sluttrapport meldk.pdf - Ringsaker kommune

ringsaker.kommune.no

sluttrapport meldk.pdf - Ringsaker kommune

Melkeproduksjonen påHedmarken mot 2015Foto O.M. Lier 2009Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker,Hedmarken landbrukskontor, Tine Øst og Innovasjon Norge.Tekst Gerd L. SolbergRudshøgda 12.04.111


Sammendrag ............................................................................................................................... 41. Innledning ............................................................................................................................... 61.1 Faktatall om melkeproduksjonen på Hedmarken fra 2000 til 2010 ..................................... 82. Resultat fra undersøkelsen ..................................................................................................... 92.1 Organisering av melkeproduksjonen .................................................................................... 92.2 Økologisk melkeproduksjon ................................................................................................ 92.3 Alder på melkeprodusentene ................................................................................................ 92.4 Areal knytta til melkebruk .................................................................................................. 102.5 Melkekvote på gårdene ...................................................................................................... 102.6 Andre produksjoner tilknytta melkeproduksjon ................................................................. 112.7 Hjelp/avløsning i fjøset ...................................................................................................... 112.8 Bygningsmasse knytta til melkeproduksjonen ................................................................... 122.9 Inntekta til melkeprodusenter ............................................................................................. 132.10 Overskudd jamfør næringsoppgaves pkt. 0410 hos aktive melkeprodusenter ................. 132.11 Viljen til investering i bygningsmasse for melkeproduksjon ........................................... 152.12 Framtida for melkeproduksjon på gården ........................................................................ 172.13 Størrelsen på melkekvote knytta til gården i 2015 ........................................................... 202.14 Noen felles trekk for gårder hvor det er usikkerhet knyttet til videre melkeproduksjon . 212.15 Hva skjer med melkeproduksjonen ved generasjonsskifte? ............................................. 223. Konklusjon og vurdering av resultatene ............................................................................... 222


ForordDenne rapporten viser resultatene av en spørreundersøkelse gjennomført i mars 2010 blantalle som er registrert med melkekvote i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange.Spørreundersøkelsen er et samarbeid mellom kommunene på Hedmarken, Tine Øst ogInnovasjon Norge.I forbindelse med utformingen av spørreskjemaet fikk vi god hjelp fra ei gruppe medmelkeprodusenter fra Ringsaker. Vi er også takknemlig for all god hjelp fra Ola Øverli iRingsaker kommune, som har bearbeidet tallmaterialet i undersøkelsen. Undersøkelsen er etsamarbeidsprosjekt i regionen og i styringsgruppa har følgende deltatt:Kristoffer Skjøstad, Tine ØstTron Ola Lundby, Innovasjon Norge HamarGuro Alderslyst, Hedmarken LandbrukskontorStein Inge Wien, Landbrukskontoret i RingsakerGerd Lodden Solberg, Landbrukskontoret i Ringsaker3


SammendragAv 250 spurte med melkekvote i kommunene Ringsaker, Løten, Hamar og Stange svarte 142på undersøkelsen, det gir en svarprosent på 57. Dette gir et relativt sikkert bilde på hva demed melkekvote i regionen tenker framover for de neste 5 åra. Undersøkelsen viste følgendehovedtrekk:44 % svarer ja til at det fortsatt er melkeproduksjon knytta til gården i 2015 dersomlønnsomhet og rammevilkår er som nå, det vil si at 56 % av de som svarte vurderer å avviklemelkeproduksjonen i kommende 5 års periode.72 % svarer ja til at det er melkeproduksjon knytta til gården i 2015 dersom lønnsomhet ogrammevilkår bedres, det vil si at 28 % fortsatt vurderer å avvikle melkeproduksjonen.De viktigste årsakene til at melkeproduksjonen opphører på gården innen 2015 er dårliglønnsomhet, at neste generasjon ikke er interessert i melkeproduksjon, mangel på ordnet ferieog fritid samt sviktende helse. For at neste generasjon skal overta er det viktig med godlønnsomhet i produksjonen, mulighet for ordna ferie og fritid samt godefinansieringsmuligheter gjennom lån og investeringstilskudd.Lønnsomheten i melkeproduksjonen er låg. 63 % av de aktive melkeprodusentene oppgir å haet driftsoverskudd som er mindre enn 300.000 kr, og dette overskuddet skal dekke renter ogeget arbeidsvederlag. For melkeproduksjon organisert i enkelpersonforetak henter barehalvparten av de som svarte på undersøkelsen hovedinntekta til familien fra melk- ogstorfeproduksjon, tilsvarende tall for samdrifter er en tredjedel.Halvparten av melkeprodusentene som svarte på undersøkelsen har ei melkekvote på under150 tonn, og de fleste melkeprodusentene har kjøp inntil 20 tonn melkekvote i løpet av desiste 5 åra. Undersøkelsen viser også at de fleste som svarte på undersøkelsen har et fulldyrkaareal fra 100-199 daa, innmarksbeite under 50 daa og et skogsareal fra 100-500 daa, og at4


