“Leger” over grensen

maritvaagen

leger_over_grensen

Næringsliv

Norsk firkløver med frisk suksess i Sverige:

“Leger” over grensen

En gründer, en nanoprofessor, en toppleder og en legepresident. Møt

fire norske kvinner som har gjort karriere i det svenske helsevesenet og

les om deres vei til toppen, hvilke utfordringer de mener helsesektoren

i Skandinavia står overfor, ulikhetene landene imellom og hva vi har å

lære av hverandre.

Tonje Kufaas Tellefsen

tonje.tellefsen@kapital.no

80 Kapital 22/2015


Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix

Kapital 22/2015

81


Over flere tiår har svenske leger

og sykepleiere i tusentall inntatt

det norske arbeidsmarkedet.

Marit Vaagen, Maria Strømme,

Liselott Kilaas og Heidi Stensmyren

har gått mot strømmen og opparbeidet

seg lederstillinger hos söta bror.

Som henholdsvis gründer av et helserådgivningsselskap,

professor i nanoteknologi,

administrerende direktør i

Aleris og president i den svenske legeforeningen

har de vidt forskjellig

ståsted. Felles for dem alle er at de

besitter høyt respekterte stillinger

innen svensk helsevesen (se egne

saker), og til tross for til dels ulike

meninger om mangt er de også samstemte

om mye. Som for eksempel at

det faktisk er endel som skiller oss

nordmenn fra svenskene, at helsevesenet

i de to landene fungerer forskjellig

og ikke minst at vi har mye å lære av

hverandre både hva gjelder fastlegeordning,

fritt behandlingsvalg og forskning.

Ordning og reda

Absolutt størst enighet råder det

blant de fire kvinnene om hvor ulike

nordmenn og svensker er når detgjelder

til det å ta beslutninger. Ifølge firkløveret

er man i Sverige svært opptatt

av at alle skal være samstemte før

man gjennomfører en endring, mens

det i Norge er mer slik at veien blir til

mens man går. Dette får selvsagt innvirkning

på hvordan helsevesenet er

organisert i de ulike landene, mener

de fire. Som Marit Vaagen, gründer og

konsernsjef i Sirona Health Services,

oppsummerer det:

– Jeg tror definitivt at vi

på endel områder får mer

helse for hver skattekrone

her enn i Norge.

Heidi Stensmyren, legepresident i Sverige

– For meg er Sverige ordning og

reda, diplomati og lange beslutningsprosesser.

Norge er mindre hierarkisk.

Der skyter man mer fra hoften, og man

prøver og feiler mer. Dette har ført til

at helsevesenet styres svært forskjellig

i de to landene, og jeg tror vi med fordel

kunne dratt mye mer veksel på

hverandres erfaringer og kompetanse.

Blant annet mener gründeren at

Norge har en bedre modell for primærhelsetjenesten,

inklusive finansieringsmodellen

og fastlegemodellen, samt

bedre modell for legevaktordningen og

for håndteringen av politikken i regionene.

– På den annen side har Sverige

kommet lenger når det gjelder fritt

behandlingsvalg og bruk av medisinske

kvalitetsregistre. Der har Norge

mye å gå på, sier hun.

Konsensusdrevet

Også anestesispesialist og president i

Sveriges Läkarförbund, Heidi

Stensmyren, mener Norge og Sverige

kan bli flinkere til å kikke i hverandres

retning fra tid til annen.

– Svensker er absolutt veldig konsensusdrevet,

mens nordmenn er raskere

både når det gjelder å komme i

gang og å gjennomføre. Og så justerer

de heller underveis. Sånn sett mener

jeg Norge er bedre på å foreta strukturendringer.

I tillegg har man kommet

82 Kapital 22/2015


Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix

lengre i Norge når det gjelder nasjonale

kompetansesentre. I Sverige sier man

ofte at helsevesenet er local business.

Resultatet er at pasienter med samme

behov behandles ulikt i Stockholm og

Göteborg, og det er jo langt fra rimelig.

Det sies at det er mye byråkrati i

norsk helsevesen. Stensmyren mener

at det kan stemme, men at Sverige er

verre på endel områder.

– Ja. Uten å ha regnet på det så tror

jeg nok det, sier hun.

Dog mener legepresidenten at

Norge har mye å lære av Sverige også.

Blant annet når det gjelder effektivitet.

– Absolutt! Jeg tror definitivt at vi

på endel områder får mer helse for hver

skattekrone her enn i Norge. Men som

alltid er det ikke enten eller. Vi har

ulike systemer som lønner seg på forskjellige

måter.

På spørsmål om Sverige således er

storebror også når det gjelder helse,

blir hun imidlertid svar skyldig.

– Det var et vanskelig spørsmål. Helsevesenet

er jo så omfattende. Jeg tror

jeg får si det slik at Sverige absolutt

ligger i forkant på enkelte ting, men at

det finnes andre felt hvor Norge er best.

– Sverige og Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner

enn Norge. Jeg tror bevilgningssystemet er litt av årsaken til det.

Hestehoder foran

Blant annet har Sverige vært tidlig ute

med mange reformer i årenes løp, og

Norge har ofte etterapet svenskene.

Den siste svenske helseeksporten til

Norge er fastlegeordningen, og den må

kunne sies å være en større suksess i

Norge enn i Sverige, ifølge Stensmyren.

