EN SOSIAL SKULPTUR - Kunstnernes Hus

kunstnerneshus.no

EN SOSIAL SKULPTUR - Kunstnernes Hus

Å LAGE MUSIKK MED HVALERTekst av David RothenbergØverst: David Rothenbergs diagram for hvordan mankan samspille med hvalen.Ovenfor: David Rothenberg spillende klarinett utenforSvalbard. Foto: Andrea GalvaniDet er ikke så vanskelig å høre sangen til knølhvalen.Bare stikk hodet under overflaten i et av de tropiske haveneder hvalene samles i parringstiden på vinteren. Duvil høre et kor av overlappende stemmer, lange sekvensersom følger bestemte mønstre som varer i timevis.Det er bare hannhvalen som synger, sannsynligvis forå tiltrekke seg hunnenes oppmerksomhet. Det er imidlertidingen som har observert at hunnknølhvalenviser den minste interesse for denne sangen. Det gjørderimot de andre hannene. De synger alle den sammemelodien, men de endrer den til stadighet. Hver ukelyder den litt forskjellig fra uken før. Ingen aner hvorfordette skjer – ingen sangfugler gjør på denne måten.Andre hvalarter bruker lyd på helt andre måter. I arktiskestrøk kan du høre hvithval som lager en hel kakofoniav lyder, noen under vann, andre over. Det lignermer på en stor gruppesamtale, men ingen vet hvasom blir diskutert. I alle verdenshavene lager spermhvalenuregelmessige klikklyder. Hver familiegruppehar sine lyder. Sammen høres de ut som en ansamlingmed Vestafrikanske trommeslagere. Spekkhoggere lagerpresise plystrelyder, og dette gjør det mulig å bestemmehvilken familie de tilhører. Eksperter kan til ogmed gjenkjenne den enkelte spekkhogger på sangen.Jeg reiste fra Hvitehavet i Russland til kysten av Vancouverog til den store lagunen på Hawaii mellom Mauiog Lanai. Jeg spilte klarinett sammen med hvaler gjennomen undervannshøytaler, og gjorde opptak meden hydrofon for å kunne høre hvordan de responderte.Disse opptakene inneholder duetter mellom megog dem. Musikken skaper nye muligheter for å kryssegrensene mellom arter. Bli ikke overrasket om lydenehøres særs merkelige ut. De fleste av disse sangernehar aldri før blitt invitert til å spille sammen med oss.Andre låter har blitt til i mitt studio, hvor jeg utforskerklangen i sangen og strukturen i hvalenes kompleksespråkkoder. Vi skjønner kanskje ikke hva de sier, men vikan forstå og dele de langsomme og mektige i lydmønstrenederes. Musikk har den unike evnen til å krysse artsgrenser,til tross for at vi bebor forskjellige steder i naturen.Det er ikke enkelt å snakke med dyr, men vi kan lagemelodier sammen som forsterker vår evne til å lytteog lære. Hvorfor hører vi rytme og melodi i stemmenetil andre arter? Naturen har utviklet musikk, og mennesketer bare en av mange arter som har denne egenskapen.Når vi først forstår at havet er fylt av vakkermusikk kan vi simpelthen ikke la det dø ut. Musikkenkan på denne måten være med på å redde oss alle.David Rothenberg har skrevet “Why Birds Sing” som er utgittpå seks språk og dannet grunnlaget for en BBC TV-dokumentar.Hans siste bok, “Thousand Mile Song” og CD “Whale Music” komut i 2008. Hans første CD på ECM Records, en duett med MarilynCrispell, kom i 2010 og høstet rosende omtale i Morgenbladet.Rothenberg er professor i filosofi og musikk ved New Jersey institute ofTechnology. Han har også skrevet boken “Gjør det vondt åtenke? “ med Arne Næss, og har opptrådt på Punkt Festivalen i Kristiansand.31