Spørreundersøkelse vedrørendeutviklingen av melkeproduksjonen påHedmarken mot 20151. InnledningHedmarken er en region med betydelig melkeproduksjon både i antall produsenter ogprodusert volum. Det er svært viktig for regionen å opprettholde og utviklemelkeproduksjonen framover. Gjennom melkeproduksjon kan en fortsatt sikre god utnyttelseav produksjonsarealer med tanke på matproduksjon samt sysselsetting og verdiskapning iprimærnæringen og næringsmiddelindustrien i regionen. Det er også viktig i forhold til å sikreet levende kulturlandskap og opprettholde det svært allsidige jordbruket vi har på Hedmarken.Vi har sterke produsentmiljøer og nærhet til markedet, og i tillegg harnæringsmiddelbedriftene Tine og Nortura satset på sine bedrifter i området.Det har de siste 10-årene vært en betydelig strukturendring innen melkeproduksjonen iregionen. Antall melkeforetak har blitt sterkt redusert samtidig som disponibel kvote iregionen har økt i samme periode. Dette er blant annet resultatet av samdriftsetableringer,kjøp og salg av kvoter samt mulighet for leie av kvote de siste åra. Dette er forhold som harutløst betydelige investeringer innen melkeproduksjon, og mange produsenter har følgelig etgodt driftsapparat i forhold til dagens produksjon mens andre har det ikke.Det antas å være liten ledig kapasitet i dagens driftsapparat og etterslepet ivedlikeholdskostnader vurderes å være betydelig på en del av melkebruka. Dersommålsetningen er å beholde og eventuelt øke produksjonen i kombinasjon med at flest muligforsetter som melkeprodusenter i regionen, vil det forutsette betydelige investeringer idriftsapparatet. Melkeprodusentene gir imidlertid signaler om redusert investeringslyst og6


etydelig usikkerhet rundt videreføring av melkeproduksjon. Det kan se ut til atmelkeproduksjon som næring sliter, og mange vurderer å slutte. Høye investeringskostnader,dårlig lønnsomhet innen produksjonen og lite fritid er ofte omtalt som årsaker til atgårdbrukere ønsker å avvikle melkeproduksjonen. Trolig vil det i de neste årene skje endring ide ulike regelverk som regulerer og stimulerer melkeproduksjonen. Med bakgrunn i dissemomentene vil betydelige strukturendringer fortsatt kunne ventes innen næringa, noe som vilmedføre utfordringer men også muligheter for å videreutvikle melkeproduksjon i regionen.Tine, Innovasjon Norge, Hedmarken Landbrukskontor og landbrukskontoret i Ringsakersendte i mars 2010 ut en omfattende spørreundersøkelse til alle 250 som har melkekvoteknytta til gårdsbruket sitt i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange.Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvordan melkeproduksjonen på Hedmarken vilutvikle seg mot 2015. Det var derfor av stor betydning å få vite noe om hvordan de ulikemelkeprodusentene og/eller eiere av melkekvote vurderer sin situasjon i forhold tilmelkeproduksjon i årene framover. Det var også ønskelig å få et inntrykk av situasjonen til desom vurderer å slutte, eller har slutta med melkeproduksjon og hvordan landbrukseiendommendrives videre.Av 250 utsendte spørreskjema ble 142 besvart. Dette gir en svarprosent på 57, noe som gir etrelativt sikkert bilde på hva de med melkekvote i regionen tenker framover. Av de firekommunene i regionen er det størst antall svar fra Ringsaker kommune, som også er denstørste melkekommunen med 117 melkeforetak og 190 kvoter. Rammevilkåra samtutfordringer og muligheter vurderes å være sammenfallende for de fire kommunene, og idenne rapporten omtales derfor regionen under ett. Melkeproduksjon i enkeltpersonforetak ogaktiv part i samdrift benevnes i denne rapporten som aktive brukere/melkeprodusenter.7