– Vi sier ofte at vårdvalet, som vi kaller

det i Sverige, har blitt en kasteball

grunnet politiske og ideologiske årsaker.

Helseaktørene har behov for faste

og langsiktige spilleregler, og det får de

ikke når reglene endres hver gang det

er maktskifte. Nei, der har nordmennene

vært mye flinkere enn oss, sier

hun.

Når det gjelder fritt behandlingsvalg

er det imidlertid svenskene som leder,

mener administrerende direktør Liselott

Kilaas i Aleris.

– Det ble innført i Sverige for en tid

tilbake på en måte som har vært en

stor suksess, sier hun.

Spesielt synes Kilaas svenskene ligger

hestehoder foran når det gjelder

eldreomsorgen.

– I mange kommuner i Sverige får

eldre velge fritt hvor de vil bo, og der

synes jeg Norge og Danmark bør følge

etter. Med den til dels stramme kommuneøkonomien

man finner i Norge i

dag, synes jeg man bør invitere oss

private til å bygge og drifte nye sentre

og la sjekken følge de gamle, sier hun.

Aleris opererer både i Sverige, Norge

og Danmark. Kilaas mener man er

flinke til å dra veksler på hverandre

innad i selskapet.

– Ja, absolutt. I vår konsernledelse

er det en god miks av svensker, nordmenn

og dansker. Vi møtes fast en

gang i måneden, men det foregår mye

samarbeid på tvers av landene utover

dette også. Og det tror jeg er viktig. Vi

har så mye å lære av hverandre. Spesielt

når det gjelder innovasjon, sier hun.

Manglende prioritering

Og med det samme vi er inne på

temaet nyskapning: Her er svensk

omtale av Norge og norske forhold

ganske entydig. Svenskene forstår

ikke vår manglende prioritering av

medisinsk forskning, og tallrike er de

utredninger som konstaterer at Sverige

bevilger mange ganger mer pr.

Maria Strømme, professor i nanoteknologi

innbygger enn Norge til medisinsk

forskning. En av dem som har et godt

overblikk over hvordan finansieringssystemene

ser ut i Skandinavia, og

som irriterer seg grønn over måten

forsk-ningsmidler blir tildelt på i

Norge, er Maria Strømme, professor i

nanoteknologi ved Uppsala universitet

og yngste prisvinner av den svenske

Kongens fortjenestemedalje i gull

noensinne.

– Det er spennende å sammenligne,

og jeg ser klare forskjeller. Norge skiller

seg mest ut og må gjøre ting annerledes

for å bli verdensledende, sier hun.

Blant annet mener Strømme at det

norske tildelingssystemet, hvor hvert

departement leverer en pengesekk

med hver sine ønskemål til ett enkelt

forskningsråd, er problematisk.

– De ulike departementenes prioriteringer

spriker altfor mye. Sverige og

Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner

enn Norge. Jeg tror

bevilgningssystemet er litt av årsaken

til det.

Ulike regler

I tillegg peker Strømme på at patentrettighetene

er svært ulike i Norge og

Sverige.

– I Sverige eier innovatøren oppfinnelsene

sine helt privat. I Norge er det

universitetene som eier patentene.

Faktisk har ikke svenske universiteter

lov til å ha deleierskap i patenter. Og

det til tross for at oppfinnelsen er forsket

frem nettopp ved universitetet

under arbeidstiden som faktisk er

betalt av universitetet selv, sier hun.

Ifølge professoren finnes det fordeler

og ulemper ved begge ordningene, men

selv er Strømme ikke i tvil om at hun

liker den svenske modellen best.

– Jeg mener incitamentet for forskerne

blir større når de har eierskap

til patentet. Det er fryktelig krevende

å forske, og da er det bra at det kommer

innovatøren til gode når man kan

vise til resultater, sier hun.

Til tross for at vi har havnet i bakleksen

har Norge likevel gode muligheter

til å bli stor innen forskning, ifølge

Strømme.

– Forskning koster, og er det noe

Norge har, så er det penger, sier hun.

Kapital 22/2015

83


Næringsliv

Professor i nanoteknologi Maria Strømme:

Skal skape revolusjon

Mange forskere mener at de kan redde verden med oppfinnelsene

sine. For Maria Strømme kan drømmen bli virkelighet. – Det er bare

et spørsmål om tid før kreft ikke lenger er et problem, sier hun.

Foto: Aftonbladet / IBL BildbyrÂ

I

en alder av 34 ble hun Sveriges

yngste professor, og for tre år siden

mottok hun Kongens fortjenestemedalje

i gull for sitt arbeid med å

gjøre nanoforskning tilgjengelig for

allmennheten. I tillegg er hun utnevnt

til æresborger i Uppsala, hvor hun

både bor og jobber, og hun har blitt

tildelt utmerkelsen Fremtidens forskningsleder

av Stiftelsen för strategisk

forskning. Som om ikke det var nok har

hun også etablert til sammen fire selskaper,

utviklet intet mindre enn 30

patenter, publisert drøyt 200 vitenskapelige

artikler og kapret en rekke styreverv

i ulike forskningsråd både nasjonalt

og internasjonalt.

– Jeg har et liv der jobb, trening,

fritid og familie flyter i ett og jeg har

ikke tid til bullshit. Det blir mye jobb,

men jeg bruker å si at jeg har det mye

morsommere når jeg jobber enn når

jeg har det morsomt. Arbeidet er hobbyen

min, og det er livet mitt, sier

Maria Strømme.

