning 3 • 20089

Kina – en nasjon i utvikling forts.Bejings nye operahus,som på folkemunne oftekalles ”egget”, ble åpneti desember 2007.>>>For å heve levestandarden satser kineserne på ensterk økonomisk utvikling, utviklingsarbeid på mangeandre plan i det kinesiske samfunn. Et av dem er utdanningsgradenog kvaliteten på denne. Satsningenpå utdanning er stor og antallet studenter som tar enuniversitetsgrad er svimlende. I finansieringen av utdanningtar myndighetene på sentralthold nå større ansvar. Skolepengerfor niårig grunnskole er nylig avskaffetpå landsbygda, og byene kommeretter. Men studielån kan ikke statentilby. Den enkelte student er prisgittsin egen og familiens økonomiskesituasjon for å kunne ta en høyereutdanning. Videre er det mye lettereå komme inn på et universitet iKina om man er født og oppvokst ibyen der universitetet ligger. Bondestudentermå kjempe en hard kamp for å komme inn.Dårligere råd har de også. Systemet reproduserer desosiale forskjellene. Bedre helsetilbud og likere tilgangtil skole er viktig i seg selv. I Kina er det ytterligereet poeng at legitimiteten til ettparti-regimet styrkesom folk føler at systemet dermed blir mer rettferdig.Antallet ferdig utdannede ingeniører hvert år er 130000. Høy arbeidsmoral, solidaritet med bedriften oglangsiktige nasjonale mål er faktorer som bidrar til atambisjonen om den økonomiske veksten som de harsatt seg kan bli en realitet.Det internasjonale næringsliv har for mange år sidenåpnet øynene for kina som marked både for produksjon,men også import/eksport. Det betyr kommendemuligheter og behov for kjennskap til kinesisk språk ogkultur. Dersom ikke disse forbindelsene, både sosialeog kommersielle, skal betjenes av kompetanse utenfrakommer det relativt raskt til å bli behovfor lærere i norsk skole med kunnskaperom verdens største land. Universitetet iOslo har hatt en økning i antallet søkeretil sitt mandarinstudie og antallet studentersom tar et semester ved FudanUniversitet er også økende. Nå er detikke slik at studier er den eneste måtenå hente erfaringer fra Kina. Behovet forengelsklærere er skrikende og dersomdu er stødig i engelsk er muligheten forå få seg jobb på skoler i kina absolutt tilstede. Dette kan være en god innføring i kinesisk, defleste skoler som søker etter utenlandske engelsklæreretilbyr kurs i konversasjonskinesisk i tillegg til lønn.Dette gir riktignok ikke den formelle kompetansen,men som erfaring er det gull verdt. Likeledes kan detvære en god måte å finne ut om man virkelig er motivertfor å lære dette språket som for mange står somen av de ypperste prestasjoner i språktilegnelse.Kanskje det skal være du som åpner for kinesisk påen ungdomsskole i Norge? •10 under utdanning 3 • 2008

AktueltMange nyemedlemmerHøsten 2008 har vært et bra år for Pedagogstudenteneog Utdanningsforbundet når det gjelder medlemsvekst.Lokallagene våre har gjort en kjempejobb med å vervedenne høsten. Det har vært en uhøytidlig vervekonkurransemellom lokallagene for å se hvem som harstørst prosentvis økning. I tillegg har fylkeslagenetil Utdanningsforbundet tatt ansvar i vervingen– noe vi setter stor pris på.All honnør til lokallagenevåre og fylkeslagene iUtdanningsforbundet.Blåser nytt livi lærerutdan -ningeneI det siste har det vært stort fokus på lærerstudentene ogderes utdanning. Dårlig rekruttering til utdanningene, forlite krav til studentene og for liten helhet i studiet er noeav det som har blitt diskutert. I årsskifte vil det komme enstortingsmelding som skal ta for seg lærerrollen og lærerutdanningene.PS er glad for at det blir satt fokus på å styrkelærerutdanningene, og håper at våre medlemmer engasjererseg i denne debatten. Det er vi som vet hvordan det er åvære lærerstudenter, og det er viktig at vi engasjerer oss ogytrer våre meninger.StatsbudsjettetForslaget til statsbudsjett for 2009 ble lagt frem 7.oktober2008, og vi kan informere om at det satses på lærerutdanningenei budsjettforslaget. Det er satt av midler til å opprette180 nye studieplasser på praktisk pedagogisk utdanning(PPU) og 150 nye studieplasser på førskolelærer utdanning.Videre er det satt av 100 millioner til å styrke lærerutdanningene.Dette er en økning på 56 millioner fra 2008- budsjettet.I denne potten ligger det blant annet at det skal satsesmer på forsk ning i lærerutdanningene, styrke overgangenmellom utdanning og yrke, samt mer veiledning til nyutdannede.I tillegg er det satt av 400 millioner til etter og videreutdanning,og 50 millioner til rekruttering av lærere. Det harblant annet kommet et forslag om at studenter som avslutterintegrert lærerutdanning innen realfag og visse språkfageller tar PPU i 2009 skal få tilbakebetalt inntil 50 000av studie lånet.– Dette er et forslagsom PS ikke støtterpå det grunnlag at vimener dette er mer engavepakke for enkeltestudentgrupper som ikkevil fungere som et rekrutteringstiltaki den dimensjonendet er tiltenkt.Evalueringen avFørskole lærerutdanningenNOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal pånyåret i 2009 starte sin evaluering av førskolelærerutdanningene.Det skal nedsettes en styringsgruppe med fagpersonerfra innland og muligens noen fra de andre skandinaviskelandene. NOKUT har kommet med en forespørsel om PS kanvære en ressurs i forkant av styringsgruppens arbeidsstart.Vi har fått en plass i en referansegruppe som skal jobbe medå utforme en mal for selvevaluering, vurdere hvorvidt forskningsdatasom allerede foreligger er tilstrekkelig og bidra medfaglige og metodiske innspill.Det er viktig for oss å være på banen og påvirke der vimener at vår politikk kan ha gjennomslag.under utdanning 3 • 200811