1.1 Faktatall om melkeproduksjonen på Hedmarken fra 2000 til 2010- Total disponibel melkekvote i regionen er 31 738 tonn og har økt med 2 000 tonnsiden 2000- 1/3 av melkeproduksjonen i fylket ligger på Hedmarken- Det er 158 melkeforetak i regionen i 2010 mot 275 foretak i 2000- Gjennomsnittlig kvote pr. foretak er 201 tonn i 2010 mot 108 tonn i 2000- I Hedmark og landet for øvrig er gjennomsnittlig kvote pr. foretak 141 tonn- Enkeltpersonforetakene har gjennomsnittlig kvote på 159 tonn- Det er 30 samdrifter i regionen- Samdriftene har i snitt 3 medlemmer og gjennomsnittlig kvote på 368 tonn- 23 kvoter leies ut, totalt 2 000 tonn- 42 % av disponibel melkekvote i regionen er i en samarbeidsløsning enten gjennomsamdrift eller ved kvoteleie8


2. Resultat fra undersøkelsen2.1 Organisering av melkeproduksjonen54 % av de som har svart på undersøkelsen driver melkeproduksjon i enkeltpersonforetak, 25% er aktive i samdrift (DA), 6 % av de som har svart er passiv deltaker i samdrift (DA) mens12 % har leid bort deler eller hele kvota og 2 % har organisert melkeproduksjonen i ANS ellerat kvota ikke drives m.m. Det vil si at rundt 20 % av de som har svart er ikke lengre aktivemelkeprodusenter, men kan ha inntekter på melkekvota i form av utbytte på innsatt kvote isamdrift, kvoteleie, salg av grovfôr, forrentning av dyr, bygninger m.m.Figur 1 viser hvordan de ulike melkeprodusentene som har svart på undersøkelsen harorganisert melkeproduksjonen.2.2 Økologisk melkeproduksjonAv de som svarte på undersøkelsen er det 12 % som driver økologisk melkeproduksjon.2.3 Alder på melkeprodusenteneDet var flest menn i alderen 35-61 år som svarte på undersøkelsen. 10 % av de som svarte varunder 35 år, og 53 % var over 50 år. De fleste som har svart på undersøkelsen har værtmelkeprodusenter i mer enn 10 år, og har lang erfaring fra næringa.9


2.4 Areal knytta til melkebrukAv de som svarte på undersøkelsen var det flest som hadde et fulldyrka areal på inntil 199daa, innmarksbeite under 50 daa og et skogsareal fra 100-500 daa. Undersøkelsen viser ogsåat det er vanlig å leie inntil 200 da fulldyrka jord og inntil 100 daa innmarksbeite. Dette tilsierat dagens melkeproduksjon er avhengig av leid areal som i mange tilfeller medfører enutstrakt transport av fôr og husdyrgjødsel samt at jordveien kan bli tungdrevet på grunn avavstanden mellom teigene. Undersøkelsen viser at de fleste utnytter alle beitemulighetene pågården, men på nesten halvparten av bruka utnyttes ikke beite i fjellet (og annet areal medbeiterett) fullt ut. I Ringsaker ligger en stor andel av bruka med melkeproduksjonen høyereenn 350 moh, og 50 % av svara i undersøkelsen kommer fra disse bruka. Areala over 350 moher i stor grad ikke egnet til lønnsom kornproduksjon, og husdyrproduksjon basert på grovfôrer den beste utnyttelsen av disse arealene.2.5 Melkekvote på gårdeneAv de som svarte på undersøkelsen har 60 % ei melkekvote på under 150 tonn. Se figur 2.Figur 2 viser størrelsen på melkekvotene til de som har svart på undersøkelsen.Det har siden 1997 vært mulig å kjøpe kvote privat og fra Staten. Mange aktivemelkeprodusenter har benyttet seg av denne muligheten i større eller mindre grad.Undersøkelsen viser at flest har kjøpt melkekvote på inntil 20 tonn de siste 5 åra, noe som10