Heder og ære

Hun er født i Svolvær, men flyttet til

Sverige allerede i 1989. Som avskjedsgave

til sin videregående skole leverte

Strømme inn Norges beste avgangsprøve

i matematikk og fysikk, og planen

videre var egentlig å studere ved

NTH. Men så møtte hun kjærligheten

og flyttet til Uppsala. I dag er denne

svensken for lengst preskribert, som

hun selv uttrykker det, men adressen

beholdt hun. Først ble Strømme sivilingeniør

i teknisk fysikk, deretter tok

hun en doktorgrad i faste stoffers

fysikk. Så fant hun sin nye mann, som

hun etter hvert har fått tre barn med.

Siden har det gått slag i slag, og i dag

leder Strømme en forskergruppe på i

alt 30 personer som de siste årene har

hatt en rekke forskningsgjennombrudd.

Blant Strømmes oppfinnelser

er et miljøvennlig batteri laget ved

hjelp av salt og alger, nye antibakterielle

overflater for implantater som

erstatter skadde kroppsdeler samt

nanopartikkelbasert diagnostikk. Og

på bakgrunn av dette har hun altså

mottatt en hel rekke utmerkelser.

– Det blir tungt rundt halsen med

alle medaljene, ler Strømme, før hun

skynder seg å legge til at hun selvsagt

84 Kapital 22/2015


setter stor pris på all heder og ære.

Men først og fremst fordi det skaper

oppmerksomhet rundt det hun driver

med.

– Hvis jeg kan bidra til at folk får opp

øynene for hva vi kan få til med nanoteknologi,

så er det en seier i seg selv,

sier hun.

Kurerer kreft

For de uinnvidde er det kanskje på

tide å forklare at nano betyr dverg, og

at nanoteknologi innebærer at man

setter sammen bittesmå atomer og

molekyler på nye vis. På denne måten

skaper man helt nye stoffer og materialer

med nye og ukjente egenskaper,

noe Strømme og flere med henne

bestemt mener kan endre den verden

vi lever i.

– Jeg er helt overbevist om at nanomedisin

har potensial til å revolusjonere

helsevesenet på en måte som vi i

dag ikke kan forstå, hevder professoren.

Blant annet skal vi visstnok i nær

fremtid kunne diagnostisere hele helsen

vår, sjekke vårt eget immunforsvar

og ta genetiske tester selv. I tillegg er

man, ifølge Strømme, i ferd med å teste

ut et biomateriale som på sikt vil

kunne gjøre det mulig for lamme å

begynne å gå igjen. Men aller nærmest

i løypen ligger helbredelse av kreft, tror

hun.

– Sier jeg at det tar ti år så tar det

sikkert femten, men at nanomedisin på

sikt kan kurere kreft er jeg skråsikker

på, sier Strømme.

Eksempelvis mener hun at man om

få år kan bruke nanoskall av gull til å

fjerne svulster uten bruk av medisin

eller kirurgiske inngrep og med minimale

bivirkninger ved at medisin kan

sprøytes inn i bittesmå nanosvamper

som utstyres med et protein som knytter

seg til de syke cellene. Ikke minst

er brystkreft og prostatakreft godt

egnet til denne typen behandling.

– Er det ikke fantastisk? Det er ikke

rart man blir hektet, sier hun med et

smil.

Hjemmediagnostisering

En annen av nanomedisinens store

fremtidsoppgaver blir å tolke pasientenes

biologiske signaler før sykdommen

oppstår, mener Strømme.

– Dagens verktøy innen diagnostikk

er dyre, kompliserte og basert på

optisk avlesing i laboratorier. Snart vil

det komme en nanoversjon som både

er billig, enkel og laget for hjemmebruk,

forteller hun.

– Vil det si at jeg om kort tid kan

diagnostisere meg selv hjemme i stuen?

– Ja, faktisk. Om få år vil det finnes

billige lab-on-a-chip-tester, som gjør

det mulig for pasienter å se resultatene

av prøvene sine på små diagnosebrikker

uten at prøven må via sykehuset.

Kan du i det hele tatt forestille deg hva

det innebærer? spør hun.

Engasjert som Strømme jo er, venter

hun ikke på svar.

– For eksempel vil du kunne teste

deg selv for både halsbetennelse, influensa,

soppinfeksjoner og malaria

hjemme i sengen, men du vil også

kunne sjekke om du ligger i risikogruppen

for å få forskjellige aldersrelaterte

sykdommer som Alzheimers og diabetes.

Med det kan vi alle enkelt få mer

makt over eget liv. Om du vet at du har

sjanse for å utvikle en eller annen sykdom,

så vil du jo gjerne gjøre alt du kan

for å forebygge. Du vil ha medisin, og

den må være preventiv!

Jeg er helt overbevist

om at nanomedisin har

potensial til å revolusjonere

helsevesenet.

Finansielle muskler

Ifølge Strømme åpner nanoteknologien

for nye arbeidsmetoder som kan

frigjøre ressurser og reformere hele

helsevesenet. Faktisk går professoren

så langt som til å si at nanoteknologi

kommer til å revolusjonere verden, på

samme måte som datateknologien har

gjort. Dog gjør ikke de skandinaviske

landene nok for å være med på eventyret,

mener hun.