Tema: Mangfold i skole og barnehageMangfold i skolen. Mangfold. Hva er egentlig mangfold. Er det ulikekulturer som møtes i skolen, er det ulike religioner eller elevensulike forutsetninger? Det kan være hva som helst mener jeg. Detsom gjør mennesker ulike er det som gjør mangfold til mangfold.Av Therese GabrielsenTrygghet til mangfoldÅ være lærer i dagens norske skole innebærer at manmå ha menneskelig kompetanse. Jeg vil ikke si kulturell.Jeg mener menneskelig. Barna i klassen er likenår det gjelder det viktigste. De er dine elever. De kanvære ulike i mange andre henseender, men de er alleelever. I klasserommet skal alle føle at de tilhører. Detskal være greit å være den man er. Kunnskapsløftetlegger stor vekt på tilpasset opplæring. Tilpasset opplæringgjelder ikke bare å legge til rette arbeid på ulikenivå for elevene, men å legge til rette skoledagen slikat den blir best mulig for alle elevene. Et tips her vilvære god kontakt med foreldre og god kontakt medelevene. Hør hva elevene har å si.Mangfoldet er stort i Norge, alle har ulik bakgrunn,og mange er født av foreldre som ikke er etniske norske.I en klasse er det ofte elever som tilhører ulikereligioner. Noen feirer ikke bursdager, noen feirer ikkejul, noen spiser ikke kjøtt på fredager og noen går medklær som viser deres religiøse tilhørighet. Andre harkanskje nedsatt funksjonsevne i større eller mindregrad. Noen har lærevansker, andre har vansker ihjemmet. Det er vanlig med et slikt mangfold, og deter derfor viktig at læreren har kjennskap til dette.Elevene må føle seg ivaretatt samtidig som de følerfrihet til å være seg selv. Så hvordan kan man ivaretaet slikt mangfold? Trygghet er avgjørende. En lærersom ikke er redd for å la elevene være de menneskenede er. En lærer som er villig til å lære, utforske ogsamarbeide. Som lærerstudent hører vi hele tiden omdette mangfoldet. Vi vet at dette er viktig å kunne.Likevel er det vanskelig å hele tiden være føre var.Vi som skal bli lærere burde få mer praksis slik atvi kan bli tryggere i den rollen vi skal gå inn i som nyutdannede.Evnen til å tilpasse opplæring er noe sommå læres. Å forstå behovet er et skritt på veien. Derforer det så viktig med praksis. For å få bestått lærerutdanningenmå man ha minimum 20 uker veiledetpraksis. Det blir ikke mer enn 5 måneder til sammen.Å skulle være en trygg voksen i skolen med under ethalvt år praksis til sammenkan være vanskelig. Daer det kanskje ikke sålett å være trygg på segselv som førstegangskontaktlærer.Er manikke trygg i lærerrollenpåvirker dette undervisningenog dermed ogsåelevene.Mange velger å arbeidesom vikarer i skolen vedsiden av studiene. Det kanvære en god idé når detgjelder å skaffe seg erfaring.For det er det mye avden tryggheten jeg skriverom bygger på. Man lærer sålenge man lever sier uttrykket.Det tror jeg det liggermye sannhet i. Lærehøgskolenruster oss medfaglig kunnskap, didaktikkog pedagogikk. Det ertrygt å ha kjennskap tilfagog metode. Likevel er deterfarin­gene vi gjør oss de førsteårene somlærere det som virkeligkan gjøre enforskjell. Vi er de voksne,vi skal være detrygge. •12 under utdanning 3 • 2008