tyder på at mange har benyttet muligheten til å kjøpe av Staten. Dette er i utgangspunktet etbegrensa antall liter. Undersøkelsen viser også at det er kjøpt privat melkekvote, som er etviktig bidrag for å opprettholde volumproduksjonen av melk på Hedmarken.Figur 3 viser hvor mye som er kjøpt av melkekvote de siste 5 år. Flest har kjøpt kvoter inntil 20 tonn.2.6 Andre produksjoner tilknytta melkeproduksjonKjøttproduksjon på storfe/okse, kornproduksjon og skogsdrift er de vanligste produksjonene åkombinere melkeproduksjon med jfr. undersøkelsen. Kombinasjonen melkeproduksjon ogammeku er også vanlig, men ikke i så stor grad. Bare et fåtall av de som svarte påundersøkelsen kombinerer melkeproduksjon med svineproduksjon, slaktekylling, grønnsakereller bær.2.7 Hjelp/avløsning i fjøsetHovedtyngden av arbeidet i fjøset ligger på eier av enkeltpersonforetak eller på deltakere isamdrift. Uansett driftsform sier over halvparten av de aktive brukerne at de har tilstrekkelighjelp i fjøset. En relativ høg andel på 45 % sier at de ikke har nok hjelp i fjøset. Påspørsmålet om hvorfor de ikke har tilstrekkelig hjelp i fjøset svarer rundt 2/3 at hjelpa kosterfor mye, og rundt 1/3 at de ikke får tak i kvalifisert hjelp. Både økonomi og vansker med å fåtak i kvalifisert hjelp er viktige årsaker til at det ikke er tilstrekkelig hjelp i fjøset. Godkvalifisert hjelp koster for mye i forhold til betalingsevnen på bruket. Dette gjelder både forsamdrifter og enkeltpersonforetak. Det er klart større andel av enkeltpersonforetakene somikke har tilstrekkelig hjelp.11


2.8 Bygningsmasse knytta til melkeproduksjonenI undersøkelsen mener 77 % av melkeprodusentene at bygningsmassen som brukes til dagensmelkeproduksjon er funksjonell og i forskriftsmessig stand, og 5 % mener at bygningsmassenikke er funksjonell eller i forskriftsmessig stand. Det er omtrent like mange båsfjøs somlausdriftsfjøs. Når det gjelder husdyrrom for kjøttproduksjon og rekruttering, er det flere sommener at bygningsmassen er mindre funksjonell og i forskriftsmessig stand enn den delen avdriftsbygningen som brukes til melkeproduksjon. Svara i undersøkelsen om bygningene er iforskriftsmessig stand er i all hovedsak gitt ut fra den enkeltes kjennskap og vurdering avforskriftene knytta til melkeproduksjon. Det er Mattilsynet som har ansvaret for oppfølging avforskriftene vedrørende storfehold, og landbrukskontoret for forskriften vedrørendegjødsellager. Dersom det foretas kontroll på de samme bruka kan det være fleredriftsbygninger eller gjødsellager som ikke er i forskriftsmessig stand.Figur 4 viser hvor funksjonell bygningsmassen til melkeproduksjon og kjøttfeproduksjon er ifølge de som har svart på spørreundersøkelsen.Det er flest som oppgir at utbedringene som må gjøres på bygningsmassen innen en 5 årsperiode for melkeproduksjon er knytta til generelt etterslep av vedlikehold. Utbedringerknytta til effektivisering av arbeidslinjer, behov for større gjødsellager, utbedring i henhold tilforskrifter og nybygg er også oppgitt. 34 % mener at påkostningene vil dreie seg om inntil0,5 mill. kr, mens 23 % regner med at utbedringene blir fra 0,5 -2 mill. kr. Kun 16 % av desom svarte på undersøkelsen regner med at ei investering i bygningsmassen vil komme påmer enn 4 mill. kr.12


Figur 5 viser en oversikt over størrelsen på de påkostningene som forventes å måtte gjøresinnen en 5 års periode.2.9 Inntekta til melkeprodusenterI spørreundersøkelsen oppgir 50 % av enkeltpersonforetak at hovedinntekten kommer framelk og storfeproduksjon, tilsvarende tall for samdrift er 33 %. I enkeltpersonforetak er det24 % som oppgir arbeid utenfor gården som viktigste inntekstkilde, tilsvarende tall forsamdrift er 45 %. Dette resultatet kan en kjenne igjen da det i samdrifter blir færre som har sittdaglige virke i fjøset. Selv om en deltar som aktiv medlem i ei samdrift vil det være mulig å tanoe arbeid utenom melkeproduksjonen. 25 % oppgir at inntekt fra andre husdyrproduksjoner,annen planteproduksjon, skog og inntekt fra tilleggsnæring på gården er hovedinntektskildenpå gården.2.10 Overskudd jamfør næringsoppgaves pkt. 0410 hos aktivemelkeprodusenterI undersøkelsen ble det også spurt om hvor stort overskuddet var på gården i 2008. Det blebedt om at tallet i næringsoppgavens pkt. 0410 ble brukt. Dette tallet viser overskuddet etteravskriving men før renter og arbeidsvederlag. 33 % av de som svarte sa at overskuddet pågården var mindre enn kr 150.000. 30 % hadde inntekter på kr 150.000 – 299.000, 25 %hadde inntekter på kr 300.000 – 450.000 og 12 % mer enn kr 450.000.13