– En ting jeg brenner skikkelig for er

at nanotekbedrifter skal få muligheter

til å vokse seg store i Norge og Sverige.

Slik det er i dag blir de som er skikkelig

flinke kjøpt opp av utenlandske bedrifter,

og med det forsvinner all den forskningen

som vi har satset masse skattepenger

på, til utlandet. Regelen er

liksom uten unntak at hvis noe er bra,

så blir det borte.

Strømme mener at de nordiske landene

burde samarbeide om å gå inn

med langsiktig kapital med tanke på å

bygge opp industri på dette området.

– Jeg maser om dette til alle som vil

høre, og samtlige er jo enige om at noe

må gjøres. Mange aktører har til og

med klappet meg på skulderen og sagt

at her vil de hjelpe til, men med en

gang jeg skal ha dem til å åpne lommeboken

så forsvinner de. Det jeg

drømmer om er et slags nanofond.

Norge har jo finansielle muskler. Og

det er nå det gjelder!

Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix

Kapital 22/2015

85


Næringsliv

Legepresident Heidi Stensmyren:

Går all in

Med Heidi Stensmyren på topp har den svenske legeforeningen fått en

norsk sjef som ikke lar seg pille på nesen. – Jeg er fascinert av poker.

Har du gode kort på hånden, må du satse stort nok. Det handler om å

kalkulere risiko og å våge, sier anestesilegen, som ikke helt har skjønt

seg på den norske arbeidsmentaliteten.

Foto:JANERIK HENRIKSSON / TT

Den Den svenske legeforeningen

organiserer nærmere 50.000

leger, og involverer seg i

svensk helsepolitikk som langt mer

enn bare en fagforening. Som øverste

leder i organisasjonen har anestesispesialist

Heidi Stensmyren således

nok å holde fingrene i. Det er hun dog

vant med. Helt siden hun flyttet til

Sverige rundt årtusenskiftet har hun

til enhver tid hatt hendene fulle, og

etter hvert har hun blitt ekspert på å

stokke kortene riktig. Hun liker

action og skal gjerne følge med på alt

som skjer.

– For meg er jobben viktig. Den er

en stor del av meg og ikke noe jeg

driver med bare mellom klokken åtte

og fire. Uten foreldrene mine som

fantastisk støtte hadde jeg aldri

kunne hatt den karrieren jeg har hatt.

Vi har også slitt ut noen barnepiker

opp gjennom årene, for å si det slik.

Det må til om du skal klare å være på

banen hele tiden, sier hun.

Mange baller

Så er da også en av Stensmyrens personlige

fanesaker mer fleksible løsninger

for småbarnsforeldre som jobber

mye.

– Lange barselpermisjoner er bra,

men det passer ikke for alle. Det går

faktisk an å være en god mor og et

godt forbilde for barna dine og samtidig

gjøre karriere, sier hun.

Selv har hun klart å finne en god

balanse, mener hun selv. Drammenseren

er utdannet lege i Tyskland, og

etter knappe seks års studier reiste

hun hjem igjen for å gjøre turnus i

Skien og Sandefjord. Der møtte hun

hovedgrunnen til at hun i dag snakker

flytende svensk, og sammen flyttet

de to til Sverige. Siden har

tobarnsmoren store deler av tiden

jobbet som anestesilege i tillegg til å

inneha tunge politiske verv, først i

Sveriges Yngre Läkares Förening og

deretter i Sveriges läkarforbund. Som

norsk kvinne bosatt i utlandet følte

hun at hun måtte jobbe hardt for å

skaffe seg en posisjon i arbeidsmarkedet.

– Den ønsket jeg ikke å gi slipp på

bare fordi jeg fikk barn, sier hun.

86 Kapital 22/2015


Ingen husmor

I fjor sto hun frem i Dagens Næringsliv

og fortalte at hun var tilbake på

jobb bare to dager etter at yngstedatteren

ble født og at hun flere ganger

har måttet følge barnas skoleforestillinger

via mobiltelefonen. Det er ifølge

legepresidenten sånt som provoserer

enkelte, men Stensmyren ønsker ikke

å unnskylde seg. Da hun ble gravid var

hun akkurat valgt til første visepresident

i den svenske legeforeningen og

følte således at karrieren sto på spill.

– Det går ikke an å bli valgt til et

verv på ett år og så være borte hele

året, sier hun.

I fjor rykket Stensmyren opp et

trinn i organisasjonen og ble president.

Det hadde ikke skjedd om hun

hadde tatt ut full fødselspermisjon,

mener hun.

– Jeg er mamma, men ønsker ikke å

reduseres til bare å være det. Siden

både mannen min og jeg alltid har hatt

krevende stillinger, har vi vært avhengige

av hjelp hele veien. Et par ekstra

hender er gode å ha når du jobber mye.

I mange andre land er det vanlig å

kjøpe seg dette. Jeg tror Skandinavia

hadde hatt mye å tjene på å gjøre det

enklere og billigere for folk å betale for

litt ekstra hjelp, sier hun.

Morkent regelverk

Det er lett å merke at likestilling engasjerer,

men det er langt fra det eneste

temaet som opptar legepresidenten.

Blant annet har inngrodde forestillinger

fått Stensmyren til å opponere.

– Du har vært aktiv i helsepolitikken

i mange år. Hva vil du si er dine

største seiere så langt?