Du snur deg mot tavlen for å skrive oppgaven. Bak ryggen din kastes en lapp fra en pult tilen annen. Bakerst i klasserommet sitter en gutt og viser fingeren til en annen. En jente smilertil sin venninne, en annen himler med øynene. En jente følger ikke med fordi hun tenker påsin syke bestemor. En gutt drodler i boka si og er trett fordi foreldrene har kranglet til langt pånatt. Dette er en helt vanlig klasse. Den er ikke kjent for å være spesielt bråkete, men hellerikke kjent for å være den enkleste. Egentlig en ganske så gjennomsnittlig klasse – en klassesom består av elever med ulike roller.Av Therese GabrielsenI alle grupper vil det eksistere ulike roller. I en vennegjeng som ervoksen er det ofte en som er den pratsomme, en som er den morsomme,en som alltid sier det hun mener og så videre. De rolleneman har kan variere fra gruppe til gruppe. I skole sammen hengtilbringer elevene dagene sammen med andre elever. De har ikkeselv valgt klassen men de etablerer vennskap uavhengig av dette.Alle elever er ulike.Gruppedynamikken kan være ulik fra klasse til klasse, men noenroller går igjen. Med tanke på roller er bråkmakeren den første defleste tenker på. Ofte krever denne personenekstra mye av læreren. Denne personen harbehov for oppmerksomhet og anerkjennelse.Grunnene kan være ulike, men det somkjenne tegner denne personener at han eller hun ikke klarerhelt å skille mellom god ogdårlig oppmerksomhet. Her erdet viktig at læreren tar seg tidtil å kjenne sine elever. Den stille eleven kan også være krevende.Man vil jo så gjerne at alle skal føle seg vel i en klasse og at alleføler at de kan delta. Det er viktig å se elevene for dem de er.Tilbakeholdenhet må være greit, men melder eleven seg ut er detopp til læreren å iverksette tiltak som motvirker dette. Det finnesflere ulike grep som kan benyttes og trygghet er nøkkelordet. Andregjengangere er intrigemakeren, den voldelige, den snille, klovnenog forhandleren. Disse rollene tar jeg opp her for å vise mangfoldeti en klasse. Noen elever er selvfølgelig litt av den ene, eller litt avden andre. Dessuten kan man ha dårlige og gode perioder. Skal enklasse fungere på en god og dynamisk måte må læreren kjenneelevene og årsakene til at enkelte tar ulike roller.På ungdomsskolen kan det være vanskeligere å gjenkjennerollene elevene har. Årsakene til at elevene er som de er og gjør somde gjør er ofte komplekse og ikke nødvendigvis lette å gjenkjenne.En som blir plaget av andre vil i noen tilfeller gjøre alt for å skjuledette for læreren og andre voksne. Dette gjelder kanskje i større gradjenter enn gutter. Som nevnt ovenfor er trygghet stikkordet. For atden enkelte elev skal føle seg trygg på skolen må han eller hun viteat det er greit å være nettopp den man er. For å oppnå dette måelevene ikke bare ha tiltro til læreren, men også til hverandre. Dettemener jeg er lærerens ansvar å skape gjennom ulike øvelser ogoppgaver. Samholdet i klassen er noe manmå arbeide med fra første dag. Det må bli envane, noe man ikke lenger tenker over, mensom er så innarbeidet at det har blitt en naturligdel av skolehverdagen.Det er viktig å passe på atman ikke går i den fellen atman tar elevene for gitt. Nettoppfordi man vet om rollenemå man være forsiktig med å ikke glemme dem. Å være seg bevisstkan være vanskelig, men det å kjenne elevene kan gjøre det lettere åikke glemme. Min mening er at det er verdt å bruke tid på dette. Dakan man se når de har det bra eller om de forsøker å skjule noe.Snakk med elevene, gjerne fast en dag i uken, slik at de vet om detpå forhånd. Da kan elevene få sjansen til å fortelle noe de ønskermeddele de andre i klassen. For noen kan det være skummelt åsnakke høyt i klassen. Derfor er det viktig at disse elevene nettoppfår anledningen til å snakke, men i en trygg setting og i trygge omgivelser.Disse samtalene kan også gi læreren muligheten til å se hverenkelt elev siden en vanlig skoledag ofte kan bli hektisk. Dennesamtalen er kanskje ikke selve løsningen på en god og trygg klasse,men den er i alle fall et skritt på veien. Stå på. •under utdanning 3 • 200813

