Untitled - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

HArd av Segerstad, F.1924. Sydsvenska flora n s vdxtgeog raf i ska h uv udg ru pper. Akad. avh. (Uppsala). MalmO. Lid, J. 1974. Norsk og svensk f lora, 2. utg. <strong>Oslo</strong>. 808 s. Linkola, K. 1933. Regionale Artenstatistik der SUsswasserf lora Finnlands. Ann. Bot. Soc. > 3 (5):3-13. Pesola, V. 1928. Kalsiumkarbonaatti kasvimaantieteellisenA tekijeinii Suomessa. Ann. Bot. Soc.
Overvintringsteori og evolusjonshastighet Rates of evolution and the theory of ice-free refugia during the lce Age in Scandinavia Inger Nordal Botanisk hage og museum Trondheimsvn. 23 B 0562 <strong>Oslo</strong> 5 Det er alminnelig antatt blant skandinaviske plantegeografer at endel fjellplanters utbredelsesmsnster og variasjon ikke lar seg forklare uten A anta isfrie omrAder under siste istid. Denne sAkalte overvintringsteorien er diskutert og stottet av blant andre Nordhagen 1936,J963, Nannfeldt 1940, 1958, 1963, Dahl 1946, 1955, '1961, 1963 og Gjerevoll 1959, 1963, 1973. En har tenkt seg at endel arter kan ha overlevd pd isfrie kystfjell eller pA isolerte topper som har raget opp over isen (ununatakkeru) eller pA tundrarefugier, det vil si kontinentale omrAder hvor nedboren under istiden var for sparsom til A danne et permanent isdekke. Det har vart samlet et betydelig botanisk indisiemateriale til stotte for overvintringsteorien. Indisiene faller i to grupper: (1) tilstedeverelse av endemiske taxa spesielt i vAr fjellflora, taxa en antar mA ha hatt mer enn postglasial tid for evolusjon, og (2) forekomst av de mange vestarktiske arter i. skandinavisk fjellf lora, arter som ikke anses A kunne ha vandret inn etter issmeltingen lrasar ellersst. Det har imidlertid under teoriens ca. hundredrige historie vart vanskeligere 6 fd ststte f ra kvarter-geologer for de isfrie refugier. OgsA kvartarbotanikere har vart noe mer forbeholdne (Fegri 1963, Danielsen 1971, Hafsten 1972) enn plantegeografene med A gi full tilslutning til overvintringsteorien. Berg (1963) sier i denne forbindelse at "den mest fruktbare innstillingen ... vil vare den negative,6 forsoke A forklare uten A ta overvintring til hjelp. Bare pA den mAten kan vi ... sile ut de tilfellene som ikke lar seg forklare pd annen mAte, de som har storst indikativ vekt og som gir den biologiske argumentasjon virkelig vektu. Jeg vil her gjare som Berg foreslAr, A idenne omgang ta for meg argumentene som knytter seg til de endemiske arter i vdr f lora. Det er som kjent, ikke mange vi har. Om vi ser bort fra reoresentanter fra overveiende apomiktiske grupper, stAr vi stort sett igjen med: oslo-sildre (Saxif raga os/oensis G. Knaben), fjellnokleblom (Primula scandinavica Bruun), tinderublom (Draba cacuminum E. Ekman), dovrerublom (Draba dovrensis Fr.), arteriunderarter i fjell-valmuekomplekset (Papaver radicatum Rottb. sensu lat.), fjellmarihand (Dactylorhiza pseudocordigera (Neum.) Soo og dessuten, tross noe usikker status, lappoyentrost (Euphrasia lapponica Th. Fr. fil.). I tillegg har vi noen endemiske varieteter/underarter hvor det ogsA hersker uenighet om de fortjener egen taxonomisk rang: Ste//arla crassipes Hult6n var. dovrensis Hult6n, Oxytropis deflexa (Pall.) DC ssp. norveglca Nordh., Viola rupestrls F.W. Schmidt ssp. relicta Jalas og Dactylorhiza traunsteineri (Sautefl 5o6 ssp. lapponica (Lest. ex Hartm.) Soo blant andre. N6r det gjelder apomikter og apomiktiske kompleks, vet vi at uartsdannelseu kan foregA meget raskt. En eneste mutasjon med distinkt fenotypisk effekt kan vare nok. SA selv om enkelte apomikter er distinkte og har klart definert utbredelsesomrdde (knutshorapp, Poa stricta Lindeb. og andre taxa i Poa arctica komplekset, gaissakattefot, Antennaria nordhageniana Rune & Ronning mellom andre), kan disse neppe pAstAes A nodvendigvis ha sA hoy alder at de er viktige i diskusjonen av overvintringsteori. 33
Page 2 and 3: Redaktsr: Liv Borgen, Botanisk hage
Page 4 and 5: olsdalstinden' i Troms r en forueks
Page 6 and 7: Fig.3. Papaver radicatum ssp. hyper
Page 8 and 9: den bare 2 til 4 km, sA noen store
Page 10 and 11: kromosomtall og kromosomform kan me
Page 12 and 13: Planter med mindre egnete kromosome
Page 14 and 15: LEPT OT EN PACHYTEN MEIAFASE l,META
Page 16 and 17: ffi # & Fig. 5. Eksemp er pi plante
Page 18 and 19: Nye funn av grsnlandsstaff - Carex
Page 20 and 21: Figur 2. Den kjente lokale utbredel
Page 22 and 23: alpinus, Bartsia alpina, Polygonum
Page 24 and 25: Helgeland r et eldorado for vasspla
Page 26 and 27: Tabell l. Oversikt over vatn pd Hel
Page 28 and 29: Tabell lll. Registrertevassplanteri
Page 30 and 31: Fig. 4. Broddtjonnaks (Potamogeton
Page 32 and 33: pa nedre Ostlandet og i Trondelag (
Page 36 and 37: Knaben (1954) har klart dokumentert
Page 38 and 39: modellen, betyr det at evolusjonsha
Page 40 and 41: Fig.3. Representanterfortoavdesorno
Page 42 and 43: Tabell 2. En sammenlikning av Finse
Page 44 and 45: En merkelig sumpfuruskog i Lunde, T
Page 46 and 47: Tabell 1. Sumpf uruskog i Lunde. An
Page 48 and 49: Smdstykker Et gammelt herbarium I B
Page 50 and 51: le nemlig en helt annen planteslekt
Page 52 and 53: Sunding: Flora of Macaronesia. Chec
Page 54 and 55: forholdet BygglRhynchosporium seca/
Page 56 and 57: Samtidig behandler boka emner som a
Page 58 and 59: denter innen botaniske, farmasoytis
Page 60: END 43 . HEFTE't ' 1985 ' uNlvERSlr

Untitled - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?