Hedmarken Nr 2. 2011 - Ringsaker kommune

ringsaker.kommune.no

Hedmarken Nr 2. 2011 - Ringsaker kommune

- Det beste faglige tilbudet forinteresserte planteprodusenterpå Hedmarken- Tilbyr nøytral og uavhengigrådgivning- Lager gjødselplaner basert pålokalkunnskap og lokaleforsøksresultater- Utfører uttak av jordprøver,punktet med GPS, levert medtilhørende kart- Bli medlem nå og få tilsendtkorn- potet- ellergrovfôrmeldinger gratis forresten av sesongenHarald OlstadSpørsmål omfôr og fôring?Ta kontakt med oss!Anita KarlsenHarald OlstadFagkonsulent FjørfeTlf.: 958 16 833Anita KarlsenFagkonsulent DrøvtyggerTlf.: 902 92 672Terje HeggelundTerje HeggelundFagkonsulent SvinTlf.: 414 31 5562 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 2011


INNHOLDLandbruker`n Nr 2 - 2011, 9. årgang.Landbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken Landbrukskontor ogLandbrukskontoret i Ringsaker. Opplag: 1600. Redaktør: Marte Friberg Myre / Johannes IngvoldstadForsidebilde: Dragehode Foto: Hallvard Elven. Layout: Willy Berg GrafiskHar ordet v/Olav Eik-Nes........................................ 3Landbrukskontorene kontaktinformasjon.............. 4Portrettet: Gunnar Thorud .................................... 5Jord- og husdyrbruk........................................6Inn på Tunet........................................................... 11Skogbruk................................................................ 12Bygdeutviklingsmidler.......................................... 16Naturmangfold....................................................... 17Vannforskriften...................................................... 18Store vegprosjekter på Hedmarken..................... 19Verdt å vite............................................................. 20Har ordetOlav Eik Nes,Daglig leder i NORGRO ASPåtroppende adm.diri NorsvinInnovasjon og framtidEtter noen dager med refleksjon etteret dårlig jordbruksoppgjør, er det tidfor å tenke framover. Å tenke framoverfor mitt vedkommende er å ha fokus påinnovasjon, og hva det kan bidra med tilvår region. De sterkeste driverne til øktinnovasjon er kompetanse, forskningog utvikling og infrastruktur. De allerfleste industrialiserte land og bedrifterhar i større og mindre grad hatt fokuspå disse driverne i sin utvikling. Dessverreser en tendenser til at noen bedriftervelger å trappe ned og nedprioriteredisse driverne i nedgangstider.Det er også noen som velger den samme”medisin” for å bedre et økonomiskresultat på kort sikt. Hvordan er situasjoneni din bedrift på dette området?I en oversikt over de mest vellykkedebedrifter målt i økonomisk utvikling ogresultat over tid, var fellesnevneren øktsatsing på FoU (forskning og utviklingog kompetanse). De mest utviklingsrelatertebedriftene brukte opp mot 20 %av sin omsetning til forskning og utviklingsrelaterteoppgaver. For de flestebedrifter er det ”U” i FoU som er mestrelevant og viktigst. Hvis vi ser til noeneksempler i innlandsregionen, og til bedriftersom jeg kjenner mest til innenlandbruket, så ligger både Norsvin ogGeno over dette nivået. Norsvin ogGeno har i sitt arbeid og satsing på FoU,utviklet avlsmateriale i verdensklasse.Sett ut fra størrelsen på husdyrpopulasjoneneav gris og storfe i Norge skulledet normalt ikke vært mulig å utvikle etkonkurransedyktig internasjonalt dyremateriale.Resultatet av målbevisst satsing på kompetanseutviklingog FoU i Norsvin ogGeno, har også bidratt til ”knoppskyting”i nye bedrifter innen bioteknologi.Dette er bedrifter som på sikt vil vokseog generere økt aktivitet, verdiskapingog inntjening for sine eiere. De vil ogsådra til seg ny og viktig kompetanse somvil bidra positivt til å utvikle vår region.Sett fra min stol ser jeg store muligheterfor vår innlandsregion framover såsant vi evner å løfte blikket og se vårefortrinn og hva de kan gi oss. Matvaremangelog befolkningseksplosjon ogøkonomisk vekst i folkerike land somIndia og Kina vil føre til at Norge får etstørre behov for selvforsyning. Det betyrøkt arealutnytting og nydyrking.Det vil også bety ytterligere satsinginnen fiskeoppdrett. Våre fortrinn somen grønn ”lunge”, vil gi oss klare muligheterinnen tradisjonell husdyr-, kornoggrønnsakproduksjon. Hva har så øktsatsing innen fiskeoppdrett med oss ågjøre? For det første vil en økningeninnen denne næringen sette store kravtil utvikling og produksjon av fiskefôrbasert på nye råvarer. Det vil ikke væremulig kun å satse på protein fra fisk ogandre animalske kilder. Det vil derforvære behov for å ta i bruk planteproteini større skala enn i dag. Hva med å etablerenasjonalt senter for utvikling ogproduksjon av planteprotein og fiskefôri Hedmark?I tillegg til våre arealer og jordkvalitet,bør en kunne utnytte utviklingskompetansesom allerede finnes i Graminor.For det andre vil en kunne utnytte kompetansenog infrastruktur innen bioteknologisom i dag er tilgjengelig i Norsvinog Geno til å skape økt aktivitet. For dettredje vil Mjøsa med sine ferksvannsressursergi muligheter innen landbaserteoppdrettssystemer.Når det gjelder skogen og muligheterder, har jeg for liten kunnskap til å hanoen meninger om utviklingspotensialet.Jeg er imidlertid helt sikker på at detfinnes store muligheter også der. Detgjelder bare å tenke hvilke og innovasjon.Med vennlig hilsen og ønske om enriktig god sommer.Olav Eik-NesInformasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 20113