SENTER FOR BYØKOLOGITil grunn for deres arbeid ligger også en helhetligproblemforståelse som både inkluderermiljøhensyn og sosiale forhold.Senter for byøkologi er invitert til å holde enworkshop i forbindelse med Gentle Actions.Om deres bidrag til Gentle Actions:Hverdagens mobilitetVi beveger oss hver dag, til skolen, til jobben,til butikken. Langs en vei, i en gate, inn i bilen,inn på bussen. Møter naboen, passerer en mann,kjører forbi en på sykkel. Løper for å rekke noe,tråkker på før det blir gult lys. Haste av og på,trekke barna inn og ut. Endeløse køer, dogg påruten. Kommer aldri frem. Langer ut, klar luft,løv på gaten. Museskritt, spasere, spankulere.Sitte stille og kikke ut. Sitte ned og kikke rundt.Hverdagslandskap. Hverdagspraksis. Hva ersammenhengene mellom romlig organiseringog hverdagens mobilitet? Hvordan muliggjøremiljøvennlige hverdagsvalg?Sitte stille og kikke ut. Sitte ned og kikke rundt. Foto: Senter for byøkologiOm Senter for byøkologiSenter for byøkologi gjennomfører ulike typer prosjekterinnen miljøvennlig og sosial stedsutvikling. De arbeideri spenningsfeltet mellom forskning, utredning, kunst ogarkitektur, og har en tverrfaglig tilnærming der de vekslermellom ulike metoder, formidlingsuttrykk og nivåer.Dette gir dem en mulighet til å nærme seg komplekse utfordringerinnen stedsutvikling på nye måter.Senter for byøkologi besitter spisskompetanse knyttet tiltematiske felt som energi, transport, migrasjon, inkludering,nærmiljø og urbanitet. Samtidig har de en helhetliganalytisk tilnærming til stedsutvikling. Deres tilnærmingtar utgangspunkt i det komplekse samspillet mellom fysiskeog sosiokulturelle forhold. I motsetning til en tradisjonellforståelse av sted som gjerne har et ensidig fokuspå de fysiske omgivelsene, er Senter for byøkologi opptattav hvordan steder kontinuerlig rekonstrueres gjennommenneskers forestillinger, interesser og stedsbruk.Foto: Senter for byøkologi32GENTLE ACTIONSKunstnernes Hus 23.oktober - 14.november


MAT SOM MOTKULTURSandor Ellix KatzSandor Ellix Katz er en omreisende kultur– og fermenteringsaktivistog forfatter, som formidler sine kunnskaperom den eldgamle matkonserveringsteknikken fermentering(som er gjæringsprosessen gjennom levendemikroorganismer slik vi kjenner det fra vin, øl, yoghurt,surdeigsbrød m.m.) Pasjonen for fermentering utvikletseg gjennom hans kryssende interesse for mat, ernæringog hagebruk. I Gentle Actions vil Sandor samarbeidemed kunstnerne Jana Frøberg og Rebecka Beinart: Matsom motkultur. Der vil han holde workshops hvor handemonstrerer fermenteringens enkle prinsipper, for eksempellaging av surkål, mjød, ulike melkekulturer, surdeigsbrødog mye mer. Han planlegger også et forumder lokale produsenter av tradisjonsmat basert på fermenteringvil møtes i dialog med publikum. Sandorsmisjon er å gi publikum noen enkle teknikker og nokkunnskap til å kunne gjøre dette hjemme. Han ønskerogså å spre kunnskap og informasjon om næringsverdienog de helsebringende kvalitetene til fermenterteråvarer laget med levende kulturer, og den viktige betydningenav fermentert mat i vår historiske og kulturelleutvikling. Bli en del av fermenteringens gjenvekkelse!Sandor har skrevet bøkene Wild Fermentation: The Flavor, Nutrition,and Craft of Live-Culture Foods og The Revolution Will Not Be Microwaved:Inside America’s Underground Food Movements. For merinformasjon om Sandor og hans arbeid: www.wildfermentation.com.ÅRVÅKEN KUNSTRebecca BeinartRebecca Beinart lager kunst som er årvåken. Kunst som lytter og forteller historier. Ved hjelp av objekter lager hunulike intervensjoner i det offentlige rommet for å vekke nysgjerrighet og invitere til samtaler. Hun ønsker å stille alvorligespørsmål på en lekende måte for slik å kunne avdekke hvordan enkelte dominerende og kontrollerende forestillingerpreger forståelsen av et sted. Rebecca Beinart tror at de små handlingene kan forårsake uventete ringvirkninger.Hun ser på arbeidene sine som en type forskning. Hvert prosjekt blir både kunst og eksperiment. Hun undersøkersteder og går i dialog med de som bor på disse stedene. For Rebecca Beinart kan dette handle om mennesker, spøkelser,minner, planter, dyr og ideologier. Prosjektene hennes fokuserer ofte på vårt forhold til andre levende organismer oghun utforsker spørsmål som har å gjøre med omsorg, ansvar og utnyttelse.Samarbeid er viktig for henne i hennes arbeid, og hun jobber jevnlig sammen med andre kunstnere, aktivister, kokker,gartnere, forskere og forfattere.Rebecca Beinart er utdannet ved Nottingham Trent UniversityFine Art program og har en Master i ‘Arts and Ecology’ vedDartington College of Arts, Devon.Fermenteringsaktivist, Sandor Ellix KatzRebecca Beinart, TeabikeFoto: Rebecca Beinart33