Tema: Mangfold i skole og barnehage”Dei stille borna”21.–23. april 2008, var det duket for seminar om psykisk helse på høgskolen i Volda.Dette er min refleksjon rundt det ene temaet som blei tatt opp der; ”Dei Stille borna”,en forelesning av Ingrid Lund som baserte seg på artikkelen med samme navn.Av Beate RiiseSom framtidige lærere i et samfunn fullt avforskjellige utfordringer, trenger vi en breddeav kompetanse. Spesielt trenger vi kompetanseinnenfor felt som omhandler de barnog unge som vi skal ”ut og møte” i vårtfremtidige yrke. Gjennom seminaret i Volda21.–23.april, ble vår kompetanse økt i forholdtil en del av utfordringene vi skal møte.Hva vil det si å være innagerende?Hvordan føles det å ikke bli sett? Hva kan visom gjøre for å oppfylle målet fra Kunnskapsløftetom ”å ha et blikk for den enkelte elev”?Dette er spørsmål som ble satt fokus pågjennom forelesningen til Ingrid Lund, ogdette er spørsmål som er vanskelig å finne etfasitsvar på. Men samtidig er det også noenav de viktigste spørsmål en må stille seg sompedagog i dagens samfunn. Gjennom forelesningentil Ingrid Lund, møtte vi mangeutfordringer og problemstillinger som jegaldri har tenkt over. Og det var både skremmendeog spennende. Som lærerstudent kanjeg noen gang føle at jeg har tatt ”vann overhodet” ved å starte på denne utdanninga.For jo lenger ut i utdanninga jeg har kommet,jo flere utfordringer i yrket oppdager jeg.Men det er nettopp disse utford ringene somgjør læreryrket ekstra spennende og aktuelt.Og den følelsen jeg satt igjen med etterforeles ningen med Ingrid Lund, er kanskjeden følelsen mange lærere sitter med iklasse rommene i dag?Det var en følelse av nysgjerrighet blandetmed en stor porsjon frykt! Hvordan i alledager skal jeg klare alle disse utfordringene?Kommer jeg til å klare å strekke til der dettrengs? Har jeg den evnen som trengs, nårdet gjelder ”å se den enkelte”? Ingrid Lundsier i artikkelen sin at hos de innagerendeelevene er det ikke de store ord som gjelder,”[…] det lille klappet på skulderen,en vennlig god morgenhilsen,smilet i løpet av timen eller detoppmuntrende blikket idet elevenegår ut i friminuttet. Et blikk somsier ’jeg ser deg’...”.i forhold til det å bli sett, men heller det å blisett i hverdagen; ”[…] det lille klappet påskulderen, en vennlig god morgenhilsen,smilet i løpet av timen eller det oppmuntrendeblikket idet elevene går ut i friminuttet.Et blikk som sier ’jeg ser deg’...”.Og da tenker jeg; ”...ja men dette skal jegi hvert fall klare!” Men er det så enkelt? Erdet bare å se den enkelte elev i disse situasjonene,så får de det bedre? Nei, det tror jegikke, og det tror jeg heller ikke Ingrid Lundmener. Men det hjelper! Det er med på å lettehverdagen til en elev som føler seg usynlig.Og det er nettoppher jeg føler vimå begynne.Det sjokkerer megat, som det står iartikkelen, de innagerendeeleveneikke bare har værtusynlige i klasserommet,men også iforskningen, fagdebattene og i litteraturen.Hva forteller det oss egentlig? Jo, at samfunnetikke har øye for den enkelte, og at detheller ikke har blitt sett på som et problemat noen av våre medmennesker ikke har blitthelt integrert i dette ”integrerende samfunnet”vi lever i. Dette skremmer meg – og setteri gang en tankeprosess hos meg, som siernoe slikt som: ”Dette må vi snu! Vi må taansvar for at også de innagerende elevene fårsin del av ”samfunnskaka” og blir satt merfokus på!” Og det er vel en fin tanke det.Men hvordan? Er det så enkelt å sette fokuspå disse elevene? Hva kan være utfordrendedersom man prøver å sette fokus på de innagerendeelevene en møter i sine klasserom?Først og fremst får man en følelse avmaktes løshet. Man prøver og prøver å få kontaktmed eleven, men til ingen nytte. Eleven”ser ned, grynter til svar, involverer seg liteog virker uengasjert”. Da er det lett å føle segliten selv. Tenke at man prøvde sitt beste, ogdet ikke gikk. For så og gå å tenke at manikke duger, og at man må levere disse innagerendeelevene til noen med bredere kompetanse innenfor feltet. Men hjelper detteda? Hvem er det som burde ha brederekompetanse innenfor dette feltet?Jo det er oss det, lærerne! Det er vi sommå sette fokus på de elevene som det ikkehar vært nok fokuspå. Vi kan ikke bareforvente at ”det ordnerseg etter hvert”eller at ”hun kommernok ut av skallet sitttil slutt”. Det er nettoppdisse tankenesom gjør at det harvært for lite synliggjøringfra før. Vi må snu trenden om å ”væretause om de tause”.En tanke som slo meg, og som gjorde atjeg ble veldig engasjert i dette temaet, var at”dei stille borna” er jo egentlig mer høylytteenn ”dei bråkete borna”. De nærmest skrikertil oss med tausheten og tilbaketrukkethetensin at vi må ”SE DEM!” Jeg blir lei meg nårjeg setter meg inn i deres situasjon, hvor desitter og ser at vi ikke ser dem. Tenk deg hvorsårende det må være, å bruke hele kroppsspråketsitt, stenge seg inne i sin egen kroppog titte ut etter en redning...og se at denvoksne som var håpet ditt også overser deg.Ingrid Lund presenterer en del av utfordringenesom jeg har kjent på selv, i artikkelenhennes. Det er nettopp denne følelsen av å14 under utdanning 3 • 2008

”Jeg har egentlig aldrihørt ordentlig til i klassen min.Jeg har alltid stått littsånn på utsiden og kikketinn på de andre.”Elevutsagn fra Ingrid Lunds forskning.være maktesløs, ikke nå frem og føle usikkerheti forhold til elevene som har innagerendeatferd. Her tror jeg vi som fremtidige læreremå se litt på oss selv, være åpne for de signalervi får og ta oss tid til å sette oss nedmed disse elevene, og til å spørre om hjelphos andre som kanskje har tips og støttendeord. Det gjelder å ikke trekke seg unna, ikkerygge ut når man først har kommet et stykkepå veien. Som Ingrid Lund skriver i artikkelensin; ”Å bli usikker i møte med utfordrendesituasjoner er en del av læreryrket (...)”. Detgjelder å ha forståelse for at disse elevenekan ha ”ryggsekken full av negativ erfaring”,og trenger tid til å klare å stole på andre.Det er ikke bare det at barna trenger å blisett som er utfordringen vår, men også atdisse barna trenger å bli tydeliggjort! De trengerå vite at de betyr noe for noen, at de haren stemme i klasserommet, i friminuttet og ihverdagen. De trenger støtte, utfordringer ogselvtillit. Og det er noe som lærerne kan hjelpedem med! Man kan vise dem, på forskjelligemåter, at de har en stemme, at alle kangjøre feil og det er greit, at de betyr noe foross og for de andre i klassen. Vi må kommuniseremed dem, med de hjemme og medklassekameratene. Det hjelper ikke å si til enklassekamerat at ”kan ikke du ta med degLine ut i friminuttet sånn hun slipper å gåalene”. Du må, som ansvarlig voksen, ta fatti og løfte eleven! Som lærer må vi gå inn ogspørre disse elevene hvordan det er å væredem, og hvordan vi kan hjelpe dem, hva kanvi gjøre for at de føler seg sett?Det er det de trenger...tror jeg... •under utdanning 3 • 200815