landbrukskontoreneAnsatte på Hedmarken Landbrukskontor;Fv. Johannes Ingvoldstad, Arild Wennersgaard,Guro Alderslyst, Anton Tøsti, Stein Enger, Erik Holmen.Foran; Anne Holen og Anne Hval.Foto: Hedmarken LandbrukskontorAnsatte på Landbrukskontoret i Ringsaker:F.v. Marte Friberg Myre, Gerd Lodden Solberg, Ingunn Sigstad Moen,Ruth Kalberg, Finn Sønsteby, Odd Willy Sandbakken. Bak f.v. ThomasSmeby, Ole Fredrik Dæhli, Stein Inge Wien.Hedmarken Landbrukskontor(Hamar, Stange, Løten)Sentralbord tlf. 62 53 30 50Postadresse: Hedmarken LandbrukskontorStange kommune, Boks 214 - 2336 Stangewww.blæstad.noStein Enger 62 58 54 08stein.enger@stange.kommune.noKarl Owren 62 57 36 57karl.owren@stange.kommune.noGuro T. Alderslyst 62 58 54 10guro.alderslyst@stange.kommune.no (permisjon til 16.03.2012)Ole Arnt Skaaraas 62 58 54 10olearnt.skaaraas@stange.kommune.no(Engasjement fra 10.06.11-15.03.12Johannes Ingvoldstad 62 57 36 59johannes.ingvoldstad@stange.kommune.noErik Holmen 62 58 54 05erik.holmen@stange.kommune.noArild Wennersgaard 62 58 54 09arild.wennersgaard@stange.kommune.noLandbrukskontoret i RingsakerLandbrukskontoret 62 33 55 60,Postadresse: Ringsaker kommune, Landbrukskontoret Pb 14 - 2360Rudshøgda. E-post: postmottak.landbruk@ringsaker.kommune.noRuth Kalberg 62 33 55 60ruth.kalberg@ringsaker.kommune.noStein Inge Wien 62 33 55 63stein.inge.wien@ringsaker.kommune.noFinn Sønsteby 62 33 55 64finn.sonsteby@ringsaker.kommune.noOdd Willy Sandbakken 62 33 55 65odd.w.sandbakken@ringsaker.kommune.noGerd Lodden Solberg 62 33 55 66gerd.lodden.solberg@ringsaker.kommune.noOle Fredrik Dæhli 62 33 55 67OleFredrik.Daehli@ringsaker.kommune.noThomas Smeby 62 33 55 68thomas.smeby@ringsaker.kommune.noMarte Friberg Myre 62 33 55 69marte.friberg.myre@ringsaker.kommune.noAnne Holen 62 57 36 54anne.holen@stange.kommune.noAnne Hval 62 57 36 50anne.hval@stange.kommune.noAnton Tøsti 62 57 36 58anton.tosti@stange.kommune.no www.blæstad.noIngunn Sigstad Moen 62 33 55 70ingunn.sigstad.moen@ringsaker.kommune.noLandbruksvikarordningen i RingsakerArnfinn Olsen – landbruksvikar.Tlf: 62 36 87 23 (p)/ 951 21 091Magne Aasdal – landbruksvikar. (sykemeldt)Tlf:62 34 28 78 (p)/ 413 25 091Odd Willy Sandbakken – daglig leder Tlf: 62 34 34 50Arnfinn OlsenMagne Aasdal4 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 2011


PortrettetPå jordetTekst og foto: Johannes IngvoldstadVåronna var unnagjort daLandbruker’n besøkte GunnarThorud på gården Løken i Løten.Åkrene lå grønne og fine ogneste gjøremål som sto påprogrammet var sprøyting avkornet. Han tok utdanning påLandbruksteknikk på Blæstadpå midten av nittitallet, ogmaskininteressen har barefortsatt. Gunnar som til dagliger adm.direktør i A-K maskiner,bruker all den tid han har tilovers på å jobbe på gården.Landbruker’n stilte GunnarThorud noen spørsmål tilknyttetlandbruksdrifta;Hvorfor valgte du å ta overeiendommen?Jeg har hele tida vært svært interesserti landbruk og brukt mye tid på det gjennomåra og så det derfor som naturlig å overtagården. I tillegg ser jeg viktigheten i detå føre kulturarven videre i nestegenerasjon. Det å holde eiendommeni hevd og utvikle den videre ser jeg somviktig. I tillegg ser jeg det som viktig å haet langsiktig perspektiv. Man må planleggeinvesteringer gjennom hele tida.Det betinger at man hele tiden opptrer somen profesjonell bedriftsleder. Gjennomdette oppnår man større effektivitet ogbedre økonomiske resultater. I tillegglegger han til at han synes det er gøyog interessant å ha dyr på gården og seresultater av god oppfølging.Hvordan driver du gården i dag?Gården er på ca. 550 daa dyrka mark ogca. 1800 daa skog. I dag driver jeg gårdenmed god hjelp av både moren og farenmin. I tillegg har broren min og jeg hattsamarbeid om maskiner siden 1995.På den måten har vi fått muligheten tilå ha en oppdatert maskinpark med godeffektivitet.Hvilke framtidsplaner hardu for eiendommen?Gården er nylig bygd ut til full konsesjonmed konsumeggproduksjon. Utoverdet ønsker jeg å fortsette med settepotetproduksjontil Maarud. Jeg liker åfølge med på sortsutviklingen og prøvenye sorter for å være i front.Hva bruker du tida di på når duikke er bonde?Da bruker jeg mye av tida mi på jobben iA-K maskiner.Jeg er forholdsvis maskininteressert ogbruker også en del tid på det, gjerne ikombinasjon med gårdsdrifta. Det å jobbepå gården blir som en rekreasjon frajobben i A-K maskiner, dermed går fritid oggårdsarbeid litt ut på det samme.Hva er det beste ved å være bonde?Det er friheten og ikke minst det å kunnevære ute. Man blir veldig bevisst på årets4 årstider. I tillegg forstår man mer avverdensbildet med hensyn til behovet format og hvor viktig det er å dyrke mat på dearealene vi har tilgjengelig.Med en stadig økende befolkning og øktlevestandard, blir det mer og mer behovfor mat og arealer hvor maten kan dyrkes.Hva er din favorittmat?Eggprodusenten smiler da spørsmålet blirstilt. Kjøtt skal det være, sier han. Det er fåting som slår en god biff, en god entrecoteer favorittmaten, avslutter han.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 20115