Figur 6 viser overskuddet hos aktive melkeprodusenter. I alt 63 % oppgir at de har etoverskudd på mindre enn 300.000 kr som skal brukes til eget arbeidsvederlag og renter.Figur 6 viser overskuddet hos aktive melkeprodusenter.Undersøkelsen viser at de fleste medlemmene i samdrifter har et overskudd på under 150.000kr. Dette kan gi et noe skjevt bilde, for i mange samdrifter som er organisert som et DAfordeles det ikke overskudd, men utbetaling av arbeidsgodtgjøring til deltakerne. Dennearbeidsgodtgjøringen føres som personinntekt og kommer ikke fram i driftsresultatet forjordbruk. Dersom vi kun ser på enkeltpersonforetakene er det en større andel som har etoverskudd fra 150.000-299.000 kr, men det er fortsatt over 50 % som her et overskudd påunder 300.000 kr.Tabell 1 viser inntektsnivået hos melkeprodusenter i enkeltpersonforetakInntektsnivå i enkeltpersonforetak medAndel svarmelkeproduksjon på gårdenMindre enn kr 150.000 16 %Kr 150.000 – 299.000 36 %Kr 300.000 – 450.000 30 %Mer enn kr 450.000 18 %14


2.11 Viljen til investering i bygningsmasse for melkeproduksjonDet er i løpet av de siste åra utført en god del investering i driftsbygninger tilmelkeproduksjon. Dette er mindre omgjøringer i forbindelse med tilpassning til forskrifter,utvidelse av båsplasser i forbindelse med kjøp av kvote for å øke produksjonen m.m. Det erogså blitt bygd flere større fjøs/nybygg, og utført store påkostninger i eksisterende fjøs. Figur7 viser en oversikt over størrelsen på investeringene de siste 5 åra. Over halvparten av deaktive melkeprodusentene som har svart på undersøkelsen sier at de har investert inntil 0,5mill. kr i driftsbygningen.Figur7 viser størrelsen på investeringer innen melkeproduksjon de siste 5 åra.På spørsmålet om det er vilje til å investere i bygninger til melkeproduksjon i henhold tildagens lønnsomhet, viser undersøkelsen at det er forskjell på enkeltpersonforetak ogsamdrifter. For enkeltpersonforetak er det bra samsvar mellom behov og vilje til investeringfor kostnader opp til 2 mill. kr. For enkeltpersonforetak er det også en viss vilje til å investereinntil 4 mill. kr uten at det gjennom undersøkelsen framkommer at eksisterendebygningsmasse har behov for dette investeringsomfanget. Dette kan bety at det ermelkeprodusenter som har planer om å investere i driftsbygningen for å øke melkekvotaytterligere ved kjøp eller leie av kvote, men at det ikke er vilje til å investere utover 4 mill. kr.Gjeldsbelastningen kan virke for stor for de fleste til å våge større investering. Figur 8 og 9viser sammenhengen mellom investeringsbehov og investeringsvilje.15


60,050,040,030,0Eenkeltm. BehovEnkeltm. Vilje20,010,00,0a) 0-499 000kronerb) 0,5-1,99mill kronerc) 2-3,99 millkronerd) 4-6 millkronere) Mer enn 6mill kronerFigur 8 viser sammenhengen mellom investeringsbehov/vilje – enkeltpersonforetak.For samdrifter er det en langt større andel som ikke vil investere, eller kun vil investere sværtbeskjedent i forhold til det investeringsbehovet bygningsmassen har jfr. resultat iundersøkelsen. Figur 9 viser at vilje til investering fra 0,5 mill. kr og oppover er svært liten iforhold til det investeringsbehovet undersøkelsen avdekker. Dette gjelder spesielt forkostnader rundt 2 mill. kr. Mange samdrifter har imidlertid de siste årene foretatt storeinvesteringer, og det blir derfor kun påkostninger til løpende vedlikehold i årene framover.80,070,060,050,040,0Samdrift behovSamdrift vilje30,020,010,00,0a) 0-499 000kronerb) 0,5-1,99mill kronerc) 2-3,99 millkronerd) 4-6 millkronere) Mer enn 6mill kronerFigur 9 viser investeringsbehov/investeringsvilje – samdrift.16