Tema: Mangfold i skole og barnehagemangfoldFredag åpnet konferansen med OddEinar Dørum som delte sine tanker om det nye RLEfagetog hva endringene i faget bunner i og muligeimplikasjoner. Det ble vekslet meninger mellom Dørumog deltakerne om bakgrunn for faget og hvordan etsvekket historiefag muligens har ført til en vanskeligeresituasjon for det å undervise om livssyn og religion iet stadig mer sekulært Norge. Kan vi forvente at eleverskal ha et forhold til religionene uten å se dem i lys avhvordan de har påvirket vår historie og utviklingen avdet tankegodset som danner et viktig bakteppe for detsamfunnet vi har i dag?Neste foredragsholder var Hanne Børke-Fykse fraLLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifileog transpersoner) som snakket om det å finne sinseksuelle identitet i ungdomstiden. Hun trakk fremhvordan det å finne ut at man er homofil kan være enprosess preget av selvfornektelse og masker man brukerbåde overfor seg selv og omverdenen. Lørdag åpnetGunnhild Aakervik somjobber for organisasjonen MiA (Mangfold iArbeidlivet) med temaet migrasjon og mangfold i barnehage og skole, et temasom vil bli videre omtalt i denne artikkelen. Guro Hansen Helskog fra Samlivssenteretved Modum Bad avsluttet dagen ved å dele sine tanker om prosessene sompreger barn som opplever skilsmisse. Hun vektla også foreldreperspektivet i en slikprosess, og hvor viktig det er at de som jobber med barn også er klar over foreldreogforesattes situasjon, for på den måten være en trygg voksenperson for barn ogunge. Søndagens foredragsholder var Kari Janna Hagen som tok for seg emnet barnog psykisk helse. Et tema som lett kunne fylt en ukes konferanse ble lagt frem påen god måte og med rom for mye dialog og meningsutvekslinger med publikum.Ny i en fremmed kulturGunnhild Aakerviks foredrag om migrasjon og mangfold i barnehage og skolevar interessant på mange vis. Hun snakket først generelt om det å være ny i etfremmed land og hvilke utfordringer dette kan by på. Det å komme til en fremmedkultur og finne seg til rette er en stor utfordring, og for mange vil det være16 under utdanning 3 • 2008

Helgen 17.–19. oktober ble PS` årlige nasjonale konferanse avholdt på Høgskolen iHedmark avd. Hamar. Tema denne gang var mangfold i skole og barnehage, og mangfoldigble det. I underkant av 30 engasjerte studenter hadde satt av tid til arrangementetog deltakerne gav uttrykk for å være svært fornøyd med både det faglige og sosiale.Foredragenes tema hadde et vidt spenn og gav inntrykk av både dybde og bredde.Av: Svein Inge Sjøbu Foto: Rebecca Hagaen vanskelig balanse kunst å tavare på sin identitet og samtidig lære seg å kjenneden kulturen man lever i. Dette handler som oftest ikke om vilje, men om mulighettil å erfare. I underkant av 10 prosent av Norges befolkning har en minoritetskulturell-og minoritetsspråklig bakgrunn. Det er derfor god grunn til at vi som jobbermed barn og unge burde være oss bevisste og lære om dette temaet.Å lære seg språk og forstå kulturen er ikke noe man kan lese seg til uten videre.Man trenger å bli trygg og være en del av det kulturelle samfunnet. Da trenger mansamhandling med andre for å tilpasse seg fellesskapet. Dette er det man snakkerom som integrering – men skal integrering foregå på en god måte må det være arenaerhvor det er mulig å opparbeide trygghet slik at man opplever å bli en del avkulturen. Dessuten handler det om å kunne presentere seg selv og sin kultur. Integreringer ikke et enveisspor hvor den som flytter til landet skal legge fra seg alt frahjemlandet. Det handler om å tilegne seg kunnskaper slik at man kan fungere på enmåte som gir rom for utvikling i det samfunnet man er en del av, men også at dettesamfunnet gir fleksibilitet og rom for å være anner ledes enn normen. Integreringhandler om fleksibilitet og læring både fra den enkeltes og fra samfunnets side.I rollen som pedagog og lærer er detveldig viktig å være seg bevisst på hvordan man møterbåde barn og foreldre som er nye i Norge. Foreldre ogforesatte er viktige støttespillere for barna og må inviterestil å bli delaktig i hva som forgår i barnehagen ogpå skolen slik at utdanningssystemet som representantfor det norske samfunn kan være en arena for å føleseg velkommen og trygg, heller enn usikker og distansert.Foreldre og foresatte, uansett kultur og bakgrunn,vil sine barn det beste og det kan være vanskelig ådefinere grenser og fremstå som en trygg forelder nårman opererer innefor en kultur som barna tilsynelatendemestrer bedre. Det er vår jobb som lærere ogpedagoger å gjøre barna i stand til å realisere seg selvog bli trygge medlemmer av samfunnet – ofte må viogså se foreldrene bak for å få til dette. •under utdanning 3 • 200817