JORD- OG HUSDYRBRUKFOTO: OLE FREDRIK DÆHLIInformasjon fra Mattilsynet:Rovdyr og sau på beite AvEinar VatleSom kjent har Mattilsyneti vår markert at det gåren grense for lidelser hossau på beite som kan aksepteresinnenfor de etiske krav til dyreholdsom dyrevelferdsloven setter.Utspillet gjelder ikke bare tap pga rovdyr.Mattilsynet har i denne omgangvalgt å fokusere på de verste tilfellene,dyrehold med tap av over20 % årlig over en 3-årsperiode.Dette er svært høye tap, og her påHedmarken er det svært få besetningersom ligger så høyt. I første omganger det sendt ut et informasjonsbrevtil saueholdere om høye tap ogbehovet for tiltak, det er altså ikkevarslet vedtak om slike tiltak.Vi har allikevel valgt å sende utdette brevet til noen flere dyreholdenn til dem med så høye tap somnevnt. Beitelagene, landbrukskontoreneog fylkesmannen har også fåttgjenparter av de utsendte brevene.Dette for å vise alvoret i den dyreetiskesituasjonen beitedyra står i, ogat det er nødvendig at alle gode krefternå for alvor går sammen om tiltaksom reduserer lidelsene.Her dreier det seg etter min kunnskapbåde om evne og vilje hos flere av aktørenetil å oppnå bedre resultater.Det kan fremdeles gjøres mye for å giet reelt innhold til den beitedyrprioritetensom fylkesforvaltningsplanenangir for ”Grønn sone” her på Hedmarken,samtidig som også beitebrukernemå snu alle steiner til fordel forredusert lidelse. Hvis det ikke skjer enbedring for beitedyra, er jeg redd forat det vil komme harde krav for brukav beitene i åra fremover.Vi må alle innse at våre beiteområderikke vil bli rovdyrfrie i overskueligfremtid, dels som følge avnorsk vernepolitikk, men mest avalt pga. den svenske. Det er grunntil alvorlig bekymring for sauenhvis svenskene fortsetter økningenav sine bestander av ulv og bjørn.Det er 2 hovedstrategier å møte kravetom reduserte tap og lidelser på:1) Ved uforandret driftsform i brukenav beitene, vil reduserte tap forutsettestørre og mer effektivt rovdyruttakfør og under beitesesongen; eller2) Ved stor og økende rovdyrbelastning,vil det måtte innføres inngripendeendringer i driftsmåten og beitebrukenhvis tapene skal reduseres.Strategi 1) har som kjent mange tilhengerepå bygda. Jeg tror mye kangjøres for mer effektivt rovdyruttak,men strategien har også klare svakheter:Skade i dels stort omfang vilerfaringsmessig fortsatt skje medinnvandrende rovdyr, og felling erofte vanskelig om sommeren.Mellomløsninger, hvor man fjernersau fra deler av beiteområdet midlertidigeller i form av tidligsanking, kangi gode resultater, likeledes ”kunnskapsbasertbeiting” hvor de mestskadeutsatte beiteområdene unngås,mv. Jeg oppfordrer alle beitebrukeretil å gå inn i disse problemene på enmest mulig fordomsfri måte for å diskuterefrem løsninger sammen medforvaltningen på miljø- og landbruk.Her finnes ingen enkle løsninger ogingen vei tilbake til det som var enrovdyrfri beiteidyll tidligere. Men vimå finne løsninger.Alternativet er strategi 2), som Mattilsyneti realiteten har gitt et varsel omnå i vår: Hvis ikke resultater i form avmindre tap og lidelse kan oppnås påannen måte, ender vi med harde kravtil bruk av beitene. Fordi det ikke vilvære noen dyreetisk vei utenom. Detkan bli en tøffere medisin enn beitebrukernekan tåle.Lykke til med årets beitesesongog reduserte tap!6 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 2011


Inn på tunetInn på tunet løfteti Hamar, Stange og Løten kommune.Av Stein EngerOver jordbruksavtalen er detavsatt midler til satsingpå Inn på Tunet prosjekteri kommunene.Det ble innsendt søknad fra Stangekommune på et fellesprosjekt frakommunene Hamar, Stange og Løteni 2010, men avslått. I år ble søknadensendt inn på nytt med litt justering. Vihar vært heldige og fått innvilget kr.299.6500 (totalramme kr. 899.500)til et Inn på Tunet løftet- prosjekt.Prosjektperiode aug. 2011 til mars2013. Målet med prosjektet er å gjøreInn på Tunet til en integrert del av detkommunene kan tilby innrettet spesieltmot følgende målgrupper: Flyktninger– herunder bosetting av mindreårigeflyktninger og arbeidstrening/språkopplæringfor nyankommede, yngrehjemmeboende demente med behovfor alternative dagtilbud, samt barn ogunge der spesielle pedagogiske tiltaker nødvendig. Det er et mål å sørgefor å få et størst mulig utbytte for sliketjenester sett både fra tilbyder- og kjøpersiden.Det skal ansettes en prosjektlederfra aug 2011 til mars 2012 ved internutlysning i kommunene. Etter det vilGuro Alderslyst ta over prosjektlederfunksjonen,når hun er tilbake etterpermisjon.Vi vil komme tilbake med mer informasjongjennom våre hjemmesider.Evt. spørsmål rettes til Stein Enger.Inn på tunet-løfttil Ringsaker kommune. Av Ingunn Sigstad MoenHanne Sofie HolmenRingsaker kommune har søkt ogfått innvilget midler gjennom Innpå tunet-løftet (for mer informasjonom dette se; www.regjeringen.no under Landbruks- og Matdepartementet).Ringsaker fikk 122 000,- til sittettårige prosjekt “ Nye muligheter forkvinner med rusproblemer”.Målet med prosjektet er å skape et meningsfyltaktivitetstilbud på en Inn påtunet-gård for kvinner med rusproblemer.Dette er en gruppe med mangeutfordringer i hverdagen, og som imange sammenhenger krever lite, oger lite “synlige”. Mange har lite eller ingenting å gå til, og dette ønsker kommunenå fokusere på. Tilbudet skal hafokus på mestringsopplevelser gjennomå fokusere på det friske. Det skalogså jobbes med å etablere en godtfungerende gruppe som gir deltagerneet sosialt nettverk.Etatene landbruk, Nav rusteam, psykiskhelse, samt kultur og fritid ønskerå skape en ny arena for et tverrfagligsamarbeid om felles brukere. Hvis erfaringeneviser seg å bli gode, skal detjobbes med å få tilbudet som en fastdel av kommunenes tjenestetilbud, ogenhetene ønsker også å vurdere et liknendetilbud til personer med psykoseproblematikk.Enhetene har inngått et samarbeidmed gårdbruker og Inn på tunet-tilbyderHanne Sofie Holmen i Sofies stuer.Denne Inn på tunet -gården kan tilbyaktiviteter som følger årstiden og samtidigtar utgangspunkt i gården og gårdenressurser. Eksempler på aktiviteterer hagearbeid, stell av smådyr, håndarbeid,høsting med sylting og safting,matlaging, turer i nærmiljøet, praktiskeoppgaver i forbindelse med gjestehusetpå gården Sofies stuer m.m.Prosjektleder i prosjektet er Inn på tunet-koordinatorIngunn Sigstad Moen.Tilbudet er i tråd med kommunensruspolitiske handlingsplan og formåletfor psykisk helsetjeneste i kommunen,og tar i bruk den store ressursen somlandbruk er i Ringsaker kommune.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 201111