Undersøkelsen viser videre at de med kvote over 150 tonn har et større etterslep avvedlikehold enn de med kvote under 150 tonn. Årsaken til dette kan være atmelkeproduksjonen foregår i større driftsbygninger som igjen krever større påkostninger ogtid til å utføre vedlikehold. Videre har de med kvote over 150 tonn større behov for atgjødsellager fornyes og utvides slik at det blir tilstrekkelig lagring i minst 8 måneder. De medkvote over 150 tonn har også et større behov for å effektivisere arbeidslinjene for melking ogfôrhandtering. Omfanget på melkeproduksjonen er blitt større enn driftsapparatet var tiltenkt.De med kvote over 150 tonn utmerker seg med at 28 % kan tenke seg å investere mellom 2-4mill. kr. De med kvote under 150 tonn sier i mye større grad at driftsbygningen ikke trengerutbedring de neste 5 åra. I dette svaret kan det ligge en styrt avvikling av melkeproduksjonhvor driftsbygningen brukes til den er utslitt uten påkostninger underveis. Undersøkelsenviser også at for de med melkekvote under 150 tonn synker viljen til investeringer i takt medstigende kostnader.2.12 Framtida for melkeproduksjon på gårdenI spørreundersøkelsen er det 44 % som svarer positivt på spørsmålet om melkekvota er aktiv i2015 dersom lønnsomheten og rammevilkåra er de samme som nå. Mange er usikre på egenframtid som melkeprodusent. Undersøkelsen viser at det vil bli ei større avvikling avmelkeproduksjonen på bruka som ligger høgere enn 350 moh, enn på de bruka som liggerunder 350 moh. Grensa for stabil og lønnsom kornproduksjon regnes å være rundt 350 moh,og en avvikling av melkeproduksjonen i områdene over 350 moh gir mindre muligheter foralternative produksjoner som korn, grønnsaker, bær og potet. Driftsmulighetene på gården er istor grad knytta til husdyrproduksjon basert på grovfôr. Det er også bruka over 350 moh somhar de minste kvotene og arealene, som igjen gir begrensa investeringsmulighet. Dette girogså større utfordringer med å vokse og utnytte stordriftsfordelene i melkeproduksjonen.Undersøkelsen sier også at det vil bli størst avgang av de foretaka med minst overskudd.Årsaken til avvikling av melkeproduksjonen begrunnes med dårlig lønnsomhet, mangel påordnet ferie og fritid, neste generasjon ikke ønsker å videreføre produksjonen samt sviktendehelse hos nåværende bruker. Se figur 10.17


Figur 10 viser ulike årsaker til at melkeproduksjonen kan opphøre innen 2015.Det ble også spurt om hvilke følger det vil få for gårdsbruket dersom melkeproduksjonenopphører innen 2015. Det er en variasjon i hvordan drifta på gården uten melkeproduksjonblir vurdert ut fra nåværende brukers ståsted. Flest sier at de vil drive jordveien videre selv,men det er også mange som sier at jordveien leies bort. For en del er det aktuelt å gå over tilannen grovfôrbasert husdyrproduksjon, og en del vet rett og slett ikke hvilke følger det får forgården. Kun et fåtall sier at de ønsker å gå over til kraftfôrkrevende husdyrproduksjon eller atdeler av arealet går ut av drift. Et fåtall sier at de ønsker å utnytte driftsbygningen til anneninntektsgivende inntekt eller leie ut bygningen.Ved en forbedring av lønnsomhet og rammevilkår svarer hele 72 % ja til at melkekvota pågården er aktiv i 2015. Undersøkelsen viser at lønnsomheten i produksjonen er avgjørende forutviklingen, og interessen for melkeproduksjonen og lysten til å være melkebonden øker medmuligheten for en bedre lønnsomhet innen produksjonen. Med bedre lønnsomhet ogrammevilkår er det mange som vil være med videre. Dette på tross av at det i regionen errelativt gode muligheter til å skaffe seg annen jobb utenfor gårdsbruket. Dette vitner om etgodt fagmiljø, interesserte produsenter og at forutsetningene for melkeproduksjon er gode påHedmarken. Likevel er det slik at selv med bedre lønnsomhet og rammevilkår er det mangesom vurderer å gi seg. Figur 11viser melkekvote knytta til gården i 2015 ved ulik lønnsomhetog rammevilkår.18