KUNSTNERNES HAGE”Kunstnernes Hage” er Katja Høst sitt bidrag tilGentle Actions. Det er en økologisk fundert nyttehageog kunstprosjekt som har blitt til på deto jordlappene foran inngangen til KunstnernesHus. En frodig hage er til visuell glede, og sombidrar til en overraskende og uventet rammerundt arkitekturen. I stedet for den nøytrale oganonyme plenen som til vanlig er å se utenforhuset, har det nå kommet en hage som vekker nysgjerrighet.Selve nyttehagen fungerer som en levendeskulptur i stadig endring. Hagen er nå et stedhvor mennesker møtes til forskjellige aktiviteterog samhandlinger, og resultatene blir brakt videreinn i kunstinstitusjonen som råvarer til matlagingi restauranten. Hagen har blitt til en sosial skulptur.Prosjektet springer ut fra interessen for vår kultursfremmedgjorte forhold til maten vi spiserog hvor den kommer fra. Dette forholdet eren naturlig konsekvens av et effektivisert ogglobalisert landbruk, et landbruk som ogsåtærer på den dyrkbare jordas kvalitet og omfang,og tidvis også forringer matens kvalitet.Ved å gjøre et stykke prydhage om til kjøkkenhage,ønsker prosjektet å rette fokuset på mat, dyrking, så velsom vårt forhold til hva en hage kan være. Ikke minstønsker vi å stille noen spørsmål rundt mulighetenefor å kunne dyrke mat når man bor midt i en stor by.“Kunstnernes Hage” realiseres i samarbeid medlandskapsarkitekt Marianne Leisner fra GaiaArkitekter og Linda Jolly, biolog, forsker og prosjektlederfor Levende Læring, Universitet formiljø- og biovitenskap. Kunstner Åsa Sonjasdotterog hennes elever fra Kunstakademiet i Tromsøhar også bidratt til hagen med en potetåker derdet nå vokser fram et mangfold av ulike poteter.Det blir holdt 3 workshoper for publikum: Anleggav kjøkken- og urtehagehage, komposteringsamt videreforedling og sanking av egne frø.34


Foregående side:Workshop med Marianne Leisner for å etablerehagen, 16. juni.Foto: GENTLE ACTIONSDenne side øvre: Fra Potetworkshop medKunstakademiet i Tromsø. Her plantes“fødselsgaven” til datteren til UKS lederLinus Elmes. Foto: GENTLE ACTIONSUnder:Fra Potetworkshop med Kunstakademieti Tromsø den 6. juni.GENTLE ACTIONS 35Kunstnernes Hus 23.oktober - 14.november