– Det må være at vi har reddet

granskningen av spesialistutdannelsen

som var nær ved å legges ned. Det

kjempet vi hardt for. Ellers er jeg også

stolt av at vi har skaffet legene faste

stillinger, sier hun.

Beskyttet av et morkent regelverk

hadde legene tidligere en svak posisjon,

ettersom klinikkene kunne ha

assistentlegene på tidsbegrensede

stillinger. Argumentet var at det måtte

finnes plass til nye leger under spesialistutdannelse.

– I dag har nesten alle assistentleger

i Sverige fast jobb, og det har ikke blitt

færre utdanningsstillinger eller mindre

undervisning og forskning av den

grunn. Det er jeg stolt av.

Jämlik hälsa

Legeforeningen har identifisert forskjellsbehandling

og ulik tilgang på

helsetjenester som to av helsevesenets

største utfordringer. Arbeidet med det

man i Sverige kaller for jämlik hälsa i

befolkningen har blitt en viktig sak for

Stensmyren.

– Helsen påvirkes både av sosioøkonomiske

forutsetninger, tilgang på

forebyggende hjelp og helsetjenester.

Så hvordan skal vi sikre et likeverdig

tilbud i både sentrale og regionale

områder? Det finnes det ikke noe

enkelt svar på, men vi må jobbe med

både tilgjengelighet og forebyggende

innsatser.

Også finansieringen av helsevesenet

er noe man må ta tak i, mener

Stensmyren.

– Vi har endel tøffe prioriteringer og

kapasitetsbrister, og disse vil ikke forsvinne.

Tvert imot vil de sannsynligvis

øke fremover. Den demografiske utviklingen

med flere eldre og relativt sett

færre i arbeidsfør alder innebærer at

vi behøver bærekraftige finansieringsmodeller,

sier hun.

Flere spesialister

I tillegg engasjerer Stensmyren seg

sterkt for bedre kompetanseheving.

Med det mener hun at man må ha rett

helsepersonell med rett kompetanse i

tilstrekkelig omfang, samt at kompetansen

stadig må utvikles.

– Legene må være oppdaterte på

nye og bedre behandlingsmetoder.

Der må det legges bedre til rette, sier

hun.

– Enkelte hevder at mangel på stillinger

er blant de viktigste flaskehalsene

for et bedre sykehus- og helsevesen

i Skandinavia. Er du enig i det?

– Ja, på sett og vis. Totalt sett så har

vi nok leger, men vi trenger flere spesialister

innen visse fagområder som

for eksempel allmennmedisin, psykiatri,

patologi og innen bedriftshelsetjenesten.

I tillegg burde man skape egne

løsninger med incitamenter for å få

leger til å flytte til eller etablere seg i

områder med dårlig legedekning, sier

hun.

– Vil du si at myndighetene her har

forsømt ansvaret sitt?

– Nja. Det er opp til Landstingene å

dimensjonere spesialiststillingene, så

det er der ansvaret ligger. Jeg mener

de ikke har klart å dimensjonere rett,

og til tross for at situasjonen har vært

slik i årtier, har ikke Landstingene

klart å endre på dette.

Ut på tur

Som ung, frittalende kvinne fra Norge

har Stensmyren utfordret svensk helsevesen,

og den svenske legepresidenten

har flere ganger fått høre at hun

Jeg jobbet en kort

periode i Norge, og da

kunne jeg ikke for mitt bare liv

forstå hvor det var blitt av alle

om ettermiddagen.

har vært for ung.

– Det er jo et problem som løser seg

med årene. Og dette med å føle at

man ikke har ordenlig gjennomslagskraft

tror jeg gjelder for de fleste uavhengig

av kjønn og alder. Sverige er

veldig konsensusdrevet, i tillegg til at

helsevesenet er så stort og komplekst.

Jo større skute, desto mer kreves det

for å snu den, sier hun.

Stensmyren mener det er forskjeller

å spore mellom nordmenn og svensker,

og spesielt har hun bitt seg

merke ved at det er lengre arbeisdager

i hennes nye hjemland.

– Jeg jobbet en kort periode i

Norge, og da kunne jeg ikke for mitt

bare liv forstå hvor det var blitt av alle

om ettermiddagen. Jeg løp rundt i

gangene, men kunne ikke finne noen,

ler hun og legger til: – Nordmenn er

kanskje mer effektive når de er på jobb

og har kortere lunsj, men svensker

tilbringer helt klart mer tid på arbeidsplassen.

Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix

Kapital 22/2015

87


Næringsliv

Administrerende direktør Marit Vaagen i Sirona Health Services:

Fighter fra A til Å

Hun sa opp toppjobben i McKinsey for å starte for seg selv. I dag driver

Marit Vaagen et suksessrikt rådgivingsselskap som kan spare helsevesenet

for milliarder av kroner. – Jeg er en type som setter meg nye mål

med en gang jeg har oppnådd noe og har kjempet hardt for å nå resultatene

mine, sier gründeren.

Vaagen.

Ideen fikk hun da hun som konsulent

i McKinsey skulle holde et foredrag

for amerikanske selskaper som

kom over fra USA for å se på det svenske

helsevesenet. Hun gjorde litt research

i forkant, og fant ut at endel av

bedriftene holdt på med et interessant

konsept som ikke fantes i Skandinavia.

– Amerikanerne kaller det Disease

Management, og det er en stor bransje

i USA, forteller Vaagen.