Figur 11 viser hvor stor % andel av melkeprodusentene som regner med atmelkekvota er knytta til gården ved ulik lønnsomhet og ulike rammevilkår i 2015.I spørreundersøkelsen ble også melkeprodusentene spurt om hvilke planer de har formelkeproduksjonen for de neste 5 åra, og det ble gitt mulighet til å sette ett eller flere kryssved ulike alternativ. Figur 12 viser hvilke løsninger som er mest framtredene. Undersøkelsenviser at en del melkeprodusenter har gjort nødvendige investeringer i driftsbygningen iforhold til dagens produksjon, og vil fortsette som melkeprodusent. Videre er det også en delsom ønsker å investere for å fornye driftsbygningen til videre melkeproduksjon, og en delønsker å utvide produksjonen ved kjøp eller ved å leie kvote. Her finner vi ingen forskjell påkvotestørrelsen. Det er også en del som har svart at de kommer til å selge eller leie bortmelkekvota, størrelsen på kvota ser ikke ut til å spille noen rolle i dette valget.Kvotestørrelsen ser heller ikke ut til å spille noen rolle for de som har svart at de driver sommelkeprodusent så lenge driftsbygningen kan benyttes uten nye investeringer. Det er fleremed kvote under 150 tonn som sier at de ikke vet hva de kommer til å gjøre med melkekvota,enn de med kvote over 150 tonn. Uavhengig av kvotestørrelse er det imidlertid nesten ingensom ønsker å legge om til økologisk drift, eller gå i inn i samdrift som aktiv eller passiv part.Undersøkelsen viser at hovedtrenden som tidligere var samdrift, ikke er attraktivt lengre,verken som foretaksform eller i forbindelse med nyinvestering for å bygge på fradelt tomt.Omlegging til økologisk produksjon er det liten interesse for.19


Figur 12 viser hvilke valg de ulike regner med å gjøre i forhold til melkekvota knytta tilgården.2.13 Størrelsen på melkekvote knytta til gården i 2015Resultater fra undersøkelsen sier at det vil bli en økning av bruk med melkekvote på mer enn300 tonn i 2015 sammenlignet med 2010. Antall bruk med kvoter mindre en 100 tonn vil gåned. Det samme gjelder for bruk med kvoter mellom 100-149 tonn, 150-199 tonn og 200-299tonn. Disse endringene vil skje jfr. resultat fra undersøkelsen ved at mange slutter sommelkeprodusenter og at en del foretak sier de ønsker å utvide produksjonen ved kjøp eller vedå leie kvote. Det er spesielt enkeltpersonforetak som øker sin melkeproduksjon, da det er fånye samdrifter som blir etablert. Reduksjon i antall samdrifter henger blant annet sammenmed at det er åpnet for leie av kvoter. For de samdriftene med kun en aktiv bruker og restenpassive, kan det derfor passe bedre å fortsette melkeproduksjonen i enkeltpersonforetak medkvoteleie. Vi må likevel gå ut fra at undersøkelsen viser at flere samdrifter opphører og atmelkeproduksjonen blir borte på gårdene til deltakerne.20


Figur 13 viser utvikling av kvotestørrelse på melke tilknytta gården i 2015sammenlignet med 2010.2.14 Noen felles trekk for gårder hvor det er usikkerhet knyttet tilvidere melkeproduksjonDet er foretatt en analyse av svarene fra de aktive brukerne for å finne ut hva somkjennetegner de som er usikre på om det er melkeproduksjon på gården i 2015. Det viser segat det er litt flere med kvote under 150 tonn enn de med kvote over 150 tonn, som sier at de erusikre. De usikre står foran investeringer i driftsbygningen, og driftsbygningen er i genereltdårligere stand enn hos de som svarer Ja til at det er melkeproduksjon på gården i 2015.Kostnadene i forbindelse med investeringene er imidlertid beregnet til å være lågeresammenlignet med de andre, og de usikre skiller seg ikke spesielt ut med omsyn til hvilkeinvesteringer som er utført de siste 5 åra. De usikre ønsker i større grad å drive sommelkeprodusent så lenge driftsbygningen kan brukes uten investeringer, og ønsker i liten gradå utvide produksjonen ved kjøp av kvote eller leie kvote. De vurderer i større grad å selgeeller leie bort kvota samt gå inn i samdrift som passiv part. De oppgir at dårlig lønnsomhet iproduksjonen er den viktigste årsaken til at melkeproduksjonen opphører på gården.21