SkogbrukMarkberedningAv Finn SønstebyKontroller plantefeltet!Det er vanskelig å få et godt inntrykk avom plantefeltet har tilfredsstillendetetthet uten å gjøre konkrete målinger.Her er en oppskrift på hvordan du effektivt kanforeta en slik kontroll. Gjør måling like etterplanting og hver vår i de tre neste årene for åvurdere behov for suppleringsplanting. Det ermange årsaker til at unge granplanter kan gå utde første årene, for eksempel snutebillegnag,frost eller konkurrerende vegetasjon.Bruk en snor som er 5,64 cm lang. Fest snoratil et punkt (alternativt en medhjelper). StramBonitetskogbruksplanPlantetallpr. dekarFOTO Marte Friberg Myresnora og gå med den i en sirkel rundt fastpunktet,samtidig som antall utviklingsdyktige planterinnenfor sirkelen telles. Du finner da antallplanter i en sirkel på 100 m 2 . For å finne antallplanter pr. dekar ganger du dette tallet med 10.Ta 3 – 10 slike prøveflater avhengig av størrelsenpå plantefeltet. Prøveflatene må tas jevntfordelt på plantefeltet.Dersom gjennomsnittstallet av alle målingeneviser for lavt plantetall i forholdtil standarden, bør du vurdere supplering. Avgangpå inntil 15 % i forhold til standarden erakseptabelt.Den nye standarden blir gjort gjeldende allerede fra vårplantingen 2011.Opplysninger om bonitets-forholdene på den enkelte eiendom finnes i skogbruksplanene.Standarden blir også lagt til grunn ved den pågående skogbruksplanleggingenpå Hedmarken. Standard for utplantingstall av gran i Hedmarkog Oppland:Det kan avvikes fra tabellen etterfølgende kriterier:Ved avvirkning av et skogbestandutløses automatisk foryngelsesplikten.Før avvirkningen skjer, bør man ha tenktgjennom hvilken metode som er bestegnet for etablering av ny skog på feltet.Forholdene på feltet er avgjørende forom man velger å plante direkte ellerbenytte markberedning som hjelpetiltak.Utformingen av hogstflaten, frøtilgangenog vegetasjonsforholdene har betydningfor eventuell naturlig foryngelse med elleruten markberedning som hjelpetiltak.Dette bør vurderes før avvirkning settes i gang:● Velg treslag for den nye foryngelsen● Velg foryngelsesmetode● Naturlig foryngelse eller planting● Bruk av hjelpetiltak som markberedning● Velg markberedningsmetodeI det videre skal vi fokusere på markberedning somhjelpetiltak for bedre og mer effektiv foryngelse.Fordeler med markberedning:● Mindre vegetasjonskonkurranse● Redusert avgang etter planting, ellerstørre overlevelse● Økt tilvekst de første årene etter plantingVidere vil markberedning dempe angrepene avgransnutebillen, som har forårsaket en god delskader på plantefelt de siste årene:● 20 – 40 cm mineraljord rundt plantene demperavgangen grunnet gransnutebillene● Markberedning kan redusere avgangen frasnutebillene med opptil 80 %G26 250G23 250G20 250G17 230G14 210G11 160G8 100- Markberedt felt (-10 %)- Driftsforhold- Naturlig foryngelse (erfaring).- AnnetMarkberedning medfører økt temperatur i bådemarksjikt og jordsjikt, som igjen reduserer risikoenfor frostskader på plantene:● Ved 10 cm jorddybde kan maksimumstemperaturenøke med 5˚ – 10˚ C● På jordoverflaten kan minimumstemperaturenøke med 2˚ – 3˚ CBratthet, bonitet og mengden hogstavfall er viktigeelementer som bør vurderes før markberedninggjennomføres.13


SkogbrukGransnutebillerpå Østlandet Av Karl OwrenSkog og landskap gjennomførte i 2010 en større undersøkelsepå Østlandet for å kartlegge hvor stort snutebilleproblemeter, og hva som kjennetegner felt somfår mye gnagskader.I vårt distrikt har Mjøsen Skog på oppdrag fraSkog og landskap samlet inn data fra felt i Løten og Ringsaker.Undersøkelsen foregikk ved at;- 20 sirkler á 20 m2 ble undersøkt på hver flate- Døde og levende kulturplanter telt opp og sjekket forsnutebillegnag og andre skader høsten 2010Resultatene fra Hedmark fylke samlet sett viser at 25 % av alle plantenepå de undersøkte feltene hadde snutebillegnag og 8 % vardøde. En konklusjon fra undersøkelsen er at avgangen på grunn avsnutebiller varierer voldsomt fra felt til felt. I feltet med størst avgangi Hedmark var denne på rundt 50 %, mens andre felter igjen haddeliten eller ingen avgang.Undersøkelsen gav dessverre ingen gode svar på hvor vi kan forventemest skader og gjør at vi heller ikke kan forutsi hvor skadenevil bli størst. Undersøkelser i Sverige viser imidlertid at riktig markberedninger et av de beste skjøtselstiltakene som kan utføres i forholdtil overlevelse hos småplanter av gran. Skogeiere som skal avvirkegranskog bør derfor vurdere om markberedning er et aktuelthjelpetiltak.Ny bestandsplan forelg i RingsakerAv Finn Sønsteby2010 var siste året for forrige 3-års bestandsplan for elg i Ringsaker.En ny 3-års bestandsplan gjeldende for 3-årsperioden2011 – 2013, er utarbeidet våren 2011. Den nye bestandsplanenlegger opp til et uttak på 449 dyr for 2010, det størsteuttaket noensinne i Ringsaker. For 2012 og 2013 senkes uttaketigjen til 408 dyr pr. år. Det overordnede målet for Ringsakerselgforvaltning er å redusere bestanden til et nivå der et årliguttak på rundt 320 dyr vil gi en stabil bestand.Tabellen viser siste års bestandsplan og fellingsresultaterPlanområdeBestandsplan2010Felt 2008 Felt 2009 Justert kvote2010Felt 2010Bestandsplan2011RJFO 235 222 192 200 184 210Brøttum 60 59 59 65 65 70Nes 30 45 52 55 55 70Veldre 60 60 72 60 60 66Furnes 28 32 32 33 33 33Sum 413 418 418 413 397 44914 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 2011