Kort fortalt går det ut på å identifisere

risikogrupper som har stor sannsynlighet

for å utvikle kroniske sykfoto:NTB

Scanpix/Håkon Mosvold Larsen

Hun har både Handelshøyskolen

i Bergen, ett år på anerkjente

HEC i Paris, mastergrad fra

prestisjetunge Harvard University i

USA og 14 år som McKinsey-konsulent

i Oslo, Stockholm, Paris, Zürich, Washington

DC og New York på CVen. I en

alder av 33 ble hun valgt til partner i

konsulentgiganten som første kvinne i

Norge, og etter å ha startet opp selskapets

satsing mot helsesektoren i Skandinavia

ble hun valgt inn i den europeiske

ledergruppen innen helse. I

tillegg har hun de to siste årene sittet

i styret til nå kriserammede Telenor.

– Jeg har ikke har fått noe gratis. Alt

er resultat av beinhard jobbing, sier

Marit Vaagen.

Spennende konsept

Beinhard jobbing var også grunnen til

at hun i 2008, etter 14 år i selskapet,

valgte å si opp jobben i McKinsey for å

etablere seg på egen hånd.

– På det tidspunktet hadde jeg fått

to barn, og det lot seg vanskelig forene

med den rollen jeg hadde i selskapet.

Samtidig hadde jeg kommet over et

veldig spennende forretningskonsept

som jeg ville sette ut i livet, forteller

88 Kapital 22/2015


dommer som er svært

kostnadskrevende å behandle, og deretter

tidlig sette inn preventive tiltak.

– Målet er å redusere utgiftene i helsevesenet

og samtidig øke pasientenes

livskvalitet ved aktivt å veilede personer

som befinner seg i risikogruppen

om måter de kan selv kan påvirke og

redusere sykdomsforløpet på, sier Vaagen.

Kan spare milliarder

Vaagen tente umiddelbart på ideen,

og i 2010 tok hun konseptet til Sverige,

hvor hun hadde flyttet med sin svenske

mann og to døtre. Selskapet, som

ble hetende Sirona Health Services,

har siden hjulpet både kommuner,

landsting og myndigheter med såkalt

integrert helsestyring. Første hele

driftsår, som var i 2011, omsatte selskapet

for 18 millioner svenske kroner

og satt igjen med seks millioner på

bunnlinjen. I fjor endte omsetningen

på drøye 23 millioner, mens resultatet

ble fire millioner.

– Det har kostet meg mye, men

resultatet er absolutt verdt alt slitet og

vel så det, sier gründeren.

Og da sikter hun ikke bare til egen

vinning. Også svenske myndigheter

tjener stort på Vaagens pågangsmot.

– Alle oppdrag vi påtar oss skaper

minst ti prosent forbedring, og de

fleste enda mer, i form av færre tapte

liv, bedre livskvalitet og bedre medisinske

resultater uten høyere kostnader,

sier hun.

– Og hvor store besparelser i kroner

mener du Sirona kan bidra til de kommende

årene?

– Helt klart milliarder, mener Vaagen.

– Men da må helsevesenet frigjøre

seg fra sin gamle rolle og ikke stirre seg

blind på sykdommer og effektive sykehus,

men i stedet utnytte de mest

effektive behandlingsmetodene, holde

befolkningen frisk og betale for det.

For mange sykehus

Basert på store datamengder har

Sirona utviklet avanserte algoritmer

som gjør at man kan forutse sannsynligheten

for at en pasient kommer til å

bli syk i fremtiden. Steg én er en analyse

der man sammenligner en populasjon

for eksempel innenfor et fylke, og

så disaggregerer datamengden. Avansert

prediktiv modellering er grunnlaget

for analysen. Deretter beregner

man helseavkastningen om man

investerer i preventive løsninger for

den gitte risikogruppen.

– Hele helsevesenet er bygget opp

rundt at man skal vente til at folk blir

syke og så hjelpe dem. Det må snus. Vi

må flytte fokuset til å hjelpe folk til

ikke å bli syke, sier Vaagen.

– Finnes det poster i helsebudsjettene

vi bør kutte i, og på hvilke områder

bør myndighetene i så fall omprioritere?

– For det første har vi for mange

sykehus, og for det andre bør vi samle

flere behandlinger på færre steder. Til

sist mener jeg det er for lite fokus på å

utnytte dyrt medisinskteknisk utstyr i

fullt ut produktiv drift. Det er for

mange røntgenapparater som står

uutnyttede største tiden av døgnet,

sier hun.

I tillegg er det stor ubalanse mellom

tilbud og etterspørsel, mener Vaagen.

– Som følge av at hele sektoren

består av små lokale geografiske

monopoler er det lange køer noen steder

steder og ledig kapasitet andre

plasser. Dette er en utfordring både i

Sverige og i Norge.

Mer privatisering

Et annet tema som opptar Vaagen er

privatisering. Sirona-lederen mener

det er både riktig og viktig at private

helseaktører nå kommer på banen for

å løse fremtidens helseutfordringer.

– Det er helt avgjørende, men finansieringen

bør være offentlig også i

fremtiden for å sikre likeverdige tjenester

basert på behov, sier hun.

– Innen hvilke områder ser du for

deg en utvikling av det private helsetilbudet

i fremtiden?

