“Leger” over grensen

maritvaagen

leger_over_grensen

Foto: Henrik Montgomery/TT/NTB Scanpix

lengre i Norge når det gjelder nasjonale

kompetansesentre. I Sverige sier man

ofte at helsevesenet er local business.

Resultatet er at pasienter med samme

behov behandles ulikt i Stockholm og

Göteborg, og det er jo langt fra rimelig.

Det sies at det er mye byråkrati i

norsk helsevesen. Stensmyren mener

at det kan stemme, men at Sverige er

verre på endel områder.

– Ja. Uten å ha regnet på det så tror

jeg nok det, sier hun.

Dog mener legepresidenten at

Norge har mye å lære av Sverige også.

Blant annet når det gjelder effektivitet.

– Absolutt! Jeg tror definitivt at vi

på endel områder får mer helse for hver

skattekrone her enn i Norge. Men som

alltid er det ikke enten eller. Vi har

ulike systemer som lønner seg på forskjellige

måter.

På spørsmål om Sverige således er

storebror også når det gjelder helse,

blir hun imidlertid svar skyldig.

– Det var et vanskelig spørsmål. Helsevesenet

er jo så omfattende. Jeg tror

jeg får si det slik at Sverige absolutt

ligger i forkant på enkelte ting, men at

det finnes andre felt hvor Norge er best.

– Sverige og Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner

enn Norge. Jeg tror bevilgningssystemet er litt av årsaken til det.

Hestehoder foran

Blant annet har Sverige vært tidlig ute

med mange reformer i årenes løp, og

Norge har ofte etterapet svenskene.

Den siste svenske helseeksporten til

Norge er fastlegeordningen, og den må

kunne sies å være en større suksess i

Norge enn i Sverige, ifølge Stensmyren.

– Vi sier ofte at vårdvalet, som vi kaller

det i Sverige, har blitt en kasteball

grunnet politiske og ideologiske årsaker.

Helseaktørene har behov for faste

og langsiktige spilleregler, og det får de

ikke når reglene endres hver gang det

er maktskifte. Nei, der har nordmennene

vært mye flinkere enn oss, sier

hun.

Når det gjelder fritt behandlingsvalg

er det imidlertid svenskene som leder,

mener administrerende direktør Liselott

Kilaas i Aleris.

– Det ble innført i Sverige for en tid

tilbake på en måte som har vært en

stor suksess, sier hun.

Spesielt synes Kilaas svenskene ligger

hestehoder foran når det gjelder

eldreomsorgen.

– I mange kommuner i Sverige får

eldre velge fritt hvor de vil bo, og der

synes jeg Norge og Danmark bør følge

etter. Med den til dels stramme kommuneøkonomien

man finner i Norge i

dag, synes jeg man bør invitere oss

private til å bygge og drifte nye sentre

og la sjekken følge de gamle, sier hun.

Aleris opererer både i Sverige, Norge

og Danmark. Kilaas mener man er

flinke til å dra veksler på hverandre

innad i selskapet.

– Ja, absolutt. I vår konsernledelse

er det en god miks av svensker, nordmenn

og dansker. Vi møtes fast en

gang i måneden, men det foregår mye

samarbeid på tvers av landene utover

dette også. Og det tror jeg er viktig. Vi

har så mye å lære av hverandre. Spesielt

når det gjelder innovasjon, sier hun.

Manglende prioritering

Og med det samme vi er inne på

temaet nyskapning: Her er svensk

omtale av Norge og norske forhold

ganske entydig. Svenskene forstår

ikke vår manglende prioritering av

medisinsk forskning, og tallrike er de

utredninger som konstaterer at Sverige

bevilger mange ganger mer pr.

Maria Strømme, professor i nanoteknologi

innbygger enn Norge til medisinsk

forskning. En av dem som har et godt

overblikk over hvordan finansieringssystemene

ser ut i Skandinavia, og

som irriterer seg grønn over måten

forsk-ningsmidler blir tildelt på i

Norge, er Maria Strømme, professor i

nanoteknologi ved Uppsala universitet

og yngste prisvinner av den svenske

Kongens fortjenestemedalje i gull

noensinne.

– Det er spennende å sammenligne,

og jeg ser klare forskjeller. Norge skiller

seg mest ut og må gjøre ting annerledes

for å bli verdensledende, sier hun.

Blant annet mener Strømme at det

norske tildelingssystemet, hvor hvert

departement leverer en pengesekk

med hver sine ønskemål til ett enkelt

forskningsråd, er problematisk.

– De ulike departementenes prioriteringer

spriker altfor mye. Sverige og

Danmark er mer fremgangsrike forskningsnasjoner

enn Norge. Jeg tror

bevilgningssystemet er litt av årsaken

til det.

Ulike regler

I tillegg peker Strømme på at patentrettighetene

er svært ulike i Norge og

Sverige.

– I Sverige eier innovatøren oppfinnelsene

sine helt privat. I Norge er det

universitetene som eier patentene.

Faktisk har ikke svenske universiteter

lov til å ha deleierskap i patenter. Og

det til tross for at oppfinnelsen er forsket

frem nettopp ved universitetet

under arbeidstiden som faktisk er

betalt av universitetet selv, sier hun.

Ifølge professoren finnes det fordeler

og ulemper ved begge ordningene, men

selv er Strømme ikke i tvil om at hun

liker den svenske modellen best.

– Jeg mener incitamentet for forskerne

blir større når de har eierskap

til patentet. Det er fryktelig krevende

å forske, og da er det bra at det kommer

innovatøren til gode når man kan

vise til resultater, sier hun.

Til tross for at vi har havnet i bakleksen

har Norge likevel gode muligheter

til å bli stor innen forskning, ifølge

Strømme.

– Forskning koster, og er det noe

Norge har, så er det penger, sier hun.

Kapital 22/2015

83

Similar magazines