SkogbrukAskeskuddsjukenAv Karl OwrenAskeskuddsjuken truer nå asketrær i Europa, og sjukdommenhar vært registrert over store deler av Sørlandet ogØstlandet siden 2008.Askeskuddsjuken er en soppsjukdom som angriper asketrær.Trærne blir angrepet av askeskuddsoppen (Chalara fraxinea) oghovedsymptomet ved sjukdommen er at skudd visner og dør,både toppskudd og sideskudd.Angrepene kan opptre spredt i krona eller at store deler av kronaer angrepet. Året etter angrepet står grenene gjerne nakne, ellerom treet ikke er hardt angrep så skyter bladene, men de visnernokså raskt. Ved nye angrep ser en ofte skudd med visne blad.For å skille denne sjukdommen fra annen skuddavdøing på ask,kan enn skjære i området rundt angrepstedet. Er treet angrepet avsjukdommen, vil enn se at veden begynner å få en brunlig farge,soppen trenger inn i veden, og vanntransporten vil stoppe opp.Deretter visner skuddet over angrepsstedet. Askeskuddsjuka er envisnesjukdomSjukdommen utvikler seg og kan drepe de fleste skuddene og askasetter da gjerne vannris. Ved kraftige angrep drepes hele trær.Dette skjer lettest på unge trær, men også store trær kan bli såangrepet at de dør.Hvordan sjukdommen blir spredt vet man foreløpig ikke nok om.Det var først i 2008 at denne sjukdommen ble registrert over storedeler av Østlandet, og det er registrert angrep på ask både i Ringsakerog Stange de siste årene.Hvis du har mistanke om angrep av denne sjukdommen på asketrærkan du enten kontakte skogbruksansvarlig på landbrukskontoreteller melde inn skaden på Skog og landskap sin nettsidewww.skogoglandskap.no/temaer/skogskader .Tilskudd til skogkultur i Hamar, Løten og Stange 2011I 2011 vil det gis tilskudd til markberedning og avstandsregulering/ungskogpleie• Tilskuddssats 35 %• Maks tilskudd pr. dekar ungskogpleie kr. 150• Maks tilskudd pr. dekar markberedning kr. 120• Maks tilskudd pr. eiendom kr. 75 000Det forutsettes at kostnadene er forsvarlig i forhold til utførte tiltak og effekten av dette.Midlene som kommunen disponerer til dette formålet er begrenset og tilskudd vil bli tildelt så lenge det er tilgjengelige midler.Søknadsfrist; Løpende, inntil 20. novemberTilskudd til skogbruksformål i Ringsaker i 2011For 2011 gis følgende tilskudd til skogbruksformål i Ringsaker:Ungskogpleie: 30 %Markberedning: 30 %Suppleringsplanting inkludert plantekjøp: 30 %Stammekvisting (bjørk/lerk): 30 %Kantsoneskjøtsel: 30 %I tillegg kan det bli gitt tilskudd til motormanuell førstegangstynning. Ungskogspleie, markberedning, suppleringsplanting,stammekvisting av bjørk/lerk og kantsoneskjøtsel prioriteres. Tilskudd til disse formålene overføres skogfondskonto over året.Tilskudd til tynning avregnes ved årets slutt, når det er klart hvor mye som er igjen etter at de prioriterte tiltakene er dekket.Tilskudd til tynning forutsetter at driften går med underskudd. Det tas forbehold om at Ringsakers tildelte midler er tilstrekkeligetil dekning av alle søknadene.I tillegg kan det gis tilskudd til produksjon av energiflisråstoff og til skogsveger. Søknadene leveres Landbrukskontoret.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 201115