– Samtlige, bortsett fra den mest

høyspesialiserte, sier hun og legger til:

– Gjennom å arbeide sammen på konkrete

løsninger og gi rom for at alle kan

bidra med det de er unikt gode på, tror

jeg vi kan få til et godt partnerskap.

Kristiske røster skal ha det til at

private helseaktører skremmer folk til

overbehandling. Det er ikke Vaagen

enig i.

– Ja, det har skjedd i USA, men vi

har ikke en amerikansk modell, og det

skal vi heller ikke ha. Vi skal bygge

videre på og forbedre de løsningene vi

allerede har. Jeg mener tvert imot at

mangfold og fritt behandlingsvalg skaper

mer fokus på pasientenes behov.

Det gir også lavere kostnad, om det

gjennomføres rett. Og ikke minst mer

innovasjon.

Kommer vår vei

Og med det samme vi snakker om

innovasjon: Der mener Sirona-gründeren

at vi har mye å gå på.

– Det bør absolutt settes av mer midler

til forskning og utvikling, sier hun.

Alle oppdrag vi påtar

oss skaper minst ti

prosent forbedring,

og de fleste enda mer.

– Endel ser på kostnader til innovasjon

som utgifter og ikke som ledd i et

utviklingsløp som kan redde flere liv.

Hvordan skal vi få et system i helsevesenet

der penger til innovasjon betraktes

som investering og ikke en utgift?

– Vi burde sette av ti prosent av budsjettet

til testing og innføring av innovasjoner,

der det burde være et krav at

den offentlige enheten som får pengene

skal samarbeide med en eller flere

innovasjonsorienterte organisasjoner,

som for eksempel Sirona, og der innføringen

testes systematisk og der alle

resultater publiseres, mener Vaagen.

Deretter kommer hun med en klar

oppfordring:

– Innovasjon Norge kan arrangere

dette, sier hun.

– Apropos Norge: Når kommer

Sirona hit?

– Allerede neste år, røper Vaagen, og

avslører videre at hun allerede har

smugstartet med noen få oppdrag.

– Blant annet har vi arbeidet med

Helsedirektoratet når det gjelder evaluering

og forslag til videreutvikling av

kvalitetsbasert finansiering for sykehusene.

Det var en hard anbudskonkurranse.

Og vi vant. Det har vært både

moro og veldig inspirerende.

foto:NTB Scanpix/Håkon Mosvold Larsen

Kapital 22/2015

89


Næringsliv

Administrerende direktør i Aleris, Liselott Kilaas:

Alltid pålogget

Som sjef for helsegiganten Aleris har Liselott Kilaas ansvaret for 7,5

milliarder kroner i omsetning og 10.000 ansatte. – Har du først sagt ja

til å være toppleder, må du tåle å være tilgjengelig hele tiden. iPaden er

min beste venn, sier hun.

foto: Håkon Mosvold/NTB Scanpix

Liselott Kilaas er en dame med

mye innflytelse og lite fritid. I

Norge er hun kanskje best kjent

som mangeårig styregrossist og for å

inneha vervet som medlem av hovedstyret

i Norges Bank, men den driftige

56-åringen er også rutinert bedriftsleder.

De siste årene har hun vært i Aleris,

først som sjef for virksomheten i

Norge, deretter Norge og Danmark og

til slutt som øverste leder for hele konsernet.

Seks år på rad har Kilaas vært

å finne på Kapitals liste over Norges

100 mektigste kvinner, og i år ble hun

dessuten kåret til den mektigste kvinnen

innen den private helsesektoren i

Sverige av avisen Dagens Samhälle.

Tidligere hadde hun base i Norge. I dag

bor toppsjefen i Stockholm i ukedagene,

mens helgene stort sett tilbringes

i Oslo eller på besøk hos barna,

som studerer i utlandet.

– Det er et hektisk liv, men det er

sånn jeg liker å ha det. Å svare på

epost er noe av det siste jeg gjør før jeg

legger meg og noe av det første jeg gjør

når jeg står opp. Jeg logger aldri av, sier

hun.

Dog ser hun viktigheten av til enhver

tid å prioritere.

– Jeg har blitt ganske god på raskt å

sortere hva som må gjøres øyeblikkelig

og hva som fint kan vente til mandag

morgen. Hadde jeg ikke gjort det, ville

nok jobben spist meg opp fullstendig,

erkjenner topplederen.

Griper mulighetene

Erfaringsbasen er både stor og bred,

men å finne en rød tråd i CVen hennes

er ikke like lett. Kilaas har hovedfag i

matematikk, master fra prestisjetunge

IMD i Sveits, og hun har gått fra oljebransjen

via konsulentbransjen til

telekombransjen før hun altså endte

opp i helsesektoren. I tillegg har hun

hatt tunge styreverv i blant annet

Telenor, Polaris Media og nå sist Norges

Bank.

– Du har en ganske springende CV?

– Ja, det kan du godt si. Livet går i

90 Kapital 22/2015


faser, og innimellom er det på

tide med sceneskifter, sier hun.

Karrieren startet i PA Consulting

Group. Der arbeidet

Kilaas først med olje og gass,

men etter hvert ble hun mer og

mer rettet mot norsk konkurranseutsatt

industri og deretter

telekommunikasjonsbransjen.

Det førte henne til Zenitel,

hvor hun ble i ti år.