“Walden”av Hilde IbsenHabitat Walden representerer enmøteplass der natur og kultur møtes iet samarbeid mellom kunst og akademi.Kunstnerne Anna Widén og WalterBroekhuizen og miljøhistoriker HildeIbsen er alle opptatt av å formidlekunnskap og tanker om hvordan menneskerskal leve og engasjere seg for åutvikle en bærekraftig livsstil. Et viktigaspekt er å se miljø og helse som merintegrert og kanskje komme bort fra etablertedikotomier, som har dominert denvesterlandske kulturen siden opplysningstiden.Det finns inspirasjonskilder.Og hva kan vi lære av andres erfaringer?Den amerikanske naturfilosofen DavidHenry Thourau flyttet ut i et lite hus iskogen i 1845 og bodde ved Walden Pondi Massachusetts frem til 1847. Mange serThourau som den amerikanske miljøbevelsensfar. For Thourau var oppholdet iWalden Pond samfunnskritikk i praksis.Han ville vise at en alternativ livsformvar mulig og satte forenkling og kommunikasjonmed naturen opp som høyeideal. Vår tid er mer kompleks og ikkeminst på grunn av det, lengter mangeetter enklere livsformer som tar hensyntil natur, kropp og sjel. Vi behøverikke imitere Thourau og poenget er hellerikke å snu klokken tilbake, men vikan alltid gjøre noe når vi bare blir bevisstom at alternativer alltid finns. Vi iHabitat Walden vil stimulere til dialogog diskusjon om de historiske årsakenetil at vi idag står overfor en miljøkrise.Det er også viktig for dem å åpne foren møteplass i Thoraus ånd der menneskerfritt kan få komme med ideer omhvordan enkle handlinger i hverdagslivetkan bidra til en mer bærekraftig livsstil.MØTEDet var en gang et dikt og en mikroprosessorsom møttes på en vei.Jeg skal til menneskenes hjerte, sa diktet,hvor skal du?Jeg vet ikke, sa mikroprosessoren,men jeg må skynde meg videre.Sidsel Mørck36


Tegning: Walter van BroekhuizenPLATFORMLiving Memorial toKen Saro-Wiwa by SokariDouglas Camp, commissionedby PLATFORMsited at Stephen LawrenceCentre, London.Photograph:Martin Le Santo-Smith.PLATFORM ble etablert i 1983 og er en tverrfaglig gruppe beståendeav kunstnere, forskere og aktivister som arbeider medmenneskerettigheter og miljørettferdighet. De jobber medprosjekter, kampanjer, kunst, forskning og utdanning somoppfordrer til refleksjon og handling i det offentlige rom. Desamarbeider også med andre grupper og frivillige organisasjoner.For tiden ser de på hvordan vårt samfunn kan bli mindreavhengig av fossilt brensel gjennom rettferdig fordeling avfelles ressurser i lys av klimaendringene. Dette inkluderer enkampanje som fokuserer på økonomiske investeringer i fossiltbrensel (Royal Bank of Scotland, Tar Sands Campaign),og som støtter samfunn som har blitt rammet av dette (CommunitySupport project, Remember Saro-Wiwa). Kampanjenutforsker massepsykologi, etikk og folkemord (Desk Killer).PLATFORM var i fjor høst ansvarlig for evenementet “C Words:Carbon, Climate, Capital, Culture”. C-words samlet kunstnere,aktivister og det allmenne publikum for i fellesskap å lageinstallasjoner, performance, workshops og poesikvelder. Dels for åbygge sosiale forbindelser og dels for å gjøre det i det offentlige rom.Hvis du vil vite mer om Gentle Actions kan du finne merinformasjon her: http://gentleactions.wordpress.comProgrammet vil foreligge i slutten av september.GENTLE ACTIONSKunstnernes Hus 23.oktober - 14.novemberGentle Actions samarbeider med Kunstnernes Hus, Oslo Dokumentarkino og PLAN prosjektetved Universitetet i Oslo. Gentle Actions har fått støtte fra: Norsk kulturråd, Institusjonen-Fritt Ord, Kunstnernes Hus, Norges forskningsråd, PLAN prosjektet ved Universitetet i Oslo,Den kulturelle skolesekken, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Mondriaan Foundation, Oslokommune, Cultura Bank.

More magazines by this user
Similar magazines