Tema: Mangfold i skole og barnehage18 under utdanning 3 • 2008

SkolesamfunnetTekst: Beate Stavdal RiiseDet finnes et mangfold der ute i skolen,Av lærere som styrer fra kateterstolen.Elevene fortjener det aller beste,I skolen finner vi de aller fleste.Hvordan kan vi vite hva som er riktig,Når vi ser at det er forskjellig som er viktig?Vi skal jo ut i et mangfold av kolleger,Og disse fyller jo også vårt kunnskapsbeger.Hver enkelte lærer, assistent eller vikar,Burde vite om det registeret vi har.I skolen er ikke alt A4 og kvadrat,Man må velge sin metode og være parat.For etter det vi får høre om ”der ute”,Bør man styre skipet å være ”i rute”!Har du brukt en time for mye på et kapittel,Får du i hvert fall ikke heders-tittel.Det er vanskelig å sette skolens tilsette i en bås,Der er så mange som skal forstås.Man har jo uendelige mange typer,Som alle vet hvordan man et tema utdyper.Noen lærere har hele faget i sitt hjerte,Mens andre påfører faget smerte.Det er et mangfold på godt og vondt,Hos de beste bli læringa lystbetont.Der finnes mangfoldige styringsmetoder,Om hvordan man kan belære barnas hoder.Det er opptil den enkelte å finne sin vei,Om man vil være kaptein eller lakei.Å styre med ”fast og kjærlig hånd”,Er kanskje den riktige lærerånd?Vi har mange eksemplarer ute i skolen,Som alle vet best om hvor man sitter på stolen!Vi vet jo at man kan bruke både Vygotskij og Mead,Alt etter hvordan man vil benytte sin tid.Det er opptil den enkelte å velge sin vei,Men det er trist for en elev å ha en lærer som er lei!Man må veie sine ord og spare sine knep,Ellers får man både foreldre og kollegaer på slep.Det meste av kunnskap kan jo pugges godt,Men vil ungene da huske den viten de har fått?Et mangfold kan være så mangt,Det er i hvert fall min oppfatning så langt.I skolegård og klasserom er der gjemt,Elever som gjerne er retningsbestemt.Noen er allerede satt rett i en bås,Mens andre kan ikke riktig fastslås.Det skal mye til for å ha kontroll,På unger som styres uten konsoll.Vi har vel alle en egen visjon,At vår klasseromspraksis vil gi provisjon.Vi har framtida i våre hender,Og fungerer som barnas stødige gelender.Der noen av oss takler ungenes ”mas”,Vil andre hjelpe til som et støttende stillas.Pedagogikkens høyt elskede teori-kavalkade,Glemmer at vi av og til må kalle en spade for en spade.under utdanning 3 • 200819

Tema: Mangfold i skole og barnehageDet kulturellemangfoldet i barnehagenAv: Gry FornesRammeplan for barnehagens innhold og oppgaverpåpeker at det kulturelle mangfoldet skal kommetil syne i barnehagens virksomhet. En forståelse avbegrepet mangfold er at det dreier seg om ulikheter,og noe som er foranderlig og vekslende. En generelloppfatning her i Norge er at kultur er noe konstant ogstatisk. For at det kulturelle mangfoldet i et flerkultureltsamfunn skal komme til uttrykk, er det nødvendigmed en holdningsendring til kultur, slik at kulturforstås som en prosess i stadig endring.§6.november ble det vedtatt en ny formålsparagraffor skole og barnehage. Den kristne formålsparagrafener nå borte, og erstattet med en merlivssynsnøytral formålsparagraf. Den har vekt påbåde de kristne og humanistiske verdiene, ogbygger på menneskerettighetene og felles verdier.Rammeplanen understreker at kultur handler om bådearv og tradisjoner, og om å skape, levendegjøre, fornyeog aktualisere. Barnehagen skal ha de fysiske, sosialeog kulturelle kvaliteter som til en hver tid er i samsvarmed eksisterende kunnskap og innsikt om barndomog barns behov. Barnehagen skal være åpen for nyekontinuerlige impulser og mangfoldet i samfunnetskal komme til syne i barnehagens virksomhet. I tilleggskal barnehagen bidra til at barn utvikler trygghetog stolthet over egen tilhørighet og respekt for andreskulturelle verdier og ytringer. Det er opp til personaletå skape et miljø med en ressursorientert tilnærming tilmangfoldet. Barn gjenskaper kulturen de er en del av.Derfor er det viktig at personalet i barnehagen leggertil rette for og skaper et miljø hvor et kulturelt mangfoldkan komme til uttrykk. Ved å gjøre dette kan detkulturelle mangfoldet komme til uttrykk i barns lek.Rammeplanen fremhever at barnehagen skal fungeresom en kulturarena hvor barna kan få mulighet til åmedvirke, og skape sin egen kultur. Om personaletfremmer det kulturelle mangfoldet i barnehagen, ogbarn gjennom lek gjenskaper den kulturen de er en delav, er det naturlig å tro at det kulturelle mangfoldetblir gjenspeilet i barns lek. På den måten vil minoritetsbarnakunne oppleve tilknytting til fellesskapet ibarnehagen, samtidig som majoritetsbarn vil få enforståelse for ulikheter og variasjoner i samfunnet.Verdigrunnlaget i rammeplanen bygger på gjensidigrespekt og anerkjennelse.” Samtidig som barnehageneer forpliktet å følge verdigrunnlaget, må det visesrespekt for foreldrenes syn på oppdragelse, uten atbarna skal oppleve en lojalitetskonflikt mellom hjemmetog barnehagen. Det religiøse mangfoldet i barnegruppenmå også kommer til uttrykk, samtidig somat den norske og kristne kulturarven skal komme tilsyne. For at barn skal få kunnskap og utvikle toleransefor hverandres bakgrunn og kultur, må personalet hakjennskap til ulike religioner, tradisjoner og høytider.Samtidig som rammeplanen formidler at det religiøsemangfoldet skal komme til uttrykk, er den kristneformål sparagrafen i barnehageloven særstilt. Flerehar hevdet at den kristne formålsparagrafen svekkersynet på likeverdighet. Når barnehagens grunnverdierdefineres som kristne, kan det oppstå en avstandmellom kristendom og andre religioner og livssyn. Deter det faktum at kristendommen gis en særstillingsom skaper avstand, ikke verdiene i seg selv. Handlervi etter verdiene fordi de er kristne eller fordi de ergrunn leggende medmenneskelige verdier? De kristnegrunnverdier handler om nestekjærlighet, tilgivelse,menneskeverd, likeverd, ærlighet og rettferdighet, mendette er verdier som også er gjenkjennende i andrereligioner. Trenger kristendommen da en særstilling?PersonalgruppenI stortingsmelding nr. 49, 2004 «Mangfold gjennominkludering og deltakelse» fremheves betydningen avat ansatte i barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i20 under utdanning 3 • 2008