vannforskriftenVannforskriftenog landbruketForskrift om rammer for vann-forvaltningen (Vannforskriften)trådte i kraft 1. januar 2007. Fokuset på vannkvalitet og helhetligforvaltning er stort, og alt norsk vann skal i utgangspunktet ha godøkologisk og god kjemisk tilstand innen 2021.Av Odd Henning Stuen, daglig lederi Vassdragsforbundet for MjøsaVannområde Mjøsa hører til i Vannregion Glommaog omfatter Gudbrandsdalen, deler av kommuneneVang og Øystre Slidre, samt kommunene rundtMjøsa. I 2010/2011 har det vært fokus på å beskrivetilstanden i alle vannforekomstene, med arbeidsmøter i allekommunene. Her har også landbruksinteressene bidrattmed uvurderlig lokalkunnskap. Å legge til rette for fortsattlokal medvirkning har høy prioritet, og alle brukerinteresserskal oppleve at de kommer til orde.Framover skal man bli enige om hvilke tiltak som måprioriteres for å oppnå god tilstand der vannmiljøet ernegativt påvirket gjennom forurensning. Dette blir et fellesløft, som det var det under mjøsaksjonene. Om det er tiltakrettet mot industri, vassdragsregulering, kommunalt avløp,landbruk eller spredt bosetting som kommer i fokus, vilnødvendigvis variere innenfor vannområdet. Man ønskerikke mer utslipp til vassdraget. Omfanget av tiltak innenforlandbruket opprettholdes minst på dagens nivå, menstype tiltak selvsagt kan endre seg etter hvert som merovervåking gir økt kunnskap, og man ser bedre hva somvirker og ikke virker.Hver sektor følger opp de områdevise vassdragsplanenegjennom sine respektive budsjett og ordinære virkemidler.Landbruksmyndighetene har tilgang til økonomiske ogjuridiske virkemidler, samt veiledning for å nå målene.Fosfor er det næringsstoffet som har størst betydningfor algevekst i ferskvann, og ser vi på fosfortilførselen tilvassdraget, kommer hoveddelen fra jordbruk og spredteavløpsanlegg. Også nitrogentransporten ut i Mjøsa fra fleresideelver rundt innsjøen er i største laget. Hvilke tiltak somer aktuelle for å redusere forurensningen, vil blant annetvariere med om man driver med husdyr eller åkerbruk, hvaman dyrker, lokal topografi, erosjonsfare og jordart.Innenfor Vannområde Mjøsa ligger det i kortene at manfinner den største avrenningen fra jordbruksarealer ide mjøsnære kommunene. Store grønnsaks-, potet- ogkornarealer på næringsrik jord gir utfordringer. Men delokale belastningene på mindre elver og bekker fra foreksempel større husdyrbesetninger kan også være store.Viktige tiltak for å reduseretilførsler av næringsstoffer ogjordpartikler fra landbruket:• Gjødsling i tråd med oppsatt gjødslingsplan• Riktig lagring og bruk av husdyrgjødsel• Utsatt eller redusert jordarbeiding• Hydrotekniske tiltak (kummer og grøfter)• Grassoner langs vassdrag og grasdekte vannveier• Brede naturlige vegetasjonssonermot vann (kantsoner)• FangdammerLes mer om vannforvaltningen påwww.vannportalen.no og www.vassdragsforbundet.no.18 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 2011


verd å viteVarsel – rutiner ved viltpåkjørslerVed viltpåkjørsler ring Politiet 2800. Du kan også ringe nødtelefonen112. Har du kjennskap til den lokale fallviltordningenog deres mannskaper kan disse også kontaktes.Dyrevernnemd for HedmarkMedlemmerEven Bogsti, 2312 Ottestad, tlf. 416 67 353Harald Hagen, 2334 Romedal, tlf. 995 06 676Per Sandbakken, 2380 Brumunddal, tlf. 909 99 065Rovvilt – varslingstelefon (SNO)RingsakerOlaf Tørudbakken, tlf. 950 31 065Hamar, Løten, StangeRune Bjørnstad, tlf. 908 35 709Rovviltkoordinator i HedmarkStein Arne Brendryen, tlf. 482 26 027Det er gjennom hele året ønskelig at spor og synsobservasjonerav fredet rovvilt meldes rovviltkontaktene i regionen.Dette er viktig i forbindelse med bestandskartleggingav rovvilt. En god kartlegging av bestandet er avgjørendei forbindelse med tildeling av kvoter ved bl.a. lisensfelling.Dersom du ikke får kontakt med rovviltkontaktene i din kommune,prøv nabokommunen, rovviltkoordinatoren i Hedmarkeller landbrukskontoret.Telefonnummer veterinærvaktHamar, Løten, Stange 62 35 04 50Ringsaker nord 480 98 770Ringsaker sør 62 35 90 05 / 995 31 466Mangler du produsentnummer?Kontakt Produsentregisteret på tlf. 22 05 47 30Praktisk HMS – arbeidVisste du at det er krav om at du har godkjent HMS-kurs hvisdu har andre i arbeid på gården din? Kurset ”Praktisk HMSarbeid”tilfredsstiller kravet i arbeidsmiljøloven til opplæringav ledere og er skreddersydd for gårdbrukere og andre somjobber med praktisk landbruk. Kurset kombinerer studieringmed lærer og e-læring på internett.Kurset tar for seg følgende temaer:• Ulykker• Ergonomi• Arbeidsgiveransvar• Brann- og el. sikkerhet• Kjemisk og biologisk arbeidsmiljø• Støy• Psykisk helse• Arbeidsgiveransvar• Andre næringer• Opplæring og beredskap• Tiltak og rutinerHar du ikke godkjent kurs, ta kontakt med din næringsorganisasjoneller Landbrukets HMS-tjeneste (www.lhms.no ) fornår neste kurs arrangeres.Landbruksvikarordningen, RingsakerLandbruksvikar Magne Aasdal er for tida sykmeldt.Vår andre landbruksvikar Arnfinn Olsen vil avløse som tidligere.Landbrukstjenester Hedemarken (avløserlaget) står tiltjeneste med sine landbruksvikarer. Prisen for sykdomsavløsninger fastsatt i jordbruksavtalen til kr 1.250 pr. dag for år2011 og kr 1.300 pr dag for år 2012InnlandsMarkedet for Hedmark og Oppland26. og 27. august 2011 i MoelvVelkommen til InnlandsMarkedet 26. og 27. august 2010, enårlig tradisjon og et populært arrangement ved skolestart.Her vil de beste sidene av landbruket i Hedmark og Opplandbli presentert, samt bedrifter knytta til landbruket. Hovedmåleter å presentere trygg og sunn mat produsert og foredlet iinnlandet. Arrangører er Ringsaker Bondelag og Moelv Handelsstand.Moelv sentrum, som er et knutepunkt og et trivelighandelssted, er rammen rundt InnlandsMarkedet.Under InnlandsMarkedet fylles Storgata i Moelv med dyr,mat, handel, saker og ting, krydret med foreninger og organisasjoner,lokale og nasjonale kjendiser og artister. Beggedagene blir det utstilling av dyr. Også denne gangen inviterervi skolebarn/skoleungdom til en sunn frokost, og vi regnermed at minst 1200 barn og ungdommer fyller sentrum til etgodt måltid. Ellers vil bodene bugne av ulike produkter basertpå korn, kjøtt, melk, bær, grønnsaker, honning og husflids-FOTO: Innovasjon Norge20 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 2011


