YTRINGSFRIHETENS GRENSER SOSIALE NORMER OG POLITISK TOLERANSE

reidunn

Ytringsfrihetens_grenser_ISF_Fritt_Ord

1 — Innledning

11

De grenser som trekkes, er ofte knyttet til konkrete avveininger og hensyn, både

om hvilke rettigheter som står på spill, og om hvilke grupper og debatter en

ytring gjelder. Ikke minst bidro de kvalitative studiene vi gjorde (jf. Midtbøen og

Steen-Johnsen, 2014; Ihlebæk, 2014), til å bevisstgjøre oss om at ulike debattfelt

har sin egen dynamikk. Selv om debatter om for eksempel dyrevern, klima og

innvandring alle kan ha en uforsonlig form, er de forskjellige når det gjelder de

avveiningene både deltagere og observatører gjør om hva som ligger innenfor

det akseptable.

I denne rapporten konsentrerer vi oss om to løst avgrensede debattfelt som

er særlig aktuelle i spørsmål om ytringsfrihetens grenser: religion og innvandring.

Disse debattfeltene er delvis overlappende når det gjelder hvilke distinksjoner,

grupper og konfliktlinjer som mobiliseres, men samtidig er de forskjellige. Vi tar

ikke mål av oss til å beskrive disse debattfeltene i seg selv, men har tatt dem

som utgangspunkt for å definere mer konkrete situasjoner der grensedragninger

oppstår. For å komme nærmere en mer presis beskrivelse av befolkningens

grense dragninger har vi benyttet oss av flere strategier. Ett grep er at vi har

variert spørsmålsformuleringer og benyttet ulike begreper for å beskrive en

ytring. Vi har for eksempel spurt om aksept både for ytringer som henholdsvis

håner og kritiserer religion, og for ytringer som enten er nedsettende, eller som

kan virke krenkende. Vi har også vekslet mellom å fokusere på ytringen i seg selv,

og på den antatte konsekvensen av den, for eksempel at en gruppes følelser blir

krenket, eller at deres sikkerhet blir truet. Ved å benytte oss av begreper med

ulik ladning, som aktualiserer rettigheter og konsekvenser på ulike måter, kan vi

tegne opp grensene for ytringer innenfor disse debattfeltene på en mer nyansert

måte enn vi har gjort tidligere.

I tillegg til at studien spesifiserer grensene for ulike typer ytringer, er et tredje

bidrag at vi studerer grensene for hvem som tilkjennes en plass i det demokratiske

fellesskapet som offentligheten utgjør. Med tanke på dette utformet vi et

sett spørsmål om toleranse, der vi fokuserte på fire grupper som kan betraktes

både som viktige aktører i og som objekter for norsk religions- og innvandringsdebatt:

muslimer, innvandringskritikere, islamister og høyreekstreme. 2 Vi

presenterte respondentene for et sett konkrete situasjoner knyttet til politiske

rettigheter og til ytringsfriheten, som å holde møte på kommunehuset, stille

liste til stortingsvalg eller fremsette ytringer i mediene. Det sentrale spørsmålet

var om noen av disse gruppene ble ansett å ha mer eller mindre forbeholden

rett til politisk deltagelse eller ytringsfrihet enn andre. De ulike eksemplene gjør

det mulig å undersøke om disse grensedragningene varierer med ulike typer

situasjoner og med hvilke rettigheter som står på spill.

Rapportens fjerde bidrag er en undersøkelse av holdninger til publisering av

karikaturtegninger, og de grensedragninger befolkningen gjør når disse tenkes

2. Se kapittel 4 for en nærmere begrunnelse for valget av grupper.

Ytringsfrihetens grenser

Similar magazines