efolkningen. Dette er med på at barna møter rollemodellersom kan gi språklig og kulturell forståelse,både for det som er annerledes og det som gir gjenkjennelse.Personalets egne holdninger til mangfold eravgjørende for hvordan mangfoldet kommer til uttrykk.Personalet i barnehagen må også ta hensyn til at noenforeldre ikke ønsker å sette fokus på sin kulturellebakgrunn. Det er personalets oppgave å finne ut hvordanforeldre ønsker at det kulturelle mangfoldet kankomme til syne, og legge til rette for at det skal skje.Mangfoldet i det fysiske miljøetDet er viktig at mangfoldet er tilstede i hverdagen slikat barn med ulik kulturell, religiøs og språklig bakgrunnfår anerkjennelse for sin identitet. Synliggjøringav forskjeller og likheter på en naturlig måte, er medpå å fremme forståelse, toleranse og respekt for hverandre.Mat og måltider i barnehagen spiller en viktigrolle for samvær og tradisjoner. Barna har gode minnerknytte til lukter og smaker som mat bringer medseg. Forskjellige matretter burde få plass i hverdagenog ikke bare forbli eksotiske innslag på internasjonaledager eller andre fester. Det må finnes leker, bøker,utkledningstøy, musikk og bilder som representerermer enn majoritetskulturen. Dette er med på at barnafår innsikt i skikker og tradisjoner som ulike kulturerhar. Et viktig moment er at det fysiske miljøet kanvære med på å gi barna perspektivutvidelse, uavhengigav hvor man kommer fra.Samarbeid med foreldreEt viktig aspekt ved det kulturelle mangfoldet erhvordan barnehagen samarbeider med foreldre somrepresenterer etniske, religiøse og språklige minoriteter.Språkbarrierer utfordrer både det formelle oguformelle samarbeidet, men det hindrer ikke tilstedeværelse.For eksempel vil det å bli invitert inn på avdelingenkunne føre til at foreldre får innsikt i barnehagehverdagen.Det er også viktig å reflektere over atden demo kratiske tenkingen vi er vant til i Norge ikkeer en selvfølge for andre og at møte med institusjonersom barnehagen kan være skremmende for mange.Månedsplaner, rammeplan og andre dokumenterkan være av interesse for foreldrene, bør bli oversattskriftlig eller ved hjelp av tolk. Det er med på å giforeldre innsikt i virksomheten. Målet vil være at gjensidigrespekt og forståelse for hverandres kompetanseog kunnskap vil føre til at barnehagen blir en ressursfor foreldre og foreldre en ressurs for barnehagen.NormaltilstandMangfoldet i barnehagen må bli en normaltilstandslik at tilrettelegging for barn med minoritetsbakgrunnblir en naturlig del av barnehagehverdagen og får enforankring i det pedagogiske arbeidet – et pedagogiskarbeid som må være aktualiserende og kontinuerligåpent for nye impulser. •under utdanning 3 • 200821