verd å viteprodukter. I år får vi også besøk av Continental Marked somhar med seg europeiske delikatesser. Fagforedrag og underholdninger også en del av programmet. Dette blir moro!Vi ønsker dere velkommen til to innholdsrike dager påInnlandsMarkedet, et møte mellom Fag, Folkeliv og Fest!www.innlandsmarkedet.no.Ledige landbruksbygninger– ny bruk eller riving?Prosjektet “Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Opplandog Hedmark” tar sikte på å vise fram gode gjenbrukseksemplerav gamle landbruksbygninger for å gi ideer til tilpasningertil fornyet bruk, d.v.s. helt ny bruk eller også tradisjonelllandbruksproduksjon. Hovedmålet er å stimulere til ny og fortsattbruk av landbruksbygg i det norske kulturlandskapet medvekt på funksjonalitet, estetikk, kulturhistorie og arkitektur. Lesmer om prosjektet http://landbruksbygg.lr.no/. Der finner dublant annet eksempler på vellykkede ombygginger av ledigelandbruksbygg til nye bruksområder.Merk at ny bruk kan kreve søknad om bruksendring etter planogbygningsloven. Ta kontakt med kommunen din for en vurderingav om tiltaket krever slik søknad.RivingDet vil unektelig være slik at forfallet for en del bygninger erkommet så langt, eller bygningen er uhensiktsmessig av andreårsaker, at riving er eneste alternativ. Riving av alle typer byggmå omsøkes hos kommunen og behandles etter plan- og bygningsloven.Ved behandling av slike søknader blir blant annetkartgrunnlag oppdatert og det gjøres en vurdering av eventuellkulturhistorisk verdi av bygget.Låven er omgjort for å gi bedre lagerplass og oppstillingsplass formaskiner og utstyr. Innvendig er bærende søyler erstattet medstålbjelker i taket. Det er satt inn to store porter på langveggen.Melkeprosjekt ”Veivalg for melkeprodusenter påHedmarken mot 2015”Av Gerd Lodden SolbergSom oppfølging på melkeundersøkelsen som Tine, InnovasjonNorge, Hedmarken Landbrukskontor og landbrukskontoret iRingsaker utførte i 2010 starter vi opp et melkeprosjekt høsten2011. Alle melkeprodusenter vil få egen invitasjon og inviterestil å delta.Hovedmålet for prosjektet er å opprettholde og øke melkeproduksjonenpå Hedmarken.Undersøkelsen viser at det er svært mange som er usikre i forholdtil sin framtid som melkeprodusent, og at 56 % av dagensmelkeprodusenter vurderer å avvikle melkeproduksjon på gårdeninnen 2015. For framtidig melkeproduksjon på Hedmarkener dette tallet urovekkende. Vi ønsker gjennom prosjektetat den enkelte melkeprodusent skal få et bedre beslutningsgrunnlagi forhold til sitt valg, og håper at dette medfører atmange fortsetter med melkeproduksjon.Vi starter prosjektet med en motivasjonsdel med faglig påfyllog alle melkeprodusenter inviteres til fagdager med fokus på:- framtidstro og muligheter.- bevisstgjøring rundt ressurser og muligheter knyttatil gården- byggeteknisk kunnskap og vurdering av kostnader- mekaniseringslinjer- investering – og finansiering- bedrifts- og regnskapsforståelse- ulike samarbeids løsningerGårdsbesøk til melkebruk og innspill fra melkeprodusenter påde ulike temaene hører også med. Det vil også bli arrangerten fagtur.Videre i prosjektet vil det bli gitt tilbud om veivalgsbesøk ellerbygningsteknisk befaring, og tilbud om prosessveileder gjennomen planleggingsperiode med tanke på videreføring av melkeproduksjonenpå gården. Denne delen blir en individuell oppfølging.Dersom du ønsker at andre temaer settes på dagsordentar vi imot innspill. Send gjerne dine forslag tile-post: gls@ringsaker.kommune.no ellerring tilGerd L. Solberg tlf 62 33 55 66.Strategisk næringsplan i RingsakerAv Stein Inge WienGjeldene Strategisk næringsplan(SNP) 2005-2010 for Ringsakerble vedtatt juni 2005 og skal rulleres i løpet av 2011. Planenskal være femårig.Ved rullering av planen vil landbruk være ett av åtte temaområdersom blir drøftet. Planen vil bli delt inn i en strategidel hvorhvert temaområde beskrives i forhold til utvikling/status i dag,visjoner og overordnede mål og hvilke utfordringer/mulighetersom ligger i fremtida. Det skal på samme vis utarbeides en tiltaksdelhvor det skal spesifiseres konkrete tiltak på kort og langsikt som skal bidra til at målene for de ulike temaområdene istrategidelen nås.Ringsaker er en svært omfattende landbrukskommune både iforhold til skog- og jordbruk. Primærnæringa er viktig for kommunenbåde i forhold til sysselsetting, verdiskaping, råstoffleverandørtil tre- og næringsmiddelindustrien i kommunen,opprettholde et levende kulturlandskap og bosetting. Primærlandbruketi Ringsaker gir betydelige positive ringvirkninger.Det er svært viktig at landbruket i Ringsaker også i årene fremoverer med på utviklingen og utnytter de gode forutsetningenekommunen har i forhold til matproduksjon og skogbruk.Mulighetene må utnyttes.Ei ressursgruppe på ni har vært med og gitt innspill til dettearbeidet i forhold til landbruk. Gruppa har bestått av representanterfra kommunen, faglag, næringsmiddel / foredlingsindustrienm.fl.Strategisk næringsplan skal opp til politisk behandling i løpetav høsten og dersom det er noen som har innspill til dette arbeideteller temaer som bør synliggjøres i planen i forhold tillandbruk, ta kontakt med Stein Inge Wien eller Gerd Solbergved landbrukskontoret.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 201121