2.15 Hva skjer med melkeproduksjonen ved generasjonsskifte?Av de som svarer på undersøkelsen er det 15 % som tror at neste generasjon vil videreføremelkeproduksjonen. For mange ligger et generasjonsskifte langt fram i tid, og det ervanskelig å forutsi hvilke valg neste generasjon vil ta. Likevel kan en så låg prosentandel somsvarer ja på at neste generasjon vil overta indikere at næringen sliter og at framtidstroen erliten. Innen 2015 vil det være et generasjonsskifte på 16 % av gårdene dvs. på 40 gårder somhar melkekvote tilknytta gården. Med en videreføringsprosent på 15 % jamfør resultat iundersøkelsen vil 6 av disse gårdene fortsette med melkeproduksjonen ved generasjonsskifte.For at neste generasjon skal ha et ønske om å fortsette som melkeprodusent mener dagensbruker at det er viktig at melkeproduksjonen gir god lønnsomhet, at det er mulighet for ordnaferie- og fritid, samt gode finansieringsmuligheter gjennom lån og investeringstilskudd.3. Konklusjon og vurdering av resultateneI løpet av de siste 10 årene har antall melkeforetak blitt redusert med 44 % samtidig som totaldisponibel kvote i regionen har økt med om lag 2 000 tonn. Denne utviklingen har vært mulighovedsakelig på grunn av etablering av samdrifter og bedre utnyttelse av gjeldendedriftsapparatet knytta til melkeproduksjon på det enkelte foretak. Det er i dag liten grad avnye etableringer av samdrifter, og det er liten ledig kapasitet i dagens driftsapparat medhensyn til å øke produksjon av melk på det enkelte foretak i regionen. Bufferen vi har hatt desiste 10 årene, til å sluse inn kvote fra de som har valgt å gi seg til de som har ønsket åfortsette, er i stor grad fullt utnyttet. De enkelte foretak i regionen har svært begrensetmulighet til å øke produksjonen i forhold til dagens driftsapparat. Undersøkelsen viser at påde fleste gårder er produksjonsomfanget på melk for lengst vokst ut over gårdens egneressurser, både med hensyn til størrelsen på melkekvote og areal. Dersom den totalemelkekvota skal opprettholdes i regionen, må de som blir igjen i næringen kjøpe eller leiestørre melkekvote og areal, samtidig som det må investeres i bygningsmassen. Dette kan bli ettungt løft med tanke på de økonomiske resultatene som framkommer i undersøkelsen.Undersøkelsen viser at strukturendringene innen melkeproduksjonen vil fortsette også deneste 5 åra. Det vil fortsatt bli en nedgang i antall melkeprodusenter, og antall foretak med22


kvoter over 300 tonn vil øke. Hvordan lønnsomheten og rammevilkårene i produksjonenutvikler seg de nærmeste årene, vil være avgjørende i forhold til hvor raskt strukturendringenekommer og hva som blir konsekvensene. Med dagens lønnsomhet og rammebetingelser viserspørreundersøkelsen at regionen står i fare for å miste 56 % av melkeprodusentene, og dermedvil en betydelig andel av dagens melkeprodusenter bli borte i løpet av en 5 års periode. Detteer dramatisk, og vil i verste fall bety at vi står i fare for å miste et produksjonsvolum påbortimot 16 000 tonn. Blir utviklingen slik resultatet fra undersøkelsen viser, vil det helt klartføre til betydelige konsekvenser i forhold til total produksjon av melk i regionen, drift avarealer, verdiskapning, sysselsetning i primærnæringen og foredlingsindustrien m.m.Undersøkelsen avdekker også at avviklingen av melkeproduksjonen vil bli større på gårdeneover 350 moh enn de som ligger lågere. For disse områdene vil utnyttelsen av grovfôrarealetgå betraktelig ned og kapasiteten disse arealene har til matproduksjon vil bli dårligereutnyttet. Det kan være vanskelig å finne gode alternative driftsformer på deler av dissearealene.Tilsvarende undersøkelser i andre regioner av landet viser i stor grad de samme resultatene.Dette tilsier at det kommer til å skje mye innen norsk melkeproduksjon i kommende 5 årsperiode, og det vil også kunne bli en kamp i forhold til hvordan norsk melkeproduksjon skalfordeles mellom ulike regioner. Ut fra de forutsetningene Hedmarken har bør det være enmålsetning å beholde dagens melkevolum og minst øke volumet like mye som de andre storemelkeregionene i landet. For at Hedmarken skal klare denne målsetningen samt utnyttearealene i regionen optimalt til matproduksjon, må investeringene i melkeproduksjonen økesbetydelig og i et langt raskere tempo enn i dag. I tillegg er vi er avhengig av å beholde såmange melkeprodusenter som mulig.Undersøkelsen viser imidlertid at det er stor vilje blant melkeprodusentene i regionen til åfortsette med melkeproduksjon dersom rammevilkårene bedres, jamfør undersøkelsen ønsker72 % å fortsette. Perioder med store endringer innen en produksjon vil også by på muligheter.Det er avgjørende for melkeproduksjonen på Hedmarken at de som ser muligheten griper denog våger å satse. Dersom lønnsomheten bedres og mange melkeprodusenter blir med viderehar vi et godt utgangspunkt for å styrke og opprettholde melkeproduksjonen på Hedmarken iårene som kommer. Hedmarken skal også i fremtiden kunne være en av landets viktigsteleverandører av melk.23

More magazines by this user
Similar magazines