Debattseminar ved Høgskoleni Bergen (HiB)Av Knut Eri Bjelland, lokallagsleder ved HiBPedagogstudentene ved Høgskolen i Bergen (HiB) har det siste semesteretforsøkt ulike tilnær minger for å stimulere oppunder økt studentengasjementomkring studiene som tilbys ved HiB. Et av tiltakene har vært åarrangere debattseminar med tittelen ”Den ansvarlige student”. På debattseminaretvar det lagt opp til at studenter, faglærere og administrasjonenkunne treffes for å diskutere hva man legger i begrepet ”den ansvarligestudent”. Bakgrunnen for seminaret er HiB sin bruk av obligatorisk undervisningog obligatoriske innleveringer. Oppleves dette som høyere utdanning,eller er som en fortsettelse av videregående opplæring? Når manalltid blir fortalt hva man skal gjøre, gjerne fra uke til uke, hvor blir det tidtil å reflektere over eget arbeid, samt ta ansvar for egen utdanning? Planener at det skal avholdes flere slike debattseminar i løpet av studieåret,med temaer som yrkesstolthet og skikkethetsvurdering.Det var en gang en ungeskare,Som skulle lære seg å kunnskapen bevare,De ble strekt hit og dit,I et evig læreplanslit,Og til slutt kunne de ingenting besvare.Kvaliteten har blitt dokument,Alle satt og var spent,”Vi må utdannes mer,Gi mestring til fler”Slik at lærerne blir kompetent.Nå må barnas lesing skjerpes,Og nye planer skal verpes.Vi må få kvalitet,Det er det alle vet,Det må skje før skolen vår herpes!Nytt lokallagsstyre vedUniversitetet i Stavanger(UiS)Av Elisabth Søndenå, lokallagsleder ved UiSVed Universitetet i Stavanger har vi gått fra å være et”enmannsfortak” i fjor til nå å være et velfungerendelokallag med fire styremedlemmer. UiS fikk besøkav leder Philip og AU-medlem Ida Marie i begynnelsenav september til å hjelpe med rekrutteringog verving. Dette viste seg som veldig vellykket,og vi fikk flere aktive nye medlemmer. Ikke lengeetter hadde vi et konstitueringsmøte hvor undertegnedeble valgt inn som leder, Roy Huun somnestleder, Linda Haukelid som LS-representant ogFrode Lund som styremedlem. Vi arbeider nå medå arrangere en praksisdebatt på UiS, som vi håpervil engasjere mange studenter, og forhåpentligvis føretil enda flere aktive lokallagsmedlemmer.22 under utdanning 3 • 2008

Fagdag på HiSTTekst og foto: Turid HaugenTorsdag 9. oktober arrangerte Pedagogstudentene HiST fagdag isamarbeid med Nevropedagogisk senter i Trondheim. Temaet var noe viselv synes vi kan altfor lite om, nemlig ulike diagnoser hos barn og unge.Hovedvekt var på ADHD, men det ble også fokusert på tourettes syndrom,asperger syndrom, tvangslidelser (OCD) og lærevansker i forbindelse meddette. Vi fikk lære om kjennetegn og symptomer og litt om behandling.Dette er noe vi som lærerstudenter kommer til å ha meget god nytte av nårvi kommer ut i jobb.125 oppmøtte viser at dette er et tema som savnes ilærerutdanningen. Foredragsholder var Erik Wammer-Pettersen som er ansatt ved Barne- og Ungdomspsykiatriskpoliklinikk (BUP) på Tiller. Han brukte sinlange erfaring fra barne- og ungdomspsykiatrien til ågi oss nye perspektiv på utfordringer vi kommer til åmøte i vår hverdag som lærere. I tillegg til at vi lærteteoretisk om diagnosene, fikk vi en praktisk vinklingder vi fikk ta del i de erfaringene som foredragsholderhadde gjort seg. Vi fikk også konkrete tips til hvordanvi kan tilpasse skolehverdagen til det beste for elev,medelever og lærere.Etter å ha å fått et faglig innblikk i diagnoser sittervi igjen med en oppfatning av at kun én dag med dettetemaet som rommer så mye, er altfor lite. Det storeantallet studenter som var til stede forteller oss at deter mange som savner temaet i lærerutdanningen – ettema vi garantert møter på som lærere. Utfordringeni å tilrettelegge skolehverdagen til det beste for bådeelever og lærere berører med andre ord ikke bare spesialpedagogen,men alle lærere i skolen. Problemer iforbindelse med diagnoser kan nok ofte ha sammenhengmed fordommer og liten evne til å sette i gangtiltak grunnet lærerens manglende kompetanse. Minpåstand er at mange triste elevskjebner kunne værtunngått dersom lærerne hadde en høyere kompetansepå området. Derfor burde diagnoser vært en mye størredel av pedagogikkfaget de to første årene på lærerskolen.Det bør ikke være avhengig av den enkelteskolens studentengasjement om temaet blir grundigbehandlet!De faste foreleserne på en skole kan ikke inneha enlike stor kompetanse som fagpersoner utenfor skolenmed spisskompetanse. Vår erfaring etter fagdagen erat det å benytte ressurspersoner fra nærmiljøet er engod måte å sikre at det faglige nivået hos foreleser erhøyt nok. Det at foreleser har arbeidserfaring innenfortemaet gjør at studentene kan få få et lærerikt innblikki den faktiske situasjonen og konkrete tips til hvordanman som lærer kan møte en elev med diagnoser. Vårtinntrykk er også at en person som jobber med dette tildaglig i mye større grad evner å nyansere hvordan deulike diagnosene arter seg. Dette fordi man gjennomjobben ser at en diagnose kan gi forskjellige utslag hosulike elever.Til slutt vil PS HiST oppfordre til at dette i framtidenskal bli mye større del av pedagogikkfaget. Takkfor en utrolig lærerik dag!under utdanning 3 • 200823

Pedagogstudenten ønskerGod Jul ogGodt nytt år!Under høstleiren og land styre møtetved Høgskolen i Sør-Trøndelag bledet valgt ny LISTEN-representant:Ida Sandholtbråten er valgt som ny LISTENrepresentant.Hun er 23 år og studerer tredjeåret på allmennlærerstudiet ved Høgskolen iSør-Trøndelag.Flyttet?Husk å melde adresseendring til kontoret!Ring, send e-post eller fyll ut skjema på nettsidene våre.Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.Tlf. 24 14 22 90. Faks 24 14 22 91. ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no