HogstHar du planer om å levere tømmer?Ønsker du hjelp til hogsten?Ta kontakt med Mjøsen Skogs skogbruksledere forbefaring og en skogprat!Skogbrukslederne på Hedmarken – skogeiernes eget redskap!Totalleverandører av skogtjenester: Skogplanting, ungskogpleie,markberedning, tynning, hogst og veiledning.Ringsaker:Anders Flugsrud, 900 55 662, af@mjosen.noVang, Løten og Stange:Frank Monsen, 905 99 732, fm@mjosen.noFurnes, Vang og Løten:Håvard Dufseth, 922 28 565, hd@mjosen.noPlanlegg ungskogpleien nå! Gir større produksjon av god kvalitet. Gunstige skogfond- og tilskuddsordninger gjørinvesteringen svært lønnsom. Bør utføres når hovedtreslaget er mellom 1,3 og 4 m,og før framtidstrærnes høydevekst hindres avoverstandere.Ikke vent – ta kontakt med oss i Mjøsen Skog, så kommervi med tilbud. Vi har ledig kapasitet!Kontakt:Pådriver skogkultur Ringsaker:Anne Guri Kløvstad, 901 23 883, agk@mjosen.noeller skogbrukslederen i din kommune.Regnskap - Rådgivning - Eiendomsoverdragelse- Vi er her for deg! -Kom innom for en prat eller kontakt Vekstra Ringsaker v/Tor Egil Ludvigsen,daglig leder, tlf. 62 36 29 20, mobil 454 21 202, e-post: rudshogda@vekstra.noStolvstadvn. 9 - 2360 RudshøgdaLANDBRUKSSENTERETVekstra Ringsaker BA Avd. Hval Regnskap Tlf: 62 52 10 49Annonse A5 Vekstra.indd 1 06-06-11 13:43:1722 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 2011


SøknadsfristerSØKNADSFRISTERDato: Søknadsfrist for:15. jan. Tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader (FMLA)20. jan. Produksjonstilskudd i jordbruket, herunder tilskudd til husdyr, driftstilskudd til melkeprod.,driftstilskudd til spesialisert kjøttprod, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, tilskuddtil økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til grønt- og potetprod.Tilskudd til avløsning ved ferie (Kommunen)1. mar. Statstilskudd til vegbygging i skog (Kommunen)1. apr. Investeringstilskudd til organisert beitebruk (for beitelag) (FMLA)15.apr.SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket) (Kommunen)15. jul. Tilskudd etter vinterskade på eng (Kommunen)20. aug. Produksjonstilskudd, herunder til husdyr, tilskudd til dyr på beite, areal- ogkulturlandskapstilskudd, tilskudd til økologisk husdyrprod., arealtilskudd økologisklandbruk, omleggingstilskudd til økologisk landbruk, driftstilskudd i melkeprod.,driftstilskudd til spesialisert kjøttfeprod. (Kommunen)Tilskudd til generelle miljøtiltak herunder tilskudd til endret jordarbeiding, grassoner langsvassdrag og i vannveier, spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesong,ugrasharving (Kommunen)Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel (eks. nedmolding innen 2 timer) (Kommunen)1. okt. Statstilskudd til skogsbilveger (Kommunen)Innmeldingsfrist for salg av melkekvote på ku (både kjøp og salg, SLF)Søknad om utleie av melkekvote ku (SLF)20. okt. Tilskudd til beitelag (FMLA)31. okt. Erstatning for avlingssvikt og erstatning for svikt i honningproduksjon (Kommunen)1. nov. Erstatning for skader på husdyr drept av fredet rovvilt (FMLA)Innovasjon Norge (BU) – tradisjonelt landbruk (Kommunen)1. des. Søknad om melkekvote på ku for nyetablering (SLF)31. des. Erstatning for katastrofetap i husdyrhold for tap av sau på beite (Kommunen)Hele året Tidlig pensjon for jordbrukere (Kommunen)Tilskudd til avløsning v/ sykdom m.v. – frist 3 mnd. etter siste sykedag. (Kommunen)Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, herunder ungskogpleie og tilskuddtil manuell førstegangstynning (NMSK) (Kommunen)Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken juli 201123


Returadresse:Landbrukskontoret i RingsakerPostboks 14, 2360 RudshøgdaPlantevern-sesongen 2011Selv med sein påske vil nok mye våronnarbeid bli utført i månedsskiftet april / mai.De fleste har allerede bestilt innsatsfaktorene til våronna. Nå bør du bestemme hvor du skal kjøpeplantevernmidlene. På Strand Unikorn i Moelv er vi klare til å betjene deg…..For de som velger en konvensjonell dyrkerform gir riktig og bevisst bruk av preparater oftest det besteøkonomiske resultatet. Dette krever tett oppfølging fra deg som gårdbruker.Frøugras og andre vekster - uten alt for stor nytte - vokser villig i kulturen. Dette må bekjempes!Vi er beredt til å bistå deg med gode råd - både for type preparat og anbefalt dosering.Det skal lønne seg å kjøpe alle midlene hos oss!Våre betingelser er knyttet opp mot det totale volum du kjøper gjennom hele plantevernsesongen. Rabatten, somberegnes av veiledende pris korrigert for mva og plantevernavgift, utbetales etterskuddsvis ca 1. november 2011og legger følgende rabattmatrise til grunn:Kjøp i kr. eks mva og avgiftUnder 5000 0 % rabatt5001 – 10000 2 % rabatt10001 – 20000 4 % rabatt20001 – 30000 6 % rabatt30001 – 40000 8 % rabatt40001 – 60000 10 % rabatt60001 - 100000 12 % rabattOver 100000 15 % rabattPSForhåndsordre over 10.000,- eksmva og pl.vern avgift leveres fraktfritti Hedmark/Oppland og AkershusBestill i god tid!Ring Torger Kalrud – tlf. 905 27 258Betalingsbetingelser er netto pr. 15 dager eller autogiro pr. 5 dager -1 %.Utsatt betaling til 01.09.11 innrømmes mot korrigering av 1 % poeng i rabatt. (ikke utsatt betaling på forventetuttak under 5.000,-). Utsatt betaling må presiseres ved hvert uttak i butikken.Du treffer oss på tlf. 62 35 15 08 / 62 35 15 00, fax. 62 35 15 55 eller e-post post@strandunikorn.noVi ønsker deg velkommen til en hyggelig handel og ser frem til å ha deg som fornøyd kunde.Med vennlig hilsenStrand Unikorn ASStrandvn. 2-5, 2390 MOELVKjell Frydenlund Siri Økelsrud Jørgen Haugerwww.wbg.no - Tlf.: 62 35 66 80 - er10

More magazines by this user
Similar magazines