– Etter å ha reist jorden

rundt og fylt opp lommeboken

med diverse gullkort følte jeg

at det var på tide å tilbringe

mer tid sammen med mann og

barn. Så da jeg fikk tilbud om

å jobbe som sjef for Aleris i

Norge, rakk jeg raskt opp hånden

og takket ja, forteller hun.

Da hun for to år siden ble

spurt om å overta ledelsen for

hele konsernet, var Kilaas heller

ikke vanskelig å be.

– Jeg har alltid vært opptatt

av å gripe de mulighetene jeg

har fått, og dette var en anledning

jeg ikke ville la gå fra meg.

Vi holdt familieråd, og da jeg

fikk full backing hjemmefra,

var ikke valget så veldig vanskelig,

forteller hun.

Økt betalingsvilje

Dog innrømmer Kilaas at det er en

utfordring ikke å ha bred erfaring

innen den sektoren man jobber i. Å ha

en dyktig ledergruppe rundt seg har

derfor vært avgjørende, mener toppsjefen.

– Vi kompletterer hverandre, og det

tror jeg er en vinnerformel, sier hun.

Selv om hun ikke har helsefaglig

bakgrunn, er Kilaas imidlertid ikke

redd for å uttale seg offentlig om helseog

omsorgsspørsmål. Spesielt synes

hun privatiseringsdebatten er interessant,

og anser helst seg selv og Aleris

som samarbeidspartner – og ikke konkurrent

– til offentlige tilbud.

– Mange skal ha konflikten mellom

offentlige og private aktører til å være

større enn den i realiteten er, sier Kilaas.

– Det hevdes fra flere hold at private

aktører ønsker å overta hele helsevesenet.

Dette mener dere er en myte?

– Ja, definitivt. Helse og omsorg er

og skal være et offentlig ansvar. Ingen

ønsker amerikanske tilstander, og det

gjør heller ikke vi. Den private andelen

av helse- og omsorgstilbudet i Skandinavia

er liten. Private kan bidra til å

styrke og supplere det offentlige systemet,

samt bidra med innovasjon innen

foto: Håkon Mosvold/NTB Scanpix

Mange skal ha konflikten

mellom offentlige

og private aktører til å være

større enn den i realiteten er.

tjenesteyting. Tilbakemeldinger vi får

går på at folk flest er glade for valgmuligheten

de får ved at det finnes private

alternativer.

– Så dere merker en økt betalingsvilje

i privatmarkedet?

– Absolutt. Akkurat hvor mye varierer

litt fra segment til segment, men

generelt ser vi at lange køer i det

offentlige får folk til å ønske å åpne

lommeboken.

Mye å lære

Kritiske røster hevder at private aktører

bare tar konfekten, det vil si de

enkle inngrepene, mens tunge og langvarige

tilfeller havner i det offentlige.

Det er Kilaas sterkt uenig i.

– Vi tar masse tunge tilfeller, vi.

Blant annet er vi med i pakkeforløp for

kreft på oppdrag for det offentlige og

investeringstung diagnostikk som

PET/CT. I tillegg har vi et forskningsfond

på ti millioner svenske kroner og

bidrar til forskning og opplæring. Vi

ønsker også å gå inn og bidra til spesialistutdannelse

av leger og helsepersonell.

Her er begrensningen

snarere hva det offentlige tillater oss

å være med på, sier hun.

–Tenker du at offentlige helsevesenet

har mye å lære av det private?

– Ja, absolutt. Et eksempel er

hvordan vi benytter ressursene slik

at legene bruker tiden sin mest

mulig på å være lege, mens støttepersonell

gjør administrative oppgaver.

Hvis en lege hos oss trenger mer

hjelp og en sekretær til, så får vedkommende

det. Å bruke ressursene

riktig blir veldig viktig fremover med

økt knapphet på personell i helse og

omsorg.

– Hva med dere? Aleris kan vel

kanskje plukke opp et eller fra det

offentlige også?

– Selvsagt. Det offentlige har

spisskompetanse på områder vi ikke

skal inn på, de utdanner personell og

de sitter på verdifull kunnskap. Vi

ønsker generelt mer kunnskapsdeling

med det offentlige rundt forskning

og utvikling. I dag deler vi for

lite, sier hun.

Plass til alle

Og med det samme vi snakker om

innovasjon. Det er noe Kilaas tror blir

sentralt fremover.

– Dagens bruk av ressurser til helse

og omsorg er ikke bærekraftig når man

ser på de økende behovene fremover.

At det blir knapphet på personell i

helse og omsorg er spesielt tydelig.

Sintef-tall har tidligere vist at om vi i

fremtiden bruker sykehusene på

samme måte som i dag, må helsevesenet

ansette annenhver ungdom. Man

kan ikke bare øke og øke budsjettene

til helse og omsorg. Man må jobbe

smartere og mer effektivt gjennom

innovasjon. Der er private et viktig

bidrag, mener hun.

Kilaas venter stor vekst fremover, og

ser store muligheter når det gjeler

utviklingen av det private tilbudet i

helsevesenet.

– I Aleris er vi opptatt av å levere

tjenester til hele verdikjeden, fra allmennlege

til ulike spesialist- og sykehustjenester,

og å gjøre den mer optimal

gjennom glidende overganger,

også med hensyn til sykehjem. Vi er

nødt til å tenke nytt, og med få private

aktører tror jeg det vil være plass til

oss alle!

Kapital 22/2015

91

Similar magazines